Mammografiscreening. StrålevernRapport 2000:2. Teknisk kvalitetskontroll - resultater og evaluering etter fire års prøveprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mammografiscreening. StrålevernRapport 2000:2. Teknisk kvalitetskontroll - resultater og evaluering etter fire års prøveprosjekt"

Transkript

1 StrålevernRapport 2000:2 Mammografiscreening Teknisk kvalitetskontroll - resultater og evaluering etter fire års prøveprosjekt Kristin Pedersen Jarle Nordanger

2 Referanse: Pedersen K, Nordanger J. Mammografiscreening. Teknisk kvalitetskontroll resultater og evaluering etter fire års prøveprosjekt. StrålevernRapport 2000:2. Østerås: Statens strålevern, Emneord: Mammografi. Utstyr. Teknisk kvalitetskontroll. Resymé: Ved Statens strålevern er det opprettet en øremerket tilsynsgruppe knyttet til prøveprosjektet med mammografiscreening. Denne rapporten inneholder resultater fra mottaks- og statuskontroller utført i løpet av prøveprosjektet. Resultatene viser at apparaturen holder god teknisk kvalitet, og at bildekvaliteten er god alle steder. Reference: Pedersen, K, Nordanger J. Mammography screening. Technical quality control results and evaluation after the four year pilot project. NRPA Report 2000:2. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, Language: Norwegian. Key words: Mammography. Equipment. Technical Quality Control. Abstract: At the Norwegian Radiation Protection Authority, an inspection body dedicated to the national breast cancer screening programme is established. This report contains results from the acceptance tests and status controls carried out during the trial project. The results show that the equipment is performing properly, and that the image quality is satisfactory at all sites. Godkjent: Gunnar Saxebøl, avdelingsdirektør, Avdeling Tilsyn. 50 sider. Utgitt Opplag 200. Form, omslag: Graf, Oslo Trykk: Lobo Grafisk AS Bestilles fra: Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås. Telefon , telefax Nettadresse: E-post: postmottak@nrpa.no ISSN Side ii

3 Sammendrag I forbindelse med prøveprosjektet med mammografiscreening ble det våren 1995 opprettet en øremerket tilsynsgruppe bestående av en forsker og en radiograf ved Statens strålevern. Gruppen fikk spesielt ansvar for rådgivning og koordinering innen 1) teknisk kvalitetskontroll, 2) optimalisering av bildekvalitet/stråledoser, 3) opplæring innen teknisk kvalitetskontroll, bildekvalitet, strålefysiske prinsipper m.v., 4) nordisk og internasjonalt samarbeid om kvalitetskontrollrutiner og 5) nye bildediagnostiske metoder. I prøveprosjektet har arbeidet med teknisk kvalitetskontroll vært delt mellom Strålevernet (statuskontroller) og de lokale screeningstedene (konstanskontroller). Alle tester og kontroller er beskrevet i to manualer som inngår i kvalitetsboken «Kvalitetssikring i mammografiscreening» laget for prøveprosjektet. Begge manualene var ferdige i løpet av høsten 1995 og ble revidert høsten Testene og kravene i manualene er i overensstemmelse med nordiske og internasjonale retningslinjer og anbefalinger. I løpet av prøveprosjektet har Statens strålevern i samarbeid med Det Norske Radiumhospital arrangert i alt fem kurs for radiografer. I disse kursene har kvalitetskontroll utgjort en sentral del. I forbindelse med oppstart av screening i det enkelte fylket, gjennomførte Statens strålevern tekniske mottaks- og statuskontroller av alle mammografer og framkallere. De fleste laboratoriene ble besøkt to ganger i løpet av det første driftsåret, deretter har det vært gjennomført årlige statuskontroller. Lokale kvalitetskontrollradiografer har vært ansvarlige for gjennomføring av konstanskontrollene. Det ble etterhvert innført en ordning der resultatene fra konstanskontrollene ble rapportert til Strålevernet hvert halvår. Denne rapporten inneholder resultater fra mottaks- og statuskontrollene (utført av Strålevernet) og fra konstanskontrollene (rapportert halvårlig av kvalitetskontrollradiografene). Det generelle inntrykket er at utstyret har holdt en høy teknisk standard, noe som nok har sammenheng med at det meste ble anskaffet i forbindelse med oppstarten av prosjektet. Det har allikevel vært enkelte problemer som har gått igjen. Ved mammografene fra Siemens fungerte ikke AEC optimalt i første del av prosjektet. En oppdatering av software på alle apparatene korrigerte stort sett dette. Ett unntak er justeringen av avstanden mellom svertningskorreksjonstrinnene, som det gjennom hele prosjektet har vist seg vanskelig å få finjustert. Mammografene fra GE, som alle var etablert i vanlig klinisk virksomhet før screeningprosjektet startet, har generelt hatt vanskeligheter med å innfri kravene til avblending av strålefeltet. For filmkassettene fra Kodak som ble anskaffet ved oppstart av prosjektet, var det problemer med for dårlig film-foliekontakt. Filmladeenhetene forårsaket også en del problemer og driftsforstyrrelser. I løpet av prøveprosjektet har alle laboratoriene gått over til et nytt filmsystem fra Kodak, inkludert nye kassetter. Mange har også anskaffet nye ladeenheter. Det har vært langt færre problemer knyttet til de nye kassettene og ladeenhetene enn de som først ble anskaffet. Til dels store variasjoner mellom screeningstedene når det gjelder parametre som beskriver filmframkallingen indikerer at det er potensiale for ytterligere optimalisering av framkallingsprosessen. Dette gjaldt både før og etter bytte av filmsystem. Side iii

4 Summary As part of the national breast cancer screening trial project, a dedicated inspection body with one researcher and one radiographer was established during the spring of 1995 at the Norwegian Radiation Protection Authority (NRPA). The group was to be responsible for guidance and co-ordination of 1) technical quality control, 2) optimisation of image quality/radiation doses, 3) training in technical quality control, image quality, radiation physics etc., 4) Nordic and international co-operation in quality assurance routines and 5) new imaging methods. In the trial project the technical quality control work has been divided between the NRPA (status controls) and the local screening units (constancy controls). All the tests are described in two manuals which are part of the quality handbook «Kvalitetssikring i mammografiscreening» made in the trial project. Both manuals were finished in late 1995 and revised during the autumn of The tests and technical requirements described and given in the two manuals are in accordance with Nordic and international guidelines and recommendations. In co-operation with the Norwegian Radium Hospital the NRPA organised five courses for radiographers, with quality control as a major topic. In connection with the commencement of screening in each county, the NRPA carried out acceptance tests and status controls of all the x-ray equipment and film processors. Most of the laboratories were visited twice during their first year of operation, later annual status controls have been carried out. Local quality control radiographers have been responsible for carrying out the constancy tests. The results of the constancy controls were reported to the NRPA twice a year. This report contains the results from the acceptance- and status controls (carried out by the NRPA) and from the constancy tests (reported biannually by the quality control radiographers). The general impression is that the equipment was in very good technical shape, most probably due to the fact that most of the equipment was acquired in connection with the start of the project. However, there has been some recurring problems. For the Siemens mammography units the AECs did not function optimally at the beginning of the project. A software update on all of the units for the most part corrected this. One exception was the density control step size, which through the entire project period has proven to be difficult to fine-tune. The mammography units from GE, all in use in regular clinical practice before the screening project, in general have had problems fulfilling the criteria for radiation field alignment. For the film cassettes from Kodak that were acquired at the beginning of the project, there was a problem with unsatisfactory film-screen contact. The film loaders also caused some difficulties and disturbances in the daily work. During the project period, all participating labs have switched to a new Kodak film system, including new cassettes. A majority of screening labs have also acquired new film loaders. Compared to the cassettes and film loaders originally acquired, this new equipment has caused significantly less problems. Rather large differences in parameters describing the film processing indicate that there is a potential for further optimisation of the development process. This has been the case before as well as after the change of film system. Side iv

5 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... III SUMMARY... IV INNHOLDSFORTEGNELSE... V 1 INNLEDNING STRÅLEVERNETS ROLLE I PRØVEPROSJEKTET MED MAMMOGRAFISCREENING TEKNISK KVALITETSKONTROLL - BAKGRUNN, ORGANISERING OG GJENNOMFØRING Statuskontroller Konstanskontroller: Dataregistrering og -rapportering Kvalitetskontrollradiografer DEFINISJONER UTSTYR MÅLINGER OG RESULTATER FRA STATUSKONTROLLENE TESTUTSTYR STRÅLEFELTSGEOMETRI KOMPRESJON FOKUSSTØRRELSE HØYKONTRASTOPPLØSNING RASTER OG BUCKY. ARTEFAKTER RØRSPENNING OG KURVEFORMER EKSPONERINGSTID HALVVERDILAG STRÅLEUTBYTTE MIDLERE ABSORBERT BRYSTKJERTELDOSE FILMSVERTNING DOSE TIL REGISTRERENDE SYSTEM FRAMKALLINGSPROSESSEN MØRKEROM VURDERING AV BILDEKVALITET MÅLINGER OG RESULTATER FRA KONSTANSKONTROLLENE MEKANISK OG FUNKSJONELL SIKKERHET AUTOMATISK EKSPONERINGSKONTROLL (AEC) AEC - reproduserbarhet AEC - tykkelseskompensasjon AEC - korreksjonstrinn AEC - kv-kompensasjon FILM-FOLIEKONTAKT FORSTERKNINGSFOLIENES HASTIGHET DISKUSJON STRÅLEVERNETS ROLLE TEKNISK KVALITETSKONTROLL - ORGANISERING OG GJENNOMFØRING Kvalitetskontrollradiografer...26 Side v

