Tanaquil Enzensberger ASKVIKA NATURRESERVAT NATURVERDIER PÅ LAND TILSTAND OG ANBEFALINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tanaquil Enzensberger ASKVIKA NATURRESERVAT NATURVERDIER PÅ LAND TILSTAND OG ANBEFALINGER"

Transkript

1 Tanaquil Enzensberger ASKVIKA NATURRESERVAT NATURVERDIER PÅ LAND TILSTAND OG ANBEFALINGER VTE

2 Rapport VTE Utfører Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Kontaktperson Tanaquil Enzensberger 2975 Vang Kontaktperson for oppdragsgiver Johannes Anonby ISBN Dato Februar 2010 Fjordane, Miljøvernavdelinga Referanse Tanaquil Enzensberger Askvika naturreservat - naturverdier på land. Tilstand og anbefalinger Rapport VTE Referat På oppdrag av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er det utført en undersøkelse av landområdene i og rundt Askvika naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Det er gjort registreringer på én lokalitet for beitemarkssopp i Askvika, og andre lokaliteter med særlige naturverdier utenfor reservatet er undersøkt. Ved siden av beitemarkssopp var forekomster av svartor-strandskog, brakkvannseng og to kulturlandskapslokaliteter av særlig interesse. Fremmede treslag med spredningspotensial ble også registrert. På grunnlag av denne og tidligere undersøkelser er det gitt anbefalinger for skjøtsel som kan ivareta naturkvalitetene i området. Det er også gitt forslag til bevaringsmål. Emneord Beitemarkssopp Bevaringsmål Brakkvannseng Skjøtsel Svartor-Strandskog Foto forsiden: Øverst til venstre: Leira med den store brakkvannsenga. Trærne som har etablert seg på bankene ses tydelig. Smal brakkvannseng med et belte av svartor-strandskog innenfor på den andre siden av vannet. Øverst til høyre: Sikt mot strekningen Søreidet-Ringstad over Kyllaren viser plantefelt med sitkagran og gran. Nederst til venstre: Fra broa over Straumen. Randsone med mye platanlønn på vestbredden. Nederst til høyre: Selvsådd japanlerk i flere størrelser i veikant ved Fristad. Foto: T. Enzensberger 1

3 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 Bakgrunn og mål Feltarbeid og rapport 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 4 Beliggenhet, vern og eiendomsforhold Naturgrunnlag og påvirkninger Kunnskap om biologiske verdier 3. FUNN HOLME I ASKVIKA 6 Naturverdier Tilstand og omgivelser Råd om skjøtsel og bevaringsmål 3.2 SVARTOR-STRANDSKOG 9 Framtidig vegetasjonsutvikling med mer svartor-strandskog? 3.3 BRAKKVANNSENGER I ASKVIKA OG LEIRA 11 Naturverdier Tilstand Råd om skjøtsel Råd om bevaringsmål 3.4 KULTURLANDSKAP PÅ SØREIDET 14 Naturverdier Tilstand Råd om tiltak 3.5 HAGEMARK VED FRISTAD-KLEPPEN FOREKOMSTER AV FREMMEDE TRESLAG 16 Råd om tiltak 4. KILDER 18 2

4 1. INNLEDNING Bakgrunn og mål Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøavdelinga har bestilt denne rapporten om Askvika naturreservat i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Rapporten skulle særlig handle om: Holme sør i Askvika; beitemarkssopp på holme og effekter av skjøtselstiltak Eventuelle svartor-strandenglokaliteter Lokalitet Søreidet (komplettere eksisterende kunnskap) Eventuelle andre interessante forekomster i eller nær vernegrensa Skjøtselsråd for beitemarkssopplokalitet og andre skjøtselsfavoriserte verdifulle lokaliteter Forslag til bevaringsmål for naturreservatet, basert på undersøkelser overfor Forekomst og tegn til spredning av fremmede arter, samt behov for tiltak. Feltarbeid og rapport Tanaquil Enzensberger gjennomførte feltbesøk i området 2. og 3. oktober Lett tilgjengelige nærområder til Askvika naturreservat (vei) ble oppsøkt, mens utilgjengelige steder ble vurdert med kikkertobservasjon. Tidspunktet var valgt for om mulig å finne interessant sopp, og var ikke det gunstigste for å vurdere karplantefloraen. Feltforholdene var til dels vanskelige med kraftig nedbør og ugunstige tidevannsforhold. I løpet av vinteren 2010 er inntrykk fra besøket og informasjon fra ulike kilder ført sammen til denne rapporten. 3

5 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Beliggenhet, vern og eiendomsforhold Askvika er en fjordvik i Granesundet som forbinder Vilnesfjorden og Stongfjorden. Askvika naturreservat består av den innerste og østligste delen av Askvika, som er avsnørt av en vegfylling, samt de tre brakkvannspollene Straumen, Leira og Kyllaren, som ligger på rekke nordenfor Askvika. Vegfyllinga for bygdevegen over Askvika stenger bukta i en bredde av 450 m med to 15 m brede åpninger, en bro og en kulvert. I Eidet mellom Straumen og Leira går Rv 608 på en bro over riksvegen. Askvika naturreservat. Kart fra Naturbase (Internett) Askvika naturreservat dekker et areal på omlag 1350 daa. Av dette er omlag 60 daa landareal. Formålet med fredinga er å ta vare på et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Det er spesielt viktig å verne om det rike fuglelivet, den godt utvikla strandenga på Leira, og den spesielle og sjeldne naturtypen som området representerer. I følge verneforskrifta omfatter det freda området følgende gnr./bnr.: 16/1, 2, 3, 4, 24/2, 4, 5, 8, 9, 12, 13, 18, 25/1, 2, 3, 5, 8, 9, 25/felles, 26/3, 27/1, 2, 8, 9, 10, 12, 17, 20, 21, 25, 29/1, 4, 5, 30/1, 2, 5, 36, 37. (Lovdata, Internett). Naturgrunnlag og påvirkninger Berggrunnen i området er dominert av muskovitt/biotittholdig båndgneis med belter av skifere, kvartsitt og granitt, lengst nord med et innslag av den eruptive bergarten mangeritt. Med unntak av skiferne er dette relativt tungt forvitrelige bergarter, som gir næringsfattige og sure forhold. Imidlertid består løsmassene i det meste av området rundt reservatet av marine avsetninger eller av materiale som er preget av slike, og det er derfor grunnlag for frodig vekst. Unntak fra dette er rasmarksområdene i lia på vestsiden av Kyllaren og morenejord på høyereliggende områder. (NGU Berggrunn og NGU Løsmasser, Internett). 4

6 Sedimentasjonsmassene nede i bassengene (naturreservatet) er satt sammen av fin silt og leirkolloider. Askvika, Straumen og Leira er estuar (grunne områder hvor saltvann og ferskvann blandes), mens Kyllaren er en omkring 30 m dyp terskelfjord. På grunn av de spesielle forholdene oppstår sjiktninger av vannmassene i Kyllaren, hvor saltvannet legger seg i bånn. Sjiktdannelsen fører til anaerobe (anoksiske) forhold og danner grunnlag for dannelse av H2S. Områdene rundt reservatet er preget av jordbruksdrift med mye kultureng og lauvskog, enkelte steder med plantefelt av barskog. Vegetasjonsgeografisk hører Askvika-området til i vegetasjonsseksjon BnO - Boreonemoral sone, sterkt oseanisk seksjon (Moen 1998). Kunnskap om biologiske verdier Utredningen til Godö (1980) og Utkast til verneplan for våtmark (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985) legger grunnlaget for vern av Askvika. Her legges det vekt på at estuarene Askvika og Leira er representanter for en sjelden naturtype. Askvika er i følge verneplanutkastet den viktigste trekklokaliteten og en av de viktigste overvintringslokalitetene for våtmarksfugl i Sogn og Fjordane, og er sammen med Leira også en viktig hekkelokalitet og næringsområde for flere arter av ande- og vadefugl i trekktiden. Det var da utkastet kom registrert i alt 130 fuglearter i området, av disse omkring 69 arter våtmarksfugl. Kartlegging av naturtyper etter Håndbok 13 er utført for arealene innenfor naturreservatet (Larsen et al. 2004). De er tilordnet naturtypen Brakkvannspoll og verdikategorisert som svært viktig (A). Imidlertid ble brakkvannspoll-lokaliteter ved revisjon av Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2006) overført til marine naturtyper, og skal derfor klassifiseres i henhold til Håndbok 19 (Direktoratet for Naturforvaltning 2001). Håndbok 19 beskriver to prioriterte naturtyper som er aktuelle; Brakkvannspoll og Fjord med naturlig lavt oksygeninnhold. I forbindelse med luktplager som skyldes H2S fra Kyllaren er det gjort flere undersøkelser av kjemiske og biologiske forhold i bassenget (Holmen 1994, Holmen & Nygaard 1995, Aas & Torgersen 1998). Biomangfold av interesse som nevnes er blant annet (ikke påviste) alderdommelige mikroorganismer som forekommer i urørte bunnsediment under anoksiske forhold. Det nevnes også at Kyllaren skal ha huset en stedegen sildestamme, men at denne ikke er påvist etter vinteren 1993/94. Ved naturtypekartlegging i 2003 ble det søkt etter kransalger langs Kyllaren, som det ikke lyktes å påvise (Larsen et al. 2004). Lundberg (1991) har besøkt området i 1987 og gitt en beskrivelse av strandenger i Askvika og Leira. Et utdrag er lagt ut på Miljøstatus (Internett). I 1994 ble det utført biologiske undersøkelser på to små holmer i Askvika (Gaarder & Jordal 1995). På en av holmene ble det funnet minst 15 arter av beitemarkssopp (gjengitt i tabell i senere kapittel), som indikerte at området hadde høy biologisk verdi. Den andre holmen og vegetasjonen for øvrig ble funnet å ha et temmelig trivielt artsinventar. Rett nord for Kyllaren er kulturlandskapsområdet Søreidet kartlagt som naturtypen Hagemark med verdisetting som viktig (B) på grunnlag av undersøkelser av Helle (1990) og Larsen et al. (2004). Det er ikke kartlagt andre prioriterte naturtyper i nærområdene til Askvika naturreservat. (Naturbase, Internett). 5

7 3. FUNN 3.1 HOLME I ASKVIKA Holmen, som ligger sør i Askvika, altså i sin helhet innenfor naturreservatet, ble besøkt etter samtale med Kåre Ness, kårmann på garden (gnr/bnr 29/4) som holmen hører til. Holmene i Askvika. Den sørligste holmen er beitemarkssopplokaliteten. Kart fra Gårdskart (Skog og landskap, Internett) Naturverdier Karplantevegetasjonen på holmen var triviell og uten spesielt interessante arter, men med en del naturengarter. Det var samsvar med plantefunn fra feltbesøk i 1994 (Gaarder & Jordal 1995), men hundekvein og engkvein ble funnet i tillegg. I flomålet foran holmen ligger en godt beitet liten forstrand med saltengvegetasjon. Her dominerte fjæresaltgras med innslag av krypkvein, fjærekoll, strandkryp og sauløk. Den samme vegetasjonstypen forekommer også på små fragmenter langs strandkanten. Årets funn bekreftet at Sørre Holmen har gode forekomster av beitemarkssopp, se tabell. 10 av de registrerte artene var gjenfunn etter feltbesøket i De mest interessante funnene den gang var fiolett greinkøllesopp, gulfotvokssopp og rødnende lutvokssopp. Ingen av disse ble gjenfunnet i år. Imidlertid ble årets mest interessante funn, gul slimvokssopp, ikke sett i Siden beitemarkssopp viser stor variasjon fra år til år med hensyn på om og når de fruktifiserer, er ulikhetene mellom funnlistene som forventet. Blant beitemarkssoppene som er funnet på holmen er fire rødlistet; gulfotvokssopp, fiolett greinkøllesopp og rødnende lutvokssopp i kategori nær truet (NT), og gul slimvokssopp som sårbar (VU). Etter Jordal (1997) sin metode for beregning av indikatorverdi basert på forekomst av beitemarkssopp oppnådde lokaliteten 46 poeng. Etter to besøk med godt datagrunnlag plasserer dette lokaliteten i kategorien av regional verdi. Imidlertid er det sannsynlig at lokaliteten huser langt flere arter enn det som har kommet fram. Begge besøkene foregikk på seinhøsten, en tid da for eksempel rødskivesoppene, som representerer en stor gruppe beitemarkssopp, for det meste allerede har 6

8 avsluttet sesongen. Med andre ord kan det forsvares å betrakte grunnlaget for verdisettingen som dårlig datagrunnlag. Det er derfor antagelig riktigere å plassere lokaliteten i verdikategorien av nasjonal verdi. Funn av sopp på holmen i Askvika 1994 (Jordal & Gaarder 1995, Norsk soppdatabase Internett) og i denne undersøkelsen. For beitemarkssopp angis artspoeng for beregning av indikatorverdi. Siste kolonne viser eventuell rødlistestatus (Kålås et al. 2006). Videre forklaring i teksten. Art 1994 funn 2009 funn Indikatorverdi Beitemarkssopp Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri x 8 NT Blektuppet småkøllesopp Clavulinopsis luteoalba x 1 Silkerødskivesopp Entoloma sericellum x 1 Kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus x x 1 Skjør vokssopp Hygrocybe ceracea x x 1 Gul vokssopp Hygrocybe chlorophana x x 1 Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes x 2 NT Brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia x x 2 Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata x 4 NT Liten vokssopp Hygrocybe insipida x 2 Grå vokssopp Hygrocybe irrigata x 2 Seig vokssopp Hygrocybe laeta x x 1 Liten mønjevokssopp Hygrocybe miniata x x 1 Lutvokssopp Hygrocybe nitrata x x 2 Spiss vokssopp Hygrocybe persistens x 4 Engvokssopp Hygrocybe pratensis x x 1 Grønn vokssopp Hygrocybe psittacina x 1 Honningvokssopp Hygrocybe reidii x x 1 Krittvokssopp Hygrocybe virginea x 1 Gul slimvokssopp Hygrocybe vitellina x 8 VU Elfenbeinshette Mycena flavoalba x x Andre sopper Rød åmekubbe Cordyceps militaris x Okergul grynhatt Cystoderma amianthinuim x x Stjernesporet Entoloma conferendum x rødskivesopp Mjølhette Mycena cinerella x Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata x Gul nålehatt Rickenella fibula x x Sitronkragesopp Stropharia semilobata x x Rødlista Tilstand og omgivelser Som nevnt var forstranda godt nedbeitet, men på selve holmen kunne hardere beitepress være ønskelig, siden det forekom noe strøopphopning. Grunneier planlegger nå å avvikle sauedrifta (Kåre Ness, pers. med.). Beiting på holmen vil dermed ta slutt. Det forekommer enkelte einer, rognekratt og større rogn på holmen. Bjørk ble ikke sett. Ved forstranda på østsiden av holmen står en klynge med svartor. Holmen nord for lokaliteten, som er omtalt av Gaarder & Jordal (1995), er nærmest fullstendig tredekket, mest med svartor. 7

9 På holmens nærmeste fastland (Festarvollen) er en bratt bakke fra en slak kultureng og helt ned til strandkanten plantet til med sitkagran og gran. Plantefeltet er så tilvokst at det fullstendig har skygget ut vegetasjonen i feltsjiktet. Helt nede i standkanten påvirkes forholdene av flere fuktsig fra bakken. Her er det for vått for bartrærne og flekkvis forekommer gjenstående svartor-strandskog. Naboeiendommen i vest (gnr/bnr 29/3) har en strandlinje mot holmen som ikke er plantet til med bartrær. Her er strandberg med tørreng nede ved stranda, som går over til kultureng høyere oppe. Vegetasjonen så ut til å være preget av tidligere gjødsling og pågående gjengroing, med til dels mye dødgras. Et raskt besøk her førte ikke til funn av flere beitemarkssopper. Råd om skjøtsel og bevaringsmål Lokalitetens viktigste naturkvalitet, forekomstene av beitemarkssopp, er avhengige av tradisjonell skjøtsel uten gjødsling og med årlig fjerning av plantemasse og uten gjengroing med treaktige vekster. Det anbefales derfor å sørge for fortsatt beiting, om nødvendig med innleide dyr. Dyreslaget bør helst være sau, som vil gjøre den beste beiteinnsatsen på denne småfragmenterte lokaliteten. For å få til tilstrekkelig beitegrunnlag, bør strandsoner i nærområdet, gnr/bnr 29/3 eller 29/4 tas med i beitet. Fjerning av plantemassen ved brenning på ettervinteren kan være en nødløsning. Hvordan brannvarme virker inn på beitemarkssopp er imidlertid lite kjent, og kan innebære risiko for bestandene (Jordal 1997). Lokaliteten må ikke gjødsles. Det anbefales at barskogen (sitkagran og gran) i plantefeltet nederst på Festarvollen fjernes. Svartorbestander bør stå. Forslag til bevaringsmål: Bestandene av beitemarkssopp skal holdes på samme nivå som registrert. Markvegetasjonen skal holdes lav ved årlig beiting. Det skal ikke akkumuleres dødgras. Forekomst av bjørk og løvskygge fra trær er uheldig for beitemarkssopp. Det skal ikke forekomme bjørk på holmen. Et rognetre og noen få einere kan stå for å gi livd for beitedyr, men det skal ikke forekomme annen treaktig vegetasjon. Svartorklyngen på forstranda til holmen skal stå. 8

10 3.2 SVARTOR-STRANDSKOG Vegetasjonstypen som er beskrevet som E6 Svartor-strandskog hos Fremstad (1977) har et variabelt artsinventar og forekommer i dag nesten bare i smale, beskyttede randsoner mot hav og brakkvann. Den er listet som sterkt truet (EN). (Fremstad & Moen 2001). På mindre saltpåvirkede, men fortsatt svært fuktige arealer kan svartor-strandskog gå over til svartorsumpskog, som er typebetegnet av Fremstad (1977) som E4 Rik sumpskog og som også er listet i kategori sterkt truet (EN) av Fremstad & Moen (2001). De to vegetasjonstypene er ellers begge av Fremstad beskrevet som variable og dårlig undersøkt. Sumpskog er generelt en skogtype som opptrer på jordsmonn som har årstidsbestemte perioder med høy vannstand. Svartor-sumpskog skal som oftest være karakterisert ved å ha sparsomt eller manglende busksjikt og et velutviklet feltsjikt med grasaktige vekster og urter. Svartor-strandskog trives ved fuktige grunnforhold med en viss saltpåvirkning og skal ha et frodig, men relativt artsfattig feltsjikt, hovedsakelig bestående av urter, og fravær av busksjikt. Ved besøk ble forekomster av svartor-strandskog ettersøkt langs Askvika, Straumen, Leira og Kyllaren. I overensstemmelse med Fremstad sin beskrivelse forekom svartorbestandene i eller ved reservatgrensen i små bånd og striper. Det kunne til dels være vanskelig å skille strandskog og sumpskog, og mulige overgangsformer er for sikkerhets skyld tatt med i registreringene. Forekomster av mulig svartor-strandskog i Askvika-området. Kartgrunnlag fra Gislink (Internett) Den største forekomsten av svartor-strandskog ligger på sørsiden av Ringstadelva sitt utløp ved Leira. Herfra strekker den seg videre som en smal stripe langs brakkvannsenga på østsiden av Leira. På vestsiden av Leira går et smalt bånd av svartor-strandskog langs overgangen mot den store brakkvannsenga. Smale bånd av svartor som kan tilordnes vegetasjonstypen svartor-strandskog ble også notert på begge sider av Straumen og i strandkanten ved Festarvollen i Askvika. Andre forekomster av svartor, for eksempel på den nordligste holmen i Askvika eller i hagemarka på Søreidet (begge omtalt annet sted), må tilordnes andre vegetasjonstyper. 9

11 På nordsiden av Ringstadelva er et plantefelt med sitkagran. Enkelte granplanter invaderer også i svartorbestandene ved Straumen. Framtidig vegetasjonsutvikling med mer svartor-strandskog? Svartor opptrer som pionérart på frisk mark i vegetasjonsseksjon O3 (Fremstad 2001). På grunn av endringer i landbruket er arten i sterk framgang på Vestlandet (Fremstad 1983), uten at dette har ført til at vegetasjonstypene svartor-strandskog og svartor-sumpskog har fått økt utbredelse. Svartor formerer seg nesten utelukkende med frø, og sjeldent med rotskott. Selv om frøet hovedsakelig spres med rennende vann, er nyspirte frøplanter av svartor svært følsomme for oksygenfattige forhold. Om jordmonnet er vassmettet over lengre tid, vil frøplantene dø. (McVean 1953). Svartor-strandskogen ved Leira er avgrenset av dyrka mark på landsiden og av brakkvannsenger på sjøsiden. Brakkvannsengene i Leira er daglig oversvømt på grunn av tidevann, noe som gjør det lite sannsynlig at svartor-sumpskogen her kan øke i utbredelse på naturlig måte i nær framtid. På lengre sikt vil imidlertid landheving og akkumulering av løsmasser kunne resultere i tørrere forhold. Dersom brakkvannsengene beites, kan beitedyras aktivitet føre til tuedannelse hvor det kan ligge til rette for frøspredning av svartora. På landsiden av Leiras østlige bredd og ved Festarvollen begrenses svartorbestandene, som antagelig representerer overgangsformer mot sumpskog, delvis av plantefelt med barskog (se omtale annet sted). Fjerning av bartrærne ville favorisere både svartor-strandskog og sumpskog. Ved Straumen er svartorbestandene avgrenset av dyrka mark. Imidlertid virker det som om enga på østsiden av Straumen er i en gjengroingsfase, som kan føre til større arealer med svartor. 10

12 3.3 BRAKKVANNSENGER I ASKVIKA OG LEIRA Innenfor flomålet, altså innenfor reservatgrensen, er det tre større forekomster av brakkvannsenger. Naturverdier I 1987 fant Lundberg (1991) store bestand av pølstarr og grusstarr i Askvika, og også duskstarr, som er en uvanlig art på Vestlandet. Ut fra beskrivelsen lengst aust i Askvika (Lundberg 1991) antas denne lokaliteten å være et observert område innerst i vika, se kart (Lokaliteten er bare observert, ikke besøkt ). Antatt lokalisering for brakkvannseng for Lundberg (1991) sine funn av pølstarr, grusstarr og duskstarr i Askvika. Lokaliteten er tegnet inn med grønt og antagelig noe overdreven i størrelse. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Den største fuktenga i naturreservatet ligger på vestsiden i Leira. To leirbanker stikker opp over vannmålet omtrent midt ute i vannet. Vegetasjonsdekket går fra disse bankene og helt inn til Leiras vestlige bredde. Det er også områder med høy starrvegetasjon på østsiden av Leira, se kart. På grunn av høy vannstand var det ikke mulig å komme ut på disse arealene ved besøket Brakkvannsenger i Leira. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Lundberg (1991) besøkte strandengene i Leira 1987 og registrerte da følgende karplanter: Fjæresaltgras, fjæresivaks, grusstarr, gråstarr, havstarr, krypkvein, myrhatt, myrmaure, rødsvingel, saltbendel, stolpestarr, uvanlig store samfunn av pølstarr, strandkvann. Han fant særlig forekomstene 11

13 av pølstarr og grusstarr interessante. Begge har nordlig utbredelse og er lite vanlige på Vestlandet, og forekomstene av pølstarr regnet han som de mest velutviklede i landsdelen. Sammensetningen av planter i engene overensstemmer med hva Fremstad beskriver som (1997) U7 Brakkvannseng, hvor blant annet pølstarr har sin hovedutbredelse. Fordi vegetasjonstypen går sterkt tilbake regnes brakkvannseng som en noe truet (VU) vegetasjonstype av Fremstad & Moen (2001). Tilstand Engene bar preg av ikke å ha vært beitet eller slått, med høy vegetasjon og mye dødt plantemateriale. Det ble imidlertid ikke registrert gjengroing med takrør, noe som ellers er en viktig trussel mot alle fuktige enger som ikke blir slått eller beitet (Fremstad & Moen 2001). Det har etablert seg trær ute på den tørreste delen av bankene i Leira, se foto (framsiden). Siden det ikke var mulig å forsere de våte delene av enga, var det vanskelig å bestemme artsammensetning. På grunnlag av rette greinvinkler og brede kroner kunne det se ut som om de bartrærne var edelgran (Abies), men jeg anser det likevel som mest sannsynlig at det dreier seg om sitkagran. 4-5 løvtrær så ut til å være rogn. Trehøgden var mellom 3 og 6 m. Råd om skjøtsel Brakkvannseng er i følge Fremstad & Moen (2001) en seminaturlig engtype, skapt av beiting og slått. Lundberg omtaler at strandenga på Leira tidligere har vært slått. Dette er rimelig i å anta også fordi området må ha utgjort et uvanlig produktivt areal i tradisjonslandbrukets tid. Ved opphørt hevd vil opphopninger av organisk materiale føre til at mer storvokste planter kommer inn og vegetasjonstypen vil forandre seg i retning U8 Brakkvannsump og U9c Sumpstrand, myrutforming (Fremstad 1997). Disse to vegetasjonstypene er i følge Fremstad & Moen (2001) i økende utbredelse på bekostning av brakkvannseng. Brakkvannsengene kan neppe opprettholdes uten at det gjennomføres slått med bortføring av plantemateriale. Avbrenning av tørt dødgras kan være et alternativ for å forhindre forsumpning av arealet. Imidlertid kan avbrenning være svært vanskelig å gjennomføre på fuktige steder. Dessuten kan brenning gi en uønsket gjødseleffekt, som kan ha uheldig virkning på vegetasjonssammensetningen (Norderhaug et al. 1999). Vedlikehold med beiting kan være et bedre alternativ. Den gang brakkvannsengene ble hevdet tradisjonelt, er det sannsynlig at slått ble kombinert med vår- og eller høstavbeiting. Imidlertid er fuktige enger ikke egnet som småfébeite, og arealene må i så fall beites med storfé eller eventuelt hest. Restaurering og skjøtsel av kystnære fuktenger ved hjelp av beite med kombinasjoner av brenning og slått er vel utprøvet og dokumentert for eksempel i Estland (Rannap et al. 2004). Slåtten må gjennomføres med lett redskap; det bør undersøkes om det er mulig å komme til med tohjulsslåmaskin på stedet. Slåttetidspunkt bør om mulig fastslås i henhold til lokale tradisjoner; det er sannsynlig at tradisjonell slåttetid er noe seinere enn i det moderne jordbruket. Slåttematerialet må rakes opp og fjernes. (Norderhaug et al.1999). Ut fra ønsket om en mest mulig bærekraftig forvaltning bør slåttematerialet helst bli brukt som fôr, noe som er en utfordring i mange verneområder med skjøtselsavhengige naturtyper. I enkelte tilfeller kan dette problemet løses ved å lage gode skjøtselsavtaler med gårdbrukere i nabolaget. Dersom skjøtselen skal utføres av SNO-personale mener jeg det på sikt er aktuelt å anskaffe utstyr for fôrkonservering på stedet. Slikt utstyr kan være rundballepresse med bordinnmating. 12

14 Lokalitetene må ikke gjødsles. Fremmede bartrær på bankene i Leira bør fjernes. Noen få løvtrær kan eventuelt beholdes. Ved utkanten av brakkvannseng-samfunnene i Leira forekommer smale striper av den sterkt truete (EN) vegetasjonstypen svartor-strandskog. Det er derfor aktuelt å vurdere om det er konflikt mellom hvordan brakkvannsengene og arealene med svartor-strandskog bør skjøttes. Imidlertid framgår det i kapittel 3.5 at forholdene per i dag ikke er gunstige for spredning av svartor inn i områdene nå er brakkvannseng. Dersom forholdene lokalt blir tørrere, noe som kan skyldes landheving, masseakkumulasjon eller klimaendringer, bør skjøtselsregimet innstilles etter dette. Råd om bevaringsmål Naturkvaliteten som skal bevares er den truete vegetasjonstypen brakkvannseng i Leira og Askvika med forekomster av de regionalt uvanlige starrartene pølstarr, grusstarr og duskstarr (sistnevnte bare i Askvika). Videre er engene viktige som funksjonsområde for grasbeitende trekkfugl om våren. Forslag til bevaringsmål: Engarealet skal ha minst samme utbredelse som i dag. Dersom de naturgitte forholdene endrer seg slik at svartor-strandorskog kan etablere seg inn i nåværende engområder må dette bevaringsmålet tas opp til ny vurdering. Innslag av svartor-strandskog i utkanten av brakkvannsengene i Leira skal ikke skades ved skjøtselsaktivitetene. Det skal ikke forekomme opphopning av strølag som kan føre til forsumpning av brakkvannsenga og dermed endret vegetasjonstype. Vegetasjonen skal årlig klippes eller beites ned på maksimalt 15 cm (høst) og plantematerialet skal bortføres. Det skal ikke forekomme bartrær på engarealene. Innslag av bartrær skal fjernes. På bankene i Leira kan enkelteksemplarer av stedegne løvtrær tolereres. 13

15 3.4 KULTURLANDSKAP PÅ SØREIDET Naturverdier Ved besøk ble kulturlandskapet på Søreidet funnet godt beskrevet i Naturbase (Internett). Vegetasjonen på de åpne områdene er temmelig gjødselpreget, men på de mest kuperte delene med skrinnere mark er det fortsatt innslag av en del naturengplanter. Det siste gjelder også et myrområde som er gammel slåttemark. Randsoner mot skog på vestsiden ned mot Kyllaren er hagemarkspreget og kan ha interesse, likeså den fuktigste delen av beitemarka, med starrvegetasjon. Som det også rapporteres av Larsen et al. (2004) er en godt beita svartorhage ned mot Kyllaren kanskje den mest verdifulle delen av området. Imidlertid ligger svartorhagen delvis utenfor lokalitetens areal og er tatt inn i naturtypelokaliteten som kalles Askvika naturreservat, selv området ligger utenfor reservatet (se kart). Kulturlandskapslokaliteten Søreidet markert med grønt i nord. Sørlige deler av Kyllaren med brakkvannspoll-lokaliteten markert med grønt og verneområdet markert med rød skravur. Fra Naturbase (Interrnett). Tilstand Området ga inntrykk av å ha blitt vedlikeholdt med et greit beitepress, men bar preg av en tidligere gjengroingsfase. Områdene rundt den tidligere husmannsplassen Smetten mot berg i vest er nå tresatte, blant annet med mye platanlønn og flere store grantrær. Også de sørligste områdene av lokaliteten er godt tresatt. Råd om tiltak Områdene som ligger utenfor (nord for) Askvika naturreservat kan bare beholde sine kvaliteter ved et samarbeid med landbruksinteressene, som sikrer at beitet opprettholdes. Et viktig forvaltningstiltak kan være å gjøre dyreholder oppmerksom på at lokaliteten tilhører en prioritert naturtype, hvor det kan gjøres krav på tilskott. En dialog bør også kunne omfatte avtale om ryddetiltak. Alle innførte treslag (platanlønn, gran) bør fjernes. 14

16 3.5 HAGEMARK VED FRISTAD-KLEPPEN Ved feltbesøket ble et lite, men interessant kulturmarksområde funnet på Fristad mot Kleppen. Kulturmarksområdet Fristad-Kleppen. Avgrensing mot nord er usikker. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Ned mot Kyllaren går kulturenga over i hagemark. I dette området går traseen til den gamle hovedvegen fra Søreidet til Askvoll (omtalt av Helle 1990), som gikk ut av bruk i krigsårene. Avgrensing av området nordover er usikker, fordi ikke hele strekningen ble undersøkt. Små glenner og engstykker er omgitt av lauvtrær; hassel, rogn, selje og noe bjørk. Naturengplanter som ble notert var hvitkløver, engkvein, markjordbær, blåklokke, legeveronika, gulaks, englodnegras, kystgrisøre, harerug og tepperot. Det ble også sett hengeaks, lundrapp, sølvbunke, engsoleie, blåkoll og følblom. Langs kanten mot Kyllaren er det strandberg med tørreng-vegetasjon og furu. Det knyter seg særlig interesse til forekomstene av svært gamle hasselkratt. Vegetasjonstypen Edellauvskog, Rikt hasselkratt er av Fremstad & Moen (2001) listet som sterkt truet (EN). Hagemark anses i følge samme som noe truet (VU). Vegetasjonen er beitepreget, men beitepresset har antagelig vært lavt i perioder og det er noe gjengroing med kratt. Under samtale med grunneier (NN pers. med.) kom det fram at husdyrdriften på gården nå (2009) vil opphøre. Området virker såpass fragmentert og lite at det ikke anbefales å sette inn spesielle tiltak for å ivareta naturtypen. Imidlertid regner jeg det som mulig at videre undersøkelser kan avdekke større naturkvaliteter. 15

17 3.6 FOREKOMSTER AV FREMMEDE TRESLAG Fremmede treslag som ble funnet i områdene rundt Askvika naturreservat omfattet platanlønn, gran, sitkagran og enkelte japanlerk. Omtrentlig utbredelse er tegnet inn på kart. Fremmede treslag i selve naturreservatet og i nærområdene rundt reservatet. Plantefelt med gran og sitkagran er tegnet inn med grønt innenfor en hel strek, spredte forekomster med grønt og skravur. Platanlønn er tegnet inn med rød skravur. Forekomster av japanlerk er tegnet inn med blå ringer (mortrær) og blå skravur (frøspredning). Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett). 16

18 Platanlønn forekommer mange steder som selvspredde enkeltplanter i løvskog. Det er særlig mange i kantvegetasjonen på langs Leiras vestlige bredde, nord for bua. På Kyllarens vestside ved Kleppen og ved husmannsplassen Smetten på Søreidet står også mye platanlønn. Gran og sitkagran finnes i mange plantefelt i Askvika-området. Det forekommer også mange selvsådde enkelttrær. I Askvika sørvest forekommer flere plantefelt med sitkagran. Her er også et gjengroende heiområde med mye selvsådd sitkagran. Som nevnt ligger et plantefelt med både sitkagran og gran like ned mot holmen sør i Askvika. Østsiden av Straumen har et mindre plantefelt med sitkagran. På østsiden av leira ved Ringstadelva er det plantefelt med både sitgkagran og gran. Ved Kyllaren er det et plantefelt for sitkagran over Fristad og Kleppen. På vestsiden av Kyllaren er et langt strekk i strandsonen og på oversiden av vegen mot berget plantet til med gran og sitkagran. Et par større eksemplarer av japanlerk ble sett ved plantefeltene på østsiden av Kyllaren. Det ble også registrert et par mindre frøplanter av disse inntil vegen. Japanlerk ble også sett som store frømodne trær på bygdevegen mot Fristad. Her ble det registrert massiv frøspredning i nærheten (se bilde på framsiden). Råd om tiltak Platanlønn er vurdert til å innebære høy risiko i Norsk Svarteliste (Internett). Den anses å være en trussel mot stedegent biologisk mangfold, særlig i edelløvskog på Vestlandet. Skogstrærne sitkagran og gran er foreløpig ikke vurdert for svartelisting, men de tette bestandene av disse treslagene utgjør en åpenbar trussel for landskapskvaliteter og lokalt biomangfold. Begge viser også god evne til frøspredning, noe som tydelig sees i Askvika-området. Japansk lerk er heller ikke vurdert for svartelisting, men viser stort spredningspotensial og må derved sies å utgjøre en trussel. Innen verneområdet bør åpenbart alle forekomster av fremmede treslag fjernes. Siden det er rik tilgang på frøkilder utenfor området, må dette utføres som en del av årlig skjøtsel. Utenfor verneområdet er dette en langt større utfordring. Det gjelder særlig avvirkning av plantefelt. Lokalt initiativ og samarbeide er her nødvendig. Ikke minst vil jeg anta at kompensasjoner til skogbrukere ved avvirkning av plantefelt er et nyttig virkemiddel. Den praktiske gjennomføringen av fjerningen bør gjennomføres i tråd med gjeldende kunnskap. En god veileder er gitt av Nordheim Kuslid (2008). Ikke minst er det viktig å følge opp trefelling med fjerning av spirende frøplanter. 17

19 4. KILDER Informanter Kåre Ness, Kårmann på gnr/bnr 29/4. NN, Grunneier på gnr/bnr 25/3 (Fristad-Kleppen). Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok Revidert Fremstad, E Role of black alder (Alnus glutinosa) in vegetation dynamics in East Norway. Nordic Journ. Botany Vol 3(3): Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985 Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga. Godö, G Naturverdier i Askvika-området. Askvoll kommune Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Gaarder, G. & Jordal, J. B Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog i Sogn og Fjordane i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga. Rapport Helle, T Kulturlandskap og kulturmarkstyper i Askvoll kommune. Kulturlandskap og kulturlandskapstyper i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 14, Sogn og Fjordane Distriktshøgskole. Holmen, L. G Hydrogensulfid i Kyllaren og Aslkvoll. Vurdering av årsaker og tiltak. NIVA-Rapport. Holmen & Nygaard Oppgfølgjande gransking i Kyllaren i Askvoll kommune. NIVA-rapport. Jordal, J. B Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunnskapsstatus over utbredelse, økologi, indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Utredning for DN Direktoratet for naturforvaltning. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006 Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken, Trondheim. Larsen, B. H., Gaarder, G. & Fjeldstad, H Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:7 18

20 Lundberg, A Plantegeografiske registreringer på Vestlandet. Blyttia 49: Henvisning fra Miljødata (Internett). McVean, D. N Alnus glutinosa (L.) Gaertn. Journal of Ecology 41(2): Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Nordheim Kuslid, A Råd for skjøtselstiltak der målet er opning av attgroingsareal og ope landskap. Brosjyre. Prosjekt Ope landskap, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rannap, R., Briggs, L., Lotman, K. Lepik, I. & Rannap, V Coastal meadow management. Best practice guidelines. The experiences of LIFE-Nature project Boreal Baltic Coastal Meadow Preservation in Estonia. LIFEOONAT/EE/7083, Tallin, Estland. Øyen, B.-H., Andersen, H. L., Myking, T., Nygaard, P.H. & Stabbetorp, O.E Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 1/2009. Aas, S. & Torgersen, E Miljøgeologisk undersøkelse av Kyllaren, Askvoll kommune. Kandidatoppgave ved Seksjon for ressurs- og miljøgeologi, Høgskolen i Sogn og Fjordane. Internett Gårdskart gardskart.skogoglandskap.no Lovdata Forskrift om freding av Askvika naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf html Miljøstatus (utdrag Av Lundberg 1991) sognogfjordane.miljostatus.no/dm_documents/askvika_omtale_av_havstrandvegetasjon_o7lzh.pdf Naturbase dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn NGU Berggrunn ngu.no/kart/berggrunn NGU Løsmasser ngu.no/kart/losmasse Norsk Svarteliste 2007 artsdatabanken.no/article.aspx?m=172&amid=2581 Norsk Soppdatabase natmus.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm 19

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG

NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud Rapport, november 2007 Oversikt over Vestre Spone Utført av COWI AS ved Kristin Moldestad og Vegetasjonsrådgiver

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland

Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland SABIMA kartleggingsnotat 4-2015 Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland Av Kari Blikra Side 1 av 9 Kartlegging av sopp på Fjøløy, Bore og Rege Emneord: Kartlegging,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.

John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. John Bjarne Jordal Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. Rapport J.B. Jordal nr. 7-2017 Forsidebilde øverst: Stenbua ved Ryphusan er restaurert, og et kjent landemerke innenfor

Detaljer

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens vegvesen Del: Naturmiljøvurderinger Dato: 19.12.2011 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: 526323 1. BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396 MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018. Glømmevollen - Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Glømmevollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2019 N34 Dato: 27.06.19 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED OMRÅDEPLAN

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Biologisk mangfold i Austrheim kommune

Biologisk mangfold i Austrheim kommune Biologisk mangfold i kommune SUPPLERENDE UNDERSØKELSER I 2004 Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:9 1 Rapport 2004:9 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Naturforvaltningskandidat

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

OPDAL I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

OPDAL I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING OPDAL I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2012:3 25. APRIL 2012 Notat 2012:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere

Detaljer

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer