Rapport frå samarbeidsprosjekt

Transkript

1 Rapport frå samarbeidsprosjekt Namn på prosjektet: Nye vegar til betre nynorsk Barnehage/skule: Torstad ungdomsskole, Asker kommune (postadresse) Torstadbakken Hvalstad Oppstart månad/år: August 2012 (e-post) Rektor: (namn) Rolf Krohg-Sørensen (e-post) Prosjektleiar: (namn) Magne Hasund (e-post) Årssteg: 10. Tal på klasser: 6 (telefon) (telefon) (telefon) Kommentarar: Om lag 150 elevar, 6 norsklærarar og bibliotekar har vore med i prosjektet. Prosjektet er eittårig med rom for vidareføring og utvikling. Side 1 av 6

2 Mål og tiltak: Overordna mål: Styrke dugleiken i nynorsk hjå elevane Styrke dei grunnleggjande ferdigheitene i lesing og skriving Delmål: Bidra til at elevane blir tryggare på ulike skrivestrategiar Bidra til at elevane blir tryggare på ulike lesestrategiar Bidra til at elevane opplever glede og auka motivasjon i møte med nynorsk Styrke kompetansen til lærarane i å drive opplæring innanfor tekstskriving Styrke og vidareutvikle samarbeidet mellom ulike fag og lærarar på trinnet Gjere nynorsken meir synleg ved skulen Utgangspunkt for å ta del i utviklingsprosjektet Hovudmålet til elevane våre er bokmål. Dei har få naturlege språkmøte med nynorsken og har sjeldan eit personleg forhold til nynorsk. Før prosjektet starta, opplevde vi at elevane mangla motivasjon til å arbeide med sidemålet, og vi leitte etter motiverande måtar å drive god opplæring i nynorsk. (Tiltak for å nå måla:) For å auke talet på språkmøte, har vi arbeidd breiare med nynorsk gjennom: Skjønnlitterær skriveverkstad i regi av Magnhild Bruheim med vekt på å skrive spanande. Teaterverkstad for alle elevane på Det Norske Teatret knytt til oppsetjinga Jungelboka. Dramaveke på skulen der vi sette opp ulike skodespel, fleire av desse på nynorsk (Namnet, Verdas mest forelska par). Lesing av tekster på nynorsk i andre fag enn norsk. Skriving på tvers av fag, inkludert kurs for lærarane med Ann Kristin Øgreid. Skrivekonkurranse der elevane kunne levere ei nynorsktekst kvar. Litteraturformidling til elevane ved Janne Karin Støylen. Utviding av tilbodet av nynorsk skjønnlitteratur på skulebiblioteket. Auka bruk av nynorsk i kommunikasjonen vår med elevane, mellom anna med vekeplanar på nynorsk. I tillegg deltok lærarane i prosjektgruppa på seminar i regi av Nynorsksenteret. Vi har hatt jamlege samarbeidsmøte mellom lærarane i prosjektgruppa der vi har reflektert rundt erfaringar og planlagt framdrifta. Skulen har hatt fokus på lesestrategiar generelt dette skuleåret, og vi har lagt vekt på dette i arbeidet med tekster på nynorsk. Prosjektet har kome inn i dei lokale planane og er presentert på heimesida til skulen. Dei føresette har fått informasjon om prosjektet på foreldremøte, og vi har oppmoda dei til å støtte skulen og elevane i arbeidet med nynorsk. Side 2 av 6

3 Organisering og gjennomføring av tiltak: (Forklar korleis prosjektet har vore organisert ) Norsklærarane på 10. trinn, bibliotekaren ved skulen og ein av inspektørane har vore med i prosjektgruppa. Prosjektgruppa har hatt jamlege møte i løpet av skuleåret for å organisere aktivitetane i prosjektet og reflektere rundt erfaringar og framdrift. Vi har delt på ansvaret for å fylgje opp ulike aktivitetar. Til dømes har bibliotekaren organisert skrivekonkurransen og skriveverkstaden, medan andre lærarar har planlagt skriving på tvers av fag. Alle har teke ansvar for å organisere tiltaka, og alle klasser har fått informasjon på nynorsk, mellom anna i form av vekeplanar på nynorsk. Rektor og inspektør ved skulen har vore med på nokre av møta i gruppa, men inspektør har hatt permisjon sidan midten av april, og fokuset frå leiinga si side inn i prosjektet har blitt mindre etter det. Prosjektleiar og ein av prosjektlærarane har sluttført planar, refleksjonslogg og sluttrapport i samråd med hine i gruppa. Prosjektleiar har informert resten av personalet om deltakinga i prosjektet på fellesmøte og involvert norsklærarane på 8. og 9. trinn gjennom eigne møte. Norsklærarane frå 8. og 9. trinn, som skal ha 9. og 10. skuleåret , skal vere med på seminar i prosjektgruppa 12. juni. (Gi eksempel på korleis tiltaka har vorte gjennomførte) Eitt av tiltaka våre var skriveverkstad i regi av forfattaren Magnhild Bruheim. Ho vitja skulen i november 2012 og hadde 90 minutt i kvar elevgruppe saman med lærarar frå prosjektgruppa. Bruheim hadde eit variert pedagogisk opplegg med ulike skrivestrategiar der elevane skulle skrive fleire korte tekster på nynorsk og framføre nokre av desse for resten av gruppa. Vekta låg på å lage levande skildringar og å byggje opp spaninga i teksta. Ho brukte eksempeltekster, modellerte og nytta ulike fotografi og objekt som utgangspunkt for øvingane. Elevane byrja i slutten av økta på ei skjønnlitterær tekst som vi arbeidde vidare med i ettertid. Samarbeidspartnarar: (Eventuelt andre enn Nynorsksenteret) Ingen Side 3 av 6

4 Evaluering/måloppnåing - I kva grad har de nådd måla for prosjektet? (Kva meiner prosjektlærarane) Dersom vi tek utgangspunkt i elevtekstene, ser vi at elevane har styrka dugleiken sin i nynorsk. Særleg gjeld dette ordtilfanget og korleis dei nyttar ulike tekstbindarar. Generelt har elevane blitt tryggare på å skrive i avsnitt både på bokmål og nynorsk, og dei lukkast betre med å argumentere i eigne saktekster enn tidlegare. I skjønnlitterære tekster har elevane fått nye verkty for å gjere teksta levande og spanande, mellom anna gjennom gode skildringar. Vi ser at nynorsken er på veg til å bli meir synleg ved skulen. Mellom anna har arbeidet med nynorsk vorte festa i dei lokale læreplanane og på heimesida til skulen. Vidare har aktivitetane i prosjektet auka talet på språkmøte og innført nynorsk i fleire domene. På tiande trinn har vi hatt vekeplanar og informasjon på læringsplattforma på nynorsk. Vi har òg nytta tekster og læremiddel på nynorsk i andre fag enn norsk. Alle elevane på skulen har møtt nynorsk i større grad enn tidlegare ved å delta som publikum både under dramaveka og kåringa av vinnarar i skrivekonkurransen. Biblioteket har utvida samlinga med nynorske bøker, og utlånsoversikta syner at elevane låner langt fleire bøker på nynorsk enn tidlegare. Elevane har opplevd glede i møtet med nynorsk gjennom ulike dramatiseringsøvingar på skulen og på Det Norske Teatret. Dei uttrykkjer at dei har vorte meir trygge på nynorsken etter å ha dramatisert og slik brukt språket munnleg. Det er i stor grad gode haldningar i elevgruppa når det gjeld arbeid med nynorsk, og elevane har merkbart større motivasjon enn tidlegare. Arbeidet med lesestrategiar på skulen bidreg òg til at elevane ikkje stoggar opp i møte med ei tekst på nynorsk. Prosjektlærarane har fått fleire verkty i arbeidet med nynorsk gjennom å tenkje meir heilskapleg. Vi har hatt fokus på å møte og bruke nynorsk i ulike situasjonar og teksttypar. Gjennom refleksjon har vi endra innstilling frå å bruke nynorsk når vi måtte, til å nytte nynorsk når vi kan. Som lærarar har vi blitt tryggare i å bruke nynorsk og vel oftare denne målforma enn tidlegare. Lærarane i prosjektgruppa har fått eit tett samarbeid. Vi har saman utvikla ein kultur der erfaringsdeling, refleksjon over eigen praksis og planlegging av nye aktivitetar har vore i fokus. Bibliotekaren har òg hatt svært mykje å bidra med i denne prosessen med mange innspel og gode aktivitetar. Det tette samarbeidet har skapt einskap i norskopplæringa på trinnet, og kjensla av fellesskap har gitt oss auka motivasjon. Vi har i større grad drøfta skriving og lesing med andre faglærarar enn tidlegare. Samarbeidet med skriving og lesing på tvers av fag har gjort skepsisen til nynorsk hjå andre lærarar mindre, og dei har såleis vorte ein positiv haldningsskapande faktor. Heile trinnet har opplevd større fellesskap enn tidlegare dette året, og deltakinga i prosjektet har gitt oss eit lyft. (Kva meiner elevane?) Elevane gir uttrykk for: Større forståing for kvifor dei skal ha opplæring i sidemål. Side 4 av 6

5 Særleg vart dei inspirerte under arbeidet med drama. Munnleg aktivitet og leik har ufarleggjort nynorsken. Morosamt med teaterverkstad på Det Norske Teatret. Fint med skriveverkstad med gode aktiviteter. Dei føler dei kan fleire ord og uttrykk for å binde teksta saman. Det er lettare å skrive nynorsk enn tidlegare. Nynorsk er mindre framand. Uvant å lese nynorsk i andre fag enn norsk, særleg i starten. Dei les gjerne nynorsk skjønnlitteratur. Skulle gjerne starte med nynorsk tidlegare i skulen. (Kva meiner leiinga ved skulen?) Leiinga har opplevd at haldningane til faget nynorsk har endra seg. Faget har fått ein ny status og blitt ein meir naturleg og integrert del av undervisninga i norsk. Det verkar som om skillet mellom undervisning i nynorsk og bokmål har blitt meir jamstilt, og at lærarane vågar å velje nynorsk der det er naturleg. Prosjektlærarane har hatt ein positiv innverknad på kvarandre til å verdsette nynorsk som ein måte å uttrykke seg på. Dette har smitta over på elevane. Vi opplever også at elevane sin «motstand» mot faget har minka. Elevane har òg møtt nynorsk i mange daglege situasjonar, gjennom vekeplanar og beskjeder på It s learning. Dette har ført til at det er akseptabelt å snakke og lese nynorsk. Biblioteket ved skulen har spela ei aktiv rolle i prosjektet. Det har blitt kjøpt inn god ungdomslitteratur til biblioteket og elevane har i stor grad nytta seg av denne litteraturen. Det verkar som om god ungdomslitteratur på nynorsk har blitt jamstilt med tilsvarande bøker på bokmål. Skolen sin bibliotekar har gjennom prosjektperioden spela ei aktiv rolle med gode innspel og vore ein sentral person i avviklinga av skrivekonkurransen, som i år blei gjennomført på nynorsk. Her blei mange tekster nominert og tre tekster premiert. Skriveverkstadene med Magnhild Bruheim har verka positivt inn på haldningane til elevar og lærarar. Dei har verka inn på korleis dei tør å sleppe seg laus når det skal skrivast. Å bruke språket for å uttrykke eigne spontane tankar og meiningar gjer at det nynorske språket har blitt ei meir naturleg uttrykksform for elevane. Prosjektet har over tid skapt ei tettare erfaringsdeling - og planleggingsskultur for lærarane. Der eit årleg nynorskseminar med heile norskseksjonen ved skulen står sentralt. At alle lærarar på trinnet og i skolen har vore involvert har gjort at lærarane har støtta kvarandre og skapt eit positivt engasjement. Samarbeidet har utløyst kreativitet og støtte blant lærarane. Samtidig har det resultert i positive haldningar hjå elevane når dei blir engasjerte i gode aktivitetar, som gir positive opplevingar med nynorsk som språk. Side 5 av 6

6 Endring av praksis På kva måtar har utviklingprosjektet endra praksis (i klasseromet) Vi nyttar nynorsk i større grad, også i fleire fag enn norsk Vi nyttar fleire ulike læringsaktivitetar enn tidlegare Vi har fått meir medviten bruk av lesestrategiar Vi har fått meir medviten bruk av skrivestrategiar (i institusjonen) Tettare samarbeid mellom lærarane, også på tvers av fag Større fokus på refleksjon over eigen praksis for å utvikle opplæringa Større tryggleik i bruken av nynorsk og meir aksept for nynorsk Nynorsk har blitt mykje meir synleg ved skulen På kva måte blir erfaringane tekne med vidare i det lokale læreplanarbeidet: Lærarane på alle tre trinn må med i prosjektgruppa for å vidareutvikle opplæringa i nynorsk. Aktivitetar må planfestast på alle tre trinn. Implementere det som har vore gjort. Kva er dei viktigaste erfaringane de har gjort dykk? Mange språkmøte er viktig for å gi elevane eit naturleg forhold nynorsk. Varierte aktivitetar, prega av leik og dramatisering gir auka motivasjon. Skriving av korte tekster utan vurdering gjer nynorsken ufarleg. Godt og oppdatert utval av nynorsk skjønnlitteratur på biblioteket aukar interessa for lesing på nynorsk. Tett samarbeid mellom lærarar er ein føresetnad for å lukkast og auke vår eigen motivasjon. Leiinga må vere aktivt med i prosjektet. Prosjektarbeidet må ligge i planane til skulen. Lærarane treng å frigjerast tidsmessig for samarbeid og fagleg utvikling. Opplæringa må starte tidleg. Side 6 av 6