6 4.2.2 Dataregistrering STATUSKONTROLLER Strålefeltsgeometri Kompresjon Fokusstørrelse Høykontrastoppløsning Raster og Bucky. Artefakter Rørspenning og kurveformer Eksponeringstid Halvverdilag Stråleutbytte Midlere absorbert brystkjerteldose Filmsvertning Dose til registrerende system Framkallingsprosessen Mørkerom Bildekvalitet KONSTANSKONTROLLER Mekanisk og funksjonell sikkerhet Automatisk eksponeringskontroll Film-foliekontakt Forsterkningsfolienes hastighet KONKLUSJONER...32 REFERANSER...34 VEDLEGG. EKSEMPEL PÅ MÅLERESULTATER...35 Side vi

7 1 Innledning I juli 1994 besluttet Sosial- og helsedepartementet å starte et prøveprosjekt med masseundersøkelse for brystkreft med mammografi. Akershus, Hordaland og Rogaland ble valgt som prøvefylker, i tillegg ble Oslo knyttet til prosjektet på visse betingelser. Prosjektledelsen ble lagt til Kreftregisteret, mens Statens helseundersøkelser og Statens strålevern også fikk oppgaver i forbindelse med prosjektet. Hovedmålene for prøveprosjektet var å finne fram til arbeidsmåter som kunne forventes å redusere dødeligheten av brystkreft med 30% i prøvefylkene, samt å prøve ut de organisatoriske, økonomiske og faglige sidene ved en brystkreftscreening. 1.1 Strålevernets rolle i prøveprosjektet med mammografiscreening I prøveprosjektet med mammografiscreening fikk Statens strålevern spesielt ansvar for rådgivning og koordinering innen 1. teknisk kvalitetskontroll 2. optimalisering av bildekvalitet/stråledoser 3. opplæring innen teknisk kvalitetskontroll, bildekvalitet, strålefysiske prinsipper m.v. 4. nordisk og internasjonalt samarbeid om kvalitetskontrollrutiner 5. nye bildediagnostiske metoder I tillegg til punktene ovenfor skulle Strålevernet gjennomføre mottakskontroll og regelmessig statuskontroll på alt røntgenutstyr som ble omfattet av prøveprosjektet. For å utføre disse oppgavene, ble det opprettet en øremerket tilsynsgruppe bestående av en forsker og en radiograf ved Strålevernet. 1.2 Teknisk kvalitetskontroll - bakgrunn, organisering og gjennomføring Det stilles store krav til ytelse og stabilitet for utstyr som skal brukes til mammografi generelt og screening spesielt. For å sikre høy og stabil kvalitet er det nødvendig med regelmessig teknisk kvalitetskontroll. Det er vanlig å dele testene inn i tre grupper: 1) Mottakskontrollen finner sted i forbindelse med installering og overlevering av utstyret. Ved denne kontrollen er teknisk personell fra leverandør og mottaker tilstede. Formålet er her å vurdere om utstyret oppfyller oppsatte krav og gjeldende standarder, og at det virker som det skal. Mottakskontrollen gir også mulighet til å fastsette referanseverdier for utstyrets ytelse. Ved senere statuskontroller sammenlignes resultatene med disse referanseverdiene. 2) Statuskontroller utføres gjerne minst en gang i året. Det foretas da en grundig gjennomgang av utstyret for å påse at ytelsen er i samsvar med aksepterte standarder. I prøveprosjektet ble statuskontrollene utført av Strålevernet. 3) Konstanskontroller er enkle og vanligvis lite tidkrevende tester som gjøres hyppig for å kontrollere stabiliteten og ytelsen til de mest sentrale funksjoner ved utstyret. I prøveprosjektet har disse kontrollene vært det enkelte senters ansvar. For screeningprosjektet som helhet er det utarbeidet en kvalitetsmanual hvor krav til og standarder for alle sider ved virksomheten er beskrevet [3,4]. Denne boken består av delmanualer utformet av representanter for de aktuelle yrkesgrupper og institusjoner. For den tekniske kvalitetskontrollen har Strålevernet utarbeidet to manualer: Manual 1 Teknisk kvalitetskontroll - konstanskontroller [8,9] og Manual 7 Teknisk kvalitetskontroll - Side 1

8 Statuskontroller [5,6]. Begge manualene inneholder bl.a. detaljerte beskrivelser av testmetoder, testhyppigheter og grenseverdier. Det er også gitt en kort beskrivelse av hensikten med hver enkelt test. De enkelte testene omtales nærmere i kapittel 2 Målinger og resultater fra statuskontrollene og kapittel 3 Målinger og resultater fra konstanskontrollene. I prøveprosjektet med mammografiscreening har de praktiske oppgavene knyttet til teknisk kvalitetskontroll vært delt mellom Strålevernet (statuskontroller) og de enkelte screeningsentrene (konstanskontroller). I forbindelse med prøveprosjektet med mammografiscreening har Strålevernet tidligere utgitt rapportene «Prøveprosjekt med mammografiscreening. Teknisk kvalitetskontroll det første året» [7] og «Prøveprosjekt med mammografiscreening. Pasientdosemålinger» [10]. I denne rapporten presenteres resultater fra kvalitetskontrollarbeidet for hele perioden fra 1996 til sommeren STATUSKONTROLLER Tilsynsgruppen ved Strålevernet har ført tilsyn med alle mammografiapparatene og framkallingsmaskinene som omfattes av prosjektet. Med dette menes alle screeningenhetene samt de kliniske enhetene hvor videre utredning av de selekterte kvinnene foregår. Strålevernets tilsyn har vært basert på Manual 7 i kvalitetssikringsmanualen for prøveprosjektet med mammografiscreening [5, 6]. Strålevernet har utviklet et dataverktøy til bruk ved statuskontrollene. Programmet består av en rekke regneark [Excel 5.0; Microsoft Corporation] som i hovedsak dekker kontrollmomentene i Manual 7. Måleverdiene registreres manuelt i programmet eller importeres fra program tilknyttet enkelte måleinstrumenter. Strålevernets rapport etter en statuskontroll har bestått av en utskrift av disse regnearkene og et følgebrev med de viktigste konklusjonene. Rapporten har blitt sendt til kvalitetskontrollradiografen, som er Strålevernets lokale kontaktpunkt. Eksempel på en slik rapport er gitt i Vedlegg KONSTANSKONTROLLER: DATAREGISTRERING OG -RAPPORTERING Registrering av resultatene fra konstanskontrollene har dels skjedd på papirskjema, dels ved hjelp av dataverktøy. I Manual 1 er det krav om at det skal sendes en rapport til Strålevernet hver 6. måned med resultater fra kvalitetskontrollen i den foregående perioden KVALITETSKONTROLLRADIOGRAFER Da prøveprosjektet startet stilte Strålevernet krav om at det ved hvert enkelt screeningsted måtte pekes ut en radiograf (kvalitetskontrollradiograf) som skulle være ansvarlig for å etablere rutiner for den tekniske kvalitetskontrollen beskrevet i Manual 1. Kvalitetskontrollradiografene skulle også være et bindeledd mellom det enkelte senter og Strålevernet. For å utveksle erfaringer og gi informasjon, har Strålevernet jevnlig (en til to ganger per år) invitert kvalitetskontrollradiografene til egne møter. Etterhvert har også ingeniør eller medisinsk fysiker fra de ulike stedene vært invitert til disse møtene. Side 2

9 1.3 Definisjoner I rapporten brukes ord utledet av REFERANSE og STANDARD. Eksponeringer gjøres hovedsakelig ved to ulike innstillinger: REFERANSEINNSTILLING. Eksponeringsfaktorer (kv, anode, filter, m.v.) og andre forhold (fokus-film-avstand, svertningskorreksjon, m.v.) satt som under vanlige arbeidsforhold. Målinger med denne innstillingen gir klinisk relevant informasjon om utstyret og bruken av det. STANDARDINNSTILLING. Bruker faste eksponeringsfaktorer (28 kv, Mo/Mo, m.v.), mens alle andre forhold er som for REFERANSEINNSTILLING. Målinger med denne innstillingen gir informasjon om utstyret under standardiserte betingelser, noe som kan brukes for sammenligning av ulike enheters ytelse opp mot fastsatte krav og standarder. Andre sentrale begrep er: REFERANSEPUNKT. Punkt som ligger transversalt i senter 4 cm fra filmkanten på brystveggsiden. Filmsvertningen (OD) måles i dette punktet om ikke annet er angitt. REFERANSEPOSISJON. Angir plasseringen av fantomet på kassettbordet: mot brystveggsiden og slik at fantomet stikker såvidt utenfor bordkanten. REFERANSEKASSETT. Merket kassett som alltid brukes i kvalitetskontrollprosedyrene. Netto filmsvertning (ND). Filmsvertning fratrukket filmens grunnslør. STANDARDBRYST. 4,5 cm vevsekvivalent materiale (50 % fett og 50 % kjertelvev). REFERANSEEKSPONERING. mas-verdi ved eksponering av et STANDARDBRYST med bruk av REFERANSEINNSTILLING. 1.4 Utstyr Alle mammografene som har vært benyttet til screening ble nyanskaffet i forbindelse med prøveprosjektet. Sju av apparatene er av type Siemens Mammomat 300, ett er av type Siemens Mammomat Utstyret ved de brystdiagnostiske sentrene er av varierende type, og kun et fåtall er nyanskaffet. Tabell 1 viser hvilke mammografer som prosjektet totalt har omfattet. Produsent Modell Antall General Electric CGR Senographe 600 T 2 Senographe DMR 3 Siemens Mammomat Mammomat Tabell 1. Oversikt over hvilke mammografer som prøveprosjektet har omfattet. Alle prøvefylkene valgte samme leverandør av film og framkallingsutstyr (Kodak), og samtlige av de brystdiagnostiske senterne benyttet denne leverandøren fra tidligere. I 1996 benyttet ett av stedene Kodaks Min-RH film og standard framkallingsprosess (90 sekunders gjennomløpstid), mens de resterende benyttet Min-RE film og forlenget syklus (3,5 minutter). Ved testene fra 1998 og 1999 hadde alle laboratoriene gått over til Kodak Min-R 2000 film med Min-R 2190 folier. Standard framkallingsprosess (90 sekunder) ble benyttet av samtlige. Side 3

