Rapport. ecampus oppsummering

Transkript

1 Rapport ecampus oppsummering

2 RAPPORT ecampus oppsummering Til: Kunnskapsdepartementet, universiteter og høgskoler Fra: ecampus-programmet Forfatter: Ingrid Melve og Thorleif Hallén Kopi: ecampus prioriteringsråd Dato: Gjelder: Digitalisering av høyere utdanning

3 Innhold Forord... 6 Sammendrag Innledning Om dokumentet Oppbygning ecampus som virkemiddel for høyere utdanning Områder for innsats Tjenester etablert Arbeidsgrupper og beste praksis Felles avtaler UNINETTs rolle Lokal organisering Arbeidsområde: ecampus video for læring Videobruk i høyere utdanning Tjenester for videobruk Enkel brukersentrisk: Relay Automatiserte storskalabehov: Mediasite Utrulling ferdig, men fortsatt potensiale for økt bruk Arbeidsområde: ecampus samhandlingstjenester Bruksområder for samhandlingstjenester Tjenester for samhandling over nett i høyere utdanning Utvikling og forberedelse for neste generasjon løsninger Arbeidsområde: ecampus nasjonal IKT-arkitektur Tilrettelegging for bruk Felles krav Utvikling Nytt arbeidsområde: ecampus Digital eksamen Digital vurdering Det nasjonale prosjektet digital eksamen Bredt samarbeid Utviklingskontrakter og markedsmodning Fagspesifikasjoner og beste praksis

4 6.2.4 Etablering og drift av integrasjonspunkt med FS Anskaffelser og erfaringsutveksling ecampus satsing: Digitalt læringsmiljø Fra LMS til læringsplattform Standardiserte grensesnitt for å bygge modulære løsninger Åpne læringsressurser (OER) Nasjonale tjenester for digitalt læringsmiljø Nåbilder av høyere utdanning i Norge Høyere utdanning: funksjonsmodell Kartlegginger av nåtilstand Digital tilstand Studentenes prioriteringer Situasjonen i Nord-Norge, ecampus kartlegging Kartlegging av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene Videobruk i høyere utdanning Samhandling (og skytjenester) i høyere utdanning IKT-arkitektur (og digital eksamen) Drøfting på ecampus sluttkonferanse Læringspunkter fra ecampus Arbeidsmetodikk Arbeidsgrupper Beste praksis Leverandørsamarbeid, utviklingsavtaler Store/små institusjoner Kost/nytte-vurderinger Sentrale tiltak, lokalt ansvar Konsolidering av serverdrift Support-portal Ting som tok lengre tid enn forutsatt Kvalitetsutvikling og behovsforståelse Variabel teknologisk modenhet Tid: å treffe planken Samarbeid med andre nasjonale aktører Variabel organisering av støttefunksjoner Lokale ecampus-prosjekter

5 9.4 Hva trenger nasjonale satsinger på IKT for høyere utdanning? Målbilde Trender Internasjonale trender MOOC til Norge Siktelinjer fra IKT-strategi ecampus erfaringer og målbilde Erfaringer Målbildet for verktøy Målbildet for kvalitetsutvikling Målbildet for felles rammeverk Fra nå til mål Felles målbilde Kvalitetsutvikling innebærer digitalisering Siktelinjer Digitaliseringsarena Verktøy for høyere utdanning Siktelinjer Lokal støtte og nasjonale tjenester Felles rammeverk for IKT-bruk i høyere utdanning Siktelinjer Bedre bruk av data: avklaringer og framdrift Arbeid pågår Referanser

6 Vedlegg 1: Tiltak for digitalisering Kvalitetsutvikling innebærer digitalisering Lokale tiltak Nasjonale tiltak Verktøy for høyere utdanning Lokale tiltak Nasjonale tiltak Felles rammeverk for IKT-bruk i høyere utdanning Lokale tiltak Nasjonale tiltak Vedlegg 2: Arbeidsgrupper Vedlegg 3: ecampus-prosjekter Vedlegg 4: Fagspesifikasjoner Vedlegg 5: ecampus prioriteringsråd Vedlegg 6: ecampus medarbeidere

7 Forord Denne rapporten er en oppsummering av situasjonen for IKT i høyere utdanning, basert på erfaringer fra ecampus-programmet. Prioriteringsrådet for ecampus ønsket at sluttrapporten fra programmet skulle rette blikket framover. Hvilke tiltak gjenstår før situasjonen er slik vi ønsker for IKT-bruk i høyere utdanning? I ecampus-arbeidet har vi hatt gleden av å samarbeide tett med personer fra universiteter og høgskoler. Vi vil gjerne få lov til å framheve alle som har deltatt i arbeidsgrupper som har jobbet sammen om å forstå problemstillinger, dokumentere beste praksis og dele informasjon til beste for andre. Det har vært en fryd å oppleve delingskultur og innsatsvilje. I løpet av programperioden har flere hundre mennesker deltatt i arbeidsgrupper og på samlinger. IKT i høyere utdanning har gått igjennom store endringer i de årene programmet har gått. Bidrag fra ecampus har bidratt til å gi høgskoler og universiteter bedre løsninger for IKT til utdanning og læring. Vi ser at bruken av video har økt sterkt i perioden. Teknologiendring i samfunnet har også medført endringer, for eksempel eksisterte ikke nettbrettene da programsøknaden ble sendt inn. Vi har samarbeidet tett med Norgesuniversitetet om digitalisering for høyere utdanning. Deres innfallsvinkel har vært pedagogisk innovasjon, kvalitetsutvikling og tilgjengeliggjøring. Vår innfallsvinkel har vært fra den teknologiske siden. Dette dokumentet er ment å være et diskusjonsgrunnlag for både utredninger og praktisk arbeid med infrastruktur og teknologiske fellesløsninger for IKT i høyere utdanning. Vi har valgt å ta med noe informasjon om lokale tiltak, slik at det skal være mulig å prioritere ut fra en helhetsbetraktning, og ikke bare fra snever omtale av nasjonale tiltak uten å se dette sammen med arbeidet på hver institusjon. 6

8 Sammendrag ecampus har lagt på plass infrastruktur, bygd opp nasjonale tjenester og etablert en digitaliseringsarena som legger til rette for at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå, og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosessene. ecampus-programmet skulle bidra til digitalisering av høyere utdanning gjennom programperioden fra ecampus-programmet er avsluttet, etter fem år med høy aktivitet og store endringer innen høyere utdanning i Norge og internasjonalt. Mye er gjort, mye har blitt bedre, veien er fortsatt målet og målet er i stadig endring. ecampus har på mange måter kartlagt tomten og satt opp grunnmuren, samtidig som landskapet og klimaet har gjennomgått og stadig gjennomgår en storstilt forvandling. Nå blir det spennende å se hvordan byggverket skal se ut, og denne rapporten legger fram et forslag til bruksanvisning for det videre arbeidet. De fleste universiteter og høgskoler er godt i gang med digitalisering av utdanning, og utfordringene lokalt er å gå fra prosjekter til institusjonalisert praksis. Felles tjenester, felles behovsforståelse og infrastruktur er tilgjengelig, men ofte ikke for hele campus eller for alle fag. Det nasjonale løftet som er gjennomført, har bidratt, men det store arbeidet med praksisendring krever kontinuerlig oppmerksomhet. Felles videotjenester er etablerte, og infrastruktur bygges i takt med økende bruk. Samhandlingstjenester er etablerte for undervisningsbruk. Tjenestene som er etablert gjennom ecampus har sett sterk økning i bruk, men potensialet er fortsatt til stede for å ta ut mer nytteverdi. Spleiselag er etablert for videre drift etter programperioden, og bærekraftig finansiering er på plass. Det digitale læringsmiljøet med alle sine forgreininger er et felt i kontinuerlig stor bevegelse. I utgangspunktet skulle ecampus arbeide med de tre områdene video for læring, samhandling og nasjonal arkitektur. Senere har skytjenester, åpen læring, åpne læringsressurser og digital vurdering kommet til som sentrale områder. Digital eksamen ble sentralt for ecampus, og felles arbeid med utvikling av løsninger og behovsforståelse har lagt grunnlag for rammeavtaler med tre leverandører senhøsten Digital eksamen var ikke planlagt som en større del av programmet, men har blitt prioritert opp og stått for en betydelig del av innsatsen. Felles utviklingsarbeid med leverandørene i har ført til bedre løsninger for norske institusjoner, med gode integrasjoner mot studieadministrasjon. Utvikling av løsninger og arbeid med digitalisering av arbeidsprosesser har gått hånd i hånd, og en rekke lokale prosjekter har vært koblet sammen med det nasjonale prosjektet. Tilsvarende har programmet bidratt til krav (som har ført til samarbeid om felles avtaler) for læringsplattformer (LMS) og plagiatkontroll. Programmet har etablert en rekke felles nasjonale tjenester med høye (og økende) bruksrater blant studenter og ansatte; felles tjenester av høy kvalitet til en lav pris. En nødvendig utvikling har blitt drevet fram gjennom tett og regelmessig samarbeid mellom nøkkelpersonell i UH-sektoren, gjennom piloter og leverandørsamarbeid og i arbeidsgrupper koordinert gjennom ecampus. Programmet har vært en satsning og dugnad for og med universitets- og høgskolesektoren i Norge, drevet framover av et utall dyktige ildsjeler, grupper, fagfelt og tilknyttede nøkkelpersoner fra det ganske land. 7

9 Et godt teknologisk og faglig fundament er i ferd med å finne en fasong som tilrettelegger for læringsanalyse og adaptiv læring i tiden som kommer. Fokus flyttes fra å få på plass den riktige teknologien, til å kunne utnytte teknologien til bedre læring og undervisning. Områder langt utenfor IT-avdelingen involveres, inn i klasserommene, ut til pedagoger, administratorer og studenter - nå skal teknologien legge til rette for bedre læring i alle sine fasetter og nyanser. Den viktigste lærdommen programmet har bekreftet er at vi skal fortsette å møtes for å utveksle erfaringer og å lære av hverandre. UH-sektoren i Norge må jobbe sammen for å sikre at vi gjør de riktige valgene og setter inn best mulige tiltak. Den digitale kompetansen bør utvikles i alle ledd - fra toppledelsen og ut i hendene og hodene hos enkeltpersonene. Sammen videreutvikler vi de nasjonale tjenestene som er etablerte, og vi bygger nye etter hvert som kartet utvikler seg. En rekke konkrete forslag innenfor verktøy, kvalitetsutvikling og felles rammeverk er foreslått, fordelt på lokale og nasjonale tiltak. Det lokale arbeidet på hver institusjon blir avgjørende. Jobben er gjort, la arbeidet begynne. 8

10 1 Innledning 1.1 Om dokumentet Dette dokumentet er skrevet for å oppsummere erfaringene fra ecampus-programmet ( ) og gi anbefalinger om videre tiltak knyttet til IKT-bruk i høyere utdanning. Undervisningsnære tjenester er diskutert med utgangspunkt i erfaringene fra programmet og føringene som ligger i forslaget til IKT-strategi for høyere utdanning (KDs arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger, 2016). Rapporten ble først presentert som arbeidsutkast på ecampus sluttkonferanse i Tromsø oktober Sluttkonferansen var en arbeidssamling som resulterte i en rekke innspill til rapporten og forslag til videre arbeid etter programslutt. Dokumentet er et grunnlag for diskusjon og videre arbeid med konkretisering lokalt og nasjonalt. I vedlegg 1 finnes en konkret liste over tiltak. Evaluering av ecampus-programmet (Tømte, Aanstad, & Løver, 2016) er publisert som NIFU-rapport 2016:44, etter undersøkelser høsten Oppbygning Dokumentet gir først en beskrivelse av ecampus-arbeidet (kapittel 2), med gjennomgang av arbeidsområdene for satsingen for IKT-bruk i høyere utdanning (kapittel 3-7). Så følger en beskrivelse av nåsituasjonen på nasjonalt plan, med noe informasjon om lokale forhold, i kapittel 8. Læringspunktene fra ecampus-programmet peker på hva som bør tas hensyn til ved lignende satsinger (kapittel 9). Deretter beskrives målbildet, sett i lys av erfaringer i ecampus-programmet (kapittel 10). Til slutt er det forslag til videre arbeid (kapittel 11). I vedlegg 1 er det forslag til en konkret tiltaksliste for både nasjonale tiltak og for tiltak som forutsettes utført ved hver institusjon. Vedlegg 2 gir en oversikt over arbeidsgrupper knyttet til ecampus-programmet. Vedlegg 3 har oversikt over prosjekter som er gjennomført under ecampusprogrammet. Vedlegg 4 omhandler beste praksis og hvilke fagspesifikasjoner som er utarbeidet. Vedlegg 5 presenterer prioriteringsrådets mandat og sammensetning. Vedlegg 6 gir en oversikt over ecampus medarbeidere. 9

11 2 ecampus som virkemiddel for høyere utdanning ecampus-programmet var Kunnskapsdepartementets satsing for IKT i høyere utdanning, i perioden Programmet ble gjennomført av UNINETT, med Ingrid Melve som programdirektør. 2.1 Områder for innsats Programsøknaden fra 2009 for ecampus beskrev tre innsatsområder, basert på diskusjoner i en arbeidsgruppe med ressurspersoner fra UH-sektoren Video for læring: Videobruk og forelesningsopptak Samhandling: Samarbeidsverktøy og videokonferanser Nasjonal arkitektur: Mobile løsninger og IKT-arkitektur De to første områdene har vært jobbet med gjennom hele programmet, mens det siste punktet har blitt dreid mer mot digital eksamen og mindre mot mobile løsninger i løpet av programperioden Programsøknad Tjuvstart: Samhandling og video Oppstart Nord-Norge: Samhandling og video Full satsing: Video, samhandling og arkitektur Video, samhandling og digital eksamen Video, samhandling og digital eksamen Digitalt læringsmiljø, video og samhandling Figur 1: Hovedområder for innsats gjennom ecampus programperiode, inkludert forarbeid ecampus-programmet har arbeidet med det grønne området i Figur 2, der storskala bruk av teknologi for utdanning står i sentrum. Ildsjeler er tidlig ute med å se på nytteverdi, og tilretteleggere er helt nødvendige for å gå fra pilotforsøk til systematikk. Skeptikere som ikke tar teknologi i bruk, og utforskere som hopper videre til neste utfordring er ikke i målgruppen. 10

12 Figur 2: Utrullingskurve for å ta teknologi i bruk, basert på Everett s "Diffusion of Innovation" 2.2 Tjenester etablert Kartleggingen av behov ved oppstart gjorde det klart at en felles basispakke med løsninger for video, samhandling og deling var sterkt ønsket. Kartleggingens entydige tilbakemelding om behov for løsninger var bakgrunn for at tjenester ble raskt etablert. Kartleggingen besto både av en rapport fra SINTEF (Finne & Hatling, 2012) og en intervjurunde med alle høgskoler og universiteter i Nord-Norge. SINTEF-rapporten var et diskusjonsnotat som gikk igjennom forskjellige sider ved IKTbruk i høyere utdanning. En av konklusjonene var at " På lang sikt handler det om å utvikle strategier på institusjonsnivå der undervisningsmiljøene blir de som har initiativet i samarbeidet med IT-miljøene. For å komme videre, er det behov for å flytte fokus i tenkingen fra en strategi for utrulling av standardløsninger og implementering av beste praksis til strategier for brukerdrevet innovasjon i undervisning og læring, understøttet av en stabil infrastruktur for IT og IT-støtte." Etablering av tjenester kunne skje direkte fra programstart i 2013, på basis av oppstart i 2012 med forarbeid, for de tilfellene der behovene var forstått og løsninger tilgjengelige enten fra leverandører eller tilknyttet UH-sektoren. Der behovene var mindre forstått eller markedssituasjonen umoden, ble arbeidsgrupper nedsatt for å avklare muligheter, som omtalt i kapittel 3-6. Tilgang for alle betyr også at tjenestene skal være tilgjengelige døgnet rundt. I praksis medfører dette at tjenester må planlegges med høy grad av selvbetjening og enkle brukergrensesnitt. Brukerstøtte er gjort gjennom samarbeid med institusjonenes støttetjenester og etableringen av en selvbetjeningsportal. Portalen (UNINETT, ) har skreddersøm tilpasset hver enkelt bruker basert på informasjon om institusjonstilhørighet. I tillegg er det etablert en andrelinje-støtte der institusjonenes kontaktpersoner kan henvende seg. Portalen har bidratt til å senke trykket på epost og telefon til ecampus-teamet, men har også bidratt til noe usikkerhet om forskjellen på første- og andrelinjestøtte. Selvbetjening er et betydelig effektiviseringstiltak, da det frikjøper mottaksapparatet som ellers måtte ha mottatt henvendelsene. Disse ressurser kan settes inn på andre områder, for eksempel til fagnær IKT-bruk. 11

13 2.3 Arbeidsgrupper og beste praksis Arbeidsgrupper med åpen deltagelse fra UH-sektoren ble valgt som samarbeidsmodell for arbeidet med kartlegging av beste praksis og krav til løsninger. Flere hundre personer har deltatt i arbeidsgruppene i løpet av programperioden. Spesielt har det vært mange involverte i arbeidet med digital eksamen siden det der var nødvendig å sette sammen kompetanse fra eksamenskontor, IT, brukerstøtte, studieadministrasjon, studenter og undervisere. Resultatene fra arbeidsgruppene har blitt dokumentert som beste praksis i fagspesifikasjoner (se vedlegg 4). Arbeidsgruppene har også fungert som et kompetansenettverk for deltakerne. 2.4 Felles avtaler Felles avtaler er inngått for tjenester og anskaffelse av løsninger knyttet til fagfeltet. ecampusprogrammet har gjennom felles avtaler etablert felles behovsforståelse, redusert ekstrakostnader for hver enkelt institusjons innkjøpsprosess, etablert felles drift og sikret større markedsmakt knyttet til innkjøp for norske universiteter og høgskoler. Fysiske endringer av campus for å tilpasse undervisning til nye behov og ny teknologi er dyrt og tar tid. For å sikre systematikk i dette arbeidet, er det arbeidet fram felles krav og felles innkjøpsavtale. Ved starten av programmet var det krav til undervisningsrom som var nødvendig, men digital eksamen har også gitt behov for å dokumentere krav til eksamensrom. Vi ser at fellesarbeid og aktiv læring endrer kravene til campus og kjøkkenbordcampus. Nett blir nødvendig overalt der det skal jobbes seriøst med studier. Tilgang til fagstoff, skriveverktøy og samhandlingsløsninger har blitt tatt i bruk i større grad enn tidligere i hele samfunnet, og det påvirker studentenes arbeidsvaner og forventninger. Konsolidering av serverdrift for fellestjenester har gitt store besparelser og gjort det mulig å gi enkel tilgang uten å sette opp prosjekter for å bygge opp løsninger og kompetanse på hvert enkelt studiested. Lokal kompetanse har blitt frigjort til brukerstøtte og utviklingsarbeid knyttet til fornuftig fagnær bruk. 2.5 UNINETTs rolle Strukturdiskusjonen i UH-sektoren gjør at det er noe usikkerhet knyttet til organisering av felles ITtjenester. Forslagene til videre aktivitet i vedlegg 1 tar ikke stilling til organisering, men skisserer oppgaver som bør løses i fellesskap. UNINETT er en av sektorens egne interne leverandører av IKT infrastruktur og fellesløsninger til støtte for blant annet utdanning og forskning. UNINETTs rolle er derfor begrenset til å se kvalitet i utdanningen sett fra et IKT-ståsted. Strukturmeldingen, Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet (Regjeringen, 2014), peker på IKT som en muliggjørende teknologi for endring og kvalitetsheving i sektoren. Vi støtter en slik vurdering, men opplever samtidig at sektoren har store utfordringer når det gjelder å utnytte teknologien. Det er flere nasjonale IKT-aktører som sammen med IKT-avdelinger og andre støttemiljøer ønsker å bidra til å understøtte sektorens primæroppgaver: forskning og utdanning. Sektoren har langt på vei lykkes i å nå mange av de mål som har vært stilt, men økte krav til effektivisering, digitalisering, kvalitetsheving og ikke minst den teknologiske utviklingen generelt utfordrer sektoren til å gjøre 12

14 mer. Behovet for mer enhetlig styring er påtrengende, som omtalt i Strukturmeldingen, og rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra (Gjedrem & Fagernæs, 2016) forsterker dette bildet. UNINETT har koordinert arbeidet med dokumentasjon av beste praksis for IKT-løsninger. Beste praksis bygger på arbeid ved institusjoner som har etablert god praksis på sine campus, og samler erfaringer på tvers av flere universitet og høgskoler. Arbeidet organiseres normalt som arbeidsgrupper der UNINETT er sekretariat og pådriver for skriftliggjøring. Beste praksis dokumenteres i dag gjennom fagspesifikasjoner, som i stor grad har blitt oversatt og delt internasjonalt. Fagspesifikasjoner blir brukt som dokumentasjon ved anskaffelser, og bidrar til felles forståelse og effektiv spredning av kunnskap. ecampus-programmet har hatt en rekke arbeidsgrupper og samlinger. Arbeidsgruppene har vært knyttet til konkrete arbeidsoppgaver, og har i stor grad jobbet sammen over nett. Fysiske samlinger har vært brukt til erfaringsdeling, diskusjon og framlegging av resultater. Erfaringsdeling har vært viktig for å nå bredt ut, og det har vært god deltagelse både fra høgskoler og universiteter. UNINETT har i dag ansvar for flere undervisningsnære nasjonale tjenester. Tjenestene er organiserte som spleiselag, der institusjonene dekker kostnad med anskaffelse, forvaltning og drift. Tjenestene er tilgjengelige gjennom felles innkjøp, ved drift på universitetene, drift hos UNINETT, som skytjenester eller som egenproduserte tjenester fra UH-sektoren i Norden. 2.6 Lokal organisering Universiteter og høgskoler har valgt ulik organisering av støtte til IKT bruk i undervisning og læring. Institusjonene har en minimumspakke av tjenester, men sammensettingen varierer mellom institusjonene. Det er store forskjeller både i forhold til digital kompetanse, hvilke tjenester som er tilgjengelige og organisering av støtte til IKT-bruk. Vi finner også store kulturforskjeller mellom miljø internt på samme institusjon i forhold til hvilke tjenester som tas i bruk. Mangelen på systematikk for IKT-støtte til undervisning ble problematisert i Kunsten å ile langsomt (Norgesuniversitetet, 2010). De fleste institusjonene har prosjekter knyttet til digitalisering av utdanning, men få har bred systematisk satsing. Flere institusjoner har i perioder hatt lokale ecampus-satsinger, enten med vekt på videobruk eller digital eksamen. Vi ser at de institusjonene som har systematisk satsing over tid, med tydelig ledelse av digitaliseringsinnsatsen, ligger i en høyere divisjon enn der innsatsen er overlatt til ildsjeler eller løsrevne prosjekter. Studieprogramkoordinatorene har vært nøkkelpersoner for systematisk digitalisering, i tillegg til det omfattende utviklingsarbeidet som drives av støtteenheter og ildsjeler fra mange fagfelt. Der det finnes støtteenheter, har disse gitt gode innspill til det nasjonale arbeidet og bidratt aktivt til fellesskapet. Systematikk og innsats over tid er nødvendig for å klare omlegging til aktiv bruk av IKT og nett for å bygge bedre studiekvalitet. Sporadisk innsats gir mindre resultater enn systematikk, det gjelder også for satsing på forelesningsopptak og annen videobruk. Der man har bygd om alle undervisningsrom til å ha samme støtte for video, og gitt klar opplæring slik at den digitale kompetansen er på plass, ser vi mye høyere brukstall på tjenestene. Automatisering gir også høyere brukstall, og reduserer kostnadene. Vektlegging av selvbetjening har gitt lavere kostnad for brukerstøtte. 13

15 3 Arbeidsområde: ecampus video for læring Gjennom ecampus er det bygd opp felles videoinfrastruktur for høyere utdanning, med flere nasjonale tjenester. Utstyrskrav er dokumenterte, og innkjøpsavtaler etablert og fornyet. Studenter har i økende grad fått tilgang til opptak av undervisning. 3.1 Videobruk i høyere utdanning Video i høyere utdanning fyller flere funksjoner og det er ikke et fenomen som kom med Internett. Allerede på 60-tallet eksisterte for eksempel NTH TV-Studio hvor det ble gjort opptak av undervisning som senere ble solgt til industrien. Bruken utviklet seg i takt med teknologien, hvor både prisen på produksjon og distribusjon gikk nedover. Dette gjorde video fra Norges universiteter mer og mer tilgjengelig. IT-utviklingen de siste 20 år har naturligvis økt bruken. Internett letter distribusjonen betraktelig, samtidig som billigere, bedre og raskere teknologi bidrar til økt bruk, økt produksjon og bedre kvalitet. Utdanningsrelatert video utgjør med god margin hovedtyngden av video som blir produsert innenfor høyere utdanning. Siden tusenårsskiftet har en stor del av disse videoene vært video av fysiske forelesninger som blir gitt; man har plassert kamera i auditoriet, brukt mikrofon på foreleser og i mange tilfeller også gjort opptak av det som vises på prosjektøren i rommet. Denne praksisen har, spesielt de senere år, møtt en del kritikk da det å filme en fysisk forelesning ikke gir en økt pedagogisk verdi. Man oppnår ikke annet enn å gjenfortelle det som skjedde i auditoriet, i beste fall på eksakt samme måte som det skjedde. For studenter vil slik video likevel ha en verdi. Undersøkelser (Witthaus & Robinson, 2015) viser at studentene benytter slike videoer i utstrakt grad når de leser til eksamen og når de har gått glipp av en forelesning eller ikke forstått et konsept i undervisningen. For studentene kan dette ha en opplevd verdi med tanke på frihet og fleksibilitet. Motvekten til forelesningsopptak er små korte snutter som er spilt inn utenfor auditoriet. Disse har fått spesielt mye fokus gjennom fremveksten av "flipped classroom", eller omvendt undervisning ( hvor videoene benyttes til å forelese om fagstoff som studentene skal se før forelesning, og så brukes forelesningstiden til diskusjon. Videoene kan bidra til en økt pedagogisk verdi for studentene; de får noe mer som følge av disse videoene. Alle institusjonene i UH-sektoren har behov for å informere om, ta vare på og distribuere kunnskap fra tid til annen, og da egner video seg godt. Typiske eksempler på slike behov kan være konferanser som avholdes, populærvitenskapelig formidling, eller forskere som bruker video til å formidle omkring sitt arbeid. Konferanser og samlinger tilbys som video, både for de som ikke har mulighet til å være tilstede og som en kollektiv hukommelse for de som var tilstede ved at de kan se ting om igjen. Det holdes ofte populærvitenskapelige foredrag som institusjonene ønsker skal kunne sees av et større publikum. Videre bruker mange av institusjonene video til å opplyse og informere studenter og ansatte om spesielle ting, eller for eksempel til å opplæring i IT-verktøy. Video kan med andre ord brukes der man ønsker å informere eller formidle kunnskap. 3.2 Tjenester for videobruk To tjenester for video ble bygget ut parallelt, for å sikre at både det helt enkle brukersentriske og de automatiserte storskalabehovene ble ivaretatt. Det ble foretatt omfattende testing i samarbeid med aktørene i UH-sektoren, med utprøving av flere løsninger og konsepter. Nasjonale tjenester ble bygd for to tjenester som begge hadde en eksisterende brukermasse i norsk UH-sektor, og som 14

16 arbeidsgruppen for video valgte ut. Det var kosteffektivt å konsolidere drift for å kunne frigjøre ressurser lokalt til bedre brukerstøtte og opplæring. Tjenestene har opplevd vekst gjennom hele programperioden og vokser fortsatt både når det gjelder antall institusjoner som tar dem i bruk og mengde produsert video og nedlastet video ved hver av institusjonene Enkel brukersentrisk: Relay Piloten for Relay skulle være en utprøvingsfase med brukere, men der vi enkelt kunne la flere få tilgang dersom tjenesten ble populær. Brukermassen vokste ganske raskt til 1000 brukere. Da tjenesten ble satt i produksjon fortsatte økningen i antall brukere, og vi så også en økning i antall produserte videoer fra i 2013 til i Figur 3 viser økning i produserte videoer per år og antall brukere som produserer video i Relay-tjenesten. Lav økning fra 2013 til 2014 skyldes overgang fra pilot i 2013 til produksjon fra Tjenesten gjorde det enkelt å gjøre video-opptak av lyd og skjerm, og ble både brukt av forelesere for å fange forelesninger og av studenter/undervisere for å vise fram alle typer hendelser på skjerm. Tilbakemeldingen fra brukerne indikerer at enkelhet og fokus på lærestoff som vises fram er de to viktigste suksessfaktorene. Relay: Produserte videoer og antall produsenter Produserte videoer Antall produsenter Presentasjoner Produsenter Figur 3: Videoproduksjon i høyere utdanning (Relay) Automatiserte storskalabehov: Mediasite Mediasite er en tjeneste som har automatiserte opptak, slik at opptakene er knyttet til rom (ofte auditorier), og ikke til hver enkelt underviser. Mediasite var i bruk ved flere av institusjonene ved starten av programperioden, og tallene for produksjon starter derfor med utgangspunkt i etablerte lokale prosedyrer og eksisterende utstyr i auditoriene. Figur 4 viser produserte videoer per år og antall visninger per år. Vi ser en tredobling på fire år fra under produserte videoer i 2013 til i Brukskurven har en tilsvarende bratt økning fra visninger i 2013 til i

17 Visninger av video Mediasite: produserte video og antall visninger Produserte videoer Visninger Videoer Figur 4: Videoproduksjon i høyere utdanning (Mediasite) 3.3 Utrulling ferdig, men fortsatt potensiale for økt bruk Gjennom ecampus-programmet er teknologiske terskler fjernet, og det er nå enkelt å bruke video som del av læring og undervisning. Det betyr at det nå i hovedsak er pedagogiske og organisatoriske forhold som kan utgjøre terskler for videobruk. Digital kompetanse hos de som underviser har blitt tatt fram som en stor terskel for alle sider av IKT-bruk i undervisning. 16

18 4 Arbeidsområde: ecampus samhandlingstjenester Samhandling brukes her om løsninger for å lære, undervise, jobbe, studere, lese, utforske og teste sammen over Internett. Siden det er mange samhandlingsbehov, er det også mange ulike løsninger og samarbeidsverktøy som er aktuelle for bruk i læring og utdanning i UH-sektoren. ecampus har etablert flere felles nasjonale tjenester for samhandling tilpasset undervisning og læring. Samtidig har det skjedd en satsing fra institusjonene på institusjonelle samhandlingstjenester, slik at området har fått et løft både lokalt og nasjonalt. 4.1 Bruksområder for samhandlingstjenester I arbeidet med webmøter (Meijer & Melve, 2010) ble det identifisert tre bruksområder for samarbeidstjenester Møter med behov for å: snakke sammen, se video av den som snakker, møteinnkalling, referat, chat, dele filer og dele skjerm Undervisning med behov for å: se video av den som snakker, se video av hverandre, chat, dele filer, gi tilgang til læringsressurser, dele i smågrupper og dele skjerm Fellesarbeid med behov for å: snakke sammen, se video av hverandre, chat, dele filer, dele arbeidsflate og dele skjerm Fellestrekkene for alle scenariene er at det er behov for minimum å snakke sammen (tale og chat), se video av den som snakker, dele filer og dele skjerm. For møter er det bruk for støtte til møteinnkalling og referat, og det er ikke alltid nødvendig å se video av alle deltakerne. For undervisning er det til stor hjelp å se alle som deltar, det er behov for å gi tilgang til ulike læringsressurser, og det er nyttig å kunne dele undervisningsgruppen i smågrupper som jobber sammen. Når flere skal arbeide sammen over nett, kan det noen ganger være nok å bare dele arbeidsflate/skjerm, men oftest er det nyttig med chat/tale i tillegg. Fellesarbeid er det scenariet som har størst variasjon i krav, fordi det er avhengig av både faget, samarbeidsformen og vanene til de som jobber sammen. Oppdelingen mellom møter, undervisning og fellesarbeid har gitt oss et godt grunnlag for å vurdere tjenester for samhandling. Mange leverandører har løsninger som er godt tilpasset enten et felles minimumsbehov eller møtescenariet, mens det er færre som har støtte for undervisningsrettede løsninger (at alle ser alle på video, deling av læringsressurser og møterom som er kontinuerlig tilgjengelige med læringsressurser). 4.2 Tjenester for samhandling over nett i høyere utdanning Den første samhandlingstjenesten som ble etablert i ecampus-programmet var FileSender (eller CloudStor, som tjenesten het den første tiden). Det var svært vanskelig å dele store filer over nett, og FileSender gjorde det mulig å laste opp store filer over web, sende beskjed til mottakeren, som så lastet filen ned. Innsending av video ble enkelt, og samarbeid om data ble enklere. Minst en av partene brukte Feide-innlogging, slik at tjenesten hadde verifiserbare brukere og var avgrenset til UH-sektoren. Grafen i Figur 5 viser at Filesender er i økende bruk fram til 2015, da bedre løsninger 17

19 for små filer medfører en reduksjon i volum. Analyse av logger viser at det først og fremst er små filer som ikke lenger blir delt, mens antall store filer stadig er økende. Filesender Opplastede filer for deling Opplasting, delte filer Unike opplastere Antall unike opplastere Figur 5: Bruk av tjenesten Filesender, fra pilot i 2010 til produksjon i Den neste tjenesten som var etterspurt var webmøter. Slike løsninger har sterkt overlapp med personlig videokonferanse og samordnet kommunikasjon (unified communication). Samordnet kommunikasjon er samordnet for hele organisasjonen og med integrasjon av verktøy. Personlige løsninger har oftere flere parallelle verktøy, og er som regel ikke samordnet med organisasjonens brukeroversikt. Etter en vurdering av de tre bruksscenariene referert over, ble det vurdert slik at støtten til undervisning var for lav i møteløsningene, og det ble utlyst felles innkjøp av webmøteløsning for utdanning. Adobe Connect ble kjøpt inn, og tatt i bruk i flere nettbaserte kurs. Som første land i verden fikk norske studenter adgang til selv å sette opp sine egne møterom, og vi så at omlag en tredjedel av rommene de to første årene var administrert av studenter. Muligheten til fellesarbeid uten å måtte ha tilrettelegging fra undervisningspersonell gjorde det enklere å jobbe sammen både i nettbaserte kurs og for campusstudenter. Ut fra fordeling av trafikk ser vi også at tjenesten brukes utover kvelden (og i helgene) til fellesarbeid, etter at all undervisning er ferdig ved institusjonene. Som grafen i Figur 6 viser, har bruken økt per møterom også etter andre tjenester (feks Skype for Business) har blitt tatt i bruk i stort omfang til møter fra 2014, og antall brukere på Adobe Connect har stabilisert seg. Antall møterom og møteverter Webmøter: Adobe Connect Antall møteverter Antall møterom Møtetimer Figur 6: Bruk av tjenesten Adobe Connect, med noen nøkkeltall for bruksomfang i UH-sektoren 0 Møtetimer 18

20 Videokonferanse var et område med en blanding av lokale avtaler, felles innkjøp av utstyr, noen felleskomponenter og behov for videokatalog. Felleskomponentene har vært videobro og telefonkonferansebro, som kan koble sammen mange deltakere. Videokatalog for UH-sektoren ble oppdatert og vedlikeholdt av to norske leverandører. I programperioden har vi sett en sterk økning i bruken av personbasert videokonferanse gjennom bruk av Skype for Business (tidligere kjent som Lync). Felles nasjonalt arbeid i sektoren rundt sanntidsløsninger har gitt bedre muligheter for sammenkobling av mange møterom, og å koble videokonferanse sammen både for personer og rom gjennom tjenesten Videobro som ble lansert høsten Framveksten av nettbrett, skytjenester, mer jobbing på mobiltelefon og skygge-it var bakteppet for den siste tjenesten som ble etablert for samhandling. Behovet for å dele filer med seg selv på tvers av enheter og med andre på tvers av nettet økte sterkt. En felles nordisk utlysning av anbud førte til kontrakt med Box om en skytjeneste for personlig deling av filer. Tjenesten kan ikke brukes til sensitive personopplysninger, sikkerhetsgraderte data eller helseopplysninger, men har vært nyttig for vanlige informasjonstyper. Norsk databehandleravtale var etterspurt fra IKT-avdelingene. Bruken er økende, men ikke med radikal vekst. Fra trafikkundersøkelser på forskningsnettet vet vi at det er stor trafikk mot Dropbox og andre tilsvarende tjenester uten databehandleravtaler. Det finnes også alternativer, som feks Onedrive, som tilbyr norsk databehandleravtale. Box-tjeneste, lisenser tatt i bruk jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 Figur 7: Box-tjenesten, brukstall Utvikling og forberedelse for neste generasjon løsninger Utviklingsarbeidet på samhandlingsområdet ble gjort i samarbeid med EU-prosjektet GÉANT4. Analysene rundt WebRTC-teknologi viser at det er i ferd med å skje store endringer innen samarbeidstjenester (Otto, 2016) og at flere av endringene er knyttet til forhold som er viktige for utdanning Enklere å bruke tjenestene, som blir tilgjengelige i nettleser fra skyen Enkelt å legge inn som del av arbeidsflate, lett å få som del av webtjenester, lett å flytte data til/fra tjenestene Skytjenester er tilgjengelige i stort omfang, og det er både spesialiserte samarbeidsverktøy og hele pakker som f.eks. Office365 Neste generasjon løsninger bør være enklere for sluttbrukeren, enkelt å administrere for utdanningsinstitusjonen og realiseres som skytjenester. Utviklingsarbeidet har konsentrert seg om WebRTC, siden vi anser dette som den mest aktuelle kandidaten for teknologisprang til nye løsninger. 19

21 5 Arbeidsområde: ecampus nasjonal IKTarkitektur Etablering av beste praksis for IKT-bruk i høyere utdanning krever avklaringer rundt hvordan systemer skal henge sammen, og hva som er krav til løsninger. ecampus har gjennom samlinger og arbeidsgrupper bygd felles forståelse og dokumentert felles krav. Felles innkjøpsavtaler er viktige virkemidler for å standardisere løsninger og bygge langsiktig felles kompetanse. 5.1 Tilrettelegging for bruk Innkjøpsavtaler har vært et virkemiddel for å sikre at utstyr og løsninger er tilgjengelige. For utstyr i undervisningsrom (AV-utstyr som mikrofoner, kamera, videokonferanse, skjermer etc) er det inngått felles innkjøpsavtale. Innkjøpsavtalen for AV-utstyr gjør det enklere å sikre at felles krav bidrar til kosteffektivitet og standardisering. Samspillet mellom dokumentasjon av felles krav, standardisering av utstyr, systematikk i innkjøp og å gå sammen i dialog med leverandørene gir bedre muligheter for langsiktig utbygging og vedlikehold. Ved nybygg har det vært viktig å ha klare innspill til hvilke krav som settes til moderne undervisnings- og eksamensrom. Innkjøpsavtaler for ulike tjenester sikrer at felles krav oppfylles, både for skytjenester, fellestjenester og lokale løsninger. Beste praksis for utstyr i undervisningsrom har vært dokumentert som fagspesifikasjoner i UFS-serien: Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møterom (Støfringsdal, Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møterom (UFS116), 2013) Tekniske og funksjonelle systemkrav for AV-utstyr (Støfringsdal, Teknisk og funksjonelle systemkrav for AV-utstyr (UFS119), 2013) Driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde (Støfringsdal, Driftstøttesystem og overføring av lyd og bilde (UFS120), 2011) For digital eksamen har det i tillegg til ordinære anskaffelser også vært inngått utviklingsavtaler med to leverandører. Utviklingsavtaler har i liten grad vært brukt for digitaliseringstiltak i høyere utdanning tidligere, og vi har vunnet nyttige erfaringer både med leverandørsamarbeid og avtaleform. 5.2 Felles krav Beste praksis er dokumentert for krav til infrastruktur og støtte til IKT-bruk i utdanning. Serien med fagspesifikasjoner er oppdatert løpende etter hvert som nye innkjøpsavtaler har hatt bruk for kravspesifikasjoner. I forbindelse med digital eksamen er det utarbeidet en serie med felles krav som dekker eksamensrom, IKT-arkitektur, integrasjoner, krav til klientutstyr/student-pc og overvåkning. I tillegg har det vært nødvendig å avklare krav til bruk av skytjenester. For skytjenester har det vært nødvendig å gå flere runder med ulike parter for å avklare bruksvilkår, forventninger fra brukere og avklare regelverk. Skytjenester er i økende bruk, men innkjøpsmessig oppleves fremdeles uklarheter rundt regelverk og bruksvilkår som en hindring, som beskrevet i veileder for skytjenester (UNINETT, 2016). Etablering av Box-tjenesten ble brukt som case for innkjøp av skytjenester, og med velvillige leverandører og god hjelp fra informasjonssikkerhetsmiljøet var det mulig å få på plass en avtale. Ressursbruk rundt 20

22 innkjøpsreglement av tjenester gjør det fristende for brukere å ty til skygge-it, slik at det blir enklere å ta i bruk tjenester. Skygge-IT kjennetegnes av at brukere går ut i skyen på egenhånd, og bruker individrettede løsninger inn i sin organisatoriske sammenheng. Dagens regelverk oppmuntrer ikke til samarbeid for å sikre at regelverk overholdes og kunder i offentlig sektor står samlet. I forbindelse med digital eksamen ble det avdekket at mange av de aktuelle leverandørene brukte skytjenester, og det var derfor nødvendig å etablere beste praksis for bruksvilkår for skytjenester. Disse kravene kan i stor grad gjenbrukes for andre tjenester, og inngår nå i KDs satsing på UH-sky. Felles krav har blitt brukt både lokalt og nasjonalt i større grad enn investeringsveikartet for ecampus-tjenestene (UNINETT, 2013) 5.3 Utvikling Digital eksamen krever digitalisering både av arbeidssituasjonen for studentene på selve eksamensdagen, og digitalisering av alle prosesser rundt eksamensavvikling, sensur og oppfølging. Gjennom ecampus er det gjort kartlegging av prosesser, med dokumentasjon både av eksisterende prosesser og utarbeidelse av felles ønskede digitale prosesser. Overordnet IKT-arkitektur for digital eksamen er etablert, og lagt til grunn for videre arbeid med anskaffelser. Det har vært stor internasjonal interesse, og dokumentasjon av beste praksis både for arkitektur og andre krav rundt eksamen er oversatt til engelsk. Kostnadene ved oversettelse og noe støtte til utarbeidelse er dekket av EU gjennom GÉANT-prosjektet, som sikrer utbredelse til alle europeiske forskningsnett. For å sikre god dataflyt ble det, som en del av utviklingsarbeidet rundt digital eksamen, etablert et felles integrasjonspunkt som letter integrasjonen mellom FS og løsninger for digital vurdering. Dette arbeidet er gjort i tett samarbeid med FSAT (nåværende Ceres). Den raske utbredelsen av nettbrett og apper har også gitt muligheter for større bruk av video og samarbeidstjenester i hverdagen. Flere av tjenestene som er etablert for samhandling (Box for fildeling, Adobe Connect for webmøter) har egne apper for bruk på nettbrett og mobil. Andre tjenester har brukt webgrensesnitt for å sikre at de skal fungere på tvers av alle typer IKT-utstyr. 21

23 6 Nytt arbeidsområde: ecampus Digital eksamen En av de største endringene i ecampus-programmet har vært at arbeidet med digitalisering av eksamen ble gjenstand for en større satsing. Erfaringsdelingen knyttet til IKT-bruk i utdanning viste at det var svært mange institusjoner som hadde parallelle prosjekter for å digitalisere eksamen. Etter diskusjon med KD og i prioriteringsrådet, ble ecampus-midler omprioritert til et nasjonalt prosjekt for digital eksamen. Det nasjonale prosjektet har arbeidet med både avklaringer, utviklingsarbeid og dokumentasjon av beste praksis for å forberede anskaffelser av løsninger. 6.1 Digital vurdering En ekspertgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norgesuniversitetet startet arbeidet med digital vurdering i Deres rapport om regelverk og juridiske forhold ved digital eksamen (Ekspertgruppen for Digital vurdering og eksamen (UHR og Norgesuniversitetet), 2014) identifiserte rammer og regelverk for digital eksamen. Ekspertgruppen avdekket et behov for teknisk arbeid, og ecampus omdisponerte slik at et nasjonalt prosjekt kunne gjennomføre et felles løft i Utfordringen for digital vurdering er tredelt: 1. La studenter bruke tekstbehandling og andre digitale verktøy på eksamensdagen 2. Digitalisere eksamensprosessene fra oppmelding til endelig sensur foreligger 3. Sikre at gode digitale vurderingsformer kan brukes på eksamen Penn og gjennomslagspapir har tradisjonelt vært eksamenshverdagen for alle norske studenter som har gjennomført skriftlig eksamen med eksamensvakt til stede. For hjemmeeksamen har innlevering ofte vært en del av LMS-plattformene. Ved starten av ecampus-programmet hadde noen få pilotprosjekter med begrenset omfang arbeidet enten med nye vurderingsformer eller å gi studentene tilgang til tekstbehandling eller spesifikke applikasjoner som for eksempel programmeringsomgivelser. Studentene har også jobbet med å få bedre tilgang til å kunne skrive og levere eksamen digitalt. Digital skoleeksamen hadde førsteprioritet. Ved utgangen av programperioden var det lagt ned stor innsats i prosjekter på studiestedene i tillegg til innsatsen i det nasjonale prosjektet. Hvor mange studenter som har fått digitalisert eksamen varierer mellom institusjonene, fra kandidater hos enkelte til institusjoner som gjennomfører over halvparten av skoleeksamener digitalt. Handlekraft og institusjonell satsing gir gode resultater, mens avventende holdning hos noen institusjoner har fratatt deres studenter gode verktøy på eksamen. 6.2 Det nasjonale prosjektet digital eksamen Nasjonalt prosjekt for digital eksamen fikk gjennom føringer i Statsbudsjettet 2014 klar prioritering som satsing i ecampus-regi. Målet var å gi universiteter og høgskoler felles moderne, digitale løsninger og verktøy, samt legge grunnlag for et økt faglig og administrativt samarbeid nasjonalt og internasjonalt, institusjonene imellom og mot næringslivet. Ved samarbeid om digitale løsninger og læringsressurser kan flere institusjoner nå lengre enn en enkelt institusjon på egen hånd. Det er særlig viktig å samarbeide om gode løsninger og rammer for digital eksamen fordi dette er et nytt felt der mange avklaringer som er like på tvers av institusjonsgrensene skal gjøres samtidig. 22

24 6.2.1 Bredt samarbeid Responsen fra institusjonene på invitasjon til å delta i prosjektet var meget god, og i løpet av prosjektperioden har 31 institusjoner deltatt i prosjektet. Prosjektet organiserte arbeidet innen følgende hovedområder: Kunnskapsdeling Markedsutvikling & pilotering Utarbeide fagspesifikasjoner Infrastruktur og forvaltning Risiko og sårbarhetsanalyse Forberede anskaffelse Prosjektet ble ledet av UNINETT og hadde deltakelse fra alle universitetene og de fleste høgskoler, samt deltakelse fra FS/FSAT, Norgesuniversitetet, BIBSYS, universell* og studentdemokratiet representert ved Norsk Studentorganisasjon (NSO). Figur 8: Prosjektorganisering av det nasjonale prosjektet for digital eksamen Totalt har prosjektet omfattet omlag 70 frivillige fordelt på ulike grupper og oppgaver. Hovedtyngden av deltakere var administrative og tekniske ansatte, men det har også vært noe representasjon av vitenskapelige ansatte. Halvårlige samlinger har samlet fra deltagere. 23

25 Innlogging til eksamensløsninger Vår-eksamen Høst-eksamen Figur 9: Innlogginger til eksamensløsninger totalt, ikke bare skoleeksamen Utviklingskontrakter og markedsmodning I løpet av prosjektets to år har det skjedd en betydelig modning i forståelsen av, og kunnskapen om, digitalisering av eksamensprosessen og hva dette kan innebære av omfang, kompleksitet og muligheter. I prosjektperioden har det vært en stor etterspørsel fra institusjonene etter informasjon og kunnskapsdeling. Et av prosjektets viktigste og mest etterspurte oppgaver har vært å legge til rette for kunnskapsdeling på ulike nivå, enten det er mellom institusjoner, mellom lokale prosjekter, med ulike leverandører eller med andre interessenter. Det har vært interesse for kunnskap om prosjektet utenfor landegrensene, spesielt fra de nordiske landene og Storbritannia, men også fra Slovenia, Spania og Nederland. Erfaringssamlingene våre har hatt deltagere fra flere nordiske land, og vi har arrangert europeisk workshop sammen med JISC fra Storbritannia. Selv om tilnærmingen er ulik, ser vi at det er de samme hovedutfordringene for digital eksamen som går igjen også internasjonalt, og derfor er det er en gjensidig interesse og nytte i kunnskapsdeling. UNINETT har som en del av prosjektet inngått utviklingsavtaler med ulike leverandører, og flere institusjoner har bidratt sterkt i utprøving, erfaringsdeling og videreutvikling av løsning. Samarbeidet med leverandørene har også gitt et umodent leverandørmarked viktig erfaring når det gjelder å utvikle egne løsninger. Som et bidrag til å få i gang utprøving har prosjektet bidratt med såkornmidler til leverandører for integrasjon mot FS og Feide, med krav om pilotering sammen med en høgskole eller et universitet Fagspesifikasjoner og beste praksis I prosjektet ble det arbeidet intensivt med å kartlegge krav og utarbeide disse til UNINETT fagspesifikasjoner. Spesifikasjonene er basert på erfaringer og beste praksis fra pilotprosjekter i sektoren for hele prosjektperioden. Fagspesifikasjonene er ment å være arbeidsverktøy ved planlegging og gjennomføring av digital eksamen og dekker områder innen infrastruktur og eksamensrom UFS145 (UNINETT e. a., 2014) klienthåndtering og krav til PCer UFS146 (Strømdal, et al., 2015) integrasjoner UFS147 (UNINETT, ecampus arbeidsgruppe, 2016) IKT-arkitektur og arbeidsprosesser UFS148 (Melve & Smilden, 2015) logging og overvåking UFS149 (Strømdal & Melve, Krav til logging og overvåkning ved digital vurdering (UFS149), 2015) 24