Innføring i arealplanlegging. Ståle Undheim Rådgiver i regionalplanlegging, Rogaland fylkeskommune Leder i NKF plansak

Transkript

1 Innføring i arealplanlegging Ståle Undheim Rådgiver i regionalplanlegging, Rogaland fylkeskommune Leder i NKF plansak

2 Tema i foredraget: Innføring i arealplanlegging Rammer - Plan- og bygningsloven - Overordna føringer (frem til reguleringsplan) - Konsekvensutredninger - Lokalpolitiske vedtak

3

4 Plan- og bygningslovens en viktig samfunnsbygger Samfunnsutvikling gir store endringer og omstillinger - Norge er under kontinuerlig utvikling, som følge av nyskaping,omstilling, vedlikehold og vern. Alle fysiske endringer vurderes, behandles og godkjennes igjennom plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven skal skape gode fysiske rammer for det nye samfunnet. Loven er lik for hele landet, fra nord til sør og fra storby til grisgrendte strøk.

5 Plan- og bygningslovens en viktig -I hverdagsomgivelsene samfunnsbygger -Naturressurser og landskap -Loven gir anvisning på prosesser og verktøy sikre bærekraftig utvikling til beste for alle

6 Samfunnsutvikling og planlovgiving - spor etter strukturert bebyggelse. Kaupang ble til rundt år 750 e. Kr. Magnus Lagabøtes lov fra 1274 inneholder blant annet bestemmelser knyttet til fysiske krav til vegbygging og vegstandard. I 1845 kom den første alminnelige bygningslov for byene i landet. Men både i den og hver bys egne lover ble kontinuerlig revidert fram til bygningsloven av 1924 (som trådte i kraft i 1929). Men først i 1965 fikk vi en bygningslov som dekket hele landet. Det er denne loven som er videreutviklet til dagens plan- og bygningslov. Samfunnet og behovene endrer seg, og loven må som følge av dette også endres. (Planlovutvalget og Bygningslovsutvalget ny plan- og bygningslov innføres trolig fra sommeren 2009, plandelen)

7 Plan- og bygningslovens skal ta vare på store verdier etikk og rettsikkerhet Det er beregnet at verdiene av fast eiendom, bygninger og anlegg som omfatter veier, flyplasser, jernbaneanlegg, oljeinstallasjoner, kraftsverk, gruver osv., samlet utgjør over 40 % av Norges realkapital. Men en lang rekke av de nasjonale ressursene er neppe målbane i økonomisk termer: -naturen og vegetasjonen/artsmangfoldet/ uendelig verdi. -kulturskatter som kulturlandskap/fredede eller verneverdige bygg, bebyggelse og anlegg.

8 Plan- og bygningsloven skal ta vare på store verdier etikk og rettsikkerhet -En utfordring for både lovverket og bruken av det. - Et særlig etisk ansvar på både fagplanlegger og politikere. - Alle borgere må ha rettsikkerhet og likhet for loven. -For kommunens planbehandling og vurdering gjelder forvaltningsrettslige krav til habilitet, saklighet, forsvarlig skjønnsutøvelse etc. gjelder for kommunens planbehandling og vurdering. - Alle vedtak i plan- og byggesaker skal dessuten ha en klar hjemmel i loven.

9 Plan- og bygningslovens formål Planlegging etter loven skal: Legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet Gi grunnlag for vedtak om: bruk og vern av ressurser utbygging Sikre estetiske hensyn Legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet Sikre barn gode oppvekstvilkår Tilgjengelighet for alle (universell utforming) (Ny i ny planlov) Planhierarkiet 9

10 Plan- og bygningslovens hovedinndeling Alminnelige bestemmelser Virkeområde, formål Vedtekt, forskrift, dispensasjon, delegasjon Plandelen Planlegging på ulike forvaltningsnivåer: Riksnivå Fylkesnivå Kommunenivå Kommuneplan Reguleringsplan Bygningsdelen Planhierarkiet 10

11 Ny planlov: Ny lovstruktur for hele loven Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel Tredje del: Gjennomføring Fjerde del: Bygningsdel Innledende del - Oppgaver og myndigheter - Generelle utredningskrav - Medvirkning Nasjonale planoppgaver Regional planlegging Kommunal planlegging KU etter andre lover Femtedel: Ulovlighetsoppfølging

12 Stortingsmeldinger Rundskriv Plannivåer Rikspolitiske bestemmelser (RPB) Fylkesplan godkjent ved kongelig resolusjon Plansamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Kommuneplan med arealdel Reguleringsplan Bebyggelsesplan Rikspolitiske retningslinjer (RPR)R) Illustrasjonsplan Statlig reguleringsplan eller arealdel til kommuneplan Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommunalt nivå Planhierarkiet 12

13

14 St meld nr 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk Tilråding fra Miljøverndepartementet av 21. mars 1997, godkjent i statsråd samme dag.

15 Rundskriv:

16 Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen

17 Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene i Oslofjorden (1993) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) RPR for vernede vassdrag (1994) RPR for universell utforming (høring 2008) Planhierarkiet 17

18 Regionale føringer Eksempler: Rammeplan for avkjørsler (SVA). Fylkes-/fylkesdels-planer (Er i dag retningsgivende, etter ny planlov kan regionale planer gjøres juridisk bindende inntil de blir innarbeidet i kommuneplaner. Fylkesdelplaner for handel, service og sentrumsutvikling. Samferdselsstrategi i regionen. Andre kommunale samarbeid / Interkommunale selskaper (brann, avfall etc, som kan har føringer for arealplanleggingen Planhierarkiet 18

19 Eksempel: Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) vedtatt 2001 Samordning av byvekst, natur- og landbruksinteresser Det meste av utviklingen skal skje øst i Sandnes Langsiktig grense for landbruket Overordnet regional grøntstruktur Byutvikling basert på høy tetthet langs hovedstrengene i kollektivtrafikken Sterk arealøkonomisering

20 (FDP-J) Utenom arealkart; egne bestemmelser: - Godt leve- og oppvekstmiljø - Vern av ikke fornybare arealressurser - Samordnet areal- og transportplanlegging - Effektiv arealbruk - Styrking av byens og tettstedenes sentra

21 FDP for langsiktig byutvikling Jæren: Skisse over planleggingsprosessen Felles forutsetninger Arealbehov Rammebetingelser Basismodeller Kom mune mode ll Effektiv modell Vern model l Grov utsortering arealkonflikter transportvolum kval infrastrukturkostnad transportvolum Følsomhetsanalyse Konsekvensanalyse Vurderingskriterier Planforslag

22

23 Annet lovverk som må integreres i planleggingen Vegloven Jordlov Friluftslov Viltlov Lov om laks og innlandsfiske Vannressurslov Naturvernlov Lov om vern av kulturminner Miljøinformasjonslov Lov om biologisk mangfold Forurensningsloven

24 Ny planlov: Regional planstrategi 7-1 Innhold Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet

25 Ny planlov: - Regional plan Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema Skal ha et handlingsprogram om gjennomføring Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen 8-1

26 Kommuneplan

27 Kommunens planleggingsmyndighet Kommunestyret har ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og vedtar reguleringsplaner i kommunen Det faste utvalg for plansaker har ansvaret for utarbeidelse og vedtak av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Det faste utvalg for plansaker har ulike navn i kommunene, f.eks. planutvalget, bygningsrådet, miljø- og utviklingsutvalget, teknisk hovedutvalg, utvalg for byutvikling Planhierarkiet 27

28 Kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Langsiktig (12-15 år) og kortsiktig del (4 år). Langsiktig del: Mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Revisjonsplikt, skal vurderes hver valgperiode. Arealdel og bestemmelser er direkte juridisk bindende for videre planlegging og utbygging. Prosesskrav: Offentlig kunngjøring av oppstart, frist for merknader til planprogram. Oppstartsmøte med regionale myndigheter. Offentlig høring av planforslag, særskilt kontakt med berørte parter (off./priv.), frist for innspill. Behandling av innspill, og egengodkjenning av endelig plan. Dersom innsigelse, og mekling ikke fører fram, oversending til miljøverndepartementet for endelig beslutning. Godkjent plan kan ikke påklages.

29 Kommuneplanens arealdel Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Bestemmelser for tiltak uten plankrav Bebyggelses- / detaljplan Reguleringsplan Bebygg- / detaljplan Rammetillatelse Gjennomføring av tiltak Kommunalt eller privat planinitiativ: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.-/områdeplan Privat eller kommunal gjennomføring 29

30 Ny planlov: Hovedgrep i plandelen

31 Det kommunale plansystemet etter ny planlov Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring

32 Ny planlov

33 Konsekvensutredning og planprogram generell Ny forskrift om konsekvensutredninger, Gjelder for kommuneplaner, men også reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. NY PLANLOV: I dag finnes de fleste reglene for konsekvensutredning i forskrift til loven. DISSE er nå innarbeidet i loven, slik at utredningene er en del av planbehandlingen. Kostnadene for utarbeiding av konsekvensutredningen bæres av forslagstiller Planhierarkiet 33

34 Formålet med forskriften Konsekvensutredning Å sikre at hensyn til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i under forberedelse /gjennomføring av planer og tillegges vekt ved vedtak. Hvilke planer omfattes av forskriften? Fylkesplaner Kommuneplaner Reguleringsplaner

35 Konsekvensutredning Hvilke reguleringsplaner omfattes av forskriften? Vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn. 2: Hvilke reg.planer som alltid skal behandles etter forskriften. (Vedlegg1) 3: Hvilke planer som skal vurderes nærmere i fht kriterier i 4. Vurdering ifht 3 og kriterier i 4 Planmyndighet avklarer om reg.plan omfattes av forskriften Avklares i oppstartmøte

36 Konsekvensutredning og planprogram generell Konsekvenser av planen Naturforhold landskap, avgang dyrket mark, vegetasjon, drenering Fremtidig befolkningstall i området Antall arbeidsplasser Tjenester nye behov Trafikkforhold tilgjengelighet, trafikksikkerhet Miljø forurensing, støyforhold, høyspenningsfare Energi/Klima Barn og unges forhold Planhierarkiet 36

37 Konsekvensutredning Hva innebærer forskriften? Oppstart: Utarbeiding av planprogram Høring: Redegjøring for virkningene av planen Behandling: Redegjøring for hvordan KU er vurdert og tatt hensyn til Sette vilkår og krav om undersøkelser

38 Ny planlov

39 Kommuneplanen Samfunnsdel Befolkningsutvikling og boligpolitikk Oppvekst Velferd, folkehelse, omsorg Kultur, idrett, friluftsliv Naturgrunnlag, ressurser, langsiktig arealforvaltning Kommunen og regionen Arealdel Boliger og bosetning Næringsområder Natur- og friområder Planhierarkiet 39

40 Kommunens planer - stort og lite kretsløp Langsiktig del (12-15 års horisont): Langsiktig strategisk politikk K O M M U N E P L A N Arealdel med juridiske virkemidler Kortsiktig del (4-års horisont): Virksomhets planer, fagplaner Plangrunnlag:. evaluering. utfordringer og muligheter. grunnlagsarbeid (kartlegging, analyse, prognoser mm.) Gjennomføring Årsrapportering og regnskap Økonomiplan

41

42 Kommuneplan for Sandnes - i sentrum for framtiden! Romslig - Modig - Sunn

43 Prosessen oversikt Sandnes kommune

44 DEMOGRAFI Sandnes kommune UTVIKLINGEN I FOLKETALLET - FAKTISK UTVIKLING PR OG PROGNOSE HØY OG LAV MOT ÅR foreløpig Faktisk utv. Høy Lav

45 Flytting De demografiske komponentene 2006

46 BOLIGSITUASJON Sandnes kommune Befolkn.vekst Ferdigstilte boliger 4551 nye boliger siste 10 år, Type boliger antall boliger Enebolig Hus i kjede Leilighet/blokk

47 NÆRING Sandnes kommune Ca. 15% av fylkets befolkning og sysselsatte Teoretisk egendekning av arbeidsplasser (96%) innenfor kommunen Sysselsettingen innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er størst i Sandnes (21% av Rogalands sysselsetting i disse næringene) Rogalands 3. Største landbrukskommune Felles næringssatsing i regionen

48 Langsiktig politikk: AREALFORVALTNING Sandnes vil være Et bærekraftig bysamfunn gjennom utbyggings- og transportpolitikk Ansvarlig for biologiske mangfold, jordvern, estetikk og landskapsbilde Framtidsrettet innenfor universell utforming

49 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren

50 Fylkesdelplanen betydning for vår framtid

51 Kommuneplan M iljøplanen er del av kommuneplanens tekstdel, egen plan

52 Kommuneplanens arealdel Veileder T II/Miljoverndepartementet/232303/232128/T-1382-Kommuneplanens-arealdel.html?id= Innholdsfortegnelse Forord 1 Innledning 2 Kommuneplanens arealdel i det øvrige plansystemet 3 Arealbrukskategorier og bestemmelser 4 Planprosessen og planbehandlingen 5 Revisjon og endring av plan 6 Virkning av kommuneplanens arealdel 7 Framstilling av kommuneplanens arealdel

53

54 Utkast fra veilederen: kap 7 Utkast fra veilederen: kap 7

55 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sandnes kommune 1 BYGGEOMRÅDER 2 SENTEROMRÅDE 3 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET 4 OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE 5 LNF-OMRÅDER 6 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING OG MASSEFYLLING Retningslinjer til kommuneplanens arealdel (uten rettsvirkning) Effektiv arealbruk Arbeidsplassintensive virksomheter Universell utforming LNF generelt Langsiktig grense for landbruk Regional grøntstruktur innenfor langsiktig landbruksgrense Markaområder Akvakulturanlegg Turdrag i tettbebyggelse/kyststi Turområder og lekeplasser Båndlagte områder Miljø- og samfunnskonsekvenser Risiko- og sårbarhetsanalyse Vesentlig terrenginngrep Tilleggsnæringer i landbruket Kriminalitetsforebyggende tiltak

56 Vedtekter om utbyggingsprogrammet, og krav om utbyggingsrekkefølge og utbyggingsavtale med tjenestesjekkliste (jfr. bestemmelser 1.6) Sandnes kommune 1.1 Utbyggingsprogrammet 1.2 Kommunens tjenestesjekkliste Jfr. kommuneplanen kapittel 3 skal Tjenestesjekklisten inngå i plansak om nytt byggeområde, omregulering av eksisterende eller fortetting. Sjekklisten inkl. relevant underlagsmateriell for aktuelt planområde og kontaktpersonene for videre bistand skal være tema i oppstartsmøte. Listen skal inngå i startpakken og skal, i utfylt stand, følge planforslaget til behandling. Gjennomarbeidet tjenestesjekkliste skal klargjøre konsekvenser og plankrav som vil måtte løses i planprosessen, slik som for eksempel krav til oppstartstidspunkt, utbyggingstempo, boligsammensetning, sosial infrastruktur, plan for skolekapasitet/andre offentlige tjenester og hensyn til nærmeste senter (jfr. kommuneplan kap.3). 1.3 Utbyggingsavtale For å sikre at utbyggingen skjer i samsvar med intensjoner nedfelt i kommunens arealplan og reguleringsplan, med spesifikasjoner gitt i for eksempel utbyggingsprogram og økonomiplan med handlingsplaner, skal det inngås utbyggingsavtale (pbl. 64). Ved utarbeidelse av kommunedelplaner, områdeplaner eller reguleringsplaner for et større planområde kan det benyttes en samlet utbyggingsavtale når denne gir bedre gjennomføring og forutsigbarhet med hensyn til utbyggingene innenfor samlet planområde. Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis. Rammer for avtalens innhold, prosess og medvirkning for fremføring til godkjent avtale følger av pbl 64.

57 Ny planlov: (utdrag) Hensynssoner innføres som nytt begrep I loven (ny 11-8 og 12-6). - hensynssonene, defineres av kommunene, viser hvilke bruksbegrensninger som ligger i et område. De kan for eksempel vise fareområde (som rasfare) og områder med særlig hensyn til bruk eller vern. - hensynssoner overstyrer ikke særlovgivingen. Vassdrag: - kommunene skal også vurdere hvilke vassdrag som skal ha byggeforbud. Strandsone: - bygging må avklares gjennom kommunale planer. - dispensasjonsmyndigheten kan flyttes fra kommunen i spesielle tilfeller. Nye bestemmelser om; Klima (åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene), Transport (kommunen får anledning til å fastsette bestemmer som begrenser parkeringstilbudet I sentrumsområdet og andre områder med god kollektivdekning. Sikre miljø- og friluftsområder for framtiden (nye bestemmelser gjør det mulig å sikre vern av friluftsområder og bymarker rundt byer og tettsteder.

58 Kommunedelplan Eksempel Sandnes sentrum

59 Sandnes ca. 1900

60 Sandnes ca. 1960

61 Sandnes i dag

62 Sandnes i framtiden

63 Sandnes sentrum

64 Kommunedelplan for Sandnes sentrum bestemmelser og retningslinjer 1. Formål og henvisning 2. Generelle plankrav 3. Krav som gjelder for hele planområdet a) Krav om rekkefølge av tiltak og utbyggingsavtale b) Krav til utforming og omgivelseskvalitet c) Miljø- og samfunnssikkerhet d) Universell utforming e) Kulturminnevern 4. Byggeområder a) Bestemmelser for alle byggeområder b) Byggehøyder c) Uteoppholdsareal og lekeareal til boligbebyggelse d) Sentrumskjernen generelt e) Sentrumskjernen vest f) Sentrumskjernen øst g) Områder med erverv, erverv/bolig og erverv/offentlig formål h) Boligområder i) Offentlige områder j) Parkering og parkeringsanlegg 5. Friområder og byrom a) Frområder b) Byrom, torg og plasser 6. Trafikkområder a) Gater og gangdrag b) Kollektivtraceer c) Gågater og sentrale uterom d) Hovedrutenett for sykkel e) Kollektivknutepunkt Ruten f) Holdeplass Brueland

65 Lokalpolitiske vedtak Eks. Sandnes kommune

66

67

68