amerikanerne! Sentrumssentrene gjenåpner Vi har som mål at Aker Brygge blir Oslos hyggeligste bydel hele året». nr sommer

Transkript

1 nr sommer medlemsmagasin for oslo Handelsstands forening for lønnsom, trygg og dyktig handel og service i Osloregionen! VisitOSLO: Nå kommer amerikanerne! Reiselivssjef Bente Bratland Holm jubler. «FRI» TIL KUNDER PÅ TO HJUL Vi har som mål at Aker Brygge blir Oslos hyggeligste bydel hele året». Sentrumssentrene gjenåpner GJØR VIKAREN GOD

2 LOVER OG REGELVERK Vekst og utfordringer Over halvparten av Norges befolkningsvekst har fra årtusenskiftet kommet innenfor ti mil fra Oslo. Osloregionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet og rundt halvparten av landets fødselsoverskudd. Kommunene rundt Gardermoen har hatt størst befolkningsvekst. Det har vært stor innflytting av innvandrere og deres norskfødte barn, men enda større innflytting av personer uten innvandrerbakgrunn. Og utviklingen fortsetter. Det bor 1,2 millioner mennesker i Osloregionen. I Oslo bor det personer per kvadratkilometer. Tilsvarende tall for Akershus er 123 og for 17 for hele Norge. Oslo er Europas hurtigst voksende by. Dette gir mange muligheter og utfordringer. Alle skal ha et sted å bo. Det betyr at man satser på knutepunktsutbygging, hvor det bygges høyt og tett rundt kollektive knutepunkt. Menneskene skal også ha arbeid og utdannelse. De blir syke og trenger pleie. De skal handle, underholdes og bespises. Ikke minst skal de forflytte seg. Da er tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon helt avgjørende. Det arbeides med Oslos kommuneplan mot Her har vi kommet med innspill om handel, service og servering. Vår næring er den største arbeidsgiver etter offentlig forvaltning, og må selvsagt ivaretas på en betryggende og verdiskapende måte. Det opplever vi gang på gang at ikke er tilfelle. Handelen blir tatt for gitt. Det blir heller laget hindringer enn god tilrettelegging. Det skyldes nok bare manglende kunnskap? Her har OHF en viktig oppgave hver dag. Turistene strømmer til regionen vår. Turistene er gjester som vi vil ta godt vare på slik at de bruker penger og reiser hjem igjen «blakke og fornøyde». Vi kan gjøre enda mer på dette området gjennom et effektivt samarbeid med VisitOSLO. Visste du at det er mer enn konserter i Oslo i løpet av et år? Les mer i dette bladet. Det sies at det må gjøre vondt for å bli bedre. Departementenes sikringstiltak gjør vondt i sentrum. De reduserer tilgjengelighet, og det ser ikke pent ut. Vi takker regjeringen for at den har støttet oss ved å sørge for en åpen og tilgjengelig by når det skal bygges nytt regjeringskvartal. Det kommer til å gjøre ganske vondt frem til alt står ferdig rundt Og da er det viktig av de midlertidige løsningene tilpasses best mulig. Det arbeides med gatebruk og grunnsikring. Vi følger opp. Det er synd at tiggeproblemene fortsatt ikke er løst. Vi må vel kalle det beslutningsvegring hos politikerne? Det arbeides kontinuerlig med å holde det rent og ryddig. Det koster mye og er helt nødvendig. Takk til Rusken! Antall anmeldte butikktyverier har økt med 20 prosent i år. Det er store mørketall, og økningen skulle nok heller vært på prosent, hvis det hadde vært enklere å anmelde. Kriminaliteten øker og blir mer voldelig. Handelen bruker store ressurser på å sikre seg. Statssekretær Hans Røsjorde skapte optimisme da han holdt foredrag hos oss i mai. Nå gjenstår det å se resultater i praksis. Jeg ønsker dere alle en god sommer. nr juni medlemsmagasin for oslo Handelsstands forening REDAKTØR Rannveig Mølmen Nergården REDAKSJON Janne Holtet Westbye Hanne Hassel Lars Fredriksen Birgitte Anderson Gunnar Larssen Line Larsen FORMGIVING NESTE UTGAVE September 2014 TRYKK TS Trykk OPPLAG 2700 Forsidefoto Rannveig Mølmen Nergården Oslo Handel OHF Karl Johans gate 37 A 0162 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: admin@ohf.no Redaksjonelt stoff kan sendes til admin@ohf.no ÅRGANG 32 Oslo Handelsstands Forening gunnar larssen Adm. direktør gunnar@ohf.no Vi arbeider for lønnsom, trygg og dyktig handel og service i Osloregionen. Ved å prioritere oppgaver innen områder som næringspolitikk, sikkerhet og kriminalitetsforebygging, samt kompetanse og utvikling, skal OHF være nær og nyttig for medlemmene. OHFs medlemmer består av 70 kjeder, 40 kjøpesentre og 2100 butikker. les mer på ohf.no 2 nr sommer

3 Oslo mot 2030 Oslo debatterer i disse dager byrådets forslag til kommuneplan. Forslaget handler om Oslos utvikling frem til 2030, og nærmer seg målet om en tryggere, smartere og grønnere byutvikling. OHF deler mange av betraktningene som kommer til uttrykk i planforslaget. Byrådet gjør en forståelig prioritering av temaene de er pålagt å levere på (skole, velferd, forvaltningstjenester) og dette kommer selvsagt både handelen og næringslivet til gode også. Vår hovedbekymring er likevel at kommuneplanen også bør ta opp hvordan kommunen best kan legge til rette for verdiskaping og da særlig verdiskaping som særlig påvirkes av kommunal forvaltning. Handel, servering og tjenesteyting gir milliarder i økonomisk aktivitet og tusenvis av arbeidsplasser. OHF ber derfor byrådet utvikle en verdiskapingspolitikk for handelen i Oslo, som særlig fanger opp det som påvirker oss mest; mobilitet av personer og varer, konkurransevilkår som gir lønnsom handel og trygg handelsopplevelse i sentrum. Kommuneplanen skal gi retning og føring for byutviklingen, og ikke løse alle enkeltsaker vi utfordres av. De skal sikre en god byutvikling, som