Januar Næringslivet treng nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport."

Transkript

1 Januar 27 Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Næringslivets behov for nye medarbeidarar er dobla frå 26 til 27. Side 4 Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Næringsbarometeret har spurt bedriftene om konsekvensar av rekrutteringsproblema. Side 1 Rekordhøg eksport Hordaland forsterkar posisjonen som det største eksportfylket i landet. Side 14 Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

2 Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane gir status og framtidsutsikter for viktige næringar på Vestlandet. Barometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak Næringsbarometeret. Publikasjonen blir utgitt to gonger i året - i januar og mai/juni. Barometeret byggjer på to nye undersøkingar; ei større bedriftsundersøking og ei undersøking blant fylkeskommunane og kommunane i dei to fylka. Leiar: Rekruttering ei av dei største utfordringane ved globalisering 3 Oppsummering: Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar 4 Norsk økonomi: Fortsatt vekst i AS Norge 7 Arbeidsmarknaden: Sterk nedgang i arbeidsløysa aukande mangel på arbeidskraft 8 Spesialtema om rekrutteringsproblem: Mykje overtid og høgare arbeidsbelasting 1 Spesialtema om globalisering: Kraftig prisvekst gir rekordhøg eksport 14 Utviklingstrekk og forventningar innanfor enkeltnæringar Bygg og anlegg 16 Industri 18 Petroleumsnæringa 2 Fornybar energi 23 Fiskeri og fiskeindustri 24 Havbruk 26 Skipsfart 27 Transport 28 Reiseliv 3 Forretningsmessig tenesteyting 32 Bank, finans og eigedomsdrift 34 Varehandel 35 Offentleg sektor og anna personleg tenesteyting 36 Kulturnæringane 38 Kjelder 39 Foto side 1: Mauricio Pavez, Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Foto under: Oskar Andersen. Datagrunnlag Næringsbarometeret byggjer på to nye undersøkingar. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret er gjennomført for prosjektet av Asplan Analyse, delvis i samarbeid med NHO sitt Økonomibarometer. Undersøkinga blei gjennomført i oktober/november 26 og omfattar 1394 bedrifter 168 i Hordaland og 326 i Sogn og Fjordane. Det er òg gjennomført ei undersøking blant fylkeskommunane og kommunane i dei to fylka. Denne er gjennomført i november 26 og omfattar 34 kommunar med 3/4 av folketalet i dei to fylka.

3 Rekruttering ei av dei største globaliseringsutfordringane Karin Helen Halle Tom Knudsen Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest Noreg er definitivt ein global vinnar. Vi scorar svært godt på dei internasjonale rangeringane over konkurranseevna til landa. Men er det sjølvsagt at vi blir verande på verdstoppen? NHO meiner at det skjer dramatiske endringar i verda som òg får innverknad i Noreg. Det nye er at endringane skjer på mange område og samtidig. Verda blir mykje meir samanvoven. Handelen skjer stadig friare og på stadig nye område. Tenestesektoren, som sysselset 75 prosent av dei tilsette i Noreg, er ikkje lenger skjerma. Verda er òg blitt flat i den forstand at all informasjon no kan formidlast digitalt, enormt effektivt og utan kostnader. Store og svært konkurransedyktige land som Kina og India har kasta seg inn på den globale marknaden. Éin og ein halv milliard nye arbeidstakarar har meldt seg på og tilbyr billig arbeidskraft og tenesteyting. Det fører til ei omfattande endring av arbeidsfordelinga i verda. Globaliseringa er dramatisk. Ingen sektorar av økonomien knapt noka bedrift eller nokon arbeidstakar kan seie at dei ikkje blir påverka av dette. For Noreg har det ført til eit kraftig press for å omstille næringslivet til område som er meir robuste for konkurranse utanfrå. I praksis vil det seie at vi må produsere smartare og meir effektivt enn konkurrentane. Vi må akseptere at tidlegare lønnsame verksemder blir lagde ned. Utfordringa i ein slik prosess er å klare å skape nok alternativ verksemd til å erstatte det som forsvinn. Fokus på produktivitet er nødvendig, for arbeidskrafta er både dyr og knapp. Den største utfordringa for norsk næringsliv framover blir å dekkje behovet for relevant og kompetent arbeidskraft. Januar 27, Karin Helen Halle regiondirektør, NHO Sogn og Fjordane Den største utfordringa for norsk næringsliv framover blir å dekkje behovet for relevant og kompetent arbeidskraft. Kva blir så konsekvensen av denne situasjonen? Bedriftene må konkurrere om den knappe arbeidskrafta, og det får lett ein uheldig kostnadsdrivande effekt. Vi ser no stadig at bedrifter byr over kvarandre for å få den relevante arbeidskrafta dei treng. Å skaffe seg nødvendig arbeidskraft frå utlandet er krevjande, for det er framleis ei rekkje utfordringar som må overvinnast. Det er mange byråkratiske formalitetar knytte til rekrutteringa. Det kan dreie seg om kvalifikasjonar og godkjenning, skattespørsmål, språkproblem, store kulturforskjellar og heilt ulike leiingssystem. Det kan òg vere snakk om sikkerheitsutfordringar. Dei færraste bedriftene vil kunne hevde at det er uproblematisk å tilsetje utanlandske arbeidstakarar. Til saman krev dette ein langt meir offensiv tilretteleggjande politikk, både for å få kompetente arbeidstakarar til å bli i jobbane sine og for i større grad å kunne leggje til rette for at relevant arbeidskraft skal la seg rekruttere til Noreg. Det igjen krev både offentleg tilrettelegging og ei langt meir offensiv haldning frå bedriftene. Undersøkingar viser at det framleis er slik at mange norske bedriftsleiarar kvir seg for å tilsetje utanlandsk arbeidskraft. Dersom vi ikkje lykkast med ein slik tilretteleggingspolitikk, blir alternativet for mange bedrifter å leggje mykje meir av verksemda dit arbeidskrafta finst. Det skjer alt i stor grad i vanleg industriproduksjon, men vi ser òg at det blir stadig meir vanleg å leggje den meir avanserte delen av verksemda til land som har tilgjengeleg spisskompetanse og som i tillegg opererer med lågare lønnskostnader. Det kan dreie seg om sal og distribusjon, forsking og utvikling og i verste fall hovudkontorfunksjonar. Tom Knudsen regiondirektør, NHO Hordaland 3

4 Oppsummering Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Veksten vil halde fram med full styrke i 27 Optimismen er større enn nokon gang Det er ekstrem etterspørsel etter arbeidskraft både i Hordaland og Sogn og Fjordane Talet på bedrifter med rekrutteringsproblem er dobla det siste året Presset på arbeidsmarknaden fører til mykje overtidsbruk og stor arbeidsbelastning Behovet for ny arbeidskraft er framleis svært stort. Nesten halvparten av bedriftene i Hordaland og 4 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane planlegg å tilsetje fleire i 27. Denne delen har auka i begge fylka, særleg i Sogn og Fjordane. Overslag frå bedriftene tyder på at det kan bli ein vekst i sysselsetjinga på 8 prosent i Sogn og Fjordane og 7 prosent i Hordaland i 27. Dette er historisk høge tal, og langt høgare enn på same tida i fjor. Samla utgjer behovet vel 1 medarbeidarar i Hordaland og 21 i Sogn og Fjordane. Dette går fram av bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret. Offentleg sektor er ikkje medrekna. Tilgangen på arbeidskraft kan heilt klart komme til å avgrense veksten. Utviklinga er avhengig av i kor stor grad bedriftene greier å rekruttere arbeidstakarar frå utlandet. Næring Hordaland Sogn og Fjordane Bygg og anlegg Industri Transport og kommunikasjon Reiseliv Eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting Varehandel Andre Sum ca Tabell 1: Venta sysselsetjingsvekst i 27 (n = 1394). Kjelde: Næringsbarometeret. Mot ein historisk topp i kapasitetsutnyttinga Noreg er inne i ein sterk høgkonjunktur, og bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Noreg har vakse med over 3,5 prosent sidan sommarhalvåret 23. Kapasitetsutnyttinga nærmar seg ein historisk topp etter ein lang periode med vekst. Auka globalisering og strukturelle endringar har fått økonomien til å vekse sterkt utan at prisar og lønningar har teke av. Dei viktigaste årsakene er sterk vekst i billige importvarer, større konkurranse på den innanlandske marknaden og meir arbeidsinnvandring. Oppgangskonjunkturen er venta å halde fram i 27, med ein vekst i Fastlands-BNP på i overkant av 3 prosent, trass i at kapasiteten avgrensar vekstpotensialet. Veksten i 26 blei langt større enn venta Høgkonjunkturen vi er inne i, slår ut med full styrke i dei to fylka våre. Mange bedrifter har rekordlang ordrehorisont, og fleire strever med å auke kapasiteten. Ved inngangen til 26 viste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret at arbeidskraftbehovet for næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane var 6 personar. Den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at veksten blei langt høgare. Det ser ut som om sysselsetjinga har auka med nesten 1 personar i Hordaland og 2 i Sogn og Fjordane, basert på utvalet vårt av ca. 14 bedrifter, som til saman sysselset nesten 4 personar. I begge fylka har veksten vore stor innanfor industri, bygg og anlegg, forretningsmessig tenesteyting og varehandel. Svært gode marknadsutsikter for 27 Store delar av næringslivet ventar at etterspørselen vil halde fram med å vekse i 27. Over 4 prosent av bedriftene i begge fylka meiner at marknadsutsiktene er endå betre enn på same tida i fjor. Mange av bedriftene har ein ordrehorisont som strekkjer seg langt utover 27. Det gjer at 6 prosent av bedriftene i begge fylka budsjetterer med større omsetning i året som kjem. Det er venta vekst i alle dei store bransjane. Samanlikna med forventningane som bedriftene hadde for 26, er optimismen ein god del større i Sogn og Fjordane, og på same nivået i Hordaland. HORDALAND Bedrifter i % Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 168). Kjelde: Næringsbarometeret. SOGN OG FJORDANE Bedrifter i % Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 27 samanlikna med forventningane for 26 (n = 326). Kjelde: Næringsbarometeret. 4

5 DOF ASA siktar høgt mot framtida. - Vi skal være i alle verdensdelar, vi skal jobbe på alle hav og vi skal vokse. Om ikkje mange åra skal vi ha minst 1 skip, sa adm. direktør Mons S. Aase til bt.no Her frå oljevernøving på DOFs Scandi Stord ved Mongstad. Foto: Oskar Andersen. Arbeidsløysa minkar framleis Arbeidsløysa har gått ned gjennom heile året. Ved utgangen av desember 26 var 4882 personar heilt utan arbeid i Hordaland (2,1 prosent av arbeidsstyrken). I Sogn og Fjordane var det 76 heilt arbeidslause (1,3 prosent av arbeidsstyrken). I begge fylka er arbeidsløysa redusert med 35 prosent frå desember 25. Det har vore ei eintydig positiv utvikling med nedgang i arbeidsløysa i alle regionar og i alle yrkesgrupper. Tilgangen på nye stillingar har auka kraftig i Hordaland. Auken er på nær 5 prosent frå året før, og omfattar alle næringar. I Sogn og Fjordane er auken på ca. 2 prosent, men mykje tyder på at stillingar ikkje blir kunngjorde på grunn av mangelen på arbeidskraft. Presset på arbeidsmarknaden får konsekvensar For mange bransjar er mangelen på arbeidskraft den største utfordringa dei står overfor, og problemet blir stadig større. Over 4 prosent av bedriftene i Hordaland og over 6 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane får ikkje tak - Det største problemet er likevel mykje overtidsarbeid og stor arbeidsbelastning. Det kan føre til at sjukefråværet aukar meir. i den arbeidskrafta dei treng. Størst er rekrutteringsproblema innanfor bygg og anlegg og industri. Mangelen på arbeidskraft gjer at stadig fleire bedrifter får problem med å gjennomføre planlagde strategiar og utviklingstiltak. Situasjonen fører på kort sikt til at dei misser oppdrag, og til at leveringstida blir lengre. På lengre sikt får bedriftene redusert konkurranseevne og misser marknadsdelar. Utanlandsk arbeidskraft ein føresetnad for vidare vekst Mange bedrifter løyser problemet med mangel på arbeidskraft ved å rekruttere fagarbeidarar frå utlandet. Det er særleg innanfor bygg og anlegg og i industrien at vi har fått ein sterk auke i utanlandske medarbeidarar. Annakvar industribedrift i Sogn og Fjordane og tredjekvar bedrift i Hordaland har tilsett utanlandske statsborgarar. Også innanfor bygg og anlegg har det vore ein stor auke, men her bruker ein i større grad innleigde medarbeidarar og utanlandske underleverandørar. Halvparten trur på større lønnsemd Dei gode tidene gjer at svært mange bedrifter hadde ei positiv lønnsemdsutvikling i 26. Optimismen er framleis stor, og halvparten av bedriftene ventar betre resultat i 27. Størst er forventningane innanfor bygg og anlegg, industri, reiseliv, forretningsmessig tenesteyting og havbruk. I Sogn og Fjordane ventar òg transportnæringa høgare driftsmargin. HORDALAND Prosent SOGN OG FJORDANE Personleg tenesteyting Kulturnæringane Prosent Bygg og anlegg Industri Kraftproduksjon og olje- og gassutvinning Havbruk Transport Reiseliv Bank, finans, eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting Varehandel Personleg tenesteyting Kulturnæringane Figur 3: Nettodelen bedrifter som ventar større omsetning i 27, samanlikna med forventningane for 26 (n = 168). Kjelde: Næringsbarometeret. Bygg og anlegg Industri Havbruk Transport Reiseliv Bank, finans, eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting Varehandel Figur 4: Nettodelen bedrifter som ventar større omsetning i 27, samanlikna med forventningane for 26 (n = 326). Kjelde: Næringsbarometeret. 5

6 Investeringane aukar framleis Også når det gjeld investeringar, peikar pila oppover. Bedriftene nyttar situasjonen med låg rente og god inntening til å investere i bygningar og utstyr. Nesten 3 prosent av bedriftene budsjetterer med auka investeringar i 27. I fjor var det rundt 25 prosent som gjorde det. Investeringslysta er noko høgare i Hordaland enn i Sogn og Fjordane. Større krav til kommunale tenestetilbod I november 26 blei det gjennomført ei eiga kommuneundersøking for Næringsbarometeret. 34 kommunar svarte, i tillegg til dei to fylkeskommunane. Kommunane ventar auka sysselsetjing innanfor pleie og omsorg og i barnehagesektoren, men stabilt nivå på dei andre tenesteområda. Store delar av investeringane er knytte til renovasjon og vassforsyning, i tillegg til rehabilitering av skular og barnehagar. Sjølv om mange kommunar har fått høgare inntekter, peikar fleire på at det ikkje er samsvar mellom større krav til tenestetilboda og det økonomiske handlingsrommet kommunane har til å yte desse tenestene. Kraftig eksportvekst frå Hordaland Næringslivet på Vestlandet blir stadig meir del av ein global marknad og ei global verdikjede. Handelen skjer friare og når fleire område. Hordaland er framleis eksportfylke nummer 1 på grunn av den store eksporten av oljeprodukt. Held vi brenselsstoffa utanom, ligg Hordaland på 3. plass og Sogn og Fjordane på 9. plass. I 26 auka eksporten av tradisjonelle varer, utanom brenselstoff, med over 3 prosent i Hordaland. Årsaka var sterk vekst i råvareprisane og auka eksport av maskiner og transportmiddel. I Sogn og Fjordane var veksten 7 prosent. Bedriftsundersøkinga viser at eksportbedriftene i år som i fjor er meir optimistiske enn resten av næringslivet. Når ikkje opp i Nærings-NM Næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane går så det suser, men det suser faktisk endå sterkare andre stader. Dette viser NHOs siste Nærings-NM, noregsmeisterskapen i næringsutvikling, som har som føremål å setje næringsutvikling og verdiskaping på saklista. Regionane er vurderte i forhold til talet på nyetableringar, lønnsemd, vekst og storleiken på næringslivet. For 3. år på rad er Stavangerregionen kåra som vinner av Nærings-NM, med Oslo på 2. plass og Trondheimsregionen på 3. plass. Regionen Bergen og Askøy finn vi på 6. plass og Øygarden og Sotra på 9. plass. I Sogn og Fjordane kjem Sunnfjord høgast med ein 18. plass. Landet er delt inn i 83 regionar. Regionen Bergen og Askøy skårar høgt på nyetableringar og storleik på næringslivet, men for lågt på lønnsemd og vekst. Øygarden og Sotra skårar høgt på nyetableringar og vekst, men taper først og fremst på storleik på næringslivet. Sunnfjord, som har klatra frå 41. plass til 18. plass, er mellom dei regionane som har størst framgang i 25. Det kjem først og fremst av betre lønnsemd. Skårar lågt på SkatteFUNN SkatteFUNN blei oppretta i 22 og har vorte den viktigaste finansieringsordninga for FoU i små og mellomstore bedrifter. Den samla summen for skattefunnprosjekt per innbyggjar ligg nokså likt for Oslo, Akershus Vest og Trondheimsregionen, Størst er rekrutteringsproblema innanfor bygg og anlegg og industri. Foto: Oskar Andersen. som alle har fått godkjent prosjekt med mellom 9 og 1 kroner per innbyggjar. Stavanger ligg på 7,5, medan Bergen og Askøy ligg så lågt som 5 kroner per innbyggjar. Bedriftene i regionen har altså eit stort potensial for å utnytta SkatteFUNN ordninga betre og auke satsinga på FoU. Sysselsette etter bustad per januar 26 prosent fordelt på næring Hordaland Sogn og Fjordane Nasjonalt Bygg og anlegg 7 % 8 % 7 % Industri og bergverksdrift 12 % 16 % 12 % Olje- og gassutvinning 3 % 1 % 1 % Kraft- og vassforsyning 1 % 1 % 1 % Primærnæringane 2 % 8 % 3 % Transport og kommunikasjon 7 % 7 % 7 % Varehandel, hotell- og restaurant 17 % 15 % 18 % Forr. tenesteyting, eigedomsdrift 1 % 5 % 11 % Finansielle tenester 2 % 1 % 2 % Off. verksemd og anna personleg tenesteyting 38 % 38 % 38 % Sum 1 % 1 % 1 % Sysselsette Kjelde SSB. 6

7 Norsk økonomi Fortsatt vekst i AS Norge Mot historisk topp i kapasitetsutnyttelse Ekspansiv pengepolitikk 65 flere sysselsatte i 26 Tiltakende lønns- og kostnadsvekst Aktiviteten i verdensøkonomien er fortsatt høy, og veksten i perioden 24 til 26 er den sterkeste siden tidlig på 197-tallet. Det er imidlertid ventet en noe mer moderat vekst i året som kommer. Det hersker økende usikkerhet om USAs økonomi vil gå inn for en hard eller myk landing etter flere år med sterk vekst. Boligmarkedet i USA har den siste tiden gjennomgått en rask og sterk nedkjøling og det gjenstår enda å se i hvilken grad andre drivkrefter som lavere ledighet og lavere energipriser kan veie opp for dette. Tiltagende prisstigning er en viktig årsak til at mange land gradvis har økt renten det siste året. Forventningene er imidlertid store til at USA vil begynne å sette ned sine renter i løpet av 27. Det vil legge press på andre sentralbanker om å dempe fremtidige renteutvikling for å unngå uheldig styrking av valutakursen. Det er også tegn til lavere vekst i Europa, ikke minst i Tyskland. Om dette vedvarer samtidig som europeisk eksport rammes av lavere etterspørsel fra USA, vil rentehevelsene i eurosonen kunne stoppe opp, eller reverseres. Mot historisk topp i kapasitetsutnyttelse Norge er inne i en meget sterk høykonjunktur og BNP for Fastlands- Norge har vokst uavbrutt med over 3,5 prosent siden sommerhalvåret 23. Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk topp etter en lang periode med vekst. Nye globale krefter og strukturelle endringer har likevel tillatt økonomien å vokse sterkt uten at priser og lønninger har tatt av, slik historiske erfaringer skulle tilsi. De viktigste årsakene er sterk vekst i billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske markedet og høy arbeidsinnvandring. Gunstig utvikling i prisene på varer som Norge eksporterer, har sammen med lave renter, bidratt til høy vekst i innenlandsk etterspørsel. Husholdningenes disponible inntekt har økt mye de siste årene, og kombinert med lave rentekostnader har dette gitt seg utslag i både sterk konsumvekst og et brennhett boligmarked. Høy lønnsomhet i bedriftene har ført til høye investeringsnivåer. Ikke minst er investeringsaktiviteten svært høy i petroleumssektoren og tilknyttede virksomheter, noe som gir betydelige ringvirkninger til andre sektorer i norsk økonomi. Sterk lånevekst skaper bekymring Norges Bank har det siste året begynt en gradvis tilbakevending mot en mer nøytral pengepolitikk, med rentehevelser i små og ikke hyppige skritt. Pengepolitikken er likevel meget ekspansiv sett i forhold til konjunktursituasjonen, noe som kan tilskrives lav konsumprisvekst og hensynet til en stabil kronekurs. Den vedvarende sterke låneveksten i husholdninger og bedrifter skaper imidlertid bekymring om voksende ubalanse i norsk økonomi. I statsbudsjettet for 27 har man for første gang lagt seg på en budsjettbalanse som er i tråd med handlingsregelen. Samtidig vokser størrelsen på Statens Pensjonsfond Utland (tidligere Petroleumsfondet) svært raskt og utgjør nå mer enn Fastlands-BNP. Fondets raske vekst medfører at selv om handlingsregelen følges strengt, vil det gis langt sterkere stimulans enn det som ble lagt til grunn da den ble innført i 21. Sysselsetter 65 flere Som følge av stor kapasitetsoppbygging i lavkonjunkturen fra 21 til 23 tok det tid før produksjonsveksten ga seg utslag i økt sysselsetting. Etter at behovet for nyansettelser meldte seg i andre halvår 25 har imidlertid situasjonen i arbeidsmarkedet endret seg svært raskt. Så langt i 26 har det blitt sysselsatt 65 flere personer sammenlignet med samme periode i 25. Arbeidsledigheten har falt raskt og er nå under 3,5 prosent. I 27 vil ledigheten etter alt å dømme falle under 3 prosent for første gang siden Sysselsatte personer (tall i hele tusen) Figur 1: Sysselsatte og arbeidsledige (AKU) i perioden Kilde: SSB. Forventet vekst i Fastlands-BNP på 3 prosent Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 27 med en vekst i Fastlands-BNP på i overkant av 3 prosent, til tross for at kapasitetsbegrensningene setter en brems på vekstpotensialet. Næringslivet forventer en sysselsettingsvekst på over 5. personer også i 27, men med rekordlav arbeidsledighet vil mange stillinger bli stående ubesatt også neste år. Vekst i % Sysselsatte (AKU) Arbeidsledige (AKU) BNP-Fastland Sysselsetting Langtidstrend Figur 2: Konjukturviklingen i perioden Kilder: SSB/NHO. Konkurransen om arbeidskraften legger et økende press på lønningene. Den tiltagende lønns- og kostnadsveksten svekker konkurranseevnen for norske eksportbedrifter. En eventuelt sterkere krone vil kunne forverre dette ytterligere. Artikkelen er utarbeidet for Næringsbarometeret av NHO, desember 26. 4,75 4,5 4,25 4, 3,75 3,5 3,25 3, Prosent arbeidsledige 7

8 Arbeidsmarknad Sterk nedgang i arbeidsløysa aukande mangel på arbeidskraft Nedgang i arbeidsløysa i alle regionar i dei to fylka sterkast nedgang i Sogn og Fjordane Mindre arbeidsløyse i alle yrkesgrupper sterkast nedgang i bygg og anlegg Mest positiv utvikling for ungdom Liten nedgang i arbeidsløysa blant innvandrarar Stor auke i stillingstilgangen i Hordaland Sterk nedgang i arbeidsløysa og framleis auke i etterspurnaden etter arbeidskraft gjer at vi har fått ein stadig strammare arbeidsmarknad. Rekrutteringsproblema er aukande, og bruk av utanlandsk arbeidskraft blir redninga for fleire og fleire verksemder. Leiarar Ingeniør og IKT-fag Undervisning Hordaland Sogn og Fjordane Ved utgangen av desember var 4882 personar heilt utan arbeid i Hordaland (2,1 prosent av arbeidsstyrken), ein reduksjon på 33 prosent frå desember 25. I Sogn og Fjordane var det 76 heilt ledige (1,3 prosent av arbeidsstyrken), ein reduksjon på 35 prosent frå desember 25. For heile 26 har talet på heilt ledige i Sogn og Fjordane gått ned med 3 prosent samanlikna med 25. Hordaland har hatt ein reduksjon på 27 prosent i same perioden. Når vi tek med personar på arbeidsmarknadstiltak, blir nedgangen 26 prosent i begge fylka. Det er ei eintydig positiv utvikling i begge fylka, med nedgang i arbeidsløysa i alle regionar og i alle yrkesgrupper. Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglarar og konsulentar Kontorarbeid Butikk- og salsarbeid Jordbruk/skogbruk/fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrke m.m. Strammare arbeidsmarknad gir auka rekrutteringsproblem Med gjennomsnittleg 1,8 prosent av arbeidsstyrken registrert som heilt utan arbeid hittil i år har Sogn og Fjordane den lågaste arbeidsløysa i landet. Hordaland ligg på landssnittet med 2,6 prosent (figur 1). Prosent Figur 2: Prosentvis endring i talet på heilt ledige frå 25 til 26 etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. Prosent 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Tiltaksdeltakarar Østfold Akershus Oslo Heilt ledige Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet Figur 1: Arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i fylka i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnitt 26. Kjelde: NAV. NAV reknar med ein framleis sterk etterspurnad etter arbeidskraft og ytterlegare reduksjon i arbeidsløysa i 27, sjølv om vi ikkje trur at nedgangen blir like sterk som i 26. Ein strammare arbeidsmarknad gjer at verksemder innanfor stadig fleire næringar opplever at det er vanskeleg å finne kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsløysa mest redusert i bygg og anlegg I begge fylka er det nedgang i arbeidsløysa i alle yrkesgrupper. I Hordaland er nedgangen særleg sterk i bygg og anlegg og industri (figur 2). Også i Sogn og Fjordane er det sterkast nedgang i arbeidsløysa i bygg og anlegg. Andre kategoriar som har sterk nedgang, er meklarar og konsulentar, undervisning, reiseliv og transport. Størst regionale forskjellar i Hordaland I Hordaland er det Sunnhordland og Hardanger/Voss-regionen som skil seg ut med særleg sterk nedgang i arbeidsløysa i 26. I Sunnhordland kjem mykje av nedgangen av betre tider i verkstadindustrien. I Hardanger/Voss-regionen er årsakene meir samansette, men mellom anna prosessindustrien går bra. I Sogn og Fjordane er det ytre Sogn som har sterkast nedgang i arbeidsløysa. Nedgangen her skriv seg mellom anna frå gode tider for verkstadindustrien og nye industriarbeidsplassar i Høyanger. Det er berre mindre forskjellar mellom dei andre regionane. 8

9 Både i Hordaland og Sogn og Fjordane har nedgangen i arbeidsløysa vore størst blant ungdom. Desse ungdomane studerer ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Foto: Oskar Andersen. Hordaland Bergen 24 Hardanger og Voss 34 Nordhordland 24 Sunnhordland 39 Region Vest 26 Sogn og Fjordane Nordfjord 27 Indre Sunnfjord 32 Ytre Sunnfjord 28 Ytre Sogn 4 Indre Sogn 32 Tabell 1: Prosentvis endring i arbeidsløysa frå 25 til 26 etter region. Kjelde: NAV. Mest positiv utvikling for ungdom I begge fylka er det ungdom som har hatt størst nedgang i arbeidsløysa. Aldersgruppa 2 til 29 år har hatt ein reduksjon på 36 prosent i Sogn og Fjordane og 33 prosent i Hordaland. I aldersgruppa under 2 år har reduksjonen vore på 24 prosent i Sogn og Fjordane og 23 prosent i Hordaland, men i denne gruppa var det svært få ledige frå før. Leiarar Ingeniør og ikt-fag Undervisning Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglarar og konsulentar Kontorarbeid Butikk- og salsarbeid Jordbruk/skogbruk/fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrke m.m. Prosent -25 Hordaland Sogn og Fjordane Størst nedgang i arbeidsløysa blant menn Kvinner har lenge lege litt etter menn i den positive utviklinga på arbeidsmarknaden. Det er fordi nedgangen i arbeidsløysa har vore størst i typiske mannsyrke i industri, bygg og anlegg. Dei siste månadene har forskjellane blitt mindre, og i desember hadde kvinner i Hordaland like stor nedgang som menn. Året sett under eitt er det framleis menn som har størst nedgang i arbeidsløysa. I 26 har Hordaland ein reduksjon i arbeidsløysa blant menn på 29 prosent, mens det for kvinner er ein reduksjon på 24 prosent. I Sogn og Fjordane er forskjellen større. Her har mennene hatt ein nedgang på heile 36 prosent, mens kvinnene har hatt ein reduksjon på 23 prosent. Innvandrarar sakkar akterut Innvandrarar frå land utanom OECD har ikkje hatt ei like positiv utvikling i arbeidsløysa som andre grupper. I Sogn og Fjordane har denne gruppa berre hatt ein reduksjon på 3 prosent i 26 i Hordaland er talet 15 prosent. Stor auke i stillingstilgangen mest i Hordaland Frå 25 til 26 har Hordaland hatt ein auke i stillingstilgangen på heile 48 prosent, mens auken i Sogn og Fjordane var på 2 prosent. Det gjeld stillingar som er lyste ut offentleg gjennom media og NAV. Figur 3: Prosentvis endring i stillingstilgang frå 25 til 26 etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. I Hordaland er det auke i stillingstilgangen i alle yrkesgrupper. Auken er størst innanfor kontorarbeid, helse, pleie og omsorg, akademiske yrke og innanfor barne- og ungdomsarbeid. I Sogn og Fjordane er auken størst innanfor barne- og ungdomsarbeid, jordbruk/skogbruk/fiske, leiarar og kontorarbeid. Men biletet er ikkje eintydig positivt. Her er det nedgang i stillingstilgangen innanfor akademiske yrke, industri og bygg og anlegg. Nedgangen i dei to sistnemnde kategoriane kan ha samanheng med at verksemdene nyttar andre rekrutteringskanalar enn dei tradisjonelle som vi har statistikk over. Færre ledige per stilling Frå 25 til 26 har det blitt færre ledige per stilling i alle yrkesgrupper i begge fylka. Det er eit uttrykk for at det har blitt vanskelegare å rekruttere til ledige stillingar. I begge fylka er få ledige per stilling i dei fleste yrkesgrupper, men færrast i Sogn og Fjordane. Her er det mindre enn éin ledig per stilling innanfor helse, pleie og omsorg og bygg og anlegg. Berre innanfor jordbruk, skogbruk og fiske er det forholdsvis mange ledige per stilling i begge fylka. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NAV v/erik Andersen, desember 26. 9

10 Utanlandsk arbeidskraft er ein kjærkommen ressurs: Rober Jankowski frå Polen er ein av 3 utanlandsk tilsette ved Havyard Leirvik. I tillegg er det i periodar ca. 3 utanlandske tilsette gjennom underleverandørar ved verftet. Foto: Oskar Andersen. Rekrutteringsproblema gir mykje overtid og høgare arbeidsbelasting Dobbelt så mange bedrifter har fått rekrutteringsproblem berre det siste halve året Situasjonen fører til overtidsbruk og høgare arbeidsbelasting Bedriftene bruker stadig meir ressursar på opplæring og omskolering Lønningane blir drivne oppover Utanlandsk arbeidskraft er ein kjærkommen ressurs For mange bransjar er mangel på arbeidskraft den største utfordringa og problemet blir berre større og større. I den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret har vi gått litt djupare inn i problemstillingane knytte til rekrutteringsproblema. Vi har spurt bedriftene om hva slags konsekvensar rekrutteringsproblema får, og kva tiltak bedriftene gjer for å redusere konsekvensane. Rekrutteringsproblem i begge fylka Kartlegginga som Næringsbarometeret gjennomførte våren 26, viste at 15 prosent av bedriftene i begge fylka hadde ledige stillingar på grunn av rekrutteringsproblem. Den siste bedriftsundersøkinga viser at talet nå har auka til nesten 3 prosent, og utfordringa er like stor i begge fylka. Størst er mangelen på arbeidskraft innanfor bygg og anlegg. Over 4 prosent av BA-bedriftene i Hordaland og over 6 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane manglar arbeidskraft. Tendensen er den same i resten av landet og kjem først og fremst av den ekstremt høge byggjeog anleggsaktiviteten. Heile 9 prosent av dei ledige stilingane er for faglært arbeidskraft. For dei fleste bedriftene er løysinga å ta inn utanlandske medarbeidarar. Også i industrien er arbeidskraftsunderskotet stort, og dei alle fleste sektorane melder om ledige stillingar. Problemet er særleg merkbart i mekanisk industri. Rekordhøgt aktivitetsnivå i petroleumsrelatert industri saman med svært god ordresituasjon for verftsindustrien gjer at kampen om mekanikarar, platearbeidarar og sveisarar er stor. Men det er òg mangel på folk med høgare teknisk utdanning. I varehandel, reiseliv og transport ønskjer bedriftene òg først og fremst fagarbeidarar, men kan òg ta inn fleire ufaglærte. Innanfor kraftproduksjon og olje- og gassutvinning er det størst etterspurnad etter teknisk personell med universitets- eller høgskuleutdanning. Situasjonen er den same i forretningsmessig tenesteyting, som mellom anna omfattar teknisk tenesteyting og IKT. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Bedriftsundersøkinga viser at stadig fleire bedrifter får problem med å gjennomføre planlagde strategiar og utviklingstiltak som ein konsekvens av mangelen på arbeidskraft. For mange fører situasjonen også til tapte oppdrag. Det gjeld særleg innanfor transport og forretningsmessig tenesteyting, for leveransane deira kjem ofte tidleg i verdikjeda og er derfor tidskritiske. For bygg og anlegg og industri fører den sprengde kapasiteten i større grad til lengre leveringstid. På sikt meiner bedriftene at situasjonen kjem til å føre til redusert konkurranseevne og tapte marknadsdelar. Det største problemet er likevel mykje overtidsarbeid og høg arbeidsbelasting. Over 8 prosent av bedriftene hevdar at mangelen på arbeidskraft fører til overtidsbruk og for høg arbeidsbelasting på den eksisterande bemanninga. Bedriftene er mest urolege for den store belastinga på nøkkelpersonellet. Det er svært urovekkjande og kan på lengre sikt føre til meir sjukefråvær. 1

11 Spesialtema: Rekrutteringsproblem - Dei fagtilsette må jobbe mykje overtid i periodar, og det slit når det stadig er dei same. Bedriftsleiar Industri Eit anna problem er at det kan bli vanskelegare å drive bedrifter i distrikta. Fleire melder om at den gode arbeidsmarknaden gjer at ungdommen flytter til meir sentrale strok etter læretida. Det er dessutan meir problematisk å rekruttere lærlingar no enn tidlegare. Meir opplæring og høgare lønn Slik situasjonen er no, blir det å kunne skaffe nok arbeidskraft eit av dei viktigaste suksesskriteria for bedriftene og regionen. På tiltakssida melder bedriftene at dei bruker stadig meir ressursar på å spore opp nye medarbeidarar og framstå som attraktive. Innsatsen er retta mot utdanningsinstitusjonar, andre bedrifter og utlandet. Det blir òg gjennomført kompetansetiltak for å omskolere og vidareutdanne den eksisterande bemanninga. Gjennom større grad av samarbeid og alliansar prøver bedriftene å oppnå ein mest mogleg effektiv og fleksibel produksjon med utnytting av kapasiteten i alle ledd. Ein konsekvens av den stramme arbeidsmarknaden er òg at lønningane blir pressa oppover. Mange opplever at det oljerelaterte næringslivet stel medarbeidarar ved å tilby høg lønn. Også innanfor bygg og anlegg er tendensen klar. For dei fleste bedriftene kjem dei auka lønnskostnadene til å gi seg utslag i dårlegare driftsresultat. Fleire frå Aust-Europa For mange bedrifter er auka tilgang på utanlandsk arbeidskraft ein kjærkommen ressurs, som blir brukt i stor grad. Særleg i industrien har det blitt mange fleire utlendingar i 26. Kvar andre industribedrift i Sogn og Fjordane og kvar tredje industribedrift i Hordaland har Prosent Prosent I stor grad Høgare sjukefråver I nokon grad For høg Auka belastning lønnskostnader på tilsette/ overtidsarb. Lågare investeringar I liten grad Auka investeringar I minimal grad Dårlegare driftsresultat Lengre leveringstid Avgrensa Dårlegare produksjon kvalitet Figur 2: Konsekvensar av rekrutteringsproblem (n = 385). Kjelde: Næringsbarometeret. Prosent Figur 1: Bedrifter som har ledige stillingar som følgje av rekrutteringsproblem (n = 1377). Kjelde: Næringsbarometeret Bygg og anlegg Hordaland Utsetjing av oppdrag i utlandet Industri Alle næringer Utsetjing av oppdrag i Norge Sogn og Fjordane Kraftprod. og oljeog gassutvinning Industri Meir samarbeid/ alliansar Havbruk Bygg og anlegg Fiskeri og fiskeindustri Auka investeringar Kompetanseheving av eigne tilsette Bruk av utanlands arbeidskraft Reiseliv Bank, finans, eiged.drift og forr.messig tenesteyting Meir ressursar til rekruttering Transport og kommunikasjon Varehandel Tapte marknadsandelar Hindre tidlegpensjonering Yrkeshemma i arbeid Figur 3: Tiltak som bedriftene gjer for å redusere konsekvensane av rekrutteringsproblema (n = 385). Rekrutteringsproblema er størst i industri og bygg og anlegg. Kjelde: Næringsbarometeret. Personleg tenesteyting Kulturnæringane Tapte oppdrag Auka lønn 11

12 Spesialtema: Rekrutteringsproblem - Dei tilsette veit sjølvsagt at det går an å få ny jobb på sekundet. Derfor krev dei lønn og gode som ikkje høyrer heime i noko tariff-forhold. Bedriftsleiar Bygg og anlegg tilsette som er utanlandske statsborgarar. Innanfor bygg og anlegg bruker kvar fjerde bedrift utanlandsk arbeidskraft. Talet, som er relativt likt i dei to fylka, er overraskande lågt. Årsaka er at næringa i stor grad bruker utanlandsk arbeidskraft gjennom underleverandørar eller som innleigd arbeidskraft. I realiteten er innslaget av austeuropearar svært stort. Også i reiselivet og dei marine næringane er bruken av utanlandsk arbeidskraft stor. Desse næringane rekrutterer bedriftene i størst grad frå dei nye EU-landa, mellom anna Polen, Latvia og Estland. Innanfor transport og varehandel blir det rekruttert flest frå Norden. Rundt 2 prosent av bedriftene planlegg å rekruttere fleire utlendingar i 27. Det er innanfor industri og reiseliv at flest ventar ein auke. Prosent Bygg og anlegg Andre land Industri Nye EU-land (Polen, Latvia, Estland, etc.) Kraftprod. og oljeog gassutvinning Havbruk Fiskeri og fiskeindustri Reiseliv Norden Bank, finans, eiged.drift og forr.messig tenesteyting Figur 4: Bruk av utanlandsk arbeidskraft (n = 688). Kjelde: Næringsbarometeret. Prosent Bygg og anlegg Hordaland Industri Sogn og Fjordane Kraftprod. og oljeog gassutvinning Havbruk Fiskeri og fiskeindustri Reiseliv Bank, finans, eiged.drift og forr.messig tenesteyting Transport og kommunikasjon Varehandel Transport og kommunikasjon Varehandel Figur 5: Bedrifter som planlegg å bruke meir utanlandsk arbeidskraft i 27 (n = 1386). Kjelde: Næringsbarometeret. Personleg tenesteyting Kulturnæringane Personleg tenesteyting Kulturnæringane Høgskule- og universitetsutdanna blir lokka tilbake til Sogn og Fjordane CHARLOTTE HARTVIGSEN LEM Prosjektkoordinator Gjennom eit nyoppretta trainee-program ønskjer NHO og Bedrifts-nettverket i Sogn og Fjordane å gjere noko aktivt for å hente høgt utdanna ungdommar til fylket. Målet er å skaffe 15 traineear som skal starte opp i små og mellomstore bedrifter i august 27. Charlotte Hartvigsen Lem er prosjektkoordinator, og ho er overvelda over responsen frå bedriftene. Interessa for å skaffe folk med høgare utdanning er stor og går på tvers av storleik og bransje. Gjennom programmet vil vi marknadsføre fylket og næringslivet på alle høgskulane og universiteta i landet. Vi går i første omgang aktivt ut mot dei som har tilknyting til fylket, og dei er det mange av sidan dei fleste må ut for å ta høgare utdanning, seier Hartvigsen Lem. Vi tilbyr eit godt oppfølgingsprogram med eigen mentor i bedriftene, kontakt med trainee-ordninga og seks fellessamlingar for alle traineeane. På samlingane blir det gitt oppfølging i forhold til utfordringane i arbeidslivet og med tanke på eiga karriereutvikling. Alle dei spennande bedriftene våre, breidda i nettverket og trainee-opplegget, gjer at vi tilbyr ei god ordning. No er utfordringa å skaffe nok kvalifiserte kandidatar, avsluttar Hartvigsen Lem. 12

13 Målretta utdanning Rekrutteringsproblema aukar. Næringslivet roper etter fagutdanna personell, spesielt til petroleumsrelaterte næringar og annan industri. Ingeniørar kan velje og vrake. Høgskolen i Bergen rekrutterer best i landet på ingeniørutdanninga og merker godt effektane av ein heit arbeidsmarknad for ingeniørar. For 3. året på rad har HIB tatt opp flest ingeniørstudentar i Noreg - med ein auke på godt og vel 2 prosent dei to siste åra. Hausten 26 var det fleire jenter enn gutar ved opptaket på kjemiingeniørutdanninga ved Høgskolen i Bergen. Med kjemibakgrunn er vegen kort til olje og gass - men òg til andre næringar. Biletet her og på framsida viser Semia Laroui og Elisabeth Sirevåg som avslutta kjemiingeniørutdanning våren 26 med hovudoppgåve frå Statoil Mongstad. Etter avslutta eksamen gikk dei rett ut i arbeidslivet ved ABB i Bergen og Statoil Stavanger. Foto: Mauricio Pavez, Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. 13

14 Spesialtema: Globalisering Kraftig prisvekst gir rekordhøg eksport Hordaland forsterkar posisjonen som det største eksportfylket, med ein auke i eksportverdien på 31 prosent Metallindustrien sørgjer for solid eksportvekst i Sogn og Fjordane Bedriftsundersøkinga gir signal om at veksten vil halde fram i 27 Størst bruk av utanlandsk arbeidskraft i eksportbedriftene Næringslivet blir i stadig større grad del av ein global marknad og ei global verdikjede. Handelen skjer stadig friare og når fleire område, nye alliansar oppstår, arbeidskrafta kryssar landegrenser, norske bedrifter investerer i utlandet, og utanlandske aktørar etablerer seg i Noreg. I denne artikkelen prøver vi å kaste lys over delar av dette temaet. Sterk vekst i norsk eksport Noreg er inne i ein kraftig høgkonjunktur. Aldri tidlegare har vi eksportert varer for større verdiar enn i 26. Førebelse tal frå SSB viser at det på landsbasis i perioden januar til oktober 26 blei eksportert varer, eksklusiv kjøp og sal av skip og oljeplattformer, for vel 645 milliardar kroner. Det er nesten 2 prosent meir enn for den tilsvarande perioden i 25. Rekordhøge prisar på olje, gass, raffinerte petroleumsprodukt, fisk og metallvarer er den viktigaste forklaringa på den kraftige veksten i norsk eksport dei tre siste åra. Veksten for tradisjonelle varer var tilnærma like sterk som for råolje, naturgass og kondensat. Rekordstor eksportvekst i Hordaland Eksporten av tradisjonelle varer frå Hordaland var i perioden januar til oktober 26 på 41,1 milliardar kroner, 31 prosent meir enn den tilsvarande perioden i 25. Eksportveksten i fylket låg høgt over landsgjennomsnittet, og Hordaland forsterkar dermed posisjonen sin som det største eksportfylket i landet. Alt i alt utgjorde eksporten i fylket nesten 17 prosent av total eksport av tradisjonelle varer i dei ti første månadene i 26. Den auka prisen på raffinerte petroleumsprodukt er ei viktig årsak til veksten i eksportverdien. Eksportverdien på brenselsstoff utgjorde 22,8 milliardar kroner i perioden januar til oktober 26, opp 28 prosent samanlikna med same perioden i 25. Det er hovudsakleg Statoil Mongstad-raffineriet som medverkar til den store eksporten av slike varer. I alt kjem 45 prosent av den norske eksporten av brenselsstoff frå Hordaland. Også utanom brenselsstoff har eksporten frå Hordaland auka. Akkumulert for perioden januar til oktober 26 var eksportverdien av varer utanom brenselsstoff 18,3 milliardar kroner, opp 34 prosent samanlikna med 25. Størst var veksten for tilverka varer, heile 41 prosent. To tredelar av denne veksten skriv seg frå auka metalleksport, og har samanheng med kraftig prisvekst på metall på verdsmarknaden. Innanfor varegruppa tilverka varer finn vi elles maskin- og transportmiddel, som òg har hatt ein solid eksportvekst i perioden, med ein auke på 24 prosent. Fylket hadde dessutan ein kraftig vekst i fiskeeksporten. I alt blei det eksportert fisk og fiskeprodukt til ein verdi av 2,8 milliardar kroner dei ti første månadene i 26, opp 17 prosent frå 25. Auka metalleksport og stabil fiskeeksport frå Sogn og Fjordane Eksportveksten for tradisjonelle varer frå Sogn og Fjordane var òg god i fjor, sjølv om fylket ikkje kan vise til like stor vekst som Hordaland. I dei ti første månadene i 26 blei det eksportert varer frå fylket til ein verdi av 9,3 milliardar kroner, ein auke på 7 prosent frå året før. I alt utgjorde eksporten frå fylket 3,8 prosent av den samla eksporten av tradisjonelle varer frå landet i den nemnde perioden. Hordaland Rogaland Vest-Agder Møre og Romsdal Vestfold Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Oslo Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Aust-Agder Troms Finnmark Mrd. kroner 25: januar oktober 26: januar oktober Figur 1: Eksport av tradisjonelle varer, etter produksjonfylke. Kjelde: SSB. Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Vestfold Akershus Sør-Trøndelag Oslo Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Aust-Agder Troms Finnmark Mrd. kroner 25: januar oktober 26: januar oktober Figur 2: Eksport av tradisjonelle varer eksklusiv brenselsstoff, etter produksjonfylke. Kjelde: SSB. 14

15 Propellsystem frå Rubbestadneset til heile verda MAGNE MØKLEBUST Dagleg leiar i Servogear AS Bømlo Propellsystemprodusenten Servogear, som begynte som ei kjellarbedrift på Bømlo i 1973, eksporterer i dag propellsystem til produsentar av snøggåande kommersielle båtar over heile verda. I 26 gjekk over 6 prosent av produksjonen til bedrifta til eksport. Å vere lokalisert på Rubbestadneset på Bømlo ser ikkje dagleg leier Magne Møklebust på som noka ulempe. Rubbestadneset er ein tradisjonsrik industriarbeidsplass med eit allsidig industrimiljø. Det sikrar oss god tilgang på dyktige arbeidsfolk, og nærleik til underleverandørar og nokre av kundane våre. Vi kan på relativt kort tid frakte produkta våre til Bergen lufthavn, og derifrå vidare ut i verda. Så kommunikasjonsmessig er det heller inga ulempe. Men eit høgt norsk kostnadsnivå krev at vi heile tida må liggje i framkant av teknologien, og vi må vere flinke til å marknadsføre fordelane ved produkta våre. Patentvern er inga god løysing, for det inneber at ein må gje frå seg alle detaljar ved produktet. Då vil konkurrentane våre få høve til å lage nye variantar av produktet vårt, og berre byte ut små uvesentlege detaljar for å unngå å bryte patentvernet. Fisk og metall er dei store eksportartiklane i Sogn og Fjordane. I alt eksporterte fylket metall for 6,2 milliardar kroner og fisk for nesten 2,3 milliardar kroner i dei ti første månadene i 26. Samanlikna med same perioden i 25 har eksporten av tilverka varer, der metalleksporten utgjer nesten 9 prosent, auka med 13 prosent. Fiskeeksporten frå fylket minka i same perioden med 3 prosent. Årsaka var låg produksjon våren 26 på grunn av sjukdom og ugunstige temperaturforhold. Milliarder kroner Ferdigvarer Maskinar og utstyr Lér, gummi, tre, tekstilar, metall Kjemiske produkt Hordaland jan. okt. 25 Hordaland jan. okt. 26 Brenselsstoff Råvarer Fisk Matv., drikkev. og tobakk ekskl. fisk Sogn og Fjordane jan. okt. 25 Sogn og Fjordane jan. okt. 26 Figur 3: Eksport av tradisjonelle varer frå Hordaland og Sogn og Fjordane, fordelt på varegrupper. Kjelde: SSB. Eksportindustrien ventar endå eit godt år Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret omfattar denne gongen 319 eksportbedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Eksportbedriftene er spreidde på alle næringar i privat sektor, men det er flest innanfor industrien og dei marine næringane: shipping, havbruk og fiskeindustri. Vi finn dessutan relativt mange innanfor reiseliv og energi. Også i denne bedriftsundersøkinga signaliserer eksportindustrien større optimisme enn resten av industrien. 67 prosent av eksportbedriftene ventar større omsetnad i 27, mot 58 prosent av dei som opererer på heimemarknaden. Vel 2 prosent av bedriftene har planar om å auke eksporten i 27. Størst bruk av utanlandsk arbeidskraft i eksportbedriftene Eit høgt aktivitetsnivå og gode marknadsutsikter fører til at stadig fleire tek i bruk utanlandsk arbeidskraft. Bedriftsundersøkinga viser at nesten 3 prosent av bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane har tilsette frå utlandet, og fleire planlegg tilsetjingar i 27. Størst er denne tendensen i eksportbedriftene, der over 4 prosent bruker utanlandsk arbeidskraft. Det gjeld først og fremst industri og reiseliv. Investeringane i utlandet aukar Stadig fleire norske bedrifter etablerer verksemd i utlandet. Årsaka for nokre er tilgang på billig arbeidskraft, for andre er det nærleik til marknaden som er drivkrafta. Bedriftsundersøkinga viser at 14 prosent av industribedriftene i Hordaland planlegg å investere i utlandet, medan berre 6 prosent i Sogn og Fjordane gjer det. Innanfor havbruk og forretningsmessig tenesteyting er det òg interesse for å investere i utlandet. Når det gjeld kvar bedriftene planlegg å investere, er det stor spreiing. Den største gruppa planlegg å investere i Europa utanom Baltikum og i Asia. Fleire utanlandske konkurrentar Bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane møter stadig større konkurranse frå utanlandske selskap, både på utanlands- og innanlandsmarknaden. Særleg blir det meldt om fleire utanlandske konkurrentar innanfor industri, bygg og anlegg og transport. 15

16 - I starten av 27 bekymrar vi oss meir for om vi klarar å skaffe dei varene vi treng, enn om vi har kapasitet i form av arbeidskraft til å utføre arbeidet. Vi opplever no betydelege leveringstider, som forseinkar byggeprosjekta dersom ein ikkje har bestilt i svært god tid, seier Leif Arne Åsen, dagleg leiar i Åsen & Øvrelid as. Foto: Olav Reiakvam. Prosjekta hoper seg opp i byggjenæringa Full kapasitetsutnytting innanfor bygg tilgjengeleg kapasitet innanfor anlegg Det er behov for 17 fleire sysselsette i 27 Halvparten av bedriftene har problem med å skaffe nok arbeidskraft 55 prosent av dei store og mellomstore bedriftene vil bruke utanlandsk arbeidskraft Byggjebransjen melder no om full kapasitetsutnytting og tjukke ordrebøker. Den kraftige veksten i igangsette byggjeprosjekt vi har sett dei siste par åra, ser no ut til å presse fram utsetjingar av nye prosjekt. Tal frå SSB viser ein nedgang i igangsette bustader i Hordaland for dei ni første månadene i 26. I perioden januar september 26 blei det igangsett 22 bustader i Hordaland, 2 prosent færre enn i same perioden i 25. Det er likevel mange prosjekt under planlegging. I Sogn og Fjordane er det ein auke i bustadbygginga dei ni første månadene i 26. Totalt blei det igangsett 32 bustader, 1 prosent fleire enn i tilsvarande periode året før. Auka igangsetjing av nfb-bygg særleg i Sogn og Fjordane Igangsetjinga av nfb-bygg (næringsbygg, fritidsbustader og bustadgarasjar) i Hordaland og Sogn og Fjordane var rekordstor i 25, men statistikken for det første halvåret tyder på endå høgare igangsetjing i 26. Det igangsette nfb-byggjearealet i Hordaland auka med 8 prosent i første halvår 26 samanlikna med første halvår 25. I Sogn og Fjordane var auken på heile 43 prosent. Totalt blei det igangsett nesten 25 m 2 i Hordaland og 55 m 2 i Sogn og Fjordane dei seks første månadene av 26. Full kapasitetsutnytting i byggjebransjen ledige hender innanfor anlegg Anita Kristiansen, direktør i EBA Vestenfjelske avdeling, seier at det no er full trøkk innanfor næringsbygg i både privat og offentleg sektor, samtidig som den høge byggjeaktiviteten i bustadsektoren held fram. Innanfor anlegg er det likevel ledig kapasitet. Med nedfasinga ved dei FAKTA Næringa sysselset rundt 15 9 personar i Hordaland og 36 i Sogn og Fjordane. Det tilsvarer sju prosent av sysselsetjinga i begge fylka. store nasjonale anleggsprosjekta Ormen Lange og Snøhvit blir det fleire ledige hender innanfor anlegg utover våren. Prognosesenteret meiner at dei samla anleggsinvesteringane for Hordaland og Sogn og Fjordane kjem til å gå ned i 27 og 28 som følgje av nedgang i veginvesteringane i Hordaland. Bybanen i Bergen skal etter planen starte opp i 27 og kjem til å kompensere for noko av reduksjonen i veginvesteringane. Andre store prosjekt som blir viktige for anleggsaktiviteten i regionen dei neste par åra er bygginga av Ringvei Vest, Hardangerbrua, Arnatunellen og Skansentunellen. Ordrereserven auka Tal frå SSB viser at ordrereserven innanfor bygg samla for Hordaland og Sogn og Fjordane auka med 33 prosent frå 2. kvartal 25 til 2. kvartal 26, mens han innanfor anlegg auka med 24 prosent i perioden. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret stadfester biletet av høg aktivitet i BA-sektoren. Nesten 8 prosent av BA-bedriftene i Hordaland Antal Vår 22 Hordaland Høst 22 Vår 23 Sogn og Fjordane Høst 23 Vår 24 Høst 24 Figur 1: Igangsette bustader per halvår. Kjelde: SSB. Vår 25 Høst 25 Vår 26 16

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og:

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og: Mai 26 Veksten og optimismen i næringslivet held fram Halvparten av bedriftsleiarane trur på auka omsetnad Kapasitetsgrensa er i ferd med å bli nådd Næringslivet treng over 7 fleire medarbeidarar Det er

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Januar 28 Gode utsikter frå toppen Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012 Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Partnarskapet bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland NAV Hordaland NHO

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Mai 2008 Lyse utsikter - men veksten blir dempa Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Januar 26 6 fleire sysselsette i 26 Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Arbeidsmarknaden strammar seg til Stadig fleire nyttar utanlandsk arbeidskraft

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Mai 2007. Veksten held fram. Side 9. Aukande mangel på arbeidskraft. Side 14. Vasskilje for klimaspørsmålet. Side 20

Mai 2007. Veksten held fram. Side 9. Aukande mangel på arbeidskraft. Side 14. Vasskilje for klimaspørsmålet. Side 20 Mai 2007 Veksten held fram Bedriftene trur at veksten held fram med full styrke i 2007 Side 9 Aukande mangel på arbeidskraft Kvar andre bedrift innanfor mekanisk industri og bygg og anlegg slit med å skaffe

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2014

ARBEIDSMARKNADEN I 2014 ARBEIDSMARKNADEN I 2014 Av Jorunn Furuberg Samandrag Gjennom fleire år har norsk økonomi vore prega av ein høg oljepris og høge oljeinvesteringar. I fjor flata veksten i oljeinvesteringane ut, og i andre

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Godt nytt år? Januar 2010

Godt nytt år? Januar 2010 Januar 21 Godt nytt år? Framtidsutsiktene er blitt langt betre det siste året, men framleis er investeringslysta minimal. Verkstadsindustrien har tøffe tak med vesentleg svakare ordresituasjon. Næringsbarometeret

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer