Tanaquil Enzensberger ASKVIKA NATURRESERVAT NATURVERDIER PÅ LAND TILSTAND OG ANBEFALINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tanaquil Enzensberger ASKVIKA NATURRESERVAT NATURVERDIER PÅ LAND TILSTAND OG ANBEFALINGER"

Transkript

1 Tanaquil Enzensberger ASKVIKA NATURRESERVAT NATURVERDIER PÅ LAND TILSTAND OG ANBEFALINGER VTE

2 Rapport VTE Utfører Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Kontaktperson Tanaquil Enzensberger 2975 Vang Kontaktperson for oppdragsgiver Johannes Anonby ISBN Dato Februar 2010 Fjordane, Miljøvernavdelinga Referanse Tanaquil Enzensberger Askvika naturreservat - naturverdier på land. Tilstand og anbefalinger Rapport VTE Referat På oppdrag av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er det utført en undersøkelse av landområdene i og rundt Askvika naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Det er gjort registreringer på én lokalitet for beitemarkssopp i Askvika, og andre lokaliteter med særlige naturverdier utenfor reservatet er undersøkt. Ved siden av beitemarkssopp var forekomster av svartor-strandskog, brakkvannseng og to kulturlandskapslokaliteter av særlig interesse. Fremmede treslag med spredningspotensial ble også registrert. På grunnlag av denne og tidligere undersøkelser er det gitt anbefalinger for skjøtsel som kan ivareta naturkvalitetene i området. Det er også gitt forslag til bevaringsmål. Emneord Beitemarkssopp Bevaringsmål Brakkvannseng Skjøtsel Svartor-Strandskog Foto forsiden: Øverst til venstre: Leira med den store brakkvannsenga. Trærne som har etablert seg på bankene ses tydelig. Smal brakkvannseng med et belte av svartor-strandskog innenfor på den andre siden av vannet. Øverst til høyre: Sikt mot strekningen Søreidet-Ringstad over Kyllaren viser plantefelt med sitkagran og gran. Nederst til venstre: Fra broa over Straumen. Randsone med mye platanlønn på vestbredden. Nederst til høyre: Selvsådd japanlerk i flere størrelser i veikant ved Fristad. Foto: T. Enzensberger 1

3 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 Bakgrunn og mål Feltarbeid og rapport 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 4 Beliggenhet, vern og eiendomsforhold Naturgrunnlag og påvirkninger Kunnskap om biologiske verdier 3. FUNN HOLME I ASKVIKA 6 Naturverdier Tilstand og omgivelser Råd om skjøtsel og bevaringsmål 3.2 SVARTOR-STRANDSKOG 9 Framtidig vegetasjonsutvikling med mer svartor-strandskog? 3.3 BRAKKVANNSENGER I ASKVIKA OG LEIRA 11 Naturverdier Tilstand Råd om skjøtsel Råd om bevaringsmål 3.4 KULTURLANDSKAP PÅ SØREIDET 14 Naturverdier Tilstand Råd om tiltak 3.5 HAGEMARK VED FRISTAD-KLEPPEN FOREKOMSTER AV FREMMEDE TRESLAG 16 Råd om tiltak 4. KILDER 18 2

4 1. INNLEDNING Bakgrunn og mål Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøavdelinga har bestilt denne rapporten om Askvika naturreservat i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Rapporten skulle særlig handle om: Holme sør i Askvika; beitemarkssopp på holme og effekter av skjøtselstiltak Eventuelle svartor-strandenglokaliteter Lokalitet Søreidet (komplettere eksisterende kunnskap) Eventuelle andre interessante forekomster i eller nær vernegrensa Skjøtselsråd for beitemarkssopplokalitet og andre skjøtselsfavoriserte verdifulle lokaliteter Forslag til bevaringsmål for naturreservatet, basert på undersøkelser overfor Forekomst og tegn til spredning av fremmede arter, samt behov for tiltak. Feltarbeid og rapport Tanaquil Enzensberger gjennomførte feltbesøk i området 2. og 3. oktober Lett tilgjengelige nærområder til Askvika naturreservat (vei) ble oppsøkt, mens utilgjengelige steder ble vurdert med kikkertobservasjon. Tidspunktet var valgt for om mulig å finne interessant sopp, og var ikke det gunstigste for å vurdere karplantefloraen. Feltforholdene var til dels vanskelige med kraftig nedbør og ugunstige tidevannsforhold. I løpet av vinteren 2010 er inntrykk fra besøket og informasjon fra ulike kilder ført sammen til denne rapporten. 3

5 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Beliggenhet, vern og eiendomsforhold Askvika er en fjordvik i Granesundet som forbinder Vilnesfjorden og Stongfjorden. Askvika naturreservat består av den innerste og østligste delen av Askvika, som er avsnørt av en vegfylling, samt de tre brakkvannspollene Straumen, Leira og Kyllaren, som ligger på rekke nordenfor Askvika. Vegfyllinga for bygdevegen over Askvika stenger bukta i en bredde av 450 m med to 15 m brede åpninger, en bro og en kulvert. I Eidet mellom Straumen og Leira går Rv 608 på en bro over riksvegen. Askvika naturreservat. Kart fra Naturbase (Internett) Askvika naturreservat dekker et areal på omlag 1350 daa. Av dette er omlag 60 daa landareal. Formålet med fredinga er å ta vare på et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Det er spesielt viktig å verne om det rike fuglelivet, den godt utvikla strandenga på Leira, og den spesielle og sjeldne naturtypen som området representerer. I følge verneforskrifta omfatter det freda området følgende gnr./bnr.: 16/1, 2, 3, 4, 24/2, 4, 5, 8, 9, 12, 13, 18, 25/1, 2, 3, 5, 8, 9, 25/felles, 26/3, 27/1, 2, 8, 9, 10, 12, 17, 20, 21, 25, 29/1, 4, 5, 30/1, 2, 5, 36, 37. (Lovdata, Internett). Naturgrunnlag og påvirkninger Berggrunnen i området er dominert av muskovitt/biotittholdig båndgneis med belter av skifere, kvartsitt og granitt, lengst nord med et innslag av den eruptive bergarten mangeritt. Med unntak av skiferne er dette relativt tungt forvitrelige bergarter, som gir næringsfattige og sure forhold. Imidlertid består løsmassene i det meste av området rundt reservatet av marine avsetninger eller av materiale som er preget av slike, og det er derfor grunnlag for frodig vekst. Unntak fra dette er rasmarksområdene i lia på vestsiden av Kyllaren og morenejord på høyereliggende områder. (NGU Berggrunn og NGU Løsmasser, Internett). 4

6 Sedimentasjonsmassene nede i bassengene (naturreservatet) er satt sammen av fin silt og leirkolloider. Askvika, Straumen og Leira er estuar (grunne områder hvor saltvann og ferskvann blandes), mens Kyllaren er en omkring 30 m dyp terskelfjord. På grunn av de spesielle forholdene oppstår sjiktninger av vannmassene i Kyllaren, hvor saltvannet legger seg i bånn. Sjiktdannelsen fører til anaerobe (anoksiske) forhold og danner grunnlag for dannelse av H2S. Områdene rundt reservatet er preget av jordbruksdrift med mye kultureng og lauvskog, enkelte steder med plantefelt av barskog. Vegetasjonsgeografisk hører Askvika-området til i vegetasjonsseksjon BnO - Boreonemoral sone, sterkt oseanisk seksjon (Moen 1998). Kunnskap om biologiske verdier Utredningen til Godö (1980) og Utkast til verneplan for våtmark (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985) legger grunnlaget for vern av Askvika. Her legges det vekt på at estuarene Askvika og Leira er representanter for en sjelden naturtype. Askvika er i følge verneplanutkastet den viktigste trekklokaliteten og en av de viktigste overvintringslokalitetene for våtmarksfugl i Sogn og Fjordane, og er sammen med Leira også en viktig hekkelokalitet og næringsområde for flere arter av ande- og vadefugl i trekktiden. Det var da utkastet kom registrert i alt 130 fuglearter i området, av disse omkring 69 arter våtmarksfugl. Kartlegging av naturtyper etter Håndbok 13 er utført for arealene innenfor naturreservatet (Larsen et al. 2004). De er tilordnet naturtypen Brakkvannspoll og verdikategorisert som svært viktig (A). Imidlertid ble brakkvannspoll-lokaliteter ved revisjon av Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2006) overført til marine naturtyper, og skal derfor klassifiseres i henhold til Håndbok 19 (Direktoratet for Naturforvaltning 2001). Håndbok 19 beskriver to prioriterte naturtyper som er aktuelle; Brakkvannspoll og Fjord med naturlig lavt oksygeninnhold. I forbindelse med luktplager som skyldes H2S fra Kyllaren er det gjort flere undersøkelser av kjemiske og biologiske forhold i bassenget (Holmen 1994, Holmen & Nygaard 1995, Aas & Torgersen 1998). Biomangfold av interesse som nevnes er blant annet (ikke påviste) alderdommelige mikroorganismer som forekommer i urørte bunnsediment under anoksiske forhold. Det nevnes også at Kyllaren skal ha huset en stedegen sildestamme, men at denne ikke er påvist etter vinteren 1993/94. Ved naturtypekartlegging i 2003 ble det søkt etter kransalger langs Kyllaren, som det ikke lyktes å påvise (Larsen et al. 2004). Lundberg (1991) har besøkt området i 1987 og gitt en beskrivelse av strandenger i Askvika og Leira. Et utdrag er lagt ut på Miljøstatus (Internett). I 1994 ble det utført biologiske undersøkelser på to små holmer i Askvika (Gaarder & Jordal 1995). På en av holmene ble det funnet minst 15 arter av beitemarkssopp (gjengitt i tabell i senere kapittel), som indikerte at området hadde høy biologisk verdi. Den andre holmen og vegetasjonen for øvrig ble funnet å ha et temmelig trivielt artsinventar. Rett nord for Kyllaren er kulturlandskapsområdet Søreidet kartlagt som naturtypen Hagemark med verdisetting som viktig (B) på grunnlag av undersøkelser av Helle (1990) og Larsen et al. (2004). Det er ikke kartlagt andre prioriterte naturtyper i nærområdene til Askvika naturreservat. (Naturbase, Internett). 5

7 3. FUNN 3.1 HOLME I ASKVIKA Holmen, som ligger sør i Askvika, altså i sin helhet innenfor naturreservatet, ble besøkt etter samtale med Kåre Ness, kårmann på garden (gnr/bnr 29/4) som holmen hører til. Holmene i Askvika. Den sørligste holmen er beitemarkssopplokaliteten. Kart fra Gårdskart (Skog og landskap, Internett) Naturverdier Karplantevegetasjonen på holmen var triviell og uten spesielt interessante arter, men med en del naturengarter. Det var samsvar med plantefunn fra feltbesøk i 1994 (Gaarder & Jordal 1995), men hundekvein og engkvein ble funnet i tillegg. I flomålet foran holmen ligger en godt beitet liten forstrand med saltengvegetasjon. Her dominerte fjæresaltgras med innslag av krypkvein, fjærekoll, strandkryp og sauløk. Den samme vegetasjonstypen forekommer også på små fragmenter langs strandkanten. Årets funn bekreftet at Sørre Holmen har gode forekomster av beitemarkssopp, se tabell. 10 av de registrerte artene var gjenfunn etter feltbesøket i De mest interessante funnene den gang var fiolett greinkøllesopp, gulfotvokssopp og rødnende lutvokssopp. Ingen av disse ble gjenfunnet i år. Imidlertid ble årets mest interessante funn, gul slimvokssopp, ikke sett i Siden beitemarkssopp viser stor variasjon fra år til år med hensyn på om og når de fruktifiserer, er ulikhetene mellom funnlistene som forventet. Blant beitemarkssoppene som er funnet på holmen er fire rødlistet; gulfotvokssopp, fiolett greinkøllesopp og rødnende lutvokssopp i kategori nær truet (NT), og gul slimvokssopp som sårbar (VU). Etter Jordal (1997) sin metode for beregning av indikatorverdi basert på forekomst av beitemarkssopp oppnådde lokaliteten 46 poeng. Etter to besøk med godt datagrunnlag plasserer dette lokaliteten i kategorien av regional verdi. Imidlertid er det sannsynlig at lokaliteten huser langt flere arter enn det som har kommet fram. Begge besøkene foregikk på seinhøsten, en tid da for eksempel rødskivesoppene, som representerer en stor gruppe beitemarkssopp, for det meste allerede har 6

8 avsluttet sesongen. Med andre ord kan det forsvares å betrakte grunnlaget for verdisettingen som dårlig datagrunnlag. Det er derfor antagelig riktigere å plassere lokaliteten i verdikategorien av nasjonal verdi. Funn av sopp på holmen i Askvika 1994 (Jordal & Gaarder 1995, Norsk soppdatabase Internett) og i denne undersøkelsen. For beitemarkssopp angis artspoeng for beregning av indikatorverdi. Siste kolonne viser eventuell rødlistestatus (Kålås et al. 2006). Videre forklaring i teksten. Art 1994 funn 2009 funn Indikatorverdi Beitemarkssopp Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri x 8 NT Blektuppet småkøllesopp Clavulinopsis luteoalba x 1 Silkerødskivesopp Entoloma sericellum x 1 Kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus x x 1 Skjør vokssopp Hygrocybe ceracea x x 1 Gul vokssopp Hygrocybe chlorophana x x 1 Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes x 2 NT Brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia x x 2 Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata x 4 NT Liten vokssopp Hygrocybe insipida x 2 Grå vokssopp Hygrocybe irrigata x 2 Seig vokssopp Hygrocybe laeta x x 1 Liten mønjevokssopp Hygrocybe miniata x x 1 Lutvokssopp Hygrocybe nitrata x x 2 Spiss vokssopp Hygrocybe persistens x 4 Engvokssopp Hygrocybe pratensis x x 1 Grønn vokssopp Hygrocybe psittacina x 1 Honningvokssopp Hygrocybe reidii x x 1 Krittvokssopp Hygrocybe virginea x 1 Gul slimvokssopp Hygrocybe vitellina x 8 VU Elfenbeinshette Mycena flavoalba x x Andre sopper Rød åmekubbe Cordyceps militaris x Okergul grynhatt Cystoderma amianthinuim x x Stjernesporet Entoloma conferendum x rødskivesopp Mjølhette Mycena cinerella x Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata x Gul nålehatt Rickenella fibula x x Sitronkragesopp Stropharia semilobata x x Rødlista Tilstand og omgivelser Som nevnt var forstranda godt nedbeitet, men på selve holmen kunne hardere beitepress være ønskelig, siden det forekom noe strøopphopning. Grunneier planlegger nå å avvikle sauedrifta (Kåre Ness, pers. med.). Beiting på holmen vil dermed ta slutt. Det forekommer enkelte einer, rognekratt og større rogn på holmen. Bjørk ble ikke sett. Ved forstranda på østsiden av holmen står en klynge med svartor. Holmen nord for lokaliteten, som er omtalt av Gaarder & Jordal (1995), er nærmest fullstendig tredekket, mest med svartor. 7

9 På holmens nærmeste fastland (Festarvollen) er en bratt bakke fra en slak kultureng og helt ned til strandkanten plantet til med sitkagran og gran. Plantefeltet er så tilvokst at det fullstendig har skygget ut vegetasjonen i feltsjiktet. Helt nede i standkanten påvirkes forholdene av flere fuktsig fra bakken. Her er det for vått for bartrærne og flekkvis forekommer gjenstående svartor-strandskog. Naboeiendommen i vest (gnr/bnr 29/3) har en strandlinje mot holmen som ikke er plantet til med bartrær. Her er strandberg med tørreng nede ved stranda, som går over til kultureng høyere oppe. Vegetasjonen så ut til å være preget av tidligere gjødsling og pågående gjengroing, med til dels mye dødgras. Et raskt besøk her førte ikke til funn av flere beitemarkssopper. Råd om skjøtsel og bevaringsmål Lokalitetens viktigste naturkvalitet, forekomstene av beitemarkssopp, er avhengige av tradisjonell skjøtsel uten gjødsling og med årlig fjerning av plantemasse og uten gjengroing med treaktige vekster. Det anbefales derfor å sørge for fortsatt beiting, om nødvendig med innleide dyr. Dyreslaget bør helst være sau, som vil gjøre den beste beiteinnsatsen på denne småfragmenterte lokaliteten. For å få til tilstrekkelig beitegrunnlag, bør strandsoner i nærområdet, gnr/bnr 29/3 eller 29/4 tas med i beitet. Fjerning av plantemassen ved brenning på ettervinteren kan være en nødløsning. Hvordan brannvarme virker inn på beitemarkssopp er imidlertid lite kjent, og kan innebære risiko for bestandene (Jordal 1997). Lokaliteten må ikke gjødsles. Det anbefales at barskogen (sitkagran og gran) i plantefeltet nederst på Festarvollen fjernes. Svartorbestander bør stå. Forslag til bevaringsmål: Bestandene av beitemarkssopp skal holdes på samme nivå som registrert. Markvegetasjonen skal holdes lav ved årlig beiting. Det skal ikke akkumuleres dødgras. Forekomst av bjørk og løvskygge fra trær er uheldig for beitemarkssopp. Det skal ikke forekomme bjørk på holmen. Et rognetre og noen få einere kan stå for å gi livd for beitedyr, men det skal ikke forekomme annen treaktig vegetasjon. Svartorklyngen på forstranda til holmen skal stå. 8

10 3.2 SVARTOR-STRANDSKOG Vegetasjonstypen som er beskrevet som E6 Svartor-strandskog hos Fremstad (1977) har et variabelt artsinventar og forekommer i dag nesten bare i smale, beskyttede randsoner mot hav og brakkvann. Den er listet som sterkt truet (EN). (Fremstad & Moen 2001). På mindre saltpåvirkede, men fortsatt svært fuktige arealer kan svartor-strandskog gå over til svartorsumpskog, som er typebetegnet av Fremstad (1977) som E4 Rik sumpskog og som også er listet i kategori sterkt truet (EN) av Fremstad & Moen (2001). De to vegetasjonstypene er ellers begge av Fremstad beskrevet som variable og dårlig undersøkt. Sumpskog er generelt en skogtype som opptrer på jordsmonn som har årstidsbestemte perioder med høy vannstand. Svartor-sumpskog skal som oftest være karakterisert ved å ha sparsomt eller manglende busksjikt og et velutviklet feltsjikt med grasaktige vekster og urter. Svartor-strandskog trives ved fuktige grunnforhold med en viss saltpåvirkning og skal ha et frodig, men relativt artsfattig feltsjikt, hovedsakelig bestående av urter, og fravær av busksjikt. Ved besøk ble forekomster av svartor-strandskog ettersøkt langs Askvika, Straumen, Leira og Kyllaren. I overensstemmelse med Fremstad sin beskrivelse forekom svartorbestandene i eller ved reservatgrensen i små bånd og striper. Det kunne til dels være vanskelig å skille strandskog og sumpskog, og mulige overgangsformer er for sikkerhets skyld tatt med i registreringene. Forekomster av mulig svartor-strandskog i Askvika-området. Kartgrunnlag fra Gislink (Internett) Den største forekomsten av svartor-strandskog ligger på sørsiden av Ringstadelva sitt utløp ved Leira. Herfra strekker den seg videre som en smal stripe langs brakkvannsenga på østsiden av Leira. På vestsiden av Leira går et smalt bånd av svartor-strandskog langs overgangen mot den store brakkvannsenga. Smale bånd av svartor som kan tilordnes vegetasjonstypen svartor-strandskog ble også notert på begge sider av Straumen og i strandkanten ved Festarvollen i Askvika. Andre forekomster av svartor, for eksempel på den nordligste holmen i Askvika eller i hagemarka på Søreidet (begge omtalt annet sted), må tilordnes andre vegetasjonstyper. 9

11 På nordsiden av Ringstadelva er et plantefelt med sitkagran. Enkelte granplanter invaderer også i svartorbestandene ved Straumen. Framtidig vegetasjonsutvikling med mer svartor-strandskog? Svartor opptrer som pionérart på frisk mark i vegetasjonsseksjon O3 (Fremstad 2001). På grunn av endringer i landbruket er arten i sterk framgang på Vestlandet (Fremstad 1983), uten at dette har ført til at vegetasjonstypene svartor-strandskog og svartor-sumpskog har fått økt utbredelse. Svartor formerer seg nesten utelukkende med frø, og sjeldent med rotskott. Selv om frøet hovedsakelig spres med rennende vann, er nyspirte frøplanter av svartor svært følsomme for oksygenfattige forhold. Om jordmonnet er vassmettet over lengre tid, vil frøplantene dø. (McVean 1953). Svartor-strandskogen ved Leira er avgrenset av dyrka mark på landsiden og av brakkvannsenger på sjøsiden. Brakkvannsengene i Leira er daglig oversvømt på grunn av tidevann, noe som gjør det lite sannsynlig at svartor-sumpskogen her kan øke i utbredelse på naturlig måte i nær framtid. På lengre sikt vil imidlertid landheving og akkumulering av løsmasser kunne resultere i tørrere forhold. Dersom brakkvannsengene beites, kan beitedyras aktivitet føre til tuedannelse hvor det kan ligge til rette for frøspredning av svartora. På landsiden av Leiras østlige bredd og ved Festarvollen begrenses svartorbestandene, som antagelig representerer overgangsformer mot sumpskog, delvis av plantefelt med barskog (se omtale annet sted). Fjerning av bartrærne ville favorisere både svartor-strandskog og sumpskog. Ved Straumen er svartorbestandene avgrenset av dyrka mark. Imidlertid virker det som om enga på østsiden av Straumen er i en gjengroingsfase, som kan føre til større arealer med svartor. 10

12 3.3 BRAKKVANNSENGER I ASKVIKA OG LEIRA Innenfor flomålet, altså innenfor reservatgrensen, er det tre større forekomster av brakkvannsenger. Naturverdier I 1987 fant Lundberg (1991) store bestand av pølstarr og grusstarr i Askvika, og også duskstarr, som er en uvanlig art på Vestlandet. Ut fra beskrivelsen lengst aust i Askvika (Lundberg 1991) antas denne lokaliteten å være et observert område innerst i vika, se kart (Lokaliteten er bare observert, ikke besøkt ). Antatt lokalisering for brakkvannseng for Lundberg (1991) sine funn av pølstarr, grusstarr og duskstarr i Askvika. Lokaliteten er tegnet inn med grønt og antagelig noe overdreven i størrelse. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Den største fuktenga i naturreservatet ligger på vestsiden i Leira. To leirbanker stikker opp over vannmålet omtrent midt ute i vannet. Vegetasjonsdekket går fra disse bankene og helt inn til Leiras vestlige bredde. Det er også områder med høy starrvegetasjon på østsiden av Leira, se kart. På grunn av høy vannstand var det ikke mulig å komme ut på disse arealene ved besøket Brakkvannsenger i Leira. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Lundberg (1991) besøkte strandengene i Leira 1987 og registrerte da følgende karplanter: Fjæresaltgras, fjæresivaks, grusstarr, gråstarr, havstarr, krypkvein, myrhatt, myrmaure, rødsvingel, saltbendel, stolpestarr, uvanlig store samfunn av pølstarr, strandkvann. Han fant særlig forekomstene 11

13 av pølstarr og grusstarr interessante. Begge har nordlig utbredelse og er lite vanlige på Vestlandet, og forekomstene av pølstarr regnet han som de mest velutviklede i landsdelen. Sammensetningen av planter i engene overensstemmer med hva Fremstad beskriver som (1997) U7 Brakkvannseng, hvor blant annet pølstarr har sin hovedutbredelse. Fordi vegetasjonstypen går sterkt tilbake regnes brakkvannseng som en noe truet (VU) vegetasjonstype av Fremstad & Moen (2001). Tilstand Engene bar preg av ikke å ha vært beitet eller slått, med høy vegetasjon og mye dødt plantemateriale. Det ble imidlertid ikke registrert gjengroing med takrør, noe som ellers er en viktig trussel mot alle fuktige enger som ikke blir slått eller beitet (Fremstad & Moen 2001). Det har etablert seg trær ute på den tørreste delen av bankene i Leira, se foto (framsiden). Siden det ikke var mulig å forsere de våte delene av enga, var det vanskelig å bestemme artsammensetning. På grunnlag av rette greinvinkler og brede kroner kunne det se ut som om de bartrærne var edelgran (Abies), men jeg anser det likevel som mest sannsynlig at det dreier seg om sitkagran. 4-5 løvtrær så ut til å være rogn. Trehøgden var mellom 3 og 6 m. Råd om skjøtsel Brakkvannseng er i følge Fremstad & Moen (2001) en seminaturlig engtype, skapt av beiting og slått. Lundberg omtaler at strandenga på Leira tidligere har vært slått. Dette er rimelig i å anta også fordi området må ha utgjort et uvanlig produktivt areal i tradisjonslandbrukets tid. Ved opphørt hevd vil opphopninger av organisk materiale føre til at mer storvokste planter kommer inn og vegetasjonstypen vil forandre seg i retning U8 Brakkvannsump og U9c Sumpstrand, myrutforming (Fremstad 1997). Disse to vegetasjonstypene er i følge Fremstad & Moen (2001) i økende utbredelse på bekostning av brakkvannseng. Brakkvannsengene kan neppe opprettholdes uten at det gjennomføres slått med bortføring av plantemateriale. Avbrenning av tørt dødgras kan være et alternativ for å forhindre forsumpning av arealet. Imidlertid kan avbrenning være svært vanskelig å gjennomføre på fuktige steder. Dessuten kan brenning gi en uønsket gjødseleffekt, som kan ha uheldig virkning på vegetasjonssammensetningen (Norderhaug et al. 1999). Vedlikehold med beiting kan være et bedre alternativ. Den gang brakkvannsengene ble hevdet tradisjonelt, er det sannsynlig at slått ble kombinert med vår- og eller høstavbeiting. Imidlertid er fuktige enger ikke egnet som småfébeite, og arealene må i så fall beites med storfé eller eventuelt hest. Restaurering og skjøtsel av kystnære fuktenger ved hjelp av beite med kombinasjoner av brenning og slått er vel utprøvet og dokumentert for eksempel i Estland (Rannap et al. 2004). Slåtten må gjennomføres med lett redskap; det bør undersøkes om det er mulig å komme til med tohjulsslåmaskin på stedet. Slåttetidspunkt bør om mulig fastslås i henhold til lokale tradisjoner; det er sannsynlig at tradisjonell slåttetid er noe seinere enn i det moderne jordbruket. Slåttematerialet må rakes opp og fjernes. (Norderhaug et al.1999). Ut fra ønsket om en mest mulig bærekraftig forvaltning bør slåttematerialet helst bli brukt som fôr, noe som er en utfordring i mange verneområder med skjøtselsavhengige naturtyper. I enkelte tilfeller kan dette problemet løses ved å lage gode skjøtselsavtaler med gårdbrukere i nabolaget. Dersom skjøtselen skal utføres av SNO-personale mener jeg det på sikt er aktuelt å anskaffe utstyr for fôrkonservering på stedet. Slikt utstyr kan være rundballepresse med bordinnmating. 12

14 Lokalitetene må ikke gjødsles. Fremmede bartrær på bankene i Leira bør fjernes. Noen få løvtrær kan eventuelt beholdes. Ved utkanten av brakkvannseng-samfunnene i Leira forekommer smale striper av den sterkt truete (EN) vegetasjonstypen svartor-strandskog. Det er derfor aktuelt å vurdere om det er konflikt mellom hvordan brakkvannsengene og arealene med svartor-strandskog bør skjøttes. Imidlertid framgår det i kapittel 3.5 at forholdene per i dag ikke er gunstige for spredning av svartor inn i områdene nå er brakkvannseng. Dersom forholdene lokalt blir tørrere, noe som kan skyldes landheving, masseakkumulasjon eller klimaendringer, bør skjøtselsregimet innstilles etter dette. Råd om bevaringsmål Naturkvaliteten som skal bevares er den truete vegetasjonstypen brakkvannseng i Leira og Askvika med forekomster av de regionalt uvanlige starrartene pølstarr, grusstarr og duskstarr (sistnevnte bare i Askvika). Videre er engene viktige som funksjonsområde for grasbeitende trekkfugl om våren. Forslag til bevaringsmål: Engarealet skal ha minst samme utbredelse som i dag. Dersom de naturgitte forholdene endrer seg slik at svartor-strandorskog kan etablere seg inn i nåværende engområder må dette bevaringsmålet tas opp til ny vurdering. Innslag av svartor-strandskog i utkanten av brakkvannsengene i Leira skal ikke skades ved skjøtselsaktivitetene. Det skal ikke forekomme opphopning av strølag som kan føre til forsumpning av brakkvannsenga og dermed endret vegetasjonstype. Vegetasjonen skal årlig klippes eller beites ned på maksimalt 15 cm (høst) og plantematerialet skal bortføres. Det skal ikke forekomme bartrær på engarealene. Innslag av bartrær skal fjernes. På bankene i Leira kan enkelteksemplarer av stedegne løvtrær tolereres. 13

15 3.4 KULTURLANDSKAP PÅ SØREIDET Naturverdier Ved besøk ble kulturlandskapet på Søreidet funnet godt beskrevet i Naturbase (Internett). Vegetasjonen på de åpne områdene er temmelig gjødselpreget, men på de mest kuperte delene med skrinnere mark er det fortsatt innslag av en del naturengplanter. Det siste gjelder også et myrområde som er gammel slåttemark. Randsoner mot skog på vestsiden ned mot Kyllaren er hagemarkspreget og kan ha interesse, likeså den fuktigste delen av beitemarka, med starrvegetasjon. Som det også rapporteres av Larsen et al. (2004) er en godt beita svartorhage ned mot Kyllaren kanskje den mest verdifulle delen av området. Imidlertid ligger svartorhagen delvis utenfor lokalitetens areal og er tatt inn i naturtypelokaliteten som kalles Askvika naturreservat, selv området ligger utenfor reservatet (se kart). Kulturlandskapslokaliteten Søreidet markert med grønt i nord. Sørlige deler av Kyllaren med brakkvannspoll-lokaliteten markert med grønt og verneområdet markert med rød skravur. Fra Naturbase (Interrnett). Tilstand Området ga inntrykk av å ha blitt vedlikeholdt med et greit beitepress, men bar preg av en tidligere gjengroingsfase. Områdene rundt den tidligere husmannsplassen Smetten mot berg i vest er nå tresatte, blant annet med mye platanlønn og flere store grantrær. Også de sørligste områdene av lokaliteten er godt tresatt. Råd om tiltak Områdene som ligger utenfor (nord for) Askvika naturreservat kan bare beholde sine kvaliteter ved et samarbeid med landbruksinteressene, som sikrer at beitet opprettholdes. Et viktig forvaltningstiltak kan være å gjøre dyreholder oppmerksom på at lokaliteten tilhører en prioritert naturtype, hvor det kan gjøres krav på tilskott. En dialog bør også kunne omfatte avtale om ryddetiltak. Alle innførte treslag (platanlønn, gran) bør fjernes. 14

16 3.5 HAGEMARK VED FRISTAD-KLEPPEN Ved feltbesøket ble et lite, men interessant kulturmarksområde funnet på Fristad mot Kleppen. Kulturmarksområdet Fristad-Kleppen. Avgrensing mot nord er usikker. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Ned mot Kyllaren går kulturenga over i hagemark. I dette området går traseen til den gamle hovedvegen fra Søreidet til Askvoll (omtalt av Helle 1990), som gikk ut av bruk i krigsårene. Avgrensing av området nordover er usikker, fordi ikke hele strekningen ble undersøkt. Små glenner og engstykker er omgitt av lauvtrær; hassel, rogn, selje og noe bjørk. Naturengplanter som ble notert var hvitkløver, engkvein, markjordbær, blåklokke, legeveronika, gulaks, englodnegras, kystgrisøre, harerug og tepperot. Det ble også sett hengeaks, lundrapp, sølvbunke, engsoleie, blåkoll og følblom. Langs kanten mot Kyllaren er det strandberg med tørreng-vegetasjon og furu. Det knyter seg særlig interesse til forekomstene av svært gamle hasselkratt. Vegetasjonstypen Edellauvskog, Rikt hasselkratt er av Fremstad & Moen (2001) listet som sterkt truet (EN). Hagemark anses i følge samme som noe truet (VU). Vegetasjonen er beitepreget, men beitepresset har antagelig vært lavt i perioder og det er noe gjengroing med kratt. Under samtale med grunneier (NN pers. med.) kom det fram at husdyrdriften på gården nå (2009) vil opphøre. Området virker såpass fragmentert og lite at det ikke anbefales å sette inn spesielle tiltak for å ivareta naturtypen. Imidlertid regner jeg det som mulig at videre undersøkelser kan avdekke større naturkvaliteter. 15

17 3.6 FOREKOMSTER AV FREMMEDE TRESLAG Fremmede treslag som ble funnet i områdene rundt Askvika naturreservat omfattet platanlønn, gran, sitkagran og enkelte japanlerk. Omtrentlig utbredelse er tegnet inn på kart. Fremmede treslag i selve naturreservatet og i nærområdene rundt reservatet. Plantefelt med gran og sitkagran er tegnet inn med grønt innenfor en hel strek, spredte forekomster med grønt og skravur. Platanlønn er tegnet inn med rød skravur. Forekomster av japanlerk er tegnet inn med blå ringer (mortrær) og blå skravur (frøspredning). Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett). 16

18 Platanlønn forekommer mange steder som selvspredde enkeltplanter i løvskog. Det er særlig mange i kantvegetasjonen på langs Leiras vestlige bredde, nord for bua. På Kyllarens vestside ved Kleppen og ved husmannsplassen Smetten på Søreidet står også mye platanlønn. Gran og sitkagran finnes i mange plantefelt i Askvika-området. Det forekommer også mange selvsådde enkelttrær. I Askvika sørvest forekommer flere plantefelt med sitkagran. Her er også et gjengroende heiområde med mye selvsådd sitkagran. Som nevnt ligger et plantefelt med både sitkagran og gran like ned mot holmen sør i Askvika. Østsiden av Straumen har et mindre plantefelt med sitkagran. På østsiden av leira ved Ringstadelva er det plantefelt med både sitgkagran og gran. Ved Kyllaren er det et plantefelt for sitkagran over Fristad og Kleppen. På vestsiden av Kyllaren er et langt strekk i strandsonen og på oversiden av vegen mot berget plantet til med gran og sitkagran. Et par større eksemplarer av japanlerk ble sett ved plantefeltene på østsiden av Kyllaren. Det ble også registrert et par mindre frøplanter av disse inntil vegen. Japanlerk ble også sett som store frømodne trær på bygdevegen mot Fristad. Her ble det registrert massiv frøspredning i nærheten (se bilde på framsiden). Råd om tiltak Platanlønn er vurdert til å innebære høy risiko i Norsk Svarteliste (Internett). Den anses å være en trussel mot stedegent biologisk mangfold, særlig i edelløvskog på Vestlandet. Skogstrærne sitkagran og gran er foreløpig ikke vurdert for svartelisting, men de tette bestandene av disse treslagene utgjør en åpenbar trussel for landskapskvaliteter og lokalt biomangfold. Begge viser også god evne til frøspredning, noe som tydelig sees i Askvika-området. Japansk lerk er heller ikke vurdert for svartelisting, men viser stort spredningspotensial og må derved sies å utgjøre en trussel. Innen verneområdet bør åpenbart alle forekomster av fremmede treslag fjernes. Siden det er rik tilgang på frøkilder utenfor området, må dette utføres som en del av årlig skjøtsel. Utenfor verneområdet er dette en langt større utfordring. Det gjelder særlig avvirkning av plantefelt. Lokalt initiativ og samarbeide er her nødvendig. Ikke minst vil jeg anta at kompensasjoner til skogbrukere ved avvirkning av plantefelt er et nyttig virkemiddel. Den praktiske gjennomføringen av fjerningen bør gjennomføres i tråd med gjeldende kunnskap. En god veileder er gitt av Nordheim Kuslid (2008). Ikke minst er det viktig å følge opp trefelling med fjerning av spirende frøplanter. 17

19 4. KILDER Informanter Kåre Ness, Kårmann på gnr/bnr 29/4. NN, Grunneier på gnr/bnr 25/3 (Fristad-Kleppen). Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok Revidert Fremstad, E Role of black alder (Alnus glutinosa) in vegetation dynamics in East Norway. Nordic Journ. Botany Vol 3(3): Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985 Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga. Godö, G Naturverdier i Askvika-området. Askvoll kommune Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Gaarder, G. & Jordal, J. B Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog i Sogn og Fjordane i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga. Rapport Helle, T Kulturlandskap og kulturmarkstyper i Askvoll kommune. Kulturlandskap og kulturlandskapstyper i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 14, Sogn og Fjordane Distriktshøgskole. Holmen, L. G Hydrogensulfid i Kyllaren og Aslkvoll. Vurdering av årsaker og tiltak. NIVA-Rapport. Holmen & Nygaard Oppgfølgjande gransking i Kyllaren i Askvoll kommune. NIVA-rapport. Jordal, J. B Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunnskapsstatus over utbredelse, økologi, indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Utredning for DN Direktoratet for naturforvaltning. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006 Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken, Trondheim. Larsen, B. H., Gaarder, G. & Fjeldstad, H Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:7 18

20 Lundberg, A Plantegeografiske registreringer på Vestlandet. Blyttia 49: Henvisning fra Miljødata (Internett). McVean, D. N Alnus glutinosa (L.) Gaertn. Journal of Ecology 41(2): Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Nordheim Kuslid, A Råd for skjøtselstiltak der målet er opning av attgroingsareal og ope landskap. Brosjyre. Prosjekt Ope landskap, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rannap, R., Briggs, L., Lotman, K. Lepik, I. & Rannap, V Coastal meadow management. Best practice guidelines. The experiences of LIFE-Nature project Boreal Baltic Coastal Meadow Preservation in Estonia. LIFEOONAT/EE/7083, Tallin, Estland. Øyen, B.-H., Andersen, H. L., Myking, T., Nygaard, P.H. & Stabbetorp, O.E Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 1/2009. Aas, S. & Torgersen, E Miljøgeologisk undersøkelse av Kyllaren, Askvoll kommune. Kandidatoppgave ved Seksjon for ressurs- og miljøgeologi, Høgskolen i Sogn og Fjordane. Internett Gårdskart gardskart.skogoglandskap.no Lovdata Forskrift om freding av Askvika naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf html Miljøstatus (utdrag Av Lundberg 1991) sognogfjordane.miljostatus.no/dm_documents/askvika_omtale_av_havstrandvegetasjon_o7lzh.pdf Naturbase dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn NGU Berggrunn ngu.no/kart/berggrunn NGU Løsmasser ngu.no/kart/losmasse Norsk Svarteliste 2007 artsdatabanken.no/article.aspx?m=172&amid=2581 Norsk Soppdatabase natmus.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm 19

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland

Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland SABIMA kartleggingsnotat 4-2015 Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland Av Kari Blikra Side 1 av 9 Kartlegging av sopp på Fjøløy, Bore og Rege Emneord: Kartlegging,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Biologisk mangfold i Austrheim kommune

Biologisk mangfold i Austrheim kommune Biologisk mangfold i kommune SUPPLERENDE UNDERSØKELSER I 2004 Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:9 1 Rapport 2004:9 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Naturforvaltningskandidat

Detaljer

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Gammel furuskog ved Røykjeskålsvatnet Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Dag Holtan 2007 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga, har undertegnede gjort

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Tanaquil Enzensberger KULTURLANDSKAP PÅ SAKRISØYNA, HYLLESTAD KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE BIOLOGISKE VERDIER OG SKJØTSEL

Tanaquil Enzensberger KULTURLANDSKAP PÅ SAKRISØYNA, HYLLESTAD KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE BIOLOGISKE VERDIER OG SKJØTSEL Tanaquil Enzensberger KULTURLANDSKAP PÅ SAKRISØYNA, HYLLESTAD KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE BIOLOGISKE VERDIER OG SKJØTSEL Rapport VTE 1-2010 Rapport VTE 1-2010 Utfører Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger

Detaljer

Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Klepp kommune

Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Klepp kommune Naturvernforbundet, SABIMA, WWF Trondheim, 22.06.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1351 Saksbehandler: Ingvild Skorve Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

11 MILJ9FAGLIG II UTREDNING AS

11 MILJ9FAGLIG II UTREDNING AS F/ 11 MILJ9FAGLIG II UTREDNING AS NATURFAGLIG VURDERING AV HYTTEBYGGING PÅ ØYDEGARD, TINGVOLL KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 08.04.2012 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland

Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland Miljøfaglig Utredning, rapport 2005:64 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2005:64 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig:

Detaljer

Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran

Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran Ecofact rapport 387 Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran To områder i Hadsel og Sortland kommuner Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-385-8

Detaljer

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag UTKAST Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Utegangersau på Kjeøya (Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2010 1 Forord Kjeøya naturreservat

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen.

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. John Bjarne Jordal Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. Rapport J. B. Jordal nr. 2-2010 J. B. Jordal Rapport nr. 2-2010 Utførende konsulent:

Detaljer

Sammendrag. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++)

Sammendrag. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++) Faun rapport, 028-2013 Oppdragsgiver: Nissedal kommune Biologisk mangfold -rullering av kommuneplan 2013 Anne Nylend -vi jobber med natur Sammendrag Bakgrunn I forbindelse med rullering av kommuneplanens

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Tanaquil Enzensberger KULTURLANDSKAPET I VORMELI, LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE BIOLOGISKE VERDIER OG SKJØTSEL

Tanaquil Enzensberger KULTURLANDSKAPET I VORMELI, LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE BIOLOGISKE VERDIER OG SKJØTSEL Tanaquil Enzensberger KULTURLANDSKAPET I VORMELI, LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE BIOLOGISKE VERDIER OG SKJØTSEL Rapport VTE 1-2008 Rapport VTE 1-2008 Utfører Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger

Detaljer