SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/1245

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/1245 Dok.nr: 2 Arkiv: FE- Saksbehandler: Brynjulv Øverby Dato: BJØRKLUNDVEIEN - VEI MOT LAMARKATUNET - ERVERV AV GRUNN Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 116/13 Formannskapet RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK Formannskapet vedtar: 1. Sortland kommune erverver grunn for bygging av veiparsell fra Bjørklundveien inn til Lamarkatunet. Prisen settes til kr 100 pr m2. 2. Sortland kommune erverver/makebytter grunn, og blir derigjennom eier av areal regulert til klimavernsone. Prisen settes til kr 100 pr m2. 3. Veiparsellen skal bygges komplett i en operasjon med tofelts vei, GSV/fortau, VAanlegg og gatelys. 4. Det legges til grunn at det inngås utbyggingsavtale/refusjonsavtale, jfr. Pbl. 17 og 18, slik at andre grunneiere/utbyggere også dekker sin forholdsmessige andel av kostnadene med veiparsellen FORMANNSKAPET FS-116/13 BEHANDLING I MØTE Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Sortland kommune erverver grunn for bygging av veiparsell fra Bjørklundveien inn til Lamarkatunet. Prisen settes til kr 100 pr m2. 2. Sortland kommune erverver/makebytter grunn, og blir derigjennom eier av areal regulert til klimavernsone. Prisen settes til kr 100 pr m2. 3. Veiparsellen skal bygges komplett i en operasjon med tofelts vei, GSV/fortau, VAanlegg og gatelys. 4. Det legges til grunn at det inngås utbyggingsavtale/refusjonsavtale, jfr. Pbl. 17 og 18, slik at andre grunneiere/utbyggere også dekker sin forholdsmessige andel av kostnadene med veiparsellen.

2

3 KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Sortland kommune ønsker å bygge veiparsell fra Bjørklundveien inn til Lamarkatunet. Dette er i tråd med intensjonen i gjeldende reguleringsplan. Når denne veiparsellen er ferdig vil behovet for å bruke andre atkomstveier inn til Lamarkatunet opphøre. Byggingen vil også gi veiutløsning til områder som i dag står uten vei, men som i forhold til vedtatt regulering «venter» på at denne parsellen skal realiseres. Rådmannen legger fram sak for å få politisk aksept for løsning og betingelser når det gjelder erverv av grunn til veien, samt for å få aksept for hvilken investering som nå iverksettes. FAKTA I SAKEN Det ble ved vedtak av reguleringsplan i 1999 redet grunnen for at det skulle kunne bygges vei inn mot Lamarkatunet fra sør; fra Bjørklundveien. Veien ville utløse tilkomst til boligområde (lengst nord), mulig område for bygging av barnehage samt tilkomst til område for offentlig formål (markert rødt). Pris for veigrunn Sortland kommune har gjennom lengre tid søkt å finne løsning med grunneierne for å få ervervet grunn til veien. Partene har ikke kommet til enighet. Tiden har gått; bl.a. var rettssaken om Bjørklundveien en faktor som medførte at fokuset i en periode ikke var på denne aktuelle veiparsellen. Reguleringsplanen var vedtatt i Etter 10 år er en slik plan ikke lenger grunnlag for ekspropriasjon dersom partene ikke enes om pris for areal. Her står kommunen derfor overfor to alternativer: Frivillig grunnavståelse (til betingelser som kommunen i utgangspunktet mener er for dårlige), eller gjennomføring av ny regulering med påfølgende ekspropriasjon. Den siste metoden er krevende både tids- og ressursmessig. Sortland kommune har nå kommet til enighet med største grunneier om avståelse av grunn for veiformål; her er prisen satt til kr 100 pr m2. Prisen er betinget av at kommunen erverver arealene A og C i tillegg til areal D fra grunneier. Areal B er eiet av kommunen, og det er lagt til grunn at deler av dette arealet makebyttes med grunneier dag kommunen ikke har behov for det til veibygging. Areal E er eiet av en tredje grunneier.

4 Overtakelse av areal Areal A og C er i følge reguleringsplanen «Klimavernsone». Arealet har ikke andre bestemmelser enn at det ikke er tillatt å fjerne vegetasjon fra området. Det ligger ingen føringer i at kommunen skal ha eierforhold til arealet. Veiparsellen T1 i reguleringssaken T1 utstrekning lik off område (rødt på reg.planen) Veien skal være hovedatkomstvei til anlegg innafor planområdet. Det er klargjort i reguleringsbestemmelsene ar den skal bygges som kjørevei med bredde 2 x 2,5 m + skuldre + veigrøfter på 2 x 2m; i alt er det regulert inn 11 m til veiformål. Dette gir ikke rom for fortau eller gang-/sykkelvei (GSV). Nordre del av parsellen inn mot Lamarkatunet. Her er det regulert slik at det skal være separat GSV, og det er regulert en bredde på samlet veiformål på 17 m. Utbyggingsavtale Av reguleringsbestemmelsenes 7.4 følger at «Det skal inngås utbyggings- og opparbeidelsesavtale mellom berørte grunneiere/fester, kommunen som eier av kommunaltekniske anlegg, og utbygger, før byggetillatelse kan gis for større bygg». VURDERING Pris pr m2 Rådmannen mener at pris for veigrunn i utgangspunktet skal settes til en (vesentlig) lavere verdi enn kr 100 pr m2. Det er støtte for dette i høyesterettsavgjørelser. Mot dette står

5 spørsmålet om hvorvidt denne veien kun skal være til veiformål, eller om den skal tjene andre formål. I dette tilfelle skal veien unektelig i sin hele utstrekning tjene andre formål; offentlige og formål av mer privat karakter. Her finnes det støtte i rettspraksis for at veiformålet verdisettes tilsvarende verdien av arealer til næring, forretning, bolig og en slik verdi er høyere enn den rådmannen i utgangspunktet mente skulle betales. Det er rådmannens vurdering at den omforente pris som partene er enige om kr 100 pr m2 kan legges til grunn for erverv. Areal til klimavernsonen I reguleringssammenheng fremstår arealet som båndlagt, og pr definisjon tapt for utnyttelse for grunneier. Slik sett ville verdien av dette arealet måtte regnes inn i verdien av det areal grunneier kunne selge til andre formål innenfor reguleringsplanen, men grunneier måtte egentlig påregne å måtte sitte igjen med arealet som en ikke utnyttbar rest i overskuelig fremtid. Grunneier har imidlertid lagt til grunn at for å avstå veigrunn til kommunen for kr 100 pr m2 må kommunen også overta dette arealet (klimavernsonen). Rådmannen finner dette rimelig: Det er ukurant at private grunneiere skal eie arealer som i sin natur er til for å betjene en eller annen samfunnsinteresse; i dette tilfelle beskytte byggeområdet for støy fra veien. Rådmannen legger til grunn at klimavernsonen skal kunne vurderes brukt til bygging av støyvoll. Dette forutsettes avklart i særskilt sak ettersom kommunen gjennom bygging av veien må påregne å få et til dels betydelig overskudd med masse som ikke er egnet til annet enn å legges til side/fyllmasse. Veiparsellen T1 Reguleringsplanen bestemmer at det skal bygges en vei på den største/søndre delen av strekningen (T1) som er uten fortau eller GSV. Likedan angir reguleringsplanen at det langs den nordre delen av parsellen skal være separat GSV. Rådmannen peker på at reguleringsformålet langs den søndre delen av veien (T1) er offentlig. I tilknytning til reguleringsarbeidet er det ikke avsatt areal til GSV langs denne parsellen. Årsaken til dette er at det i reguleringsbestemmelsene er gitt krav til utarbeidelse av bebyggelsesplan for området. Herunder finner vi krav til atkomstveien. Det fremkommer ikke noe sted at slik atkomstvei skal være en GSV langsgående med T1. Av foranstående legger rådmannen til grunn at det skal bygges sammenhengende GSV langs hele parsellen. I slik sammenheng vil det være behov for et areal med bredde 17 m slik det er regulert langs nordre del av T1. Kostnader ved slik bygging; se avsnitt om utbyggingsavtaler. Rådmannen peker på at kommunens primære behov er å få realisert selve veien inn til Lamarkatunet. Sekundære behov er bygging av GSV. Behovet for GSV er for så vidt ikke utredet annet enn at det er angitt langs nordre del av parsellen. Her må det likevel legges til grunn at det ikke gir mening i å stoppe GSV der den stopper i reguleringen, og rådmannen mener at det på sikt vil være behov for bygging av GSV langs hele parsellen. Det fremstår likevel ikke klart at det er veldig nært forestående: Det er ikke registrert initiativ til snarlig bygging fra noen av grunneierne.

6 Her anføres likevel at det i arbeidet med byplanen ser ut til å gå mot en endring av formålet der det i dag er offentlig formål (det store, røde området sør i reguleringsplanen) slik at det har kan bli snakk om bygging av boliger. Dette må likevel finne sin avklaring gjennom byplan og deretter regulerings-, evt bebyggelsesplan. Av foranstående følger at rådmannen er usikker på hva som skal legges til grunn med tanke på den offentlige infrastruktur. Her står man følgelig foran flere mulige løsninger i den nære fremtid: 1) Bygge veien som ren vei med kun ett løp og møteplasser (dette gir etterspurt og prioritert vei til Lamarkatunet), 2) Bygge veien som omtalt i reguleringssaken; med to løp men stadig som kun vei, 3) Bygge veien som 2) men med fortau dette er en rimeligere løsning enn å bygge med GSV en rimeligere løsning, men varig for fremtid. I slikt tilfelle mener rådmannen at infrastrukturen også må på plass samtidig. Endelig finnes alt 4) der det bygges et komplett anlegg med tofelts vei, GSV, infrastruktur (VA) og gatelys. I slikt tilfelle må det legges til grunn noe om områdets utnyttelse slik at VA-anlegget kan dimensjoneres riktig. Rådmannen vil da legge til grunn en forutsetning om at det offentlige området omreguleres til boligformål, og at VA-anlegg må dimensjoneres deretter. Rådmannen vil videre legge til grunn at det økonomisk mest lønnsomme vil være å realisere et komplett veianlegg i en operasjon. Samlet areal/pris Foranstående grunnlag tilsier at kommunen overtar et areal i størrelsesorden m2, og avstår et areal på (del av B). Samlet sett, og her legges til grunn at det erverves veigrunn i 17 m bredde, vil kommunen få en utgift i størrelsesorden for denne avtalen. Tinglysnings-/dokumentavgifter kommer i tillegg. Utbyggingsavtale Rådmannen er i denne sak i ferd med å anbefale den politiske ledelse å bygge et komplett veianlegg med GSV og lys, og at Sortland kommune skal dekke hele kostnaden. Reguleringsbestemmelsene gjør det klart at det skal inngås avtaler «.. før byggetillatelse for større bygg kan gis». Her legger rådmannen til grunn at dette skal gjelde for enhver utnyttelse av arealene som får sin veiutløsning ved bygging av den aktuelle parsellen: Sortland kommune må dekke en andel ettersom Lamarkatunet får sin veitilknytning her, men også andre grunneiere som får veitilknytning må dekke sin andel av vei- og VA-investeringen for å få tillatelse til bygging/utnyttelse av sine arealer. Personalmessige vurderinger Saken har ingen direkte personalmessige betydning for enkeltmedarbeidere i Sortland kommune. Økonomiske vurderinger Det vises til fakta og vurderinger; over. KONKLUSJON Rådmannen legger til grunn at Sortland boligstiftelse avhender veigrunn til samme pris slik at veiparsellen kan realiseres.

7 Rådmannen tilrår at avtale mellom grunneier og Sortland kommune om kjøp/makebytte til en verdi av kr 100 pr m2 vedtas. Dette inkluderer at kommunen blir eier av areal til klimavernsonen. Løsningen innebærer at veiparsellen kan bygges så snart det er gjennomført prosjektering og anbudskonkurranse; i tråd med allerede bevilgede midler i økonomiplanen. Rådmannen legger til grunn at veiparsellen når den nå bygges utføres komplett med tofelts vei (bredde jfr reguleringsbestemmelsene), GSV atskilt fra kjøreveien, nødvendig infrastruktur (vann, overvann, avløp) og gatelysanlegg. Rådmannen legger til grunna at det skal utarbeides utbyggingsavtaler der kostnader med veianlegget fordeles i forhold til omforent fordelingsnøkkel. Dette er en bærende forutsetning for rådmannens tilråding i saken.