Oversendelse av komiteens innstilling

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2013/1383 Dato: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Oversendelse av komiteens innstilling Det vises til fakultetsstyresak FS-16/2013og oppnevning av et utvalg med mandat å se på samarbeid mellom masterstudiene i visuelle kulturstudier og i sosialantropologi. Vedlagt er innstillingen fra utvalget. Innstillingen er enstemmig, men komitemedlem Bjørn Arntsen har lagt ved en merknad i tillegg. Vennlig hilsen Ingeborg Harsten seniorrådgiver ingeborg.harsten@uit.no Vedlegg: Anbefalinger fra utvalg for samarbeid mellom VKS og sosialantropologi Tilleggsmerknad fra komitemedlem Bjørn Arntsen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 ANBEFALINGER FRA UTVALG FOR SAMARBEID MELLOM VKS OG SOSIALANTROPOLOGI Fakultetsstyret vedtok i møtet (sak FS-16/2013) å oppnevne et utvalg med følgende mandat: Utvalget bes om å levere et forslag på bedre integrering mellom VKS og sosialantropologi både på studieprogramnivå og i faglig samarbeid for øvrig. Dette gjelder: Felles obligatoriske emner og valgemner Bruk av undervisningsressurser på tvers av fagmiljøene Fremtidige utlysninger av stillinger som kan betjene begge fagmiljøene og krysse dagens skillelinjer (faste stillinger, rekrutteringsstillinger og bistillinger) Forskningsprosjekter Utvalget har bestått av: Cathrine Theodorsen, prodekan HSL/UiT og leder av utvalget Ingjerd Hoem, instituttleder ISA/UiO og leder av nasjonalt fagråd i sosialantropologi Jan-Ketil Simonsen, førsteamanuensis ved ISA/NTNU Bror Olsen, førsteamanuensis ved IAS/UiT Bjørn Arntsen, førsteamanuensis ved VKS/IAS, UiT Ingeborg Harsten, seniorrådgiver ved HSL/UiT og sekretær for utvalget Utvalget har hatt 3 møter (2.10 og i 2013, og ). Til det siste møtet leverte de to eksterne komitemedlemmene hvert sitt notat som blant annet presenterte faglige forutsetninger i et 10 års perspektiv. Representanten fra VKS ga en oversikt over tilsvarende studier ved andre universitet (visuelle kulturstudier) samt oversikt over rekruttering til ph.d.- studier fra gjeldende masterprogram, og representanten fra sosialantropologi (SOA) ga en oversikt over innholdet i de emnene fagmiljøet gir i andre tverrfaglige mastere ved HSL. Utvalget har diskutert mandatet, og har i hovedsak forholdt seg til dette. Samtidig har utvalget vært opptatt av å tenke langsiktig. Hva er behovene om 10 år? Hva er styrker ved studietilbudene og den faglige virksomheten i dag som vi må bygge videre på? Og hva er målet for et samlet fagmiljø? I våre forsøk på å besvare disse spørsmålene har vi lagt vekt på å beskrive tiltak som må til for å nå dette målet: Det må skje en faglig konsentrasjon og spissing av den kompetansen og styrkene som det samlede sosialantropologiske fagmiljøet har i dag, og som sikrer at programtilbudet og emneporteføljen står i forhold til ressurssituasjonen. Utvalget konkluderte tidlig med at begge mastere skal bestå. Bakgrunnen for dette har vært en klar og entydig oppfatning av at begge tilbudene er sentrale i en framtidsrettet studieprogramportefølje (dette kommer vi tilbake til). Utvalget har også lagt til grunn at faget UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 sosialantropologi er helt avgjørende ikke bare for videreutviklingen av VKS, men også for andre tverrfaglige masterprogram som fagmiljøet avgir undervisning til. Utvalget har derfor vært opptatt av at det i framtida må sikres en bærekraftig utvikling, og konkluderer med følgende langsiktige mål: Det skal sikres et levedyktig sosialantropologisk fagmiljø ved UiT Det skal være gjensidig respekt og samarbeid mellom faggrupper og programmer Det skal være balanse i arbeidsfordelingen/tidsbruk mellom forskning og undervisning Det skal være tematisk konsentrasjon av forskning og undervisning Det skal være to mastergradsprogrammer: VKS og sosialantropologi Studentrekrutteringen må økes Det må genereres eksterne forskningsmidler på spesialfeltene i samarbeid med andre institusjoner I dette perspektivet har utvalget vært opptatt av å beskrive hvilke betingelser som må oppfylles på lengre sikt. Et slikt framtidsrettet perspektiv innebærer at utvalget ikke svarer detaljert og konkret på alle prikkpunktene i mandatet. For eksempel har vi ikke klare svar på hvordan profilen skal være på nye stillinger framover. Dette er fordi vi velger å se profilen på nye stillinger i sammenheng med det arbeidet med innholdet i studieporteføljen som vi anbefaler i dette notatet. Behov for en detaljert bemanningsplan må sees i forhold til en framtidig bemanningssituasjon (jfr. naturlig avgang de nærmeste årene/generasjonsskifte), og vi er av den oppfatning at de tiltak som vi anbefaler knyttet til studieprogramrevisjon bør iverksettes først, slik at arbeidet med en samlet fremtidig bemanningsplan som ivaretar behovene til begge faggrupper kan følge av dette. Med dette utgangspunktet foreslår utvalget noen endringer som kan være både besparende med hensyn til ressursbruk, og som vi tror vil være faglig utviklende. Utvalget har ellers tatt for gitt de forutsetninger som er presisert for utvalgets arbeid: NOKUT NOKUTs krav til programstruktur og arbeidsmengde samt økonomiske rammer, (jfr. avsnittet om forutsetninger for utvalgets arbeid i vedlagte brev om oppnevningen). Fagutvikling Hva er så en spennende og fremtidsrettet antropologi? Hva vil etterspørres av antropologisk kompetanse? Og hvilke konsekvenser får dette for faget/studieporteføljen? Og hvordan matcher dette evt. med dagens tilbud? UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 De sosiale og kulturelle utviklingstrekk skjer raskt, og tematisk kan sosialantropologi bidra med kunnskap i forhold til følgende globale utfordringer: Klima, miljø, og energi Fremveksten av globale sosial strukturer og former for identitetsforvaltning Global geografisk og sosial mobilitet Konflikt, flyktningeproblematikk Rask økonomisk vekst i antropologiens tradisjonelle etnografiske regioner Tiltakende urbanisering i antropologiens tradisjonelle etnografiske regioner, bolig- og transportproblematikk Landfordeling og matproduksjon Utvalget mener at VKS og SOA er i en god posisjon til å bidra til fagutviklingen som disse samfunnsprosessene fordrer, og det er viktig at UiT Norges arktiske universitet utvikler kompetanse i forhold til de store samfunnsmessige utfordringene vi står overfor. Skal studentrekrutteringen til studiene øke, må sosialantropologi og visuelle kulturstudier kunne tilby studier som er relevante. VKS rekrutterer allerede internasjonalt, og de har en unik metode for kritisk refleksjon over forsknings- og formidlingsprosessen. Bruk av ulike medier i formidling av kunnskap er også økende, og det er stort behov for kulturforståelse og kommunikasjons- og oversettelseskompetanse. SOA har på sin side unik forskningskompetanse på komparativ urfolksforskning og på nordområdene (naturbruk, naturforvaltning, ressursproblematikk, sentrum/periferi mm.). Dette er etter utvalgets mening viktige strategisk satsingsområder som med fordel kan spisses ytterligere. Dessuten gir både sosialantropologi og visuelle kulturstudier sammenlignende antropologisk forskningserfaring: teknisk/praktisk, erfaringsnært, men er samtidig teoretisk fundert og bredt anvendbart. Det bør på sikt være grunnlag for økt faglig samarbeid både på studiesiden og i felles forskningsprosjekt. Sosialantropologi Når det gjelder det disiplinære studietilbudet i sosialantropologi, konstaterer utvalget at masteren står seg godt faglig til tross for relativt liten bemanning. Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå noen endringer i rammene/emnetilbudet, men rekrutteringen må økes. Det må også sikres en solid og faglig sterk bemanning de nærmeste årene. Vi tror også at den profilen som er i dag, vil kunne anvendes på en konstruktiv og fremtidsrettet måte. Utvalget mener videre at fagmiljøet kan bidra sterkt med teori til andre tverrfaglige masterprogram. Vi vil anbefale at det utvikles et felles kurs/emne i antropologisk teori som kan UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 tilbys de masterstudentene på VKS, urfolksmaster og fredsmaster som mangler grunnleggende kompetanse i antropologi. Utvalget vil også anbefale å redusere deltakelse i antall studieprogram som ikke lar seg begrunne strategisk og/eller faglig. VKS VKS rekrutterer internasjonalt (ca. 1/3 er norske studenter, 1/3 fra Norden og resten fra hele verden). Studietilbudet er unikt i den forstand at det er få læresteder med tilsvarende utdanning (kopling film/kultur/sosialantropologi) både i Norden og internasjonalt, og utdanningen finnes ikke andre steder i Norge. Internasjonalt utvikler visuell antropologi seg langs tre akser: 1) Grunnlagsproblematikkene rundt bruk av visuelle medier som forskningsmetode og kulturformidling; 2) Studiet av den stadig økende bruk av visuelle medier og kommunikasjon, og 3) Problematisering av grensene mellom kunst og vitenskap. VKS har historisk fokusert på grunnlagsproblematikken (punkt 1 over). Utvalget mener at studietilbudet er særpreget i sitt innhold, og vi vil her spesielt framheve den integrerte metoden for utforskning, formidling og tverrkulturell kommunikasjon med vekt på samarbeid, refleksivitet og empowerment. Videre utmerker VKS seg med regionale studier av sosial og kulturell endring (visuell dokumentasjon), særlig i Kamerun/Vest-Afrika: modernisering, utdanning, arbeid, kulturtradisjoner, livsløp og generasjonskonflikter. Utvalget mener at det særegne i dette innholdet med fordel kan styrkes ved å rendyrkes og spisses. Utvalget mener det er fullt mulig å imøtekomme NOKUTs standarder for arbeidsmengde i programmet uten at det faglige innholdet forringes. Slik programmet nå framstår, kan det virke som om man har tatt for mange og sprikende hensyn. Utvalget er klar over at studentevalueringer har påpekt behov for mer grunnleggende teori. Men dette mener utvalget må ivaretas av tilbud som sosialantropologene kan gi som basistilbud til de studenter som mangler grunnleggende ferdigheter i faget (jfr. avsnittet over). Utvalget har også diskutert hvilke konsekvenser en evt. reduksjon i krav til teori i VKS-masteren vil ha for opptak til forskerutdanningen i sosialantropologi. Har disse kravene medført at en forsøker å dytte for mye allmenn-antropologi i kurstilbudet? Og hva vil skje dersom kravene senkes? Kan vi overlate til de ulike forskerutdanningene i innland og utland å vurdere hvorvidt kandidater fra VKS er kvalifisert til programmene eller ikke? Utvalget er kjent med at fagmiljøet har rekruttert godt til ph.d.studier ved andre universitet. Når vi vet at det til de fleste ph.d.- programmene kreves antropologi eller tilsvarende, tyder dette på at de fleste kandidatene holder et tilstrekkelig høyt teoretisk nivå. Utvalget har derfor konkludert med at VKS master i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 større grad bør rendyrke sin særegne stil og konsentrere seg om det de er gode på. Fagmiljøet må videreutvikle den særskilte profilen og bygge denne kompetansen inn både i forskningsvirksomheten og på studiesiden. Utvalget har også vært inne på ideen om å utnytte den spesielle undervisning som VKS bruker, forskningsmessig. VKS-miljøet har per i dag lav forskningsproduksjon. Kunne VKS tenke i retning av forskning på utdanning? Kunne VKS i større grad bruke sine erfaringer og unike kunnskaper om undervisningsmetode inn i forskningen? Med dette som utgangspunkt framtrer emneporteføljen i studiet som for omfattende og overlappende. Flere kurs har beslektet tematikk og disse kan med fordel komprimeres. I henhold til studieplanen er det tre kurs i teori og metode; med vekt på epistemologi, representasjon, validiteten av visuelt produsert etnografisk materiale. I tillegg er det et kurs i den etnografiske filmens historie. Dette er ordinære kurs i teori og metode, med kateterforelesninger, seminarer og øvelsesoppgaver. Kursene går over de to første 2 semestrene og utgjør til sammen 50 studiepoeng (sp). I tillegg har studentene et praksiskurs i redigering, 10 sp i førstesemesteret. Det er et svært omfattende undervisningstilbud. Kurset SVF-3101 på 20 ETCS, for eksempel, tilbyr i følge emnebeskrivelsen 50 timer undervisning og 70 timer seminarer, noe som er langt over normalkrav. Øvelsene i opplæringsdelen er samlet sett en simulering av forsknings- og filmprosessen studentene skal utøve på egenhånd i 3. og 4. semester, og er essensielt for studiet. Innholdet må ivaretas, men den totale kursporteføljen må reduseres slik at den blir kompatibel med den vanlige programstrukturen (eksempelvis at kursene SVF-3101, SVF-3104 og SVF-3107 (og evt. SVF-3108) slås sammen til ett kurs, evt. to for å redusere omfanget). Utvalget vil også tilrå at man vurderer å redusere den skriftlige delen av mastergradsoppgaven til en artikkelsamling som begrenses til to artikler: 1) antropologisk perspektiv og analyse av det sosiale fenomenet som filmen fokuserer på og 2) refleksjon over metodikk/teori anvendt i filmprosessen. Dette foreslås for å redusere det samlede omfang av film og oppgave, og samtidig spisse det særegne metodiske. Utvalget har diskutert om det kan foretas opptak annethvert år som ledd i kostnadsreduksjonen. Utvalget ser det som en mulighet, men mener det bør være en tilstrekkelig innsparing i de tiltakene som nå foreslås (reduksjon i samlet emneportefølje og reduksjon av skriftlig arbeid). Samlede anbefalinger: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 Utvalget har lagt til grunn et langtidsperspektiv, dvs. at endringene må gjøres over tid. Inntil studieplaner er revidert, må det sikres at studieprogrammene (VKS og SOA) har tilstrekkelig ressurser til at de kan driftes til Planer for tilsettinger etter nåværende stillingsstopp må lages sammen med planene for undervisningssamarbeid og ta høyde for de faglige utfordringene. Konkret foreslås følgende tiltak: Utvikle felles forskningsprosjekt og utnytte deltakelse i nasjonalt etablerte forskningsprosjekt (bl.a. forskingsrådsmidler tildelt nasjonalt som ledd i oppfølging av fagevalueringer) Sikre og utvikle forskningskompetanse innen VKS sin særegne metodikk (tiltak kan eksempelvis være prosjektfinansierte stillinger, evt. øremerking av PhD stillinger) Strengere prioritering av hvilke program sosialantropologi skal bistå i, prioritering basert på strategiske mål for fagutvikling. Eksempelvis mener utvalget at Human Rights Practice bør avvikles etter nåværende periode. Utvikle et felles undervisningstilbud i grunnleggende antropologisk teori til studenter i tverrfaglige masterprogrammer som mangler basiskompetanse i faget. Redusere samlet kurs-/emneportefølje på VKS i henhold til NOKUTs krav Redusere omfanget i den skriftlige masteroppgaven på VKS til maksimum 2 artikler som supplement til eksamensfilmen. Vurdere å utvikle og tilby kurs i filmproduksjon til andre program På sikt se på hvordan VKS kan samordnes i en mer helhetlig organisering av mediefaglig tilbud ved UiT (medie- og dokumentasjonsvitenskap, medieproduksjon i Alta) Tromsø UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 Tilleggsmerknad fra komitemedlem Bjørn Arntsen: Innstillingen er prisverdig tydelig i sin tilråding av en opprettholdelse av de to masterprogrammene som selvstendige fagmiljøer og i vektleggingen av at de to miljøenes fagprofiler bør rendyrkes. Det betyr imidlertid ikke at det ikke kan være formålstjenlig å styrke samarbeidsrelasjoner på tvers av de to antropologiske fagmiljøene, noe som er en del av mandatet til komitéen. Det foreslås riktig nok at SOA skal inn med grunnleggende teoriundervisning på de engelskspråklige og flerfaglige masterprogrammene. På liknende vis kunne man tenke seg at visuell antropologi kom inn som et emne på bachelorutdanningen i sosialantropologi. Dette ville kunne styrke antropologimiljøet som helhet, sikre rekrutteringen til masternivået og være med på å gjøre antropologimiljøet i Tromsø som helhet mer attraktivt. Man kunne også vært mer konkret når det gjelder samarbeid om stillinger, noe som det alt ble tatt initiativ til fra Lisbet Holtedahl og Jorun Bræck Ramstad, i den riktig nok avslåtte søknaden til HSL fakultetet , om Fay Ginsburg som felles professor II for de to miljøene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2013/1383 Dato: Institutt for arkeologi og sosialantropologi Behandling av rapport fra samarbeidsutvalg Basert på vedtak i fakultetsstyresak FS- 16/2013 ble det oppnevnt et samarbeidsutvalg for sosialantropologi og visuelle kulturstudier. Utvalget fikk i oppdrag å levere forslag til en bedre integrering mellom VKS og sosialantropologi leverte utvalget sin rapport til fakultetet. Fakultetsledelsen ber om at IAS gjennomgår rapporten og vurderer om det er supplerende opplysninger eller kommentarer som instituttet anser som relevante for sluttbehandlingen i fakultetsstyret. Vi ber spesielt om at instituttet foretar en vurdering av de ressursmessige konsekvensene av utvalgets forslag. Vennlig hilsen Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: Rapport fra samarbeidsutvalg Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no