Naturbant og levende a raktivt og tilgjengelig

Transkript

1 Et magasin om Norges største byutviklingsprosjekt Naturbant og levende a raktivt og tilgjengelig Ensjøbyen 7 minu er til sentrum Side 2 3 Familien Larsen Hellevik: Stortrives på Ensjø Side 6 7 Økonomiprofessor Ola H. Gry en: GOD INVESTERING! Side 20 Ordfører FabianStang: Gleder seg over utbyggingen på Ensjø Side 22

2 INNHOLD Ensjøbyen 7 minu er til sentrum 2 Tilbud og aktiviteter nær hjemmet 4 Vi stortrives med å bo så nær sentrum! 6 Grønne lunger, urbane rom og tryggere bomiljø 8 Har planene klare for flere barnehager og skoler 11 Ensjø Torg 12 Frilu sliv re utenfor døra 16 Bli kjent med historien på Ensjø 18 Lav risiko god investering 20 Ordfører Fabian Stang 22 Magasinet Ensjøbyen Utgiver Ensjøforeningen ensjobyen.no e-post: post@ensjobyen.no 7 minu er til sentrum Utviklingen i Oslo gjør at Ensjø ligger sentralt i hovedstaden. Byutviklingen fl y er sentrumslivet mot Bjørvika. Fra Ensjø er det bare noen minu ers sykkeltur til Bjørvika. Med T-banen tar det syv minu er til Nationaltheatret, derfra er Rådhuset og Aker Brygge noen raske skri unna. For Ensjøforeningen Fredrik Selmer e-post: fredrik@selmereiendom.no Tekst Gaute B. Iversen e-post: gaute@gauteiversen.no Konsept og produksjon Kommunikasjonshuset Signatur signatur.no 1 Stortinget, t, 7 minu er med T-bane. Fem T-banelinjer går fra Ensjø. 2 Oslo Sentralbanestasjon, 20 minu ers gange. 3 Bjørvika og Operaen, noen minu ers sykkeltur. Foto og illustrasjoner Side 2 Operaen: Erik Berg Akers hus festning: Yay images Hovedøya: Scanpix, J.A. Berg-Jacobsen Oslo S, Aker Brygge: Signatur 3/5 Kart: Statens Kartverk fra Nordeca AS 5 Bruce Springsteen: Ge y Images 1/6/7 Familien Larsen Hellevik: Bo Mathisen 9 Bård Folke Fredriksen: Oslo Høyre 11 Johnér Bildbyrå AB 12/13/24 Kristin Jarmund Arkitekter 14/15 Eiendoms- og byfornyelsen/diizgroup 18 Nationaltheateret: Gisle Bjørnøy 18/19 Fotograf: Ukjent. Oslo byarkiv 20 Ola H. Gry en: NHH 1/22 Fabian Stang: Jo Staube Diverse bilder fra Signatur si bildearkiv 4 Hovedøya, 30 minu er med T-bane, buss og ferje. 5 Akershus festning, en kort sykkeltur unna. Aker Brygge, ge, med ferje til Nesodden. 7 minu er med T-bane, e erfulgt av en kort spasertur. Naturbant og levende a raktivt og tilgjengelig 6 Opplag 2 ensjobyen.no

3 MARIDALSVANNET SOGNSVANN RING ULLEVÅL NYDALEN SINSEN BJERKE SAGENE ØKERN MAJORSTUEN ST. HANSHAUGEN HASLE SKØYEN GRÜNERLØKKA VALLE HOVIN SLOTTET BJØRVIKA TØYEN KAMPEN VÅLERENGA ENSJØBYEN BYGDØY 4 EKEBERG RYEN E ensjobyen.no 3

4 Tilbud og aktiviteter nær hjemmet Ensjø Torg vil være det naturlige knutepunktet, men området rundt Ensjø bugner av tilbud og aktiviteter som er i umiddelbar nærhet. Om man liker byliv, sjøliv eller turer i naturen har Ensjø nærhet til alt. 1 Valle Hovin Norges største utearena og stedet hvor verdensstjernene holder konsert. Her har blant andre Bruce Springsteen, Madonna, U2 og Rolling Stones spilt for inntil publikummere. Valle Hovin er skøytearena om vinteren og hjemmebanen til Aktiv skøyteklubb. Området er også aktivt i bruk av fotballspillere på alle nivåer. 2 Riksanlegget for tennis Både mosjonsspillere og konkurransespillere er velkomne til Riksanlegget for tennis som ligger på Hasle. Anlegget består blant annet av tennisbaner, kurslokaler, kafeteria og tennisshop. Åpent hele uken. 3 Ola Narr og Tøyenbadet På andre siden av Gjøvik-banen ligger Tøyenparken med Ola Narr og Tøyenbadet. Her anlegges det akebakker og arrangeres skirenn om vinteren. Om sommeren er området en stille oase. Tøyenbadet har olympiske mål, stupetårn, vannsklier og bassenger for alle både inne og ute. Badet skal gjenåpnes i løpet av Munch-museet Enn så lenge ligger Munch-museet på Tøyen. Museet inneholder samlingen Edvard Munch testamenterte til Oslo kommune i Gaven innehold blant annet malerier og grafiske trykk. Museet har en restaurant og cafe som er et hyggelig sted å stoppe. 6 Grünerløkka Fra å være falleferdig og rivningsklart våknet Grünerløkka til liv på 90-tallet. Nå er de tidligere arbeiderstrøkene en levende bydel og Oslos kanskje mest hippe område. Birkelunden, Olaf Ryes plass, et utall restauranter, serveringssteder og kulturscener gjør «Løkka» til et pulserende strøk. 7 Jordal Amfi Ishockeyanlegget Jordal Amfi ble bygget til De olympiske leker i Oslo 1952 og modernisert senere til A-VM i Like inntil amfiet ligger Jordal idre spark hvor det er et aktivt idre smiljø, blant annet fotball, amerikansk fotball, rulleskøyter og skateboard. 4 Botanisk hage 8 Kampen og Vålerenga Har siden åpningen i 1814 vært en perle for Vålerenga og Kampen er de sist utbygde byen. Hagen huser omtrent planter områdene i Oslo med typisk, gammel trehusbebyggelse. og arter. Med bakeriutsalg i Tøyen Områdene ble bygget ut i siste hovedgård som ligger midt inne i parken. halvdel av 1800-tallet og lå da utenfor På området ligger også Naturhistorisk bygrensen. Datidens påbud om å bygge i mur museum med sine samlinger, blant annet gjaldt derfor ikke. På Kampen er det fl ere fossilet «Ida» som er 47 millioner år hyggelige kafeer og galleier som er verdt gammelt. en tur. Parkene på Ensjø A Tiedemannsparken Tiedemannsparken blir liggende nord på Ensjø, inntil høyhuset. Parken skal bli en allsidig aktivitetspark på omtrent 21 dekar. B Vestre Parkdrag Vestre Parkdrag skal tilre elegges med mindre plasser avsa for lek, ballspill og andre aktiviteter. C Østre Parkdrag Området skal fremstå med skogpreg og strekker seg fra Grenseveien i nord via Teglverksparken til Ensjøveien. D Teglverksparken Ligger i østre del av Petersborgaksen, i overgangen mellom det urbane og grøntområdene i øst. Parken omkranser en liten naturlig kulp. E Stålverksparken Stålverksparken blir endepunktet i Vestre Bekkedrag. Får et lite fordrøyningsbasseng for Hovinbekken. T Ensjø T-banestasjon Ensjø Torg 4 ensjobyen.no

5 3 2 A 1 E 4 B D 5 T C 6 7 8

6 Vi stortrives med å bo E er et halvt år på Ensjø er familien Larsen Hellevik fornøyde med si nye nabolag. Vi stortrives og gleder oss over å bo så nært byen, sier familien. Familien på fem har fl y et inn i det tidligere hovedkvarteret til Narvesen på Marienfryd. Der har de slå seg ned i en leilighet i tredje etasje med utsyn over hele Ensjø, Oslo og Ekeberg. Vi kjenner området fra før og visste at det er et godt miljø her. Samtidig har vi ikke noe behov for hage eller å fl y e nærmere marka. Derfor passet Ensjø veldig bra for oss, forteller Roger Larsen. Liker grøntområdene Sammen med kona Vårin Hellevik og barna Aslak, Sofie og Isak fl y et de inn på Ensjø i november. Familien bodde tidligere på Keyserløkka i en liten leilighet og ønsket seg større plass. For oss var det et viktig poeng å få en helt ny leilighet og slippe å pusse opp. Samtidig trengte vi større plass. De to eldste barna ble selvfølgelig veldig fornøyde da de fikk egne rom, sier han. Ungene har venner både i blokken og i området rundt. Vi bor slik at vi ser ut på fotballbanen. De kan se ut på plassen om det er noen de kjenner der og løpe ut, forteller Larsen. 6 ensjobyen.no

7 Det er godt miljø her og masse lekekamerater for ungene. MARIENFRYD Marienfryd består av flere utbyggingstrinn. Allerede har mange fl y et inn, og de får snart selskap av flere nye naboer. Én spesielt synlig del av Marienfryd er ombyggingen av det gamle Narvesen-bygget til leiligheter med fl o utsikt over Oslo. Det bygges fra 2 til 4-roms leiligheter i blokkbebyggelse. Blokkene vil få varierende høyde, men vil være 4 5 etasjer høye. Det tidligere kontorbygget blir områdets høyeste bygg med sine 13 etasjer. Roger Larsen og Vårin Hellevik med barna Aslak, Sofie og Isak. så nær sentrum! Han ser fram til at parkområdene rundt blokka er ferdig, men synes ikke byggearbeidene er plagsomme. Det kommer til å bli veldig bra nårtiedemannsparken er ferdig. Byggearbeidene tar jo slu en dag, uanse, sier han. Te på byen Et viktig poeng for familien var at Ensjø ligger te på sentrum av byen. Begge foreldrene jobber i sentrum og se er stor pris på den korte reiseveien. Her kan vi trille ned på jobb i løpet av få minu er. I tillegg er vi nok fl inkere til å beny e oss av tilbudene i byen enn av marka, både i jobb og fritid. Derfor er nærheten til byen viktig for oss, sier Larsen. Han forteller at de allerede føler at de har bodd lenge i høyblokka på Ensjø. Det gikk veldig raskt å falle til ro i det nye nabolaget. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er et godt tegn, avslu er han. Blokkene bygges rundt et atrium med en tre mål stor park i midten. Marienfryd ligger i tillegg te inntil Tiedemannsparken som blir det største grønne området på Ensjø. Trinn to av utbyggingen er allerede i gang, mens trinn tre starter snart. Det er planlagt flere trinn før utbyggingen av Marienfryd er ferdig. www. w. marienfryd.no ensjobyen.no 7

8 Grønne lunger, urbane rom og STÅLVERKSPARKEN BORETTSLAG Stålverksparken bore slag vil bestå av 44 leiligheter og blir sannsynligvis lagt ut for salg allerede før sommeren Bore slaget vil inneholde leiligheter fra to til fire rom. De minste leilighetene vil være 42 kvadratmeter store, mens den største blir 100 kvadratmeter. Stålverksparken ligger langs Gladengveien med grønne omgivelser og vil bli nabo med både Vestre Parkdrag og Hovinbekken som skal bringes opp i dagen. Leilighetene i første etasje får terrasse på bakken, mens høyere opp får alle leiligheter balkong. Under bore slaget blir det garasjeanlegg. I første etasje skal det etableres en barnehage med fire avdelinger. Utbygger er Obos. w.ob os.n Oslo kommune har lagt vekt på at Ensjø skal bli en trygg og hyggelig del av byen å bose e seg og vokse opp i. Vi har planlagt parker og offentlige plasser som skal gi et godt bomiljø, sier byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen. Utbyggingen av områder som Ensjø er viktig for Oslo kommune. Byens innbyggertall vil de neste tiårene vokse kra ig. Det er en stor utfordring å sørge for nok boliger. Prognosene tilsier at Oslo skal vokse med innbyggere de neste 20 årene. For å hindre at Marka og parkene bygges ut må vi forte e rundt T-banestasjonene og transformere tidligere industriområder, sier byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen. Kommunen har i sin planlegging av Ensjø lagt vekt på at området skal få gode bomiljø med grønne lunger, parkdrag og urbane, offentlige rom som skal være sosiale møteplasser. Vi har reservert områder for skoler, barnehager, lek, ballspill, parker, torg og møteplasser. Oslo bystyre har også vedta en plan for offentlige plasser og grøntområder, sier han. Store grøntområder Ensjø blir en forlengelse av den indre byen i Oslo. Byen vil vokse y erligere nordover mot Økern, Løren og Vollebæk. Ensjø og de andre områdene er a raktive områder for miljøbevisste mennesker som ønsker en urban livsstil og nærhet til byens tilbud. For å skape gode bydeler er kommunen oppta av at området skal ha gode tilbud til beboerne. Vi har vært oppta av at det skulle skapes nye og a raktive grøntområder inne på området, sier han. Ensjø vil få flere store parker, blant annet Tiedemannsparken og Grønvoll park. I tillegg blir det fl ere mindre parker og grønne parkdrag som går på tvers av hele Ensjø. Flere områder vil også få en mer urban utforming med steinse ing og mindre beplantning. E av de offentlige tiltakene som allerede er gjennomført er å legge to høyspentlinjer i bakken og oppgradere Ensjøveien til miljøgate. Senere skal også Gladengveien bli miljøgate. Urbant preg Planene for Ensjø slår fast at området skal ha et urbant preg, men at kvalitetene i samspillet mellom På Ensjø er det avsa gode områder for lek,ballspill, skoler, barnehager, parker, torg og møteplasser. 8 ensjobyen.no

9 tryggere bomiljø det grønne, det blå og det grå skal dyrkes fram. Eiendoms- og byfornyingsetaten, EBY, har samarbeidet te med utbyggerne om planene for Ensjø. I utviklingen av de offentlige områdene på Ensjø har for eksempel åpningen av Hovinbekken vært viktig. Bekken skal opp i dagen fra Hasle Torg, renne gjennom den nye Tiedemannsparken og Stålverksparken, dere er langs Gladengveien i en åpen kanal og ende opp i et vannspeil på Ensjø Torg, forteller prosjektleder EBY, Nils Daniel Harnæs. Ved T-banestasjonen vil bebyggelsen bli te est, og mest urbant mens lenger unna vil områdene være åpne og bebyggelsen mer variert og landlig. Ensjø er unik med sin nærhet til sentrum og et godt mønster for hvordan Oslo kan møte befolkningsutviklingen med kvalitativt gode bomiljøer. Samarbeidet med utbyggerne må berømmes. Vi har samarbeidet for å få gode løsninger, sier Folke Fredriksen. Henger sammen Da kommunen ville forvandle Ensjø fra bilby til boligby, ble det utarbeidet et planleggingsprogram og e er hvert et kvalitetsprogram. Kvalitetsprogrammet se er mål for energibruk, universell utforming, materialbruk og felles uteområder. Vi er oppta av at det skal skapes et godt og helhetlig bomiljø på Ensjø med alle ønskelige tilbud i nærheten. Ensjø skal henge godt sammen med de etablerte bomiljøene rundt og kommer i tillegg til å ha en svært god kollektivdekning. Jo flere som reiser kollektivt, jo bedre blir miljøet i byen, sier Folke Fredriksen. PARKER OG GRØNTDRAG Det er lagt vekt på å skape grønne lunger og parker på Ensjø. Tiedemannsparken blir områdets største park med sine 21 dekar. I tillegg er det planlagt fi re andre parker, Petersborgparken, Grønvoll park, Stålverksparken og Teglverksparken. Ensjø vil også bli delt av to parkdrag, det østre og det vestre. Disse vil gå på tvers av hele området og skape grønne akser sammen med Petersborgaksen og Vestre Bekkedrag. GLADENGTUNET Utbyggingen av de første leilighetene i Gladengtunet er allerede i gang. Til sammen blir det 152 leiligheter i fire blokker med felles uteområder og grøntarealer mellom bygningene. Første byggetrinn skal hete Ellipsen bore slag. Ellipsen ligger langs Gladengveien og har en svakt buet fasade mot veien. På bakkeplan vil det blir forretninger, serveringssteder og et vannspeil langs veien. I kjelleren får leilighetene garasjeplasser, boder og sykkelparkering. Prosjektet inneholder alt fra 2-roms til 5-roms leiligheter som varierer fra 46 til 126 kvadratmeter. Boligprosjektet ligger bare 200 meter fra det som blir det nye senteret på Ensjø. B yutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen. De første beboerne begynner å fl y e inn i Ellipsen bore slag allerede i første kvartal w.gl ensjobyen.no 9

10

11 Har planene klare for fl ere barnehager og skoler Når det skal bygges boliger på et relativt lite område i løpet av ganske kort tid, er det ikke unaturlig at skolekapasitet og antallet barnehager blir et tema. Oslo kommune har allerede åpnet nye skoleri områdetogplanleggerflere skoleplasser i løpet av de neste årene. Frydenberg og Fyrstikkalleen skole I februar 2012 åpnet Frydenberg ungdomsskole. Skolen sørger for at den totale kapasiteten i området øker. Skolen har plass til 430 elever i ungdomstrinnet. Allerede til skolestart i 2010 åpnet Fyrstikkalleen skole som i tillegg til å være en av byens mest moderne og populære videregående skole også har 390 elever på ungdomstrinnet. Om ikke lenge begynner også byggingen av en helt ny skole med plass til 780 elever fra første til tiende klasse. Den nye skolen skal bygges på det som i dag kallesteglverkstomta på Hasle. Skolen får en flerbrukshall og skal stå ferdig allerede til skolestart i Ny barneskole Planleggingen av en ny skole inne på Ensjø er også i full gang, men det er ennå ikke funnet riktig tomt. Oslo kommune ønsker en skole med 840 elever fra første til sjuende trinn. Skolen er planlagt ferdig for å kunne ta i mot elever fra boligene som er klare for innfly ing på samme tid, omtrent i Ni barnehager Kommunen har sa som krav at utbyggerne skal etablere barnehager. Hele ni barnehager er vedta bygget i forbindelse med utbyggingen. Av disse er tre allerede i full dri. Det vil bli etablert en barnehage med fi re avdelinger i Gladengveien, og i Tiedemannsbyen skal det etableres tre barnehager med til sammen tolv avdelinger. I nærheten av Ensjø Torg vil det også bli etablert en barnehage med fire avdelinger. To nye skoler og flere barnehager vil komme i løpet av de neste årene GLA'ENGA Gla'enga var et av de første byggeprosjektene på nye Ensjø og var dermed med på å sparke i gang den store revitaliseringen av hele området. Allerede er mange fl y et inn i leilighetene på Gla'enga. Totalt er det planlagt omtrent 183 leiligheter på Gla'enga. Med utbyggingen vil også Gladengveien endre navn til Gladenggata hvor det blir lagt mer til re e for myke trafikanter. I planleggingen er det lagt vekt på å tilby leiligheter til alle. Prosjektet består av leiligheter fra to til fi re rom i størrelsen 42 til 120 kvadratmeter. Leilighetene er bygget rundt et grønt gårdsrom og det vil være tilgjengelig parkeringsplasser i kjellernivå enten for kjøp eller leie. w.gl ensjobyen.no 11

12 Ensjø Torg hjertet i den nye Ensjøbyen Alle bydeler trenger et naturlig møtested og sentrum. Ensjø Torg blir knutepunktet og det naturlige sentrum på Ensjø. Det blir stedet hvor beboerne møtes, handler og opplever konserter, teater eller de nyeste filmene. 12 ensjobyen.no

13 ensjobyen.no 13

14 I dag mangler Ensjø et naturlig møtested hvor folk samles for å være sammen eller oppleve ting. Da Oslo kommune begynte å planlegge den store forandringen av Ensjø, ønsket de også å skape et levende sentrum i den nye bydelen. EnsjøTorg skal bli et levende sentrum og er hjertet i den nye Ensjøbyen. På den ene siden av selve torget skal det bygges et senter med boliger og butikker, mens det på andre siden skal komme et næringsbygg med restauranter, kino og teatersaler. Området som e er hvert skal bli Ensjø sentrum er på omtrent 40 mål og ligger nord for den eksisterende T-banestasjonen. Opp mot personer kan få sin arbeidsplass på Ensjø. Vannspeil I riktig gamle dager gikk Hovinbekken omtrent der hvor Gladengveien går i dag og fortsa e der hvor Ensjø Torg skal bygges. I forbindelse med utbyggingen av Ensjø blir bekken hentet opp av bakken og lagt i et vannspeil langs Gladengveien. Også på Ensjø Torg blir det et vannspeil. Vannspeilet blir det naturlige midtpunktet på torget. Utbyggerne i området ønsker å skape folkeliv på torget hele året, li slik man kan oppleve hvis man tar turen til Spikersuppa eller Aker brygge. Om vinteren kan derfor vannspeilet fryses og bli en skøytebane. Teater og kino Det som blir selve signalbygget på Ensjø vil ligge vest for EnsjøTorg og får en spektakulær utforming. Bygget skal huse forskjellige service- og tjenestetilbud, men på bakkeplan inn mot torget er det lagt vekt på virksomhet som skaper folkeliv. Bygget får et atrium som åpner seg mot selve torget. Her er det tenkt at det kan holdes store utearrangementer og konserter. 14 ensjobyen.no

15 Vendt mot torget og atriet er det planlagt restauranter og serveringssteder som kan åpne glassveggene og slippe folkelivet inn. I samme bygg er det planlagt et konferansesenter med saler som kan huse teaterforestillinger, kino eller stand-up show på kveldstid. Handel På begge sider av Ensjø Torg kommer det ulike butikker som er typisk for et bydelssentrum, blant annet dagligvarer og klær. I tillegg er det ønskelig med noen små butikker av forskjellig type, mindre serveringssteder og kaffebarer. Det er ikke planlagt et stort kjøpesenter, men et senter som skal tilfredsstille de hverdagslige behovene for beboerne på Ensjø. T-banestasjonen En viktig del av det nye sentrum på Ensjø er selvfølgelig kollektivtilbudet, ikke minst T-banen. T-banen bringer folk til og fra Oslo sentrum på få minu er og vil være det naturlige transportmiddelet for beboerne. Allerede sommeren 2012 starter anleggsarbeidene på den nye T-banestasjonen. Stasjonen slik den fremstår i dag ble bygget i 1966 og vil ikke være i stand til å håndtere den økte trafikken når Ensjø er ferdig utbygget. Over deler av stasjonen vil det bli bygget et lokk som vil være en del av uteområdet til bebyggelsen rundt stasjonen. Pla formene skal ski es ut og forlenges for å kunne ta større trafikk. Samtidig gis stasjonen en universell utforming som gjør den tilgjengelig for alle. Den nye stasjonen er planlagt å være ferdig allerede i Oppgraderingen av T-banestasjonen starter våren Bussrutene gjennom området vil også gå innom Ensjø Torg ensjobyen.no 15

16 Friluftsliv rett Med Ensjø som utgangspunkt, er turmuligheten utallige, På sykkel re ut i marka Fra Ensjø er det sykkelstier og -ruter helt inn til hjertet av Oslomarka. Til Østmarka kommer man raskt via Oppsal og Ulsrud eller med Skullerudbanen. Østmarka er på 12,5 kvadratkilometer. Området er mindre enn Nordmarka, men like elsket av de som ferdes i skogen. Østmarka regnes for å være mer kupert med bra e stigninger og utforbakker. De mange overna ings- og serveringsstedene i marka er gode mål for en dagstur eller en helgetur. Fra Ensjø er Rustadsaga, Mariholtet, Skullerudstua og Østmarksetra de nærmeste stedene med servering. Derfra strekker løypene et seg dypere inn i marka. Flere populære badevann ligger også i Østmarka, med Nøklevann og Ulsrudvann som de nærmeste. Kort vei til skiløypene Nordmarka og Lillomarka som ligger nord for Ensjø, er de største områdene i Oslomarka. De to går i hverandre og er fl i ig brukt som populære rekreasjonsområder av Oslos beboere. Fra Ensjø er det enkelt å komme seg til Lillomarka med buss eller bil. Det er kort vei til både Grefsenkollen eller de mange inngangsportene oppover Groruddalen. Marka kny es sammen med ulike løypetraseer. Akebakken, Tonsenhagen og Årvoll er le tilgjengelige startsteder. Herfra er det tilgjengelig mange hundre kilometer merkede løyper både for vinter- og sommerturer. Lillomarka henger sammen med Nordmarka i nord. Både i Lillomarka og Nordmarka er det mange serverings- og overna ingssteder. Et godt tips er å hoppe på Gjøvikbanen på Tøyen, ta toget til Movatn, Hakadal, Stryken eller Varingskollen, for så å gå, eller sykle tilbake til byen. Alpinbakker En kort tur fra Ensjø ligger flere alpinbakker. Nærmest er Oslo Skisenter med sine fem bakker og tre heiser. Grefsenkleiva er den største og bra este, mens Familiebakken er slakere og mer egnet for barnefamilier. Til Oslo Skisenter hører også bakkene på Trollvann. Disse bakkene er koblet sammen med Grefsenkleiva i toppen. Både på Trollvann og i Grefsenkleiva er det varmestuer. Li lenger unna ligger Oslo Vinterpark med mange bakker fra Tryvannstårnet og i Wyllerløypa. De siste årene har senteret vokst voldsomt, blant annet med to halfpiper med internasjonale mål. Senteret har fire varmestuer og flere stolheiser. Båt- og badeliv Om vinteren er bra i Oslo, er kanskje sommeren enda bedre. Med utgangspunkt på Ensjø er mulighetene til å nyte Oslosommeren mange. Fra Vippetangen er de fantastiske øyene i indre Oslo ord le tilgjengelig med rutebåter. Både på Hovedøya, med sin spesielle historie og si planteliv, og Gressholmen, med badeplassene, er det serveringssteder. På Langøyene kan du til og med ta med teltet og overna e. På fl ere av øyene er det også mulig å leie hy er. Oslo ordens Frilu sråd leier blant annet ut kystledhy e på Husbergøya. Li lenger unna, langs Bunne orden, ligger også klassiskebadeplasser som Nordstrand bad, Ka en, Ingierstrand og Bestemorstranda. Uanse hva du foretrekker er mulighetene mange kun få minu er unna Ensjø, enten du sykler, går eller kjører kollektivt. 16 ensjobyen.no

17 utenfor døra enten du liker marka eller foretrekker sjølivet. Fra Ensjø er det sykkelstier og -ruter helt inn til hjertet av Oslomarka TIEDEMANNSBYEN Tiedemannsbyen ligger på en av Ensjøs beste tomter med gode utsikts- og solforhold. Her lå tidligere Tiedemanns Tobakksfabrikk. Nå skal Skanska Bolig og Ferd Eiendom sammen forvandle tomten fra industri til et fl o og a raktivt sted å bo. I Tiedemannsbyen finnes en bolig for alle. Du kan velge mellom 2-, 3-, 4- og 5-roms leiligheter. Miljø står i fokus og hele prosjektet får miljøvennlig og energibesparende oppvarming med vannbåren varme, varmegjenvinning og behovsstyrt lys i fellesarealer. I tillegg blir fasader kledd i miljøvennlige og vedlikeholdsfrie materialer for å holde fremtidige vedlikeholdskostnader nede. Byggingen er godt i gang og de første boligene har innfly ing allerede før sommeren www. w. tiedemannsbyen.no ensjobyen.no 17

18 Bli kjent med historien Oslo Rådhus, Stortinget og Nationalteateret er bygget med teglstein av leire fra Ensjø. På Ensjø er det brent teglstein, bygget biler, drevet trelasthandel og produsert sigare er. Området har ha en variert historie de siste hundre årene. Da isen trakk seg tilbake e er siste istid, gikk strandlinjen for Oslo orden på Ensjø. Flere bekker rant ut i orden i Ensjø-området, men det viktigste var at bekkene tok med seg leire som la seg på havbunnen. Leiren ble blandet med saltvann og skapte en blåleire som mange tusen år senere ga et perfekt utgangspunkt for produksjon av teglstein. Da landet e er hvert steg og orden trakk seg tilbake ble leiren le å hente opp fra bakken. Det ga grunnlaget for et relativt kort, men intenst industrieventyr på Ensjø. Leiren i området har vært brukt som råvare for teglstein som ble brukt både på Nationalteateret, Stortinget og Oslo rådhus. På rekke og rad Produksjonen av teglstein på Ensjø kan ha startet så tidlig som på begynnelsen av 1800-tallet, men fra 1850 lå teglverkene på rekke og rad omtrent der hvor Gladengveien går i dag. Virkelig sving på produksjonen av teglstein ble det da det ble innført ny teknologi som gjorde produksjonen mer effektiv. Tidligere må e ovnene kjøles ned for å ta ut steinen, noe som kunne ta en uke. De nye ringovnene kunne fyres hele tiden, må e ikke kjøles ned og kunne derfor produsere mer stein. Temperaturen i ovnen må e imidlertid holdes oppe hele tiden. Det gjorde til at byens uteliggere trakk til teglverkene. Uteliggerne fi kk overna e og holde varmen i fabrikkhallene over na en mot at de fyrte ovnen. Teglverkene Ensjø og Nordmandsløkken ble e er hvert lagt ned. I 1920-årene forsvant det siste verket fra Ensjø da Lenschow teglverk ble lagt ned. I dag er det få spor igjen e er teglverkene. Konkurs på hoppkanten Da teglverkene e er hvert ble nedlagt og det meste var revet ble det forsøkt å skape et ny tungindustrieventyr på Ensjø. De store stålverkshallene ble bygget for Christiania Staalverk AS og skulle huse valseverket og trådtrekkeriet til stålverket. Da hallene sto ferdig gikk imidlertid stålverket konkurs og de økonomiske forholdene i mellomkrigstiden gjorde det ikke lønnsomt å forsøke å starte opp igjen. Hallene ble stående tomme i mange år. I 1932 bestemte reguleringsrådet i det som den gang var Aker kommune at området skulle bebygges med rekkehus og villaer. Disse planene ble aldri noe av Første sikre tegn på virksomhet ved Ensjø Teglverk Ensjø Teglverk, som var det største verket, legges ned Lenschow Teglverk brenner sin siste sten som det siste teglverket i området Stålverkshallene ferdig, men Christiania Staalverk AS går konkurs Stålverkshallene kjøpes. Trelast og bilrelaterte virksomheter fl y er inn. 18 ensjobyen.no

19 MALERHAUGVEIEN Malerhaugveien ligger på et høydedrag mot nordøst på Ensjø hvor det fortsa er tydelige tegn på den levende industrien som engang lå i området. på Ensjø Bilbyen vokser fram Hallene sto mer eller mindre tomme inntil Per Helmer kjøpte hallene sammen med Kolberg & Caspary i Med kjøpet startet både Ensjøs æra som bilby og en utstrakt trelasthandel i hallene. Trelasthandelen varte i mange tiår, mens bilsalg til en viss grad fortsa preger Ensjø. Kolberg var den første bilforhandleren i området. I starten var virksomheten konsentrert rundt stålverkshallene, men e er hvert spredte bilforretningene og Kolberg-familiens engasjement seg over store deler av Ensjø. Gjennom tidene har familien solgt 20 forskjellige bilmerker. På et tidspunkt ble det også drevet montering av biler i stålverkshallene. Amerikanske biler ble importert i deler, skrudd sammen og klargjort. Nye virksomheter Da lokalene i Stensberggaten og fire andre lokasjoner i Oslo ble for trange, etablerte Tiedemanns Tobaksfabrikk seg på Ensjø. I 1971 var lokalene ferdige til innfly ing og senere ble de utvidet i fl ere omganger. På slu en av 90-tallet solgte imidlertid familien Andresen seg ut av tobakksindustrien, men de beholdt eiendommene. De nye eierne la ned produksjonen av tobakk i 2008 og fl y et den til Danmark. De siste årene er Ensjø bli forandret og mange av bilbutikkene er borte. Industrien er borte og boligprosjektene vokser fram. Igjen endrer området karakter. Kilder Industrimuseum.no, teglverk.no, malerhaugen.com, Bjørn Thorkildsen, St. Halvard nr 3/99, SNL.no. NAVNET ENSJØ Bakgrunnen for navnet Ensjø er noe usikker, men sannsynligvis kom navnet fra perioden da området var husmannsplass for gården Endsjø i Krokstad i dagens Ski kommune. Fram til 1830 het området Nedre Valle. Det finnes også nedtegninger som forteller at navnene Einarshaug og Langengen har vært brukt tidligere. Fra høydedraget er det fantastisk utsikt over hele Oslo, orden og Holmenkollåsen. I alt skal det bygges 81 selveierleiligheter i tre bygg. Utearealet i Malerhaugveien vil bli opparbeidet med terrasserte gressplener og prydbusker. Det er lagt vekt på lyse leiligheter hvor de fleste vil få en romslig balkong eller terrasse med gode solforhold. Leilighetene vil være fra 2-roms til 5- roms og variere fra 38 til 130 kvadratmeter. I kjelleren blir det garasje med heis til alle etasjer. Allerede sent i 2012 vil de første innbyggerne kunne fl y e inn i leilighetene i Malerhaugveien. w.ma 1971 Tiedemanns Tobakksfabrikk etablerer seg på Ensjø. 2006/07 Ensjøbyens første beboere fl y er inn Tiedemanns Tobakksfabrikk stopper produksjonen Start utvikling av Ensjø Torg med ny T-banestasjon ensjobyen.no 19

20 Lav risiko god investering Ensjø er sannsynligvis det siste store utbyggingsprosjektet i Oslo som ligger så te på sentrum. Det gjør at risikoen ved å investere i eiendom i området er lavere enn i prosjekter som er mindre sentrumsnære. Man kan vente god verdistigning på lang sikt, mener økonomiprofessor Ola H. Gry en ved NHH. Økonomiprofessor Ola H. Gry en tror boligkjøpere på Ensjø kan forvente betydelig prisstigning på lang sikt, men at prisstigningen likevel kan svinge en del. Erfaringer fra tilsvarende utbygginger i andre europeiske storbyer viser at slike områder har en kra ig verdistigning på lang sikt, sier professor i økonomisk historie, Ola H. Gry en, ved Norges Handelshøyskole. Press på bymiljøer Han understreker at den økonomiske situasjonen i Norge er god og at det er populært å bose e seg i byer. Nærheten til sentrum er et spesielt a raktivt trekk ved Ensjø-utbyggingen. Det er press på bymiljøer og det er ikke så mange muligheter igjen for å få bygget ut i en slik skala i disse tider. Ved å kombinere boliger med næringsliv får man en levende bydel. Ensjø må ikke sammenlignes med drabantbyene som ligger lenger utenfor sentrum. De e er en revitalisering av et område som har vært en del av byen i langt over 100 år, påpeker Gry en. Vellykket i utlandet Erfaringer fra tilsvarende prosjekter i andre europeiske storbyer viser at utbyggingene har vært vellykkede. Her i Norge er det naturlig å sammenligne med blant annet utbyggingen og revitaliseringen av Damsgårdsundet i Bergen. Men på mange måter kan Ensjø også minne om utbygginger og revitaliseringer av bydeler i København, Stockholm, Berlin, Paris og London. Der har slike prosjekter vært med på å øke boligverdiene og blåse ny liv i deler av byene, sier han. Særlig viser han til Södermalm i Stockholm som nært den svenske hovedstadens sentrum. Bydelen har de siste årene ha voldsom utvikling og renovering. Akkurat som på Ensjø er det ta tak i gamle industriområder. Områdene er utviklet til bolig og moderne næringsliv. Det har gjort at Södermalm er bli et veldig a raktivt område i Stockholm, slik jeg tror Ensjø vil bli i Oslo, sier Gry en. OLA H. GRYTTEN Professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH) Har vært spesialrådgiver for Norges Bank Har skrevet flere bøker om Norges økonomiske historie og bidratt til flere internasjonale verk om økonomisk historie Man kan vente god verdistigning på lang sikt, mener økonomiprofessor Ola H. Gry en ved NHH. 20 ensjobyen.no

21 HOVINBEKKEN Hovinbekken blir bygget der hvor Hovinbekken en gang gikk. Nå ligger bekken i rør, men vil bli hentet opp igjen og ført ut gjennom boligområdet og grøntarealene. Boligprosjektet ligger mot Grenseveien og har i alt 115 selveierleiligheter, fra 2 til 5 rom, med størrelser fra 40 til 132 kvadratmeter. Söderm ermalm ligge gger re sør for sentru trum av Stoc tockho kholm. Utbyg byggin gingen gen av områd rådet kan samme mmenli nligne gnes med Ensjø. Söder dermal malm m er i dag et svært a rak raktiv tivt t områ mråde i den svensk nske hove ovedst dstade aden London har fl ere områder som kan sammenlignes med Ensjø. Canary Wharf er e av fl ere områder som har få n y liv og sterk verdistigning. Leilighetene leveres med solrike vestvendte balkonger/ terrasser. Herfra har man utsikt over parken og omkringliggende grøntområder, med Hovinbekken som sildrer forbi. Det bygges et eget parkeringsanlegg i kjelleren slik at man kan kjøre bilen ned i garasjen og ta heisen re opp til leilighetene. Fra Hovinbekken strekker det seg et parkdrag gjennom Ensjøområdet og helt ned til Kampen. En ny gang- og sykkelbro over Grenseveien vil føre en helt opp til Hovindammen og idre sanleggene på Valle Hovin. Det blir også bygget barnehage på området med lekeplass som er tilgjengelig e er stengetid. w.jm.no ensjobyen.no 21

22 Ordfører Fabian Stang gleder seg over utbyggingen på Ensjø. De e er den siste store utbyggingen så nært til sentrum, sier han. Jeg gleder meg til å se folkelivet og møte de nye innbyggerne på Ensjø, sier ordfører Fabian Stang. 22 ensjobyen.no

23 Alle prognoser tilsier at Oslo de neste tiårene vil vokse kra ig. Faktisk er Oslo allerede en av de byene med raskest vekst i Europa. Med orden på den ene siden og marka på de tre andre er det en stor utfordring å skaffe boliger til alle som vil inn til byen. Fjorden og marka gjør at vi ikke har store ledige arealer vi kan bygge ut. Derfor må vi være kreative med de arealene vi kan ta i bruk, blant annet tidligere havneområder eller industriområder som Ensjø, sier Fabian Stang, ordfører i Oslo. Grønne parker Plassmangelen i Oslo gjør at kommunen har bestemt at det mange steder skal bygges te, men at det likevel må legges vekt på at det skal være parker, lekeområder, sykkelstier og annet som bidrar til gode boligområder. Vi ønsker en variert boligbygging med en blanding av lave og høyere hus. I en storby må vi akseptere at vi bygger både te og i høyden, kanskje særlig rundt kollektivknutepunker, som for eksempel T-banestasjoner. Såkalt knutepunktforte ing er både miljøvennlig og praktisk, sier han. Utbygginger som Ensjø er med på å løse et boligproblem. Selv om byen vokser så det Den sentrumsnære beliggenheten er helt unik knaker er vi oppta av å sikre at det utvikles gode og levende bomiljøer hvor folk trives i alle livets faser. Jeg synes for eksempel det er veldig hyggelig at det igjen fl y er barnefamilier inn til de sentrale delene av Oslo, forteller han. Siste store Innenfor Oslo kommune er det fortsa områder som kan bygges ut, men Ensjøutbyggingen er det siste store området som kan bygges ut i nærheten av Oslo sentrum. Det er viktig at vi gjør Ensjø-utbyggingen riktig og skaper et godt bomiljø. Den sentrumsnære beliggenheten er helt unik. Det er bra for miljøet og jeg tror det er bra for de som kommer til å bo der, sier Stang. Veldig mange kan bruke fl ere timer om dagen på å reise frem og tilbake til jobb, både her hjemme, men kanskje særlig i store byer som London og Paris. En slik situasjon ønsker vi ikke i Oslo. På Ensjø kan beboerne spasere ned til banen og være i sentrum på noen minu er. Det sparer man verdifull tid på, tid som kan brukes sammen med familie og venner, sier Stang. Ønsker velkommen Mange av de som fl y er til Ensjø kommer fra andre steder i Oslo, men mange kommer utenfra kommunen. Det er menneskene som bor på Ensjø som skal skape det gode miljøet. Jeg gleder meg til å se folkelivet og møte innbyggerne i den nye bydelen. Fra kommunens side ønsker vi alle velkomne og håper de vil trives i byen vår, avslu er Stang. FULL PAKKE alt inkludert! Trend: Forutsigbart, trygt og oversiktelig. Velger du Ford Flexi+ All in One privatleie er alle kostnader bakt inn i en gunstig månedspris. Ingen overraskelser alt er inkludert! + = FORD FLEXI+ ALL IN ONE Service Vedlikehold Forsikring (fast pris i 3 år) Lånebil (40 øre rabatt pr. liter) ALT INKLUDERT bilhold uten overraskelser 3790,- * ROHNESELMER.NO ENSJØ. GLADENGVEIEN 3 O661 Oslo TLF Go Further ensjobyen.no 23

24 signatur.no Ensjø Torg med T- banestasjon Alle bydeler trenger et naturlig møtested og sentrum. Ensjø Torg blir knutepunktet og det naturlige sentrum på Ensjø. Det blir stedet hvor beboerne møtes, handler og opplever konserter, teater eller de nyeste filmene. Les mer på side Noen av Norges største aktører står bak utbyggingen av Ensjøbyen Wilhelm Jordan AS Brødrene Jensen AS Unica AS / Ensjøveien 8 AS