Moderne kriminalitet tradisjonell rettergang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Moderne kriminalitet tradisjonell rettergang"

Transkript

1 Moderne kriminalitet tradisjonell rettergang Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Norge Dramatiske endringer i den tradisjonelle måten å bekjempe kriminalitet på vil etter all sannsynlighet utfordre det alminnelige publikums tillit til rettshåndhevende myndigheter; en tillit vi er helt avhengig av. Ved straffesaksbehandlingen må grunnleggende interesser balanseres, viktige hensyn trekker i ulike retninger. For vidtgående kontrollregimer vil før eller siden utfordre det alminnelige publikums tillit til kontrollørene og det system de representerer. Kriminalitetsbekjempelse må ta utgangspunkt i både proaktive og reaktive strategier, hvor også den sistnevnte innsats planlegges og målstyres. Tilstrekkelig etterforskingskapasitet og god etterforskingsledelse, er nødvendig for å oppfylle strategiene. Av strafferettslige endringsforslag rettes oppmerksomhet mot kriminalisering av forberedelseshandlinger og utvidelse av området for medvirkning. Hva gjelder straffeprosessuelle tiltak drøftes bedre og mer presis utforming av tiltalebeslutninger og langt sterkere beskyttelse av politiets kilder og informanter. I tillegg anføres at en mer effektiv domstolsbehandling er nødvendig, herunder bedre og mer aktiv dommerstyring. I artikkelen understrekes at de grunnleggende verdier, utviklet over tid, bør ligge fast og at den beste strafferettspleie er politisk uavhengig. Gode rammevilkår for politiet og påtalemyndigheten vil verne om en liberal rettsstat. 1 Innledning Mitt lodd ved det 39. nordiske juristmøte her i vakre Stockholm er å fremføre noen tanker om hvorvidt tradisjonell rettergang er egnet til å bekjempe moderne kriminalitet. Det er praktikerens synspunkter som nå kommer til orde, mer enn 30 års tjeneste i norsk påtalemyndighet er bakgrunnen for mine små refleksjoner. Hovedsynspunktet kan sammenfattes slik: Dramatiske endringer i vår måte å bekjempe kriminalitet på vil etter all sannsynlighet utfordre det alminnelig publikums tillit til rettshåndhevende myndigheter; en tillit vi er helt avhengige av. Under den tradisjonelle rettergang innbefatter jeg politiets etterforsking, naturlig nok, også som en nødvendig forutsetning for senere rettsprosesser. Det er i første rekke forholdene i Norge jeg har i tankene, men bl.a. deltagelse ved nordiske riksadvokatmøter tilbake til 1988 har gitt meg grunn til å tro at forholdene i våre naboland ikke er forskjellig i vesentlig grad ved vurderinger av disse spørsmål. 2 Avgjørende forutsetninger ved straffesaksbehandlingen Tese 1: Grunnleggende interesser må balanseres. For politiet og påtalemyndigheten er det normalsituasjonen i vårt arbeid at grunnleggende interesser må balanseres. Ved bekjempelse av all alvorlig kriminalitet 13

2 er det et gjennomgående trekk at viktige hensyn trekker i ulike retninger. Mistenkte kontra offer kan være stikkord, tilsvarende gjelder for spenningsfeltet effektivitet og rettssikkerhet. Det er ingen tvil om at man med enkle grep kan gjøre repressive tiltak langt mer effektive, men til hvilken pris? Problemstillingen kan omformuleres: rettssikkerhet koster. Undersøkelser viser ikke sjelden at enkeltpersoner i mindre grad vekter personvern; trygghet gis vesentlig høyere score. Svarene synes å være preget av at jeg/vi ikke har noe å skjule, bare kikk oss i kortene. Gir det økt trygghet, aksepteres omkostningene uten videre. Endog følelsen av bedret sikkerhet synes tilstrekkelig. For beslutningstakere kan slike holdninger være forførende og skygge for de prinsipielle spørsmål. Det må dog tilføyes at debatten i Norge om innføring av regler som tilfredsstiller EUs datalagringsdirektiv, har medført til dels støyende meningsytringer i det offentlige rom. Vidtgående kontrollregimer vil før eller siden utfordre det alminnelige publikums tillit til kontrollørene og det system de representerer. Ransakinger av enkeltpersoner vil selvsagt oppleves som et inngripende tiltak, hvilket det utvilsomt er. Skjer det i tillegg hyppig og på et dårlig grunnlag, vil tilliten til politi og påtalemyndighet reduseres. Er det våre elektroniske spor som systematiseres og kontrolleres, vil utvilsomt færre oppleve det som et inngrep enn ved gjennomførte ransakinger. Men også her vil omfanget utfordre kontrollørenes legitimitet. Etter mitt syn bør man holde fast ved det system som i dag er etablert; inngrep krever et visst mistankegrunnlag, og arten av inngrep vil variere etter sakens alvor. En god rettsstat må balansere verdier og kryssende hensyn. Med andre ord vil vi ved å vurdere dette aspektet kunne si noe om rettsstatens kvalitet. Avveiningene må nødvendigvis ta utgangspunkt i den konkrete trussel kriminaliteten utgjør, basert på en forstandig og nøktern vurdering av den til enhver tid tilgjengelige informasjon. Det er viktig å huske at personell innenfor strafferettsapparatet har trening i slike avveininger, og vi møter den på en rekke områder, for eksempel ved avdekking av sedelighetsforbrytelser mot barn, bekjempelse av organisert kriminalitet og terror. Den erfaring vi her besitter, legger et særskilt ansvar på påtalemyndigheten i Norden, også i lovgivningssammenheng. Er det konflikt mellom kriminalitetsbekjempelse og vern av grunnleggende menneskerettigheter? Spørsmålet går lenger enn å konstatere konflikt eller ikke. Myndigheter som skal avdekke moderne kriminalitet, er avhengig av nødvendig og grunnleggende tillit i befolkningen. Tillit forutsetter informasjon, både om den vurdering av truslene som gjøres, og om de tiltak som iverksettes. Begge aspekter er utfordrende. Trusselvurderinger foretas ikke sjelden med utgangspunkt i sensitiv informasjon, for eksempel kilder. En for detaljert beskrivelse vil også kunne være ødeleggende for iverksettelsen av adekvate mottiltak. Metoder som benyttes, kan ikke gis for presis omtale uten at de man ønsker å avdekke, får nyttig informasjon og således kan bli i stand til å fortsette sin virksomhet uhindret. For vide fullmakter til politiet og påtalemyndighet vil før eller siden utfordre tilliten. Uvilkårlig benyttes inngrepshjemlene; det er også derfor de er gitt. Tillitsperspektivet blir sentralt, i hvert fall over tid. Enhver organisasjon som anvender makt, er avhengig av tillit og legitimitet. Funksjonen kan ganske enkelt ikke utøves i et demokrati uten at slike forutsetninger er tilfredsstillende dekket og iakttatt. I kriminalitetsbekjempelsen forsterkes aspektet av et annet moment: tilgangen til informasjon. Effektiv håndhevelse forutsetter god og adekvat informasjon. Opplysninger vil i hvert fall i 14

3 det lange løp bli gitt kun til etater og organisasjoner som har den nødvendige tillit. Et miljø som urettmessig, etter egen vurdering, stadig utsettes for undersøkelser og kontroll basert på vidtgående inngrepshjemler, vil åpenbart ikke gi informasjon til personell de kontrolleres av. Når det gjelder etater man har tillit til, vil dette oppleves annerledes. En kriminalitetsbekjempende organisasjon som forvalter og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, vil lettere få informasjon den er helt avhengig av. Etter mitt syn bør det konstateres uten forbehold at det ikke er konflikt mellom vårt arbeid og vern av grunnleggende menneskerettigheter. Bedre straffesaksbehandling forutsetter ikke færre menneskerettigheter, tvert imot. Ivaretas de grunnleggende rettigheter, økes muligheten for en bedre og mer effektiv bekjempelse. Parallellen til allmennprevensjon ved straffereaksjoner er besnærende: Har ikke systemet tillit, vil den allmennpreventive effekt reduseres eller endog bli borte, med forbehold for den del som baseres kun på frykt. Ingen vil formentlig protestere på at domstolskontroll er av avgjørende betydning i en rettsstat. Men det er ikke tilstrekkelig å etablere slike ordninger; det avgjørende vil være domstolenes mulighet for realitetskontroll. Inngrepshjemler må lages og utformes slik at domstolsprøvningen blir effektiv og reell. Et grunnleggende trekk ved en rettsstat er likhet for loven, ikke minst innenfor strafferettspleien. Særregler og særordninger må unngås, hvilket sjelden påkaller diskusjon. Men en side av det samme prinsipp som ofte forties er at generelle regler og allmenne ordninger kan gi inntrykk av å være noe annet om de i praksis er myntet bare på én gruppe mennesker. Uansett vil slike regler bli oppfattet som særregler av den gruppe som konstaterer at de bare brukes mot dem. Etter min oppfatning er det viktig at man ikke gir metodemessige fullmakter som kun er tilpasset én bestemt form for kriminalitet. Metodene bør være universelle, slik at de kan anvendes ved flere typer straffbare forhold som likestilles i alvor. Jurister har et særlig ansvar for å forsvare rettsstaten og dens grunnleggende prinsipper. En sterk forpliktelse hviler som nevnt på den etat jeg leder, et ansvar jeg kan forsikre om at vi tar meget alvorlig. Det ligger i sakens natur at der hvor påtalemyndigheten advarer mot kriminalisering eller nye inngripende metoder, får dette en særlig effekt. I praksis blir det tilnærmet umulig for en justisminister å fremme lovforslag dersom påtalemyndigheten mener de går for langt. Denne funksjon, som vi gjerne vil ha, forutsetter at vi er i stand til å utføre våre primæroppgaver på en slik måte at etaten har tillit hos det alminnelige publikum. Forsvarlige rammebetingelser er nødvendige. En av de store utfordringer vi i dag har i møtet med alle former for alvorlig kriminalitet, er muligheten til effektivt og godt å beskytte informanter mot at opplysninger som ikke skal benyttes ved avgjørelse av skyld- eller straffespørsmålet kommer på avveie, jf. nedenfor. 3 Hovedstrategier ved bekjempelse av kriminalitet Tese 2: Bekjempelse av kriminalitet fordrer hovedstrategier som bør ligge fast over tid. I vårt land synes det for tiden å være bred enighet om to hovedstrategier ved kriminalitetsbekjempelsen: for det første tiltak som settes inn med sikte på å forhindre 15

4 at det begås straffbare handlinger (forebyggende eller proaktive tiltak) og for det andre oppklaring og iretteføring av begått kriminalitet (reaktive tiltak). Vektingen av de to strategier skal fastlegges lokalt og vil skifte over tid, basert på den faktiske situasjon i politidistriktene. Etterretningsinformasjon og analyse danner bakgrunnen for politiledelsens vurderinger, politiets innsats skal og må være kunnskapsbasert. Etter mitt syn skjedde det i siste halvdelen av syttiårene og åttiårene i forrige årtusen en forskyvning av politiets innsats og oppmerksomhet i favør av proaktiv virksomhet, til tross for en meget negativ kriminalitetsutvikling på en lang rekke områder i samme tid. Det er i dag vanskelig å forstå at slike endringer kunne skje uten at det påkalte noen særlig form for verken offentlig eller faglig debatt. I nittiårene ble det igjen større oppmerksomhet om reaktive tiltak, uten at det gikk utover den tradisjonelle forebyggende virksomheten. Dette var både nødvendig og bra. I tilknytning til en Stortingsmelding om bekjempelse av kriminalitet (St. mld. nr. 23 ( )) uttalte for eksempel Justiskomiteen i Det norske storting i 1992 at forebyggende arbeid ikke kan erstatte etterfølgende tiltak. Oppklaring, påtale og straff er grunnpilarer i samfunnets kamp mot kriminalitet. (Inst. S nr. 192 ( )). Etter min oppfatning vil det være et alvorlig feilgrep om denne hovedstrategi forlates, og jeg tror ikke at så vil skje. Naturlig nok er det den reaktive innsats jeg konsentrerer meg om i det følgende. I Norge er ansvarsforholdene ved politiets virksomhet delt, hvilket ble innført allerede gjennom straffeprosessloven av Det overordnede ansvar for administrative, økonomiske og såkalte polisiære spørsmål tilligger Justisdepartementet med Politidirektoratet som det utøvende organ, jf. politiloven kap. I og III. Straffesaksbehandlingen ønsket lovgiverne at skulle være unntatt fra politisk styring, og ansvaret for denne; dvs. etterforsking, påtale og iretteføring av enkeltsaker tilligger riksadvokaten. Tilsvarende gjelder generelle regler om prioritering og gjennomføringen av etterforskingen i straffesaker, se påtaleinstruksen 7-5, tredje ledd. Men riksadvokaten ble ikke gitt en dommers uavhengighet. Av straffeprosessloven 56 annet ledd fremgår: Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Bare Kongen i statsråd (dvs. Regjeringen min tilføyelse) kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av hans verv. Til tross for det som gjerne kalles et tosporet system med ulike ansvarsforhold og foresatte, var det liten oppmerksomhet om å klarlegge selve etterforskingsbegrepet i juridisk teori. Først ved tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohns artikkel i Nytt fra Strafferetten nr (side 19-47) om Etterforsking og påtalemyndighet ble søkt klarlagt hva av politiets virksomhet som falt innenfor den tradisjonelle straffesaksbehandling. I 1999 utgav vi ved Riksadvokatembetet et rundskriv om etterforsking (riksadvokatens rundskriv nr. 3/1999) og avgrensingen av etterforskingsbegrepet som her er lagt til grunn, har senere fått Stortingets tilslutning (jf. Ot.prp. nr. 60 ( )) kap. 4 og 5 og Inst. O nr. 113 ( ) kap. 4 og 5). I dag bør det med andre ord ikke være usikkerhet i Norge knyttet til spørsmålet om politiets innsats er av reaktiv karakter. (Nærmere om påtalerollen og dens 16

5 utvikling og ansvar fremgår i en artikkel av førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet Runar Torgersen, ph.d., i Lov og Rett bind 1 og 2, 2011, side 42-62). 4 Hvilke krav skal stilles til politi og påtalemyndighetens reaktive arbeid? Tese 3: Også den reaktive innsats må planlegges og målstyres. I forbausende liten grad har teoretiske framstillinger beskjeftiget seg med hvilke krav det bør stilles til politi og påtalemyndighet ved ovennevnte form for kriminalitetsbekjempelse. I sentrale styringsdokumenter er hovedformålet for påtalemyndigheten i Norge angitt slik: Arbeidet skal bidra til redusert kriminalitet. (Se f.eks. Prop. 1 S ( )). I vårt land har Riksadvokatembetet over noen år operert med følgende mål for politiet og påtalemyndighetens straffesaksbehandling: 1) Høy kvalitet 2) Høy oppklaringsprosent 3) Kort saksbehandlingstid og 4) Adekvat reaksjon. Kravet om kvalitet er ufravikelig og gjelder på alle nivåer/områder. Man kan ganske enkelt ikke være en del av samfunnets strafferettsapparat uten å være seg bevisst og iaktta det kvalitetskrav som må tilhøre slik virksomhet. Kravet relaterer seg både til grunnforutsetninger, holdninger, gjennomføring og vurderinger ved det daglige arbeidet. Ved Riksadvokatembetet har vi gitt uttrykk for at taper man kvalitet, taper man alt. Ensidig fokus på resultater som umiddelbart kan måles og tallfestes er for snevert. Høy andel oppklarte saker, kort saksbehandlingstid og adekvate reaksjoner vil bidra til høy kvalitet. Forenklet kan man si at hovedelementene i kvalitetskravet er innholdsmessig (hva) rettssikkerhet (hvordan) og effektiv ressursutnyttelse (plan). Avgjørelser skal være riktige. Loven og overordnedes krav må iakttas og tilfredsstilles. Prosesser skal være tillitvekkende. Etter vår oppfatning bør det norske system med nivå 1 i påtalemyndigheten integrert i politiet gi gode forutsetninger for oppfyllelse av kvalitetskrav i et vidt spekter. Oppklaringsprosenten for forbrytelser følger vi tett over tid, og Stortinget operer nå med et gjennomsnittlig krav på landsbasis (38 %). Fortsatt er det for store og uforklarlige forskjeller i straffesaksbehandlingen mellom politidistrikter i Norge, og oppklaringsprosenten for vinning er for lav. I Norge sank antall anmeldte vinningsforbrytelser med 20 % i tiden og med ytterligere 5,9 % fra 2009 til i fjor. I 1999 ble det anmeldt 47,5 vinningsforbrytelser pr innbyggere, mens tallene 10 år senere var 35,5 pr Dette gledelige faktum burde innenfor denne sakskategori alene gjøre det mulig å høyne oppklaringsprosenten vesentlig. (Pr. 1. mars i år ligger oppklaringsprosenten på landsbasis betydelig over målet på 38). Så vidt jeg forstår er beregningsmåtene for oppklaringsprosent nokså forskjellige i de nordiske land, og jeg nøyer meg med å påpeke at målrettet innsats mot aktive kriminelle, herunder god etterretningsinformasjon er stikkord for å bedre resultatene. Saksbehandlingstiden for forbrytelser, regnet fra anmeldelse til påtaleavgjørelser i politiet, har vist en god utvikling. Fram mot år 2000 var den gjennomsnittlige behandlingstid i Norge ca. 200 dager, hvoretter det ble rettet særskilt oppmerksomhet mot nødvendigheten av å redusere denne tiden uten at oppklaringsprosenten sank og kvaliteten ble svekket. Rask saksbehandlingstid letter oppklaring og gir riktigere reaksjon, og står ikke i motstrid til andre mål. Det er liggetiden, dvs. den tid da intet gjøres, som må reduseres. I tillegg er det en 17

6 avgjørende forutsetning at restansene er under kontroll, dvs. på et akseptabelt nivå, for at behandlingen skal bli effektiv. I Norge er man på god veg mot en halvering av politiets saksbehandlingstid, og definitivt uten negative sidevirkninger. Det er også gledelig. I saker med gjerningsperson som var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen seks uker (42 dager) etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskingen eller andre særlige grunner gjør dette umulig. (Denne fristen er lovbestemt og følger av vår straffeprosesslov.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for slike saker var i 2010 på 31 dager, og hele 26 av landets 27 politidistrikter var innenfor frist. Adekvat reaksjon betyr i enkelte sammenhenger nødvendigvis at påtalemyndigheten skal arbeide målrettet for et endret og skjerpet straffenivå. Slike pålegg ble over tid gitt fra riksadvokaten i forbindelse med drap, uprovosert vold, voldtekt, sedelighetsforbrytelser mot barn og gjentatt vinningskriminalitet. Stortinget gav på ulike måter sin tilslutning til påtalemyndighetens synspunkter om endrede nivåer, men det var først etter lovvedtak, jf. lov 25. juni 2010 nr. 46, jf. også straffeloven av 2005 (ikke i kraft), Norges Høyesterett la avgjørende vekt på nasjonalforsamlingens forutsetninger. Straffeskjerpelsene var et klokt trekk. Undersøkelser viser riktignok at folk flest i dag undervurderer domstolenes utmåling av straff, og at når de selv skal fastsette reaksjoner blir disse ganske like det norske nivået eller noe under, samtidig som de i generelle ordelag gir uttrykk for at straffene bør skjerpes. Like fullt er det min påstand at straffeskjerpelsene var nødvendige, bl.a. i et rettferdighets- og tillitsperspektiv. Under forutsetning av at domstolene følger opp, tror jeg at debatten om straffenivået i Norge i stor grad vil forstumme i neste 10-års periode, og påtalemyndighetens ledelse vil kunne gi uttrykk for at straffene gjennomgående er tilstrekkelig strenge. Det bør ikke være uviktig i den kriminalpolitiske debatt. I forbindelse med vårt hundreårsjubileum for den norske straffeloven av 1902 uttalte professor Nils Christie flg. i en epilog (Tidsskrift for Strafferett, nr. 4 for 2002): Å lindre er en høyere verdi enn å pine. Den tilsiktede pinepåførelse må anvendes med den største varsomhet om vi ønsker å ta vare på grunnverdiene våre. I 1994 gav professor Johs. Andenæs ut en liten bok med tittelen Straffen som problem. Her maner Andenæs til forsiktighet og ettertanke, straffen skal være rettferdig og human. En generell målsetting må være å holde anvendelsen av straff på et så lavt nivå som mulig, forenlig med rimelig grad av lovlydighet. Den som vil kalkulere med virkningen av høyere straffer, må regne med den økonomiske lov om avtagende utbytte. Når straffen har nådd et visst nivå, vil en ytterligere økning i beste fall ha rent marginal betydning. Det er lett å slutte seg til disse to, sanne humanister. Professor Christie er neppe enig med meg når jeg hevder at de straffeskjerpelser som er beskrevet ovenfor, ikke går på akkord med grunnleggende verdier. Men det må bli en særdeles negativ kriminalitetsutvikling før riksadvokaten igjen gjør seg til talsperson for at strengere straffer på enkelte områder er nødvendig. 18

7 5 Tilstrekkelig etterforskingskapasitet er nødvendig for å oppfylle hovedstrategien på en god måte Tese 4: Gode etterforskingsmiljøer og inspirerende etterforskingsledelse med kunnskap og tilstrekkelig erfaring er avgjørende forutsetninger for å lykkes. Blant nordiske venner er det ingen grunn til å legge skjul på at det dagsaktuelle offentlige bilde av norsk politi til tider, i for stor grad, er preget av negativisme. Oppmerksomheten knyttes til hva man ikke får til, fravær av tjenesteyting og problemer av ulik størrelsesgrad dominerer informasjonen som går ut til det publikum vi skal betjene. Organisert kriminalitet er på fremmarsj, tilsynelatende uten adekvate tiltak fra politi- og påtalemyndighet, såkalt hverdagskriminalitet oppklares ikke, anmeldelser henlegges over en lav sko, endog av kapasitetsgrunner. Totalt sett synes det som om norsk politi selv i vid forstand er den viktigste bidragsyter ved både fargevalg og penselføring når bildet i offentligheten skal tegnes. Dette bør ikke få fortsette; ganske enkelt fordi politiet er langt bedre enn den framstilling man gir av seg selv. Oppmerksomheten utad må rettes mot hva man får til, entusiasmen innad må gjenreises og videreutvikles, ikke minst innenfor etterforskingsfaget. Over tid har jeg i stigende grad blitt urolig for at politiets etterforskingsvirksomhet i vid forstand ikke har den nødvendige oppmerksomhet og status internt i politiet, og til dels utad. Den offentlige debatt preges i for stor grad av et forståelig ønske om det tilstedeværende, synlige politi med god beredskap og sikkerhet. Fremtredende fagforeningsledere synes i liten grad å betone med styrke viktigheten av gode etterforskere og tilstrekkelig etterforskingskapasitet. Så vidt jeg skjønner er beordring i dag ofte et nødvendig tiltak for å fylle opp etterforskerhjemlene, og unge, flinke polititjenestekvinner og menn gjør på denne måten en slags plikttjeneste på veg til noe annet de ønsker mer. Ikke et optimalt utgangspunkt for å skape nødvendig kontinuitet, faglig utvikling, kreative miljøer, entusiasme og engasjement. Etterforsking er et fag som krever kunnskap og kompetanse. Kreativitet og fantasi kan gi gode resultater, evnen til strategisk tenkning og gode vegvalg er viktige forutsetninger. Nødvendig basiskunnskap kan og skal læres, men vegledning og utvikling i gode faglige miljøer med kloke forstandige foresatte er påkrevet for optimale resultater. Ved Riksadvokatembetet behandler vi gjennom året en rekke straffesaker, fra tiltalespørsmålet i de alvorligste sakene fra hele landet til mer prosaiske klager. Kvaliteten på etterforskingen varierer, og det kan se ut som den enkelte etterforskers egnethet og dedikasjon til arbeidet spiller stor rolle for resultatet. De rettslige rammene rundt etterforskingen er mer kompliserte enn tidligere, det være seg alt fra formaliakrav til utradisjonelle etterforskingsmetoder. Kravene er store, konsekvensene av feil kan bli dramatiske. Offerperspektivet vektlegges i dag heldigvis vesentlig mer enn tidligere, og kan være krevende for etterforskerne. En lang rekke saker er også av en slik karakter at oppklaring vil være av avgjørende betydning for at fornærmede skal kunne legge overgrep bak seg og gå videre. Gode etterforskingsmiljøer må skapes, videreutvikles og foredles. De erfarne og gode rollemodellene må stimuleres og tas vare på. Den reelle og faktiske prioritering i det daglige arbeidet må samsvare med viktigheten av god og tilfredsstillende etterforskingsfunksjon. Politiets ledere, ikke minst politimestrene, er viktige også her. Politifaglig etterforskingsleder er en nøkkelperson og bør bli gjenstand for en 19

8 vesentlig større satsning fra toppledelsen. Kompetanseoppbygging for personell som har avgjørende betydning for oppklaring, framdrift og kvalitet er nødvendig. Politihøgskolen i Norge synes lydhør for viktigheten av kunnskap og kompetanse hos en slik gruppe, vi må tilby gode og adekvate kurs i etterforskingsledelse. Enkelte steder rapporterer statsadvokatene om vanskeligheter med å få en etterforskingsleder som vitne i retten for å fortelle om sakens utvikling, ganske enkelt fordi ingen har hatt den funksjonen, i hvert fall over tid. Slik kan vi ikke ha det. Unge politietterforskere i gode etterforskingsmiljøer vil under kyndig vegledning om rammebetingelser kunne nyttiggjøre seg dagens og morgendagens teknologi under sitt arbeid. Jeg nærer mindre tvil enn mange om at politikvinner og menn vil være sin jevngamle, som beveger seg på den kriminelle løpebane, jevnbyrdig i kunnskap og kompetanse om f.eks. moderne kommunikasjonsmidler. Og de som har til oppgave å knekke koder vil med et vellykket resultat kunne finne avgjørende bevis i et omfang og med en detaljrikdom vi ikke fant i gamle dager. Gode samarbeidsrelasjoner mellom etterforskere, politifaglig etterforskingsleder og påtalemyndigheten i alle faser av en sak vil bidra til målrettet oppgaveløsning med god framdrift og nødvendig kvalitet, innenfor de rammer vi ønsker politiet skal arbeide etter. 6 Enkelte strafferettslige tiltak ved en tradisjonell rettergang Generaldirektør Jan Andersson påpeker i sin innsiktsfulle artikkel at moderne kriminalitet bygger på nätverkstänkande, og at nettverk må bekjempes med nettverk. Det er lett å gi tilslutning til en slik oppfatning. Innenfor tradisjonell kriminalitetsbekjempelse er to aspekter av særlig viktighet, og skal kort berøres her. Temaene har sammenheng med at moderne kriminalitet ofte planlegges over tid og at de involverte i liten grad er villige til å forklare seg. Tese 5: Det er nødvendig å utvide området for straffbart forsøk/straffbare forberedelseshandlinger. Det er ingen tvil om at dagens kriminalitet i sin organiserte form ofte har en planleggingsfase, ikke sjelden med anskaffelse av utstyr som skal brukes ved gjennomføringen. Av største viktighet kan det være å forhindre at handlinger kommer til utførelse. Avsløring kan f.eks. spare mange liv. I nær sammenheng med tese 5 står spørsmålet om kriminalisering av medlemskap i visse organisasjoner, f.eks. kriminelle motorsykkelbander og de med forkjærlighet for terror. Hva gjelder sistnevnte problemstilling maner jeg til fortsatt forsiktighet om kursendringer. Men konklusjonene styres uvilkårlig av hva som skjer i Norden. Utførte terrorhandlinger hvor liv og helse går tapt vil skygge for evnen og mulighetene til prinsipiell tenkning. Politikernes overbudspolititikk og ønske om å vise handlekraft vil i så fall slå inn med stor tyngde. Mulighetene for å gripe inn på et tidligere stadium, og med adekvate straffereaksjoner hvor den onde vilje vektlegges i vesentlig grad, vil være av betydning i årene som kommer. Gårsdagens oppfatning om at straff først kan ilegges når gjerningspersoner skrider til verket kan neppe opprettholdes ved bekjempelse av moderne, nettverksbasert kriminalitet. Denne preges som nevnt ofte av visse former 20

9 for planlegging, og allerede i slike faser bør straffansvar inntre i større grad enn i dag. Politiets og påtalemyndighetens mulighet og evne til å gripe tidlig inn, vil i neste omgang også ha stor innflytelse på spørsmålet om behovet for regelendringer. Avsløres f.eks. en terrororganisasjon før den rekker å iverksette planlagte angrep mot sivile, oppstår ganske enkelt ikke ropene om at nye strafferettslige og straffeprosessuelle tiltak må iverksettes. For mange er det formentlig et paradoks for noen av oss en realitet at arbeidet med straffesaker er av den største betydning for bibehold av en liberal rettsstat. Det vil være en utbetinget fordel om flere politikere merker seg dette. Tese 6: Det er nødvendig å utvide området for den straffbare medvirkning. Medvirkningsansvaret er i utvikling og påtalemyndigheten må benytte de muligheter dette gir. Ikke minst bør såkalt passiv medvirkning kunne lede til straffansvar. Standpunktet har naturlig nok sammenheng med at et trekk ved moderne kriminalitet er streng intern justis og få våger eller ønsker å gi forklaringer om medsammensvorne. Jeg registrerer med tilfredshet at domstolene i hvert fall til en viss grad gir støtte til vårt syn. I en avgjørelse fra Norges Høyesterett 22. desember 2010 (sak 2010/1399 Rt 2010 side 1630) heter det f.eks. i avsnitt 26: For handlingar som deltakarar har vore saman om å planleggje og å utføre, vil det såleis vere ei plikt til inngriping for ein deltakar der ein annan deltakar går lenger enn det som opphaveleg var omfatta av forsettet. Ein slik annan deltakar kan ikkje vere passiv til at ein gjerningsperson går lenger enn det dei først hadde tenkt seg, men må da gjere noko for å avbryta handlinga eller utvidinga for å unngå å bli ansvarleg for den fullt ut. Det er ingen tvil om at dette er viktig tiltak ved bekjempelse av dagens kriminalitet og jeg skal benytte to eksempler fra det virkelige liv for å belyse mitt poeng. 3. november 1988 ranet medlemmer av den såkalte Blekingegadebanden et postkontor i Købmagergade i København, bl.a. med avsagd hagle og pistol. To patruljebiler fra politiet kom til stedet mens ranet pågikk og under flukt derfra skjøt og drepte en av ranerne med nevnte hagle en 32 år gammel politiskoleelev ute i praksisperiode. 6 medlemmer av banden ble i denne sammenheng tiltalt etter straffeloven 237 for uaktsomt drap, men i tråd med rettsformannens anbefaling ble alle frikjent på dette punkt av juryen. 5. april 2004 ranet en rekke menn en såkalt tellesentral i Stavanger i Norge (Nokassaken). En politiførstebetjent operativ uteleder ble skutt og drept av en av ranerne mens han satt i en politibil over 100 meter fra skytteren på veg mot ransstedet. Ved ranet benyttet flere av gjerningspersonene både tohånds- og enhånds våpen, og det ble løsnet flere skudd. De dødelige skuddene mot politiførstebetjenten ble utvilsomt avfyrt av bare en av ranerne, og ved avgjørelsen av tiltalespørsmålet kunne påtalemyndigheten ikke bevise hvem dette var. Riksadvokaten beordret likevel tiltale for grovt ran med døden til følge mot hele 12 personer, og uttalte i den forbindelse bl.a. følgende: 21

10 Som kjent kreves det ikke ved såkalt culpa levissima at gjerningsmannen faktisk har innsett mulighet av følgen, her en polititjenestemanns død. Det er tilstrekkelig at ranerne kunne ha innsett muligheten for dødsfølgen. Senest ved iverksettelsen tidlig om morgenen 5. april 2004 måtte det for samtlige ranere med kjennskap til gjennomføringsmåte, automatvåpen og utstyr herunder at de skal ta kommando med våpen i hånd over en sentral del av Stavangers indre by framstå som åpenbart at de kunne ha innsett muligheten for at en eller flere mistet livet som et direkte resultat av ranet. Skytteren som forårsaket operativ uteleders død, er ikke identifisert. Men straffutmålingsmessig får dette under de foreliggende omstendigheter begrenset betydning. Den etterfølgende opptreden fra de siktede hvor ingen til fulle ønsker å belyse egen og andres rolle understreker også fellesskapsfølelsen og at ranerne i betydelig grad må likedømmes. Domstolene sluttet seg til påtalemyndighetens oppfatning og gjerningspersonene ble idømt betydelige straffer. Etter undertegnedes syn viser Nokassaken at vårt tradisjonelle verktøy og normale arbeidsmetodikk kan brukes offensivt og effektivt mot moderne kriminalitet, forutsatt at påtalemyndigheten er villig til å benytte jussens muligheter og ikke bare dens begrensninger. For ordens skyld kan legges til at det i vårt land etter nevnte sak nesten ikke har vært ran av pengeinstitusjoner, verken av postkontorer, banker eller pengetransporter. 7 Enkelte straffeprosessuelle tiltak ved en tradisjonell rettergang Tese 7: Tiltalebeslutninger bør så presist som mulig beskrive de straffbare forhold, også ved medvirkning, og gi fagdommerne en reell mulighet for aktiv prosessledelse. Kravene til den gode prosessordning rubriseres vanligvis i tre grupper: Rettergangen skal være betryggende, rask og billig. Under avsnitt II ovenfor har jeg fremhevet tillitsperspektivet, prosessen må vekke tillit og respekt hos folk flest. Tiltalebeslutningen (anklageskriftet) og kravene til denne skal bidra til å underbygge en rettergang som ivaretar disse hensyn. I tillegg sier man gjerne at tiltalens beskrivelse av faktum skal individualisere det straffbare forhold, gi domstolen materiale til å kontrollere lovanvendelsen og ikke minst være til hjelp for tiltalte under forberedelsen av hans forsvar. Et fjerde hensyn bør tillegges: Godt utformede tiltaler gir fagdommerne en reell mulighet til aktiv dommerstyring og prosessledelse. Hva er tema for saken, hva faller innenfor/utenfor en naturlig ramme? Utforming av tiltaler er også et fag. Etter mitt syn bør dommere stille strengere krav til denne delen av påtalemyndighetens virksomhet. Fortsatt ser vi anklageskrift hvor faktumbeskrivelsen nøyer seg med å gjenta lovens rettslige merker. Med andre ord unndrar subsumsjonen seg kontroll. Personell i påtalemyndigheten med ansvar for kunnskap og kompetanse må sette utforming av tiltaler på dagsorden. Ved medvirkning, se også tese 6 ovenfor, er det ikke minst viktig at gjerningspersoners konkrete medvirkningsbidrag beskrives så langt det er mulig. En slik fremgangsmåte er nødvendig som informasjon til den tiltalte og gir han/henne muligheten til å utarbeide en relevant forsvarsstrategi sammen med sin advokat. I 22

11 saker som vekker stor offentlig oppmerksomhet har allmennheten krav på kunnskap om påtalemyndigheten gjør gjerningspersoner ansvarlig som hovedmann eller medvirker, og hva en eventuell medvirkning går ut på. Dette spørsmål kan også være av betydning ved dommerens saksforberedelse og ikke minst ledelse og administrasjon av hovedforhandlingen. Tese 8: Politiets kilder/informanter må i vesentlig større grad kunne holdes utenfor sak og rettergang. I Norge har politiets muligheter for å beskytte kilder/informanter og deres opplysninger gradvis blitt svekket parallelt med at nye og til dels mer inngripende etterforskingsmetoder har sett dagens lys. Jeg har vanskelig for å se at det må være slik. Likevel vil få formentlig være uenige i denne faktabeskrivelsen fra vårt land. Som riksadvokat har jeg øvet en viss grad av selvkritikk idet påtalemyndigheten burde ha utferdiget en omforent felles strategi for å møte forsvarernes gjentatte krav om innsyn i, og tilgang til, sensitiv informasjon. I for stor grad ble dette overlatt til den enkelte sak og ansvarlig påtalejurist, uten at man så det hele i sammenheng. Ønskes forsterket innsats mot moderne kriminalitet, er det viktigste spørsmål i en 10-års periode, sett med påtalemyndighetens og politiets øyne, at vår adgang til å beskytte kilder/informanter blir vesentlig bedret. Det er etter min oppfatning ingen tvil om det er her behovet for endring er størst. Tiden er absolutt inne for å utferdige et godt nytt regelverk som både iakttar en påkrevet beskyttelse av politiets informasjon og informanter på den ene side, og hensynene til siktede og hans forsvar på den annen. Utvilsomt krevende, men mulig, vil jeg hevde. Utgangspunktet i norsk rett er, og bør fortsatt være, at siktede og forsvarer allerede på etterforskingsstadiet har omfattende rett til innsyn. Slik er også vår hverdag. Dersom påtalemyndigheten påberoper seg opplysninger fra saksdokumentene som bevis, skal forsvarer alltid gis fullt innsyn i slikt materiale. Det er et grunnleggende trekk ved en rettsstat. Men hva med opplysninger som påtalemyndigheten under hovedforhandlingen ikke vil bruke mot en siktet, verken under avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet? I en høringsuttalelse av 7. juli 2010 til NOU 2009:15 Skjult informasjon åpen kontroll har vi ved Riks-advokatembetet argumentert sterkt for et endret regelverk, og det er vårt håp at dette viktige tiltaket for bekjempelse av deler av den alvorlige kriminaliteten blir fulgt opp. Stortinget har allerede vist interesse for disse spørsmål. For å illustrere vår tenkning, la meg bruke kommunikasjonskontroll som eksempel. Et samvirke av opplysninger danner basis for å konstatere skjellig grunn til mistanke; f.eks. registerinformasjon, politiets kunnskap om et miljø, spaning og uformell forklaring fra en sensitiv, ikke navngitt kilde. I sum er dette bakgrunnen for påtalemyndighetens begjæring til domstolen om kommunikasjonskontroll. Informasjonen gjøres i sin helhet tilgjengelig for dommeren og den såkalte 100a advokaten. Sistnevnte kan ikke sette seg i forbindelse med mistenkte og har absolutt taushetsplikt. Det materialet som her er omtalt, skal siktede etter vårt syn aldri få tilgang til. Essensielt i et strafferettslig perspektiv er hva et skjult tvangsmiddel frambringer av bevis (for eller mot siktedes skyld), ikke hva som er grunnlaget for at retten gav tillatelse til å bruke slike tiltak. Hvorfor det ble satt i verk kommunikasjonskontroll er således gjennomgående uten betydning for skyld- og 23

12 straffespørsmålet. Men som nevnt, resultatene av kontrollen blir tilgjengelig for siktede og hans forsvarer på et senere tidspunkt. All erfaring viser at informant/kilde-opplysninger er av stor viktighet ved bekjempelse av organisert kriminalitet. Den enkeltes motiv for å meddele seg vil utvilsomt variere. Det må aksepteres at politiet innhenter/tar imot slik informasjon selv om man selvsagt skal etterspørre og vurdere kildens beveggrunner. Gjennomgående vil det være personer delaktige i en gruppe eller i dens ytterkant, som kan fortelle om pågående virksomhet. Vil man av prinsipielle grunner ikke nyttiggjøre seg slik kunnskap blir innsatsen mot dagens og morgendagens kriminalitet vesentlig dårligere. Det kan ikke bestrides. Etter vårt syn må politiet kunne benytte denne type opplysninger, og kilder/informanter må søkes bedre beskyttelse, f.eks. i tråd med det som er skissert ovenfor. En slik endring vil være en justering av den tradisjonelle rettergang uten at etablerte grunnverdier forlates. Tiltakets betydning bør ikke undervurderes. Tese 9: Mer effektiv rettergang er nødvendig. I vårt land tar domstolsbehandlingen stadig lenger tid, utvilsomt et sammensatt og komplisert spørsmål og hvor årsakene krever mer analyse enn plassen her tillater. Etter min oppfatning kan det vanskelig dokumenteres at det økte tidsforbruk fører til bedre rettssikkerhet, herunder riktigere avgjørelser. Slike utviklingstrekk er vanskelige å snu, men bedre og mer aktiv dommerstyring er utvilsomt på sin plass i Norge. En mulig årsak til den passive ledelse av forhandlingene, kan være at Norges Høyesterett med sin dynamiske fortolkning av bl.a. EMK og avgjørelser fra EMD, er mindre forutberegnelig enn tidligere. Med andre ord blir det vanskeligere for underrettsdommere å fastslå gjeldende rett, og isteden for å risikere opphevelse med ny hovedforhandling til følge, tillates alt. Ved ankeforhandlinger om skyldspørsmålet har vi i Norge ingen gjenbruk av opplysningene fra første instans. I en moderne tid er det et spørsmål om de fornærmede og andre vitner vil finne seg i dette. Sverige har som kjent gått til den annen ytterlighet, uten at jeg er sikker på at løsningen ligger her. Det er viktig at prosessordningen fastlegges slik at partene ikke får mulighet til å reise innsigelser med utgangspunkt i et uklart regelverk. Kompetansedelingen mellom fagdommere og jury i lagmannsrettssaker (2. instans) er komplisert og har utvilsomt vært ankedrivende i Norge. Justeringen av dagens juryordning i vårt land kan gi ytterligere muligheter for kreative advokater. Det må vi ganske enkelt unngå. Regelverket bør utformes slik at erfarne lagdommere gjennomgående kan lede ankeforhandlingene med sikkerhet om at risikoen for saksbehandlingsfeil med opphevelse til følge, er minimal. Ordninger som i seg selv er ankedrivende, har ikke plass i et effektivt, tillitvekkende og moderne system. 8 Avslutning Tese 10: Grunnverdier utviklet over tid er et fundament for ivaretakelse av rettsstaten. Tese 11: Den beste strafferettspleie er politisk uavhengig. 24

13 Tese 12: Gode rammevilkår for politi og påtalemyndighet verner om den liberale rettsstaten. De justeringer og endringsforslag jeg har berørt i denne lille artikkel kan alle tillempes uten at det blir et paradigmeskifte i kampen mot moderne og organisert kriminalitet. Strafferettslige- og straffeprosessuelle grunnverdier utviklet gjennom mange tiår bør tas vare på og videreutvikles. Det vil være en styrke for de nordiske samfunn om morgendagens kriminalitet kan bekjempes med hovedbasis i gårsdagens regler. Enkeltsaker, selv de mest gruoppvekkende, er mindre egnet for politisk behandling. Politikkens vesen, preget av ønsket om å vise handlekraft og overbud, vil uvilkårlig utfordre etablerte grunnverdier om politikerne skal styre enkeltsakene. Tilfredsstillende rammevilkår for politi og påtalemyndighet slik at vi kan utføre den jobben vi er satt til på en akseptabel måte vil i det lange løp være et meget godt forsvar for den liberale rettsstat. Dårlig oppgaveløsning vil uvilkårlig reise krav om nye og mer inngripende inngrepshjemler. Men den moderne kriminalitet verken kan eller skal bekjempes av politi og påtalemyndigheten alene. 25

14 26

Til forsvar for personvernet

Til forsvar for personvernet Kristin Clemet og John Olav Egeland (red.) Til forsvar for personvernet Universitetsforlaget 9788215015392_2.korr.indd 3 19.02.10 13.33 Frykten for terror en farlig følgesvenn? Noen av rettsstatens dilemmaer

Detaljer

POLITILEDEREN NR.6 2011 ÅRGANG 114 AV INNHOLDET. Exit Storberget s. 3. Hvordan forebygge mer og bedre? s. 24

POLITILEDEREN NR.6 2011 ÅRGANG 114 AV INNHOLDET. Exit Storberget s. 3. Hvordan forebygge mer og bedre? s. 24 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR.6 2011 ÅRGANG 114 AV INNHOLDET Exit Storberget s. 3 Hvordan forebygge mer og bedre? s. 24 Farlige personlighetstyper i ledelse s 28 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Stortingsmelding:

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005

MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 05-171 810.6 Rundskriv nr. 2/2005 Oslo, 11. mars 2005 MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005 INNLEDNING Rundskrivet omfatter straffesaksbehandlingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2008

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2008 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 08-149 820.6 Rundskriv nr. 1/2008 Oslo, 14. mars 2008 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2008 I. INNLEDNING Mål- og prioriteringsrundskrivet for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 11-33 820.6 Rundskriv nr. 1/2011 Oslo, 12. januar 2011 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE Innledning Inneværende år vil

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2004

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2004 Rundskriv fra Rundskriv nr. 1/2004 Riksadvokaten Oslo, 23. februar 2004 Ra 04-46 820.6 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2004 I. INNLEDNING Mål- og prioriteringsrundskrivet for

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2007

MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2007 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 07-115 810.6 Rundskriv nr. 2/2007 Oslo, 5. mars 2007 MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2007 I. INNLEDNING Rundskrivet omfatter straffesaksbehandlingen

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet. (KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: 978-82-91437-63-7 Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag 2008. ISBN: 978-82-530-3143-9.

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 15.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 11-145752SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Vincent Galtung Hans-Petter

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo. Dok nr 01,20. 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008

PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo. Dok nr 01,20. 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008 PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo Dok nr 01,20 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008 BERGEN KOMMUNE KLAGE OVER HENLEGGELSE Sendes med vedlegg Hordaland statsadvokatembeter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 2012-00510 690. Rundskriv nr. 2/2012 Oslo. 29. februar 2012 STATSADVOKATEMBETENE 1NNLEDNING

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 2012-00510 690. Rundskriv nr. 2/2012 Oslo. 29. februar 2012 STATSADVOKATEMBETENE 1NNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 2012-00510 690 Rundskriv nr. 2/2012 Oslo. 29. februar 2012 KRAV T1L STRAFFESAKSBEHANDL1NGEN STATSADVOKATEMBETENE 1 POLITIET OG VED 1NNLEDNING Frem til og med 2010 ga riksadvokaten

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen, sjefen for Kriminalpolitisentralen og generaladvokaten

Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen, sjefen for Kriminalpolitisentralen og generaladvokaten Rundskriv Del II - nr. 3/1999 fra Oslo, 22. desember1999 Riksadvokaten Ra 99-238 630.0 Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen, sjefen for Kriminalpolitisentralen og generaladvokaten Etterforsking

Detaljer

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Unn,tatt o>ytlighet affi j` 3 J. Ditfi 08.10.2007 Vår e 2007/02152- Saksbe bffidler Bente Storruste TekfM 23364223 Teaks

Unn,tatt o>ytlighet affi j` 3 J. Ditfi 08.10.2007 Vår e 2007/02152- Saksbe bffidler Bente Storruste TekfM 23364223 Teaks C-3 POLITIET POUT KTCRØTET Notat Fra Org.kr.im seks jonen Til juridisk seksjon Unn,tatt o>ytlighet affi j` 3 J Ditfi 08.10.2007 Vår e 2007/02152- Saksbe bffidler Bente Storruste TekfM 23364223 Teaks Høring

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Høring NOU 2008:15 Barn og straff

Høring NOU 2008:15 Barn og straff POLITIJURISTENE Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200502517 PEL/swb,jof,cg Tirsdag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Etterforsking av saker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten - De særskilte etterforskingsorganene (SEFO)

Etterforsking av saker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten - De særskilte etterforskingsorganene (SEFO) Rundskriv fra Riksadvokaten R. 97-20 Del II - nr. 1/1997 Oslo, 3. mars 1997 Statsadvokatene i Politimesteren i Det scerskilte etteiforskingsorgan i Etterforsking av saker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Fullmakt til å begjære påtale ovenfor høgskolens statstjenestemenn m.m. HS-V-024/12

Detaljer

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre LOV OG RETT, vol. 47, 5 6, 2008, s. 380 384 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Detaljer

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67 Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-2/2008 Saksnr.

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer