Januar Næringslivet treng nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport.

Transkript

1 Januar 27 Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Næringslivets behov for nye medarbeidarar er dobla frå 26 til 27. Side 4 Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Næringsbarometeret har spurt bedriftene om konsekvensar av rekrutteringsproblema. Side 1 Rekordhøg eksport Hordaland forsterkar posisjonen som det største eksportfylket i landet. Side 14 Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

2 Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane gir status og framtidsutsikter for viktige næringar på Vestlandet. Barometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak Næringsbarometeret. Publikasjonen blir utgitt to gonger i året - i januar og mai/juni. Barometeret byggjer på to nye undersøkingar; ei større bedriftsundersøking og ei undersøking blant fylkeskommunane og kommunane i dei to fylka. Leiar: Rekruttering ei av dei største utfordringane ved globalisering 3 Oppsummering: Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar 4 Norsk økonomi: Fortsatt vekst i AS Norge 7 Arbeidsmarknaden: Sterk nedgang i arbeidsløysa aukande mangel på arbeidskraft 8 Spesialtema om rekrutteringsproblem: Mykje overtid og høgare arbeidsbelasting 1 Spesialtema om globalisering: Kraftig prisvekst gir rekordhøg eksport 14 Utviklingstrekk og forventningar innanfor enkeltnæringar Bygg og anlegg 16 Industri 18 Petroleumsnæringa 2 Fornybar energi 23 Fiskeri og fiskeindustri 24 Havbruk 26 Skipsfart 27 Transport 28 Reiseliv 3 Forretningsmessig tenesteyting 32 Bank, finans og eigedomsdrift 34 Varehandel 35 Offentleg sektor og anna personleg tenesteyting 36 Kulturnæringane 38 Kjelder 39 Foto side 1: Mauricio Pavez, Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Foto under: Oskar Andersen. Datagrunnlag Næringsbarometeret byggjer på to nye undersøkingar. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret er gjennomført for prosjektet av Asplan Analyse, delvis i samarbeid med NHO sitt Økonomibarometer. Undersøkinga blei gjennomført i oktober/november 26 og omfattar 1394 bedrifter 168 i Hordaland og 326 i Sogn og Fjordane. Det er òg gjennomført ei undersøking blant fylkeskommunane og kommunane i dei to fylka. Denne er gjennomført i november 26 og omfattar 34 kommunar med 3/4 av folketalet i dei to fylka.

3 Rekruttering ei av dei største globaliseringsutfordringane Karin Helen Halle Tom Knudsen Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest Noreg er definitivt ein global vinnar. Vi scorar svært godt på dei internasjonale rangeringane over konkurranseevna til landa. Men er det sjølvsagt at vi blir verande på verdstoppen? NHO meiner at det skjer dramatiske endringar i verda som òg får innverknad i Noreg. Det nye er at endringane skjer på mange område og samtidig. Verda blir mykje meir samanvoven. Handelen skjer stadig friare og på stadig nye område. Tenestesektoren, som sysselset 75 prosent av dei tilsette i Noreg, er ikkje lenger skjerma. Verda er òg blitt flat i den forstand at all informasjon no kan formidlast digitalt, enormt effektivt og utan kostnader. Store og svært konkurransedyktige land som Kina og India har kasta seg inn på den globale marknaden. Éin og ein halv milliard nye arbeidstakarar har meldt seg på og tilbyr billig arbeidskraft og tenesteyting. Det fører til ei omfattande endring av arbeidsfordelinga i verda. Globaliseringa er dramatisk. Ingen sektorar av økonomien knapt noka bedrift eller nokon arbeidstakar kan seie at dei ikkje blir påverka av dette. For Noreg har det ført til eit kraftig press for å omstille næringslivet til område som er meir robuste for konkurranse utanfrå. I praksis vil det seie at vi må produsere smartare og meir effektivt enn konkurrentane. Vi må akseptere at tidlegare lønnsame verksemder blir lagde ned. Utfordringa i ein slik prosess er å klare å skape nok alternativ verksemd til å erstatte det som forsvinn. Fokus på produktivitet er nødvendig, for arbeidskrafta er både dyr og knapp. Den største utfordringa for norsk næringsliv framover blir å dekkje behovet for relevant og kompetent arbeidskraft. Januar 27, Karin Helen Halle regiondirektør, NHO Sogn og Fjordane Den største utfordringa for norsk næringsliv framover blir å dekkje behovet for relevant og kompetent arbeidskraft. Kva blir så konsekvensen av denne situasjonen? Bedriftene må konkurrere om den knappe arbeidskrafta, og det får lett ein uheldig kostnadsdrivande effekt. Vi ser no stadig at bedrifter byr over kvarandre for å få den relevante arbeidskrafta dei treng. Å skaffe seg nødvendig arbeidskraft frå utlandet er krevjande, for det er framleis ei rekkje utfordringar som må overvinnast. Det er mange byråkratiske formalitetar knytte til rekrutteringa. Det kan dreie seg om kvalifikasjonar og godkjenning, skattespørsmål, språkproblem, store kulturforskjellar og heilt ulike leiingssystem. Det kan òg vere snakk om sikkerheitsutfordringar. Dei færraste bedriftene vil kunne hevde at det er uproblematisk å tilsetje utanlandske arbeidstakarar. Til saman krev dette ein langt meir offensiv tilretteleggjande politikk, både for å få kompetente arbeidstakarar til å bli i jobbane sine og for i større grad å kunne leggje til rette for at relevant arbeidskraft skal la seg rekruttere til Noreg. Det igjen krev både offentleg tilrettelegging og ei langt meir offensiv haldning frå bedriftene. Undersøkingar viser at det framleis er slik at mange norske bedriftsleiarar kvir seg for å tilsetje utanlandsk arbeidskraft. Dersom vi ikkje lykkast med ein slik tilretteleggingspolitikk, blir alternativet for mange bedrifter å leggje mykje meir av verksemda dit arbeidskrafta finst. Det skjer alt i stor grad i vanleg industriproduksjon, men vi ser òg at det blir stadig meir vanleg å leggje den meir avanserte delen av verksemda til land som har tilgjengeleg spisskompetanse og som i tillegg opererer med lågare lønnskostnader. Det kan dreie seg om sal og distribusjon, forsking og utvikling og i verste fall hovudkontorfunksjonar. Tom Knudsen regiondirektør, NHO Hordaland 3

4 Oppsummering Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Veksten vil halde fram med full styrke i 27 Optimismen er større enn nokon gang Det er ekstrem etterspørsel etter arbeidskraft både i Hordaland og Sogn og Fjordane Talet på bedrifter med rekrutteringsproblem er dobla det siste året Presset på arbeidsmarknaden fører til mykje overtidsbruk og stor arbeidsbelastning Behovet for ny arbeidskraft er framleis svært stort. Nesten halvparten av bedriftene i Hordaland og 4 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane planlegg å tilsetje fleire i 27. Denne delen har auka i begge fylka, særleg i Sogn og Fjordane. Overslag frå bedriftene tyder på at det kan bli ein vekst i sysselsetjinga på 8 prosent i Sogn og Fjordane og 7 prosent i Hordaland i 27. Dette er historisk høge tal, og langt høgare enn på same tida i fjor. Samla utgjer behovet vel 1 medarbeidarar i Hordaland og 21 i Sogn og Fjordane. Dette går fram av bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret. Offentleg sektor er ikkje medrekna. Tilgangen på arbeidskraft kan heilt klart komme til å avgrense veksten. Utviklinga er avhengig av i kor stor grad bedriftene greier å rekruttere arbeidstakarar frå utlandet. Næring Hordaland Sogn og Fjordane Bygg og anlegg Industri Transport og kommunikasjon Reiseliv Eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting Varehandel Andre Sum ca Tabell 1: Venta sysselsetjingsvekst i 27 (n = 1394). Kjelde: Næringsbarometeret. Mot ein historisk topp i kapasitetsutnyttinga Noreg er inne i ein sterk høgkonjunktur, og bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Noreg har vakse med over 3,5 prosent sidan sommarhalvåret 23. Kapasitetsutnyttinga nærmar seg ein historisk topp etter ein lang periode med vekst. Auka globalisering og strukturelle endringar har fått økonomien til å vekse sterkt utan at prisar og lønningar har teke av. Dei viktigaste årsakene er sterk vekst i billige importvarer, større konkurranse på den innanlandske marknaden og meir arbeidsinnvandring. Oppgangskonjunkturen er venta å halde fram i 27, med ein vekst i Fastlands-BNP på i overkant av 3 prosent, trass i at kapasiteten avgrensar vekstpotensialet. Veksten i 26 blei langt større enn venta Høgkonjunkturen vi er inne i, slår ut med full styrke i dei to fylka våre. Mange bedrifter har rekordlang ordrehorisont, og fleire strever med å auke kapasiteten. Ved inngangen til 26 viste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret at arbeidskraftbehovet for næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane var 6 personar. Den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at veksten blei langt høgare. Det ser ut som om sysselsetjinga har auka med nesten 1 personar i Hordaland og 2 i Sogn og Fjordane, basert på utvalet vårt av ca. 14 bedrifter, som til saman sysselset nesten 4 personar. I begge fylka har veksten vore stor innanfor industri, bygg og anlegg, forretningsmessig tenesteyting og varehandel. Svært gode marknadsutsikter for 27 Store delar av næringslivet ventar at etterspørselen vil halde fram med å vekse i 27. Over 4 prosent av bedriftene i begge fylka meiner at marknadsutsiktene er endå betre enn på same tida i fjor. Mange av bedriftene har ein ordrehorisont som strekkjer seg langt utover 27. Det gjer at 6 prosent av bedriftene i begge fylka budsjetterer med større omsetning i året som kjem. Det er venta vekst i alle dei store bransjane. Samanlikna med forventningane som bedriftene hadde for 26, er optimismen ein god del større i Sogn og Fjordane, og på same nivået i Hordaland. HORDALAND Bedrifter i % Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 168). Kjelde: Næringsbarometeret. SOGN OG FJORDANE Bedrifter i % Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 326). Kjelde: Næringsbarometeret. 4

5 DOF ASA siktar høgt mot framtida. - Vi skal være i alle verdensdelar, vi skal jobbe på alle hav og vi skal vokse. Om ikkje mange åra skal vi ha minst 1 skip, sa adm. direktør Mons S. Aase til bt.no Her frå oljevernøving på DOFs Scandi Stord ved Mongstad. Foto: Oskar Andersen. Arbeidsløysa minkar framleis Arbeidsløysa har gått ned gjennom heile året. Ved utgangen av desember 26 var 4882 personar heilt utan arbeid i Hordaland (2,1 prosent av arbeidsstyrken). I Sogn og Fjordane var det 76 heilt arbeidslause (1,3 prosent av arbeidsstyrken). I begge fylka er arbeidsløysa redusert med 35 prosent frå desember 25. Det har vore ei eintydig positiv utvikling med nedgang i arbeidsløysa i alle regionar og i alle yrkesgrupper. Tilgangen på nye stillingar har auka kraftig i Hordaland. Auken er på nær 5 prosent frå året før, og omfattar alle næringar. I Sogn og Fjordane er auken på ca. 2 prosent, men mykje tyder på at stillingar ikkje blir kunngjorde på grunn av mangelen på arbeidskraft. Presset på arbeidsmarknaden får konsekvensar For mange bransjar er mangelen på arbeidskraft den største utfordringa dei står overfor, og problemet blir stadig større. Over 4 prosent av bedriftene i Hordaland og over 6 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane får ikkje tak - Det største problemet er likevel mykje overtidsarbeid og stor arbeidsbelastning. Det kan føre til at sjukefråværet aukar meir. i den arbeidskrafta dei treng. Størst er rekrutteringsproblema innanfor bygg og anlegg og industri. Mangelen på arbeidskraft gjer at stadig fleire bedrifter får problem med å gjennomføre planlagde strategiar og utviklingstiltak. Situasjonen fører på kort sikt til at dei misser oppdrag, og til at leveringstida blir lengre. På lengre sikt får bedriftene redusert konkurranseevne og misser marknadsdelar. Utanlandsk arbeidskraft ein føresetnad for vidare vekst Mange bedrifter løyser problemet med mangel på arbeidskraft ved å rekruttere fagarbeidarar frå utlandet. Det er særleg innanfor bygg og anlegg og i industrien at vi har fått ein sterk auke i utanlandske medarbeidarar. Annakvar industribedrift i Sogn og Fjordane og tredjekvar bedrift i Hordaland har tilsett utanlandske statsborgarar. Også innanfor bygg og anlegg har det vore ein stor auke, men her bruker ein i større grad innleigde medarbeidarar og utanlandske underleverandørar. Halvparten trur på større lønnsemd Dei gode tidene gjer at svært mange bedrifter hadde ei positiv lønnsemdsutvikling i 26. Optimismen er framleis stor, og halvparten av bedriftene ventar betre resultat i 27. Størst er forventningane innanfor bygg og anlegg, industri, reiseliv, forretningsmessig tenesteyting og havbruk. I Sogn og Fjordane ventar òg transportnæringa høgare driftsmargin. HORDALAND Prosent SOGN OG FJORDANE Personleg tenesteyting Kulturnæringane Prosent Bygg og anlegg Industri Kraftproduksjon og olje- og gassutvinning Havbruk Transport Reiseliv Bank, finans, eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting Varehandel Personleg tenesteyting Kulturnæringane Figur 3: Nettodelen bedrifter som ventar større omsetning i 27, samanlikna med forventningane for 26 (n = 168). Kjelde: Næringsbarometeret. Bygg og anlegg Industri Havbruk Transport Reiseliv Bank, finans, eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting Varehandel Figur 4: Nettodelen bedrifter som ventar større omsetning i 27, samanlikna med forventningane for 26 (n = 326). Kjelde: Næringsbarometeret. 5

6 Investeringane aukar framleis Også når det gjeld investeringar, peikar pila oppover. Bedriftene nyttar situasjonen med låg rente og god inntening til å investere i bygningar og utstyr. Nesten 3 prosent av bedriftene budsjetterer med auka investeringar i 27. I fjor var det rundt 25 prosent som gjorde det. Investeringslysta er noko høgare i Hordaland enn i Sogn og Fjordane. Større krav til kommunale tenestetilbod I november 26 blei det gjennomført ei eiga kommuneundersøking for Næringsbarometeret. 34 kommunar svarte, i tillegg til dei to fylkeskommunane. Kommunane ventar auka sysselsetjing innanfor pleie og omsorg og i barnehagesektoren, men stabilt nivå på dei andre tenesteområda. Store delar av investeringane er knytte til renovasjon og vassforsyning, i tillegg til rehabilitering av skular og barnehagar. Sjølv om mange kommunar har fått høgare inntekter, peikar fleire på at det ikkje er samsvar mellom større krav til tenestetilboda og det økonomiske handlingsrommet kommunane har til å yte desse tenestene. Kraftig eksportvekst frå Hordaland Næringslivet på Vestlandet blir stadig meir del av ein global marknad og ei global verdikjede. Handelen skjer friare og når fleire område. Hordaland er framleis eksportfylke nummer 1 på grunn av den store eksporten av oljeprodukt. Held vi brenselsstoffa utanom, ligg Hordaland på 3. plass og Sogn og Fjordane på 9. plass. I 26 auka eksporten av tradisjonelle varer, utanom brenselstoff, med over 3 prosent i Hordaland. Årsaka var sterk vekst i råvareprisane og auka eksport av maskiner og transportmiddel. I Sogn og Fjordane var veksten 7 prosent. Bedriftsundersøkinga viser at eksportbedriftene i år som i fjor er meir optimistiske enn resten av næringslivet. Når ikkje opp i Nærings-NM Næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane går så det suser, men det suser faktisk endå sterkare andre stader. Dette viser NHOs siste Nærings-NM, noregsmeisterskapen i næringsutvikling, som har som føremål å setje næringsutvikling og verdiskaping på saklista. Regionane er vurderte i forhold til talet på nyetableringar, lønnsemd, vekst og storleiken på næringslivet. For 3. år på rad er Stavangerregionen kåra som vinner av Nærings-NM, med Oslo på 2. plass og Trondheimsregionen på 3. plass. Regionen Bergen og Askøy finn vi på 6. plass og Øygarden og Sotra på 9. plass. I Sogn og Fjordane kjem Sunnfjord høgast med ein 18. plass. Landet er delt inn i 83 regionar. Regionen Bergen og Askøy skårar høgt på nyetableringar og storleik på næringslivet, men for lågt på lønnsemd og vekst. Øygarden og Sotra skårar høgt på nyetableringar og vekst, men taper først og fremst på storleik på næringslivet. Sunnfjord, som har klatra frå 41. plass til 18. plass, er mellom dei regionane som har størst framgang i 25. Det kjem først og fremst av betre lønnsemd. Skårar lågt på SkatteFUNN SkatteFUNN blei oppretta i 22 og har vorte den viktigaste finansieringsordninga for FoU i små og mellomstore bedrifter. Den samla summen for skattefunnprosjekt per innbyggjar ligg nokså likt for Oslo, Akershus Vest og Trondheimsregionen, Størst er rekrutteringsproblema innanfor bygg og anlegg og industri. Foto: Oskar Andersen. som alle har fått godkjent prosjekt med mellom 9 og 1 kroner per innbyggjar. Stavanger ligg på 7,5, medan Bergen og Askøy ligg så lågt som 5 kroner per innbyggjar. Bedriftene i regionen har altså eit stort potensial for å utnytta SkatteFUNN ordninga betre og auke satsinga på FoU. Sysselsette etter bustad per januar 26 prosent fordelt på næring Hordaland Sogn og Fjordane Nasjonalt Bygg og anlegg 7 % 8 % 7 % Industri og bergverksdrift 12 % 16 % 12 % Olje- og gassutvinning 3 % 1 % 1 % Kraft- og vassforsyning 1 % 1 % 1 % Primærnæringane 2 % 8 % 3 % Transport og kommunikasjon 7 % 7 % 7 % Varehandel, hotell- og restaurant 17 % 15 % 18 % Forr. tenesteyting, eigedomsdrift 1 % 5 % 11 % Finansielle tenester 2 % 1 % 2 % Off. verksemd og anna personleg tenesteyting 38 % 38 % 38 % Sum 1 % 1 % 1 % Sysselsette Kjelde SSB. 6

7 Norsk økonomi Fortsatt vekst i AS Norge Mot historisk topp i kapasitetsutnyttelse Ekspansiv pengepolitikk 65 flere sysselsatte i 26 Tiltakende lønns- og kostnadsvekst Aktiviteten i verdensøkonomien er fortsatt høy, og veksten i perioden 24 til 26 er den sterkeste siden tidlig på 197-tallet. Det er imidlertid ventet en noe mer moderat vekst i året som kommer. Det hersker økende usikkerhet om USAs økonomi vil gå inn for en hard eller myk landing etter flere år med sterk vekst. Boligmarkedet i USA har den siste tiden gjennomgått en rask og sterk nedkjøling og det gjenstår enda å se i hvilken grad andre drivkrefter som lavere ledighet og lavere energipriser kan veie opp for dette. Tiltagende prisstigning er en viktig årsak til at mange land gradvis har økt renten det siste året. Forventningene er imidlertid store til at USA vil begynne å sette ned sine renter i løpet av 27. Det vil legge press på andre sentralbanker om å dempe fremtidige renteutvikling for å unngå uheldig styrking av valutakursen. Det er også tegn til lavere vekst i Europa, ikke minst i Tyskland. Om dette vedvarer samtidig som europeisk eksport rammes av lavere etterspørsel fra USA, vil rentehevelsene i eurosonen kunne stoppe opp, eller reverseres. Mot historisk topp i kapasitetsutnyttelse Norge er inne i en meget sterk høykonjunktur og BNP for Fastlands- Norge har vokst uavbrutt med over 3,5 prosent siden sommerhalvåret 23. Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk topp etter en lang periode med vekst. Nye globale krefter og strukturelle endringer har likevel tillatt økonomien å vokse sterkt uten at priser og lønninger har tatt av, slik historiske erfaringer skulle tilsi. De viktigste årsakene er sterk vekst i billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske markedet og høy arbeidsinnvandring. Gunstig utvikling i prisene på varer som Norge eksporterer, har sammen med lave renter, bidratt til høy vekst i innenlandsk etterspørsel. Husholdningenes disponible inntekt har økt mye de siste årene, og kombinert med lave rentekostnader har dette gitt seg utslag i både sterk konsumvekst og et brennhett boligmarked. Høy lønnsomhet i bedriftene har ført til høye investeringsnivåer. Ikke minst er investeringsaktiviteten svært høy i petroleumssektoren og tilknyttede virksomheter, noe som gir betydelige ringvirkninger til andre sektorer i norsk økonomi. Sterk lånevekst skaper bekymring Norges Bank har det siste året begynt en gradvis tilbakevending mot en mer nøytral pengepolitikk, med rentehevelser i små og ikke hyppige skritt. Pengepolitikken er likevel meget ekspansiv sett i forhold til konjunktursituasjonen, noe som kan tilskrives lav konsumprisvekst og hensynet til en stabil kronekurs. Den vedvarende sterke låneveksten i husholdninger og bedrifter skaper imidlertid bekymring om voksende ubalanse i norsk økonomi. I statsbudsjettet for 27 har man for første gang lagt seg på en budsjettbalanse som er i tråd med handlingsregelen. Samtidig vokser størrelsen på Statens Pensjonsfond Utland (tidligere Petroleumsfondet) svært raskt og utgjør nå mer enn Fastlands-BNP. Fondets raske vekst medfører at selv om handlingsregelen følges strengt, vil det gis langt sterkere stimulans enn det som ble lagt til grunn da den ble innført i 21. Sysselsetter 65 flere Som følge av stor kapasitetsoppbygging i lavkonjunkturen fra 21 til 23 tok det tid før produksjonsveksten ga seg utslag i økt sysselsetting. Etter at behovet for nyansettelser meldte seg i andre halvår 25 har imidlertid situasjonen i arbeidsmarkedet endret seg svært raskt. Så langt i 26 har det blitt sysselsatt 65 flere personer sammenlignet med samme periode i 25. Arbeidsledigheten har falt raskt og er nå under 3,5 prosent. I 27 vil ledigheten etter alt å dømme falle under 3 prosent for første gang siden Sysselsatte personer (tall i hele tusen) Figur 1: Sysselsatte og arbeidsledige (AKU) i perioden Kilde: SSB. Forventet vekst i Fastlands-BNP på 3 prosent Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 27 med en vekst i Fastlands-BNP på i overkant av 3 prosent, til tross for at kapasitetsbegrensningene setter en brems på vekstpotensialet. Næringslivet forventer en sysselsettingsvekst på over 5. personer også i 27, men med rekordlav arbeidsledighet vil mange stillinger bli stående ubesatt også neste år. Vekst i % Sysselsatte (AKU) Arbeidsledige (AKU) BNP-Fastland Sysselsetting Langtidstrend Figur 2: Konjukturviklingen i perioden Kilder: SSB/NHO. Konkurransen om arbeidskraften legger et økende press på lønningene. Den tiltagende lønns- og kostnadsveksten svekker konkurranseevnen for norske eksportbedrifter. En eventuelt sterkere krone vil kunne forverre dette ytterligere. Artikkelen er utarbeidet for Næringsbarometeret av NHO, desember 26. 4,75 4,5 4,25 4, 3,75 3,5 3,25 3, Prosent arbeidsledige 7

8 Arbeidsmarknad Sterk nedgang i arbeidsløysa aukande mangel på arbeidskraft Nedgang i arbeidsløysa i alle regionar i dei to fylka sterkast nedgang i Sogn og Fjordane Mindre arbeidsløyse i alle yrkesgrupper sterkast nedgang i bygg og anlegg Mest positiv utvikling for ungdom Liten nedgang i arbeidsløysa blant innvandrarar Stor auke i stillingstilgangen i Hordaland Sterk nedgang i arbeidsløysa og framleis auke i etterspurnaden etter arbeidskraft gjer at vi har fått ein stadig strammare arbeidsmarknad. Rekrutteringsproblema er aukande, og bruk av utanlandsk arbeidskraft blir redninga for fleire og fleire verksemder. Leiarar Ingeniør og IKT-fag Undervisning Hordaland Sogn og Fjordane Ved utgangen av desember var 4882 personar heilt utan arbeid i Hordaland (2,1 prosent av arbeidsstyrken), ein reduksjon på 33 prosent frå desember 25. I Sogn og Fjordane var det 76 heilt ledige (1,3 prosent av arbeidsstyrken), ein reduksjon på 35 prosent frå desember 25. For heile 26 har talet på heilt ledige i Sogn og Fjordane gått ned med 3 prosent samanlikna med 25. Hordaland har hatt ein reduksjon på 27 prosent i same perioden. Når vi tek med personar på arbeidsmarknadstiltak, blir nedgangen 26 prosent i begge fylka. Det er ei eintydig positiv utvikling i begge fylka, med nedgang i arbeidsløysa i alle regionar og i alle yrkesgrupper. Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglarar og konsulentar Kontorarbeid Butikk- og salsarbeid Jordbruk/skogbruk/fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrke m.m. Strammare arbeidsmarknad gir auka rekrutteringsproblem Med gjennomsnittleg 1,8 prosent av arbeidsstyrken registrert som heilt utan arbeid hittil i år har Sogn og Fjordane den lågaste arbeidsløysa i landet. Hordaland ligg på landssnittet med 2,6 prosent (figur 1). Prosent Figur 2: Prosentvis endring i talet på heilt ledige frå 25 til 26 etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. Prosent 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Tiltaksdeltakarar Østfold Akershus Oslo Heilt ledige Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet Figur 1: Arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i fylka i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnitt 26. Kjelde: NAV. NAV reknar med ein framleis sterk etterspurnad etter arbeidskraft og ytterlegare reduksjon i arbeidsløysa i 27, sjølv om vi ikkje trur at nedgangen blir like sterk som i 26. Ein strammare arbeidsmarknad gjer at verksemder innanfor stadig fleire næringar opplever at det er vanskeleg å finne kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsløysa mest redusert i bygg og anlegg I begge fylka er det nedgang i arbeidsløysa i alle yrkesgrupper. I Hordaland er nedgangen særleg sterk i bygg og anlegg og industri (figur 2). Også i Sogn og Fjordane er det sterkast nedgang i arbeidsløysa i bygg og anlegg. Andre kategoriar som har sterk nedgang, er meklarar og konsulentar, undervisning, reiseliv og transport. Størst regionale forskjellar i Hordaland I Hordaland er det Sunnhordland og Hardanger/Voss-regionen som skil seg ut med særleg sterk nedgang i arbeidsløysa i 26. I Sunnhordland kjem mykje av nedgangen av betre tider i verkstadindustrien. I Hardanger/Voss-regionen er årsakene meir samansette, men mellom anna prosessindustrien går bra. I Sogn og Fjordane er det ytre Sogn som har sterkast nedgang i arbeidsløysa. Nedgangen her skriv seg mellom anna frå gode tider for verkstadindustrien og nye industriarbeidsplassar i Høyanger. Det er berre mindre forskjellar mellom dei andre regionane. 8

9 Både i Hordaland og Sogn og Fjordane har nedgangen i arbeidsløysa vore størst blant ungdom. Desse ungdomane studerer ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Foto: Oskar Andersen. Hordaland Bergen 24 Hardanger og Voss 34 Nordhordland 24 Sunnhordland 39 Region Vest 26 Sogn og Fjordane Nordfjord 27 Indre Sunnfjord 32 Ytre Sunnfjord 28 Ytre Sogn 4 Indre Sogn 32 Tabell 1: Prosentvis endring i arbeidsløysa frå 25 til 26 etter region. Kjelde: NAV. Mest positiv utvikling for ungdom I begge fylka er det ungdom som har hatt størst nedgang i arbeidsløysa. Aldersgruppa 2 til 29 år har hatt ein reduksjon på 36 prosent i Sogn og Fjordane og 33 prosent i Hordaland. I aldersgruppa under 2 år har reduksjonen vore på 24 prosent i Sogn og Fjordane og 23 prosent i Hordaland, men i denne gruppa var det svært få ledige frå før. Leiarar Ingeniør og ikt-fag Undervisning Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglarar og konsulentar Kontorarbeid Butikk- og salsarbeid Jordbruk/skogbruk/fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrke m.m. Prosent -25 Hordaland Sogn og Fjordane Størst nedgang i arbeidsløysa blant menn Kvinner har lenge lege litt etter menn i den positive utviklinga på arbeidsmarknaden. Det er fordi nedgangen i arbeidsløysa har vore størst i typiske mannsyrke i industri, bygg og anlegg. Dei siste månadene har forskjellane blitt mindre, og i desember hadde kvinner i Hordaland like stor nedgang som menn. Året sett under eitt er det framleis menn som har størst nedgang i arbeidsløysa. I 26 har Hordaland ein reduksjon i arbeidsløysa blant menn på 29 prosent, mens det for kvinner er ein reduksjon på 24 prosent. I Sogn og Fjordane er forskjellen større. Her har mennene hatt ein nedgang på heile 36 prosent, mens kvinnene har hatt ein reduksjon på 23 prosent. Innvandrarar sakkar akterut Innvandrarar frå land utanom OECD har ikkje hatt ei like positiv utvikling i arbeidsløysa som andre grupper. I Sogn og Fjordane har denne gruppa berre hatt ein reduksjon på 3 prosent i 26 i Hordaland er talet 15 prosent. Stor auke i stillingstilgangen mest i Hordaland Frå 25 til 26 har Hordaland hatt ein auke i stillingstilgangen på heile 48 prosent, mens auken i Sogn og Fjordane var på 2 prosent. Det gjeld stillingar som er lyste ut offentleg gjennom media og NAV. Figur 3: Prosentvis endring i stillingstilgang frå 25 til 26 etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. I Hordaland er det auke i stillingstilgangen i alle yrkesgrupper. Auken er størst innanfor kontorarbeid, helse, pleie og omsorg, akademiske yrke og innanfor barne- og ungdomsarbeid. I Sogn og Fjordane er auken størst innanfor barne- og ungdomsarbeid, jordbruk/skogbruk/fiske, leiarar og kontorarbeid. Men biletet er ikkje eintydig positivt. Her er det nedgang i stillingstilgangen innanfor akademiske yrke, industri og bygg og anlegg. Nedgangen i dei to sistnemnde kategoriane kan ha samanheng med at verksemdene nyttar andre rekrutteringskanalar enn dei tradisjonelle som vi har statistikk over. Færre ledige per stilling Frå 25 til 26 har det blitt færre ledige per stilling i alle yrkesgrupper i begge fylka. Det er eit uttrykk for at det har blitt vanskelegare å rekruttere til ledige stillingar. I begge fylka er få ledige per stilling i dei fleste yrkesgrupper, men færrast i Sogn og Fjordane. Her er det mindre enn éin ledig per stilling innanfor helse, pleie og omsorg og bygg og anlegg. Berre innanfor jordbruk, skogbruk og fiske er det forholdsvis mange ledige per stilling i begge fylka. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NAV v/erik Andersen, desember 26. 9

10 Utanlandsk arbeidskraft er ein kjærkommen ressurs: Rober Jankowski frå Polen er ein av 3 utanlandsk tilsette ved Havyard Leirvik. I tillegg er det i periodar ca. 3 utanlandske tilsette gjennom underleverandørar ved verftet. Foto: Oskar Andersen. Rekrutteringsproblema gir mykje overtid og høgare arbeidsbelasting Dobbelt så mange bedrifter har fått rekrutteringsproblem berre det siste halve året Situasjonen fører til overtidsbruk og høgare arbeidsbelasting Bedriftene bruker stadig meir ressursar på opplæring og omskolering Lønningane blir drivne oppover Utanlandsk arbeidskraft er ein kjærkommen ressurs For mange bransjar er mangel på arbeidskraft den største utfordringa og problemet blir berre større og større. I den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret har vi gått litt djupare inn i problemstillingane knytte til rekrutteringsproblema. Vi har spurt bedriftene om hva slags konsekvensar rekrutteringsproblema får, og kva tiltak bedriftene gjer for å redusere konsekvensane. Rekrutteringsproblem i begge fylka Kartlegginga som Næringsbarometeret gjennomførte våren 26, viste at 15 prosent av bedriftene i begge fylka hadde ledige stillingar på grunn av rekrutteringsproblem. Den siste bedriftsundersøkinga viser at talet nå har auka til nesten 3 prosent, og utfordringa er like stor i begge fylka. Størst er mangelen på arbeidskraft innanfor bygg og anlegg. Over 4 prosent av BA-bedriftene i Hordaland og over 6 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane manglar arbeidskraft. Tendensen er den same i resten av landet og kjem først og fremst av den ekstremt høge byggjeog anleggsaktiviteten. Heile 9 prosent av dei ledige stilingane er for faglært arbeidskraft. For dei fleste bedriftene er løysinga å ta inn utanlandske medarbeidarar. Også i industrien er arbeidskraftsunderskotet stort, og dei alle fleste sektorane melder om ledige stillingar. Problemet er særleg merkbart i mekanisk industri. Rekordhøgt aktivitetsnivå i petroleumsrelatert industri saman med svært god ordresituasjon for verftsindustrien gjer at kampen om mekanikarar, platearbeidarar og sveisarar er stor. Men det er òg mangel på folk med høgare teknisk utdanning. I varehandel, reiseliv og transport ønskjer bedriftene òg først og fremst fagarbeidarar, men kan òg ta inn fleire ufaglærte. Innanfor kraftproduksjon og olje- og gassutvinning er det størst etterspurnad etter teknisk personell med universitets- eller høgskuleutdanning. Situasjonen er den same i forretningsmessig tenesteyting, som mellom anna omfattar teknisk tenesteyting og IKT. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Bedriftsundersøkinga viser at stadig fleire bedrifter får problem med å gjennomføre planlagde strategiar og utviklingstiltak som ein konsekvens av mangelen på arbeidskraft. For mange fører situasjonen også til tapte oppdrag. Det gjeld særleg innanfor transport og forretningsmessig tenesteyting, for leveransane deira kjem ofte tidleg i verdikjeda og er derfor tidskritiske. For bygg og anlegg og industri fører den sprengde kapasiteten i større grad til lengre leveringstid. På sikt meiner bedriftene at situasjonen kjem til å føre til redusert konkurranseevne og tapte marknadsdelar. Det største problemet er likevel mykje overtidsarbeid og høg arbeidsbelasting. Over 8 prosent av bedriftene hevdar at mangelen på arbeidskraft fører til overtidsbruk og for høg arbeidsbelasting på den eksisterande bemanninga. Bedriftene er mest urolege for den store belastinga på nøkkelpersonellet. Det er svært urovekkjande og kan på lengre sikt føre til meir sjukefråvær. 1

11 Spesialtema: Rekrutteringsproblem - Dei fagtilsette må jobbe mykje overtid i periodar, og det slit når det stadig er dei same. Bedriftsleiar Industri Eit anna problem er at det kan bli vanskelegare å drive bedrifter i distrikta. Fleire melder om at den gode arbeidsmarknaden gjer at ungdommen flytter til meir sentrale strok etter læretida. Det er dessutan meir problematisk å rekruttere lærlingar no enn tidlegare. Meir opplæring og høgare lønn Slik situasjonen er no, blir det å kunne skaffe nok arbeidskraft eit av dei viktigaste suksesskriteria for bedriftene og regionen. På tiltakssida melder bedriftene at dei bruker stadig meir ressursar på å spore opp nye medarbeidarar og framstå som attraktive. Innsatsen er retta mot utdanningsinstitusjonar, andre bedrifter og utlandet. Det blir òg gjennomført kompetansetiltak for å omskolere og vidareutdanne den eksisterande bemanninga. Gjennom større grad av samarbeid og alliansar prøver bedriftene å oppnå ein mest mogleg effektiv og fleksibel produksjon med utnytting av kapasiteten i alle ledd. Ein konsekvens av den stramme arbeidsmarknaden er òg at lønningane blir pressa oppover. Mange opplever at det oljerelaterte næringslivet stel medarbeidarar ved å tilby høg lønn. Også innanfor bygg og anlegg er tendensen klar. For dei fleste bedriftene kjem dei auka lønnskostnadene til å gi seg utslag i dårlegare driftsresultat. Fleire frå Aust-Europa For mange bedrifter er auka tilgang på utanlandsk arbeidskraft ein kjærkommen ressurs, som blir brukt i stor grad. Særleg i industrien har det blitt mange fleire utlendingar i 26. Kvar andre industribedrift i Sogn og Fjordane og kvar tredje industribedrift i Hordaland har Prosent Prosent I stor grad Høgare sjukefråver I nokon grad For høg Auka belastning lønnskostnader på tilsette/ overtidsarb. Lågare investeringar I liten grad Auka investeringar I minimal grad Dårlegare driftsresultat Lengre leveringstid Avgrensa Dårlegare produksjon kvalitet Figur 2: Konsekvensar av rekrutteringsproblem (n = 385). Kjelde: Næringsbarometeret. Prosent Figur 1: Bedrifter som har ledige stillingar som følgje av rekrutteringsproblem (n = 1377). Kjelde: Næringsbarometeret Bygg og anlegg Hordaland Utsetjing av oppdrag i utlandet Industri Alle næringer Utsetjing av oppdrag i Norge Sogn og Fjordane Kraftprod. og oljeog gassutvinning Industri Meir samarbeid/ alliansar Havbruk Bygg og anlegg Fiskeri og fiskeindustri Auka investeringar Kompetanseheving av eigne tilsette Bruk av utanlands arbeidskraft Reiseliv Bank, finans, eiged.drift og forr.messig tenesteyting Meir ressursar til rekruttering Transport og kommunikasjon Varehandel Tapte marknadsandelar Hindre tidlegpensjonering Yrkeshemma i arbeid Figur 3: Tiltak som bedriftene gjer for å redusere konsekvensane av rekrutteringsproblema (n = 385). Rekrutteringsproblema er størst i industri og bygg og anlegg. Kjelde: Næringsbarometeret. Personleg tenesteyting Kulturnæringane Tapte oppdrag Auka lønn 11

12 Spesialtema: Rekrutteringsproblem - Dei tilsette veit sjølvsagt at det går an å få ny jobb på sekundet. Derfor krev dei lønn og gode som ikkje høyrer heime i noko tariff-forhold. Bedriftsleiar Bygg og anlegg tilsette som er utanlandske statsborgarar. Innanfor bygg og anlegg bruker kvar fjerde bedrift utanlandsk arbeidskraft. Talet, som er relativt likt i dei to fylka, er overraskande lågt. Årsaka er at næringa i stor grad bruker utanlandsk arbeidskraft gjennom underleverandørar eller som innleigd arbeidskraft. I realiteten er innslaget av austeuropearar svært stort. Også i reiselivet og dei marine næringane er bruken av utanlandsk arbeidskraft stor. Desse næringane rekrutterer bedriftene i størst grad frå dei nye EU-landa, mellom anna Polen, Latvia og Estland. Innanfor transport og varehandel blir det rekruttert flest frå Norden. Rundt 2 prosent av bedriftene planlegg å rekruttere fleire utlendingar i 27. Det er innanfor industri og reiseliv at flest ventar ein auke. Prosent Bygg og anlegg Andre land Industri Nye EU-land (Polen, Latvia, Estland, etc.) Kraftprod. og oljeog gassutvinning Havbruk Fiskeri og fiskeindustri Reiseliv Norden Bank, finans, eiged.drift og forr.messig tenesteyting Figur 4: Bruk av utanlandsk arbeidskraft (n = 688). Kjelde: Næringsbarometeret. Prosent Bygg og anlegg Hordaland Industri Sogn og Fjordane Kraftprod. og oljeog gassutvinning Havbruk Fiskeri og fiskeindustri Reiseliv Bank, finans, eiged.drift og forr.messig tenesteyting Transport og kommunikasjon Varehandel Transport og kommunikasjon Varehandel Figur 5: Bedrifter som planlegg å bruke meir utanlandsk arbeidskraft i 27 (n = 1386). Kjelde: Næringsbarometeret. Personleg tenesteyting Kulturnæringane Personleg tenesteyting Kulturnæringane Høgskule- og universitetsutdanna blir lokka tilbake til Sogn og Fjordane CHARLOTTE HARTVIGSEN LEM Prosjektkoordinator Gjennom eit nyoppretta trainee-program ønskjer NHO og Bedrifts-nettverket i Sogn og Fjordane å gjere noko aktivt for å hente høgt utdanna ungdommar til fylket. Målet er å skaffe 15 traineear som skal starte opp i små og mellomstore bedrifter i august 27. Charlotte Hartvigsen Lem er prosjektkoordinator, og ho er overvelda over responsen frå bedriftene. Interessa for å skaffe folk med høgare utdanning er stor og går på tvers av storleik og bransje. Gjennom programmet vil vi marknadsføre fylket og næringslivet på alle høgskulane og universiteta i landet. Vi går i første omgang aktivt ut mot dei som har tilknyting til fylket, og dei er det mange av sidan dei fleste må ut for å ta høgare utdanning, seier Hartvigsen Lem. Vi tilbyr eit godt oppfølgingsprogram med eigen mentor i bedriftene, kontakt med trainee-ordninga og seks fellessamlingar for alle traineeane. På samlingane blir det gitt oppfølging i forhold til utfordringane i arbeidslivet og med tanke på eiga karriereutvikling. Alle dei spennande bedriftene våre, breidda i nettverket og trainee-opplegget, gjer at vi tilbyr ei god ordning. No er utfordringa å skaffe nok kvalifiserte kandidatar, avsluttar Hartvigsen Lem. 12

13 Målretta utdanning Rekrutteringsproblema aukar. Næringslivet roper etter fagutdanna personell, spesielt til petroleumsrelaterte næringar og annan industri. Ingeniørar kan velje og vrake. Høgskolen i Bergen rekrutterer best i landet på ingeniørutdanninga og merker godt effektane av ein heit arbeidsmarknad for ingeniørar. For 3. året på rad har HIB tatt opp flest ingeniørstudentar i Noreg - med ein auke på godt og vel 2 prosent dei to siste åra. Hausten 26 var det fleire jenter enn gutar ved opptaket på kjemiingeniørutdanninga ved Høgskolen i Bergen. Med kjemibakgrunn er vegen kort til olje og gass - men òg til andre næringar. Biletet her og på framsida viser Semia Laroui og Elisabeth Sirevåg som avslutta kjemiingeniørutdanning våren 26 med hovudoppgåve frå Statoil Mongstad. Etter avslutta eksamen gikk dei rett ut i arbeidslivet ved ABB i Bergen og Statoil Stavanger. Foto: Mauricio Pavez, Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. 13

14 Spesialtema: Globalisering Kraftig prisvekst gir rekordhøg eksport Hordaland forsterkar posisjonen som det største eksportfylket, med ein auke i eksportverdien på 31 prosent Metallindustrien sørgjer for solid eksportvekst i Sogn og Fjordane Bedriftsundersøkinga gir signal om at veksten vil halde fram i 27 Størst bruk av utanlandsk arbeidskraft i eksportbedriftene Næringslivet blir i stadig større grad del av ein global marknad og ei global verdikjede. Handelen skjer stadig friare og når fleire område, nye alliansar oppstår, arbeidskrafta kryssar landegrenser, norske bedrifter investerer i utlandet, og utanlandske aktørar etablerer seg i Noreg. I denne artikkelen prøver vi å kaste lys over delar av dette temaet. Sterk vekst i norsk eksport Noreg er inne i ein kraftig høgkonjunktur. Aldri tidlegare har vi eksportert varer for større verdiar enn i 26. Førebelse tal frå SSB viser at det på landsbasis i perioden januar til oktober 26 blei eksportert varer, eksklusiv kjøp og sal av skip og oljeplattformer, for vel 645 milliardar kroner. Det er nesten 2 prosent meir enn for den tilsvarande perioden i 25. Rekordhøge prisar på olje, gass, raffinerte petroleumsprodukt, fisk og metallvarer er den viktigaste forklaringa på den kraftige veksten i norsk eksport dei tre siste åra. Veksten for tradisjonelle varer var tilnærma like sterk som for råolje, naturgass og kondensat. Rekordstor eksportvekst i Hordaland Eksporten av tradisjonelle varer frå Hordaland var i perioden januar til oktober 26 på 41,1 milliardar kroner, 31 prosent meir enn den tilsvarande perioden i 25. Eksportveksten i fylket låg høgt over landsgjennomsnittet, og Hordaland forsterkar dermed posisjonen sin som det største eksportfylket i landet. Alt i alt utgjorde eksporten i fylket nesten 17 prosent av total eksport av tradisjonelle varer i dei ti første månadene i 26. Den auka prisen på raffinerte petroleumsprodukt er ei viktig årsak til veksten i eksportverdien. Eksportverdien på brenselsstoff utgjorde 22,8 milliardar kroner i perioden januar til oktober 26, opp 28 prosent samanlikna med same perioden i 25. Det er hovudsakleg Statoil Mongstad-raffineriet som medverkar til den store eksporten av slike varer. I alt kjem 45 prosent av den norske eksporten av brenselsstoff frå Hordaland. Også utanom brenselsstoff har eksporten frå Hordaland auka. Akkumulert for perioden januar til oktober 26 var eksportverdien av varer utanom brenselsstoff 18,3 milliardar kroner, opp 34 prosent samanlikna med 25. Størst var veksten for tilverka varer, heile 41 prosent. To tredelar av denne veksten skriv seg frå auka metalleksport, og har samanheng med kraftig prisvekst på metall på verdsmarknaden. Innanfor varegruppa tilverka varer finn vi elles maskin- og transportmiddel, som òg har hatt ein solid eksportvekst i perioden, med ein auke på 24 prosent. Fylket hadde dessutan ein kraftig vekst i fiskeeksporten. I alt blei det eksportert fisk og fiskeprodukt til ein verdi av 2,8 milliardar kroner dei ti første månadene i 26, opp 17 prosent frå 25. Auka metalleksport og stabil fiskeeksport frå Sogn og Fjordane Eksportveksten for tradisjonelle varer frå Sogn og Fjordane var òg god i fjor, sjølv om fylket ikkje kan vise til like stor vekst som Hordaland. I dei ti første månadene i 26 blei det eksportert varer frå fylket til ein verdi av 9,3 milliardar kroner, ein auke på 7 prosent frå året før. I alt utgjorde eksporten frå fylket 3,8 prosent av den samla eksporten av tradisjonelle varer frå landet i den nemnde perioden. Hordaland Rogaland Vest-Agder Møre og Romsdal Vestfold Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Oslo Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Aust-Agder Troms Finnmark Mrd. kroner 25: januar oktober 26: januar oktober Figur 1: Eksport av tradisjonelle varer, etter produksjonfylke. Kjelde: SSB. Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Vestfold Akershus Sør-Trøndelag Oslo Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Aust-Agder Troms Finnmark Mrd. kroner 25: januar oktober 26: januar oktober Figur 2: Eksport av tradisjonelle varer eksklusiv brenselsstoff, etter produksjonfylke. Kjelde: SSB. 14

15 Propellsystem frå Rubbestadneset til heile verda MAGNE MØKLEBUST Dagleg leiar i Servogear AS Bømlo Propellsystemprodusenten Servogear, som begynte som ei kjellarbedrift på Bømlo i 1973, eksporterer i dag propellsystem til produsentar av snøggåande kommersielle båtar over heile verda. I 26 gjekk over 6 prosent av produksjonen til bedrifta til eksport. Å vere lokalisert på Rubbestadneset på Bømlo ser ikkje dagleg leier Magne Møklebust på som noka ulempe. Rubbestadneset er ein tradisjonsrik industriarbeidsplass med eit allsidig industrimiljø. Det sikrar oss god tilgang på dyktige arbeidsfolk, og nærleik til underleverandørar og nokre av kundane våre. Vi kan på relativt kort tid frakte produkta våre til Bergen lufthavn, og derifrå vidare ut i verda. Så kommunikasjonsmessig er det heller inga ulempe. Men eit høgt norsk kostnadsnivå krev at vi heile tida må liggje i framkant av teknologien, og vi må vere flinke til å marknadsføre fordelane ved produkta våre. Patentvern er inga god løysing, for det inneber at ein må gje frå seg alle detaljar ved produktet. Då vil konkurrentane våre få høve til å lage nye variantar av produktet vårt, og berre byte ut små uvesentlege detaljar for å unngå å bryte patentvernet. Fisk og metall er dei store eksportartiklane i Sogn og Fjordane. I alt eksporterte fylket metall for 6,2 milliardar kroner og fisk for nesten 2,3 milliardar kroner i dei ti første månadene i 26. Samanlikna med same perioden i 25 har eksporten av tilverka varer, der metalleksporten utgjer nesten 9 prosent, auka med 13 prosent. Fiskeeksporten frå fylket minka i same perioden med 3 prosent. Årsaka var låg produksjon våren 26 på grunn av sjukdom og ugunstige temperaturforhold. Milliarder kroner Ferdigvarer Maskinar og utstyr Lér, gummi, tre, tekstilar, metall Kjemiske produkt Hordaland jan. okt. 25 Hordaland jan. okt. 26 Brenselsstoff Råvarer Fisk Matv., drikkev. og tobakk ekskl. fisk Sogn og Fjordane jan. okt. 25 Sogn og Fjordane jan. okt. 26 Figur 3: Eksport av tradisjonelle varer frå Hordaland og Sogn og Fjordane, fordelt på varegrupper. Kjelde: SSB. Eksportindustrien ventar endå eit godt år Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret omfattar denne gongen 319 eksportbedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Eksportbedriftene er spreidde på alle næringar i privat sektor, men det er flest innanfor industrien og dei marine næringane: shipping, havbruk og fiskeindustri. Vi finn dessutan relativt mange innanfor reiseliv og energi. Også i denne bedriftsundersøkinga signaliserer eksportindustrien større optimisme enn resten av industrien. 67 prosent av eksportbedriftene ventar større omsetnad i 27, mot 58 prosent av dei som opererer på heimemarknaden. Vel 2 prosent av bedriftene har planar om å auke eksporten i 27. Størst bruk av utanlandsk arbeidskraft i eksportbedriftene Eit høgt aktivitetsnivå og gode marknadsutsikter fører til at stadig fleire tek i bruk utanlandsk arbeidskraft. Bedriftsundersøkinga viser at nesten 3 prosent av bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane har tilsette frå utlandet, og fleire planlegg tilsetjingar i 27. Størst er denne tendensen i eksportbedriftene, der over 4 prosent bruker utanlandsk arbeidskraft. Det gjeld først og fremst industri og reiseliv. Investeringane i utlandet aukar Stadig fleire norske bedrifter etablerer verksemd i utlandet. Årsaka for nokre er tilgang på billig arbeidskraft, for andre er det nærleik til marknaden som er drivkrafta. Bedriftsundersøkinga viser at 14 prosent av industribedriftene i Hordaland planlegg å investere i utlandet, medan berre 6 prosent i Sogn og Fjordane gjer det. Innanfor havbruk og forretningsmessig tenesteyting er det òg interesse for å investere i utlandet. Når det gjeld kvar bedriftene planlegg å investere, er det stor spreiing. Den største gruppa planlegg å investere i Europa utanom Baltikum og i Asia. Fleire utanlandske konkurrentar Bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane møter stadig større konkurranse frå utanlandske selskap, både på utanlands- og innanlandsmarknaden. Særleg blir det meldt om fleire utanlandske konkurrentar innanfor industri, bygg og anlegg og transport. 15

16 - I starten av 27 bekymrar vi oss meir for om vi klarar å skaffe dei varene vi treng, enn om vi har kapasitet i form av arbeidskraft til å utføre arbeidet. Vi opplever no betydelege leveringstider, som forseinkar byggeprosjekta dersom ein ikkje har bestilt i svært god tid, seier Leif Arne Åsen, dagleg leiar i Åsen & Øvrelid as. Foto: Olav Reiakvam. Prosjekta hoper seg opp i byggjenæringa Full kapasitetsutnytting innanfor bygg tilgjengeleg kapasitet innanfor anlegg Det er behov for 17 fleire sysselsette i 27 Halvparten av bedriftene har problem med å skaffe nok arbeidskraft 55 prosent av dei store og mellomstore bedriftene vil bruke utanlandsk arbeidskraft Byggjebransjen melder no om full kapasitetsutnytting og tjukke ordrebøker. Den kraftige veksten i igangsette byggjeprosjekt vi har sett dei siste par åra, ser no ut til å presse fram utsetjingar av nye prosjekt. Tal frå SSB viser ein nedgang i igangsette bustader i Hordaland for dei ni første månadene i 26. I perioden januar september 26 blei det igangsett 22 bustader i Hordaland, 2 prosent færre enn i same perioden i 25. Det er likevel mange prosjekt under planlegging. I Sogn og Fjordane er det ein auke i bustadbygginga dei ni første månadene i 26. Totalt blei det igangsett 32 bustader, 1 prosent fleire enn i tilsvarande periode året før. Auka igangsetjing av nfb-bygg særleg i Sogn og Fjordane Igangsetjinga av nfb-bygg (næringsbygg, fritidsbustader og bustadgarasjar) i Hordaland og Sogn og Fjordane var rekordstor i 25, men statistikken for det første halvåret tyder på endå høgare igangsetjing i 26. Det igangsette nfb-byggjearealet i Hordaland auka med 8 prosent i første halvår 26 samanlikna med første halvår 25. I Sogn og Fjordane var auken på heile 43 prosent. Totalt blei det igangsett nesten 25 m 2 i Hordaland og 55 m 2 i Sogn og Fjordane dei seks første månadene av 26. Full kapasitetsutnytting i byggjebransjen ledige hender innanfor anlegg Anita Kristiansen, direktør i EBA Vestenfjelske avdeling, seier at det no er full trøkk innanfor næringsbygg i både privat og offentleg sektor, samtidig som den høge byggjeaktiviteten i bustadsektoren held fram. Innanfor anlegg er det likevel ledig kapasitet. Med nedfasinga ved dei FAKTA Næringa sysselset rundt 15 9 personar i Hordaland og 36 i Sogn og Fjordane. Det tilsvarer sju prosent av sysselsetjinga i begge fylka. store nasjonale anleggsprosjekta Ormen Lange og Snøhvit blir det fleire ledige hender innanfor anlegg utover våren. Prognosesenteret meiner at dei samla anleggsinvesteringane for Hordaland og Sogn og Fjordane kjem til å gå ned i 27 og 28 som følgje av nedgang i veginvesteringane i Hordaland. Bybanen i Bergen skal etter planen starte opp i 27 og kjem til å kompensere for noko av reduksjonen i veginvesteringane. Andre store prosjekt som blir viktige for anleggsaktiviteten i regionen dei neste par åra er bygginga av Ringvei Vest, Hardangerbrua, Arnatunellen og Skansentunellen. Ordrereserven auka Tal frå SSB viser at ordrereserven innanfor bygg samla for Hordaland og Sogn og Fjordane auka med 33 prosent frå 2. kvartal 25 til 2. kvartal 26, mens han innanfor anlegg auka med 24 prosent i perioden. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret stadfester biletet av høg aktivitet i BA-sektoren. Nesten 8 prosent av BA-bedriftene i Hordaland Antal Vår 22 Hordaland Høst 22 Vår 23 Sogn og Fjordane Høst 23 Vår 24 Høst 24 Figur 1: Igangsette bustader per halvår. Kjelde: SSB. Vår 25 Høst 25 Vår 26 16

17 Bygg og anlegg og Sogn og Fjordane meiner at marknadssituasjon er god, og dei fleste ventar ei positiv marknadsutvikling i 27. Undersøkinga omfattar 165 bedrifter i Hordaland og 39 bedrifter i Sogn og Fjordane. Kraftig omsetningsvekst Frå første halvår 25 til første halvår 26 auka omsetninga i byggje- og anleggsbransjen i Hordaland og Sogn og Fjordane med høvesvis 19 og 17 prosent. Resultata frå bedriftsundersøkinga tyder på framleis vekst. God ordresituasjon og mange planlagde prosjekt gjer at to tredjedelar av bedriftene ventar auka omsetning i 27. Det gjeld begge fylka. Store rekrutteringsplanar i BA-næringa Næringa rapporterer om ein kraftig vekst i sysselsetjinga i 26: 7 prosent i Hordaland og 8 prosent i Sogn og Fjordane. Prognosane for 27 viser ein endå høgare vekst: 9 prosent i Hordaland og 8 prosent i Sogn og Fjordane. Dersom bedriftene klarer å rekruttere så mange som dei ønskjer, kan vi få 14 fleire sysselsette i Hordaland og nesten 3 fleire i Sogn og Fjordane. - Det er mykje å gjere for alle i bransjen. Derfor er konkurransen blitt mykje mindre, så prisane er ikkje så hardt pressa som for to år sidan. Bedriftsleiar bygg og anlegg Stor mangel på faglært arbeidskraft Halvparten av bedriftene seier at dei har ledige stillingar som følgje av mangel på arbeidskraft, mot ein tredjedel for eit år sidan. BAbransjen er dermed den næringa i regionen som har meldt om størst rekrutteringsproblem. Aller størst ser rekrutteringsproblema ut til å vere i Sogn og Fjordane. Heile 8 prosent av bedriftene i fylket melder om behov for å rekruttere faglært personell det neste året. Samtidig seier hele 9 prosent at det er denne typen arbeidskraft det er vanskelegast å få tak i. Mellom 7 og 8 prosent av bedriftene med rekrutteringsproblem opplyser at mangelen på arbeidskraft har gitt seg utslag i tapte oppdrag, avgrensa produksjon, lengre leveringstid og overtidsarbeid / for høg belasting på den eksisterande bemanninga ved bedrifta. Over 6 prosent opplyser at dei har auka lønna for å trekkje til seg og halde på arbeidskrafta. Blant BA-bedrifter med over 2 millionar i omsetning bruker no 45 prosent utanlandsk arbeidskraft. I 27 er denne delen venta å auke til 55 prosent. Høgare lønnsemd, men moderat auke i investeringane Vel 6 prosent av bedriftene opplyser at lønnsemda auka frå 25 til 26. Like mange ventar at lønnsemda kjem til å bli endå betre i år, og nesten ingen ventar lågare lønnsemd. Undersøkinga tyder på ein moderat auke i investeringsnivået i byggje- og anleggsnæringa i år. Nettodelen bedrifter som planlegg auka investeringar, er vel 3 prosent. HORDALAND Bedrifter i % Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 165). Kjelde: Næringsbarometeret. SOGN OG FJORDANE Bedrifter i % Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 3: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 39). Kjelde: Næringsbarometeret. Kapasitetsproblem i byggjebransjen CARL INGE VELAND Regiondirektør Veidekke ASA Det siste året har vi opplevd stor vekst innanfor bustadbygg i Hordaland. I Sogn og Fjordane, der det i hovudsak blir bygd einebustader, har veksten vore meir beskjeden. Marknadssituasjonen innanfor byggjing av offentlege og private næringsbygg er òg svært god og denne kjem til å bli endå betre framover. I dag er det derfor ingen problem å auke ordrereserven dersom ein ønskjer det. Vi prøver å ha ein ordrereserve som ligg på 6 7 prosent av årsomsetninga, og ønskjer ikkje å ta på oss meir enn vi klarer å ta unna innanfor gitte tidsfristar. Den største utfordringa framover er å skaffe nok ressursar til dei prosjekta vi har inne. Den gode marknadssituasjonen i byggjebransjen fører til stor kamp om arbeidskrafta. Derfor har rekrutteringa av utanlandske fagarbeidarar, særleg frå Polen, auka. Det høge aktivitetsnivået har òg ført til stort press i leverandørmarknaden, noko som igjen har bidrege til prisveksten vi no ser innanfor bygg. Samtidig fører dei gode tidene til merkbart færre konkurrentar på anbodskonkurransane vi deltek i. 17

18 Fitjar Mekaniske Verksted AS har fulle ordrebøker og har tilsett fleire medarbeidarar frå utlandet den siste tida. - Det er vanskeleg å finne folk i Noreg, men det er framleis mykje gode folk å hente frå utlandet. Vi ser fram til ein fortsatt vekst i både omsetning og lønnsemd, seier dagleg leiar Tore Vik. Foto: Ivar Bunes. Fleire gode år i sikte Industrien har hatt sterk vekst i 26 To av tre bedrifter ventar at veksten vil halde fram i 27 Bedriftene planlegg å tilsetje nesten 19 fleire Stadig fleire rekrutterer frå utlandet Stor investeringsvilje i næringslivet, rekordhøg aktivitet offshore, stor byggjeaktivitet og auka konsum har gjort at 26 blei eit svært godt år for norsk industri. Industrien i Hordaland og Sogn og Fjordane har vore med på denne oppturen, og tre av fire bedrifter har auka omsetnaden i 26. Dei fleste har òg fått betre lønnsemd. Dette viser bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som omfattar 263 industribedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Undersøkinga viser òg at industrisysselsetjinga har auka med mellom 3 og 4 personar. Tal frå NAV viser at arbeidsløysa i industrirelaterte yrke i Sogn og Fjordane er halvert frå hausten 25 til hausten 26. Nedgangen i Hordaland har vore på ca. 6 prosent. Toppen ikkje nådd Mykje tyder på at toppen ikkje er nådd. Marknadssituasjonen er god, og industribedriftene signaliserer no større optimisme enn på same tida i fjor. Rundt 6 prosent av bedriftene budsjetterer med auka omsetnad i 27. I Hordaland er denne delen om lag like stor som for eitt år sidan, og i Sogn og Fjordane er optimismen større enn i fjor. Den positive utviklinga ser ut til å skje i alle delar av industrien, og det er ingen som skil seg ut i negativ retning. Størst vekst ventar ein i mekanisk industri, petroleumsindustri og kjemisk industri. Planlegg å tilsetje 19 fleire Ved inngangen til 26 rekna bedriftene med ein auke i bemanninga på ca. 1 prosent, men veksten i utvalet blei heile 1 prosent. I 27 planlegg halvparten av bedriftene å tilsetje fleire, og samla er det venta ein vekst på, nesten 5 prosent i begge fylka. Dette utgjer nesten 19 tilsette. FAKTA Industrien sysselset rundt 27 personar i Hordaland og nær 8 i Sogn og Fjordane. Det svarer til høvesvis nesten 13 prosent og 15 prosent av sysselsetjinga. I begge fylka er dei største undergruppene mekanisk industri og produksjon av nærings- og nytingsmiddel. Større investeringslyst Bedriftsundersøkinga viser at halvparten av industribedriftene investerte meir i 26 enn i 25, medan ca. 1 prosent investerte mindre. Årsakene til at investeringslysta er større, er låg rente kombinert med betre lønnsemd og behov for vedlikehald og større kapasitet. Mykje tyder på at bedriftene vil bruke noko av det ekstra overskotet til å investere endå meir i 27. HORDALAND Bedrifter i % Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 184). Kjelde: Næringsbarometeret. SOGN OG FJORDANE Bedrifter i % Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 79). Kjelde: Næringsbarometeret. 18

19 Industri Fleire gode år i sikte for verftsindustrien Verftsindustrien har gått frå det eine ytterpunktet til det andre: frå ein situasjon med ordretørke og permittert arbeidsstokk for tre år sidan til fullt trykk og ein ordrehorisont fram til 29. Verftskapasiteten på verdsbasis er sprengd, samtidig som etterspørselen etter ny tonnasje er stor. Verftsnæringa i Noreg har gjennomført ei omstilling som imponerer. Dei norske verfta har funne seg ein nisje der konkurransen ikkje er så stor, og der avansert teknologi utgjer ein stor del av leveransen. Den største utfordringa no er tilgang på arbeidskraft og kapasitet hos underleverandørar. Mykje utanlandsk arbeidskraft Mangel på norske fagarbeidarar gjer at mange industribedrifter no går til utlandet for å rekruttere. Bedriftsundersøkinga viser at denne tendensen er stor i dei fleste delar av industrien, og at han aukar. Annakvar industribedrift i Sogn og Fjordane og tredjekvar industribedrift i Hordaland har tilsett utanlandske statsborgarar. Om lag 3 prosent planlegg å bruke meir utanlandsk arbeidskraft i 27. Det blir særleg rekruttert frå dei nye EUlanda, som Polen, Latvia og Estland. Verftsindustrien har vakse mest I 26 har verfta bygd opp kapasiteten for å ta unna ordrane. Sysselsetjinga er nesten 2 prosent større i dei to fylka, og det er ingen andre delar av industrien som har vakse like mykje. Auken svarer til nesten 14 nye sysselsette. Om lag halvparten av verfta har stått for denne auken. Den andre halvparten har hatt uendra nivå eller redusert bemanninga. Dette viser bedriftsundersøkinga, som omfattar 13 verft i Sogn og Fjordane og 22 verft i Hordaland. Lønnsemda har òg vore ein god del betre det siste året, og to av tre verft oppnådde betre resultat i 26 enn i 25. Den gode marknadssituasjonen gjer at ein ventar at veksten vil halde fram i 27. Dei fleste reknar med større omsetnad og betre lønnsemd også i året som kjem. Men veksten i sysselsetjinga vil flate ut, mellom anna på grunn av mangel på arbeidskraft. To av tre verft får ikkje tak i den arbeidskrafta dei treng og den auka omsetnaden gir seg derfor utslag i fleire og større oppdrag til underleverandørar og meir innleigd arbeidskraft. Ulik marknad for verfta Tredobla omsetnad på to år Aker Yards Florø AS har hatt ein formidabel vekst siste året. Store ordrar på juicetankarar og kjemikalieskip sikrar høg aktivitet ut 29. Omsetnaden har auka frå 3 millionar kroner i 25 til 6 7 millionar i 26. Neste år ventar ein at omsetnaden vil auke til ein milliard. Men bemanninga skal vere stabil. Verftet kjem til å setje ut fleire oppdrag til utanlandske underleverandørar, i tillegg til å bruka meir innleigde kontraktørar på anlegget i Flora. Tilfredsstillande på snøggbåtmarknaden Ikkje alle verfta har hatt like stor auke i ordremengda. Administrerande direktør Asbjørn Tolo i Fjellstrand AS kan fortelje at marknaden for snøggbåtar ikkje er så god, og at det er tildelt lite nye kontraktar den siste tida. Men Fjellstrand har hatt nok oppdrag i 26 og ordrar som sikrar aktiviteten fram til september. Vi er likevel optimistiske og reknar med ein liten auke i omsetnaden i 27, seier Tolo. Lerum: 1 år med saft og syltetøy Fjerde generasjon Lerum: Grethe Kristin, Trine, Bente, Kurt og Gro. Gjennom fire generasjonar har Lerum produsert saft og syltetøy i saftbygda Sogndal. No står produktutvikling og innovasjon høgt på saklista. Sukkerinnhaldet er redusert med 2 millionar kilo sukker per år, og ny saft med 97 prosent råstoff er lansert. Sidan 197 har Lerum produsert varer til norske hushald. I dag er Lerum ein landsdekkjande leverandør av saft, syltetøy, juice og brus gjennom daglegvarebutikkar og storhushald. No vurderer dei òg å begynne med eksport. Produksjonen er fordelt på fleire anlegg. All produksjon og tapping av drikkevarer skjer på Kaupanger, syltetøyet blir produsert i Sogndal, medan fryseanlegget for bær ligg i Lærdal, seier administrerande direktør Jan Petter Vadheim. For at vi framleis skal kunne vere fremst på marknaden når det gjeld saft og syltetøy, må vi heile tida arbeide med produktutvikling og innovasjon. Dei siste åra har vi utvikla produkt med mindre sukker. I 26 lanserte vi ei ny saft som inneheld 97 prosent råsaft av frukt og bær. Vi har òg redusert sukkerinnhaldet i all saft og alt syltetøy med 2 prosent, det vil seie at vi kuttar 2 millionar kilo sukker i produkta våre på eitt år, seier Vadheim. Bedrifta omset for ca. 415 millionar kroner og gir arbeidsplassar til 18 medarbeidarar. Fordi vi sluttar med brusproduksjon på gjenvinningsflasker frå 1. februar, har vi sagt opp 35 medarbeidarar. Grunnavgifta på gjenvinningsflasker gjorde at økonomien i brusproduksjonen blei for dårleg. Men julebrusen held vi fram med, fortel Vadheim. Ei viktig utfordring som vi er svært opptekne av no, er at styresmaktene har føreslått å utvide produktavgifta for produkt som inneheld sukker. I statsbudsjettet for 27 er det føreslått at avgifta, som tidlegare har omfatta leskedrikker, no òg skal leggjast på saft og nektar. For oss vil det seie at kostnadene aukar med 25 millionar kroner, som må veltast over på kundane. Prisen per liter saft vil auke med 3 4 kroner, og konkurransen med leskedrikker blir hardare, seier Vadheim, som no har skrive brev til Finansdepartementet. 19

20 Geolog Ellen Sæther og reservoaringenør Kim Hatland analyserer forholda på havbotnen i Norsk Hydros 3D laboratorium på Sandsli. Her vurderer dei kor store sjansane er for at ein finner olje- eller gasslommer og om eit felt er drivverdig eller ikkje. Foto: Norsk Hydro. Nye driftsformer opnar nye dører Investeringane på norsk sokkel er på eit rekordnivå Leverandørindustrien går så det suser Investeringsnivået kjem til å halde seg høgt i fleire år framover Tilgangen på arbeidskraft er ei stor utfordring Aktiviteten på norsk sokkel er oppe på eit rekordhøgt nivå. Investeringane i 26 kom på rundt 1 milliardar kroner, nesten 12 milliardar høgare enn i toppåret 25. Investeringane i 27 kan komme opp i 15 milliardar kroner. I 26 nådde leiteaktiviteten eit rekordnivå, med investeringar på 13,3 milliardar kroner, nesten seks milliardar meir enn i 25. For 27 er prognosen på nesten 15 milliardar. Den auka leiteaktiviteten har samanheng med høg oljepris, gode leiteresultat og tildeling av nye leiteområde. I romjula blei det kjent at Norsk Hydro har fått godkjenning til å starte leiteboring nord for Nordkapp. Framleis høg utbyggingsaktivitet Investeringar i utbygging er verdsette til 33,5 milliardar i 26 og 27. Det er prosjekta Ormen Lange, Alvheim og Statfjord seinfase som FAKTA Petroleumsnæringa står for ein fjerdedel av verdiskapinga i landet og for meir enn ein fjerdedel av inntektene til staten. Bortimot 8 personar er sysselsette i petroleumsrelatert verksemd, og ringverknadene i andre næringar er store. Hordaland er nest etter Rogaland det fylket som har flest sysselsette i petroleumsnæringa. Petroleumsnæringa inkludert leverandørane sysselset om lag 18 personar i Hordaland og om lag 1 i Sogn og Fjordane. Næringa går på tvers av dei tradisjonelle næringane. Næringa omfattar den petroleumsrelaterte industrien og delar av den forretningsmessige tenesteytinga, engroshandelen og transportnæringa. dominerer i 26. Fleire utbyggingsprosjekt skal opp til godkjenning hos styresmaktene første halvår i 27. Det gjeld mellom anna Gjøa, Skarv/Idun, Volund, Dagny, Varg Sør, Frøy, Alve Sør og Vega. Fleire prosjekt for å auke utvinninga Dei største investeringane er knytte til prosjekt for å auke utvinningsgraden, og prosjekt i nærleiken av eksisterande felt. I 26 blir investeringane til drift vurderte til 47,5 milliardar kroner. Det er spesielt felta Ekofisk, Troll og Valhall som skil seg ut med høge investeringar. Oljeinvesteringane ser ut til å bli verande på eit høgt nivå i fleire år framover. Oljeindustriens Landsforening (OLF) og SSB spår eit svært høgt nivå i alle fall fram til 29. Nye driftsformer Olje- og gassindustrien jobbar kontinuerleg for å utvinne olje og gass på ein kostnadseffektiv og sikker måte. Akkurat no står integrerte operasjonar eller e-drift svært høgt på dagsordenen. Ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og sanntidsdata kan operasjonane til havs og på land integrerast. Det vil seie at aktiviteten offshore i større grad kan styrast frå land. Slike integrerte operasjonar kan redusere kostnadsnivået, akselerere produksjonen, auke utvinningsgraden og forbetre HMS på norsk sokkel. Dersom petroleumsnæringa dei neste tre åra investerer 25 milliardar kroner i e-drift, er innteningspotensialet ca. 25 milliardar kroner dei neste ti åra. Det viser ein rapport frå OLF hausten 26. Noreg har ein verdsleiande posisjon innanfor integrerte operasjonar, og fleire sentrale aktørar er lokaliserte i Hordaland. Bergensbedrifta Epsis er eit høgteknologiselskap som satsar på Integrerte Operasjonar. Det er eit segment i sterk vekst både på 2