Miljøoppfølgingsprogram. Posthuskvartalet Dronningsgate 15

Transkript

1 Miljøoppfølgingsprogram Posthuskvartalet Dronningsgate 15 August 2004 revidert

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 Hensikten med miljøoppfølgingsprogrammet... 4 Sammendrag... 4 Målgruppe... 5 Miljøbegrepet... 5 Miljøovervåkning... 5 Linstow Eiendom as miljøarbeid... 6 Miljøvisjon... 6 Miljømål... 6 Miljøoppfølgingsprogram (MOP)... 6 Posthuskvartalet en introduksjon... 7 Oppfølging av helse, miljø og sikkerhet... 9 Inneklima... 9 Energi Materialvalg Transport Estetikk Avfall Støy og vibrasjoner Forurensning Helse, miljø og sikkerhet Oppdatering av miljøoppfølgingsprogrammet Vedlegg A. Prioriterte miljøgifter I Norge side 2 av 2 sider

3 Forord Linstow Eiendom AS (forkortet Linstow i dokumentet) skal i all sin verdiskapning være kjennetegnet av; bevisste og fornøyde kunder å gi positivt bidrag til fellesområder og omgivelser varig og god arkitektur og funksjonalitet intelligente bygg med miljø- og flerbrukskvaliteter, - fleksible i forhold til endrete brukerbehov. For å oppnå bygg med slike kvaliteter, har Linstow fokusert på miljø i gjennomføring og drift av sine bygg. Et standardiseringsarbeid for etablering av miljøoppfølgingsprogram (MOP) og miljøplaner for byggeprosjekter er igangsatt. Denne MOP en er en del av dette arbeidet. Prosjekteringen var påbegynt før denne MOP en ble utarbeidet. MOP en er således en oppsummering av prosjekteringen fram til nå og et dokument for gjennomføring av de fremtidige arbeider. Dette dokumentet skal være et redskap i det videre arbeid og bør således være et levende dokument for å oppnå de beste løsninger for prosjektet også på miljøsiden. Oslo Tore Bjørke prosjektdirektør side 3 av 3 sider

4 Hensikten med miljøoppfølgingsprogrammet Miljøoppfølgingsprogrammet skal i utgangspunktet angi ambisjonsnivået og retningslinjer for hvordan hensynet til miljø og sikkerhet skal ivaretas i den videre planlegging og prosjektering, under byggeperioden og i det ferdige prosjekt. Kravene som fremkommer i programmet gjelder alle som arbeider i prosjektet, både interne og eksterne aktører. Miljøoppfølgingsprogrammet skal være gjenstand for regelmessig oppdatering etter hvert som man høster ny erfaring. Sammendrag Bakgrunn for prosjektet er Postens beslutning om å nedlegge hovedpostkontoret og selge eiendommen. Linstow kjøpte bygget, samt nabogårdene Tollbugt. 17 og Kirkegt. 20 og eier nå hele kvartalet. Linstow ønsker å rehabilitere eiendommene slik at hele området blir en attraktiv og aktiv del av byen i samsvar med områdets potensiale og sentrale beliggenhet. I denne omgang er det ombygging av selve Posthuset Dronningsgate 15 som kommer til gjennomføring. Linstow har høye krav til miljøkvaliteter i sine prosjekter. De overordnede miljømål for dette prosjektet er; 1. Posthuset skal fremstå som et miljøeffektivt bygg hvor ressurseffektivitet, miljøhensyn og estetikk er integrert i den helhetlige design av bygget. 2. Miljøkrav skal innarbeides i planlegging, prosjektering, bygging og drift på lik linje med tekniske, økonomiske og fremdriftsmessige hensyn. Det skal gi fremtidsrettede løsninger som bidrar til en miljøeffektiv drift av kvartalet. 3. Posthusets visuelle karakter skal opprettholdes og utvikles. Området skal tilføres miljøkvaliteter i form av visuell opprusting av bygget, samt beplantning og møblering hvor dette er mulig. 4. Posthuset er sentralt lokalisert med god tilgang til kollektivtrafikk og hovedgangårer, samt nær tilgjengelighet til spisesteder, forretninger, kulturaktiviteter og servicetilbud. Dette skal ytterligere styrkes i prosjektet. side 4 av 4 sider

5 Målgruppe Miljøoppfølgingsprogrammets målgruppe er; a) de som skal etterleve kravene dvs. prosjektorganisasjon de som engasjeres for arbeidet med Posthuskvartalet b) de som blir berørt av aktivitetene de som bor, arbeider og ferdes i området samfunnet for øvrig (offentlig myndigheter, næringsliv, organisasjoner mm.) Miljøbegrepet Linstows MOP beskriver mål, krav og retningslinjer knyttet til følgende områder: inneklima energi (energibruk/energieffektivitet) materialvalg transport og tilgjengelighet estetikk (visuelle miljø) avfallsreduksjon støy forurensning helse, miljø og sikkerhet på byggeplassen Miljøovervåkning Overvåkning (måling, registrering) vil særlig bli gjennomført for; støy og rystelser visuelle hensyn i byggeperioden HMS på byggeplass avfallsbehandling side 5 av 5 sider

6 Linstow Eiendom as miljøarbeid På miljøsiden setter Linstow særlig fokus på følgende formulering i Plan- og bygningsloven; Så langt det er mulig skal virksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levevilkår forringes. Miljøvisjon Med utgangspunkt i ovenstående, har Linstow formulert følgende miljøvisjon: Linstow Eiendom AS skal bidra til en bærekraftig utvikling. Miljøarbeidet skal integreres i alle faser i den daglige virksomhet hos Linstow Eiendom AS. Langsiktig og aktivt miljøsatsning skal bidra til at Linstow Eiendom AS gis et konkurransefortrinn i eiendomsmarkedet. Miljømål Overordnede miljømål for bedriften; Linstow Eiendom AS skal fokusere på det ytre miljø og miljø for våre kunder ved å sette opp miljømål og gjennomføre, samt overvåke, disse også i driftsfasen Linstow Eiendom AS skal, utover å oppfylle myndighetenes miljøkrav, ligge i forkant innen utvalgte områder Linstow Eiendom AS skal til enhver tid ha høy kompetanse om miljøeffekten av sine produkter og aktiviteter Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Planlegging, utbygging og forvaltning skal skje i henhold til prosjektets miljøoppfølgingsprogram (MOP) med fokus på inneklima energi (energibruk/energieffektivitet) materialvalg transport og tilgjengelighet estetikk (visuelle miljø) avfallsreduksjon støy forurensning helse, miljø og sikkerhet på byggeplassen side 6 av 6 sider

7 Posthuskvartalet en introduksjon Bakgrunn for prosjektet er Postens beslutning om å nedlegge hovedpostkontoret og å selge eiendommen. Linstow Eiendom AS kjøpte bygget, samt nabogårdene Tollbugt. 17 og Kirkegt. 20 og eier nå hele kvartalet. Linstow ønsker å rehabilitere eiendommene slik at hele området blir en attraktiv og aktiv del av byen, i samsvar med områdets potensiale og sentrale beliggenhet. Første skritt har vært å omregulere eiendommen fra offentlig bygning til område for blandet bruk / spesialområde bevaring, med hotell i det gamle Posthuset. Omreguleringen S-4012 ble stadfestet , men markedsundersøkelser har vist at etablering av hotell ikke er gjennomførbart. Linstow besluttet da å utrede mulighetene for å etablere boliger i eiendommen gjennom en arkitektkonkurranse. Etter bedømming og bearbeidelser har konkurransen resultert i dette prosjektet som nå nærmer seg utførelse. Krav til Bevaring : De bygningsmessige prinsipper som kreves ved den reguleringsmessige definisjon av eiendommen til Spesialområde bevaring, er etterfulgt i tiltaket. Alle fasader mot gateløpene beholdes / restaureres i sin nåværende form, og vinduer i 1. etg. utvides i henhold til reguleringens retningslinjer. Byggets innvendige hovedelementer beholdes i størst mulig grad, og enkelte deler blir restaurert og opprustet med minimale endringer. Dette gjelder først og fremst den gamle Posthallen og de to hovedtrapperom, men også korridorsystemet med bitrapper. Innvendig rominndeling i øvre etasjer beholdes og loftet innredes i byggeprosjektet. Planlagte bruksområder : Næringsarealer Første etasje benyttes til næringslokaler for publikumsrettet virksomhet, med støttefunksjoner som kontorer etc. i 2. etasje. Det skal etableres spisesteder, forretninger, kulturaktiviteter og servicetilbud i hele etasjen, som et tilbud til området generelt, og beboerne spesielt. Posthallens overlys bevares, og deler av bebyggelsen over dette rives slik at taket får et tilskudd av dagslys som opprinnelig. Posthallen vil fungere som byggets hjerte, en felles lobby og resepsjon både for beboerne i bygget og for brukerne av de publikumsrettete funksjoner i 1. og 2. etasje. Gårdsrommet oppgraderes med beplantning og møblering til et bruksrom / torg som er tilgjengelig for alle på dagtid, og privat for beboerne på kveldstid. Boliger Boligdelen i 3. til 8. etg. utgjøres av 218 arealeffektive leiligheter. De fordeler seg på101 ett-roms (en-sidig belyst), roms og 13 3-roms leiligheter med to-sidig belysning. Boligene er i størst mulig grad basert på den eksisterende rominndeling på grunn av vindusplasseringen i de bevaringsverdige fasader. Netto romhøyde er ca 4,00 m, og gjennom en effektiv utnyttelse av side 7 av 7 sider

8 konstruksjonsprinsipper, medfører det at hver leilighet kan utføres med mezzanin/hems med målbar høyde min. 1,90 m. Minste areal er ca 30 m2 for noen få boliger. En effektiv planløsning gir fullgod funksjonsdeling i boligen, og den store romhøyden og vindusflaten gir et oppholdsrom med store romlige kvaliteter. Boligene er tilrettelagt for sammenkopling av tilgrensende enheter til større boliger ved bruk av prefabrikkerte våtrom som kan frakoples og fjernes ved behov. Dette gir en fleksibilitet i valg av boligstørrelse nå og i fremtiden. Boligenes begrensede størrelse kompenseres ved det store tilbud av fellesaktiviteter som finnes i bygget, fra resepsjons- og lobbyfunksjonen med spisesteder og forretninger i 1. etg., via renholds-, lagrings- og trimtilbud i kjelleren, til felles vaskeri og oppholdsrom i hver etasje. Boligene har i tillegg utearealer som balkonger og park- og bruksmessig opparbeidete takterrasser. Kjeller Kjellerarealene benyttes som service-tilbud til brukerne av bygget, med funksjoner som vaskeri-/ renholdstilbud og trimaktiviteter, i tillegg til tekniske rom, boder og parkering for sykler og biler. Parkeringen er basert på et helautomatisk p-anlegg med separate bilheiser for inn- og utgående trafikk innpasset i bygningskroppene mot henholdsvis Tollbugt. og Prinsens gt. Derved holdes gårdsrommet fritt for biltrafikk (bortsett fra leveranser og evt. avfallshåndtering). side 8 av 8 sider

9 Oppfølging av helse, miljø og sikkerhet I det etterfølgende beskrives de ulike miljøaspektene for prosjektet. Inneklima Utfordring Lokalene i Posthuskvartalet skal sikres et like godt innemiljø som nybygde lokaler ville gitt. Det gjelder så vel luftkvalitet som støynivå, lysforhold og termisk miljø. Store volum i leilighetene og fellesarealene tilrettelegger for god luftkvalitet og gode lysforhold. Den tunge hovedkonstruksjonen (yttervegg) bidrar til å gi stabil innetemperatur, da ytterveggen har god varmelagringsevne. Det skal tilstrebes å oppnå et godt inneklima uten at det går på bekostning av prosjektets energimålsetninger. Mål 1. Dagens krav til et godt innemiljø skal tilfredsstilles uten at det går på bekostning av prosjektets energimål (se eget kapittel på Energi). 2. Bygningen skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning. 3. Alle rom skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. 4. Alle lokaler skal beskyttes mot støy og vibrasjoner utenfra. Det legges særlig vekt på brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon. 5. Angitte grenseverdier for inneklima angitt av Statens institutt for folkehelse, skal ikke overskrides. Tiltak Bygningen skal ha et balansert ventilasjonsanlegg med luftmengder tilpasset dette byggets spesifikke behov. Det må tas utgangspunkt i stor takhøyde og tung konstruksjon. Tilført luft må renses på grunn av bygningens plassering i trafikkert strøk. En rekke tiltak for å oppnå godt innemiljø er behandlet andre steder i Miljøoppfølgingsprogrammet; Tiltak for å oppnå god luftkvalitet, gode lysforhold og god termisk komfort er behandlet under Energi. Valg av materialer som gir liten avgassing av helse- og miljøskadelige stoffer, er behandlet under kapittel Materialbruk. Tiltak for å gi gode akustiske forhold er behandlet under Støy. Henvisninger Rapport «Anbefalte faglige normer for Inneklima, Statens institutt for folkehelse side 9 av 9 sider

10 Energi Utfordring Bruk av fossile brensler medfører utslipp av CO2 og andre gasser, som igjen medfører en rekke miljøproblemer. Norge er svært avhengig av vannkraft, men videre utbygging av vannkraft kan føre til uønsket inngrep i naturen. Det er derfor et mål å etterstrebe effektiv energibruk og økt anvendelse av fornybare energiformer i Norge. Energibruk til drift av bygninger er en variabel parameter som kan påvirkes både i prosjekterings-, utførelses- og driftsfasen. Bygningen er pålagt tilkopling til fjernvarmenettet. Oppvarming skjer ved vannbåren varme. Mål 1. Bygningen og de tekniske installasjonene skal planlegges, prosjekteres og utføres ut fra krav om mest mulig energieffektiv drift i løpet av hele levetiden. 2. Totalt årlig netto energibehov pr. brutto gulvareal av oppvarmede deler av bygningen, skal tilfredsstille verdier til foreslåtte fremtidige krav til energirammer fra myndighetene: Boligblokk 130 kwh/m2 (regnes ekskl. hems) Kontorbygg 160 kwh/m2 3. Bygningen skal benytte energifleksible oppvarmingssystemer gjennom tilknytting til fjernvarmenettet Tiltak Brukerne bør bevisstgjøres om eget energiforbruk gjennom organisering av avregning for eget forbruk. Prosjekterende Bygningen designes slik at solinnstråling kan nyttes til dagslys, oppvarming, samt dempes i størst mulig grad ved overoppvarming. Bygningen isoleres Byggets tunge masser utnyttes til varmeutligning Bruken av fjernvarme i bygget bør designes på en slik måte at temperaturdifferensen tur/retur blir størst mulig Det installeres balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for alle boliger Ventilasjonen skal behovstyres Oppvarmingen skal behovstyres Det skal velges energieffektivt utstyr og installasjoner Bevegelsesfølere på belysning i fellesareal bør vurderes Manual for riktig ventilasjon og energibruk må utarbeides og overleveres eiere/leietakere side 10 av 10 sider

11 Utførende Det skal leveres og monteres installasjoner av best mulig kvalitet Tekniske anlegg skal innreguleres Anvendte produkter og installasjoner skal ha forstålig og lettfattelig dokumentasjon Fremdrift Det må foretas energivurderinger gjennom hele prosjektet. Det skal tidligst mulig dannes en tverrfaglig gruppe for å gi innspill til energieffektive løsninger. Dokumentasjon Energirammeberegninger Bruksmanualer til eiere/leietakere Bruksmanualer til drift av eiendommen Henvisninger 1. Nye EU direktivet/ forslag til energirammeberegninger fra BE/SINTEF 2. Støtteordninger ENOVA SF side 11 av 11 sider

12 Materialvalg Utfordring Prosjektets hovedidee er bevaring og gjenbruk av mest mulig av det bestående bygg, både utvendig og innvendig. Allikevel vil det være behov for riving av en del eksisterende materialer, samt utskifting og oppbygging med nye materialer. Utformingen av prosjektet er gjort delvis i samarbeid med Byantikvaren og i henhold til reguleringsbestemmelsene. Arkitekturen skal tydeliggjøre nybygg i forhold til det eksisterende. Det foreligger bevaringsmessige krav for interiørene i posthallen og hovedtrapperommene, men også for byggets gatefasader / takflater. Bevaringshensyn er omtalt bl.a. i Premissdokumentet og er ikke videre behandlet her. I tillegg til bevaringshensyn, ønsker imidlertid Linstow å ta hensyn til forurensing og ressursbruk ved material- og produktvalg. Når det gjelder eksisterende materialbruk, er det utarbeidet en egen miljøsaneringsrapport. Denne beskriver bygningsdeler og materialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer og som derfor må fjernes og håndteres på en spesiell måte. Når det gjelder nye materialer, er det viktig å ikke velge materialer som vil gi helse- eller miljøskader ved fremtidig bruk. Linstow ønsker å legge føre-var prinsippet til grunn, slik at brukere av bygget skal kunne føle seg trygge på å ikke få forringet helsen pga feil materialbruk. Linstow ønsker også å unngå unødig belastning på ytre miljø gjennom sine materialvalg. Mål 1. Det søkes å nytte eks. konstruksjoner og overflater i bygget der dette er formålstjenlig. Dvs. det søkes om størst mulig gard av gjenbruk. 2. Bygningsprodukter som anvendes, skal ikke inneholde stoffer som står på Miljøverndepartementets prioriteringsliste over stoffer hvor utslippene skal søkes stanset innen 2005 (se vedlegg). 3. Bygningsprodukter med innhold av miljøgifter som står på Mljøverndepartementets prioriteringsliste over stoffer der utslippene skal reduseres vesentlig innen 2010 (se vedlegg), kan kun aksepteres dersom det kan dokumenteres at det ikke finnes gode erstatningsprodukter og/eller at alternative løsninger ikke kan brukes. 4. Materialer fra sårbare bestander skal unngås. 5. Bygningsproduktene som anvendes skal være robuste og enkle å demontere ved behov for bruksendring og ombygginger. 6. Bygnings- og overflatematerialer skal ikke avgi forurensninger til inneluften i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. 7. Bygningsproduktene som anvendes, skal ikke kreve renhold eller vedlikehold med produkter som innebærer helse- eller miljøskade. side 12 av 12 sider

13 Tiltak Det skal ikke velges tropiske tresorter. Selv om sertifikater på bærekraftig drift kan fremskaffes, vil transportavstand med tilhørende forurensning tale mot slikt valg. Ved valg av materialer som skal brukes i stor utstrekning (f.eks. gulvbelegg og taktekking), skal man gjøre en miljøvurdering med hensyn på ressursutnyttelse og forurensning. (F.eks. vil bruk av små steinfliser gi vesentlig mindre svinn en store steinfliser, og valg av små fliser er således et viktig ressursbesparende tiltak.) For alle bygningsprodukter som vurderes anvendt, skal innholdsdeklarasjon fremskaffes. En rekke produkter er nå deklarert etter standarden Miljødeklarasjon av byggevarer (administrert av BNL). Innholdsdeklarasjonen sjekkes ut mot Miljøverndepartementets prioriteringsliste. Dette gjelder særlig lim, maling og treimpregning. For utvalgte innendørs overflatematerialer: maling, myke og halvharde gulvbelegg (tepper, linoleum, vinyl), lim, vinyltapet og fugemasse, skal avgassing dokumenteres og vurderes. Produkter som kan gi avgassing over lengre tid bør unngås. Det skal innhentes renholds- og vedlikeholdsbeskrivelse fra produsent av alle overflatematerialer. Disse beskrivelsene skal lagres for å senere inngå i renholds- og vedlikeholdsinstruks for bygget. Fremdrift Miljøvurderinger for hovedmaterialer skal gjøres på prosjekteringsstadiet. Innsamling av dokumentasjon av bygningsprodukter (maling, lim og treimpregninger) må gjøres i god tid før innkjøp, slik at alternative valg er mulig. Dokumentasjon Innholdsfortegnelse på valgte bygningsprodukter Renholds- og vedlikeholdsinstruks for valgte overflatematerialer Henvisninger Miljøsaneringsrapport for Posthuskvartalet, Norconsult AS St.meld.24 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Premissdokument for Posthuskvartalet, Linstow AS side 13 av 13 sider

14 Transport Utfordring Posthuskvartalet Dronningsgate 15 ligger midt i Oslo sentrum, noe som tilsier at en stor del av trafikken til og fra kvartalet vil forgå til fots eller med sykkel. Mulighetene til å nytte kollektive transportmidler er svært gode. Det går både buss og trikk i tilliggende gater. Det er kort avstand til Sentralbanestasjonen. Det er derfor her naturlig å oppfordre til bruk av andre transportmidler enn egen bil. Økt biltrafikk som følge av dette prosjektet, vil være strid med Oslo kommunes målsetting om reduksjon av biltrafikken i sentrum. I utgangspunktet har reguleringsmyndighetene satt et krav om 88 biloppstillingsplasser. For å muliggjøre parkering på egen eiendom anordnes det et automatisk parkeringssystem i kjelleretasjene. Her ligger imidlertid forholdene til rette for en mer fleksibel bilbruk enn 88 stasjonære biloppstillingsplasser. I byggefasen vektlegges minimering av transport inn til kvartalet, slik at øvrig trafikk og naboer får minst mulig belastning fra anleggstrafikken. Mål 1. Det skal tilrettelegges for at persontrafikken til og fra Posthuskvartalet primært foregår ved bruk av kollektivtrafikk, til fots eller med sykkel. Tiltak Det må legges opp til at beboerne velger å nytte kollektivtransportmidler og sykkel. Ved ønske om bruk av bil, kan man gjennom en bilpool-ordning leie bil. Bilpoolen bør legge opp til bruk av miljøvennlige bilder som for eksempel elbil. Prosjekterende Primæroppgaven for prosjekterende er å omsette miljømålene i konkrete løsninger under prosjektering av bygget. Legge til rette for en bilpool-ordning for beboerne gjennom et bilutleiefirma. Dette kan redusere behovet for antall plasser til bilparkering. Utrede modeller for bildeling i samråd med leverandører. Avklare behov for parkeringsplasser Tilrettelegge for sykkelbruk ved lett tilgjengelig parkering både for gjester og beboere. Fremdrift Dispensasjon om kravet om 88 biloppstillingsplasser må drøftes med myndighetene før man arbeider videre med ideen om bilpool. side 14 av 14 sider

15 Dokumentasjon Utredning om bilpool Bruksmanualer til automatiske bilparkeringsanlegget Estetikk Utfordring Bygningen er ikke fredet, men er klassifisert som et sterkt bevaringsverdig. Enkelte fasadedetaljer og innvendige deler er underlagt ekstra oppmerksomhet fra byantikvaren. Målsettingen med prosjektet er å bevare en størst mulig del av det originale bygget, og supplere dette med nødvendige tilog ombygginger utført i dagens formspråk, slik at det ferdige produkt fremstår som et spennende arkitektonisk samspill mellom det originale og det tilførte. Det kulturelle og visuelle miljø tjener på at dette praktbygget bevares og gjøres mer tilgjengelig for allmennheten. Utviklingen av prosjektet har vært gjort sammen med byantikvaren og den estetiske dimensjonen har vært og er en viktig premiss i hele prosjektet. Estetikk er derfor ikke behandlet separat i dette miljøoppfølgingsprogrammet. Henvisninger Premissdokument for Posthuskvartalet, Linstow AS side 15 av 15 sider

16 Avfall Utfordring Prosjektets hovedidee er bevaring og gjenbruk av mest mulig av det bestående bygg, både utvendig og innvendig. Dette medfører reduserte rivingsarbeider og nybyggsarbeider og en forholdsvis lav produksjon av bygningsavfall. Det er imidlertid behov for noe riving av bygningsmassen for å tilpasse nytt formål med bygget. Norconsult AS har foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med ombyggingen og utarbeidet en miljøsaneringsrapport. I denne beskrives forekomst av asbest, pcb-holdige kondensatorer i lysarmaturer, kjøleanlegg med KFK-/HKFK-gasser, varmegjenvinningsanlegg med miljøskadelig etylenglykol, samt avløps- og takvannsrør med bly i rørskjøtene. Mål 1. Tilstebe lavest mulig avfallsproduksjon 2. Rive eksisterende bygg med sikte på størst mulig gjenvinning % sanering av helse- og miljøfarlige stoffer ved rivning 4. Minimere transport av masser i forbindelse med riveavfall 5. Behandle avfall fra driften av eiendommen på en fremtidsrettet måte Tiltak Prosjekterende Foreskrive prinsipper for miljøvennlig riving Utarbeide hovedplan for riving Vurdere mulighet for å ta ut materialer til ombruk og gjenvinning Stille krav til entreprenøren om utarbeidelse av regnskap for avfallsplan Sette av plass til kildesortering i leilighetene Utarbeide instruksjon til boligkjøpere og brukere i kildesortering av avfall Utførende Alt avfall skal kildesorteres og transporteres til godkjent mottak i henhold til Miljøsaneringsrapport for prosjektet og avfallsplan som skal utarbeides av rive-entreprenøren. Rivearbeidene skal utføres på en slik måte at det skaper minst mulig støv, støy og annen sjenanse (se også eget kapittel for Støy). Åpninger i bygget skal være midlertidig tildekket til de er permanent lukket slik at nedbør/fuktighet ikke kan trenge inn i bygget. Personell skal instrueres i planer for avfallshåndtering, herunder skal det utarbeides dokumentasjon for avfallsdisponering. Tegne returavtale for emballasje med leverandører av byggevarer. Installere søppelsugeanlegg type Envac eller tilsvarende. side 16 av 16 sider

17 Legge til rette for avfallshåndtering ved drift av bygningen slik plantegning viser og etter anvisning fra aktuelt avfallsselskap. Fremdrift Avfallsplan skal utarbeides før igangsetting av byggearbeidene Dokumentasjon Avfallsplaner Avfallsrapporter/avfallsregnskap Eventuelle avviksmeldinger Henvisninger Premissdokument for Posthuskvartalet, Linstow Eiendom AS Miljøsaneringsrapport for Posthuskvartalet, Norconsult AS Håndbok i miljøsanering av bygninger, GRIP, Norges Miljøvernforbund Forskrift om spesialavfall. MD 2000T-1301 Miljøvennlig riving et ledd i byggets kretsløp. Norsas. side 17 av 17 sider

18 Støy og vibrasjoner Utfordring Rivingsarbeider, hulltakning i betongdekker, massetransport og byggearbeider generelt vil medføre påkjenninger for omgivelsene. Støy og vibrasjoner kan være svært sjenerende for naboer og arbeidsmiljø i tilstøtende næringseiendommer. I tillegg kan det medføre skader på bygg og utstyr. Når boligene tas i bruk, er det en utfordring å begrense støy fra trafikk inn i boligene. Mål 1. Ulemper som følge av støy og vibrasjoner skal begrenses 2. Fastsatte støykrav skal overholdes 3. Informasjon til naboer vedr. større operasjoner som medfører vesentlig ulemper i form av støy, støv og vibrasjoner skal varsles. 4. Boligene skal ha et godt innemiljø og ikke sjeneres unødig av støy fra omkringliggende trafikk. Tiltak Oslo kommunes forskrifter om støy i bygg- og anleggsvirsomhet skal overholdes. Byggeleder skal sørge for informasjon til berørte naboer om arbeider som er støyende og skaper sjenerende vibrasjoner. Alle klager skal registreres og behandles gjennom byggeleder og rapporteres til prosjektleder. Leilighetene skal støyisoleres slik at støynivå ikke overskrider gjeldende forskrifter. Fremdrift Støy- og vibrasjonskravene skal innarbeides i entreprenørkontaktene. Kommunikasjon og planlegging ovenfor berørte naboer skal skje i god tid før oppstart av arbeidene og påløpende dialog vurderes etter behov. Dokumentasjon Støy- og vibrasjonsmålinger skal innarbeides i underentreprenørers kontrakter. Alle klager skal protokolleres Henvisninger Oslo kommunes forskrifter om støy i bygg- og anleggsvirsomhet side 18 av 18 sider

19 Forurensning Utfordring Bygget ligger sentralt plassert og forurensning fra biltrafikk er en sentral utfordring. Dette er behandlet i kapitlene om Inneklima og Støy. Prosjektet ønsker ikke å bidra til økt forurensing og har derfor lagt opp til at man går utenom standard parkeringsnormer og heller vurderer alternativer som bilpool med el-biler. Se kapittel Transport Forurensning i øvrig er ellers hovedsaklig knyttet til riveprosessen. For å ivareta helse- og miljøskadelig avfall ved rivingen, er det utarbeidet en egen Miljøsaneringsrapport. Oppfølging av denne og rivingen i øvrig, er behandlet under kapittel Avfall. side 19 av 19 sider

20 Helse, miljø og sikkerhet Utfordringer Linstows bygg- og anleggsplasser skal drives på en måte som skaper et godt arbeidsmiljø, reduserer risiko for arbeidsulykker, og påvirker det ytre miljø og naboer i minst mulig grad Mål All virksomhet skal planlegges og gjennomføres slik at det ikke oppstår alvorlige skader eller tap på; 1. menneskers liv og helse 2. arbeidsmiljø og ytre miljø 3. materiell og utstyr Tiltak Det er en forutsetning at alle virksomheter som får oppdrag på Posthuskvartalet har et implementert og velfungerende internkontrollsystem. Byggherreforskriftene skal følges på alle punkter Prosjekterende Planlegge arbeider i forbindelse med riving, nybygging og drift av bygget med fokus på å unngå farlige arbeidssituasjoner (situasjoner som kan medføre skader og sykefravær) Vektlegge sikkerhet og helse under utarbeidelse av FDVdokumentasjon for bygget Utførende Utarbeide fremdriftsplaner for egne arbeider ut fra hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (unngå stramme tidsplaner som innebærer sikkerhetsrisiko) Gjennomføre sikker jobb analyser, vurdere risiko i arbeider som går parallelt eller etter hverandre for å unngå unødvendige konflikter mellom farlige/ufarlige arbeider Gjennomføre riving, nybygging og drift av bygget med en vesentlig reduksjon i arbeidsulykker med personskader i forhold til foreliggende statistikk for bygg- og anleggsbransjen Orientere verneombudet om plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø før bygge- og/eller rivearbeider igangsettes Orientere arbeidstakerne om alle tiltak for å ivareta egen sikkerhet på byggeplassen Rive, bygge og tilrette for drift av bygget slik at negative konsekvenser for omgivelsene minimaliseres, bl.a. gjennom å sørge for en ren og ryddig byggeplass som gir bedre sikkerhet og arbeidsmiljø i byggeperioden Ivareta miljøhensyn under rive- og byggearbeidene på et nivå likeverdig med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn side 20 av 20 sider

21 Fremdrift Det skal utarbeides en HMS-plan for byggearbeidene før arbeidene igangsettes. Dokumentasjon Entreprenøren utarbeider sine HMS-planer Dokumentasjon på at HMS-internkontroll er innarbeidet i virksomheten, skal kunne fremvises av alle kontraktspartnere Henvisninger Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av 4. februar 1977 Arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter Lov om vern mot forurensning og om avfall av 13. mars 1981 Forurensningsloven, med tilhørende forskrifter side 21 av 21 sider

22 Oppdatering av miljøoppfølgingsprogrammet Miljøoppfølgingsprogrammet gjenspeiler myndighetskrav og Linstows egne krav og ambisjoner på miljø og sikkerhetsområdet. Prosjektleder for Linstow er ansvarlig for at dokumentet oppdateres og gjøres kjent for alle målgrupper. Miljøoppfølgingsprogrammet skal gjennomgå en revisjon. Revisjonsrapport som beskriver oppnådde resultater målt opp mot definerte målsetninger, skal utarbeides etter avtale med prosjektleder for Linstow. Ved prosjektets avslutning skal Linstow evaluere den totale miljøinnsatsen. side 22 av 22 sider

23 Vedlegg A. Prioriterte miljøgifter I Norge Kilde: St.meld.24 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Miljøgifter Bruk innen bygg- og eiendomssektoren Merknader Miljøgifter som skal reduseres vesentlig innen år 2000 og utfases innen år 2005: Høyklorerte, kortkjedede Maling og lim parafiner Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Rengjøringsmiddel, maling, lim, lakk Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Rengjøringsmiddel, maling, lim, lakk PCB (polychlorinated biphenyl) Vinduslim, fugemasse, Bare i eksisterende bygninger kondensatorer Pentaklorfenol Treimpregnering Regulert bruk Enkelte tensider Rengjøringsmiddel Miljøgifter som skal reduseres vesetlig innen 2010 (utvalg av de viktiste i byggsektoren): Bly Rør, maling, puss Regulert bruk, men problem i eksisterende bygningsmasse Brommerte flammehemmere Kadmium Krom Kvikksølv Kobber Kvikksølv Treimpregnering Musk xylener Rengjøringsmiddel PAH Treimpregnering Regulert bruk Tributyltinnforbindelser Treimpregnering Regulert bruk Regulert bruk, men problem i eksisterende bygningsmasse side 23 av 23 sider