REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO KGN-10/ BEI kvernevik svømmehall 10492/

Transkript

1 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO KGN-10/ BEI kvernevik svømmehall 10492/ Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / KVERNEVIK SVØMMEHALL - SKISSEPROSJEKT Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Skisseprosjekt for Kvernevik svømmehall godkjennes. ::: Sett inn innstillingen over denne linja 1

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja KVERNEVIK SVØMMEHALL - SKISSEPROSJEKT Hva saken gjelder Etter byggeinstruksen kan skisseprosjekt ved behov legges fram for KMU for prinsippavgjørelse i forprosjektfasen. Tidligere vedtak Romprogrammet ble vedtatt i formannskapet i sak 3178/10 med følgende vedtak: Romprogram for svømmehaller med 25 metersanlegg på Hundvåg og i Kvernevik godkjennes. Det gjennomføres ikke arkitektkonkurranse for Svømmehaller i Kvernevik. I HØP er det avsatt kr 87,0 mill kr til Svømmehall Hundvåg ( ferdigstilles 2012) og kr 82,0 mill kr til Svømmehall Kvernevik (ferdigstilles 2013) Prosjektgruppa Prosjektgruppa ble etablert i desember Prosjektledelse : Stavanger eiendom Arkitekt : Stavanger eiendom Brukere : Oppvekst og levekår Idrettsavdelingen Natur og Idrettservice Svømme- og stupeidretten FFO HMS seksjonen, Miljørettet helsevern Verneombud Etter at skisseprosjektet er vedtatt vil det bli engasjert rådgivere for de ulike fag (bygg, elektro, VVS, akustikk og landskap). Det er avholdt møter med Lyse Infra om ulike energiløsninger. Grunnundersøkelser er utført i mars

3 Reguleringsplan og tomtetekniske forhold Kvernevik TOMT SVØMMEH ALL Oversiktsbilde over dagens situasjon, Kvernevik Plan 2017, reguleringsplan for Kvernevik lokalsenter, ble vedtatt i Stavanger bystyre den , sak 94/10. Planforslaget legger rammer for en helhetlig utforming og optimal utnyttelse av planområdet til bygging av svømmehall, bydelshus, offentlig/allmennyttige tjenester som legesenter, helsestasjon, tannlege, bank, butikker inkludert apotek, post og boliger og parkeringsanlegg i underetasje. Et hovedgrep i planen går ut på å anlegge et sentralt torg omkranset av svømmehall, bydelshus, butikker og kafeer og med god kontakt til Sunde kirke. Eksisterende bebyggelse unntatt kirken skal rives. I reguleringsplanen er det tatt høyde for at det kan inngå ca. 180 m² til legekontor i tilknytning til svømmehallen. Det er ikke tatt med arealer, eller kostnader for dette i romprogrammet, eller i skisseprosjektet. Det er imidlertid mulig å få dette innlemmet i andre etasje på en enkel måte ved senere påbygging. I planen stilles en del rekkefølgekrav som angår svømmehallen. Det må blant annet opparbeides et 4 m bredt fortau mot øst, torgplass mot bydelshus og kirke, samt park mot vest og nord. I reguleringsplanen er det stilt krav om at svømmehalltomten skal detaljreguleres. Denne prosessen er allerede igangsatt. 3

4 Mot sør og øst forholder svømmehallen seg til torg og gatetun, mot nord og vest forholder svømmehallen seg til park, som er del av overordnet gangdrag i kommuneplanen. Mot vest og i enden av kirketorget ligger Sunde kirke. Mot nordvest er det flott utsikt mot sjøen. Det har vært naturlig å orientere hallen slik at inngangssituasjon ligger mot det sentrale torget med fordeling via sentralt beliggende foajé som fordeler publikum til to garderobefløyer. Selve svømmehallen orienterer seg mot park og sjøutsikt. Planløsning Det er tilstrebet mest mulig likhet mellom hallen på Kvernevik og på Hundvåg. Tanken er å vinne erfaringsoverføring og prosjekteringstid fra det ene prosjektet til det andre. Det har vært mulig å bruke likt konsept for begge hallene. Planløsning på Hundvåg blir speilvendt i forhold til Kvernevikhallen. Visse justeringer har vært nødvendig pga tomtemessige forhold. Anleggets hovedfunksjoner er foajé, garderober, basseng og administrasjonsdel. Tekniske rom plasseres i byggets kjeller. Av hensyn til universell utforming, og for at logistikken i bygget skal være enklest mulig er foajé, garderober og basseng plassert på samme plan. Svømmehallen utgjør et volum som henvender seg mot park mot nordvest. Garderobeanlegg ligger i L-form med inngang og foajé i direkte tilknytning til forplass/torg. Vakt ligger i tilknytning til foajé og svømmehall. Fra foajé fordeles publikum til garderober og svømmehall. Det er muligheter for å utvide arealet i 2. etasje slik at det kan etableres legekontor, eller andre funksjoner i tilknytning til svømmehallen, f. eks. spillemiddelbaserte arealer som styrketreningsrom, eller arealer for sosiale aktiviteter. 4

5 Arealer Vedtatt romprogram hadde et bruttoareal på 2408 m2. Bruttoarealet på skisseprosjektet har et bruttoareal på 2642 m2. Dette er en økning på 234 m2. Arealøkningen skyldes at det var satt av for lite areal i handikapgarderobene, og at bruttonettofaktor i romprogrammet sannsynligvis har vært for lav. Øvrige nettoarealer ligger innenfor vedtatt romprogram. Møterom/kontor for svømmeklubbene er utgått for å spare arealer (15 m2). Arealene til tekniske rom kjelleretasjen er store nok, men de er ikke spesifisert da vi ikke har vært tekniske konsulenter inne enda. Tekniske utfordringer Byggskader i våtrom er den vanligste skadetypen for norske bygg. En svømmehall er et stort våtrom og det viser seg at fuktskadene er mange i svømmehaller. Bassenget har en vannflate på 388 m2 som fordamper. Vanntemperaturen ligger på grader. For å hindre for stor fordamping skal lufttemperatuen være 2 grader varmere. Dette store varme og fuktige rommet inkl dusjanlegget må ha en tett fuktsperre for å hindre byggskader. Utettheter oppstår i åpninger (dører, vinduer), gjennomføringer(rør, kanaler, kabler) og innfestinger. Færrest mulig brudd og knekkpunkter i fuktsperra reduserer risikoen for byggskader. Dette betyr få vinduer og rettlinjet innvendig arkitektur. De vedlagte fasadetegninger er altså bare av orienterende art. Energi Reguleringsplanen sier at hallen skal ha energiklasse B. Dette betyr et godt klimaskall og god energistyring. TEK 10 setter rammekravet for idrettsbygg til 170 kwh/m2bra år. Dagens norske svømmehaller har et gjennomsnitt på 500 og variasjonene er store. Svømmehaller er altså energikrevende. Gjenvinningsgraden må være høy. De tekniske installasjoner for å styre og overvåke temperatur og fuktighet i rommene og rensing og sirkulasjon av bassengvannet, er et krevende prosjekteringsarbeid. Universell utforming Bygget får HC parkering nær inngangen, terskelfrie dører, HC garderobe/toalett, heis og rullestolrampe ned i bassenget. Brukermedvirkning Brukerne er enige i framlagte planløsninger. Det er kommet ønsker om tilrettlegging for flere vannidretter (for eksempel vannpolo). Bassenget kan tilpasses dette. Ønsker om treningsareal til andre idretter/aktiviteter medfører økte arealer og kan ikke imøtekommes innenfor kostnadsramma. Entrepriser og rekkefølge Det er i februar 2011 avholdt møter med tre store totalentreprenører i regionen om entrepriseformer og eventuelle gevinster for byggherren ved å tildele begge hallene til samme entreprenør. Entreprenørene hadde ulikt syn på besparelse og entrepriseoppdeling. Det var ingen entydig 5

6 anbefaling om store besparelser ved en samlet totalentreprise for disse hallene da et slikt prosjekt både vil være komplisert og stort. De mener det er besparelse på prosjektering og bygging dersom hallene blir bygget rett etter hverandre tidsmessig. Hall nr 2 vil få færre feilopprettinger. Videre bør antall entrepriser begrenses til 1-3. Den økonomiske gevinsten kan være fra 1 til 10 %. Rådmannen konstaterer at det ikke er noe entydig tilbakemelding om besparelser ved en samlet totalentreprise for svømmehallene. Kommunens økonomiske og tekniske gevinst er å prosjektere to like haller, felles entrepriser for begge hallene og at de blir bygget rett etter hverandre tidsmessig. Valg av prosjekterende og utførende skjer etter lov om offentlige anskaffelser. Rådmannen anbefaler derfor at dette legges til grunn i det videre arbeid Kostnader Tilsvarende anlegg i Norge tilsier prosjektkostnader i størrelsesorden kr/m2 inkl mva. I romprogrammene for Hundvåg og Kvernevik er tilsvarende kostnad kr/m2 inkl mva. Bygganalyse i Oslo kalkulerte i februar 2011 en planløsning til 98 mill kr. Denne er nå bearbeidet for å få kostnadene ned. Når en i tillegg tar med gevinsten som beskrevet ovenfor ved å bygge to like haller, vil hver hall koste kr 90,0 mill inkl mva ( kr/m2). Kostnader til tomt (kjøp og opparbeidelse) og rekkefølgekrav i reguleringsplanene er inkludert. Disse kostnader er ikke endelig avklart og ligger inne i prosjektreserven. Det forutsettes at det også i den videre prosjekteringen skal vurdere kostnadsreduserende tiltak, og at økonomisk ramme for prosjektet skal godkjennes ved behandling av forprosjektet. I HØP er det avsatt kr 82,0 mill til prosjektet. Bygget vil kunne få opptil 14 mill kr i statlige tilskudd (tippemidler). Framdrift Begge haller: Forprosjekt: mai oktober Økonomisk ramme fastlegges. Detaljprosjektering/anbud: ferdig mars 2012 Bygging Hundvåghall: 2. kv kv 2013 Bygging Kvernevikhall: 1. kv kv Rekkefølgen er som i HØP , men investeringstakten vil bli noe endret/forskjøvet. Leidulf Skjørestad direktør Jostein Førland eiendomssjef Knut Georg Nilsen saksbehandler Vedlegg Situasjonsplan, plantegninger, snitt og fasader 6

7 ... Sett inn saksutredningen over denne linja 7