mest av alt trygger mennesker til å bruke sentrum både til opplevelser og handel. Men sentrumsopplevelsen behøver ikke bare å være storstuen Karl Johans gate. Vi mener derfor at kommunen bør jobbe mer med å utvikle rammevilkår som stimulerer sentrumsopplevelsen i nærsentrene/knutepunktene. Gitt gode reguleringsplaner, enkel tilgang med parkering og stoppesteder med mer, samt forutsigbare og stabile vilkår, bør den gode byopplevelsen bli enda bedre på for eksempel Røa, Bryn og Sæter i Oslo. Et tilbakevendende problem i Oslo er at nye konstruksjonsprosjekter enten i bygg eller i gate påvirker våre medlemmer umiddelbart negativt. Det bør være nok å nevne Bogstadveien, Torggata og Prinsens gate. Vi tar dette opp i to sammenhenger. OHF mener det bør innføres en bedre konsekvensanalyse for næringsliv, arbeidsplasser og samferdsel før større prosjekter igangsettes. Hvordan dette skal gjøres, er vi åpne for, men i dag erfarer vi at næringsdrivende Jon Anders Henriksen, direktør for næringspolitikk i OHF. i beste fall blir oversett i forbindelse byggeprosjekter. I tillegg foreslår vi at byggherrer og entreprenører bør få utvidet ansvar for å lage løsninger eller tiltak for å sikre omsetning i butikker eller virksomheter som påvirkes av større byggearbeider. OHF har nå hatt byrådets forslag til vurdering, og vi har spilt inn våre kommentarer til forslaget. Dette skal behandles endelig i bystyret, og foreningen vil selvsagt engasjere seg når planen skal behandles der senere i år. < Les foreningens høringsuttalelse til kommuneplanen på Ohf.no nr sommer 3

4 Jeg blir litt irritert på alle som sier at Norge er et dyrt land å feriere i. Kvalitet og pris henger ofte sammen, sier Oslos reiselivssjef Bente Bratland Holm. Asiatere skal helst se hele Skandinavia på fire dager. Se og shoppe. Her er VisitOSLOs sjef sammen med et japansk reisefølge i Frognerparken. Shopping som lokkemiddel Handel blir brukt for lite i markedsføringen av Oslo. Her er det et stort potensiale overfor det asiatiske og amerikanske markedet, sier reiselivssjef Bente Bratland Holm. Hun har vært administrerende direktør i VisitOSLO siden sensommeren i fjor og siden da arbeidet med å stake ut veien for selskapet i fremtiden. Målet er fortsatt å skaffe tilreisende til Oslo, men nå skal flere markedsføringskrefter brukes på byens befolkning. At innbyggerne bruker byen i større grad og blir bedre kjent med den, gjør dem til gode ambassadører og verter for tilreisende. Hvor mange vet at det arrangeres 5000 konserter på Oslos scener i året? Det er mer enn i Stockholm og København. Slike budskap må vi gjøre tilgjengelig der folk er. Det er deres opplevelser og erfaringer som skal drive markedsføringen vår i fremtiden, poengterer Holm. Fremsnakkingen skal forsterkes ved å booste arrangement og aktiviteter som «Turist i egen by», #diggeroslo-kampanjen hvor folk er med på å utforme VisitOSLOs nye logo og design, og den nye turistinformasjonen, som flytter fra Fridtjof Nansens plass til Østbanehallen 1. oktober og bytter navn til besøkssenter. Vi får langt bedre beliggenhet enn i dag. De fleste tilreisende kommer med tog, og hele pendlere er i området hver eneste dag, sier hun, og legger til at besøkssenteret behersker 16 språk og har høy kompetanse. Holm forteller at det blir et moderne digitalt senter med presentasjoner av alle opplevelser i Oslo. Selv om mange undersøker nye steder på egne digitale flater nå, så kommer de fortsatt til informasjonen for å handle, spørre om shoppingmulighetene og hvordan de kommer seg på kryss og tvers. Det er en del museer og attraksjoner de skal sjekke av som Vigelandsparken, Bygdøy, Operaen, Holmenkollen og Skimuseet. Når dette er gjort så spør de: «Where are the locals?», så tipser vi om at de lokale liker seg på Vulkan, Grünerløkka og andre oaser i Oslo. I fjor sommer ble det solgt Oslo Pass som blant annet gir fri inngang til mer enn 30 museer og attraksjoner, fri offentlig transport, og rabatter på restauranter og butikker. Reiselivssjefen, som opprinnelig er fra Vesterålen i Nordland, er ikke redd for å skryte og mener Oslo er en kulturby i verdensklasse. Vi har hatt fokus på kulturopplevelser, arkitektur og mattradisjoner mot det internasjonale markedet de siste årene. Vi er dessverre ikke så kjent i verden som vi liker å tro, og Norge har bare 0,5 prosent markedsandel i reiselivet. Den ensidige markedsføringen av Norge med fjord, fjell og midnattssol må ta noe av skylden. Det er spektakulært, men passivt. Vi må være smartere for å bli mer attraktive. Holm har jobbet i reiselivsbransjen i snart tretti år, og solgt Norge og Oslo lenge. Hun vet hva som er svaret når folk spør: «Hvorfor skal jeg komme til dere?» Da skal du i hvert fall ikke si fordi det er så fint her. Det synes jo alle at det er der de bor! By i stedet på konkrete forslag som Munchmuseet og Mathallen. I fjor gikk Kina forbi Japan i antall besøkende i Oslo, og sammen er de nå like store som Nederland. Storbritannia gikk forbi Tyskland. Vi har store forventninger til amerikanerne denne sommeren. De hadde over gjestedøgn i hovedstaden i fjor, og med Norwegians satsing skal mange tusen seter fly mellom USA og Norge. Dessuten har vi drevet massiv markedsføring sammen med Innova- 4 nr sommer

5 Vi er dessverre ikke så kjent i verden som vi liker å tro, og Norge har bare 0,5 prosent markedsandel i reiselivet». sjon Norge og resten av Østlandsområdet. Hun forteller at både amerikanere og asiatere er et kjøpesterkt publikum, og at sistnevnte er svært opptatt av shopping. Asiatere skal helst se hele Skandinavia på fire dager. Se og shoppe. De jakter merkeklær og merkeprodukter som Gucci og Mulberry. Det er billigere for dem å handle her enn i hjemlandet fordi de får momsen tilbakebetalt på flyplassen. Tyskere legger igjen langt mindre penger og cruiseturister aller minst. Felles for alle, med unntak av de som reiser på såkalt «all inclusive», er at de gjester restaurantene og serveringsstedene i byen. I Oslo finner folk alt fra lokalmat til feinschmecker. En av utfordringene VisitOSLO stadig støter på, er at folk synes Norge er et dyrt land å feriere i. Men det får vi ikke gjort noe med, og jeg tenker at så lenge kvalitet og pris henger sammen Jeg blir litt irritert på alle som sier det er så dyrt også. I fjor sommer bestilte jeg en halvliter øl og en stor Cola på en kafé på La Rambla i Barcelona. Vet du hva jeg betalte? 120 kroner for ølen og 80 kroner for brusen. Selv tenker hun at har folk råd til å reise, har de råd til å bruke. Reiselivet legger igjen 13 milliarder kroner årlig innenfor byens grenser. Kultur- og idrettsarrangementer, samt internasjonale kongresser er mest lønnsomt. Vi hadde aldri overlevd av turismen bare om sommeren. Det er økonomien i reiselivet ellers i året som gjør at vi kan holde åpent i juni, juli og august. Slik VisitOSLO-sjefen ser det, er tiggingen en større utfordring enn prisene for hovedstaden. Når våre aksjonærer, som driver virksomheter, opplever at tiggingen skader bedriften, så er ikke det bra for oss heller. Vi får en rekke tilbakemeldinger på dette, og ønsker at politikerne tar standpunkt til problematikken. Mange er sjokkert over hvordan det har blitt i byen. Holm er opptatt av å bygge stolthet, og understreker at Oslo er viktigere enn Visit- OSLO. Vi sitter på verdifull informasjon og bruker enormt mye ressurser på å vite hva som skjer i Oslo til enhver tid, men må bli flinkere til å spre kunnskapen. Et nytt grep er at vi gir andre aktører tilgang til info fra nettsiden vår. Foreløpig har vi kun jobbet på denne måten med VisitNorway og Flytoget, men alle som vil ha tilgang, skal få det i fremtiden. Den tekniske plattformen utvikles utover høsten, og det er bare snakk om en liten teknisk kostnad for de interesserte. I høst skal VisitOSLO også gå i dialog med Akershus og se på et tettere samarbeid for å fremme hele regionen. Så har vi en jobb å gjøre når det kommer til skilting for eksempel. Cruiseturister vaser rundt i Kvadraturen, og ingen finner veien til Vulkan. Lite står på engelsk. Det er bare å beklage foreløpig, og vi må sammen sørge for å gjøre byen mer besøksvennlig. Planen hennes er å bruke deler av ferien i Oslo denne sommeren. Hun har bodd på flere forskjellige steder i byen tidligere, men har de siste årene hatt adresse Vollen i Asker. Først skal vi en uke til Kroatia for å tine opp, deretter vil jeg gjerne leie meg en bysykkel, finne koselige kafeer, ta med boka til parken, gå på festival og lignende. Og på spørsmål om hvilke storbyer som kan måle seg med Oslo, er hun snar med svar. Det er vel egentlig litt kjedelig å si, men London og København er mine favoritter. London når du vil ha puls og mangfold, og København når du vil slappe av, shoppe og spise godt. < Informerer berørte butikker Sporveien har besøkt berørte butikker for å informere om oppgraderingen av Solli plass. HMS-ansvarlig Mohamed Elmesbahi i Sporveien forteller at de har gått en informasjonsrunde til handels- og servicevirksomheter som kan bli påvirket av omkjøringer i sommer. De snakket med ansatte i butikken og delte ut informasjonsskriv. Vi mener dette er den beste måten å møte våre kunder og berørte på. Å gi folk tilstrekkelig med informasjon tidsnok er en veldig viktig del av byggeprosjekter, sier Elmesbahi. Sporveien gjør vurderinger i forkant og kartlegger hvem som er mest utsatt når. I dette prosjektet så er det ikke nok å informere butikker og serveringssteder en gang, men fortsette dialogen til arbeidet er ferdigstilt. Denne fremgangsmåten applauderes av Jon Anders Henriksen, direktør for næringspolitikk i OHF. Dette er utradisjonell service og et eksempel til etterfølgelse i senere byutviklingsprosjekter enten det dreier seg om samferdsels- eller byggeplaner. Henriksen mener fotarbeidet som Sporveien har gjort gir virksomheter verdifull innsikt i gatearbeidet utenfor. Vi ønsker at entreprenører skal gjøre en større innsats med informasjon overfor butikker og andre berørte. Det er hensiktsmessig med direkte kontakt, slik at virksomhetene får klarhet i hva som skal skje før det skjer, poengterer Henriksen, og legger til at han er glad for at OHF inviteres til å delta på byggemøter. På holdeplassen Solli startet arbeidet med nye fundamenter og trikkeskinner i mars. I perioden 22. juni-18. august blir det omkjøringsruter for både buss, trikk og bil. < Sporveien ved Mohamed Elmesbahi har informert virksomheter om byggearbeidet på Solli. nr sommer 5

6 Byråd for samferdsel og miljø i Oslo, Guri Melby, vil at flere skal leve miljøvennlig og grønt. Må prioritere gatearealet Gateparkeringsplasser fjernes for å prioritere kollektivtrafikken. Byråd Guri Melby (V) tror ikke det nødvendigvis er negativt for handelsnæringen. Det er klart det kan være sårbart for butikker som er aller mest avhengige av kunder som kommer med bil. Men det kan diskuteres hvor negativt det er, når vi har eksempler fra byer som København og New York, som viser at det ble mer handel ved å stenge gater helt eller delvis for bilkjøring. Melby er byråd for miljø og samferdsel i Oslo, og understreker at de folkevalgte er nødt til å gjøre prioriteringer av gatearealet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden vurderes for og imot for å finne de beste løsningene for byen. Byråden har nettopp lagt en sykkelstrategi ut på høring, og i løpet av året kommer en parkeringsplan for sentrum. Et bilfritt sentrum har aldri vært en viktig kampsak for meg. Jeg er mer opptatt av å finne løsninger for alle trafikantgrupper. Det skal være mulig å ha bil i Oslo, og noen trenger å bruke den. Det kan være funksjonshemmede, eldre, barnefamilier, kunder som kjøper store og tunge ting, og ikke minst de som driver med varelevering. Men for alle oss andre, som ikke er avhengige av bil, så bør vi heller kjøre kollektivt, ta sykkelen eller bruke beina. Byråden er glad for å registrere at stadig flere ønsker å leve miljøvennlig og grønt. Hun kaller det en internasjonal trend. I Oslo skjer snart halvparten av alle motoriserte reiser med kollektivtrafikk. Vi ser en kraftig vekst i andelen som vil sykle. Der håper jeg vi kan være mer på lag med handelen, og jeg oppfordrer å tilrettelegge for sykkelparkering både for ansatte og kunder. Det offentlige skal selvfølgelig gjøre en solid innsats, men vi trenger å samarbeide med det private næringslivet. Melby tror det vil lønne seg å «fri» til kunder på to hjul. Syklister har også Visakort i lomma. De legger kanskje ikke igjen like mye penger hvert enkelt sted, men stopper flere steder. Det er viktig at vi tilbyr robuste sykler og trygge steder å parkere. Eksemplet fra København, hvor de fjernet gateparkering til fordel for sykkelvei, viser at det ble mer spontanhandel i butikkene, og de krangler nærmest om å få sykkelfelt forbi sin butikk. Men det er klart at dette bildet ikke er entydig. Hun viser til sykkelfeltet i Kirkegata og fjerning av parkeringsplasser i Thereses gate på Bislett. I Kirkegata viste det seg å være negativt for en butikk som drev med baderomsinnredning, men positivt for bagettrestauranten Subway, eksemplifiserer hun. I Thereses gate pågår et prøveprosjekt som innebærer at gateparkering må vike for å få trikken fortere frem. Det har skapt kraftige reaksjoner fra beboere og næringslivet, hvorpå mange mener tiltaket kveler handel og liv i gaten. Vi gjorde undersøkelser i forkant som viste at mesteparten var nærhandel. Vi ble kritisert for å ha få respondenter, men faktumet er uansett at bare en av ti svarte at de kom med bil for å handle. Vi betviler ikke at det likevel får konsekvenser for noen, men vi må se på nytte/kost i forhold til trikkens fremkommelighet. Tiltaket hindrer at tusenvis av reisende blir stående fast på grunn av en feilparkert bil eller lignende. Oslos innbyggertall vokser raskt, og vi er nødt til å effektivisere eksisterende kollektivløsninger. Hun understreker likevel at kommunen har et sterkt ønske om å bedre situasjonen for forretningsdrivende på andre måter. Det dreier seg om forskjønning i form av blomster og beplanting, benker og gatemøbler. I kommuneplanen frem til 2030 er det estimert at Oslo har flere innbyggere enn i dag. Det er en stor utfordring å sørge for at stadig flere kommer på kryss og tvers av byen. Men Melby frykter ikke kollektivkollaps eller andre krisescenarier som spås. Vi tar mye av veksten innen det som allerede er utbygd ved hyppigere avganger, godt vedlikehold og lave priser. Men det begynner å nærme seg tålegrensen for t-banen, sier hun, og legger til at Lørensvin- 6 nr sommer

7 Et bilfritt sentrum har aldri vært en viktig kampsak for meg. Jeg er mer opptatt av å finne løsninger for alle trafikantgrupper». Sentrum har så lite areal, at vi må akseptere å dele det. Bilen skal få lov til å være der, men må tilpasse seg andre trafikanter, sier byråden for miljø og samferdsel i Oslo. gen er ferdig i 2016, Fornebubanen trolig ferdigstilles i 2021 og at konseptvalgutredningen for en ny tunnel under sentrum legges frem neste år. Over tid vil flere gateparkeringsplasser forsvinne som et resultat av byutvikling og sikringstiltak i bybildet. Vi er jobber med parkeringshus under bakken. Under Youngstorget kan være en god løsning, og arealet rundt Festningen er også en mulighet. Det er også mulig å bruke byens mange tilfluktsrom til korttidsparkering, sier Melby. Hun peker på at kapasiteten til dagens parkeringshus heller ikke er fullt ut utnyttet, noe bedre skilting kan bidra til. Felles ønske er å gjøre sentrum mer attraktivt i konkurransen mot netthandel og kjøpesentre utenfor. Vår målsetting er mindre utslipp, men samtidig skjønner vi at næringslivets interesse er økt omsetning. Jeg tror butikker som forener disse to tankene ved blant annet å tilby hjemkjøring eller på andre måter legger til rette for handlende til fots, på sykkel eller via kollektiv, vil ha størst overlevelsesevne i fremtiden. Byråden bruker Ikea som eksempel. Gratis buss til varehuset og levering på døren, hvis du ikke får med deg varene selv. Det er både enklere og billigere for meg å gjøre det på den måten enn å leie bil og henger. Dessuten er det langt mer effektiv transport at en leverer til flere enn at alle kjører selv. < Levende by hele året! Bylivsundersøkelsen viser at bylivet i Oslo sentrum avhenger av sesong. Det vil OHF og utviklingssjef Lars Fredriksen gjøre noe med. Gehl Architects mener årsaken til forskjellen er mange aktiviteter i sommermånedene og bare et fåtall om vinteren. At aktivitetene ikke er spredd bedre ut over hele året, handler nok mer om erfaringer enn mangel på viten. Ustabilt vær på høsten og vinteren har ført til at kulturarrangement må avlyses. Det som er viktigere for å skape levende byrom i vinterhalvåret, tror jeg er ønsket om å bevege seg tørrskodd uten fare for å fryse eller bli våt. Når nordmenn ikke er på trening eller i turmodus, så ønsker vi at klimaet på handleturen eller kafébesøket skal være behagelig hele året. Tenk deg glasstak over Kirkegata eller Torggata for eksempel? Flere politikere har tatt til ordet for at Kirkegata bør bli gågate. Dersom så skulle skje, er det viktig at gaten formes til formålet. En utfordring er at det ikke finnes nok beveggrunner til å flytte seg helt mot sjøsiden. I utgangspunktet er Kirkegata en naturlig streng fra Markveien på Grünerløkka til Akershus festning via sentrum, men noe må gjøres i den sørlige delen av gaten for å få et levende byrom. Det er ikke nok aktivitet der per i dag. Trikketraseen i Prinsens gate kan bidra til mer liv i Kvadraturens østlige del mot Karl Johans gate. Kvadraturens vestside er avhengig av å bli fylt med innhold som gjør det naturlig for folk å bevege seg inn i dette området. Festningsområdet bør åpnes helt opp og få et innhold som har interesse hele året, for eksempel restauranter, gallerier, kino, butikker og parkeringshus. Videre bør parkanlegget sør for Grev Wedels plass åpnes opp som et rekreasjonsområde for byens befolkning. Dette er en ukjent perle som forsvaret ikke trenger å legge beslag på. Disse innspillene er velkjente for kommunen. Oslo må ta høyde for klimaet i byutviklingen, og konstruksjoner som ikke ødelegger arkitekturen og skaper varige sår, bør kunne brukes for å sette tak over enkelte gatestrekninger. Å skape vitale byrom, hvor mennesker ønsker å bevege seg, er vanskeligere enn man tror. For å lykkes med en levende by hele året, trenger vi handlingsorienterte politikere og innovative byutviklere som ønsker å vitalisere sentrum videre. Med denne oppfordringen ønsker jeg våre politikere og samarbeidspartnere en riktig god sommer, og ser frem til videre planarbeid til høsten. < nr sommer 7

8 Paleets hovedfasade når det står helt ferdig i høst (Illustrasjon: Jarmund/Vigsnæs Arkitekter). Sentrumssentrene gjenåpner Jeg tror Oslo kommer styrket ut av kampen mot Akershus når sentrene i sentrum åpner igjen, sier utviklingssjef Lars Fredriksen i OHF I løpet av høsten og vinteren åpner kjøpesentrene Paleet på Karl Johan, Østbanehallen på Oslo Sentralstasjon og Aker Brygge etter ombygging og renovering. Fredriksen viser til at Oslo i flere år har mistet markedsandeler til Akershus, men tror mye vil endre seg nå som hovedstaden gjenåpner tre sentre med svært sentral beliggenhet. Et slagkraftig sentrumsområde, hvor det foregår mye handel, trekker enda flere kunder. Derfor tror vi ikke at sentrene må kjempe om kundene, men heller dra nytte av hverandre, sa Fredriksen i et intervju med Aftenposten i vår. Paleet åpner 3. september etter totalrenovering. Store deler av KLP Eiendoms senter har vært stengt siden mai Vi tar Paleet tilbake til hva det var da det åpnet i 1990, bare i en helt ny drakt. Det blir restauranter i kjelleren og i de andre etasjene som Oslo ikke har fra før, og vi får motebutikker som ikke finnes andre steder i byen. Total blir det 40 leietagere, hvorav 18 motekonsepter, 12 faghandelsbutikker og 10 serveringssteder. Fursetgruppen, som står bak restauranter som Argent, Grilleriet og Festningen, skal drive seks restaurantkonsepter, derav fire på 1000 kvadratmeter i underetasjen, sier Aurlien, og legger til at Oslos eneste United Bakeries blir i Paleet. Flere butikker flytter tilbake etter å ha vært hos søstersentrene GlasMagasinet og 1 Byporten Shopping. Disse oppgraderes, i tillegg kommer noen nye konsepter inn. En av nyhetene er motebutikken YME i tre etasjer, mens Svean, som selger merkeklær til dame og herre, dobler sitt areal. Vår ambisjon er å tilby kvalitetsmote og unike opplevelser, og retter oss derfor mot et kjøpesterkt publikum. Like fullt skal det være et sted som hele Oslo synes er inspirerende og godt å besøke. Selv om vi kommer til å få mye besøk av turister, så er Oslobefolkningen vår viktigste målgruppe. Paleet gjenåpner formelt ved ordfører Fabian Stang 3. september klokken 12. Deretter følger smakstorsdag og «Fun Friday» før den store folkefesten lørdag 6. september. Samme dag er det Fashion Saturday i Oslo sentrum. Paleet vil være åpent fra syv om morgenen til ett om natten, mens butik- Vår ambisjon er å tilby kvalitetsmote og unike opplevelser, og retter oss derfor mot et kjøpesterkt publikum». 8 nr sommer

9 kenes åpningstid blir fra ti på formiddagen til åtte om kvelden (seks på lørdager). Senterlederen sier det er nødvendig at handelen i sentrum må tenke som destinasjoner for å konkurrere med kjøpesentrene utenfor Ring 3. Klart det er krevende å få dette til når man ikke har 1000 parkeringsplasser med 3 timers gratis parkering rett utenfor. Vi har likevel parkering i nærheten, både i Sentrum parkeringshus og andre steder, noe som gjør bykjernen langt mer tilgjengelig enn folk tror. Aurlien synes samarbeidet mellom senterledere og gårdeiere for å få besøk til sentrum har blitt langt bedre de siste årene. Selvsagt konkurrerer vi, men det dreier seg om å tiltrekke oss de beste konseptene. Det er korte avstander i sentrum og dersom noen besøker Paleet, så vil de sannsynligvis også besøke Eger og vice versa. Kunden etterspør et mangfoldig tilbud, og dermed kan vi utfylle hverandre. Klart det er krevende å få dette til når man ikke har 1000 parkeringsplasser med 3 timers gratis parkering rett utenfor». 1) Interiør og butikkfasader i senteret på kveldstid (Illustrasjon: Jarmund/Vigsnæs Arkitekter). 2) Senterleder Øystein Aurlien ser frem til åpningen 3. september. Butikkene ut mot Karl Johans gate holder åpent i byggeperioden, og i sommer er det utendørsservering mellom Rosenkrantzgate og Universitetsgata. En liten del av nye Aker Brygge gjenåpnet høsten 2013, blant annet med motebutikken Scotch & Soda og tapasbaren Delicatessen. Enda en ny butikkdel åpner dørene denne sommeren. I juli finner du blant annet Tiger, Gant og Napapijri på brygga. Hoveddelen blir ferdig i oktober. En ny, innendørs handlegate kalt «Diagonalen» får inngang der restaurant Druen lå tidligere. Gaten går gjennom tre bygninger og ender opp i den åpne plassen mellom alle kontorbygningene, kalt «Bryggetorget». Etter utbyggingen får flere butikker som i dag har sin bakside mot Holmens gate, nye innganger mot gaten. Det blir mye enklere å orientere seg for de som skal shoppe. Diagonalen forbinder forsiden, altså sjøsiden, og den bakre delen av Aker Brygge mer naturlig sammen, sier destinasjonssjef Thomas Nygård. Han forteller at området fra Rådhusplassen til Tjuvholmen har fått helt nytt gatebelegg, og at den nye marinaen har Europas bredeste promenade, som gjør at besøkende kan spasere ut i havnebassenget og oppleve indre Oslofjord fra et nytt perspektiv. Holmens gate oppgraderes til å bli en levende gate hele døgnet ikke bare på kveldene. Det blir butikker, kafeer og spisesteder. Gaten skal ende ut i ett helt nytt bryggetorg, som ikke lenger bare skal være en møteplass, men et torg med yrende liv og mange aktiviteter. Med denne transformeringen har vi som mål at Aker Brygge blir Oslos hyggeligste bydel hele året, sier Nygård, og legger til at siste del av prosjektet, som er Bryggetorget, ferdigstilles mai Aker Brygge får omtrent 50 butikker i og rundt diagonalen. I disse dager signeres de viktigste avtalene og når all shopping er på plass i oktober, blir det skikkelig fest. Åpningstiden er uendret. Vi håper flere Osloborgere finner oss i fremtiden, særlig den urbane borger som liker å bruke Oslos byrom. Aker Brygge blir et sted for folk som er glade i å nyte livet, nysgjerrig på opplevelser og opptatt av kvalitet. I tillegg fortsetter vi å henvende oss til turister og restaurantgjester. Destinasjonssjefen forteller at målsettingen er å øke antall besøkende fra 12 millioner til 15 millioner innen Når det kommer til kjøpesenterkonkurransen i sentrum, opplever Nygård de mange handelstilbudene som et supplement for hverandre. Det viktigste for oss og de fleste kollegaene våre i sentrum, er å skape et levende område som skal bli enda mer attraktivt for beboerne i og rundt Oslo enn i dag. Dette skal man få til ved at aktørene skaper spennende tilbud som gjør at folk velger sentrum i stedet for kjøpesenter utenfor bykjernen. De som får handel til å bli opplevelser vil uten tvil vinne kunder i fremtiden. Det er ikke nok med tradisjonell butikkhandel. Folk vil ha en totalopplevelse. Hvis ikke vi kan skape det, velger de like så gjerne å handle på nett. 1) Flere butikker får innganger mot Holmens gate på nye Aker Brygge. 2) Destinasjonssjef Thomas Nygård er glad for å se at folk tar i bruk den nye marinaen langs sjøsiden nr sommer 9

10 Østbanehallen åpner 17. november etter å ha vært stengt for oppussing siden oktober Totalt blir det sju serveringssteder, fem butikker og VisitOSLOs besøkssenter. Østbanehallen skal bli Oslos nye storstue. Ambisjonen er å skape en helårig møteplass og en inkluderende stue som hele byen kan ha glede av, sier Torstein Heldal, ansatt i Rom Eiendom og senterleder på Oslo S. Det skal være et sted hvor du hvor kan treffe venner og kollegaer for en kopp kaffe, en rask matbit eller en helaften. Et sted som både beboere i Oslo og tilreisende har lyst til å besøke også når de ikke skal ut og reise. Akkurat hva som skal skje åpningsuken, vil ikke Heldal røpe ennå. Besøkende skal bare glede seg til midten av november. Hallen holder åpent fra tidlig om morgenen til sent om kvelden, mens butikkene vil forholde seg til en kjernetid. Vi må levere kvalitet og originalitet. De som tør å skille seg ut, er lydhør for hva kunden ønsker, har evnen til å omstille seg og er best på service, kommer til å omsette mest og leve lengst i denne bransjen, poengterer senterlederen på Oslo S. 1 Rom Eiendom planlegger også et nytt Oslo S samtidig som stasjonen er i full drift. Sentralstasjonen skal endre form og utseende, og byggingen er skissert å være ferdig i Det skal reises mange nye bygg, og et av hovedelementene er at selve stasjonen trekkes nærmere byen. Oslo S er Norges viktigste knutepunkt for tog og annen kollektivtrafikk. Per i dag er personer innom stasjonsområdet hver dag, og prognoser tilsier at tallet vil vokse kraftig i årene som kommer. Om noen år forventer man at så mange som 100 millioner mennesker vil være innom i løpet av ett år. Når nye Oslo S står ferdig vil man ha en funksjonell stasjon med fremtidsrettede og fleksible løsninger. Stasjonen vil bli en viktig del av bydelsutviklingen i Bjørvika og OperaKvarteret (Barcode), hvor Rom er en av utviklerne via selskapet Oslo S Utvikling. Nytt senter i Akershus Det er ikke bare i Oslo sentrum dørene åpnes i høst. 14. oktober er Fornebu S et faktum. KLP Eiendoms nye kjøpesenter får 80 butikker, serveringssteder og tjenester fordelt på kvadratmeter. Direktør for kjøpesenterforvaltning, Ellen Solberg, mener Fornebu S blir mer enn et kjøpesenter. Området har manglet et samlingspunkt som vi nå skaper. Det blir ikke bare et senter, men et sentrum. På torget utenfor en av inngangene blir det en fin uteplass hvor folk i nærmiljøet kan samles til ulike anledninger. Ja, vi er først og fremst et nærsenter og snakker i hovedsak til nabolaget, og alle de som har arbeidsplassen sin her. Men Fornebu er også en destinasjon som tiltrekker seg besøk på grunn av Nansenparken, Storøya badestrand og andre friluftsperler, sier senterleder Elisabeth Selvik Hjelle, som tidligere har vært markedssjef i Sektor Eiendomsutvikling. På sikt skal det bosette seg mennesker på Fornebu, noe som tilsvarer en by på størrelse med Hamar av disse bor i gåavstand til kjøpesenteret, og på taket bygges 81 leiligheter. I tillegg vil et sted mellom mennesker arbeide her. Flere av leietakerne speiler den lokale tilhørigheten. Alpaca Society, Gusto og Guttelus er tre butikker med opphav i området. Vi har brukt tid og tatt markedet på alvor for å få den riktige butikkmiksen. Hun er stolt over at motefamilien Holzweiler velger å åpne sin første butikk hos dem. Grunnlegger Andreas Holzweiler gleder seg til nyåpningen: Fornebu S har all mulighet til å etablere seg som et annerledes kjøpesenter. Det er nytt, kult, moderne og miljøvennlig, og jeg har skikkelig tro på konseptet med en spennende miks av store kjeder og mindre nisjebutikker, sier han. Fornebu S er allerede verdens mest miljøvennlige kjøpesenter ved sertifiseringen Breeam Outstanding. Materialvalg, solcellepaneler og avfallshåndtering er noe av årsaken. Selve kjøpesenterkroppen er to bygninger koblet sammen av en diagonal glassgate. Godt inneklima, mye dagslys og behagelig lydnivå skal øke trivselen for ansatte og kunder. Vi satser på mote, mat og service, og setter en ny standard for bespising på kjøpesentre. Jonathan Romano, som var med å starte Alex Sushi, åpner servering for eksempel ) Senterleder Torstein Heldal tror de nye serveringsstedene i Østbanehallen faller i smak og blir godt brukt både av byens befolkning og reisende. 2) Oversiktsbilde av nye Oslo S, hvor man ser aksen som åpner opp stasjonen fra sjøsiden i syd til sentrum i nord. I forkant ser man Østbanebygget til høyre for Oslo S nye stasjonsbygg som er formet som en krystall og ligger på gateplan. Bygget er trukket nærmere Jernbanetorget med overgangsmulighetene til trikk, t-bane og buss (Illustrasjon: Space Group and Luxigon). 3) Den nye sentralstasjonen med åpning av aksen mot sør som munner ut på Christian Fredriks plass og leder de reisende ut i kollektivgata Dronning Eufemias gate som åpnet i mai (Illustrasjon: Space Group and Luxigon). 4 4) Torget utenfor en av inngangene til Fornebu S blir en fin uteplass for nærmiljøet. 5) Senterleder Elisabeth Selvik Hjelle og direktør for kjøpesenterforvaltning, Ellen Solberg, i KLP teller ned til kjøpesenteret åpner i midten av oktober nr sommer

11 Vi har valgt kvalitetsmat, men likevel ivaretatt ulike priskategorier. Ikke minst har vi lagt opp til lunsjmøter, takeaway og overtidsmat, forteller Solberg. Det langsiktige målet er 1,5 milliard kroner i omsetning årlig. 950 parkeringsplasser i kjelleren, 250 plasser for parkering av sykler, egne plasser for elbiler, busser som stopper rett utenfor hovedinngangen, båtforbindelse og forhåpentligvis t-bane på sikt, Servicen vår skal bli en snakkis og være like fantastisk for folk fra Askim som fra Snarøya». gjør Fornebu S tilgjengelig med forskjellige fremkomstmidler. Nærmeste konkurrent er CC Vest på Lilleaker. Sandvika Storsenter er bare en ti minutters kjøretur unna. Fordelen vår er at vi bygger alt på en gang, er annerledes og spennende. Servicen vår skal bli en snakkis og være like fantastisk for folk fra Askim som fra Snarøya. De skal bli sett, hjulpet og ivaretatt. Butikkene skal kjenne kundene sine og spille hverandre gode, sier Solberg og får full støtte av senterlederen. Det er stor forskjell på å stå i butikk og jobbe i butikk. Min viktigste arbeidsoppgave er å motivere og engasjere leietakerne, slik at vi får et velfungerende samfunn. Sammen skal vi dekke behov og skape begeistring for våre besøkende. Gucci åpner inn til magasinet, og vi får en champagnebar mellom Hermès og Gucci. Det blir en undertøysavdeling på 400 kvadratmeter i 3. etasje, og ny uteterrasse med «grøntareal» rundt hele magasinet, slik at man kan nyte kveldssolen. Gladhus opplyser at etasjene blir mer «rendyrket». I femte etasje er det for eksempel et eget barneunivers som ble komplett med Polo Ralph Lauren Kids i mai. Steen & Strøm reåpner etter ombyggingen 20. november. Da gjenstår bare 6. etasje, som rommer mer mat og servering, og er planlagt ferdig 1. kvartal OHF om netthandel To ganger i året arrangeres Gave- & interiørmessen. Innkjøpsmessen er en av landets største messer med rundt 500 utstillere. Med 2000 parkeringsplasser rett utenfor og kort gangavstand fra Lillestrøm togstasjon, er det tilrettelagt for mange besøkende i Norges Varemesses lokaler. I januar gjestet OHFs utviklingssjef Lars Fredriksen messen med foredraget Netthandelen øker mer enn butikkhandelen hvordan gjøre dette til en mulighet, ikke en trussel? Svært godt oppmøte og tilbakemeldinger, gjør at han er tilbake som foredragsholder august. Lars øser av sin kompetanse og gir deltakerne svaret på hvorfor alle butikker må ha et bevisst forhold til netthandel, sier prosjektleder Jan Gjære og legger til at seminaret er gratis. Sånn blir foodcourten i underetasjen til Steen & Strøm Magasin seende ut etter ombygging. Han forteller at Gave- & interiørmessen er for dem som driver butikk, både innkjøpere og ansatte. Det er en kjensgjerning at kampen om kundene er tøff, og at det er en utfordring å få kundene til å handle hos akkurat deg. «Alle» selger interiør, og prispresset øker. På denne messen møter man toneangivende og viktige leverandører som kan gjøre butikker bedre rustet i konkurransen. Bransjeglidningen har gjort messen mer og mer aktuell for langt flere enn de tradisjonelle gave- og interiørbutikkene. Bokhandlere, barne-butikker, motebutikker, gullsmeder og blomster-butikker er eksempler på hvem som bruker messen til å gjøre innkjøp. Det er et genialt sted å få oversikt over hvilke innkjøp man skal gjøre. I tillegg til seminaret om netthandel, står også foredrag om moter og trender på programmet. < Mer informasjon om årets høstmesse finner du på Steen & Strøm Magasin er også inne i en stor ombyggingsfase. De bygger om for 275 millioner kroner. Underetasjen utvides til en stor foodcourt med flere spennenende serveringskonsepter. Det blir raske og gode lunsjretter som asiatisk, sushi og pai, samt konsepter med konfekt, makroner og lakris. Vinmonopolet lager ny butikk, og Matkroken etablerer et nytt konsept, forteller Mona Elisabeth Gladhus, magasin- og markedsdirektør i Søylen Eiendom. Varemagasinet får en ny hjørneinngang fra Kongens gate/prinsens gate som både går til 1. etasje og ned til foodcourten. I andre enden av magasinet kommer rulletrapper som tar deg fra underetasjen og opp til 6. etasje ) Prosjektleder Jan Gjære håper utstillere og fagprogram appellerer til detaljistnæringen (Foto: Svein Brimi). 2) Utviklingssjef i OHF, Lars Fredriksen, er en av foredragsholderne på messen og forteller hvorfor butikker må bry seg om netthandel. nr sommer 11

12 Returadresse: Oslo Handelsstands Forening Karl Johans gate 37 A 0162 Oslo LES mer på ohf.no hva skjer Se Ohf.no for mer informasjon om våre arrangement og aktiviteter i Osloregionen. Mange av møtene er gratis for medlemmer eller til gunstige medlemspriser. Husk påmelding! Møt vikaren som en ressurs! Hvem har ikke opplevd butikkbesøk til karakter stryk? I feriene herjer vikarene. Noen er dyktige, mens andre har lite peiling. Irritert står du der med varer i kurven og venter på å betale i enda noen minutter Vikaren har ikke lært seg kassen. Det skorter på produktkunnskap i en annen butikk: «Om vi har tennissko, nei, det vet jeg ikke!?» Historiene er mange, så la nå ikke denne sommeren oversvømmes av flere. Får vi til det? Nøkkelen til å få det beste ut av vikarene er god opplæring. Det gir trygghet for den enkelte som igjen gir rom for god selvfølelse og selvtillit. Er opplæringen på plass, blir det det lettere for vikarene å ta nye utfordringer. Gleden av å mestre gir positive ringvirkninger, ikke bare for vikaren selv, men også for butikken, kollegene og kundene. kundens kroppsspråk og tolke dette, så møter antakeligvis vikaren kunden på en måte som med stor sannsynlighet gjør at han eller hun går glipp av en positiv kommunikasjon. Kan han ikke kassen, hjelper det lite å si at «Dette lærer du deg etter noen ganger». Da må du heller gå inn og vise det på nytt, helt til vikaren bekrefter at det nå er ok. Vikaren er gull verd Ferien er like rundt hjørnet, og dere er nødt til å ha vikarer. En vikar har ikke satt seg fast i noen spor, verken gode eller dårlige, så her er muligheten stor til å få inn ny energi som gir et løft for alle. Tenk på vikarer som en ressurs! Ansetter dere en vikar med stor sans for småprat og lett pludring, kan det være med på å lette stemningen i hele teamet. Ansetter dere en vikar med god erfaring fra kassearbeid, kan hun/han heller øve seg på gode kundemøter. Ansetter dere en som oppriktig vil jobbe hos dere, får dere herlig og forfriskende motivasjon på lasset. Ansetter dere en vikar med ulik bakgrunn og kunnskap, er muligheten stor for andre og muligens bedre ideer. Vikarene gjør naturligvis ting annerledes, de kjenner jo ikke til rutiner og vaner. Her kan dere få mange nye ideer til å gjøre arbeidsdagen enda bedre. Det er en av premiene med bruk av vikarer. Vikaren vil uansett sette sitt preg på teamet. Jo bedre dere legger til rette for vikaren, desto bedre resultat for alle parter. < Opplæring Sammen med vikaren går du igjennom arbeidsoppgavene. Stopp underveis hvis vikaren lurer på noe, vent til han eller hun er klar, bruk tid på budskapet og vær sikker på at det er forstått. For den som skal lære bort, er det lett å tro at den andre har fått med seg det som er forklart. Det er ikke alltid slik. Som leder må du være tydelig og tålmodig når det gjelder opplæringen. Er ikke budskapet forstått, og du er lei av å forklare, så unngå å si: «Dette fikser du!» eller «Det går nok bra skal du se!». Med slike utsagn stresser du vikaren, som igjen fører til at han eller hun mister mye av motivasjonen til å satse og gi jernet. Vikaren kan ha en helt annen oppfatning av hva kundemøter skal være, og vil derfor behandle kundene på sin måte. Hvis for eksempel ikke vikaren vet og kan tyde God opplæring gjør vikaren trygg og gir vedkommende selvtillit til å takle utfordringene som venter i butikken (Illustrasjonsbilde av Sjo Kommunikasjon). Siri Spillum skriver om vikaren som en ressurs. Hun er en senior innen butikkatferd og kommunikasjon, og har lang fartstid som kurs- og foredragsholder for bransjen. Les mer på sirispillum.no Se for mer informasjon, priser og påmelding