10 2 Målinger og resultater fra statuskontrollene 2.1 Testutstyr Strålevernet har gått til anskaffelse av det nødvendige måleutstyr for mottaks- og statuskontrollene (Tabell 2). Testprosedyrene er beskrevet i detalj i Manual 7, og omtales derfor bare kortfattet her, med henvisning til de relevante avsnitt i kvalitetskontrollmanualen. Utstyr Produsent Modell Plater av vevsekvivalent materiale CIRS Model 14A (omtalt som perspeks) Densitometer Kodak Control Strip Reader Sensitometer Kodak Process Control Sensitometer Densitometer/sensitometer Pehamed Densonorm 21i Finmasket metallnett Gammex RMI 157A Linjetestraster CIRS Gull, 5-20 lp/mm Bildekvalitetsfantom CIRS Model 11A Bildekvalitetsfantom RMI Model 156 Slit-kamera Gammex RMI Stativ for fokusmålinger Gammex RMI Forstørrelsesglass med måleskala Forstørrelsesglass med måleskala Gammex RMI Mitutoyo Penetrameter, styringsprogram RTI Electronics AB PMX III, ortigo Elektrometer, ionisasjonskammer Elektrometer Ionisasjonskammer Radcal Corporation Radcal Corporation Radcal Corporation 20X5-6M 9010RM-S (9010 Monitor) 10x5-6M (Kammer) Aluminiumsfiltre Gammex RMI 115H Tabell 2. Oversikt over testutstyret som er benyttet ved kontrollene. 2.2 Strålefeltsgeometri For å unngå tap av diagnostisk informasjon skal hele filmen eksponeres på brystveggsiden uten at kompresjonsplatens fremre kant synes på filmen. Samtidig, for å unngå unødig strålebelastning, skal strålefeltet ikke gå for langt på utsiden av filmen. Grensen for hvor langt strålefeltet kan tillates å gå utenfor filmen på brystveggsiden ble skjerpet fra første til andre utgave av Manual 7. I første utgave ble avvik på opptil 2% av fokus-filmavstanden akseptert, i den reviderte utgaven tillates ikke strålefeltet å gå mer enn 5 mm utenfor filmen. For sidekantene må feltet være stort nok til å dekke hele brystet. Etter revisjonen av manualene i 1997, aksepteres nå at feltet går litt utenfor filmkantene. Kravene i den reviderte manualen er i overensstemmelse med kravene i «European Guidelines for Quality Assurance in Mammography Screening» [1]. Strålefeltsgeometrien er testet i henhold til prosedyren beskrevet i Manual 7, avsnitt 2.2 Strålefeltsgeometri. Figur 1 viser hvor mange millimeter strålefeltet gikk utenfor filmkanten på brystveggsiden. Kun målinger med normalfokus, anode-filterkombinasjon Mo/Mo og format 18x24 cm er vist. Det skilles i figuren mellom målinger gjort før og etter revisjonen av grensekravet. Samtlige målinger oppfyller det gamle kravet. 30% av målingene (6 av totalt 20) Side 4

11 35,00 % 30,00 % Før revisjon av manual Etter revisjon av manual 25,00 % Andel målinger 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Strålefeltets avstand fra filmkanten (mm) Figur 1: Strålefeltets avstand fra filmkanten på brystveggsiden, uttrykt i millimeter. Målingene omfatter feltstørrelse 18x24 cm for normalfokus og anode-filterkombinasjon Mo/Mo. gjort etter revisjonen oppfylte ikke det nye kravet. 36% av målingene (14 av 39) gjort før revisjonen oppfyller heller ikke det nye kravet, men var altså godkjent i forhold til kravet som gjaldt da målingen ble utført. 2.3 Kompresjon Kompresjonskraften ble testet som beskrevet i avsnitt 2.3 Kompresjon i Manual 7. Den reelt anvendte kompresjonskraften bør ikke avvike med mer enn ± 1kg i forhold til den som angis på visningsenheten. Den maksimale kompresjonskraften skal være minst 160N (16kg) og ikke overstige 200N (20kg). Kompresjonen ble i de aller fleste tilfeller funnet tilfredsstillende i forhold til gjeldende krav. I enkelte tilfeller lå reell verdi for maksimal kompresjonskraft 20-30N (2-3kg) over eller under den viste maksimalverdien på 200N (20kg). I slike tilfeller var som regel dette forholdet allerede kjent for personalet på stedet, og ble utbedret i forbindelse med neste service på apparatet. Mammomat 300 og 3000 er utstyrt med automatikk (Opcomp) som tilpasser kompresjonskraften til det enkelte bryst. Denne har vært justert forskjellig fra apparat til apparat, avhengig av de krav radiografene/radiologene på det enkelte sted har satt. Side 5

12 2.4 Fokusstørrelse Alle målinger av fokusstørrelse er gjort ved bruk av slit-kamera. Dette er en smal spalte (10 µm), og bredden av denne etter eksponering på film er tilnærmet proporsjonal med fokusstørrelsen (Manual 7, avsnitt 2.4 Fokusstørrelse). Bredden av spalten på filmen ble lest av med et forstørrelsesglass med inngravert måleskala. Det tas ikke forstørrelsesbilder med screeningapparatene, mikrofokus ble derfor ikke testet på disse. I den internasjonale standarden for måling av fokusstørrelse [2], fremgår det at alle målinger skal gjøres i et plan vinkelrett på røntgenrørets referanseakse. Strålevernet har målt langs en akse vinkelrett på filmplanet. Produsenten av røntgenrøret står imidlertid fritt i definisjonen av referanseaksen. For å kunne sammenholde de målte fokusstørrelsene med grenseverdiene i standarden, ble fokusstørrelsen i et plan vinkelrett på referanseaksen estimert på grunnlag av de opprinnelige måleverdiene og den oppgitte geometrien for de forskjellige røntgenrørene. Måleverdiene i Figur 3 og Figur 5 gjelder derfor for fokusenes referanseakse. Det er fire målinger for hvert apparat. For normalfokus (nominelt fokus 0,3) skal bredden ikke overstige 0,45 mm og lengden ikke overstige 0,65 mm. Normalfokusets bredde ble funnet å være noe over gjeldende krav ved tre målinger (Figur 2). To av disse målingene er fra samme apparat. Kravet til normalfokusets lengde ble oppfylt av alle apparater ved alle målinger (Figur 3). Mikrofokus anvendes kun på de kliniske apparatene. Totalt er det tatt med fire målinger for alle apparater med unntak av ett apparat som er representert med tre målinger. For mikrofokus (0,1 fokus) skal verken bredden eller lengden overstige 0,15 mm. Av Figur 4 ser vi at kun tre målinger av mikrofokus sin bredde er innenfor grensekravet. Den relative måleusikkerheten ved måling av mikrofokus er stor, og for 11 av måleresultatene er avvikene av samme størrelsesorden som måleusikkerheten [11]. Vi får da at 17 målinger sannsynligvis er utenfor grenseverdien. Fokusets lengde er målt til å være innenfor grensekravet ved 28 av 31 målinger (Figur 5). 2.5 Høykontrastoppløsning Redusert høykontrastoppløsning kan være en indikasjon på endringer i fokusstørrelse. Høykontrastoppløsningen måles ved avbildning av linjetestraster(e) som inneholder linjemønstre opp til minst 20 linjepar per millimeter (lp/mm). Dataene som rapporteres her gjelder oppløsningsevnen i normalfokusets bredderetning, og kommer fra avlesning av linjetestrasteret i bildekvalitetsfantomet fra CIRS (Computerized Imaging Reference Systems, Inc. Tissue equivalent breast phantom, Model 11A). I dette fantomet er oppløsningsrasteret plassert nær brystveggsiden. Avlest oppløsningen varierte fra 15 til 20 lp/mm. 67% av målingene gav oppløsning 18 eller 19 lp/mm. Side 6

13 Normalfokus Antall målinger ,25-0,35 0,35-0,45 0,45-0,55 Fokusets bredde (mm) Figur 2: Målt fokusbredde for normalfokus (0,3 nominelt). Verdiene gjelder for referanseaksen definert for det enkelte apparat. Normalfokus Antall målinger ,25-0,35 0,35-0,45 0,45-0,55 Fokusets lengde (mm) Figur 3: Målt fokuslengde for normalfokus (0,3 nominelt). Verdiene gjelder for referanseaksen definert for det enkelte apparat. Side 7

14 Mikrofokus Antall målinger ,10-0,15 0,15-0,20 0,20-0,25 0,25-0,30 0,30-0,35 0,35-0,40 0,40-0,45 Fokusets bredde (mm) Figur 4: Målt fokusbredde for mikrofokus (0,1 nominelt). Verdiene gjelder for referanseaksen definert for det enkelte apparat. Målingene er kun gjort for kliniske apparater. Mikrofokus Antall målinger ,05-0,10 0,10-0,15 0,15-0,20 Fokusets lengde (mm) Figur 5: Målt fokuslengde for mikrofokus (0,1 nominelt). Verdiene gjelder for referanseaksen definert for det enkelte apparat. Målingene er kun gjort for kliniske apparater. Side 8

15 Framkallingsartefakter 32 % Ingen artefakter 60 % Andre artefakter 8 % Figur 6: Artefakter på filmene. 2.6 Raster og bucky. Artefakter Artefakter er variasjoner i filmsvertning som ikke er forårsaket av reelle forskjeller i brystvevets attenuasjon av røntgenstrålingen. Artefakter kan danne falske lesjoner eller maskere ekte abnormaliteter og kan bl.a. oppstå i forbindelse med filmhåndtering og framkalling eller skyldes forhold knyttet til mammografen eller den kvinnen som undersøkes. For å teste forhold som har med den bildedannende prosessen å gjøre, ble film eksponert slik at den fikk en netto filmsvertning på minst 1,0. Den framkalte filmen ble gransket med tanke på rasterstriper og andre artefakter. Det ble observert artefakter ved 40% av testene. 80% av disse ble karakterisert som framkallingsartefakter (Figur 6). Buckyfaktoren er forholdet mellom stråledosen (mas-verdien) med og uten bucky. Den er vanligvis mellom 2,0 og 2,5, og skal være mindre enn 3. Buckyfaktor ble målt ved mottakskontrollen for alle apparater. Alle de målte verdiene lå innenfor den øvre grenseverdien. 2.7 Rørspenning og kurveformer Målingene ble gjort med et elektronisk penetrameter og tilhørende styringsprogram. Rørspenningen ble målt for hver kv fra og med 24 til og med 31. For screeningapparatene ble målingene gjort for normalfokus, da kun dette fokus benyttes. For de kliniske apparatene ble målingene gjort for både normal- og mikrofokus, og for apparater med Rh-anode, ble også denne testet. Anode-filterkombinasjonen W/Rh (Mammomat 3000) ble ikke testet fordi Side 9

16 måleutstyret ikke var kalibrert for dette. Kurveformene for rørspenning og stråleutbytte ble registrert for en eksponering med mas-verdi nær referanseverdien. Testprosedyren er beskrevet i Manual 7, avsnitt 2.7 Rørspenning, eksponeringstid og kurveformer. I Manual 7 heter det at målt kv ikke bør avvike med mer enn ±1 kvfra innstilt verdi. Det ble ikke funnet betydelige avvik i rørspenning ved noen målinger. Som eksempel vises i Figur 7 differansen mellom innstilt og målt kv ved 29 kv. Forskjellen mellom største og minste kv var 1,6. Målt kv lå gjennomgående lavere for Siemens' mammografer enn for apparater fra GE. Kurveformene (rørspenning og stråleutbytte) ble funnet tilfredsstillende for alle mammografene Antall målinger (1,0-0,8) -(0,8-0,6) -(0,6-0,4) -(0,4-0,2) -(0,2-0) 0-0,2 0,2-0,4 0,4-0,6 0,6-0,8 Avvik i kv Figur 7: Differanse mellom målt og valgt kv ved 29 kv. 2.8 Eksponeringstid Eksponeringstiden ble målt for noen mas-verdier med bruk av REFERANSEINNSTILLING. På grunnlag av disse målingene ble eksponeringstiden for et STANDARDBRYST beregnet ved lineær interpolasjon. Prosedyren for disse målingene er beskrevet i Manual 7, avsnitt 2.7 Rørspenning, eksponeringstid og kurveformer. Kravet i Manual 7 er at eksponeringstid ved REFERANSEEKSPONERING og kontaktteknikk ikke bør overstige 1 sekund. I 1997 introduserte Kodak en ny film-foliekombinasjon som bl.a. besto av Min-R 2000 film og Min-R 2190 folier. Det første laboratoriet gikk over til dette systemet i april 1997, det siste på nyåret Ved bruk av «gammel» eksponeringsteknikk (27 eller 28 kv for et STANDARDBRYST), gir dette systemet høyere kontrast enn Min-R E og Min-R H som ble brukt tidligere. For å redusere kontrasten noe og samtidig redusere stråledosen, valgte man å øke kv ved REFERANSEINNSTILLING til 29 eller 30 kv. Dette resulterer også i en redusert eksponeringstid. Av totalt 60 målinger ble det kun registrert to som oversteg grenseverdien på 1 sekund (se Figur 8). Med Min-R 2000 ble det ikke observert eksponeringstider over 0,7 sekunder for noe apparat. Side 10

17 Min-R E og Min-R H Min-R 2000 Antall målinger ,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 Eksponeringstid (s) Figur 8: Målt eksponeringstid ved bruk av normalfokus. 2.9 Halvverdilag Strålekvaliteten bestemmes av rørspenningen (kv), anodematerialet, filtreringen og generatorens kurveform. Halvverdilaget (HVL) er en vanlig størrelse for å angi strålekvaliteten. Lave HVL-verdier resulterer i økte stråledoser, mens høye HVL-verdier reduserer kontrasten i bildene. HVL ble målt både med bruk av REFERANSEINNSTILLING (for beregning av brystkjerteldosen) og med bruk av STANDARDINNSTILLING (for sammenligning med fastsatte grenseverdier). Måleprosedyren finnes i Manual 7, avsnitt 2.8 Halvverdilag (HVL). Ved STANDARDINNSTILLING skal HVL være større enn 0,30 mm Al og mindre enn 0, Antall målinger mm Al Figur 9: Halvverdilaget ved STANDARDINNSTILLING (28 kv, normalfokus og Mo/Mo). For denne rørspenningen skal HVL være mindre enn 0,40 mm Al. Side 11

18 mm Al. Halvverdilaget ved STANDARDINNSTILLING (28 kv, normalfokus og Mo/Mo) er vist i Figur 9. Figuren viser resultatene fra i alt 36 målinger foretatt etter 1. februar Før denne datoen ble det benyttet aluminiumsplater som var tynnere enn oppgitt av produsenten. Dette resulterte i at det ble beregnet for høye verdier for HVL. I figuren er seks laboratorier representert med tre målinger hver mens de øvrige ni er representert med to målinger. Det framgår av figuren at halvverdilaget var innenfor grenseverdiene ved samtlige målinger Stråleutbytte Stråleutbyttet uttrykker dosehastigheten inn mot brystet (bak kompresjonsplaten). Lave verdier resulterer vanligvis i lange eksponeringstider. Målemetoden er beskrevet i Manual 7, 2.9 Stråleutbytte. Stråleutbyttet skal være minst 7 mgy per sekund og bør være større enn 10 mgy per sekund i minst tre sekunder. Figur 10 viser at alle mammografene oppfylte minstekravet på 7mGy/s ved alle målinger. Imidlertid varierte stråleutbyttet mye mellom apparattypene, det ble registrert opp mot en faktor to i forskjell. Mammomat'ene har noe høyere stråleutbytte enn Senographe'ene Mammomat 300 Mammomat 3000 Senographe 600T Senographe DMR Antall målinger mgy/s Figur 10: Stråleutbyttet målt bak kompresjonsplaten. Høy dosehastighet er gunstig med tanke på å oppnå korte eksponeringstider. Side 12

19 20 18 Min R 2000 Min RE og H Antall målinger ,6-0,8 0,8-1,0 1,0-1,2 1,2-1,4 1,4-1,6 1,6-1,8 1,8-2,0 2,0-2,2 Brystkjerteldose (mgy) Figur 11: Beregnet brystkjerteldose for REFERANSEINNSTILLING Midlere absorbert brystkjerteldose Gjennomsnittlig brystkjerteldose ble beregnet ut fra eksponeringer av et vevsekvivalent fantom. Huddosen (inngangsdosen, eng. entrance skin exposure, X ESE ) ble målt for en REFERANSEEKSPONERING i craniocaudal (CC) projeksjonen (Manual 7, avsnitt 2.10 Midlere absorbert brystkjerteldose). I beregningen av brystkjerteldosen inngår den normaliserte brystkjerteldosen DGN, som er bestemt av anode-filter-kombinasjonen, rørspenningen og halvverdilaget [13]. I den første utgaven av kvalitetssikringsmanualen het det at brystkjerteldosen ikke bør overstige 2,0 mgy og ikke skal overstige 2,5 mgy. Alle målinger utført da dette kravet var gjeldende, oppfylte dette kravet. Introduksjonen av forbedrede film-foliesystemer førte til at kravet ble skjerpet ved manualrevisjonen. I den reviderte manualen heter det at midlere absorberte brystkjerteldose ikke bør overstige 1,5 mgy og ikke skal overstige 2,0 mgy. Det var ingen målinger utenfor øvre grenseverdi. Beregnet midlere absorbert brystkjerteldose er vist i Figur 11. Brystkjerteldosen er beregnet for den aktuelle svertningen ved en REFERANSEEKSPONERING. Det er i alt 34 målinger for Min- R E og Min-R H, og 26 målinger for Min-R Figur 12 viser filmsvertingen som funksjon av gjennomsnittlig brystkjerteldose. Man kunne forvent en klar sammenheng mellom disse parametrene, men en slik sammenheng er vanskelig å finne. Dette tyder på at det enkelte steder kan være et potensiale for ytterligere optimalisering av framkallingen. Side 13

