Delprosjekt for kunst i offentlig rom. Ny ungdomskole i Kongsvinger

Transkript

1 Kunstplan Delprosjekt for kunst i offentlig rom. Ny ungdomskole i Kongsvinger «Enten identifiserer man seg med et sted, mot et sted, eller man velger å la være å identifisere seg med stedet. Når man identifiserer seg med et sted eksisterer det en form for tilhørighet. Denne tilhørigheten kan oppleves på ulike nivåer, så som lokalt, regionalt, nasjonalt eller til og med internasjonalt» (Gillian Rose )

2 Innhold Kunstplan for Kongsvinger nye ungdomsskole del 1 * Innhold Kunstplan for Kongsvinger nye ungdomsskole del 1 *... 1 Bakgrunn:... 2 Beskrivelse av byggeprosjekt Føringer for kunstprosjektet Skole med kulturhus funksjoner... 6 Skolebygget er et rent trehus Landskapet er flatt og langstrakt ut mot Glomma og løfter seg i nord mot festningen Konsept... 8 Steder for kunst etg.: Storstuen ) Nedfelt i betongdekket i storstuen i 1.etg. ønsker komiteen et todimensjonalt verk 11 2) Langveggen i storstuen mot kulturasalen i 1.etg. : etg. Elevtorget Ute: Avslutningen på løperen mot Glomma Fremdriftsplan Budsjett

3 Byggherre: Kongsvinger Kommune Bakgrunn: * Kunstplanen følger tidsplanen til byggeplassen og noen av kunstprosjektene f.eks kunsten som skal tilpasses betongdekke i Storstuen, forutsetter en nøyaktig koordinering med byggeplassen, det er derfor viktig å starte så fort som mulig og derfor er også kunstplanen delt opp i en del 1 og del 2. Kunstplan del 1 Betong gulv i Storstua, innvendige veggflater og endepunktet for utendørs betongløper ved Glomma. Kunstplan del 2 Kunstplanens del 2, foreligger vår Denne vil inneholde en plan for gjennomføring av prosjekt på»terskelen» mellom grønststruktur og betongareal. Planen vil også inneholde en presentasjon av utførende kunstnere til områder i skolebygget samt endepunkter for betongtløper mot Glomma. Kunstutvalget i «Delprosjekt for kunst i offentlig rom: Ny ungdomskole i Kongsvinger ble opprettet høsten 2015 iht Kongsvinger kommunnes vedtak for offentlig utsmykning fra 1992 og revidert vedtak «Rettningslinjer for kunst i offentlig rom»,2017. Kunst konsulent Ruth Elisiv Ekeland, ble engasjert 22.september Kunstutvalgets sammensetning : Rådgiver for kultur og idrett Alf Mathias Lilleengen Prosjektleder for delprosjekt kunst i offentlig rom, Am.lilleengen@kongsvinger.kommune.no Ruth Elisiv Kunstkonsulent ruth.ekeland@gmail.com Ekeland Marlies Lekven Arkitekt lekven@hlm.no Camilla Skolefaglig rådgiver Camilla.Nygaard@kongsvinger.kommune.no Nygaard Live Othilie Ungdomsrådet i kongsvinger Live_othilie@hotmail.com Mastad Jenny Ungdomsrådet i kongsvinger jenny@lofsgaard.no Løfsgaard Anne Berit Representant for ansatte Anne.berit.Austad@kongsvinger.kommune.no Austad Ingrid Rustad Repersentant for ansatte Ingrid.Rustad@kongsvinger.kommune.no Tordar Kongsvinger kommunale Tordar.Saetherasen@kongsvinger.kommune.no Sætheråsen Eiendom Per Eivind Prosjektleder hovedprosjekt pem@hrprosjekt.no Myhre ungdomskole(hr prosjekt) Jørgen Bo Gundersen Prosjektledelse ungdomskole, hovedprosjekt (Kongsvinger kommune) Jorgen.Bo.Gundersen@kongsvinger.kommune.no 2

4 Beskrivelse av byggeprosjekt. -1- Føringer for kunstprosjektet Den nye ungdomskolen i Kongsvinger skal bygges der Tråstad ungdomskole ligger i dag. Adressen vil være Markensvegen 20, 2212 Kongsvinger. Holt ungdomskole, Tråstad ungdomskole og ungdomskletilbudet ved Roverud barne og ungdomskole slåes sammen. Dennye ungdomskolen dimensjoneres for 720 elever. Skolen vil få et kompakt volum og ligge helt inntil den eksisterendetråstadhallen. Samtidig legges det til rette for en ny idrettshall som også skal knyttes til skolen. Den nye idrettshallen er koblet til eksisterende hall i syd øst. Skolen er løftet opp til samme nivå som eksisterende gangog sykkelsti «Strandpromenaden». Det etableres slik en plattform som visuelt vil løfte skolen opp fra det omkringliggende slettelandskapet. Bygget plasseres på plattformen med synlige søyler. Skolebygget vil slik få et horisontalt preg. Byggets 2. og 3.etasje krager ut over 1.etasje, og skaper dermed en tørr og beskyttet sone langs ytterveggen på bakkeplan. Her vil det slik ligge godt til rette for uteundervisning. For å synliggjøre skolens funksjoner og for å invitere inn, er fasaden langs skolens 1.etasje åpen med mye glass. 3

5 Hovedinngang etableres i syd vest hjørnet med henvendelse mot sentrum og Glomma. Hoved adkomsten til skolen er fra Markensvegen. Andre innganger ligger fordelt mot alle himmelretningene. Disse ekstra inngangene kan f.eks. benyttes på kveldstid for kulturskole, idrettslag og andre organisasjoner. NORD SØR Byggets form og volum følger landskapsdraget, høyest mot nord med 3 etasjer og langstrakt i 2 etasjer mot Glomma i syd. Formen er avtrappet mot syd og vest. Snitt gjennom overlys og hovedtrapp 4

6 Den nye skolen er mer kompakt med et mindre fotavtrykk enn nåværende skole. Skolens bakside ligger mot den eksisterende Tråstadhallen. Mot nord blir det mer grøntareal mellom naboer og skolen enn det er i dag. VARELEVERING MUSIKK INNGANG TRÅSTADHALLEN GARDEROBER LAGER KUNST OG HÅNDVERK VARME SENTRAL IDRETTSHALL NATURFAG KULTURSAL STORSTUE INNGANG INNGANG UTE UNDER TAK SPES.PED. BIBLIOTEK KANTINE MAT OG HELSE 1.etasje UTE UNDER TAK HOVEDINNGANG Storstuen med kunnskapstrappen og kantinen ligger ved hovedinngangen og åpner seg mot uteområdene. Storstuen er «hjertet» i bygget. Gjennom overlys og åpen 1. etasje slippes dagslyset inn til hjertet av bygget ( Storstuen). 5

7 Skole med kulturhus funksjoner Skolen med bibliotek og kultursal, får med sine forskjellige arrangementer en viktig kulturhus funksjon, og skal være like mye tilgjengelig for nærmiljøet som for skolens elever. Skolebygget er et rent trehus. Alle hovedkontruksjoner er av massivtre og limtre. Innvendige overflater er av eksponert massivtre eller perforerte finerplater for å oppnå akustisk demping. Kunnskapstrappen i Storstua er også av rent massivtre og i fellesarealene i 1. og 2. etg. rundt atriet er det spilehimling av tre. I kontrast til dette er gulvet i 1. etg. i slipt betong. Hele Betong gulvet i 1. etg fortsetter utenfor bygget under tak og fellesrommene smelter sammen med uterommet under tak. Bruksarealet utomhus er i hovedsak lagt på de mest solrike sidene, syd og vest for bygget. Skolens nye uteområder ligger på solsiden. Parkeringsplass legges på skyggefullt areal. Kvaliteten ved tomten og omgivelsene rundt er nettopp den unike beliggenheten og de gode solforholdene. Strandpromenaden ivaretas og parkdraget mellom skole og strandpromenaden opparbeides og forsterkes med flere og nye funksjoner. Skolens 6

8 uteområder er en del av parkdraget. Grøntområdet i nord ivaretas med eksisterende kvaliteter, med mulighet for oppgraderinger. Landskapet er flatt og langstrakt ut mot Glomma og løfter seg i nord mot festningen. Festningen sett fra Tråstad «Strandpromenaden», langs Glomma Festningen er som et landemerke i nord og i sør ligger jernbanen med tømmerterminalen. Uterommet skal også ha en viktig funksjon for nærmiljøet. Skoletomta er i nærheten av Kongsvinger sentrum og har en unik beliggenhet i et langstrakt grøntareal ved strandpromenaden langs Glomma og det hører med et stort uteareal som skal omformes og 7

9 beplantes. Hovedgrepet for grøntarealer er å videreføre eksisterende karakter med åpne plener og frittstående trær. Nye trær velges ut fra hva som naturlig forekommer i regionen. Det etableres en kjøkkenhage og frukt /bærhage i tilknytting til avdelingen for helse og mat. Det foreslåes også å etablere dyrkingsmuligheter i tilknytting til spesialpedagogisk avdeling. Konsept Denne kunstplanen bygger et overordnet konsept omkring fenomenet og begrepet «stedsidentitet» «Enten identifiserer man seg med et sted, mot et sted, eller man velger å la være å identifisere seg med stedet. Når man identifiserer seg med et sted eksisterer det en form for tilhørighet. Denne tilhørigheten kan oppleves på ulike nivåer, så som lokalt, regionalt, nasjonalt eller til og med internasjonalt» (Gillian Rose ). Skolens elever har i denne sammenheng assosiert følgende mht til begrepet stedsidentitet. Både med tanke på stedet Tråstad, men også stedet de selv kommer fra og som slik representerer lokalskolen som blir en del av den nye sentrale ungdomskolen: 8

10 lyset, Glomma,tåka, festningen, Finnskogen, fauna/dyreliv og tømmerfløting, vann, elv, skogsvann, friluftsliv Kongsvingers stedsbundne identitet består av mange og ulike bestanddeler. Språk, kulturell bakgrunn og historie er noen av disse. Kunstplanen har et klart mål om at prosessen som beskrives i denn eplanen skal kunne resultere i kunsteriske arbeid som oppleves som tydelige bestanddeler av skolens, Tråstad og Kongsvingers stedsidentitet. Kunstutvalget ønsker derfor å samarbeide med kunstnere som går i dialog med stedet og brukerne av stedet. Det er viktig at ungdommen identifiserer seg med det fysiske miljøet de beveger seg i. En del av utfordringen som rettes til kunstnerne, bør derfor bestå i å bidra til integrering av ungdommens identitet. Dette kan synliggjøres gjennom både formspråk og i den kunstneriske prosessen. Kunstutvalget påpeker selv at kunsten som tilføres bygget må kommunisere godt med elevene, og ha et ungdommelig uttrykk. Utvalget ønsker å henvende seg til unge kunstnere og kunstnere som er og har vært spesielt opptatt av ungdom slik at disse kan delta i prekvalifiseringen. Prekvalifiseringen vil igjen kunne lede til konkurranse og slik resultere i oppdrag. Selv om kunsten kan ha et konseptuelt utgangspunkt er utvalget enig om at den må ha et tydelig visuelt uttrykk. 9

11 Steder for kunst Inne: 1.etg.: Storstuen Betongdekket i storstuen og langveggen mot kultursalen: Storstuen er et sted å se og bli sett. Et sted å møtes og bli værende. Et åpent fleksibelt rom for ulike arrangementer. Hovedinngangen leder rett inn i storstuen i skolen, til «hjertet» i bygget. Her kommer vi inn i et stort lyst rom hvor det er enkelt å orientere seg. Kunnskapstrappen formidler en tydelig tilknutning til 2.etasje med galleriet, administrasjonen og klassetrinnene. Fellesarealet i storstuen omfatter kantinen og kunnskapstrappa. Her skal det være plass til å samle ett årstrinn,. Dvs. ca. 250 personer. Gjennom overlys og åpen 1. etasje slippes dagslyset inn til 10

12 hjertet av bygget. Storstuen leder til rom for alle spesialfagene som er samlet på bakkeplan med god direkte kontakt til uteområdene. 1) Nedfelt i betongdekket i storstuen i 1.etg. ønsker komiteen et todimensjonalt verk. Kunsteren/e står fritt i valg av material/medie, men det skal være todimensjonalt og fungere som gulv og må tilpasses i bygget/konstruksjonen. Stedet i storstuen er markert med gult på tegningen. Se vedlegg : («Kongsvinger ungdomsskole - plan 1») 2) Langveggen i storstuen mot kulturasalen i 1.etg. : Stedet er markert med rødt avhengig av kunstuttrykk også steder merket med blått... Fortrinnsvis et todimensjonalt verk, men sett i forhold til bredden på gangen og stedets funksjon så kan det også være mulig med verk som står i relieff (ut fra veggen) Se vedlegg: («Kongsvinger ungdomsskole - plan 1») 2.etg. Kunnskapstrappen og elevtorget 2.etg. Elevtorget Vegg mot Kultursalen og vegger rundt elevtorget har første prioritet, ellers kan alle steder merket med grønt være steder for kunst. 11

13 Fortrinnsvis tror vi det passer med todimensjonale verk, men sett i forhold til bredden på gangen og stedets funksjon så kan det også være mulig med noe som stikker litt ut fra veggen. Steder for kunst er markert med grønt Se vedlegg: («Kongsvinger ungdomsskole - plan 2») Ute: Kvaliteten ved tomten er den unike beliggenheten og de gode solforholdene. Byggeprosjektet med sine store flotte utearealer er en god anledning til å gjennomføre en interessant stedsutvikling med kunst som verktøy for å fremme bevisstheten om stedet, øke samtidskunstens tilstedeværelse og skape debatt om kunstens rolle i samfunnets utvikling. Glomma, strandpromenaden, den lange grønnstrukturen, sentrumsnærheten, Festningen som landemerke i nord og jernbanen med tømmerterminalen i sør, alt ligger til rette for å kunne skape en skole med en sterk egenidentitet som i tillegg er basert på Kongsvingers historie og byutvikling.skolegården til Kongsvinger nye ungdomsskole skal foruten å være oppholdsplass for elever i friminuttene også være til bruk for forbipasserende langs elvepromenaden og brukere av idrettsbanen/ hallen utenom skoletid. Sentralt på skolegården etableres en løper som leder ut mot Glomma. Løperen vil fungere som en oppholdssone med sitteplasser og tilkomst til de lavere plenene på hver side om løperen. Løperen ender med en fiskebrygge/utsiktspunkt mot Glomma.Kunstutvalget ser en god mulighet for plassering av kunst i forbindelse med løperen som binder skolen sammen med Glomma. Denne forbindelsen utgjør en viktig akse mot skolens hovedinngang og fortsetter gjennom bygget. Aksen fremheves ved lyssinnslipp i bygget og fremhever kunnskapstrappen og stortstuen som et kjerne områder. Avslutningen på løperen mot Glomma Dette er det viktigste stedet i kunstplanens uterom og komiteen ønsker et markant tredimensjonalt verk som er godt synlig fra flere hold. Dette kunstprosjektet får derfor høy prioritet i budsjettet. Stedet er merket : i utomhusplanen 12

14 Ellers blir det satt av midler til et kunstprosjekt i uterommet langs terskelen mellom grønnstruktur og betong. Dette kan eventuelt være et Landartprosjekt. Type prosjekt bestemmes våren 2017 når planene for byggeplassens utearealer er klare og kunstplan del 2 foreligger. Området er merket med: i utomhusplanen Se vedlegg: («Utomhusplan steder kunst.pdf») Fremdriftsplan 2017 (tidsplanen forutsetter godkjenning av kunstplanen) 15.januar Ferdig utlysning til prekvalifisering for oppdrag samtlige steder for kunst, unntatt betongdekke (ref. Kunstplan) 30. januar Invitasjon til lukket konkurranse for kunst til betongdekke 17.mars 15.mars 31.mars innlevering utkast til kunst i betong dekke. innlevering prekvalifisering vegger inne og endepunkt løper ute valg av kunstner/e til betong dekke 17 mars - mai kunstnere inviteres til befaring 31.mars - mai bearbeidelse av kunstuttrykk og samkjøring byggeplass vedr. betong gulv 31.mars valg av kunstnere til vegger inne og endepunkt løper ute. 13

15 mai/juni valg av kunstnere uterom mellom grøntstruktur og betong mai desember produksjon kunstplan 2018 januar - mai produksjon og montering alle områder. Montering,forberede formidlingsmateriell,nettside,publikasjoner etc. Formidling til elever.distribuere publikasjoner. Overtakelse av samtlige områder. Økonomisk oppgjør samtlige områder. Budsjett Budsjett ,- honorar/konsulent/inntil 10 % av budsjett Div utgifter : Dokumentasjon, katalog, formidling, layout Lukket konkurranse (honorar konkurranser) %-avgift av ( 5% av 00000) Utlysninger, annonsering, facebook Reserve Sum : Kunstrelaterte utgifter Kunst inne betong gulvet (lukket konkurranse) Kunst inne i storstuen langvegg mot kultursal (prekvalifisering) Kunst vegger inne 2.etg. (prekvalifisering) Kunst ute avslutning løper over Glomma (prekvalifisering) Uteprosjekt kunstplan del 2. (terskel mellom grønnstruktur og betong) (prekvalifisering) Sum Kunst :

16 SUM 4 mill Kunstplanen er skrevet av kunstkonsulent Ruth Elisiv Ekeland. Ansvarlig redaktør Kultur og fritidsenheten, Kongsvinger kommune. 15

17 16