Erfaringer fra den Postmoderne Virkelighet -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer fra den Postmoderne Virkelighet -"

Transkript

1 AUGUST SOMMERSTAD SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER Utvalg - Erfaringer fra den Postmoderne Virkelighet - 1

2 DET ARKAISKE FORLAG. ISBN: (C) Copyright, Der Arkaiske Forlag. Oslo,

3 PROLOG: Jeg trakk papirene mine ul notatene i nilt 1i11e, men Menneskets og Tilvarelsens 10 Oktober av skrivebords skuffen og gjorde de siste. kansje likevel overbevisende, skrift om Nat.ur. setl fra et SkeDLisk stasled. den Da hadde jeg over flere 5r presset not grensene av min egen bevissthe!, men ogse nin sant.ids bevissthet, men jeg folte na at det var pe tide og avslutte boken - jeg korn ikke lengre. Sorn umyndiggjort og umenneskeliggjort i den sosial-sosiologiske tidsa1der.r. hvor normalit.eten ikke har noe "Over-seg", men har a1t "Under-seg", larte jeg raskt og noebevise sannheter - med humaniseiske folelser - Sannheier, soin erler lkke toc seg motbevise; meri disse b1e Snart. vristet fra rneg og :reg b1e tildelt=ro11en som'"ond", n6r utviklingen ti1lot dem A varo denne Sannheten - som_ norrnal Hvordan erkjenne SannheLen, om noe, n6r alt du kunne erkjenne var din egen natur og dens begrensninger og erfaringer, dens vilje og forest.illinger? Din ro11e overfor andre var alt du kunne uttrykke, og for noen opplevdes denne rollen som Sannhet - i form av de notsatte behov som eget ut.trykk - og for andre opplevdes denne ro11en sorn logn - i form av de notsatte behov sorn eget. uttrykk - grunnet oppfylt e11er uoppfylt MenneskeligheL. For er det ikke netlopp slik at vare dypeste erfari.nger og egenskaper ikke evner 5 si noe avgjorende om virkeligheten, som uanset.t er sa meget. storre enn v6re erfaringer - og hvordan skal vi da mote den? - og, som rnange har pepekt for neg i ulike sannenhenger, at vi kansje ikke kjenner andre ulenom deres sosiale status, og kansje he1ler ikke vi1 - og at vi ikke eksisterer utenom andres reaksjoner, og kansje he11er ikke kan? For var ikke vare forestillinger om codt og Ondt. bare sosial status, personlighet, erfaringer, ro11er, livssituasjon og fordoyelsen av a1t dette? Dessut.en lerer vi hvem og hva vi er gjennom rang, ikke gjennom Kjarlighet e11er Rettferdighet - og Begrepene hos Sokrates og aet Almenne hos Plalon er ikke Sannheten, bare tilfeldige metoder for rangen. Den Uoppdagede Menneskelighet hos den sosialt ut.stotte, og tildelingen av en ny rolle og uttrykksforrn ti1 ham, er mer verdt enn noen annen Sannhet - (et forsok pa en definisjon av Sannhet.en i det 21. Arhundre). 3

4 Umuligheten av 5 lose Tilvarelsens Paoblem, at alt du foler kan ha en motseening som vi1 herske (og har bedre arlumenter enn deg!) - og at dine inderligsle og dypeste behov ikke blir forstatt, men tolket, som annet enn en Metafysisk, Dionysisk Skeptiker - med et anstrok av St.oisk Idealisme. Kjerlighet, Grekerne sa for Godt og din so s iale og Sannhet. gjor ikke menneskene Gode, slik som (da heller en sunn, livskraftig porsjon Realisme!) - Ondt er ikke dine handlinger, men din sosiale status, og status er din dialektiske nvtte. Virkeligheten kan vanskelig romme Sannheter - den rommer bare nidler og funksjoner, Idag tror vi ikke lenger pa det Estetisk-Eksistensielle, men kun pa Norrnalitetens Rutiner og RiLualer. Og hvem vi1 le1 i stort alvor motsi rneg n5r jeg hevder at ondskap oppster - ikke av demoner e1ler radikalisering, men nar den Rettferdighe t s s okende hevder seg overfor den Gode og Rettferdige, uansett. opptredelsesform: -Hva om han er slik som oss!? For jeg begrensel min Visdorn til 6 vare en Skeptiker, men da begrenset jeg min dunhet til det ogsa. Sannheten er ikke en verdi - den har en verdi. August Sommers tad 4

5 1 Godt og Ond! er Evolusjonare ledd, i forrn av mot.st.ridende naturer som erfarer hver sin side av s-aken ul av det livsstadium de er pa, og uttrykker sine muligheter i en sosial sammenheng, ul av et betinget og begrenset. folelsesregister. 2 SannheLen eksisterer ikke - ter og uttrykke den med, og e1ler personlighetstyper og fordi det finnes ikke det eksist.erer he11er forsta den med. spr6k og argunenikke reaks joner 3 SannheLen ma utlrykkes gjennom forhold til, og den ma forst6s funksjon g jor deg overlegen. et ord du allerede har et e t abler t gjennon en reaks jon som gjennom sin Skeptikerens mo!lo: Livet er hat, 4 og kjarlighee er me toden. 5 Verden er rang, og likhet er metoden' 6 Det at vi velger selv nel1on Gode og.onde handlinger' Ear ikke hoyde for ar rvil, oppro.,'"riiiii"el-k."5ri"iier liggei i-"ondskaps" be- ;;;p;;,-;;-a"i';;. r'"ii.. itte'r'ovae ror. at vi ikke al1tid velser ut!v iri'vlije, nen uvinges inn i en sosial rolle og en samfunnsmessis funksion: iet i""lri " i iiri- tanke" beviset mot 'rfri-vi1je" beviset' 7 Motsetninger som Lys og-morke' varme mate og v&re avanserte -tlvsrormer pa de utvlkl ingspo t ens iale ) - dette er 'ravans er L-L ivs forn" beviqet og kaldt, sott og surt er var (ted disie begrepenes innebygmol "Fri-Vi1je" beviset.

6 8 Om Gud var fullkommen,^ikke.bare som begrep, men ogse som vesen, ville han ikke kunne avfode satanistens bunnl;se' inorke, Eriei-ianatikerens misbruk: de!te er " Fullkommenhe t s " beviset. mot "Fri-vi1je" beviset. 9 9:9 :k:i:: 1iy"q. djeveten oppfant filosofien, kunsren og nusikken ror a oeflnere det. 10 Djevelen stiller ikke son betingelse at du ne ha gjort. noe gart for 3 fa hans kjarlighet. 1t Djevelen er Kunstneren som ikke hadde noen storby og dra ti1 for e realisere seg se1v. L2 3i";:*:" er raperen sorn ikke hadde evner ri1 6 morbevise der nan sa 13 Gud elsker oss. nen undertrykker oss _ D;evelen, p6st6s det, sprer llf: r"tu og fordervel""; ;;;;;ii!"iu. fr"r,r,u"*"r," ingen a vende ses 14 ;i,1.:llii':::it;lji: :i"i*i ;t"ii"g:',,:xo*h"#s5i"t*;lf;:i",1r;; 6

7 15 Gud Fader kan like gjerne forsvare de svake som 6 undertrykke dem - Gud er et verdinoytralt begrep. t6 Djevelen er en sannhet, som ingen kan tro pa, fordi han nangler alle Sannheters viktigste best,anddel: lydigheten. t7 D.ievelen t.ror ikke pa andre enn seg selv - derfor kan ikke Mennesket ;;;-;A-ii;-i-r"ilu blnor: for de kdn kun tro der de kan underkaste 18 Sannhet er en begrenset og betinget personlighet ' 1.9 SannhetenekSistererbaresomenbegrnsetnatursreaksjonpSnoe, ikke son filosof ell-ei teolog' nen sorn rolle og funksjon' Moral for meg er A hugge kobber ut av fjellene' 20 2l Orn jeg skal falle ned pa kne og tilbe Gud ' sa skal fjellene dryppe av nost. 22 Sannhetens grunnlag var ae^en ikke :k:11: tenke selv' og ikke vare fri - og dermed *':"tt"-ui*ia-eu-visst punkl ikke tro pa sannheten mer, 7

8 23!:"Th:lg",er i organiseringen av den, men alle sannheter lengrer eerer a bt1 de! som moebeviser dem: et maklforhold z4 Mennesket har kun rom for begrensede erfaringer, og derfor kan intet moralsysten vere fullt ut reitferdis.?q Et moralsystem er.n:ll:"n og. heten fordoyelsen - er menneske av eriarer erfaringer ltte art,-j"r i virkelig_ ra t"ig" -iie-iii""'i"t,ou og folelser - derfor er Jesus og M;h;;;;s religioner u1ike. 26 Biologiske begrensninger er kilden ti1 konflikten mellorn Godt og On_ oc - kan man handle som noe.r,n"t-".rnr"in tildelte rolie? 27 3: :;i':: i;:":rlill:":;i:': 3::":""", isrederror a errare hverandre, 28 VAr.sivilisasjons st pa den "ury"-d,rjl -'ore paradoks er at b6de overgriper og offer tror 29 I";;"5ifr'l:fi!::r:t:rf'*":^y,i:"! ridspunkr_en bedre esnet merode for hat. _-r a norde seg pe sin plass i frrf<feoroeien _ itke 8

9 30 Verden ma likevel ga fremover, oe rrkelge argumentene. selv om det etablert.e samfunn har a1le JI Desverre for menneskenes fremgang er egoisne en beslektet. foler-se med moral. -)L Moral - det er i praksis!b son det nenneske som derfor ikke na herske, t61er A b1i ydnvkec men som A gjore det ikke g jennorn er samvittighetslas vo1d. e1ler nok tit rnme skyld. sanvitrighersfulr"not iii r-i";;;_ JJ PA bygdene forventes det ikke ventes det at man respeklerer at man respekterer mennesker, der for_ pensjonisler. 34 N5 m5 man kunne son nornal, de t. hsndtere s tore mengder norder ikke lenger-bare '3'3;l:"i3lu53i,iuoii ;;;:":u 35 Religion er like mve avhengig av millitermakt. og skittent, politisk spill som forestiliingun ofi ffu""r""i"ii ukrenkelige verdigh!r,,. JO Godt er den best egnede m6ten og definere Godt og Ondt p5. 9

10 37 Ondskap er en reaksjon noe noe, en rettferdighetssoken, en m6te og hevde -eg pe, en bsnn om e b1i seet, en rol1e man aldri kom ut av. 38 Sosial rang ut av evner, nedmenne ske l ighe t eller fordommer - det er grunnlaget-for det egenilige moralske sporsm61. 1g Noen mennesker har en sterk tro, andre har erfaringer og egenskaper ' o!-"rra." igjen har reaksjoner - delte er menneskenes sosiale rangstlge. 40 DeL egentlige sporsmal er likevel hva som er mest virkelig p3 Dommed;; ;;;;i;;"cud: tine handlinger, mine egenskaper' e1ler min natur? E11er kansje min sosiale status? 4l For den Gode og RettferdiSe er Forbryteren, opproreren og overgrepsofferet. alle dndskap, de er samrn fenomen' 42 GuderatLamnetsfaktesutavRasjonalitet'Satanera!Lamrnetslaktes ut av Irrasjonal-itet. 43 Gud er lidelse som vi1 nakt,lut av kjarlighet, og satan er lidelse sorn vil frihet, ut av vold' 10

11 44 Lengselen etter har rett. selvrespekt er det son overbeviser den onde om at. han 45 Orldskap - som erfaringer son beviser Godhet, men son bruker frigjorelsesmetoder som beviser Ondskap - det er "Ondskapens paradoks"l- 46 A1L som er ufullkomnent (Mennekset). soker rnot det. som er fullkomment (Gud, mora1, familie, kjerlighet)'- men gjennom det ufullkomne: (Vo1d, hat, sjalusi, sladder, smalighet, fordonmer, eiendomsdrift), fordi det. ufullkomne ikke unner ses selv det fullkornne som det de! er. 47 Var det i det. hele tatt rnulig og hevde seg selv uten e fremst.s son Ond for dem. 48 OgsA den Gode er avhengig av rang og det 5 kunne ulove makt. 49 Egentlig kjenner vi bare andre gjennom de folelser vi dem- Egentlig kjenner vi bare vare reaksjoner p6 den andre Lykke - som en venn du slipper 6 kjekle sm61ig med om hva og hvem du er. 11

12 52 Lykke - som 6 ikke vare en betinget og beggenset reaksjon andre p6forer deg. Den Moralske og den Umoralske reagerer i forhold til hverandre - de vekker noe i hverandre som dekker hverandres behov. som to som har el naturlig forhold, som Rovdyr og Byttedyr 54 Det-egentlige skillet gar ikke mellom Gode og Onde handlinger, men me11om sterke og svake naturer. 55 9:9-::_"! positivr,. rasjonelr og samfunnsoppre r. t holdende begrep som knyt!es opp mot underlrykkelse I Satan er el negativt, trrae3onelu og samfunnsnedbryt ende begrep som knyttes opp mit frihet. 56 Ondskap, kan nan kansje, tenke seg, som al andre m6ler og hevde seg p6 overfor kjarligheten ikke finnes]' 57 0m du snakker deres spr6k f6r du ikke utfrykket-dine neninger, men gjor du ikke der, bli; du he11ei itte iiit,pa-"rroi. 58 Den som far eu navn eksisterer bare gjennorn navngiveren _ men hos menn_ eskene er evnen ti1 sprak biologisk [iyirur opp mol en sterk narur. t2

13 59 Jeg oppdaget raskt at mine erfaringer eksisterte i stenpel, skjellsord, parodi - som bortforklaring. spraket, kun som 60 Du er ikke helt fri for du kan uttrykke ord. virkeligheten med dine egne 6l Jeg erfarte raskt at e11er ret.tf erdigg det ikke eksisterle mine folelser. noe sprak som kunne ultrykke 62 Spr6ket er konstruert. slik at. en og ydmyke den 1ate, st.olte det forbereder de folkenord. folke sko1e1 reren skal vinne diskusjontilsnakket - og guttungen som b1i r rned 63 Hvorfor skal jeg skamme neg over A vere fordornsfull, nar den tildelte sosiale rollen jeg ikke kom meg ut av, ikke og vere noe anne t? sprake t ti11ot. meg 64 De spr6klige begreper de bruker not meg skal visst ha en sa snever nulighet f,or meg og.,s16 tilbake med son mulig - jeg skal i det hele talt ikke kunne hevde og definere meg selv innenfor de argument.er de bruker mot rneg, de skal ikke vekke noe anne! i meg enn passiv lydighet, deres argumenter er ikke fullendte f,or jeg er fullstendig handlingslamme! og gir opp, ikke har noe psykisk spillerom, ikke hir folelser son avfoder reaksjoner - det er ekstremisme, det! 13

14 65 Min storste frykt er at de en dag skal ha et. ord som dekker a1t: at. de har et ord for hvert enkelt fenomen som de er imol, hvor a1t er satt i rette skikk uten 6 forveksles med noe annet, hvor ordet. de bruker ikke har en skjult agenda e1ler velmente intensjoner, ikke vekker elsen av A rfare darlig behandlet i oss, ikke fremst6r son hyklerisk e11er grurnsete - et ord hvor folelsesprosessen er brakt ti1 sin avslulning og ikke gir rom for skjulte, uforloste krefter; for om du ikke klarer a b1i sint, har du brukt hele din types register og oppfylt dens folelsesnessige potensiale: utviklingen er over, og vi er fremdeles undertrykket - frykt Ordet! 66 Beviset 1A i den egen rangorden. ukontrollerte aggresjonen jeg notte da jeg skapte min 67 Den sanneste rangorden. definisjonen pa Fascisne er den som oppretter sin egen Den egentlige frelse som det 6 vere istand til A handle Ondskapen er aggresjonen over at. vi er skapt vi allt.id ma sra i forhold ri1, at vi ikke er grusomme erkjennelsen av at vare folelser og oss mot Rettferdigheten er et resultat av noe 5 vere pa noen annen mate. av noe, og inn i noe, som noe i seg selv - den erfaringer som driver - som ikke LilIoL oss NAr jeg som til at rni t. t e1ler at jeg syntes synd Aring gjorde opp status over livet nitt, la jeg merke forhold ti1 andre aldri hadde vert basert pa min 1ykke, b1e sett for den jeg var - men likevel var de! ingen som pa meg, e11er 1ot vere 6 elske meg. 1.4

15 7L Sagt. mot Mani: b6de det Gode og det Ondes opprinnelse er rang. 72 For var del ikke hverandre fr ihe t nettopp alltid slik a! nenneskene gjennm sosial s ta tus og penggr. bare evne! 6 unne 73 Ufullendt: vi forstar ikke andre, kan gjore er 6 oppleve og vi fors t dr v6r t i1de1t e ikke oss selv rolles plass i - al! vi egentlig ransordenen - t4 Ufullendt: De t.emmer og Dualiserer oss, de navngir og forklarer oss, ingent.ing er he11ig for dem og de vet. ikke engang hvem vi er; de Korsfester og kjeppjager v6re profeter, og sa vi1 de gjore oss ti1 vinnere e11er tapere gjennom JenLenes seksualitet. r Ufullendu: Vi vet ikke hven vi er, vi dat uten a finne det u!, vi er skyggebilder, vi eksisterer knapt; vi eksisterer kun gjennom det vi er i fellesskap med andre, e11er det andre mener at vi er - vsre erfarinqer driver oss, men betyr sa uendelig 1ite, a1l vi er, er var kultui, rase, klasse, kjonn, aldersgruppe, og de er kategoriserte, st.atusgitte og navngitte, som noe som kan bekjernpes - og vart inderlige behov for rettferdighet. motes med I'Forklaringer", og vdr lengsel etter e vere noe fordi vi ikke tas pa a1vor, sloppei med t.ungt, hoytidlig alvor - bekyrnringer over oss; nennesker pa garnle bilder i bondebrylluper danser og 1er, og de virker lykkelige - (livets sorger og gleder son sannere enn godt og ondt) - to Den s1u feigheten i a akseptere fndividet som en de1 av at fellesskap, for A fa bukt rned fndividual i smen. 15

16 77 Erfaringer, egenskaper, rnuligheter, sammenhenger. 78 Naturer, sosial status, tildelte e11er t.ilkjenpede ro1ler, livsstadier - erfaringer og sanmenhenger, det er a1l! 79 De slerke, noralske rovdyrnaturene blir herre over seg selv - gjennom A bli herre over tingene - hvilket tankekors! 80 Moralbegrepene er kun et middel for dem ti1 5 skape 6 opprettholde en sosial rangorden, og Ondskapen - Djevelen, det er han som forsoker 3 unnslippe rangordenen, harn domner de til den varmeste plass i Helvete. Faktisk kunne man si at de Gode ikke har noen moral den er kun et midde1 ti1 6 skape rang - rnen Dejevelen han har den egentlige moralen, og med den forsoker han e 'rb1i likeverdig'r - og'ier ulydig mot. cud og 1ok: ker menneskene ti1 fal1. 81 De! er forskjellige typer intelligens, det er forskjellige mater og lare p5, meningen med det hele er forskjellig fra der ene livsstadie til et annet; vi visste se lite - og sa vaget man og snakke om en evi-g moral! 82 Der jeg falet at jeg har rete vi1 det a11tid finnes en opposisjon, uanselt hvilke erfaringer som ligger til grunn. t6

17 83 Man kan relatvisere Godt og ondl, e11er man kan bekrefte det; moral kan vere fort.rengte behov og umoral kan vere fortrengte behov - de er beslektet. i nangt - alt kaa vere a1t: det hele er uanset! sa nye ner komplisert enn bygdesnakk om lasaktige jentunger og ungdommer som drikker seg ful1e. 84 Ti 1B$ut. L er hatet noe- med den andre not deg se1v. bare et problem du selv ma slit A gjate og det vekker ingenting 85 med: de! har ikke i ham - det snur seg A a11tid kunne handle, som om du visste hvem og hva du var, og ingen kunne hindre deg og at det ikke innebar noen fare. 86 Vi er fanger i falelsenes vold, mediene frestiller saken skjevt (on de i det hele tatt gjor det), samfunnsrollene rommer ikke menneskenaturens konpleksitet., vare moralbegrepers relalivlet - og sa taler Herr Hitler om den Tyske ungdorn pa Lorget i aften!.' 87 De! slo meg plutselig: slat.en, familien, foreldrene, vennene, bygda - a1le har mer A si for hvern jeg er, enn meg selv (og hvor mange situaljglel fantes det egentlig der jeg eide og styrte meg selv helr og fullt?) - det var mer av dem i neg, enn meg selv - og oppi alt. delte b1e jeg utsatt for hykleri, 1oka1e fordomner, behov for 6 ydmyke (jenta jeg var avs tands forel ske t i glapp rnellom fingrene pa meg) - og sa kom den millitere innkallingsordren!. 88 Vi far aldri uttrykket a1t vi er, og det vi far uttrykket blir ofte misforst6tt - og s6 dras vi inn i dommedagssekter fordi vi ikke var trygge nok pa oss selv: og var skjebne er forseglet i mediene - du er na det monseeret alle ser, intet mer - og sa skal en jury av mine sakalte likemenn sitt.e der og domne meg!.

18 89 VirkeligheLen er for kornplisert ti1 6 forsta med vanlige menneskers folelser og erfaringer, og religionene vi dras nol forenkler alt, del er vanskelig og vite hven du er nar begge sider i en sak har like gode argumenter - og sa taler Herr Hit.ler om arbeidsledighet pa torget ikveld!. 90 Den som vil herske over Menneskene og alt. levende gjennom Godt og Ondt kan ikke samtidig usyrede rosinkaker av fint mel, og hylle livet sorn en fest og en vei - for liveu vi1 for ham eller henne inneholde frigjorende krefterl kreft.er som ikke behover ditt Godt og ondt., som ikke srar i forhold ti1 deg, som finner en annen losning - som har tenkt lengre. 9r 0m vi skulle ski11e rnellon codt. og Ondt kunne vi kansje funnet et bedre utgangspunkt enn Presten og den gravide Kvinnen som dor alene og utslitt pe Fattighuset uten giftering? Ikke var Mora1, men det vi unner andre, viser v6r Sanne Karakter Gud skapte Satan - slik at. hevnen pe samfunnet, og ikke Samfunnet selv skulle vere det Onde, det man vi1 vekk fra: Gud Lrengle Dualismen, dett.e forminsker Guds a1lmakt, e11er hva, mine venner? 94 Historisk har moralen a11tid hatt de beste argurttentene, og historisk har moralen a11tid tatt fei1. 1B

19 95 Ondskap er en Irrasjonell lengsel etter en frihet den Onde aldri kan oppna. 96 Religion - som 6 komplisere og intellektualisere dine svakheler, Ja - rent ut sagt hoytidliggjore dem. 97 0n du sorn barn vokser opp blant hyklere eller rasister avgjor om du som voksen hater Gode eller 0nde rnennesker, 98 0g var ikke din moral bare et forsok pa a rasjonalisere og rettferdiggjore dine tanker om meg? - Tanker sorn var hoyst private 5g egentlig" avslorte mer om deg selv. qq For enkelee vi1 dyd aldri foles sa tilfredsstillende som suksess som fullstendig ydrnyker den andre og fratar ham a1l h6p - kansje kan man ti1 og rned kornbinere de to? 100 Om forestillingen om Gud,Fader som en gammel, hvit nann med skjegg var feilakt.ig, sa var ve1 forestillingen om at Gud var el l,torals[- fenonen ogs6 like feilaklig? Det..er 1eLlere og erkjenne at Mennesket har Religiose behov nar det er Kommunistene som undertrvkker dem. 101 I9

20 L02 Den. religiose Tyrannen tar na "Kvinnenes Rettigheter" opp i sin undertrykkelse av andre uten engang 6 nevne det - hin behovei^ ikke lengre feminismen og sosial ismen, 103 Y:.dgl kan bare 96. fremover nar per sonlighe t. s typer som ikke har en "Eorklaring" trer inn pa arenaen. 104 Nokkelen ti1 e forsta Godt el1er ondt er ikke "Fornuft" e11er 'rufornuft" e11er lignende Dualistiske begrepspar - men at noen vi1 gjore seg selv til Utgangspunkt (Og selv beholde a1le de positive, aktive folelsene), og gjore andre til Reaksjon (Og akuivisere alle de Negative, passive folelsene), ved 6 gi navn ti1 Eingene, for 6 gjore det mulig og forholde seg til dem (fordi den Nornale bare kan forholde seg med seg selv som overlegen og andre som underlegen - for " er ikke Dualistisk - t'virkeligheten 'rrovdyrenes m6te og forholde seg ti1 andre-pa, den er Dualistisk! : vi er ikke det): og ved A gi navn ti1 tingene fremkaller den aklive som skam og skyld i den andre, slik at de stir i forhold til deg - for A slik lede seg selv for A slippe og ydmykes ved 6 underkaste seg andre" 105 Den moralske spissborger kommer gjerne bort ti1 og kjefter pa ungdomner son kysser p6 gaten, fordi for ham er grensene moralske, og ikke personlige. 106 Den ene handler - som type, den andre den forste reagerer pa det igjen, na mens hemme l ighe t." ) " reagerer pe det i selvforsvar - som en verdi - (dette er "Dualist07 For A fullende for t.o lknings- s irkel en : de fleste nennesker har en "SE5- steds-moral" istedetfor en "Ta-av- s eg-bri llene-mora1", der de ikke forst6r innoverkornmende inforrnasjon, men kun forst6r gjennom utovergaende handling, og hvor de kun kan tenke bekreftende om andre og seg selv. 2Q

21 108 Den ene handler, den andre blir handlet imot - godt og ondt er underordnet. Dualismen er en metode for A kunne handle : del er alt! 109 BeEingede og begrensede forholdelser, strukturer, tilknytlelser, rekkefolger, kategorier og overganger: kvalitet og kvantitet - er de egentlige forutsetninger for den Moralske Bevissthe!, ikke GodL og olidt, og de inneholder de betingelser under hvilke tingene kan b1i gjenstand for var erfaring og erkjennelse, som i den Ernpiriske verden ne11om fodsel og dod, bare ufullkomment kan oppfylles. 110 Du skal snart do, og enna holder du ikke det og handle riktig for den eneste for for Visdom, rnen bekjemper Synd, Llvstorsten e11er Unorrnalit.eLen - nar du vet, bak alle agendaene (hvis grunnlag kunne vert se meget storre enn "Reprentasjon"), at. den eneste form for Visdom er 6 se andre slik de ser seg selv, on det finnes et se1v, utenom a1le vare gjerrige sma behov, som andre lettere enn oss selv gjennomskuer? - Godt og Ondt - som at v6re "Gjennomskuede selv" forholder seg til den andres "Egentlige se1v", og motsatt; dette er det jeg vi1 ka11e "Speil-paradokset". 111 Interessen for sosiale og polit.iske sporsrnal fra rene er helt borte, og Livsgleden fra Epikurs Gudlose, Materialistiske Hage er gatt tapt i kanpen ne11om det Gamle og Det nye (som skyldes at hverken det Gamle og Det Nye er fu1lt ut ferdig formede personligheter) - igjen sitter vi ned Psykiatrien sorn har erstattet Troen pa Godt og ondl med Troen pa det Normale og Unormale, som larer oss kun A fungere nornalt. innenfor hverdagens ramner, undertrykke sitt Menneskelige potensiale i rutiner og rilualer; til og med de undertrykkede Psykiatriske pasientene 1er rett og sarkastisk av SatanisEenes Individualitet og Livsglede: vi er normale nennesker som tenker fornuftis i jakeen pa sosial status (og den som kun lenker pa sosial status er Gjerrig og vi1 ikke dele) - og vi har rettigheter; tror du virkelig at noe se enkelt sorn livsglede har noen plass oppi a1u dette?! 2L

22 IIz Jeg var ikke mest sint over at Ant.ikkens edle karakter og stolt.e Livsapetitt hadde blitt tatt ifra oss gjennom Religionenes "Mora1isering" av nenneskets selvforst6else (det spor "Hva er moralskfi fstedelfor "hva er rikt.ig og rettferdig")n nen jeg var sint over det vi hadde fatt som erstalning; Nornalitet, Fornuf t s Lenkning, Sosial status, og RetLigheLer, innenfor en ramme av hverdagslige rutiner og ritualer, hvor det A sti11e kritiske sporsmal gjennorn filosofi var utdatert og ftarovee oss gjennom fagvitenskapene og deres statistiske underkuing av vanlige nenneskers tanker og folelser - (dee kriliske sporsrnal na idag "RepresenLere'r noen) - det Moderne Menneske i Vesten er ikke fri gjennom disse konseplene, vi er direkle ufrie - fanger av var egen historiske gjorme. 113 Den Gudlose livsnytelsen i Epikurs Have er e! problem for mange, inkludert presten pa det lokale biblioteket (det sb han selv mens-h6nskuffet og frustrert bladde opp i boken), fordi den ikke har et klart fiendebillede - annet enn sullen, tarsten, sovnloshetenl den rommer ingen klar og enkel Dualisrne son dommer til helvete for 5 ha forbrutt ses mo tidsbetonte og loka1e fordomner, den taler til dine nest primilive og krigerske sider, den tvinger deg ikke Lil A skanrne deg over det du er, bedriver ikke sosial kont.ro11, Lildeler deg ikke en rolle: den rilbyr ingen maktstruktur som appellerer t.il bestemte mennesketyper - hvordan skal man egentlig kunne forvent.es 6 forholde seg til noe slikt? 1.74 Sosiale fordommer.gg sosial kont.ro1l er idag det hoyeste gode, ikke livsnytelsen i Epikurs Have, fri fra frykt 5g overt.lo : vf hai fatt moralske og ikke Estetiske behov. 115 Feilen med Epikur var at han ikke sa ut til e forste at Mennesket he- 11er vil kjempe, misunne, sladre, hykle enn A nyue e1ler rett og slett vise gode karakt eregenskape r ulen noen Himmelsk sjekk - kansje 6r Ondskapens opprinnelse delvis i ae nylelsen ikke kan oppleves ned god samvittighet slik det a torturere og pine andre i selviettferdighel kan? 22

23 116 Sosial status idag er vikligere enn livsnytelse. tl7 Kristendommen s!6f, ikke lenger for rnoral, men for verdier: og verdier er ihke 1oka1e'og simple - er vi ved veis ende? 118 Godhetens opprinnel se ligger kansje i at Menneskets Bevisst.het. ikke godt.ok lidelsen Rovdyr skapte son noe nalurlig - den skapte begrepene Godt og ondt. for e sle t.ilbake ned? tl9 Hvoffor var de avhengige av 6 domme oss ti1 belonnes rned Hirunelen? Fordi de ikke klarte vittighet om de ikke underkastet seg noe. Helvete for A selv kunne 6 unne seg det med god samr20 Hvorfor skal -ondskapens Banalitet!, i form av den ByrSkratiske kontorrotten bevises gjbnnom styrke og'vold (Nasjonalisme), nar den skulle bevises, og-ikke g3ennom medlidenhet (Fsykiatri, Kristendom)? t2l Helvete - det. er der den ender opp den rettferdighetstorst som det ikke finnes noe utlop el1er uttrykk for. 122 Begrensningene ti1 e i reaksjonsmonsterets sprak, typer og ro1ler rnellom oss romme og uttrykke Sannheter. rz5 Det var akkurat som om de hoytidliggjorde sine fordommer ved A snakke ;;-";;;";;kd-t'l og forsket ph det isuedetfor a bare - tro; hvem vet' kansje var psykialrien bare'en houtidliggjort og.byr6kratisert for- Jor,""" na itte t"""e o"e."inne fordi d6is grunntag var - fakta? z3

24 r24 Forst nar jeg slo tilbake begynte de 5 prate om Ret.t og Ga1t. r25 Hverken den Gode e11er den Onde skammer seg over A soke makt, over A herske, ha aulorilet, ydmyke oss offentlig - de legger begge livene v&re i grus: hvordan ski11e nellom dem? 126 De som kom 1-opende rned fakler og slokker om natten kjente ikke igjen den skyldige av Presten og Heksen, fordi Heksen hadde den svulmende blod6ren som tydelig avslorte det anstrengende i det A vere Ond. r27 Hvorfor er den ondes 0ndskap verre og mer egentlig enn den Godes Ondskap? - svaret kan kansje antyde og Svslore-noe ai "p-rjraret orn Ondskapens problem, dens opprinnblse? - t28 ondskap - som de' fullstendig uforstaelige soker 5 i at den hevde svakere seg overfor dei natur sterke. for- ' r29 Den Ondes Ondskap er ofte RetLferdighets ta;'9:9!: 6;;;;;; Ei ". "p,',ma1 om-rangi'ii'r"i1i5""5:5::";:}"a"*f; ier njemme. 130 Moralbegrepene - var ikke -det bare et niddel for 6 sikre at andre i omgivelsene rundr deg opptattes-srii"a"t"ur., ;ii ;p;;;;;"!i _ og g3r_ re andre ti1 en "Ro11e og funts5on;; --' 24

25 131 De Gode kreftene i Historien er maktmennesket (Plantasjeeieren, psykologen, lereren) fordi deres biologi er slik at de klarer h gjore deres indre og ytre verden til den samne: - Slaven, Kvinnen og Arbeideren "Eksisterer og Defineres" i den annens ytre handling - de har et indre 1iv, men mangler et ylre Mange Kristne rnener at det planmessige i Nat.uren beviser Guds eksistens, men er mer t.vilende til at det Grusomme i Naturen beviser Djevelens eksistens - el1er kansje ser de ikke det grusonme? 133 Virkeligheten er for komplisert ti1 a forst6s rned vere Dualistiske begreper, nen samlidig kan den bare eksistere gjennom et begrep. r34 Nar debatten nadde eu viss! niva begynte de og inkludere notstanderens notargument overfor dem i sin egen argunentas jon,; (Krist.en Selv-reall Serlng.,. 135 NAr jeg horte sa slo det neg a1vor1ig, nar havspersonens orn Daniel Kanemanns Leorier on Sjabloner og Heuristikk, at de forsl tar en fo1e1se, en mening e11er en tanke den gir status, og bekrefter noe i dem selv - at opp- "0pphoydhet" beviser teorien. L36 Den Religiose har e! naturl.ig sinne og en nat.urlig r aggresjon som han grunne! darlig -samvittighet bare kan uttrykke gjennom-fjeilighet og menneskeverd; den onde har ingen sanviltighet - derfor brukei han - vold; det vi behover na er 5 komrne hinsides codt og Ondt, det vil si og fullkornmenhetsgjore, oppgjore og forene typene. r37 Den Onde, kan man ofte si, er Ond, fordi hans samvittighet lalrerlip- r giores, ryelgjnaliseres og forrrenles av den coaes a;;;iaiig;;;;;;-;;"- ntlig er darlig sanvittighet. over sin sterke Hersker naturl men som renses s\r -Kjerlighet! - 25

26 og denne falske, Gode samvittigheten hindrer den onde i a fe utlop for sin faktisk Gode SamvitLighet : han radikaliseres, og blir ond; ro11ene stivner, og Dualismen oppstar - de far egenskaper; Det. Godes og Det Ondes egenskaper og Erfaringer er beskrevet, deres eksiscens er uimotsigelig og uforanderlig - det er slik det er! 138 Vi vi opplever samt.iden Moralsk - (de ulike gruppenes sosiale stat.us). og opplever fortiden realistisk - (de uliee lluppenes handlinger).' I39 Dom meg ikke etter rnin Moral, men etter min Rettferdighet! 140 rnperialisme- og raseblanding er de to fakt.orer som tilsammen har gjort Europeere til en suksess - de to tingene som hver for seg motbevis6r Fascisme og Kommunismel videre kan det nevnes 01, flesk og det at vi var uomskaret som gjorde oss unoralske nok til e'v6ge en iodernitet og en opplysningstid - Jodene i Europa var Kulturelt omskaret, preget av den virkelighet de orienterte seq i. I4L Forskningen sier at vi ikke kan forutsi hvem som vi1 handle Godt, likevel er hele var sosiale rangordning basert pe nettopp det.; hvem som er Gode og hvem som er onde - hvor har de s5 erhvervet denne statusen? forskningen sier,ogsa at det ikke handler sa mye om egenskaper ved personen, nen om Tid og Sted og den situasjonen de st6r midt oppe i; spiller den Kristne Nestekjerlighet inn i der hele tat!? Er den ikke et unntak, og ikke engang et hederlig et? Om vi ikke kan forutsi hvem som vi1 handle Godt, og det he11er ikke handler om egenskaper, hvordan kan vi rettferdiggjore vart moralitetsslyrte og normalitetsstyrre samfunn? : Kansje ma vi innromme at. dec ikkil er G5dhet. men konkurranse son er grunnlaget for vert. sanfunn? r42 Den son vurderer, underkaster seg ikke, 26

27 I43 Det er ikke lenger moraliteten, men normaliteten som er samfunners underliggende struklur - og det er ikke kategorien du tilhorer, men egenskapene du har, som avgjor om du er normal e11er ikke, noe som er paradoksalt fordi nan kan forskjellsbehandle noen ut av deres egenskaper, men ikke ut. av Bevissthet - etlerson a1le har dec. L44 Medlidenhet. rned de svake var og bygge ee helt noralsystem iske grunnlage! for A hjelpe noe man i gamle dager rundl, fordi man ikke dem ut av uforet. r45 mat.t.e gi dem - hadde det PoliLrdag hater man myten om den fattige og sultende ronantiske kunslneren (KUnst skal vere noe forfinet. begett av champagned r ikkend e kjennere, ikke noe rablet ned pa konvolutter og servieiter i fy11a av galninger) og dette gjar man mer enn noengang; i v6rt Anti-Rasiitiske, iorrnalit.- etsstyrte utdanne l se s samfunn basert. pa sosiale roller og hverdagslige rammer, hater man intenst tanken pa at noen, det vi1 si, den soiiale Laperen har en mate og unnslippe den ro11e og skjebne andre har p1assert ham inn i - den romantiske kunstnermytan e; dod. fordi raperne ikke fort jener en t.alerslo1! L46 0fte er det vanskelig og argumentere not underlrykkere og overgripere fordi argumentene ikke kan ut.urykkes med ord: (min kan if,ke si at Jesus var Paranoid, e11er at Anti-RasisLene er ekstrene. etc). I47 Du reagerer pa meg og handler moe meg; jeg reagerer p6 deg og handler mot deg - vi-blir-aldri egenrlige, aiari iryrrile; ui nfii itd.i f.i". 148 om den Religiose med stor selvfolgelighet ikke lenger frykter psyko- 19Si"1 (kansje fordi han har begynu A gjore opp,folelsene sine og ikke lenger er sa styrt av impulser og instinkter?), men istedetfor uldanner seg Li1 psykolog, sa vet han-rasjonelt med vitenskapens p hjel- at_ SaLanist.ene, Komnunistene og Opplysnings t. idens menn, toi< feil-- han behover -ikke lenggr grumsete og hernmelige underjordiike beg5ar for A vise det! Ikke Gud, men Rasjonaliteten min hai sagt deu!-- 27

28 L49 "Guds Kjerlighet" er et vapen - ikke for en verdikamp mellom Godt og Ondt, men foi e fa det svake, Umoralske Byt.Ledyret ti1 e lylte-til deg og fascineres isledetfor e risikere at det stikker av n6r du jakter. 150 For det var gjennom andres makt over m 8, og egne jordiske begjrer - som 8a dem ret.ten til at jeg 1ed ondt. ikke bare gjennom mine e gjare det de gjorde, 151 Om andres umoral angikk dem, sa var vel else angikk dem noe merkeligere? ikke tanken rp5 at andres lid- r52 Hiller lyver - fordi han ikke vi1 underkasle seg lenger. 153 Man forlanger ikke lydighet av det man elsker.,, r - L54 En potent, mann er like nodvendig som en moralsk mann - slik er verdens urettferdige gang. r55 Den Religiose som Psykolog: han tror ikke lenger pa Gud, han st.atter seg p6 ham. S_emantikk er minst like vikt.ig i.lltfolmglsen av ReTiffiqene som dogmer. Kansje er hele den forelobige"religionshistorien en Tei., grunnel at den reiligiose var en irrasjonell type som nermet seg Gud Irrasjonelt? 2B

29 r56 Feilen de gjorde var.e_ regne,\ategorien du tilhorue (Homofil, skilt, tyv) som syndig, og ikke de darlige karak t ere genskapene (HykJ.eri, misunnelse, fordommer, sladder) - og der stiller vanlige mlnnesker enda dsrligere enn andre: det er det vi kan ka1le "pilen- som-bonnerpa-rna1et" paradokset: at den rnoralske umoralske sider ikke treffer den unoralskes moralskes sider: de elenentene som kunne snudd opp ned pa hele fundamentet settes aldri opp mot hverandre. r57 Iln:^l:::-9:l^"Il:cgure, skirne overfarlsmannen, men ogst den gode og rerrrerdtge har et hemmelig, underjordisk beljer eteer A krenke!8 vdmyke den frie, vil1e fjeliblomst - likevel far den Gode og Retiferdige sin status son God, fra d bekje_ mpe. bade fj,ellblomsten og overfalfsmannen - som det samme! 'DeEEe er MOraIens og Umoralens" paradoks. 158!t:if:-! g::nspeiler kun munlsere sosial srarus, og uten hindrer andre oss derfor i 6 kom_ meroder enn ideen6 (6ra, folelser, iig"m;;;u;; - b;;..pu. her ske teknikker, E fa siste-ordetl _, og ideer vil av nacur l:::llg:-d:n andrel overbevise, r"i."ar",- steraple _ renr,ri,rry_ llglggjore are og umenneskg]legjore andre og psykiatriske son'bablende, tilfeller. rii"i"[i""de "ugr sosi- L59 Forsok pa et Inmoralsk GUdsbevis: Ettersom Historien viser oss at Moral ka kkelse "' ;i;;;;;":u_i.,r,e. o!..r"ia"."i,""!"i!."31t:::i:ifr(3;.::i;if:iltgg:::: deu g5ennom Evofusjone" lkke er narursrridiee r,rroi de srerke - sryrer da og de slelr gjennom ma Gud hans finnes seorhel ro. i-i"iii"'i!'"iit"" sorn nennesker har."r, i Hans Billede. en ar Friedri.h del-av-!i;;";; I'i-." lling Ni;;;";;""-o""i-r,r.,ai!'a."e"ffrJ on ar mora1, fo.""ti- "tupt som f (detie okus"i-pa-j"'i-t u. a"l-;imiroialistiske i Gudsbevis,rlslolge ' var naturstridig : r60 NAtidens kunstnere sier i.kke orium fortvilet som fortidens at ntiserte kuns innstilling rneie ofte gjorde, gjor ae de he 11e r vil de ikke vi7 da pa et sanar_- kansje fordi deres av-rona_ vere friske enn - frie? 29

30 161 Det at de 'rfe11es verdiene" har gjorl at. vi ikke lenger trenger mestsom barer en generasjons drommer inne erverkeb ti1 den unge kunslneren i seg, gjor silt Lil at man idag beskylder de talenllose geni-person- lighetene for 6 "Ha et Ego". r62 For A komplisere bildet.: lengselen etter 0pphavet er-det Ondes opprinopphavet og ne1se, og- lengselen etter 6 iiefinere og slik kontrollere gjennom deu kontrollere a1le som forholder seg ti1 det, er de! Godes opprinnelse. r63 Den begrensede tivet Identitet med a1le sine forlo sningsdr i ft er som kol1ekoss er opprinnelsen til 0iidskapen. r64 Ondskapens Opprinnelse ' tenkt som at vi bare taler 6 se hverandre som :;';ii5;i; ;5ii;";;a-;i sosiar status - om vi ser hverandres egenskaper skammer vi oss over vare fordommer, vi skammer oss over vare rnan- "'i".a"-;ttrrrte os Middel" i den andre I vi trenger ham ikke vi er imil;l;;" ;i';;;.;"";;-;;;" ;";;;skelighet, vi skammer oss over at vi ik- ' ke kan forhotde oss:"gi den andre 6n sosial status- 98-vi-kan brenne ham p6 bal el-ler t ""reoilai-i i""!"er! Da ver vi i al1efall hva han er! Uten den andres status, mistet tti var - og denne skamnen er den storste: skammen over 6 vere en av de andre ' L65 Vi kan aldri forsta virkeligheten som Gode oppleve den som Gode e1ler Onde, og vi kan cbde eller onde nar vi kjemper. el1er Onde - vi kan bare bare oppleve oss selv som 30

31 t66 A1t vi egentlig kan gjoreer 6 reagere p5 den andres reaksjon overfor t67 Den Gode vi1 ikke Lenke - for da avslores det hvordan han egenllig er: han reagerer mot den Onde; den Onde hemmes og fortrengei sin tenkeevne grunnet den Godes reaksjon: han kan ikke tenke, og sa reagerer han tilbake not den Gode: Godt og Ondt er to hernmede og fortrengre Rasjonalitete!, som temmes ti1 A uttrykke seg i motgetninger. 168 Vi frigjor oss fra hverandres frigjorelser fra hverandre: - vi frigjar oss fra den andres frigjorelse fra oss. 169 Gode og Onde vil mer enn noe annel bli fri fra hverandre, del de avfoder i hverandre, og du ma bli fri gjennom ideer - men ideer gjor deg ikke fri, men de gjor deg t.il God e1ler Ond. Dette er "Den kveilede Slange'r paradokset. r70 Et av Menneskets store paradokser er at Sannheten er like begrenset sorn lognen - begge er eifaringer som avfoder hverandre, men hvor en klarer-og selv beholde de positive falelsene, og santidig aktivisere negative folelser i den andre. 17T Frihet er muligens en illusjon lordi vi.blir ufrie gjennom ideer' 99 spreket, som vi er LvungeE til 5 kommunisere med, er utformet ti1 d uttrykke seg gjennom ideer. JI

32 L72 Sannheten om de ulike Moralitetene og Personlighetstypenes dagligdagse handlinger, er at de re t t ferdiggj orende ordene-og de- bevisende Uegrepene- (Moral,, dyd, ere, nornalitei, toleranse, folkeskikk), folger Iom' en logisk konsekvens av den sterke, moralske rovdyrnaturens hindlinger: den svake har ingen ord som rettferdiggjor hans handlinger, og hans handlinger er a11tid et forsvar mot en annen - ikke en handling i seg selv. L73 Logn, det er det herskeren som radikaliserer slaven - ham spillerom. forakter i Slaven, on herskerens Ord, og Sannhet, det er det Tanke og Gjerning gir 174 Lykke - som A skape seg selv, definere seg selv, og kurere seg se1v. L75 Lykke - son at grensene for hva son nsene for hva som er Moral, utvides. er Galskap, begrenses - og at gre- L76 Lykke - sorn der A t*::^::q A r.enke Skepr i sk_erk jennende isrederfor e tenke Skeptisk-BekrerEende. Lykke - det man penn pa for sin L77 som at vektskalen endelig tipper den andre veien, og nan ser hele tiden har visst,r..""urrli.".r!orj".r"r, rned psykiaterens toppen var IoEn os feighet - og dei umorafste """; i;;-;i;" rf!9-sin srar,rj, o! den*mora1"k; ;;;"-;Jr stn narur, og ikke stalus. -)L

33 L7I ondskap - det er de Ord og Handlinger som ikke har blitt politikk enna, men som fortsatt er utenfor vanlige menneskers tanke og fo1e1ses1iv, deres erkjennelser.- slik at begge siders argumenter og begreper enn6 ikke er like gode (I tidligere tider kunne dette vare ting som mobbing, overgrep mot barn, overgrp i psykiatrien). 179 La meg avslore en av hemnelighetene on vestens samfunns s t ruktur for dere: I myt.ologien er skurken Gr6dig og Arroganr; maklmennesket og alrni nne l ige ieniesker"sorn rangorden, utdannelse etc ). I Mytologien er Heltene frihetsfork.iemdere. tene Onde og Syke om de onske, ;;;-i;;;;;-: kodat isk. Vestens samfunnstruktur er slik fattet: Mytologiens Godt er Virkelighetens Ondt, og kelighetens Godt. i virkeligheten er det er det (Sosial status, i virkelighelen er He1- det. er egoistisk og psy- Mytologiens ondt er Vir- 180 fkke ofre seg for en Synd, rnen bekrefte en Ressurs. 181 Pqt et Europa og Vesten er.de st.ore bragdenes og de store genienes hjemland er- na 6raktisk_ tali-ui;;a;";-;;-;;tisibn;;.;r,jii.,"ig aun" "Felles verdierl, hvor rndividets frihet er undertrykket av Rerigionsfrlheten og de Gode kun klarer A vere slore der ie samtidig kan vare toferante: vi tolererer kulturer, vi skaper den ikkei. De code og Rettferdige mangler et Krare muslirnenes hat og vo1d, slik ti1 dels Kristen Rasisme i Europa, k1are" ekstremistenes hat. og.roia. r82 begrep og en historie for A forde grunnet Arhundrer med rasisme. ikke mangler et begrep for 6,'For- 33

34 183 Vi forbereder folkemord spr6klig ved og begynne og forbinde bestemte egenskaper som Kvinneunde rtrykke l se med Muslirner ; (Vi ma konfrontere bevisst., ikke forbinde ubevist); men hva forbereder vi spr8klig n6r vi begynner A forbinde ekseremistene med fobier og paranoia? - (Vi ma bek jernpe arlig, ikke ved A fortrenge). 184 Ufullendt: fnrf2rrt - i en selvret.tferdig, niddelrnadig, nistenksom, sladdernornaa1t de egenelig hadde pa meg var det de gjorde meg Lil lilet - hvor Fra ti1 Muslinhet.s (som om het.s er like alvorlig son flere tusen ar gannel forfolgelse - og hvorfor sier de da at AnEi-Semittisrnen blomstrer i Dagens Europa?; - denne hetsen ma uansett ikke moles ned fortrengning av [rit.ikk),- deite sto det i Mars-utgaven av "Ny Tid" i 2012: "Den andres" politiske funksjon; nusliner er ikke den "Andre" i Vest.en idag, G1oba1 Jihad motbeviser dette, det finnes reel1e grunner, og de savner ogsa en historie som er ulen selvforsvar - (de har jo selv vert mekt.ise krigere og har vert ner ved 5 erobre Europa) I hvordan kan "Hj-jab vare en godt integrert de1 av den Norske virkelighet" om de som barer den er "De andre"?' og hva med "Den andresfi, ikke politiske, men religiose og moralske funksjon i Jodedommen, Kristendommen og i Islarn? (Kvinner, Homofile, barn, Dyr, Lyver, og voldtektsofre); hvern er ofrene, hvem kan med rette kal1e seg ttden andre"?. 186 De Gode og Rettferdige forsvarer at Muslimske Kvinner frivillig berer heldekkende plagg ved A henvise lil Klovner pa Sirkus som bruker sminke: - Klovner dekker seg jo til! Hvorfor far ikke de lov?! dette er et eksenpel pa de etablertes "Nihilistiske logikk", som den liberale moralen er eksperter p5: de sammenligner de ytre kjennelegn, og ikke de bakenforl iggende tegnene. r87 Penper til eode formal (trjelpe unae som sliter psykisk), og Religios toral (bienne luksusvaier- for 5 fa bukt med overforbruk) er bedre argumenuer enn Rett og Galt., e1ler hoytflyvende fikse ideer som "ridividets rettigheter" - dette er dlu jbg vil kalle "Den edle motivasjonrr paradokset: de er ikke klar for det fot de endelig kan gi slipp og alle folelser som stritler imot er oppgjorte' man kan endelig unne seg det med god samvittishet. 34

35 188 GodheEens og Ondskapens opprinnelse er i Sosial SEatus: Godhet, i form av teknologiske og medisinske nyvinni"!er som skyldes sosial status' og Ondskap, i forrn av arbe iderkia s seguit en i Tenerene som begynner. a -94 pa nasjonalistnorer fordi arbeias iea iltrei en f,"r rammet hans bydel. 189 For alltid var dee de Gode og Rettferdige ra1 6 egenelig ville med sin mo_ kunne urove nakr:.? "lipp"-a tri samvitrigher, 6 ikke iamy["t;-a'"ii;;;;-;" darrig m6tre foiholde 5 slippe seg-ri.iceveiaig-;;;';";"; a kjempe om_makten herske - men kunne Fylre ut maer ved der minste "rirjise iriiipsst io- 1i1le regn p5 egenvll5g;;;;i;;;3;;;;-;3;i;i;s; den som ikke kan unne andre noe, vir arriij 6 fremstille seg "3t"-,i"t"iiJiiogr"r," ro. som en som gjor nettopp det. 190 Det son forkludrer nllg\?p"" :r.yel avhengigher av 6 fortolke den ( vi klarer ikke vise medmeirne ske r ighe i, --vi klarer bare 6 vise holdninger). 191 Jeg, som en Skeptiker som igiose ikke"har fortrengt, sider, drister nen overvunnet mee rrr nine Ref_ a egen""livs-stadienes erstat.te ',Kont.inuitetens Lovi: Lov". med min "Begrensede erfaringer og er tilfeldige innrivkk gjor iv seg fra eller Levder Ideologier". egenskaper som gjennom reaksjoner oppfatr_ rortolkninger andre gjor av deg, som fri_ seg overfor overgangen me1lom iaturer o, (VAre erfaringers reaksjoners naktesloshet maktenes relativitet overfor matar t i fortolkning". lfeldige. innerykk av u"-j"i' ";;-;; Degrensede J -. 35

36 192 To erkjennel ser - Hvordan kunne - Aldri falt dee om moral: vel de forste at vi dem inn at det var slo langt over deres moral? de selv som var umoralen Noen rnennesker (et lite nindreuall kansje, men det er de som blir hoitt), velger 5 ka11e seg krist.ne pa grunn av sin mora1, og ikke pa grunn av sin medmenne skel ighe t. 194 "Virke l igg j or ingens Lov" : rrden Indre Verden sorn handlende utgangspunk!, og den Ytre Verden som motlagende reaksjon", - (Denne loven er forenklet av lit.terare hensyn). Bare den natur som handler. eksisterer b6de som Inde og YLre verden - den svake nalur eksisterer i den annens ytre hand1ing, 08 er "Drom og villfarelse" - en regelrett Satanistisk forforelse i den indre: el1er rettere sagt, den svake naturs indre verden eksislerer ikke BAde Gode og Onde mennesker soker Sannhet.og Rettferdighet - men eri"ii.tg".t", Eakgrunnen og livssituasjonen. (oe prosesseringen av dette)' bare ivinger dem ti1 A giate det p6 en ulik m6!e' 196 For det de avskydde i var friher var ikke egoismen, men. de,e de selv rne.r'ikke kunne unne seg som det"det var - storhelen, Gudelikheten. "iff"-""i", 36

37 r97 Foreldrelose Analfabet.er med Kjonnssykdonmer utfordrer oss fordi de ikke passer inn i en tildelt ro1le e11er sammenheng i den Klassiske Europeiske Dualismen hvor taperne selv har skylden og sonnene slraffes for fedrenes synder - de forvirrer oss, unodvendiggjor oss - hvorfor evner ikke v6re noralbegreper og forklare deres lidelse? 198 Vare Ves!1ige, Dualistiske Moralbegreper klarer ikke A forklare barns mobbing i e1ler utenfor skoleg6rden; de forklarer kaoskreftenes Sndeher, darlige avlinger, de strekker ikke ti1; Barn er ikke Onde, de er umodne; vare moralbegreper er skapt i en tid da kun den Gudlsse var Ond, "Eks!renisLen" fantes ikke, og vi bekjermpet hekser, varulver og demoner med dem; nar vi oppdagel at verden besto av flere typer Ondskap, strakk ikke moralbegrepene ti1 lenegr, og vi sto igjen forvirrede og skyldte pa at offeret ikke mobberne", som igjen hevnet seg mea Ondskap, grunnet en ro1le det. aldri kom ut av. t99 Forskjellen pa en prest og en Fascistisk eller Anarkistisk Ekstrenist er at presten ikke trriler pe sine rabiate fordommer, fordi han ikke er blitt radikalisert. 200 Det var ikke Kunnskap som var forbud! for Adan og Eva i Kunnskapens Tre, men fordonner - og de fremst.ar som Kunnskap Man kunne si, kansje litt satt p5 spissen, at den store forskjellen nehar vanskeligere for 6 11om Adolf Eitler og Kristendonlnen, er a! Hitler ret.tferdiggjore og rasjonalisere sine overgrep. 202 Den ekte Synd er 5 oppgi meg selv at jeg foler meg tvunget, over tal t fo rdi noen andre elsker rneg og vi1 og forpliktel hjelpe meg. ril 37

38 203 Dodens Tre! - de! er Kjerlighet.en, Friheten og Livet, forkroplet og redusert Lil innestenst drift. 204 Hver Tidsalder ser Samfunnsformen som -Livets Tre! (de positive, opprettholdende kreflene), og oppror mot Samfunnsformen som -Oodeni fre! (de negative, nedbrytende kreft.ene) - "Livets tre og Dodens Tre" beskriver ikke en Dualisne ved Mennesket son ikke kan endres. som er medfodt el1er gitt av Gud Livets Tre! som en fullkommen Moralsk vet den har rett - som er begrenset!i1 bakgrunn, e! register, Bevissthet, uten feil, som en interesse, en er farings Llvets Tre!, det er lydighet.en i et naktforhol: det fales godt!; - Dodens Tre! det er de negative folelser som oppstar n6r noen hevder seg og bryter ut av maklforholde!: det foles ondt. 207 Slik som hver og en av oss skal tre fren for A dommes rettferdig av Gud for v6re Goiie og onde handlinger - likeledes skal ogs6 det dnde ved det Gode (MOralske fordommer), og det Gode ved det Onde (nyskapende krefler skjult i de undertrykkede) donnes reetferdig, 208 Menneskene vi1 aldri fa en virkelig forestilling melen for ee nenneskes gode egenskaper former en himmelen, og a1le de darlige egenskapene former t.il helvete - nen de horer sammen son e! produkt 1iv; derfor er enhver forestilling rdis. 209 om Hirnmel og orn et evig 1iv i hims je1 som kommer Ei1 et legeme som komner, en skjebne, et levd Helvete, dypl urettfe- Om spr6ket har en grense for hva det kan uttrykke, sa har ogsa moralen en grense for hvilke verdier og idealer den kan romme. 38

39 2ro Det jeg raskt rett - deres overlegenhet oppdaget. var at om jeg ikke folte skam, sa hadde ikke 15 he1t. og holdent i min skamfolelse. 2tl de Det den Gode frykter mer ke lenger kan ignoreres, enn noe den som er ma den son har noe A si. han som iktaes pa alvor. 212 Den egentlige forraelse, som det og matte den Amerikanske Plant.asjeeieren hai bedre finne seg stillliende argumenter enn deg. i at 213 Det som kjennetegner bade den etter Kjerlighet. og forlanger kjempe mot hverandre. Gode og den Onde er ac lydighet, nen kan kun de begge hungrer oppna det ved 6 Hvordan frigjore seg kulturer har en bed re den samme ure t ten? 2t4 ifra urettferdighet i egen historie, nar andre begrunnelse, og emosjonelt sunnere holdning ti1, 215 Mennesket er fodl av noe anne t -biologisk ulykkelig fordi lykke er A ikke enn deg se1v, ikke st6 i forholdvere ti1 noe over avhengig av noe, ikke vare et middel derfor - all menneskelig hoys t. selvmotsigende og t i 1fe1di g. vare skapt dao illra lykke er 216 T::k::"^:::g:9i:_": "r der atdri kan fa reerferdisher _ som morke, tor de erfaringer som dee er blitt Li1 e oppgi seg se1v. pafart - det me forst vere viliig 39

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER BIND 3

SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER BIND 3 SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER BIND 3 1 AUGUST SOMMERSTAD SKEPT]KERENS OPPTEGNELSER 3 "Helvete - det er der den- ender opp,, den,,rettferdighelstorst som det ikke finnes noe utlop e1ler uttrvkk for "Den,Gudlose

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2. Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.tekstrekk Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer.

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. 12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. Oversikt 1. Innledning 2. Både Kain og Abel bar fram offer for Gud. (1. Mos 4:3-4; 3. Mos 17:11; Hebr 9:22) 3. Gud aksepterte

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Å GJENKJENNE ULIKE AVTRYKK AV ONDSKAP OG HVA DET KAN GJØRE MED OSS. 29.11.13 Berit Okkenhaug

Å GJENKJENNE ULIKE AVTRYKK AV ONDSKAP OG HVA DET KAN GJØRE MED OSS. 29.11.13 Berit Okkenhaug Å GJENKJENNE ULIKE AVTRYKK AV ONDSKAP OG HVA DET KAN GJØRE MED OSS 29.11.13 Berit Okkenhaug GJENKJENNE AVTRYKKENE MÅL Kunne gjenkjenne avtrykkene Gi det språk kunnskap og motstand Slik som Ressurssenteret

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

AUGUST SOMMERSTAD SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER. btnt p 1 - ':

AUGUST SOMMERSTAD SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER. btnt p 1 - ': AUGUST SOMMERSTAD SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER btnt p 1 - ': 1 Dette er et forsok pe en personlig filosofi sorn lenge har modnet, som strever rned og finne et rasjonel! ullrykk - uten folle uretter. som i

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

FAKTA OM ROMERBREVET

FAKTA OM ROMERBREVET ROMERBREVET FAKTA OM ROMERBREVET Har hatt en enorm innflytelse på kristen teologi - sannsynligvis det viktigste kristne skriftet noensinne. Lengste brevet vi har fra oldtiden. Mer enn 7000 ord. Kanskje

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Du er høyt elsket! DU er unik. Du er høyt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men hå evig liv! Jesus kom ikke til verden

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Referat fra retreat Å skjelne ånder. Retreatleder Joachim Grün.

Referat fra retreat Å skjelne ånder. Retreatleder Joachim Grün. Referat fra retreat Å skjelne ånder. Retreatleder Joachim Grün. Side 1 av 5 De første 1500 år av kristendommens historie var det å skjelne ånder en tradisjon. I vår tid glemt og forsvunnet, men igjen levende

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12 Markus 1:1-9, 14-15 Vend om og tro på evangeliet 1:4-5 Måten Johannes forberedte veien på var at han forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Jesus (v. 15): Guds rike er kommet nær. Vend om og

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Side 1. I. V. 1-3: Om livets ord. Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Opplegg 'l samling. Tema: Hvor går dine grenser?

Opplegg 'l samling. Tema: Hvor går dine grenser? Opplegg 'l samling Tema: Hvor går dine grenser? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten mål'd) er beregnet

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

POLITISK KORREKTHET. andre fragrnenter -

POLITISK KORREKTHET. andre fragrnenter - OM Og POLITISK KORREKTHET andre fragrnenter - 1 AUGUST SOMMERSTAD OM POLITISK KORREKTHET og andre fragmenter - 3 DET ARKAISKE FORLAG. ISBN: 978-82-92869-69-7, Der Arkaiske Forlag, (c) Copyright, Det Arkaiske

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

LIBER XXX LIKE- VEKTENS BOK

LIBER XXX LIKE- VEKTENS BOK LIBER XXX LIKE- VEKTENS BOK V A.A. Publikasjon i Klasse B Imprimatur V.V. 6 =58 Imperator Redaktør: H.A.R. ^Omphalos VII LIBER XXX LIKEVEKTENS BOK Oversettelse gjort ved den A.R. Nimrod VI 2004, 2008 e.v.

Detaljer

Hvorfor gir ikke Gud oss med én gang den himmelske salighet? Hvorfor må vi først gjennomgå dette jordeliv med den fare å miste vår salighet?

Hvorfor gir ikke Gud oss med én gang den himmelske salighet? Hvorfor må vi først gjennomgå dette jordeliv med den fare å miste vår salighet? Pastor Dr. teol. J. van der Burg Om Livets mening Hvorfor gir ikke Gud oss med én gang den himmelske salighet? Hvorfor må vi først gjennomgå dette jordeliv med den fare å miste vår salighet? GUD HAR SKAPT

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014. Bergprekenen

Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014. Bergprekenen Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014 Bergprekenen To spørsmål til hver samling: Hva sier Gud til oss/meg i teksten? Hva gjør vi/jeg med det? Utfordring: Bruk bibelteksten konkret på ditt disippelliv

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Fridd ut fra mørkets makt

Fridd ut fra mørkets makt Fridd ut fra mørkets makt Denne undervisningen er hentet fra to forskjellige serier jeg har på nettet: Dr Jekyll og herr Hyde kristen og Helbredelse for ånd sjel og legemet, som du finner på www.bibelundervisning.com.

Detaljer