20 Svertning som funksjon av dose 1,90 1,70 Min-R 2000 Min-R E og H 1,50 Svertning 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50,0 mgy,5 mgy 1,0 mgy 1,5 mgy 2,0 mgy 2,5 mgy Gjennomsnittlig brystkjerteldose (mgy) Figur 12: Sammenhengen mellom stråledosen og filmsvertningen Filmsvertning Filmsvertningen ble registrert etter en eksponering av et STANDARDBRYST ved REFERANSEINNSTILLING. Filmen ble framkalt på stedet, og svertningen ble målt i REFERANSEPUNKTET. Variasjonene i filmsvertning er vist i Figur 13. Kun to målinger ligger utenfor det tillatte området (1,2 OD - 1,8 OD) definert i avsnitt AEC - Reproduserbarhet i Manual 1. En Min R 2000 Min RE og Min R H 10 Antall målinger ,0-1,2 1,2-1,4 1,4-1,6 1,6-1,8 Svertning (OD) Figur 13: Referansesvertning. Side 14

21 100,0 90,0 1. statuskontroll 4. statuskontroll 80,0 Filmdose (µgy) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Lab 01 Lab 02 Lab 03 Lab 04 Lab 05 Lab 06 Lab 07 Lab 08 Lab 09 Lab 10 Lab 11 Lab 12 Lab 13 Lab 14 Lab 15 Figur 14: Stråledose til film for å oppnå nettosvertning 1,0. måling er fra et screeningapparat, den andre fra et apparat som brukes klinisk. Grenseverdiene er definert med tanke på screening, og er ikke å betrakte som absolutte grenser for klinisk virksomhet. Ved screening tas det kun to bilder av hvert bryst, og disse framkalles først etter at kvinnene har forlatt laboratoriet. Det er derfor svært viktig å eksponere slik at alle deler av brystet blir gjennomeksponert for å få tilstrekkelig kontrast. Ved klinisk virksomhet tydes bildene fortløpende, og det tas tilleggsbilder etter behov Dose til registrerende system Dose til det registrerende system (filmdosen) angir dosen som skal til for at filmen skal få en nettosvertning på 1,0. Filmdosen sier som regel noe om i hvilken grad framkallingsprosessen er optimalisert. En detaljert beskrivelse av selve målemetoden finnes i StrålevernRapport 1995:5, kapittel 2.2 Tekniske målinger [12] og Manual 7 [6]. I Figur 14 vises en sammenlikning av måleresultatene fra henholdsvis første og fjerde statuskontroll. De fleste stedene benyttet filmtypen Min-R E ved første kontroll og hadde gått over til Min-R 2000 ved fjerde kontroll. Unntakene er lab 9 og 10 (Min-R E ved begge kontroller) og lab 14 og 15 (Min-R H ved første kontroll). Ved overgangen til Min-R 2000 ble anvendt rørspenning ved referanseteknikk økt med 2-3 kv. Ved første kontroll lå filmdosen mellom 54 og 93 µgy. Lab ene som brukte Min-R H film lå lavest i filmdose. For stedene med Min-R E varierte filmdosene fra 61 til 93 µgy. Variasjonen kan syntes stor med tanke på at alle steder, med unntak av ett, brukte den samme film-foliekombinasjonen, framkallere og kjemi fra samme leverandør, og at leverandøren hadde ansvar for optimaliseringen av framkallermaskinene. Ved den fjerde kontrollen varierte filmdosene fra 44 til 64 µgy ved laboratoriene som hadde gått over til Min-R For laboratoriene som gikk over fra Min-R E til Min-R 2000 ble filmdosen redusert med mellom 15 og 50%. Ved de to laboratoriene som skiftet fra Min-R H til Min-R 2000 gikk filmdosen noe opp, samtidig som filmgradienten økte med opp imot 20% Side 15

22 ved disse to laboratoriene. Ved seks av de andre laboratoriene ble det også målt noe høyere filmgradient mens ved sju av laboratoriene ble det registrert en lavere gradient etter byttet av film. Den største observerte reduksjonen var på 12% Framkallingsprosessen Film som benyttes i mammografi er særlig sensitiv overfor variasjoner i framkallingsforholdene. God bildekvalitet fordrer stabile og optimale framkallingsforhold. Framkallingsprosessen ble kontrollert ved statuskontrollene ved hjelp av sensitometri. Filmens grunnslør, følsomhet og kontrast ble vurdert. Ved kontrollene i 1996 ble det benyttet film med samme emulsjonsnummer fra samme pakke (Kodak Min-RE, emulsjonsnummer 359). Noen filmer fra denne pakken ble tatt med ved hvert tilsynsbesøk. Ved testene i 1998/1999 ble den filmen som var i bruk på det enkelte sted, benyttet. Alle testene fra den siste perioden gjelder Min-R 2000-film. Antallet filmer varierte mellom 1 og 4. På bakgrunn av disse filmene ble det laget en gjennomsnittskurve. For denne gjennomsnittskurven ble parametrene grunnslør, følsomhet, kontrast (tre gradientverdier) og maksimalsvertning bestemt (Manual 1, avsnitt Sensitometri - Hele kurven). Følsomheten (Figur 15 og Figur 16) og kontrasten (Figur 17 og Figur 18) er sammenlignet med Kodaks gullstandarder (film framkalt i Västerås, Sverige). Ved målingene fra 1996 hadde samtlige steder til dels betydelig lavere følsomhet enn Kodaks referanse. Ved målingene i 1998/99 var situasjonen akkurat motsatt: samtlige steder hadde til dels betydelig høyere følsomhet enn Kodaks referanse. Bildet hadde endret seg også når det gjelder målt kontrast. I 1996 var det kun to av framkallermaskinene som gav lavere kontrast enn referansen mens ved de siste målingene var det kun to av framkallerne som gav høyere kontrast enn referansen. Side 16

23 5 4 Kodak referanseverdi: 100 Antall framkallere Relativ følsomhet (%) Figur 15: Følsomheten relativt til Kodaks gullstandard (satt lik 100), Kodak referanseverdi: 100 Antall framkallere Følsomhet (%) Figur 16: Følsomheten relativt til Kodaks gullstandard (satt lik 100), Side 17

24 5 4 Kodak referanseverdi: 3,29 Antall framkallere ,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 Gradient (0,25-2,0 ND) Figur 17: Kontrasten (gradienten mellom nettosvertning 0,25 og 2,0), Antall framkallere Kodak referanseverdi: 3, ,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4,0 Gradient (0,25-2,0) Figur 18: Kontrasten (gradienten mellom nettosvertning 0,25 og 2,0), Side 18

25 2.15 Mørkerom Mørkeromsforholdene ble testet ved å la den ene halvdelen av en forhåndseksponert film bli utsatt for normal mørkeromsbelysning i to minutter mens den andre halvdelen ble dekket over (avsnitt 3.2 Mørkerom i Manual 7). Etter framkalling skulle de to halvdelene av filmen ikke ha større svertningsforskjell enn 0,05. Det ble funnet for dårlige mørkeromsforhold flere steder. Lyslekkasje rundt døråpning eller i forbindelse med minilader/framkallermaskin og for sterkt eller feil plassert mørkeromsbelysning var de mest vanlige problemene. De aktuelle stedene ble gjort oppmerksom på disse forholdene Vurdering av bildekvalitet Testing av bildekvalitet er beskrevet generelt i Manual 1 (avsnitt 6.1 Vurdering av bildekvalitet), og prosedyren vil avhenge av hvilket bildekvalitetsfantom som benyttes. Strålevernet har benyttet CIRS-fantomet (Tabell 2). Dette fantomet ble anskaffet i forbindelse med prøveprosjektet med mammografiscreening og inneholder strukturer som simulerer fibre, kalk og lavkontrastfortetninger. Det er også lagt inn testobjekter som gjør det mulig å måle høykontrastoppløsning og radiografisk kontrast. Et område for måling av filmsvertning er markert i en homogen del av fantomet. Fantomet ble eksponert ved REFERANSEINNSTILLING. Data fra i alt 58 kontroller vises her. Ett laboratorium er representert med kun to filmer, ellers er det fire filmer fra alle laboratoriene. Laveste registrerte filmsvertning var 1,05 og høyeste 1,76. De fleste filmene hadde svertning i området 1,4-1,6 OD. Kontrasten varierte også mye Min-R2000 Min-RE Min-RH 10 Antall målinger ,4 0,45 0,5 0,55 0,6 0,65 0,7 Radiografisk kontrast Figur 19: Kontrasten fra CIRS-fantomet. Verdien er fremkommet ved å ta differansen i filmsvertning mellom to bestemte områder i fantomet. Side 19

26 (Figur 19). Variasjonen var noe større for Min-R 2000 (fra 0,40 til 0,68) enn for Min-R E (fra 0,42 til 0,61). Alle stedene hadde kontrast over 0,34, som er minsteverdien anbefalt i manualen for fantomet [Computerized Imaging Reference Systems, Inc. (CIRS). Tissue equivalent breast phantom, Model 11A. Technical paper. Norfolk, VA, 1995]. Side 20

27 3 Målinger og resultater fra konstanskontrollene Dataene som presenteres i dette kapittelet er basert på innsendte halvårsrapporter. Tidspunktet for screeningstart og frekvensen de enkelte tester er utført med kan variere en del fra sted til sted. Totalt behandles data fra høsten 1995 til begynnelsen av februar Mekanisk og funksjonell sikkerhet Dette er enkle tester for å kontrollere om låser, bremser og pedaler virker som de skal. Det testes også at kassettbordet ikke kan beveges når kompresjonen er i bruk og at kompresjonen blir frigjort etter eksponering og ved nødstopp eller strømbrudd. Kontrollmomentene finnes beskrevet i avsnitt 2.1 Mekanisk og funksjonell sikkerhet i Manual 1. GE s Senographe 600 T finnes på noen få kliniske laboratorier. Med dette apparatet er det mulig å bevege kassettbordet når kompresjon er i bruk. Dette skyldes ikke noen feil, men apparatenes konstruksjon. Senographe 600 T har vært i bruk i mange år, og radiografene er oppmerksom på denne muligheten. Det er siden disse apparatene ble levert, kommet nye krav til bl.a. funksjonell sikkerhet, og nye mammografer har innebygget en sperre som hindrer bevegelse av kassettbordet når kompresjonen er i bruk. I manualen er det stilt krav om at kompresjonen må kunne frigjøres ved nødstopp eller strømbrudd. For de fleste apparatene skjer denne frigjøringen manuelt. Det er viktig at radiografene kjenner til denne funksjonen ved utstyret. Utover enkelte forhold ved eldre apparatur som man har vært klar over, har det vært rapportert få avvik i forhold til momentene som skal kontrolleres ved denne testen. 3.2 Automatisk eksponeringskontroll (AEC) Man ønsker at filmsvertningen skal være tilnærmet konstant over tid, og dessuten tilnærmet uavhengig av eksponeringsteknikk og brystets tykkelse og tetthet. For å oppnå dette er man avhengig både av stabil framkalling og et stabilt og velfungerende mammografiapparat. I dette avsnittet vurderes stabiliteten og funksjonen til generator og AEC ut fra data sendt inn til Strålevernet i forbindelse med halvårsrapporter AEC - REPRODUSERBARHET Med denne testen ønsker man å kontrollere at filmsvertningen er tilnærmet konstant over tid. Testen gjøres daglig før første undersøkelse ved eksponering av et STANDARDBRYST ved REFERANSEINNSTILLING. Kombinasjonen stabil framkalling og stabilt stråleutbytte vil sikre at avvikene i filmsvertning blir små. De daglige måleresultatene sammenliknes med referanseverdier som er etablert lokalt. Ved avvik kan det være nødvendig å foreta korrigerende tiltak, f.eks. å justere svertningsnivået ved å benytte korreksjonstrinnene på mammografiapparatet. Ved fem av de åtte screeninglaboratoriene har framkallingen skjedd sentralt, resultatet av svertningsmålingen har derfor ikke vært tilgjengelig før screeningen har startet for dagen. Måleverdien for mas blir da den eneste indikatoren som kan si noe om man kan forvente et svertningsnivå som tidligere, eller om man bør korrigere. Stabil mas-verdi over tid vil redusere behovet for korreksjoner, noe som også føre til mindre usikkerhet om Side 21

28 100,0 90,0 80,0 70,0 Mammomat 300 Mammomat T DMR Andel målinger [%] 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 <1% 1-2% 2-3% 3-4% Avvik fra middelverdi for 10-dagersperioden Figur 20: AEC: mas-utbytte fra 10 påfølgende dager. Mammomat 300: sju apparater og 70 målinger, Mammomat 3000: tre apparater og 30 målinger, Senographe 600T: to apparater og 20 målinger, Senographe DMR: tre apparater og 30 målinger. hvorvidt svertningen bør korrigeres og om bildene kommer til å få ønsket svertningsnivå eller ikke. Figur 20 illustrerer mas-verdienes variasjon over tid. For alle 15 mammografiapparatene er det sett på målinger fra ti påfølgende dager. Dataene er fra 1998 eller tidlig i For hvert apparat er gjennomsnittlig mas-verdi for tidagersperioden funnet. Deretter er de ti enkeltmålingenes prosentavvik fra middelverdien funnet. Data for hver av de fire apparatmodellene er samlet og vises sammen i figuren. Fordi det er et ulikt antall apparater av de forskjellige modellene, varierer antall målinger for hver enkelt modell. Figuren viser at stabiliteten i mas var god for de aktuelle 10-dagersperiodene, avviket for de målte mas-verdiene var ikke mer enn 4% fra middelverdien for noen av apparatene. Med bruk av Min-R E-film og 28 kv lå mas-verdiene typisk omkring 80 mas. Et avvik på 4% vil da tilsvare omkring ±3 mas. Ved bruk av Min-R E-film og 30 kv vil 35 mas kunne være en typisk verdi. Et avvik på 4% vil da tilsvare omkring ±1,4 mas. De viste målingene er hentet fra en begrenset og tilfeldig valgt tidsperiode og kan derfor ikke betraktes som annet enn stikkprøver. Inntrykket av god stabilitet stemmer imidlertid godt overens med det inntrykket som gjennomgang av halvårsrapportene har gitt AEC - TYKKELSESKOMPENSASJON Hensikten med denne testen er å kontrollere at AEC gir tilnærmet lik svertning for bryst med forskjellig tykkelse. Vevskekvivalente fantom med tykkelser 2, 4,5 og 6 cm eksponeres ved REFERANSEINNSTILLING. Svertningen ved 4,5 cm brukes som referanse og svertningen ved 2 og Side 22

29 6 cm sammenliknes med denne verdien. Som grenseverdi er angitt at svertningen ved 2 cm og 6 cm bør være innenfor ±0,10 og skal være innenfor ±0,15 svertningsenheter i forhold til svertningen ved 4,5 cm. Testen skal utføres ukentlig. På grunn av forskjeller i antall apparater av hver modell og ulik testhyppighet fra sted til sted, er det stor forskjell i det totale antall målinger for hver modell. Antallet målinger for hver modell og andelen rapporterte målinger utenfor tillatte område er gitt i Tabell 3. Modell Tabell 3: Tykkelseskompensasjon. Antall målinger Andel målinger utenfor tillatte område ved 2 cm fantom Andel målinger utenfor tillatte område ved 6 cm fantom Siemens Mammomat ,9% 5,0% Siemens Mammomat ,8% 6,3% GE Senographe DMR 112 0,9% 1,8% GE Senographe 600T 30 13,3% 10,0% AEC - KORREKSJONSTRINN Hensikten med denne testen er å kontrollere svertningsforskjellen mellom korreksjonstrinnene. Ved ekstreme brysttykkelser og -tettheter (svært tynne eller tykke, svært kjertelrike eller fettrike bryst) kan det være ønskelig å korrigere svertningen i bildene manuelt. I testen beskrevet i Manual 1 kontrolleres svertningen for to trinn på hver side av referanseinnstillingen. Forskjellen i svertning mellom trinnene skal ligge mellom 0,1 og 0,2 svertningsenheter. Testen skal utføres halvårlig. En gjennomgang av de innsendte dataene viste at det største problemet har vært for stor avstand mellom korreksjonstrinnene. Enkelte nøkkeltall er vist i Tabell 4. Modell Tabell 4: Korreksjonstrinn. Antall måleverdier Totalt antall målinger utenfor anbefalt område (<0,1 eller >0,2OD) Andel av avvikene som var over anbefalt område (>0,2 OD) Siemens Mammomat (38%) 100,0% Siemens Mammomat (33%) 95,8% GE Senographe DMR 48 5 (10%) 60,0% GE Senographe 600T (44%) 93,8% AEC - KV-KOMPENSASJON Hensikten med testen er å kontrollere at AEC gir lik svertning i bildene ved bruk av ulike kvverdier. Et vevskevivalent fantom med tykkelse 4,5 cm eksponeres ved bruk av henholdsvis 24, 26, 28 og 31 kv. Svertningen ved 28 kv er referanse. I Manual 1 heter det at svertningen ved 24, 26 og 31 kv bør ligge innenfor ± 0,10 og skal ligge innenfor ±0,15 svertningsenheter i forhold til referanseverdien. Testen skal utføres hvert halvår. Nøkkeltall er vist i Tabell 5. Side 23

Kvalitetskontroll i mammografi Konstanskontroller

Kvalitetskontroll i mammografi Konstanskontroller Strålevern Rapport 2003:14 Kvalitetskontroll i mammografi Konstanskontroller Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Bredholt K, Hauge IH, Ormberg I, Pedersen

Detaljer

Statens strålevern i Mammografiprogrammet Resultater fra teknisk kvalitetskontroll hentet fra databaseprogrammet TKK

Statens strålevern i Mammografiprogrammet Resultater fra teknisk kvalitetskontroll hentet fra databaseprogrammet TKK Strålevern Rapport 2006:2 Statens strålevern i Mammografiprogrammet Resultater fra teknisk kvalitetskontroll hentet fra databaseprogrammet TKK Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332

Detaljer

Teknisk kvalitetskontroll konstanskontroller for digitale mammografisystemer

Teknisk kvalitetskontroll konstanskontroller for digitale mammografisystemer StrålevernRapport 2009:5 Teknisk kvalitetskontroll konstanskontroller for digitale mammografisystemer Referanse: Pedersen K, Landmark ID, Bredholt K, Hauge IHR. Teknisk kvalitetskontroll - konstanskontroller

Detaljer

Prøveprosjekt med mammografiscreening

Prøveprosjekt med mammografiscreening StrålevernRapport 1998:4 Prøveprosjekt med mammografiscreening Pasientdosemålinger.ULVWL3HGHUVH SUMMARY,11/('1,1* 1.1 BAKGRUNN... 5 1.2 UTSTYR OG SCREENINGMETODE... 6 0c/,1*(52*%(5(*1,1*(5 2.1 REGISTRERING

Detaljer

Mammografivirksomhet i Norge

Mammografivirksomhet i Norge StrålevernRapport 995:5 NO96000 NO96000 Mammografivirksomhet i Norge Tekniske resultater Anders Widmark -n B. Olsen Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-345 Østerås

Detaljer

Statens strålevern i Mammografiprogrammet Databaseprogram for kvalitetskontrollresultater

Statens strålevern i Mammografiprogrammet Databaseprogram for kvalitetskontrollresultater Strålevern Rapport 2005:9 Statens strålevern i Mammografiprogrammet Databaseprogram for kvalitetskontrollresultater Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse:

Detaljer

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF Kvalitetskontroll ved UUS Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF KDF - røntgen 5,5 stillinger 18 sykehus 250 modaliteter sjekkes hvert år CT Gjennomlysning

Detaljer

Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold. Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst

Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold. Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst Konstanskontroll Lysfelt / strålefelt AEC Homogenitet (Kliniske bilder) Metode Gjøres

Detaljer

Teknisk kvalitetskontroll statuskontroller for digitale mammografisystemer

Teknisk kvalitetskontroll statuskontroller for digitale mammografisystemer StrålevernRapport 2010:8 2009:3 Teknisk kvalitetskontroll statuskontroller for digitale mammografisystemer C = 0 M = 87 Y = 72 K = 27 CC3333 C M Y K Referanse: Kristin Pedersen, Kirsti Bredholt, Ingrid

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

StrålevernRapport 2007:6

StrålevernRapport 2007:6 StrålevernRapport 2007:6 Stråledose til screena kvinner i Mammograf iprogrammet i 2005 og 2006 Referanse: Hauge IHR, Bredholt K, Pedersen K. Stråledose til screena kvinner i Mammografiprogrammet i 2005

Detaljer

Protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer

Protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer Protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer Mål Samle ei arbeidsgruppe for å komme fram til en nasjonal protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer Mammografiscreening og Strålevernet

Detaljer

StrålevernRapport 2007:6

StrålevernRapport 2007:6 StrålevernRapport 2007:6 Stråledose til screena kvinner i Mammograf iprogrammet i 2005 og 2006 Referanse: Hauge IHR, Bredholt K, Pedersen K. Stråledose til screena kvinner i Mammografiprogrammet i 2005

Detaljer

Teknisk kvalitetskontroll konstanskontroller for digitale mammografisystemer

Teknisk kvalitetskontroll konstanskontroller for digitale mammografisystemer StrålevernRapport 2009:5 Teknisk kvalitetskontroll konstanskontroller for digitale mammografisystemer Referanse: Pedersen K, Landmark ID, Bredholt K, Hauge IHR. Teknisk kvalitetskontroll - konstanskontroller

Detaljer

StrålevernRapport 2009:4

StrålevernRapport 2009:4 StrålevernRapport 2009:4 Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2007 Referanse: Paulsen G. U., Statens strålevern. Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

Detaljer

Om Strålevernets roller

Om Strålevernets roller Om Strålevernets roller Hilde M. Olerud, Dr.ing. Seksjonssjef, Statens strålevern fører tilsyn med bruk av strålekilder og spaltbart materiale koordinerer beredskap mot atomulykker og radioaktivt nedfall

Detaljer

Statuskontroll av Leverandør X, 16 snitts CT skanner, Sykehus X

Statuskontroll av Leverandør X, 16 snitts CT skanner, Sykehus X Statuskontroll av Leverandør X, 16 snitts CT skanner, Sykehus X Seksjon for diagnostisk fysikk Intervensjonssenteret Oslo universitetssykehus 2 Rapport statuskontroll Laboratorium: X Sykehus: X Dato: 27.7.2011

Detaljer

KVALITETSSIKRING I MAMMOGRAFI

KVALITETSSIKRING I MAMMOGRAFI NO9200103 RÅD 1N2:1 NEI-NO--305, KVALITETSSIKRING I MAMMOGRAFI Sw v> - I v viw"*»*.*» 14* J< PUBLIKASJONSSERIEN SIS RAD Publikasjonsserien SIS Råd fra Statens institutt for strålehygiene vil omfatte varierande

Detaljer

Nasjonal tilsynskampanje med solarievirksomheter i 2017

Nasjonal tilsynskampanje med solarievirksomheter i 2017 DSA rapport Juni 2019, nummer 5 Nasjonal tilsynskampanje med solarievirksomheter i 2017 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Referanse Nicolaissen SI, Bredholt K, Nilsen LTN, Øvergaard S, Kofstadmoen

Detaljer

Drikkevannskvalitet i perioden

Drikkevannskvalitet i perioden Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom

Detaljer

Tilsyn på kardiologisk intervensjon

Tilsyn på kardiologisk intervensjon Tilsyn på kardiologisk intervensjon Gjør de det bra i strålevern? A. Widmark 1,2, R.D. Silkoset 1,3 1 Norwegian Radiation Protection Authority 2 Gjøvik University College 3 Oslo and Akershus University

Detaljer

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen - Noen foreløpige resultater fra årets innsamling Gardermoen, 17.11.2008 Jan Frede Unhjem Definisjon av DRN (Council Directive 97/43

Detaljer

Stråledoser ved analog og digital mammografi i Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark høsten 2004

Stråledoser ved analog og digital mammografi i Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark høsten 2004 Strålevern Rapport 2006:17 Stråledoser ved analog og digital mammografi i Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark høsten 2004 Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Vårt saksnr. 0903369 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Målingen utført av: Anders Lyngstad, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Kalibrering av DAP-meter

Kalibrering av DAP-meter Kalibrering av Per Otto Hetland, SSDL, Statens strålevern Gardermoen, 09.11.2007 Innhold Hva er et? Hvorfor kalibrere og kalibrere/verifisere røntgenutstyr? Hvordan kalibreres ved SSDL, Statens strålevern

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø Vårt saksnr. 0900957 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien 11 901 Tromsø Målingen utført av: Thorgrim Hestvik, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Mammografiprogrammet -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Forskningsrådet 17.aug.2007 Bakgrunn og historikk > 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert > 1993: Kreftforeningen

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax Om indikasjoner for protokollen Protokollen innebærer primært en lungeundersøkelse, dosen er lavere enn ved standard CT thorax, og gir dårligere fremstilling av

Detaljer

5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF

5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF 5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF Registrering og oppfølging av høye pasientdoser ved intervensjonsprosedyrer Prosedyren

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Vårt saksnr. 0903439 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Steinerskolen, Nesoddtangen Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg,

Detaljer

Indikasjoner. Generelt. CT nevroendokrin tumor. Parameter Teknikk Kommentar. Nevroendokrin tumor.

Indikasjoner. Generelt. CT nevroendokrin tumor. Parameter Teknikk Kommentar. Nevroendokrin tumor. Prosedyre Gyldig fra: 09.03.2018 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen Dok. ansvarlig: Mowinckel-Nilsen, Mia Louise Indikasjoner Nevroendokrin

Detaljer

Generell utredning og kontroll av abdominale tilstander der mer organspesifikk prosedyre ikke er indisert.

Generell utredning og kontroll av abdominale tilstander der mer organspesifikk prosedyre ikke er indisert. Prosedyre Gyldig fra: 09.03.2018 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen Dok. ansvarlig: Mowinckel-Nilsen, Mia Louise Indikasjoner Generell

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

hos kiropraktorvirksomheter

hos kiropraktorvirksomheter DSA rapport Juni 2019, nummer 7 Bruk av stråling i kiropraktorvirksomheter Kartlegging av bruk av røntgen, laser og ultralyd hos kiropraktorvirksomheter Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Referanse

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2014

Velkommen til Novembermøte 2014 Velkommen til Novembermøte 2014 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Anders Widmark, seniorrådgiver Seksjon for medisinsk strålebruk, Statens strålevern

Detaljer

Optimalisering av mammografi med SDNR og CDMAM

Optimalisering av mammografi med SDNR og CDMAM Optimalisering av mammografi med SDNR og CDMAM Tore Sivert Istad Forsker, Statens strålevern Prosjekt Formål: Teste ut og evaluere en optimaliseringsmetode beskrevet i faglitteraturen Med sikte på generell

Detaljer

Oversikt fra Helse Midt-Norge KVIDI 2009. Kristin Ramberg St. Olavs Hospital HF

Oversikt fra Helse Midt-Norge KVIDI 2009. Kristin Ramberg St. Olavs Hospital HF Oversikt fra Helse Midt-Norge KVIDI 2009 Kristin Ramberg St. Olavs Hospital HF Levanger/Namsos Representative doser FULLDIGITALISERT! Mye jobb men nyttig "Problemlab" med mangelfull registrering av doser

Detaljer

Teknisk kvalitetssikring i Mammografiprogrammet Årsrapport 2017

Teknisk kvalitetssikring i Mammografiprogrammet Årsrapport 2017 Teknisk kvalitetssikring i Mammografiprogrammet Årsrapport 2017 Faggruppe i medisinsk fysikk Koordinerende gruppe i medisinsk fysikk Forord Fra 1. januar 2017 ble ansvar for teknisk kvalitetssikring i

Detaljer

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. NGU Rapport 2011.036 Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

Detaljer

Måling av elektromagnetisk feltnivå

Måling av elektromagnetisk feltnivå Måling av elektromagnetisk feltnivå Drammen tinghus Drammen fengsel November 2013 ammendrag En kort oppsummering av måleresultatene viser at den største eksponeringen som ble målt foran en enkelt antenne

Detaljer

Feilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR?

Feilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR? Feilsøking innen EKV FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR? 1 ISO 15189: 2012; 5.6.3 Et akkreditert laboratorie skal: Delta i EKV-program Overvåke og dokumentere resultatene

Detaljer

Heldigitalisert radiologi. Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering

Heldigitalisert radiologi. Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering Heldigitalisert radiologi Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern HelsIT 2012 Trondheim, torsdag 20.

Detaljer

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier Norsk akkreditering NA Dok 26C: Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk Mandatory/Krav Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: Morten Bjørgen Versjon: 1.01 Gjelder fra: 01.03.2012 Sidenr: 1 av

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Bruk av «Nøtthellen»-metoden for å sammenlikne bildekvalitet og dose til pasient fra røntgen thorax på stueapparater med trådløse digitale detektorer

Bruk av «Nøtthellen»-metoden for å sammenlikne bildekvalitet og dose til pasient fra røntgen thorax på stueapparater med trådløse digitale detektorer Bruk av «Nøtthellen»-metoden for å sammenlikne bildekvalitet og dose til pasient fra røntgen thorax på stueapparater med trådløse digitale detektorer Helge Pettersen, HUS 1.Hvem er jeg? 2.Introduksjon

Detaljer

Kvalitetskontroll MR

Kvalitetskontroll MR Kvalitetskontroll MR Tone Elise Døli Orheim Seksjon for diagnostisk fysikk Disposisjon MR-systemet Kvifor kvalitetskontroll? Ulike typer kvalitetskontroll Våre testar så langt Vegen vidare MR-systemet

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1980:2 KVALITETSKONTROLL AV RØNTGENDIAGNOSTIKKUTSTYR En katalog over anbefalte metoder og nødvendig måleutstyr. Arbeidsgruppe. Norsk forening for medisinsk

Detaljer

Dental Cone Beam CT. Gerald Torgersen. Kvalitetskontrollarbeid (QA) - optimalisering og dosereduksjon

Dental Cone Beam CT. Gerald Torgersen. Kvalitetskontrollarbeid (QA) - optimalisering og dosereduksjon Gerald Torgersen Dental Cone Beam CT Kvalitetskontrollarbeid (QA) - hvilke parametere måler vi - hvorfor måler vi de og hva brukes resultatene til? - optimalisering og dosereduksjon - litt om doser Parametere

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

En enkel database over utstyr og målinger ved HUS. Helge Pettersen, Helse Bergen. 04.11.2013 Helge Pettersen 1

En enkel database over utstyr og målinger ved HUS. Helge Pettersen, Helse Bergen. 04.11.2013 Helge Pettersen 1 En enkel database over utstyr og målinger ved HUS Helge Pettersen, Helse Bergen 04..203 Helge Pettersen Introduksjon Spørsmål : Hvordan skal man holde oversikt over modaliteter? I fem-seks forskjellige

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim Vårt saksnr. 1004038 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien 6 7045 Trondheim Målingen utført av: Nils Tapio, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post- og

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

1 i1sirrsrapport. Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority. Tilsyn ved Sykehuset i Vestfold 2. AKTUELT REGEL VERK FOR TILSYNET

1 i1sirrsrapport. Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority. Tilsyn ved Sykehuset i Vestfold 2. AKTUELT REGEL VERK FOR TILSYNET 1 i1sirrsrapport Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Vår ref.: 18/00453 Saksbehandler: Anders Widmark Dato: 24juli 2018 Tilsyn ved Sykehuset i Vestfold 1. INNLEDNING Statens strålevern

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

NFTR Protokoll CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

NFTR Protokoll CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar NFTR Protokoll CT Thorax rutine Om indikasjoner for protokollen Protokollen er generell og kan brukes som rutine-ct på mange indikasjoner hvor det ønskes optimal fremstilling av mediastinum, lunger og

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen? Ny strålevernslovgivning og behov for IT løsninger der RiS/PACS leverandørene vil være en sentral aktør. Hilde M. Olerud, dr.ing seksjonssjef, Statens Strålevern Om strålevernet Om den nye forskriften

Detaljer

mylife Unio : nøyaktig, presis og brukervennlig Aktuelle studieresultater

mylife Unio : nøyaktig, presis og brukervennlig Aktuelle studieresultater mylife Unio : nøyaktig, presis og brukervennlig Aktuelle studieresultater Ved riktig bruk gir blodsukkermålesystemer mennesker med diabetes mulighet til å kontrollere sin behandling og hjelper til at man

Detaljer

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side Knut Aune Hoseth Head of northern region Mapping of migration barriers 1998-2000 Interreg project Better understanding of

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

Automatisk dosemodulering CT

Automatisk dosemodulering CT Bakgrunn Automatisk dosemodulering CT Kirsten Nygaard Bolstad Medisinsk fysiker, Helse Bergen Toshiba: Sentrering av pasient er viktig Feil sentrering -> utvidet SFOV -> økt dose Toshiba: Ved automatikk:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

DAP-kalibrering ved sykehus

DAP-kalibrering ved sykehus Per Otto Hetland SSDL, Statens Strålevern Gardermoen, 17.11. 2008 Innhold Motivasjon for å utføre -kalibering ved sykehusene Mulige feilkilder ved -kalibrering Anbefalinger for -kalibrering Kalibrering

Detaljer

Nordisk kartlegging av nasjonale krav og forvaltningspraksis for dental CBCT

Nordisk kartlegging av nasjonale krav og forvaltningspraksis for dental CBCT Nordisk kartlegging av nasjonale krav og forvaltningspraksis for dental CBCT Radiologisenimar: CBCT I odontologisk virksomheter 12.-13. januar 2012 Eva G. Friberg Seksjonssjef Seksjon dosimetri og medisinsk

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

Validering av nytt spindelsystem CC17, Rheolab QC

Validering av nytt spindelsystem CC17, Rheolab QC Rapport 42/2015 Utgitt oktober 2015 Validering av nytt spindelsystem CC17, Rheolab QC Tor-Arne Krakeli Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker Sammendrag: Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker TØI-rapport 784/2005 Forfatter(e): Arild Ragnøy Oslo 2005, 31 sider Innledning Ut fra kunnskap om sammenhengen mellom kjørefart og ulykker

Detaljer

Tilkoblingsskinner. For kontaktorer og effektbrytere

Tilkoblingsskinner. For kontaktorer og effektbrytere Tilkoblingsskinner For kontaktorer og effektbrytere Riktige tilkoblingsskinner gir optimale løsninger I tillegg til design, brukervennlighet og stort funksjonsområde er alle lavspenningsproduktene fra

Detaljer

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene? INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse

Detaljer

Kommentarer fra Kreftregisteret

Kommentarer fra Kreftregisteret Kommentarer fra Kreftregisteret Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Marta Roman, PhD, post doc Kreftforeningen/Kreftregisteret Norges forskningsråd 7. september 2015 Hovedtemaer i rapporten Brystkreftepidemiologi

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket

Detaljer

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger. Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet

Detaljer

Bruk av røntgendiagnostikk i norske kiropraktorvirksomheter Prosjektrettet tilsyn etter ny forskrift om strålevern og bruk av stråling

Bruk av røntgendiagnostikk i norske kiropraktorvirksomheter Prosjektrettet tilsyn etter ny forskrift om strålevern og bruk av stråling Strålevern Rapport 2005:21 Bruk av røntgendiagnostikk i norske kiropraktorvirksomheter Prosjektrettet tilsyn etter ny forskrift om strålevern og bruk av stråling Norwegian Radiation Protection Authority

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Nordjordet barnehage Skøyenveien 36b 0378 Oslo

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Nordjordet barnehage Skøyenveien 36b 0378 Oslo Vårt saksnr. 1300763 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Nordjordet barnehage Skøyenveien 36b 0378 Oslo Målingen utført av: Stein Haugan, Post- og teletilsynet Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 26. august 2010. Til sammen 100 poeng, 27 spørsmål. Oppgave 1 Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet

Detaljer

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Forskriftskrav (m/veiledere) 31 Virksomheten skal ha oversikt over representative

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer