Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis. Statiner - nye vilkår for refusjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis. Statiner - nye vilkår for refusjon"

Transkript

1 Nr. 1 Årg jan PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Statiner - nye vilkår for refusjon Fra 1.juni 2005 gjelder følgende refusjonsvilkår for å forskrive lipidsenkende legemidler på blå resept 9,punkt 12-L: i) Etablert aterosklerotisk sykdom (sekundærprevensjon) eller ii) Betydelig forhøyet risiko for å utvikle aterosklerotisk sykdom (primærprevensjon) basert på en samlet vurdering av risikofaktorer hos pasienten. Legen må kunne dokumentere sin risikovurdering i journalen Alle pasienter med behov for medikamentell lipidsenkende behandling skal bruke simvastatin med mindre andre refusjonsberettigede lipidsenkende legemidler må brukes av tungtveiende medisinske grunner. Dette må i så fall begrunnes i journalen. Viser for øvrig til forskriften med kommentarer som kan finnes på under Helsepersonell Blåresept Andre refusjonsnyheter Statiner ( ) Det har kommet enkelte reaksjoner på at SUS skriver ut pasienter med andre lipidsenkende medikamenter uten at dette begrunnes. Fastlegen må derfor ofte foreta en revurdering og ta belastningen med å overprøve sykehuset med de følger dette kan få for lege-pasient forholdet. Problemet er diskutert med kardiologisk avdeling og man har blitt enige om følgende kjøreregler : Sykehuset skal begrunne valg av annet medikament enn simvastatin i epikrise/notat. Inntil dette fungerer tilfredsstillende kan fastlegen begrunne valget med å notere i journalen at valget er gjort på SUS. Alternativt kan man kontakte seksjonsoverlege ved kardiologisk avdeling Leik Woie for å få en avklaring. Leik Woie Seksjonsoverlege Kardiologisk avd. Trond A. Jørstad Praksiskonsulent Medisinsk avd. Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post : Faks

2 Aromatasehemmer - skifte fra tamoxifen - til postmenopausale kvinner Ny kunnskap viser at AROMATASEHEMMER (AI) (Aromasin, Arimidex, Femar ) gitt 3 år etter 2 startår med tamoxifen (Tamoxifen, Nolvadex ) reduserer risiko for utvikling av kontralateral brystkreft, reduserer risiko for utvikling av metastaser, forlenger sykdomsfri overlevelse og forlenger tid til tilbakefall hos postmenopausale kvinner. Kvinner som har fått tamoxifen i 2-5 år, skal alle ha 3 år med AI fra det tidspunkt en skifter. Ikke oppstart av ny behandling hvis 5 år med tamoxifen er avsluttet. KONTRAINDIKASJON Kardiovaskulær sykdom. Dette gjelder ikke for pasienter som bare er disponert for DVT / lungeemboli. Følg kolesterolverdi under behandlingen. NB! Økt risiko for osteoporose ved AI. D-vitamin og Calcium f. eks Calcigran 1 tbl. x 2. Bentetthet måles ved start, etter 1 år og senere hvert 2. år. Osteoporosebehandling ved behov. HVORDAN FINNE DINE KANDIDATER FOR SKIFTE? 1. Finn alle dine brystkreftpasienter som bruker tamoxifen ved å bruke søkeprogram i datajournal. Nedlastbart oppsett finnes på PKOs nedlastingsside (Gjelder bare brukere av WinMed). 2. Vurder om kvinnen er postmenopausal. Alle over 55 år - normalt postmenopausale. Pasienter mellom 50 og 55 år som har hatt amenoré > 1 år før brystkreftdiagnose. Noen ganger er man i tvil om kvinnen er postmenopausal. For pasienter mellom 50 og 55 år som får tamoxifen i 2 år, og som ikke har hatt menstruasjon i denne perioden, skal det sjekkes FSH/LH status etter 2-3 måneders AI bruk. Dersom FSH/LH viser premenopausale verdier, skal pasienten seponere AI og bruke tamoxifen i 3 år. RESEPT Hvit resept. Søknad om dekning på 10A. Skjema finnes m.a. på PKOs skjemaside, Henvis til NBCGs anbefaling, og internasjonal konsensus for adjuvant behandling, eller til oppstartet adjuvant behandling ved spesialist på SUS. Blå resept 9.9 ved avansert brystkreft, men dette gjelder som regel pasienter som går til kontroll på sykehuset. Arne Nysted Ingvild Mjaaland Leiv Isaksen Balle Kir avd. KBK Praksiskonsulent

3 Nr. 2 Årg jan PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Sinnemestring Behandlere inviteres herved til å henvise pasienter til et nytt tilbud: Sinnemestring. Invitasjonen sendes til alle DPSer og avdelinger i Psykiatrisk klinikk, samt alle fastleger, privatpraktiserende psykologer og psykiatere i regionen. Det er tidligere sendt ut informasjonsfolder til disse. Gruppepoliklinikken er en del av Spesialavdeling for voksne ved Psykiatrisk klinikk, SUS, og har siden 1996 gitt 4- måneders behandling i lukket gruppe til pasienter med forskjellige symptomer som angst, depresjon, tvang, spiseforstyrrelser og senfølger etter alvorlige traumer. Vi gir nå et nytt tilbud: Sinnemestring, som er et tilbud til menn med volds og aggresjonsproblemer. Sinnemestringsgruppen drives etter Brøsetmodlellen. Helse og Sosialdepartementet har som målsetting at dette tilbudet skal bli landsdekkende. Gruppe for sinnemestring Kurs/behandling i gruppe med inntil 8 deltagere, i alt 15 ganger med oppstart i løpet av februar Kurset tar utgangspunkt i en kognitiv behandlingsmodell. Forut for oppstart av gruppetilbudet har vi 1 3 forsamtaler med deltakeren for å kartlegge omfanget av ukontrollert sinne / vold, for å gi deltakeren anledning til å bli kjent med våre arbeidsredskaper og hvordan samarbeidet i gruppen vil foregå. Det stilles ellers krav til at en av forsamtalene skal foregå sammen med partner. Program: hver onsdag kl Forutsetning for å komme i behandling er at en er motivert/villig til å gjøre noe med sin voldsbruk. Det er videre en forutsetning at en er i stand til å nyttiggjøre seg gruppebehandling, heller ikke er rusmisbrukende / bruker B-preparater. Hvem kan delta? Menn som opplever at de har ukontrollert sinne og ønsker å endre på dette. Gruppen ledes av: Vernepleier Elin Harkestad Sosionom Terje Melkeraaen Ved henvendelse til telefonnr vil vår sekretær raskt formidle beskjed videre slik at vi kan ta kontakt for nærmere informasjon og avtale. E-post-adressen direkte til kurslederne er: Betaling: Det kreves betaling for poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten inntil frikortgrense. Helge Knudsen psykologspesialist leder for Gruppepoliklinikken Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

4 Nytt på web Vi har lagt inn eit par nye ting sidan sist på nettsida til PKO. Eitt etter forslag frå kollega Hetta i allmennpraksis, og eitt etter forslag frå kollega på SUS. 1. Tips-knapp, der ein lett kan gje tips eller tilbakemelding til PKO utan å måtta gå om e- postlesar. Særs velegna for dykk som nå byrjar få tilkopling til Helsenett, og som kanskje ikkje nyttar vanleg e-post. Meldingar blir lest dagleg og kanalisert til rette vedkomande/praksiskonsulent. Dersom ein skriv inn e-postadresse, får ein også tilbakemelding. 2. Oversikt over fredagsmøta på SUS. Desse ligg under Oppslag. Kvar fredag kl. 08:00 i auditoriet i 2. etg. På SUS. Etter kvart som det tema er bestemt, blir dette lagt ut. Sjå etter interessante tema. Kan kanskje dette også bli ein stad for møte mellom kollegar i sjukehus- og allmennpraksis. Asgeir Haugedal Redaktør PKO/SUS Feil med elektroniske epikriser Det har diverre vore feil på utsendingar av elektroniske epikriser frå SUS, noko som vart oppdaga 24. januar. Frå 9. desember og fram til 6. januar, var det først ein feil der det vart sendt ut dublettar/triplettar av epikriser. Etter retting av denne første feilen, har det vist seg at enkelte epikriser (der SUS ikkje hadde registrert henvisande lege) ikkje vart sendte etter ferdigskriving, og har blitt liggande på vent frå 6. januar fram til 20. januar, då den andre feilen vart oppdaga. Frå denne siste dato skal alt vera i normal drift att, og alle epikriser som låg på vent er sende ut i dag 25/1. Då kan det henda at enkelte har fått dobbel kopi denne perioden, t.d. dei som ennå får papirepikriser og har skrive/skanna inn desse i journal, eller har purra og fått manuelt sende elektronisk epikrise før nemnde ettersending/retting. Elektroniske røntgensvar og svar frå klinisk kjemisk avdeling har ikkje vore utsett for dette, og har blitt sendt som vanleg. For å prøva sikra best mogeleg kvalitet på elektronisk kommunikasjon, er det ikkje berre på SUS det er viktig å kontrollera dei elektroniske postkassane. Også hjå fastlegane må ein ha gode rutinar, der ein dagleg ser etter feilmeldingar i postklientar. I praksis bør ein person ha ansvar for dagleg å sjekka dette, og gå inn på aktuelle program som t.d. MediLink, Doris og Connect og sjå om det er post som har gått feil, blitt liggande usendt eller motteke feil. Infodoc sine rutinar er diverre underteikna lite kjend med, men prinsippa gjeld likt. Asgeir Haugedal Praksiskonsulent IT

5 Nr. 3 Årg feb PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Informasjon fra Klinikk for medisinsk service Avdeling for radiologi Avdeling for radiolog har siden mai 2005 hatt mulighet til å motta elektronisk henvisning fra fastleger. Det vil si at fastleger kan bestille røntgenundersøkelser hos oss direkte fra sitt journalsystem. Bestillingen går via servere til informasjonssystemet til Avdeling for radiologi, og fordeles videre til prioritering og oppsett av time. Svar på undersøkelsene sendes også ut elektronisk så snart de er signert av radiolog. Denne meldingstypen (elektronisk rekvirering til røntgen) har blitt forbedret i det siste med følgende endringer: Prioritering fra fastlege vises nå i dagboken til Avdeling for radiologi, i motsetning til tidligere, da prioriteringer ikke kom med. (Rtg.avd. ber fastlegene om å være litt edruelige i rekvisisjonene, da mange pasienter er prioritert innen 2 dager ) Rekvirering i fritekst er nå mulig. Denne kan benyttes dersom en er usikker på hvilken undersøkelse som er mest hensiktsmessig for pasienten. Ved elektronisk rekvirering må man være nøye med å bestille ved et laboratorium som også er registrert som meldingspartner. I motsatt fall kan meldingen bli liggende usendt på eget datasystem. Avdeling for medisinsk biokjemi Rekvirering av blodprøver til Avdeling for medisinsk biokjemi kan også foregå elektronisk. Fastlegen rekvirerer ønskede analyser i sitt journalsystem. Bestillingen overføres elektronisk, mens blodprøven sendes med post eller bil via hente/bringetjeneste. Når blodglass kommer inn til laboratoriet, aktiveres bestillingen ved å føre en barkodeleser over barkoden på kvitteringsblanketten. I løpet av sekunder vil alle analysene bli lastet over i laboratoriesystemet. Svar på analysene sendes ut når analysene er ferdige. De fleste av svarene foreligger på fastlegens PC neste morgen. I dag er det bare legekontorer som har Winmed/Profdoc som kan rekvirere elektronisk. Infodoc jobber med saken. Avdeling for medisinsk mikrobiologi tar ikke lenger betaling for forbruksvarer/konvolutter. Helse nett SUS kan motta meldinger både via Trygdhelsepostkassen og via Norsk Helsenett. Bestilling av meldinger eller spørsmål vedrørende elektronisk meldinger/helsenett kan stilles til Anne Marie Aarrestad, Klinikk for medisinsk service tlf eller på Se også skjemasiden under PKO-web for bestillingsskjema. Anne Marie Aarrestad Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

6 Allergidiagnostikk I løpet av mars 2006 vil Avdeling for Medisinsk Biokjemi ved Stavanger Universitetssjukehus endre rutinene ved svar på spesifikk IgE i serum. I stedet for å angi svaret i klasser ("RAST-klasse"0-6) vil det ved nivåer over 0,35 ku/l besvares med målt verdi av spesifikk IgE. De gamle klassene har til dels stor spredning av nivå for spesifikt IgE, noe som kan vanskeliggjøre tolkningen, spesielt innen klasse 2 og 3. Ved mer nøyaktig angivelse blir det mulighet for mer spesifikk tolkning. Forholdet mellom de gamle klassene og nivåene av spesifikk IgE kan sees i tabellen under: "RAST-klasse" Nye verdier (ku/l) 0 < 0,35 1 0,35 0,7 2 0,7-3,5 3 3,5-17,5 4 17, > 100 Tolkingen blir som tidligere, positiv spesifikk IgE bekrefter i utgangspunktet kun sensitivisering og ikke nødvendigvis klinisk allergi, men jo høyere verdi jo større sannsynlighet for klinisk allergi. Allergidiagnosen stilles når det foreligger samsvarende kliniske symptomer. Det er spesielt viktig at ikke lave og moderate nivåer av spesifikk IgE mot mat-varer fører til eliminasjon fra kosten uten at en klinisk diagnose foreligger. Det kan blant annet gjøres ved systematisk eliminasjon og provokasjon. Høye nivåer av spesifikk IgE vil likevel tilsi stor sannsynlighet for klinisk allergi og provokasjon er ikke nødvendig. Det er likevel viktig å vurdere diagnosen igjen senere, da matallergi (spesielt ved egg, melk og hvete) er raskt avtagende utover i tidlige barneår. Hvor stor sannsynlighet det er for klinisk allergi ved et gitt nivå av spesifikt IgE varierer fra allergen til allergen. For eksempel vil nivåene for spesifikk IgE der det er 90% sannsynlighet for å få klinisk reaksjon være ca 7 ku/l for egg, 15 ku/l for melk og 26 ku/l for hvete. Over disse nivåene vil det likevel kunne være delvis toleranse, for eksempel ved varmebehandlet mat. Ved rekvirering av total IgE i serum vil svaret som tidligere bli angitt i ku/l. Vær oppmerksom på at total IgE er en prøve med både lav sensitivitet og spesifisitet. Ved en god anamnese og evt rekvirering av screening-paneler og/eller spesifikk IgE mot enkelt-allergen vil derfor måling av total IgE sjelden gi vesentlig tilleggsinformasjon. Phadiatop og fx5e (luftveis- og matvarepaneler) vil som tidligere bli besvart som positive eller negative. Observer at disse panelene kan komme ut med positivt svar selv om alle allergenene innenfor panelet kommer ut negativt. Dette skyldes en additiv effekt av nivåene for de enkelte allergenene. Dette vil vanligvis ikke ha noen klinisk betydning, annet enn at muligheten for at pasienten er atopiker er større enn om panelene er negative. Negative paneler kan heller ikke med 100 % sikkerhet utelukke positive svar på enkelt-allergener innenfor panelet. Som tidligere kan allergologisk poliklinikk ved Kvinne-Barneklinikken tilby prikktest uten samtidig konsultasjon både til voksne og barn. Da prøver på spesifikt IgE er relativt kostbart, vil prikktest kunne tilbys som alternativ, spesielt ved screening. Resultatene av målinger av spesifikk IgE i serum og prikktest er stort sett parallelle, men serumprøver kan ha høyere sensitivitet for lavere verdier uten klinisk betydning (sensi tivisering). En positiv prikktest kan derfor ha høyere spesifisitet for klinisk allergi. Det er likevel sjelden indisert å gjennomføre både målinger i serum og prikktest. Knut Øymar, Overlege Kvinne-Barneklinikken

7 Nr. 4 Årg mars 2006 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Invitasjon til alle leger som foreskriver sentralstimulantia eller er interessert i å begynne med det Program for det årlige oppfølgingsmøte for leger som foreskriver sentralstimulantia. Sted: Psykiatrisk klinikk, SUS, F-bygget, 3 etg. Undervisnings- og forskningsavd. Dato: Tirsdag kl God henvisning, gir raskt diagnose og behandling Prosjekt med Stavanger kommune kl Pizza kl Nytt fra Fylkeslegen kl Overgang til Strattera - når og hvordan? Det skal bli god tid til spørsmål fra salen. Påmelding ikke påkrevd. Jan Skandsen avd. overlege Else Brit Strassegger praksiskonsulent Bupa Kontroll hos fastlegen etter sjukehusopphald Kollega Hetta har eit praktisk viktig poeng i høve til samarbeid omkring pasienten: Epikriser fra sykehuset er av og til uklare mht om pas skal kalles inn eller om pasient forventes å bestille time selv. De færreste allmennleger kaller vel inn pasienter på ordinær basis. Sykehuslegene må på en eller annen måte orienteres om dette slik at pasienten får uttrykkelig beskjed om å bestille time om det er noe som skal følges opp hos fastlege. I allmennpraksis er det vanleg å overlate ansvar til pasienten sjølv, i den grad han/ho eller pårørande er i stand til dette. Avtalar om kontroll blir gjerne gjort før pasienten går frå kontoret. For å unngå glipp i planlagde kontrollar etter sjukehusopphald, er det greitt om det står i epikrise at pasienten er beden om å bestille tid til slik kontroll, alternativt at avdelinga har kontakta fastlegekontoret og bestilt time, om ikkje pasienten sjølv er i stand til å passa på dette. Asgeir Haugedal Redaktør Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

8 Oppdatert legeregister på SUS Vi minner om å gje melding til sjukehuset om skifte av lege i kommunane. Mange turnuslegar har flytta, og nye byrja medio februar. Hå kommune har vore flittige til å melda om endringar; ros til dei! Svar på prøvar frå klinisk kjemisk, røntgensvar og epikriser skal til rett lege. Då treng SUS opplysingar om kven som har slutta, samt namn, helsepersonellnummer og organisasjonsnummer (til lege eller legekontor) på nye legar. Det enklaste er å senda dette som e-post til Alternativ kan ein senda melding på papir til SUS, systemseksjonen IT, Pb. 8100, 4068 STAVANGER. Ved å senda endrings-meldingar, vil kommunikasjonen gå greiare. Det høver også å minna om bestillingsskjema på elektroniske meldingar, som ein finn på Asgeir Haugedal Redaktør Mellomvirvelskiveprotese versus konservativ behandling ved kroniske, langvarige ryggsmerter. Denne pasientkategorien utgjør en stor andel av pasientmassen som henvises til vurdering ved ortopedisk poliklinikk. Pasientene har ofte flere problemer fra bevegelsesapparatet og er oftest langtidssykemeldt. Det er bare få av disse pasientene hvor operativ behandling er aktuelt, og indikasjonområdet er omdiskutert. (Noen blir verre etter operativ behandling). I de aller fleste tilfellene er pasientene best tjent med konservativ behandling, informasjon og helst opptrening. Vi har dessverre ingen tverrfaglig ryggpoliklinikk ved sykehuset vårt hvor disse kan henvises til. Noen få av disse blir tilbudt operativ behandling og da oftest i form av fiksasjonsoperasjon på en eller to mellomvirvelskiver i lumbalcolumna hvis de øvrige skivene er normale billedmessig. Ved vår avdeling har vi ofte brukt fremre tilgang ved slike fiksasjoner. Som alternativ til fiksasjonsoperasjon har man i noen land i økende grad begynt å bruke innsetting av mellomvirvelskiveprotese. Dette er også en omdiskutert operasjonsmetode, men er nå også tatt i bruk i Norge. Foreløpig er dette i et utprøvende prosjekt i form av en multisenterstudie hvor pasientene må akseptere randomisering (loddtrekning) mellom operativ behandling med skiveprotese eller konservativ behandling med opptrening og informasjon. De større ortopediske avdelingene i Norge deltar i prosjektet, og vår avdeling deltar i dette i samarbeid med Ryggpoliklinkken i Bergen, slik at vi også hos oss opererer noe få pasienter med skiveprotese i nedre lumbalcolumna. Utvelgelsen blandt pasienter med langvarige, svært invalidiserende ryggsmerter uten ischias gjøres blant annet ut fra visse kriterier klinske og på MR undersøkelse som gjøres på SUS. Vi regner med å inkludere pasienter i 1-2 år framover, men det vil ta enda lenger tid før resultater fra skiveprosjektet foreligger, fordi dette krever lang oppfølging av pasientene. For pasienter og primærleger betyr dette at det ikke er noen ny pasientkategori som kan tilbys operativ behandling. Det er altså ikke aktuelt å henvise flere pasienter eller andre pasientgrupper enn de som allerede henvises til poliklinikken vår. Dette til foreløpig informasjon. For Protese-Ryggseksjonen, Ort. kir.avd. Tor Steinar Raugstad EndreRefsdal Kåre Øygarden (praksiskonsulent)

9 Nr. 5 Årg mars 2006 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Informasjonsmøte om ME (Myalgisk Encefalopati) Lærings- og mestringssenteret i samarbeid med ME foreningen arrangerer et seminar i sykehusets Aula 3. mai kl ME, Myalgisk Encefalopati er en nevrologisk sykdom med mange symptomer. Den kjennetegnes spesielt ved hurtig trettbarhet i muskulatur og sentralnervesystem ved minimal anstrengelse og aktivitet, og unormal lange restitusjon av muskelstyrke og intellektuell kapasitet. Tap av utholdenhet. Lege Paul Kavli og Ellen Piro fra ME klinikken i sammen med Reidun Gran Alkanger fra Norges ME Forening vil forelese. Seminaret koster kr 50,-. Vi gjør oppmerksom på at er ingen påmelding, det er bare å møte opp. For programoversikt, se kken/lms/internet_me_info.møte.doc Inger Arctander Leder Lærings og mestringssenteret, SUS Hyposensibilisering av voksne ØNH avdelingen ved SUS startet høsten 2005 opp med hyposensibilisering for voksne. Tidligere har barnepoliklinikken stått for dette behandlingstilbudet til voksne. Foreløpig kan vi tilby hyposensibilisering for tre- og gresspollenallergi. Praktisk kan en dele inn hyposensibiliseringen i 2 ulike faser: oppdoseringsfasen (ca 7 uker) - ukentlige injeksjoner vedlikeholdsfasen (3-5 år) - en injeksjon hver 8. ± 2 uker. Vi oppdoserer for trepollen fra og med september til 15. januar og for gresspollen fra og med oktober til april (såfremt det ikke også foreligger trepollenallergi) Utredning God klinisk sykehistorie, som dokumenterer sammenheng mellom eksponering og sykdom Positiv prikktest med aktuelt allergenekstrakt Indikasjoner for hyposensibilisering (tre - og gresspollenallergi) Når pasienten ikke oppnår tilstrekkelig symptomlindring ved eksponeringsreduserende tiltak og optimal anti-inflamatorisk behandling. Når pasienter med rino-konjunktivitt begynner å få et innslag av hyperreaktivitet/astma For å redusere risiko for sensibilisering mot flere allergener Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

10 Kontraindikasjoner Alvorlig hjerte-karsykdom Alvorlig atopisk dermatitt eller astma som ikke er under kontroll Mangeårig astma med irreversible forandringer i bronkiene Andre alvorlige lungesykdomer Immunologisk sykdom Malignitet Svangerskap (oppdosering startes ikke i svangerskap men vedlikehold kan kontinueres) Behandling med betablokkere Dårlig pasientcompliance ØNH - avdelingen har nå kort ventetid for de fleste tilstander. Røntgenbilder tatt ved SUS er lett tilgjengelige for legene. Dette er en praktisk fordel ved en rekke øre-nese-hals-lidelser. Ved rekvirering, tenk på om det er aktuelt med sykehusbehandling. Avdelingens tilbud ble presentert i Praksisnytt nr.14 årgang 7. Med internett-tilgang finner man som kjent alle tidligere nummer på Christian Kjellerød Lege ØNH-avd. Ivar Halvorsen Praksiskonsulent ØNH VURDERINGSOPPHOLD VED REHABILITERINGSKLINIKKEN AVD.LASSA Det er anledning for primærlegene å henvise pasienter med behov for tverrfaglig kartlegging/ vurdering. Varigheten på disse oppholdene er vanligvis på 2 uker. På Lassa er det 12 senger som fortrinnsvis er disponert til rehabilitering av pasienter med nylig ervervete hjerneskader og multitraumer. Disse sengene ønsker vi å tilby pasienter fra målgruppen vår når det er ledig plass. Det kan være pasienter som har gjennomgått en hjerneskade på et tidligere tidspunkt, eller som f.eks har langtkommen MS, og hvor det trengs vår tverrfaglige rehabiliteringskompetanse for å kartlegge tilstanden, vurdere hjelpebehovet fremover og gi en periode med mer intensiv trening. Ved oppholdet vil det bli gjort tverrfaglig kartlegging av ressurser, begrensninger og hjelpebehov, og det blir gitt råd og veiledning til pasientene og evt. kommunalt hjelpeapparat. Pasientene må være motivert, psykisk og medisinsk stabile og ikke være avhengig av kontinuerlig tilsyn. Tilbudet er ikke ment for pasienter med avlastningsbehov. Pasienter i alderen år prioriteres. Henvisningen må inneholde konkret(e) problemstilling(er), sykehistorie, nåværende funksjonsnivå, evt. epikrise/andre supplerende opplysninger (f.eks. fysio-/ergo- /pleierapport). Adressen: SUS, Rehabiliteringsklinikk, avdeling Lassa Rektor Berntsensgt Stavanger Alle henvisninger behandles av vårt inntaksteam. Pasienter med nylig ervervete hjerneskader/ multitraumatiserte pasienter som kommer direkte fra sykehus blir prioritert, slik at en må påregne ventetid når det gjelder vurderingsopphold. Davor Baros Avd.overlege

11 Nr. 6 Årg mars 2006 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Nytt fra plastisk-kirurgisk avdeling Reduserte ventetider! Ventetidene er nå akseptable, og avdelingen tenker å holde dem slik. Ventetid for nyvurderinger er i gjennomsnitt 2 måneder. Hastesaker 2 uker. Dagkirurgiske operasjoner 2-3 uker, egentlig kun administrasjonstid. Pasienter som trenger dagkirurgi kan bli satt opp til kirurgisk behandling direkte uten forhåndsvurdering med en god henvisning. Jo bedre henvisning jo lettere for avdelingen. Bilder sier ofte mye mer enn ord. Ellers er lokalisering, størrelse og evt. avstand til legemsåpninger viktig. Grenseflaten mot kosmetiske inngrep Interessen for slike inngrep er økende. Våre regler er strenge for at styresmaktene ikke skal tro at vi belaster det offentlige med kosmetisk plastikkirurgi. Alle plastikkirurgiske avdelinger skal ha de samme reglene. Det må foreligge en medisinsk indikasjon. Eksempler: Øyelokk øvre: synsbesvær (kan også henvises til øyeavdelingen) Mageplastikk: kronisk intertrigo Brystreduksjon: nakke/skulderplager NB BMI må være < 28 for mageplastikk og brystreduksjon! Det gir bedre langtidsresultat. Kirurgiske avdelinger kan ha mindre strenge regler for enkelte inngrep, f eks bukplastikker. Rett til plastisk-kirurgisk helsehjelp Følgende pasientgrupper ble gitt rett til helsehjelp i pasientrettighetsloven av : Betydelige medfødte misdannelser Inntil 1 år Primær cancerbehandling Inntil 3 måneder Betydelige funksjonelle og/eller vansirende følgetilstander etter skade 1 år Brystrekonstruksjon etter kreft 2 år Følgetilstander eller komplikasjoner etter tidligere innlagt brystprotese på medisinsk grunnlag 1 år Cutis laxa abdominis ("hengebuk") med be tydelig intertrigo 2 år Hyperplasia mamma m/symptomgivende smerter i nakke/skuldre og rygg og forventet reduksjon 500 gram på hver side 1 år Invalidiserende håndlidelser Inntil 6 måneder Primærleger som ikke selv gjør chirurgia minor kan gjerne sjekke muligheten for å henvise mindre fjerninger til interesserte kolleger. Jan Terje Røttingen Overlege plast.kir. Ivar Halvorsen Praksiskonsulent plast.kir. Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

12 Hudkreft Diagnostikk og behandling av hudkreft foregår både ved hudavdelingen, plastiskkirurgisk avdeling og hemato-onkologisk avdeling. Avdelingene har avklart grenseoppgangene seg imellom. I Praksisnytt nr.3, årg.7 (http://praksis.sir.no) finnes praktiske råd for behandling og henvisning. Dersom opplysningene er tilstrekkelige vil henvisningen bli videresendt til rett avdeling ved feilsending. Vi anbefaler at primærlegene lager følgende mal i sitt journalsystem, og benytter denne som utgangspunkt for "den gode henvisning" ved mistanke om hudkreft: Aktuell hudforandring: Lokalisasjon (avstand til legemsåpninger) Størrelse Tentativ diagnose Tidligere relevante hudforandringer: Histologisvar Hudkreft i familien: Kontrollopplegg malignt melanom Pasienter med spesielt mange nevi og medlemmer av familier med overhyppighet av malignt melanom vil bli kontrollert ved hudavdelingen. De aller fleste vil dermed få sin etterkontroll hos fastlegen. Dette kan også gjelde pasienter som er operert hos privatpraktiserende kirurg. All kontroll bør følge Handlingsprogram for kutant malignt melanom i Norge (Kreftforeningen, 12. juli 2000). Norsk elektronisk legehåndbok gir god veiledning, og har lenke til handlingsprogrammet på Kreftforeningens hjemmesider. Vi minner her om hovedlinjene for oppfølgingen: Formålet med oppfølgingen diagnostisere lokale og regionale residiv mens de fortsatt er operable diagnostisere nye kutane melanomer gi trygghet for pasienten gi kunnskap om selvundersøkelse av lymfeglandler gi kunnskap om fornuftige solvaner Oppfølgingshyppigheten (WHOs anbefaling) hver 3. måned i 2 år hver 6. måned i de neste 3 år hver 12. måned i opptil 10 år Kontrollen bør bestå i: -Sykehistorie: vekttap, smerter, andre nye symptomer. -Klinisk undersøkelse: inspeksjon og palpasjon av operasjonsarr, palpasjon av alle lymfeknuteregioner, inspisere hudoverflaten. -Andre undersøkelser: Det er ikke dokumentert at påvisning av fjernmetastaser før de gir symptomer, gir forlenget levetid. Hos pasienter som ikke er med i kliniske studier, er det derfor ingen grunn til å utføre rutinemessige røntgenundersøkelser, ultralyd eller laboratorieundersøkelser dersom det ikke er mistanke om metastaser. Andre praktiske tips Unge pasienter med basalcellecarcinom på bryst eller rygg trenger oppfølging Stansebiopsi er nyttig, kan brukes oftere. (Man trenger lite tilrettelegging og utstyr til dette) Primærleger som ikke selv foretar enkle fjerninger kan med fordel henvise til interesserte kolleger i stedet for til sykehuset. Susanne Krohn Overlege hudavd. Ivar Halvorsen Praksiskonsulent hudavd.

13 Nr. 7 Årg april 2006 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Medisinskfaglige prioriteringskriterier - Rett til nødvendig helsehjelp - BUPA og poliklinikk Poliklinisk tidsfrist Innen 3 arbeidsdager Problematikk / tilstand Vurdering av akutt suicid problematikk Vurdering av akutt psykotisk tilstand Vurdering av akutt krise / enkelt trauma ICD-10 kode 2 uker Psykose spekteret (må vurderes av lege) F20-29 Ikke akutt suicidal problematikk (må vurderes av lege) 1 måned Alvorlige stemningslidelser (1-2 mnd ift alvorlighet) F30-39 Alvorlig samhandlingsavvik for barn under 2 år Alvorlig anoreksi (som ikke er ø.hj.) må vurderes av lege F50 Alvorlig langvarig selvskading (1-2 mnd ift alvorlighet) 3 måneder Mild moderat stemningslidelse (F30-39) Invalidiserende angst / fobi / tvang F40-41, F , F94.0 PTSD F43.1 Vurdering av psykisk utviklingshemning og gjennomgripende F70-79, F84 utviklingsforstyrrelser under 6 år Spiseforstyrrelser F50 Dissosiative lidelser F44 Tilknytningsforstyrrelser F Psykiatriske lidelser ved barn 0-6 år Alvorlig psyk. symptomer sekundært til somatisk sykdom 6 måneder Aspergers syndrom - gj.gripende utv.forstyrrelser over 6 år F84.5, F84 Hyperkinetiske forstyrrelser F90 Tourettes F95 OCD F42 Alvorlig atferdsproblematikk F Somatoforme lidelser (mod sympt) F45 Rus misbruk F10-19 Mindre alvorlige psykiatriske tilstander f.eks. F92, F93, F98 Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskon sulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

14 Kategori 2 - Pasienter med rett til annen helsehjelp Dette kan for eksempel gjelde: - Mindre alvorlige psykiske symptomer sekundært til somatiske sykdommer og mindre alvorlige somatoforme lidelser. - Mindre alvorlig depresjon, angst, tilbaketrekking, psykosomatikk. - Hjerneorganisk betinget lidelse med moderate psykiske symptomer. - Atferdsforstyrrelser; utredning og behandlingsplanlegging. - Mindre alvorlige psykiske lidelser etter mishandling/andre traumer eller kriser hvor omsorgssituasjonen er ivaretatt/klarert (foreldre/familie/barnevern). - Barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser. Kategori 3 Pasienter som ikke har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Grenseoppgangen mellom kategori 2 og kategori 3 er komplisert. Her vil ressurser og kompetanse i 1.linjetjenestene påvirke pågangen til de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Likeledes vil ressurssituasjonen ved de ulike poliklinikker, faktorer som by/periferi og kvaliteten på kontakt nivåene imellom påvirke i hvilken grad og på hvilken måte spesialisthelsetjenesten kan involveres. Her er det et potensial både for veiledning til og kompetanseheving i 1.linjetjenesten. STRATTERA - ny medisin ved ADHD Strattera ble registrert i Norge og det er fortsatt et andrevalgspreparat ved ADHD. Det er et sentralvirkende sympatikomimetikum, et C prep. og ikke et sentralstimulerende A prep. som metylfenidat (Ritalin og Concerta ). Det er derfor ikke noe misbrukspotensial. Indikasjoner for å prøve Strattera er komorbide tilstander som rus hos bruker (ikke familie) tics, angst, enurese eller behov for 24 timers effekt av medikamentet. Bivirkningsprofilen nedsatt appetitt, søvnvansker mfl. - er omtrent den samme som for metylfenidat, men i mindre grad. Nyere kliniske studier har påvist en økning i selvmordstanker i ca 0,4 % av tilfellene ved Strattera bruk. Strattera refunderes etter 10A, der veileder fra BUPA må angis - enten at han har startet med eller samtykket i behandlingen. Årsakene for overgang til Strattera må angis nøye for at Trygdekontoret skal refundere det. Bruken er en tablett daglig som virker i 24 t. Det anbefales gradvis opptrapping med en uke med 0,5 mg/kg og deretter vedlikeholdsbehandling 1.2 mg/kg. Max dose er 1,8 mg/kg. OVERGANG FRA CONCERTA TIL STRATTERA - Uke 1: Strattera 0,5 mg/kg og full dose Concerta - Uke 2: Strattera 1,2 mg/kg og halv dose Concerta - Uke 3: bare Strattera 1,2 mg/kg, - det kan ta inntil 8 uker før full virkning er oppnådd. Jan Skandsen Sjefslege BUPA Else Brit H Strassegger Praksiskonsulent

15 Nr. 8 Årg april 2006 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Mestringskurs for pasienter med tvangslidelser Vi starter opp med et nytt kurs 2. juni Det er ennå en del ledige plasser. Søknadene sendes til Psykiatrisk Klinikk, Gruppepoliklinkken. Som sist vil kurset bestå av 15 møter. Opplegget vil bestå av en undervisningsdel og en problemløsningsdel hvor en benytter kognitiv terapi og eksponering med responsprevensjon. Jf. Praksisnytt 10/2005 Geir Thingnæs Klinisk sosionom Intrahepatic Cholestasis in Pregnancy ICP De fleste som klør mot slutten av svangerskapet har den uskyldige formen for svangerskapskløe, og ikke ICP. Årsak til ICP er ukjent, men tilstanden har nok med metabolisering av svangerskapshormoner i leveren å gjøre. Eldre fødende og flergangsfødende skal være mer utsatt. ICP kan øke risiko for intrauterin fosterdød (1-4%), derfor blir disse svangerskapene anbefalt avsluttet etter fullgått uke 37. Kløe er ofte eneste symptom, og kløe i håndflater og fotsåler er typisk. Kløende utslett har som oftest andre årsaker. Ved kløe som har vart noen dager, bør det taes ASAT, ALAT, bilirubin og gallesyrer hos fastlege. Gallesyreprøven må sendes Rikshospitalet, det tar ca 1 uke å få svar. Hvis prøvesvar viser mer enn dobbel referanseverdi for transaminaser eller gallesyrer, er diagnosen ICP sannsynlig. Da henvises kvinnen til Fødepoliklinikken for vurdering mhp induksjon eller Ursofalkbehandling, avhengig av symptomer og gestasjonsalder. Ved negative prøver, men persisterende uttalt kløe, kan prøvetakingen gjentaes etter èn uke. 2 negative prøvesett utelukker diagnosen ICP. Fødeavdelingen, SUS, Inger Økland, overlege Praksisnytt som vedlegg til e-post Det har særs frå fastlegar kome ønske om å få Praksisnytt som vedlegg til e-post. Dette er sjølvsagt kurant å få til. Send ein e-post med overskrift PKO til med namn og e- postadresse, gjerne også arbeidsstad. Papirversjon vil inntil vidare halda fram å koma som før. Asgeir Haugedal Redaktør Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

16 Studie på Kromoglycat ved Atopisk Dermatitt hos barn. Kromoglycat kan erstatte steroider ved langvarig og uttalt eksem Ved Barneklinikken SUS er vi fra i vinter med på en studie som vurderer effekt og sikkerhet ved Kromoglycat-krem til barn med Atopisk Dermatitt (AD). Dette vil kunne være et nytt ikke-steroid alternativ til barn med AD, spesielt når det ser ut som det er vedvarende behov for steroider for å holde eksemet under kontroll. Kromoglycat kan smøres kontinuerlig dersom det er behov, og da uten steroidenes mulige bivirkninger. Barn med uttalt eksem kan inkluderes i studien For å delta i studien må barna ha en viss grad av eksem (SCORAD>25) ved to anledninger med to ukers mellomrom, og de Knut Øymar Overlege Kvinne-Barneklinikken fleste med mildt til moderat eksem vil derfor ikke være kandidater. Dersom noen av dere har barn (12 mnd til 14 år) som har vanskelig eksem på tross av behandling og som dere tenker kunne vært kandidat for å være med i studien ville vi være interessert i å høre om det. Deltakere må inkluderes før sommeren 2006 Studien går over 15 mnd, først 3 mnd randomisert, kontrollert der 2/3 får aktiv behandling og 1/3 placebo, deretter 12 mnd åpen studie (sikkerhet) der alle får aktiv behandling. Barna må være inkludert før sommeren Har dere spørsmål eller kandidater ta gjerne kontakt på mail eller telefon Knut Vassbø Praksiskonsulent Barneklinikken Thyra-dagen 23 mai en landsomfattende markering med fokus på sykdommer knyttet til skjoldbruskkjertelen Vi inviterer til åpent møte i Aulaen i Stavanger Universitetssjukehus Tirsdag 23 mai kl Tema: Tidlig diagnose optimal behandling Se forøvrig under Oppslag på Lærings- og mestringssenteret, SUS Praksisnytt-arkivet Vi minner om at alle Praksisnytt ligg arkivert kronologisk og på tema/stikkord på Internett under I tillegg kan ein gjera fritekst søk i Praksisnytt her. Det vil vera lettare å finna att aktuelle tema her enn i eige papirarkiv. For dei som ikkje har tilgang til Internett på kontoret, kan ein gjera søk heime, og evt. ta utskrift av det ein finn. Ein kan også laste ned alle Praksisnytt til ein diskett eller USB-penn, og så ta med denne og pakka ut på eigen arbeidsstasjon.

17 Nr. 9 Årg mai 2006 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Multiresistent staf. aureus (MRSA) Pasientar som har vore på sjukehus i utlandet, må grunna dette isolerast med tanke på MRSAsmitte. Pasienten blir lagt direkte opp på post, utan opphald i mottak. Det blir tatt ny prøve av pasienten, og svar ligg føre etter 2-3 dagar. Dette er svært ressurskrevjande, og smitterom, som det er knapt om, må frigjevast. Så langt det er mogeleg, er det då eit ønske å klarleggja smittestatus i forkant av evt. innlegging hjå dei pasientar som har vore innlagt på sjukehus i utlandet dei siste 6 månader. Ein viser elles til vegleiar frå MSIS, sjå Kort refert frå vegleiar: Pasientene undersøkes med henblikk på MRSA. Prøver tas fra nesebor, perineum, sår, puss, defekt hud, eventuelle innstikk steder og kateterurin. Asgeir Haugedal Praksiskonsulent med. avd Kontrollopplegg for brystkreftopererte kvinner hos fastlege Kvinner som har fått fjernet brystet følges ved SUS det første året postoperativt. Deretter overføres kvinnen til fastlege. Kvinner som er operert med brystbevarende kirurgi følges ved SUS de første 3 år postoperativt. Deretter overføres kvinnen til fastlege. Unntak: Kvinner med spesiell høy risiko for residiv, unge kvinner og kvinner inkludert i studier følges ved SUS etter avtale. Fastlege orienteres via løpende notater vedrørende den videre utvikling hos disse pasientene. Kvinner som fortsatt er i screeningalder ved avsluttet oppfølging (etter 10 år) skal inkluderes i screeningprogrammet igjen. Dette gjelder også kvinner som faller inn under screeningalder ved avsluttet oppfølging. Bryst Diagnostisk Senter (BDS) vil være behjelpelig med dette. Det er SUS sitt ansvar (kir.avd.) at kvinnen tas ut av screeningprogrammet etter at kvinnen er blitt operert (fylle ut reservasjonsskjema). Overføres kvinnen til et annet kontrollopplegg må BDS orienteres. Klinisk undersøkelse Palpasjon av brystene, axiller, collum, supra- og infraclaviculært samt brystvegg hos mastectomerte. Husk at kvinner med mer enn 4 lymfeknutemetastaser på operasjonstidspunktet har større residivfare 2-5 år etter operasjonen. Lab. prøver: Hb, SR, calcium, ALP, ALAT, G-GT. Det anbefales at kvinnen undersøkes en gang i året. Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

18 Mammografi Mammografi gjennomføres en gang årlig hos alle kvinner i 10 år, postoperativt. Ved kontrollavslutning ved SUS bestilles neste mammografi undersøkelse (om 1 år) hos BDS. Kvinnens fastlege må være påført henvisningen da denne skal ha svarkopi. BDS innkaller deretter kvinnen til årlig mammografi med kvinnens fastlege som henvisende lege. Kvinnen bestiller kontrolltime hos fastlege ca 1 uke etter mammografi undersøkelse. Hvis kvinnen ikke møter til mammografi undersøkelse sendes remisse tilbake til fastlege og det er fastlegens ansvar at dette følges opp. Ved skifte av fastlege må BDS underrettes. Ved positivt mammografifunn under oppfølging vil kvinnen bli tilbakekalt og SUS overtar den videre utredning og behandling. Adjuvant endokrin behandling Premenopausale kvinner: Tamoxifen 20 mg x 1 daglig i 5 år. Postmenopausale kvinner: Tamoxifen i 2 år og deretter Aromataseinhibitor (AI) i 3 år. Postmenopausale kvinner som har brukt Tamoxifen i mindre enn 5 år bør få tilbud om AI i 3 ekstra år. Før oppstart av AI skal det gjøre bentetthetsmålinger. Dette gjentas etter 1 år og deretter hvert 2. år. Pasienter som får AI bør få tilskudd av vitamin D og kalsium profylaktisk (AFI-D2 forte -Calcigran forte). Ved uakseptable bivirkninger kan alternativer diskuteres med onkolog. Se egen prosedyre. Vær oppmerksom på behandlingstrengende lymfødem hos kvinner som har fått gjennomført axilletoalette. Ved ønske om rekonstruktiv kirurgi henvises kvinnen til plastisk kirurgisk poliklinikk. Støttegrupper Forening for brystkreftopererte (FFB), DNKs opplysningstelefon kreftlinjen tlf Montebellosenteret: 2610 Mesnali, tlf , Fertile kvinner som får cytostatika går ofte inn i et for tidlig klimakterium med betydelige symptomer som hetetokter, søvnvansker etc. Østrogenpreparater systemisk er kontraindisert både til reseptor positive og negative kvinner. Catapresan systemisk og Replens gel lokalt er nyttige preparater som et alternativ til substitusjons-behandling med østrogen. Østriol kan benyttes lokalt evt. 1 mg peroralt (Ovesterin / Oestriol), eller østradiol lokalt som Vagifem. Info NEL og PKOs internettside (http://praksis.sir.no). Ottar A. Bjerkeset Ingvild Mjaaland Liv Eriksen Leiv Isaksen Balle Kir avd. KBK Rtg avd Praksiskonsulent Invitasjon Ulike kulturer, hva så? Sykdom, mestring og minoriteter. 12. juni kl 9-16 For utfyllende program, se under Oppslag på Inger Arctander, Leder for lærings- og mestringssenteret, SUS.

19 Nr. 10 Årg juni 2006 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Foreløpig epikrise til sykehjem Elektronisk overføring av meldinger, e- meldingsprosjektet, som er en del av "Fyrtårnprosjektet" i Stavanger kommune, gir muligheter til bedre leselig og raskere elektronisk overføring av informasjon mellom 1. o g 2. linjetjenesten. Slik situasjonen er i dag, har det for sykehjemslegene resultert i at foreløpig epikrise, som tidligere kom sammen med pasienten, i dag ofte kommer dager etter at pasienten er tilbakeført til sykehjemmet. I fremtiden er det ønskelig å jobbe mot at endelig epikrise følger pasienten ut av sykehuset, men inntil det er mulig må foreløpig epikrise/ utskrivingsrapport følge pasienter til sykehjem den dagen han/hun skrives ut. I hht. til samarbeidsavtalen skal sykehuset sende utskrivingsrapporten samme dag som pasienten forlater sykehuset. Dvs. utskrivingsrapporten skal godkjennes når dokumentet skrives ut og sendes hjem med pasienten. Rapporten skal deretter bli sendt elektronisk til kommunehelse-tjenesten slik at kommunen har medisinske opplysningene tilgjengelig innen pasienten kommer hjem. Slik praksis er noen steder i dag blir ikke utskrivingsrapporten godkjent av legen utskrivingsdagen, men 1-5 dager etter utskriving. Dette fører til at kommunehelsetjenesten (både hjemmebaserte tjenester og sykehjem) mangler tilgang til de medisinske opplysningene om pasienten når de skal følge opp med helsetjenester. Dette kan føre til svært alvorlige avvik, og det er allerede registrert avvik som direkte konsekvens av manglende legemiddelopplysninger. Det er i tillegg usikkert om det blir tilført opplysninger i dokumentet etter at pasienten har reist, og om det da faktisk dreier seg om to ulike varianter av utskrivingsrapporten, en som pasienten fikk med seg, og den som er arkivert i pasientjournalsystemet på sykehuset. Sissel Skarsgård, Stavanger kommune Sissel Hauge, SUS Kapasitet på CT Avdeling for radiologi har dessverre nedsatt kapasitet når det gjelder CT undersøkelser på grunn av at vi for tiden bare har to CT'er. Det tredje laboratoriet vårt er nå bygget om og det blir montert en ny moderne CT. På grunn av dette er vi ikke i stand til å håndtere alle de henvisningene vi får. Vi ber derfor om at pasienter blir henvist annet sted, subsidiært at en utsetter undersøkelsen dersom det er mulig. Vi sender også ut et sirkulære til de pasientene som har fått henvisning til oss. Avdeling for radiologi beklager denne situasjonen vi nå er i og vil komme tilbake med nærmere informasjon når det nye laboratoriet er i full drift. Rasmus Svihus Avdelingsoverlege Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: Faks

20 DEI NYE DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTRA OG FASTLEGANE - NYTT TILBOD VED STAVANGER DPS Psykiatrisk klinikk er nå ferdig med ei stor omorganisering som har eit lovande teoretisk grunnlag bygd på to gode faglege prinsipp. Ei størst mogleg spesialisering i klinikkavdelingar for dei vanskelegaste og mest krevjande pasientane. Distriktspsykiatriske sentra som geografisk og fagkulturelt ligg så nær primærhelsetenesta som mogleg for utnytting av gjensidig kompetanse og innsikt. Det er sjølvsagt mange skjær i sjøen når ein skal implementera desse prinsippa. Bemanninga er, og kan bli eit problem, ulike fagkulturar kan støyta i hop, og det stiller krav til omtanke og respekt frå begge sider dersom ein skal utnytta det store fagpotensialet som ligg i eit nært samarbeid. Men når intensjonen er god og den prinsipielle organiseringa er på plass, bør vi alle gå til verket med tankar om å skapa noko nytt og betre i psykiatrien. Stavanger DPS har etter drøftingar, mellom anna med praksiskonsulenten, gått ut med eit tilbod til som er av stor interesse for fastlegane, i brev datert Det er oppretta ein beredskapsenhet ved Stavanger DPS lokalisert på Lassahagen Det er meininga at ein gjennom denne skal få rask hjelp til ein pasientkategori som vi alle kjenner: Pasientar som har vore innom spesialisthelsetenesta, har fått diagnose og journal men lever sitt ofte vanskelege liv i eige nettverk. Fastlegane har det medisinskfaglege ansvar for desse, og treng lett tilgang til råd frå andrelina, hjelp til kriseintervensjon og avlastningstiltak. I tillegg treng dei å bli orienterte om, og få vera med på utforminga av individuelle planar der det blir synt respekt for deira arbeidssituasjon og arbeidsmåte, der lange og hyppige møter ikkje så lett let seg gjennomføra. Den nye beredskapsenheten ved Stavanger DPS har nå laga eit opplegg som prøver å koma desse behova i møte gjennom fylgjande tiltak: Fastlegane kan ringa eit nr ( eller mobil ) for råd og hjelp alle dagar ( òg helg og høgtid) mellom Eit ambulant akutt team kan rykka ut til pasienten på alle kvardagar mellom Eit anna tilbod er drøfting av pasientar med bereskapsenheten i DPS-et tirsdagar Fastlegane kan sjølvsagt òg drøfta pasientar pr. tlf. der dette er meir føremålstenleg. Pasientane kan få kriseopphald i DPS-et dersom dette må til for å stabilisera situasjonen. Eit stort problem i det kommunale psykiske helsevernet har vore manglande involvering av fastlegane i ansvarsgrupper og individuelle planar, og derved ivaretaking av det medisinskfaglege ansvaret for dei. Stavanger DPS erkjenner dette, og vil ta problemet på alvor gjennom å arbeida for at fastlegane blir med i teamarbeidet på premissar som dei kan leva med i arbeidssituasjonen sin. Med dette skulle det vera lagt eit godt grunnlag for å ta ut potensialet som ligg i tett samarbeid mellom første- og andrelinetenesta når det gjeld pasientar som alt er i systemet. Eivind Vestbø Praksiskonsulent på psyk. klinikk

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26. Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

PASIENT OG PÅRØRANDEOPPLÆRING

PASIENT OG PÅRØRANDEOPPLÆRING LÆRINGS- OG MEISTRINGSSENTERET PASIENT OG PÅRØRANDEOPPLÆRING AKTIVITETSOVERSIKT 2015 Medisinsk behandling kan ikkje avhjelpe alle helseproblem når ein får ein kronisk sjukdom. Opplæring har til hensikt

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

NOTAT om familiehuset

NOTAT om familiehuset Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

Samhandling mellom fastlege og DPS

Samhandling mellom fastlege og DPS Samhandling mellom fastlege og DPS Forskningsdagene i Bergen 2013 Kathe Helland Holmås Fastlege Sandviksboder legepraksis og praksiskonsulent Betanien DPS 1 PKO = PraksisKonsulentOrdningen 30 år i Danmark

Detaljer

Kvalitetssikring av medisinbestilling i samarbeidet mellom fastlege og heimesjukepleie i Flora kommune

Kvalitetssikring av medisinbestilling i samarbeidet mellom fastlege og heimesjukepleie i Flora kommune 16 Kvalitetssikring av medisinbestilling i samarbeidet mellom fastlege og heimesjukepleie i Flora kommune Sunnfjord Medisinske Senter Legegruppa Sunnfjord Medisinske Senter AS er eit privat legekontor

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Gruppepoliklinikken. personalet involvert i 4mndrs beh. Stavanger Universitetssykehus Psykiatrisk Divisjon, Stavanger DPS Gruppepoliklinikken

Gruppepoliklinikken. personalet involvert i 4mndrs beh. Stavanger Universitetssykehus Psykiatrisk Divisjon, Stavanger DPS Gruppepoliklinikken Gruppepoliklinikken Stavanger Universitetssykehus Psykiatrisk Divisjon, Stavanger DPS Gruppepoliklinikken personalet involvert i 4mndrs beh. leder/psykologspes. Helge Knudsen psyk spl Liv Boge Galtung,

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

KURS. Spørreundersøkelse om praksiskonsulentordningen. Innhold. Samhandlingsmøte. Vårens samhandlingsmøte er onsdag 19. mars klokken 18.00-21.

KURS. Spørreundersøkelse om praksiskonsulentordningen. Innhold. Samhandlingsmøte. Vårens samhandlingsmøte er onsdag 19. mars klokken 18.00-21. INFORMASJON KOMMUNIKASJON SAMARBEID PRAKSISKONSULENTORDNINGEN Spørreundersøkelse om praksiskonsulentordningen ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN Praksisnytt Nylig ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool Identifisering av pasientskader I samband med nasjonalt pasienttryggleiksprogram har alle helseføretak sidan 2010, kartlagt pasientskader

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome:

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Positive tilbakemeldinger: Det er flott at DPS Skien har begynt å sende ut inntaksnotat til fastlegene. Det oppleves slik

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2010 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram 2007-2010 «Opplæring

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Akuttpsykiatriske situasjonar

Akuttpsykiatriske situasjonar Akuttpsykiatriske situasjonar Overlege Rune Mjanger Bjørgvin DPS Avd Nordhordland Bjørgvin DPS Avdeling på Tertnes Arna og Åsane bydelar i Bergen, samt Osterøy kommune 45000 innbyggjarar over 18 år Avdeling

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer