Ågot Lian sjømatkjøkken side 6. Fra sursild til sushi på Vega side 10. Samla konkurransekraft i globale næringar side 12. Kontroll av lakselus side 24

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ågot Lian sjømatkjøkken side 6. Fra sursild til sushi på Vega side 10. Samla konkurransekraft i globale næringar side 12. Kontroll av lakselus side 24"

Transkript

1 NUMMER Ågot Lian sjømatkjøkken side 6 Fra sursild til sushi på Vega side 10 Samla konkurransekraft i globale næringar side 12 Kontroll av lakselus side 24

2

3

4 innhold Ågot Lian sjømatkjøkken 6 Fra sursild til sushi på Vega 10 Senja som næringsregion Samla konkurransekraft i globale næringar 12 NM I SJØMAT 2013 meld deg på! 15 Landsomfattende prosjekt skal finne årsaker til svinn i oppdrett 16 Asbjørns spalte: Fiskesprell på Hamar 18 Kan norsk sild danse samba i Brasil? 20 Verdens fremste sjømatnasjon hvordan får vi det til? 23 Kontroll av lakselus ved ikke-medikamentelle metoder 24 Norsk fiskeindustri gir velstand i Polen 26 Studietur til Boston 30 Advokatens hjørne: Høringsrunden om grønne konsesjoner 32 Kongsnegl en uutnyttet ettertraktet ressurs 34 Norsk suksess på Grüne Woche Differensiering av fryst hvitfisk i britiske supermarkeder 40 Rett fra rogna: Restrukturering under falskt miljøflagg 43 Würth ny leverandør i FIAS 44 Brukar media som avløpsrøyr for frustrasjonar 47 Kjøkkenbenken: Kjetil Holens fiskesprellbuffet 49 Utnyttelse av restråstoff i islandsk hvitfiskflåte 50 FIAS-NYTT 54 SJØMATNYTT 56 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Fra messen International Boston Seafood Show. Jurgen Meinert Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 LEDER Mitt skip er lastet med I barneskolen husker jeg vi lekte ordleken om hva skipet var lastet med. Lærer oppga en bokstav og så var det om å komme på så mange varer som mulig på denne bokstav. I dag er bokstaven «S» og mitt skip er fullastet med soyabønner. Soyabønner som landbruket trenger for å kunne fore opp høns og gris. I en artikkel jeg kom over i Aftenposten i mars sto å lese at vi importerer hele tonn årlig med soyabønner, og at ca 40 % av alle råvarer til kraftforproduksjonen er importert. I all hovedsak kommer soyabønnene fra produsenten Amaggi i Brasil som også er hovedaksjonær i Denofa. Denofa lager soyamel og er den største leverandøren til kraftforprodusentene i Norge. Det kommer båtlaster i året til Fredrikstad hvor produksjonen foregår. Skulle en av disse båtene utebli vil kyllingproduksjonen stoppe nesten umiddelbart, og etter kort tid vil også svineproduksjonen bli redusert. En kan også tenke seg at vedvarende leveringsproblemer vil ramme all matproduksjon i Norge, inkludert fisk. Norge godtar ikke bruk av genmodifiserte soyabønner (GMO). Det produseres stadig mindre av ikke GMO-bønner, noe som bidrar i stor grad til avhengigheten av en stor produsent i Brasil. Hvorfor skriver jeg om soyabønner fra Brasil og vår matproduksjons avhengighet av disse? Jo, det er landbrukets stadige henvisning til selvforsyning og at det beredskapsmessig er viktig med kjøttproduksjon i Norge hvis det skulle oppstå kriser globalt. Disse argumentene brukes til stadighet når tollmurer skal bygges og størrelsen på lanbruksoverføringer diskuteres. Og så viser det seg at sårbarheten er stor og at produksjonen er avhengig av regulære båtlaster med soyabønner fra Sør-Amerika. Det kan fort bli smalhans i kyllingfjøset hvis en eller flere båter uteblir. Det tar hele 20 døgn i rom sjø for å nå Norge. Som en forstår er «norsk landbruk bare en båtlast unna havari» som Aftenposten skriver. Da holder ikke argumentene om selvforsyning og beredskap. Slutt å bruke dem er min oppfordring. Vi lever tross alt i et globalt samfunn hvor råvarer og ferdigvarer til en stor grad flyter fritt. Landbruks- og matminister Vedum ønsker at norsk selvbergingsgrad når det gjelder matproduksjon minst skal være på 50 %. Da her han glemt i farten å ta med produksjon av sjømat i Norge. Legger vi inn denne i hans regnestykke øker selvbergingsgraden til flere hundreprosent. Det er jo ikke akkurat hungersnød i dette landet! Argumentene er utgått på dato, noe konsumentene før eller siden vil oppdage. Så vil jeg avslutte med at dette ikke er et innlegg i debatten om for, eller i mot norsk landbruk. Personlig tilhører jeg gruppen av mennesker som synes det er trist når produktiv matjord ikke blir utnyttet, og som også synes det er leit når den må vike for samfunnets krav til plass og blir langt under betong eller asfalt. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 Ågot Lian sjømatkjøkken Midt på Torvet i Trondheim i Sommergården ligger byens nye sjømatkjøkken Ågot Lian. Her satses det stort på produksjon og foredling av fisk og sjømat i litt utradisjonelle lokaler til formålet, i en fredet bygård som også kalles apotekgården. Huset ble bygget i 1777, og da som nå er det byens kvinner som står bak aktiviteten i bygget. Bakgrunnen for Ågot Lian Navnet og historien har sin opprinnelse fra Åfjord på Fosen, der Ågot Lian først på 1900-tallet drev småbruk, fiskemottak, laget fiskemat og solgte fra bryggen på gården Lian i Stoksund. Anne Morkemo, en av eierne av sjømatkjøkkenet og Ågots oldebarn, har arvet sitt engasjement og lidenskap for fisk som råvare ganske enkelt fordi generasjonene har videreformidlet dette. Anne vokste opp i Åfjord og med en far som hobbyfisker samt en familie med nær tilknytning til sjøen, laget Annes mor gode fiskeretter av alle slag, som hun igjen hadde lært av sin mor å lage. - Fisk og sjømat var den primære råvaren i kostholdet og når en vokser opp med fisk 6 dager i uken, er det ikke rart at en får et stort og brennende ønske om at flere skal oppdage hvor fantastisk heldige vi er som har en slik tilgang på sunn og god mat, sier Anne. Da Anne og familien flyttet til Trondheim etter å ha bodd nesten 20 år på Vestlandet, oppdaget de at det var svært få 6 norsk sjømat

7 Tekst: Kari merete griegel. Foto: Pile og Kalland foto steder i byen en kunne spise fisk og sjømat til lunsj, kjøpe med seg hjem, eller et sted hvor en kunne gå ut å spise et godt og raust fiskemåltid på kveldstid. Anne er utdannet sykepleier og over middels opptatt av sunt kosthold og forebyggende helsearbeid. Hun har også drevet med oppstart og forretningsutvikling i mange år og sammen med mannen Jo Hafsmo, som er utdannet biolog, startet de sommeren 2012 sjømatkjøkkenet Ågot Lian. Da hadde de vært gjennom en lengre tid med planlegging og undersøkelser om det kunne være et marked for dette i Trondheim. Regionen har bokstavelig talt et hav av gode råvarer å tilby, med sin nærhet til store og gode fiskog skalldyrprodusenter i Midt-Norge. Håndverksprodukter av gode råvarer At de bruker benevnelsen sjømatkjøkken er helt bevisst fordi det er selve kjøkkenet som er bærebjelken i konseptet. Det er både produksjonskjøkken og servicekjøkken i lokalet og det er dimensjonert for en rimelig stor produksjon tatt i betrakting at det ligger i midtbyen i Trondheim. All maten hos Ågot Lian lages fra bunnen av og det er kun rene og gode råvarer som benyttes og slikt blir det godt håndverk av! De ansatte har kompetanse og erfaring i alt fra produksjon av fiskemat til menyer av fiskeretter som er helt i øverste klasse i byen, og det samme gjelder også på salg og service. Imidlertid har det vært en stor utfordring og det har tatt lang tid, å få en stab med høy kompetanse på fisk og sjømat. På dette feltet ønsker Ågot Lian i fremtiden å være aktiv med å rekruttere og utdanne folk i bransjen med kompetanse og engasjement for fisk og sjømat, og ikke minst være en betydningsfull arbeidsgiver på flere områder. Det er per i dag 8 heltidsog 3 deltidsansatte som jobber i selskapet. Ågot Lian har som visjon å lære alle å like sjømat! For å nå sin visjon må de satse svært bredt og med det som utgangpunkt utvikles sjømatkonseptet på mange felt. Forretningsideen er; å gi folket sunn og lettvint mat fra havet som smaker himmelsk, og for å få til dette må de selge gjennom mange kanaler. I lokalene er det egen restaurant hvor de har lunsj- og kveldsmeny, som byttes jevnlig etter sesong. Det er også et poeng for de å finne ut hva det er folket liker, hva etterspør de og hva kan Ågot tilby som nyheter og som kanskje gjør at folkets syn på fisk og sjømat utvikler seg i positiv retning. Forskning viser at en positiv matopplevelse ute gjør terskelen lavere for å tilberede tilsvarende mat hjemme, og at restaurantsegmentet bidrar til å endre folks vaner. Med muligheten for å kjøpe med seg hel- og halvfabrikater av sjømat hjem fra butikkutsalget samt tips om tilbereding og tilbehør på veien hjem, ønsker også Ågot Lian å være en tilbyder av bearbeidet fisk- og sjømat for hjemmemarkedet. I fremtiden er det også planlagt å arrangere kurs for de som ønsker å lære mer om fisk og sjømat og hvordan dette skal tilberedes. Ågot Lian har også egne meninger om drikke til fisk og sjømat, og har blant annet bare øl fra norske kvalitetsbryggeri og fruktsaft produsert lokalt i Trondheim av Corona safteri på Rotvoll. I butikkutsalget, som for øvrig er i restauranten, har de alt fra nylagede fiskefarseprodukter, fiskegrateng, bacalao, salater, dressinger, brød med mer og det norsk sjømat

8 satses på å utvikle mange flere produkter i attraktive og enkle innpakninger. Dette kan enten kjøpes kaldt eller varmt klart for å serveres hjemme, på kontoret eller spises mens en er i farten. Ågot Lian har også levering av varm og kald mat til bedrifter og privatpersoner, og byens barnehager og SFO har tatt varmt i mot dette tilbudet. Til tross for at de startet med dette senhøstes i fjor leverer Ågot Lian i dag over et halvt tonn med fiskeprodukter i måneden bare til barnehager. I tillegg til dette leverer de også grønnsaker, poteter, brød, salater med mer. I matproduksjon til barnehager reduserer de på mengden salt og alt stekes kun i rapsolje. Ågot Lian tenker også på miljøet og velger hvit fisk til produksjon som er fra bærekraftige arter som hyse og torsk. For å nå ut til folk flest er Ågot Lian også med på ulike arrangementer hvor de selger sine produkter både varme og kalde. Det er alt fra matfestivaler og markeder til konserter og idrettsarrangement, hvor de to sistnevnte har liten og ingen tradisjon for å tilby fisk som hurtigmat. Det er blitt svært godt mottatt og Ågot Lian er sikker på at dette er et voksende marked fordi mange er lei av industripølser og ønsker heller bacalao, fiskesuppe og fiskeburger. Det er en klar voksende interesse for sunn mat i alle aldersgrupper, mat som en vet hva inneholder og som er god, ekte og ærlig. Sjømatkjøkkenet har også begynt å levere til storkjøkken i Trondheim. Til hoteller, kantiner og bedrifter leverer de alt fra nedlagt sild og selvrøket laks til varm fiskesuppe og Sjømatpakker til turistbusser. Og på kveldstid er det en økende etterspørsel for fler retters menyer til både lukkede arrangement og selskap og gjester som bare stikker innom for et godt fiskemåltid, se oppskrift på stekt klippfisk. Ågot Lian er i tidligfase av både produktutvikling, distribusjon og salg, og ønsker sterkt å bidra til at folks matvaner endrer seg og at tilbudet til forbrukeren blir godt og ikke minst lett tilgjengelig og enkelt å tilberede. Målet er å få flere til å spise fisk! Barn er et satsingsområde til både lunsj og middag og porsjoner og tilbehør lages av dagens meny. Varme fiskekaker, fiskekomler, fish n chips og blåskjell fra Åfjord er blitt veldig populært blant barn og ungdom. Nettverk og gode samarbeidspartnere viktig Ågot Lian er medlem i Norske Sjømatbedrifters Landsforening fordi sjømatkjøkkenet har som sin primære oppgave produktutvikling og produksjon. Nettverk innen sjømatnæringen og samarbeid og utvikling sammen med andre aktører i bransjen, er viktig fremover tror eierne. De satser stort og har investert både hus, hjem og mange tusen arbeidstimer i selskapet. Og med et godt utviklet konsept og finansiering på plass, er drømmen å utvide med flere sjømatkjøkken både i Norge og i utlandet. - Det er viktig å tenke stort ellers forblir en liten, og for å få til det er det viktig med et godt samarbeid både med leverandører, distributører, markedet for øvrig og ikke minst kundene, avslutter Anne. Stekt klippfisk med ertepuré, bacon og egg Til 2 personer g klippfisk loins (utvannet), hvis ikke, vannes fisken ut i en og en halv dag. Varm stekepannen med litt nøytral olje, ha i 2-3 fedd hvitløk, legg klippfisken i pannen med skinnsiden ned og stek i 1 1/2-2 min (til den er gyllen). Snu fisken og tilsett 2 ss usaltet smør, 2-3 kvister timian og til slutt, juice av 1/2 sitron. Pannen settes i ovnen i ca 6-7 minutter på 180 C. Ertepuré 1 pose frosne erter Usaltet smør Salt Kok opp vann, når vannet kokes tilsettes erter, la det koke i 2-3 minutter. Sil av vannet, ha ertene i en foodprosessor, kjøres med smør eventuelt kyllingkraft. Siles slik at puréen blir glatt og fin. Smak til med salt. Saus til fisken: Bacon finsnittes og sprøstekes, blandes med finsnittet sjalottløk, gressløk og brunet smør. Smilende egg: kokes i 7 8 minutter. Anretning: Fordel ertepure på en tallerken og legg klippfisken på. Garneres med sausen. Egget legges på toppen av klippfisken. Serveres med valgfri potet på bildet har vi drysset over med lettsaltet potetchips. 8 norsk sjømat

9 Din saltleverandør til fiskeindustrien BERGEN HAUGESUND TRONDHEIM VANNØY ÅLESUND SALTIMPORT AS P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen tlf.: fax: e-post: web: norsk sjømat

10 10 norsk sjømat Sushi-pakking. Jon Helge Breivik, Penprapa Karlsen og Siriphan Patthaisong

11 Tekst: Svein a. reppe. foto: Vega Delikatesser Fra sursild til sushi på Vega I havgapet, lengst sør på Helgelandskysten, ligger øya Vega. Mest kjent til nå for å ha stilt den lille naboøya Ylvingen til disposisjon for NRK da serien «Himmelblå» ble laget. For framtiden blir de kanskje bedre kjent for å produsere Nord-Norges beste sushi, og det på en øy som til nå er bedre kjent for sin verdensarvstatus. Vega Delikatesser AS Bedriften er som nevnt lokalisert i Vega kommune. Virksomheten i dag er delt mellom det å være produsent og å distribuere sine egne produkter fra Nord-Trøndelag i sør til Troms i nord. Kundene består i hovedsak av detaljister og storhusholdninger. Bedriften sysselsetter 13 personer som til sammen utgjør 10 årsverk. Omsetningen i 2012 var på hele 27 millioner kroner, og med et smil om munnen, liker å skryte av at de produserer alt fra sursild til sushi. Fra Namsos til Finnsnes Kato Fredriksen, innehaver av bedriften Vega Delikatesse, så i god tid sushitrenden komme. Han var derfor godt forberedt da hans kunder begynte å etterspørre brett med sushi. Kato sto klar han med egenutviklede sushiprodukter, og rett etter påsken i fjor var det bare å sette i gang. Siden den tid har det bare gått oppover med produksjonen, og produktene omsettes i dag i et stort geografisk område med utstrekning fra Namsos til Finnsnes. Vegasushi Kato har også tenkt på de som ikke liker å spise rå fisk. Derfor lager de noen varianter som er basert på røkt fisk som laks, uer og blåkveite. I tillegg nyttes litt eggerøre og crabsticks. Dette er sushi for de som ikke liker sushi, men som gjerne vil delta i festmåltidet som sushien skaper. Men, Kato innrømmer gjerne at det er de ekte varene som går best, og at Vegasushien er lillebror i sortimentet. Vega Delikatesser bestemte seg på en tidlig fase i produktutviklingen at de ikke skulle satse på truede arter som tunfisk og ferskvannsreker. Dette mener de gir bærekraft til sitt produktsortiment. 6 dagers holdbarhet Normalt er det risen som setter begrensninger i holdbarheten på sushi. Den tørker relativt fort ut, noe som medfører at spiseopplevelsen blir langt fra optimal. Bedriften har derfor utviklet en egen risblanding som gjør at den holder seg fuktig og myk mye lengre enn konkurrerende produkter i markedet. Dette har medført at bedriften gir hele 6 dagers holdbarhet, noe somfører til at svinnet i butikkhyllene blir holdt på et minimum. 3 dager i uka Produksjonen foregår hver uke fra mandag til onsdag og utføres av tre dyktige damer fra Thailand. Produksjonen har vokst kraftig og er for tiden på mellom 850 og 1000 brett i uka. Med 7-8 biter på hvert brett skal det raske fingre til for å kunne håndtere de store mengdene, og bedriften er derfor glad for at de har disse damene. Kato mener fortsatt at markedspotensialet for sushisatsingen ennå ikke er i nærheten av å bli utnyttet, og at det er mye å gå på i så måte. Det er mange kunder der ute som ennå ikke har hatt opplevelsen med å smake sushi fra Vega. Derfor bygger de nå ut lokalene for sushiproduksjonen, slik at det blir bedre plass, bedre kjølekapasitet og dermed større mulighet til å øke produksjonen. norsk sjømat

12 Linda Lien i Utviklingssenteret AS i Midt-Troms jobbar med å profilere næringsaktørane i Midt-Troms. Tidlegare var det vanskeleg å få med sjømatbedriftene, men no ser dei gevinst av å jobbe i ei slik foreining som profilgruppa. - Sjømatnæringa er ikkje lenger ei armodsnæring, men ei vinnarnæring, seier Lien. Senja som næringsregion Samla konkurransekraft i globale næringar Sjømatnæringa og resten av næringslivet på og rundt Senja i Midt-Troms jobbar for å posisjonere seg i konkurransen med omverda. Det unike er at samarbeidet går på tvers av tradisjonelle næringsgrupper og bedriftsstrukturar, her handla det om å tenke i lag mot felles mål. Næringslivet på Senja og i regionen rundt er noko for seg sjølv. På lik linje med andre regionar finn ein både store og små bedrifter representert i ulike næringar, men regionen skilje seg ut med å ha ein struktur som er sterkt prega av lokalt eigarskap, og det næringane sjølv omtalar som eit stort samfunnsansvar. Dette er noko sjømataktørane i regionen ønskjer å bygge vidare på sjølv om dei også representera ei internasjonal næring som satsar globalt. Ei sjømatnæring med mange utfordringar Generelt står dei ulike delane av norsk sjømatnæringa ovanfor ulike typar utfordringar, noko som også er situasjonen for bedriftene i Senja-regionen. For fiskeflåten handlar det mellom anna om strukturering, om å få til ei fordeling av torskefisket over heile året, om kvalitet, om rekruttering, og om å sikre kompetansen i forvaltningsog verkemiddelapparatet. I fiskeindustrien er det utfordringar knytt til behovet for stabile råvareleveransar, leveringsplikt, kontroll og regulering, kvalitet, rekruttering av arbeidskraft, tilgang til marknaden og marknadskompetanse, produktutvikling og kulturforståing. 12 norsk sjømat

13 Tekst og foto: Kari Johanna Tveit Det som kanskje skilje Senjaregionen mest frå andre næringsregionar er det som skjer i rekenæringa. Mellom 70 og 80 prosent av den norske rekeproduksjonen føregår på og rundt Senja, og regionen blir difor sterkt prega av endringar i denne delen av sjømatnæringa. Utfordringane her er mellom anna knytt til usikker råstofftilførsel, mindre kompetanse i flåteleddet og mange år med stengde fangstområder. Havbruksnæringa på og rundt Senja er prega av stor breidde med smoltanlegg, oppdrett, slakteri og vidareforedling. Utfordringane i denne delen av sjømatnæringa i regionen er knytt til utnytting og vidareutvikling av breidda i næringa, eksempelvis auka grad av slakting og vidareforedling. Andre moment som påverkar er situasjonen i leverandørindustrien, problemstillingar knytt til grøne konsesjonar og tilgang på produksjonslokalitetar. Samarbeid som strategi for utvikling For å sikre vidare utvikling av Senja og området rundt som sjømatregion har bedriftene gjort ein del strategiske val. Dette handlar mellom anna om at dei utnyttar mogelegheitene til samarbeid om eksempelvis internasjonaliseringsprosessar og FoU-arbeid, trass i at ein del av dei er reelle konkurrentar ute i marknaden. Vidare har dei lagt til rette for læring og samarbeid opp mot petroleumsnæringa, bedrifter som jobbar med energiutvikling, landbruket, og den maritime næringa. Samarbeidet mellom næringsaktørane i regionen er konkretisert gjennom Profilgruppa i Midt-Troms og problemstillingar knytt til samferdsel er gjerne det som får mest merksemd. Gode kommunikasjonar er heile regionen heilt avhengig av for vidare utvikling, og her handlar det om å stå samla for å påverke politikarar og andre med makt over utviklinga. Vidare har bedriftene etablert eit samarbeid opp mot skuleverket for å sikre rekruttering til næringslivet. - Det er ikkje tilstrekkelig å berre tenke fiskeripolitikk, eller distriktspolitikk. Vi er heilt avhengig av ein tilpassa næringspolitikk, kunnskapspolitikk, utanrikspolitikk, arbeidslivspolitikk, osb, seier Linda Lien i Utviklingssenteret AS i Midt-Troms til Norsk Sjømat. Sjømatnæringa i Senjaregionen Industrisektoren I Senjaregionen er det i dag åtte bedrifter som driv innanfor fiskeindustri, rekeindustri, og pelagisk industri. Totalt hadde desse bedriftene 275 tilsette og ei omsetning på milliardar krone i Brødrene Karlsen AS på Husøya driv med saltfisk og laksefilet. I 2011 hadde dei 83 tilsette og ei omsetting 196,1 millionar kroner. Vidare er det Nergård Senja AS i Senjahopen og Gryllefjord. Dei driv med saltfisk og klippfisk og hadde totalt 78 tilsette og ei omsetting på 214,3 millionar kroner i Så er det Torsken Havprodukter AS i Torsken som produsera saltfisk og sild. Her er det til saman tilsett sju personar, og selskapet hadde ei omsetting på 63,9 millionar kroner i Havbrukssektoren I Midt-Troms er det totalt etablert sju havbruksselskap (matfisk og settefisk) som hadde 146 tilsette og ei omsetting på 1019,5 milliardar kroner i Wilsgård Fiskeoppdrett AS i Torsken produsera matfisk og i 2011 hadde selskapet 24 tilsette og ei omsetting på 64,3 millionar kroner. Nor Seafood AS i Torsken er også oppført med matfisk som produkt og i 2011 hadde selskapet ei omsetting på 53,9 millionar kroner og ingen tilsette. Flakstadvåg Laks AS i Flakstadvåg produsera matfisk, har 13 tilsette og i 2011 hadde selskapet ei omsetting på 179 millionar kroner. Sjømatnæringa er ei vinnarnæring Utviklingssenteret AS er sekretariat for Profilgruppa i Midt-Troms som er ei samanslutning for næringslivet i regionen. Gruppa vart etablert av totalt 15 næringsaktørar på Finnsnes i Den gongen deltok ikkje sjømatnæringa, men no har dei fleste bedriftene meldt seg inn for å involvere seg i samfunnsspørsmål saman med resten av næringslivet i regionene. Aksel Hansen AS i Senjahopen produsera saltfisk og har totalt seks tilsette med ei omsetting på 66,2 millionar kroner. Nord-Senja Fisk AS i Botnhamn produsera saltfisk, har ni tilsette og hadde ei omsetting på totalt 43 millionar kroner i Vidare er det Nergård Sild AS i Senjahopen som produsera pelagiske fiskeslag og har åtte tilsette med ei omsetting i 2011 på 184,7 millionar kroner. Stella Polaris AS i Kårvikhamn produsera pilla frosne industrireker og har 53 tilsette. I 2011 hadde dette selskapet ei omsetting på 280,6 millionar kroner. Til slutt er det Coldwater Prawns Production AS i Senjahopen som også produsera pilla frosne industrireker. Dette selskapet har totalt 31 tilsette, og hadde ei omsetting på 174 millionar kroner i Salmar Nor AS i Tranøy produsera også matfisk. Selskapet har 49 tilsette og ei omsetting på 543,8 millionar kroner. Akvafarm AS i Bergsbotn produsera settefisk, og i 2011 hadde selskapet 56,8 millionar kroner i omsetting og 16 tilsette. Nord-Senja Laks AS i Botnhamn produsera matfisk, har 15 tilsette, og i 2011 hadde selskapet ei omsetting på 58,8 millionar kroner. Salaks AS på Sjøvegan som også vert rekna med i Midt-Troms regionen produsera matfisk og selskapet hadde 29 tilsette og ei omsetting på 62,4 millionar kroner i Tidlegare var det vanskeleg å få med sjømatbedriftene, men no ser dei gevinst av å jobbe i ei slik foreining som profilgruppa. Sjømatnæringa er ikkje lenger ei armodsnæring, men ei vinnarnæring. seier Lien. Ho vurdera sjømataktørane som viktige ressursar for samarbeidet mellom dei ulike delane av næringslivet. Eksempelvis så er det fiskarar som har sagt offentleg at dei er positive til petroleumsnæringa, norsk sjømat

14 Kart over Troms med innbyggartalet i Senjakommunane. noko ho ser som svært viktig i arbeidet for utvikling av regionen. Tenker næringsklynge på tvers av sektorar Då Profilgruppa vart etablert var det sett eit tak på kor mange medlemmar dei skulle ha, men i seinare tid er dette endra og no deltek totalt 52 bedrifter. Ifylgje Lien fungera gruppa som ein svært viktig arena for debatt om næringsliv og samfunnsmessige utfordringar i Midt-Troms. - Her handlar det om å tenke dei tradisjonelle næringsklyngeeffektane tverrsektoritalt. Ho Rita Karlsen på Husøya har nytte av å vite kva som skjer i dei andre næringane i regionen, og Profilgruppa er eit fora som utvekslar erfaringar og jobbar med rammene for vidare utvikling. På den måten får vi tyngde til å vere med å påverke, seier Lien. Ulike typar aktivitetar Aktivitetane i Profilgruppa variera alt etter kva som står på dagsorden. Det kan vere temareiser til andre kulturar som ein læringsarena, både med tanke på marknadsutvikling og som eit tiltak for at næringsaktørane i Midt-Troms skal bli betre kjende med kvarandre, eller arrangement med kjende personar som set viktige saker for regionen i fokus. - Her handla det om å tenke stort og framtidsretta, seier Lien til Norsk Sjømat. Utviklingssenteret som ressurs Dei som jobbar ved Utvikllingssenteret AS har ikkje konkret erfaring frå dei ulike bransjane som representera medlemsmassen, men ifylgje Lien så handla dette mykje om strategisk tenking opp mot ulike politikkområder. - Utviklingssenteret er eit rådgjevingsog konsulentselskap og vi som jobba her har erfaring frå arbeid med offentlege prosjekt som vi no får bruke inn mot det private næringslivet. Vi veit ein del om politikkutforming, og det er nyttig kunnskap å ha med seg i dette arbeidet. Næringslivet treng kompetanse om offentlege beslutningsprosessa, og her handlar det om formidling og synleggjering, seier Lien til slutt. 14 norsk sjømat

15 NM I SJØMAT 2013 meld deg på! NM i Sjømat er klar for nye deltakere og nye utfordringer. Konkurransen er en flott arena for å vise frem entusiasmen og kunnskapen for sjømathandlerfaget. I fjor ble finalen gjennomført under Matstreif i Oslo. Her fikk vi vist frem dyktige finalister og flott sjømat til svært mange tilskuere, dette ønsker vi å fortsette med, så finalen blir i Oslo på Matstreif også i år. Målet for NM i Sjømat er å bidra til kompetanseheving og entusiasme til faget blant de som arbeider bak fiskedisken, samt å vise fram vår fantastiske sjømat til norske forbrukere. Årets konkurranse består av 2 uttakskonkurranser og finale. PÅMELDING Frist for påmelding er 7. mai 2013 Navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Telefon: Mobil: Melder seg på som deltaker i den regionale konkurransen: n 29. mai Oslo n 12. juni Sandefjord Sett kryss på stedet du skal delta. Arbeidssted: Postadresse: Telefon: Faks: Påmelding sendes til Britt Kristiansen: (kontaktperson Mobil: ) norsk sjømat

16 Foto: Are Natland Bøe Landsomfattende prosjekt skal finne årsaker til svinn i oppdrett Mattilsynet starter rett over påske opp innsamlingen av data til det nasjonale prosjektet «Tap av laksefisk i sjø». Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) som finansierer prosjektet, som utføres av Mattilsynets regionkontor for Trøndelag og Møre og Romsdal. Prosjektet bygger videre på et regionalt pilotprosjekt i Midt-Norge for to år tilbake, der Mattilsynet fant at håndtering av fisk og dårlig smoltkvalitet bidro til et større tap av fisk en infeksjonssykdom. Veterinær Hogne Bleie (45) er engasjert som prosjektleder. Formålet med det omfattende prosjektet er å finne tapsårsaker for laks og regnbueørret satt i sjøen høsten 2010 og gjennom hele 2011 frem til slakting. Svinn er en stor økonomisk og velferdsmessig utfordring, som både Mattilsynet, oppdrettsnæringen, kunder og en rekke organisasjoner har fokus på. - Det blir nå rapportert hvor mye dødelighet en har i hvert anlegg. Oversikt over dødelighetstall er offentlig tilgjengelig, uten at en har god oversikt over hva som er årsaken til svinnet. Kunnskap om hvorfor hver femte oppdrettsfisk dør i sjøfasen gir grunnlag for forbedring av inntjening, dyrevelferd, omdømmet til næringen og ikke minst for arbeidsmiljøet på merdkanten, forteller prosjektleder Hogne Bleie til Norsk Sjømat. Hogne Bleie har i tillegg til veterinærutdannelsen sin en MSc fra Institute of Aquaculture ved University of Stirling, samt at han har studert økonomifag og mole-kylær biologi. Bleie var i en årrekke forsker og diagnostiker ved Veterinærinstituttet Bergen, før han gikk inn i oppdrettsindustrien. Der har han jobbet med FoU, produksjonsstrategier, fiskehelse, fiksevelferd, produktkvalitet, samt utvikling av produkter og teknisk markedsføring. - Det har alltid vært min overbevisning at dokumenterbar fiskevelferd, som selvsagt innebærer lite sykdom og lav dødelighet, gir best forbrukerkvalitet og laveste produksjonsrisiko. Det er en helt klar sammenheng mellom god velferd og en sunn bedriftsøkonomi, slår Bleie fast. - En veterinærkollega av meg pleier å si at for hver fisk som dør er det enda flere som ikke har det så bra», sier Bleie, og understreker at kronisk syk taperfisk ikke bare presterer suboptimalt, men også har en langt høyere risiko for å «plukke opp» smittsomme sykdommer og lakselus. Risiko har en kostnad! 16 norsk sjømat

17 Tekst: Kristin sæther Pilotprosjektet: Det nasjonale prosjektet bygger direkte videre på et pilotprosjekt «Overlevelse fisk» som nylig ble gjennomført på en hel generasjon oppdrettsfisk i regionen Møre og Romsdal og Trøndelag. Et hovedfunn, som tilsynelatende har overrasket mange, var at smoltkvalitet og håndtering hver for seg hadde en større innvirkning på dødeligheten i matfiskfasen enn smittsomme sykdommer. Pilotprosjektet ble ledet av veterinær Kasper Tangen, og sluttrapporten hans fikk så mye oppmerksomhet at aktører i næringen ønsket et landsomfattende oppfølgingsprosjekt. Konkret indikerte pilotprosjektet at faktorer som knyttes til smoltkvalitet var direkte årsak til at noe over seks prosent av all den sjøsatte fisken døde. Håndtering av fisken og forhold ved lokaliteten var trolig årsak til at ytterligere seks prosent av sjøsatte individ havnet i dødfiskhåven. Infeksiøse sykdommer som fisken ble påført i matfiskfasen ble til sammenligning holdt ansvarlig for at noe under fire prosent av sjøsatte individ av 2009G døde før slakting i Midt-Norge. Totalt døde 16 % av fisken som ble sjøsatt i region Møre og Romsdal og Trøndelag i 2009, noe som faktisk er betydelig under landsgjennomsnittet. Fisken som pilotprosjektet omfattet kom fra 55 forskjellige settefiskanlegg og ble satt ut på 61 ulike matfisklokaliteter. Nær 66 millioner fisk ble satt i sjøen, og noe over 55 millioner av disse overlevde fram til slakt. Det nasjonale prosjektet Det nasjonale prosjektet omfatter alle anlegg som har produsert laks og regnbueørret av generasjonene h2010g, v2011g og h2011g. Data innhentes ved at personellet ved oppdrettsselskapene fyller inn et skjema for hver merd som det opprinnelig ble satt fisk i. Skjemaet fylles inn når alle slaktetallene for lokaliteten foreligger. I motsetning til pilotprosjektet i Midt- Norge skal alle data periodiseres i tre bolker, slik at en får en oversikt over tapsfaktorer frem til fisken har stått i sjøen tre måneder, fra tre til 10 måneder og fra 10 måneder til slakt. En slik periodisering vil gi en mer presis oversikt over dødelighet som kan tilskrives eksempelvis settefiskkvalitet, kroniske infeksjoner eller håndtering. Kronisk IPN trenger ikke føre til store direkte økonomisk tap, men kan gi indirekte tap på grunn av sekundærsykdommer. Velferdsmessig er kroniske lidelser alltid et problem. I motsatt ende av skalaen har man laksesykdommen kardiomyopatisyndrom (CMS), der stor slaktemoden laks dør av hjertestans uten særlige forvarsel. CMS er neppe noe stort velferdsmessig problem, men økonomisk er tap av stor fisk alltid svært tyngende. Opplysningene skal innhentes fra anleggene ved at de fyller inn spørreskjema de mottar fra det lokale distriktskontoret i Mattilsynet. Prosjektlederen oppfordrer videre oppdretterne til å involvere de lokale fiskehelsetjenestene i arbeidet med å fylle inn skjemaene med de korrekte opplysningene. Godt mottatt i næringen Det nasjonale prosjektet har blitt presentert til mange oppdrettere og personer tilknyttet næringen, og alle tilbakemeldinger har vært Prosjektleder Hogne Bleie svært positive. - En skal ikke stikke under en stol at prosjektet påfører oppdretterne noe ekstra arbeid, men en må huske på at skjemaene skal fylles ut kun en gang etter at generasjonen er uslaktet, forklarer Hogne Bleie. - Alle opplysningene som innhentes vil bli behandlet konfidensielt og kan ikke brukes til forvaltningsmessige tiltak overfor oppdretterne. Utvidet kunnskap vil kunne føre til tiltak som kan gi større overlevelse og bedre biologisk prestasjon, eksempelvis i form av lavere økonomisk fôrfaktor (efcr). Prosjektlederen viser til egen erfaring når han understreker at personell ved lokalitetene har stort fokus på å prestere bedre for hver generasjon fisk de oppdretter. - Det er også min erfaring at få oppgaver er mer demotiverende og slitsomme enn å håndtere store mengder dødfisk, sier Bleie. - Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid med næringen i månedene som kommer, og jeg håper at vi kan få matnyttige resultater ut av felles anstrengelser, avslutter han. Om en går inn i datatilfanget dokumenterer dette at det er svært store forskjeller i overlevelse mellom de ulike gruppene. Dårlig smolt ga ikke uventet en tendens til forhøyet dødelighet gjennom hele sjøfasen. En god og robust smolt vil ikke bare gi mindre dødelighet etter sjøsetting, den vil også være fysisk sterkere og tåle stress ved håndtering bedre. Det er fullt mulig å drive oppdrett med lav dødelighet, noe som også kom frem i pilotprosjektet, der flere anlegg kunne vise til svært høy overlevelse. Man kan også se til Færøyene hvor den gjennomsnittlige dødeligheten for landet er på ca åtte prosent, noe som i stor grad er begrunnet med stor og robust smolt, med en stor grad av frasortering i settefiskfasen. Foto: Are Natland Bøe Hyppig avlusing og annen håndtering krever robust matfisk. norsk sjømat

18 foto: asbjørn ekse Fiskesprell på Hamar Kjetil Holen er ikke bare en særdeles dyktig fiskehandler, men i tillegg behersker han stor fortellerglede og kan fengsle 60 småbarnsforeldre i et 2-timers forrykende fiskeshow i en barnehage på Hamar. I min spalte i forrige utgave av Norsk Sjømat skrev jeg om budskapet fra en kokebok fra Er mat blitt for vanskelig? Må vi følge boka i alt og ett? Er ikke det enkle ofte det beste? Vel, Kjetil Holen tok budskapet og inviterte meg på sjømatandakt en vinterkveld i mars, og slik ble det at jeg tok utfordringen og benket meg sammen med 60 småbarnsforeldre i Bambini Montesorribarnehage på Hamar. Sannelig skal min interesse for sjømat bringe meg til de mest uventede destinasjoner. Men det ble en underholdende kveldsstund, og noen erfaringer rikere. Hvor mange av dere spiser fisk 6 ganger pr. uke? spør Kjetil. Ingen svarer. Hvor mange av dere spiser fisk 5 ganger pr. uke? 1 svarer. Hvor mange av dere spiser fisk 4 ganger pr. uke? 4 nølende hender i været. Hvor mange av dere spiser fisk 3 ganger pr. uke? 7 hender i været. Hvor mange av dere spiser fisk 2 ganger pr. uke? 14 hender i været. Hvor mange av dere spiser fisk 1 gang pr. uke? Resten av hendene kommer i været unntatt 1 som forteller at han (!) aldri spiser fisk. Kjetil konstaterer at svarene er som normalt. Men hvorfor spiser dere ikke mer fisk? Svarene kommer på rekke og rad; liten tid, vanskelig å tilberede, dyrt, barna vil ikke ha fisk. De liker ikke fisk men er glade i sushi... Vi gjenkjenner problemstillingen. Den største sperren for at barn skal spise mer fisk er foreldrene. Tenkte jeg det ikke. Bruk stekeovnen sier Kjetil. Når dere skal lage middag og samtidig holde et våkent øye med 3-åringen som er i full aktivitet, så nytter det ikke å ha 3 kjeler på komfyren og samtidig passe på junior. Det 18 norsk sjømat

19 asbjørns spalte ene eller det andre skjærer seg. Sett varmen på og forbered enkle fiskeretter i ildfaste former. Det meste kan lages ferdig i stekeovnen på 10 til 15 minutter. Det som tar lengst tid er å koke poteter. 20 minutter er som oftest nok til å lage en skikkelig fiskemiddag. Tror dere det går? spør Kjetil. Det er stille i salen. Flest kvinner men en god del menn. Aldersgruppen er 25 til 35 år mer eller mindre. Engasjerte og lyttende. Her kommer kveldens meny sier Kjetil. Nå skal jeg på 30 minutter servere dere: Pizza med fiskekaker og tacokrydder Pizza med laks og pesto Torskefilet surret i bacon Laksefilet med pesto og ulike krydderblandinger Flyndrefilet i pitabrød Skrei Med 2 stekeovner back stage i barnehagens kjøkken, og en mobil gasstopp Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad Asbjørn s spalte. setter fiskehandleren i gang, og en bølge av stekt fisk og krydderier sprer seg over en mer og mer forventningsfull samling av småbarnsforeldre. Neppe alle har fått varm mat før på dagen Ferdigrettene ruller ut fra kjøkkenbenken til Kjetil. Fisk er sunt sier Kjetil, men det er itte nok. Det må se godt ut og det må smake. Lek litt med tilberedningen. Bruk det du har. Har du skikkelige råvarer er du godt i gang. 2 brett med torskefilet skal i ovnen. Hva kan vi ha i den retten spør Kjetil? Forslagene kommer på rekke og rad, fra rømme og fløte til pesto og soltørkede tomater. Bruk det dere liker selv sier Kjetil og ikke minst bruk det ungene liker. Hva liker de? spør han. Baconost på tube kommer det fra salen. Ja vel, så ble det form med fersk torskefilet garnert med baconost på tube fra barnehagens kjøkken. Det ble nok ingen baconost til lunch neste dag nei. Ferdigrettene sendes rundt i salen, og alle får smake. Det er nok til alle. Torskefilet med baconost og 10 minutter i stekeovnen ble godt mottatt. Den blir nok å finne i flere småbarnshjem på Hamar de neste dagene. Trekking av fersk torsk blir et eget tema minutter etter at vannet har kokt opp er nok. Ha i rikelig med salt pluss litt til. Ta opp fisken og server. Legg i ny fisk om du skal servere påfyll. Til slutt ble det buffet av alle rettene, og klokken nærmer seg da de fleste må hjem og avløse barnevakten. Barnevakten må nok vente en halvtime til denne kvelden. Stemningen er stor og munter, og bare hallelujaropene mangler før de nyfrelste kan reise seg å gå. Det blir nok mange nye kunder i fiskebutikken til Knutstad & Holen AS de neste dagene. All business is local heter det gjerne i markedsføringen. De har skjønt dette hos Knutstad & Holen AS, og ganske genialt å bruke småbarnsforeldre som salgshjelp mot dem som skal bli våre fremtidige forbrukere. I kveld var det altså Montesorribarnehagen Bambini som har 80 barn på stallen, men det er 80 barnehager i Hamar og Kjetil har snart besøkt alle. Godt jobbet! Hilsen Asbjørn PS.Prøv den med baconost Montesorri skoler og barnehager Maria Montesorri var Italias første kvinnelige lege ( ). Hun ble overbevist om at barn kunne lære mye mer bare de fikk tilrettelagt undervisningen. Hennes grunnleggende prinsipper på pedagogikk er videreført i skoler og barnehager i mange land i verden. Bambini Montesorribarnehage på Hamar er en privatdrevet barnehage med 80 barn under 6 år og 24 ansatte, som alle er Montessori-pedagoger eller Montesorri-assistenter. norsk sjømat

20 Brasil mangler i dag et industrielt ledd som videreforedler norsk sild før videre distribusjon i verdikjeden, slik det gjerne er i våre største pelagiske marked. Skal norsk sild være med på veksten i det brasilianske sjømatmarkedet må norske bedrifter derfor i enda større grad tilpasse seg markedets ønsker og behov. Brasilianske supermarkedskjeder selger gjerne norsk sild som «norske sardiner» eller Sardinha Arenque som direkte oversatt betyr «sardiner sild» Kan norsk sild danse samba i Brasil? Det brasilianske sjømatmarkedet har vokst fra 1,2 til 1,8 millioner tonn de siste åra. De viktigste grunnene til denne veksten er blant annet at folketallet har økt med 30 millioner siden år I dag bor det rundt 200 millioner mennesker i Brasil. Landets sosiale utjevningspolitikk har i samme periode løftet mer enn 40 millioner forbrukere ut av fattigdom og inn i den økonomiske middelklassen. Det har gitt mange forbrukere muligheter til å erstatte billigere proteiner som ris og bønner med høyverdige proteiner som fisk og kjøtt, og forklarer sammen med et større helsefokus og bedre distribusjon, store deler av økningen i sjømatkonsumet. Hva må norske bedrifter gjøre for at sild skal kunne ta del i veksten? For bedre å forstå mulighetene og utfordringene for norsk sild i det brasilianske markedet har Nofima i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sett nærmere på mulighetene i Brasil. Vi har gjennomført strukturerte intervju med ledere i brasilianske supermarkedkjeder og besøkt de viktigste utsalgsstedene for pelagisk fisk i byene Sao Paulo, Rio de Janeiro, Niterói og Brasilia. I denne artikkelen fokuserer vi på mulighetene innen distribusjon og produktutvikling, samt 20 norsk sjømat

21 AV Finn-Arne Egeness, Ingelinn Eskildsen Pleym, Frode Nilssen, Nofima og Christel Elvestad, Kunnskapsparken i Bodø rammebetingelser for handel med Brasil og posisjonering av norsk sild. Posisjonering Den norske silda som har vært eksportert til Brasil har i stor grad vært en erstatning for brasilianske sardiner i perioder med stans i det lokale sardinfisket. I disse periodene oppstår det gjerne et etterspørselsoverskudd i markedet for sardiner, hvor den minste norske silda har fått innpass. Norsk sild har derfor primært vært solgt i perioder hvor lokale sardiner ikke har vært tilgjengelig. Brasilianske aktører har kjøpt norsk sild når prisen på silda har vært lavere enn prisen på andre relevante substitutter. En slik posisjonering er ytterligere forsterket av at brasilianske utsalgssteder ofte presenterer silda som «sardinha noruguesa» eller «norske sardiner». Siden eksporten av norsk sild til Brasil har falt når prisen har økt, har strategien vist seg å være sårbar for prisøkninger. Distribusjon De største supermarkedkjedene har vært og er den største og viktigste salgskanalen for norsk sild i Brasil. Norske aktører må imidlertid stille seg spørsmål om denne salgskanalen er relevant å arbeide med for fremtidig markedsutvikling, eller om det er andre markedskanaler som i enda større grad kan utnytte mulighetene i det brasilianske markedet? Samlet har de brasilianske forbrukerne, som er løftet ut av fattigdom og inn i den Fiskemarked er et viktig salgskanal for lokale pelagiske arter i Brasil. økonomiske middelklassen, betydelig kjøpekraft. Hvis man skal øke eksporten må norske bedrifter i enda større utstrekning nå fram til disse forbrukerne. En stor utfordring med dagens salgskanaler er at middelklassen ofte handler på mindre dagligvarebutikker i nærheten av der de bor eller jobber, framfor de store supermarkedene som i stor grad er lokalisert i utkanten av de største byene. Siden mange i middelklassen ikke disponerer egen bil, og heller ikke ønsker å bruke tid og penger på kollektivtransport, handler de i liten grad på disse utsalgsstedene. Det gir utfordringer siden det ikke er samsvar mellom hvor silda er tilgjengelig og hvor svært mange av de potensielle kundene til produktet handler til daglig. Forsker Finn-Arne Egeness, Nofima Seniorforsker Frode Nilssen, Nofima Forskningsassistent Ingelinn Eskildsen Pleym, Nofima Seniorforsker Christel Elvestad, Kunnskapsparken i Bodø Markeds- og produktutvikling Brasil skiller seg fra mange av de andre store markedene til norsk sild, siden det ikke har et mellomledd som videreforedler silda før videre distribusjon og salg. Dette skaper utfordringer knyttet til både distribusjon og produktformat. Norske bedrifter eksporterer utelukkende fryst rund sild som er pakket i 20 kilos kartonger, mens brasilianske forbrukere gjerne finner den tint i ferskvaredisken eller i de betjente fiskediskene i supermarkedene. Et slikt produktformat krever at fisken tines før salg. I forbindelse med et av våre opphold i Brasil, besøkte vi et distribusjonslager til en av de største supermarkedskjedene i Sao Paulo. Kjeden hadde industrialisert tineprosessen, og tinte silda som skulle selges i hele Sao Paulo-regionen på en lokalitet. En slik produksjon ga en langt bedre kvalitet på silda enn hva vi observerte i andre supermarkedskjeder, hvor silda ble tint under enklere forhold på utsalgsstedet. Samarbeid Dermed kan det være hensiktsmessig for norske bedrifter å stille seg spørsmål om silda som selges i de største byene bør tines før distribusjon. En mulighet kan være å etablere et partnerskap med en eller flere brasilianske aktører som tiner silda under optimale betingelser. Det kan være en strategi for å løse noen av de utfordringene en møter i det brasilianske markedet relatert til både distribusjon og produktformat. En må imidlertid være oppmerksom på at det stilles store krav til logistikk og kjøling i distribusjonen når en skal frakte «ferske» fiskeprodukter i det varme brasilianske klimaet. Hvis man inngår samarbeid med brasilianske aktører som tiner silda, vil det kanskje være enklere å få innpass i nye distribusjonskanaler. Fiskebutikker og markeder er for eksempel en viktig omsetningskanal hvis en skal nå fram til middelklassen. Lokale pelagiske arter selges på slike utsalgssteder, og antyder derfor at det også kan være et verdifullt utsalgssted for norsk sild. norsk sjømat

22 Mengde (tonn) Mengde Eksportpris Pris (NOK/kg) for å regulere tilførselen av pelagisk fisk. Et eksempel er Brasils nye regelverk for hermetiserte sardiner som er kritisert for å sette sterkere begrensninger på hvilke arter som kan inngå som råstoff i sardinhermetikk enn det internasjonale standarder tilsier. Disse eksemplene illustrer at rammebetingelsene for eksport av sild til Brasil ikke er stabile, men vil endre seg ut fra Brasils behov for å beskytte egen industri. Et forhold man fra norsk side bør ta høyde for i fremtidige markedsstrategier Norsk eksport av fryst rund sild til Brasil i mengde og pris per kilo ( ) 2004 Produktutvikling Produktutvikling er en annen utfordring i det brasilianske markedet. I forbindelse med våre markedsobservasjoner fant vi svært få eksempler på fryste sildeprodukter. Siden fryste sardiner er svært vanlig, vil utvikling av fryste forbrukerpakninger være en av flere mulige strategier for å utvikle det brasilianske markedet for norsk sild. Dersom man evner å distribuere silda til markeder og fiskehandler kan produkttilpasningen og -utvikling skje på utsalgsstedet. Det gir større fleksibilitet i forhold til produktformat og en utnytter at lønnsnivået i Brasil er lavere enn i Norge. Brasilianske sardiner ble for eksempel filetert på fiskemarkedene og andre liknende utsalgssteder etter forbrukers ønsker og preferanser Rammebetingelser Brasilianske myndigheter har innført en rekke tiltak for å beskytte den nasjonale produksjonen av pelagiske produkter, særlig innenfor hermetikkindustrien. Når konkurransen fra internasjonal hermetikkindustri har truet lønnsomheten nasjonalt, har brasilianske myndigheter økt tollsatsene på hermetiserte produkter fra 16 til 32 % for å gjøre importerte produkter mindre attraktive. Dette kan imidlertid slå ut til fordel for eksport av fryst rund sild til Brasil. Tollsatsen på fryste sardiner er i perioder med stans i det lokale sardinfisket redusert fra 10 til 2 % for å sikre tilførselen av råstoff til den nasjonale hermetikkindustrien. I tillegg til at tollsatsene benyttes strategisk for å beskytte egen industri, kan også andre typer tiltak bli tatt i bruk 0 Avslutning I perioder med høye sildepriser har det vært en sårbar strategi å posisjonere norsk sild som et substitutt til brasilianske sardiner, først og fremst fordi brasilianske innkjøpere har valgt andre alternativer. Norske bedrifter må derfor selv vurdere om en slik produktstrategi er lønnsom eller om man skal forsøke å bygge norsk sild som en egen produktkategori. Uavhengig av hvilken strategi som velges tror vi det er viktig å forsøke å distribuere norsk sild i flere kanaler i Brasil. En viktig årsak er at norsk sild i begrenset grad er tilgjengelig der middelklassen handler. Den samlede kjøpekraften til denne gruppen kan gjøre dem til et lønnsomt segment for norsk sild. Siden norske bedrifter eksporterer fryst rund sild i blokk til Brasil og silda primært selges tint i markedet, samtidig som man mangler et lokalt videreforedlingsledd, kan et samarbeid med brasilianske aktører som tiner og distribuerer silda i markedet løse flere av markedsutfordringene. Distribusjon av tint sild vil imidlertid stille betydelige krav til kjøling i forbindelse med distribusjonen. Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS SAMARBEID gir større volum og lavere priser tlf.: norsk sjømat

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav?

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Vidar Engen 23. Januar 2012 Kast ankeret hos forbrukeren Investering i forbrukerinnsikt, like viktig som investering i fangst og produksjon. Avsändare/Producent

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen).

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen). Blomkålgrateng 30 min Dette trenger du til 4 porsjoner 1 kg blomkålbuketter 0,5 ts muskat 60 g gulost, revet 25 g smør 25 g hvetemel 3 dl melk salt og nykvernet pepper 2 ss griljermel Slik gjør du det:

Detaljer

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 September Nyheter! Her finner du alle våre spennende nyheter i september. Vi håper du lar deg friste til å prøve nyhetene våre som vi tror både dere på kjøkkenet og spisegjestene

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Hvorfor er vi ikke med på markedsveksten? Finn-Arne Egeness 27.09.2013 Marin Samhandlingsarena Ålesund 1 Agenda Norsk klippfisk Norsk eksport av klippfisk

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Fiskeslag Sesong Anvendelse

Fiskeslag Sesong Anvendelse Generelt gjelder det at jo kaldere det er i sjøen, dess bedre kvalitet på fisken. I sommermånedene juli og august er det vanligvis mindre tilgang på fisk fordi båtene rigger om til makrellfiske, og det

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

15 år som leverandør av matopplevelser

15 år som leverandør av matopplevelser 15 år som leverandør av matopplevelser fagkunnskap 15 år som leverandør av matopplevelser Meny Indre Havn AS er et supermarked som ligger i Sandefjord. Da vi startet opp for drøyt 15 år siden, hadde vi

Detaljer

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Asiatisk Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grøstadgrisen skal få bruke sine naturlige instinkter Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til

Detaljer

Ølbrasiert Lammeskank

Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert lammeskank 2 ss olivenolje 4 stk Gilde Polarlam lammeskank 1 stk hakket løk 1 stk stilkselleri (stangselleri) 2 finhakket hvitløksfedd 3 dl øl (alkoholfritt kan godt brukes)

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

Delikatesser fra havet

Delikatesser fra havet Delikatesser fra havet Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Kyllingfilet med råkost Onsdag

Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost er både sunt og svært raskt å tilberede. Middagen er ferdig servert på et kvarter INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss flytende margarin til steking

Detaljer

AnbefAlt Av 7 retter barna liker

AnbefAlt Av 7 retter barna liker Anbefalt av 7 retter barna liker FISK for barn Når du skal få barn til å like fisk, har vi flere gode råd til deg. La dem prøve fisk i ulike varianter. Er de glad i fargen rosa, server laks. Syns de det

Detaljer

TorskHURTIG MAT. Hurtig mat vs. hurtigmat SEKS KJAPPE TORSKEOPPSKRIFTER. Norsk. www.godfisk.no

TorskHURTIG MAT. Hurtig mat vs. hurtigmat SEKS KJAPPE TORSKEOPPSKRIFTER. Norsk. www.godfisk.no TorskHURTIG MAT Norsk Hurtig mat vs. hurtigmat SEKS KJAPPE TORSKEOPPSKRIFTER www.godfisk.no vs HURTIG MAT Hamburgere, Club sandwich, TexMex, Wrap, Fish n chips og Nuggets. Denne gangen har vi latt hurtigmaten

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Velbekomme! okal mat på menyen. Med lokale råvarer fra nærmiljøet, ønsker vi å gi en unik matopplevelse for våre gjester.

Velbekomme! okal mat på menyen. Med lokale råvarer fra nærmiljøet, ønsker vi å gi en unik matopplevelse for våre gjester. L okal mat på menyen I gamle dager da snakker vi om 1800 tallet var det stor forskjell mellom hverdag og fest. Ofte var det sild og grøt hele uka, mens til fest var det ferskt kjøtt og rømmegrøt. Datidens

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Easy Cooking - for den rette smaken

Easy Cooking - for den rette smaken Easy Cooking - for den rette smaken ifteki-creamy Curry Chic ish soup-creamy Citrus Fish Kjempegodt og så enkelt! Med Easy Cooking tilsetter du bare råvarene. Miksen inneholder alle de gode krydderne som

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

TORSK TIL HVERDAG OG FEST

TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK Knapt noen fisk er så allsidig og så høyt verdsatt som den norske torsken. Den er perfekt til hverdagsretten der tiden er knapp, familien er sulten og du har behov for en

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Oppskrifter. til inspirasjon

Oppskrifter. til inspirasjon Oppskrifter til inspirasjon Stekt steinbit i rømmesaus med mandeldryss og grønn festblanding 30 minutter Til 3 porsjoner 600 g Fiskemannen Steinbitfilet 6 ss rømme 30 g mandler 500 g grønn festblanding

Detaljer

Tid for skrei. 7 inspirerende oppskrifter

Tid for skrei. 7 inspirerende oppskrifter Tid for skrei 7 inspirerende oppskrifter Skreien er her! TIPS Ha gjerne litt eddik i kokevannet til skreien, da blir den ekstra skinnende hvit, ca. 1 ss pr. liter vann. Noen har også litt eddik, og kanskje

Detaljer

FISKESPRELL IMPLEMENTERING

FISKESPRELL IMPLEMENTERING FISKESPRELL IMPLEMENTERING FJELDEBAKKANE I Fjeldebakkane har vi hatt en presentasjon for kollegaene på personalmøte på 15-20 minutter, der man videreformidlet noe av det de lærte på kurset. Vi har også

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina 18. februar 8. februar 8/-01 Reisebrev fra Kina Reisebrev hjem fra Kina-reise 01 Noen høydepunkter 19/-01 0/1-01 /-01 4/-01 Besøk på fiskenmarkedet i Beijing Besøk på den Norsk ambassade i Beijing, middag

Detaljer

Fiskegryte med grønnsaker

Fiskegryte med grønnsaker Fiskegryte med grønnsaker 4 porsjoner 20-40 min Enkelt 400 g torskefilet, uten skinn og bein 1 stk vårløk 2 stk gulrot 2 skiver kålrot 4 stk potet 2 dl vann 1 ss hvetemel 2 dl melk 0,5 terning fiskebuljong

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Julemiddager som imponerer. uten stress

Julemiddager som imponerer. uten stress Julemiddager som imponerer uten stress Julelaks med pepperrotkrem og frisk salat Tid til å være sammen Alle middager trenger ikke være så vanskelige. Du får en perfekt laks i stekeovnen, en delikat rett

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Grillmat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Grillmat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grillmat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR

FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR SUPPER FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR 100-200g Fiskebiter av torsk, sei og brosme* 300ml Fiskekraft ** 150ml Kvitvin ** 1 stk. Lauk 1/3 Kvitlauk 200ml Fløyte 30-50ml Olivenolje 1ss Sitronsaft 2-3 stk.

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur 2 dl Nutridrink Protein aprikos 1 dl kremfløte 1 ss konsentrert skalldyrkraft 2 ss tomatpuré 1 ts sambal oelek 2 ts konsentrert sitronsaft på flaske eller fra fersk

Detaljer

TIPS OG INSPIRASJON VINTER. raskt og enkelt i STORFORM

TIPS OG INSPIRASJON VINTER. raskt og enkelt i STORFORM TIPS OG INSPIRASJON VINTER raskt og enkelt i STORFORM TIPS & INSPIRASJON RASKT OG LEKKERT I STORFORM Velkommen til «I STORFORM»! Mange av våre gode kunder serverer hver dag store mengder mat i løpet av

Detaljer

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør.

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks 600 g laksefilet 1 ss olje 1 dl tabasco Garlic Skjær laksefileten

Detaljer

Fem enkle puréoppskrifter for de minste. med mesterkokk Tom Sjöstedt. Alt for måltidet med Bambino

Fem enkle puréoppskrifter for de minste. med mesterkokk Tom Sjöstedt. Alt for måltidet med Bambino Fem enkle puréoppskrifter for de minste med mesterkokk Tom Sjöstedt Alt for måltidet med Bambino Wallenberger Kalvekjøttdeig, potet, fløte, erter 1. Skrell poteter og del i biter. Legg over i en kjele,

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT!

LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT! LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT! LAKS OG ANDRE FRISKE FRISTELSER TIL GRILLEN Sjømat er enkelt å tilberede. Fisken er alltid mør, det gjør den særlig godt egnet til grilling. Her er noen enkle tips og

Detaljer

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK OPPSKRIFTERPÅTØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK Accomodata En av de mest tradisjonsrike rettene fra Liguriaområdet, Genova. Dette er en gryterett på tørrfisk. Basert på 4 porsjoner 600 gram tørrfisk utvannet

Detaljer

Velbekomme! okal mat på menyen. Med lokale råvarer fra nærmiljøet, ønsker vi å gi en unik matopplevelse for våre gjester.

Velbekomme! okal mat på menyen. Med lokale råvarer fra nærmiljøet, ønsker vi å gi en unik matopplevelse for våre gjester. L okal mat på menyen I gamle dager da snakker vi om 1800 tallet var det stor forskjell mellom hverdag og fest. Ofte var det sild og grøt hele uka, mens til fest var det ferskt kjøtt og rømmegrøt. Datidens

Detaljer

Forventninger og muligheter i markedet for fremtidens havbruksnæring. Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole http://ttrondsen.

Forventninger og muligheter i markedet for fremtidens havbruksnæring. Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole http://ttrondsen. Forventninger og muligheter i markedet for fremtidens havbruksnæring Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole http://ttrondsen.com Langsiktige endringstrekk i markedsføring Grunnleggende markedsføringsforskning

Detaljer

Delikatesser fra havet

Delikatesser fra havet Delikatesser fra havet Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler 600 g kyllingfilet 1 ss olje 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 1 stk løk 2 stk gulrot 1/2 stk brokkoli 200 g hodekål 1 pk frisk babymais 1 stk

Detaljer

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder.

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. e n k e lt å t i l b e r e d e sunne og gode oppskrifter BYGG- OG HVETERIS Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. finn flere oppskrifter på www.mollerens.no

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på 2 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss margarin til

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer