For dyr transport. NæringsRapport. Helikoptertransport for Nord-Norge. 20 år

Transkript

1 Hurtigruta mot markedet Olav Fjell Side 3 NæringsRapport Nr Logistikksenter Innen fem år skal Narvik være landsdelens største containerhavn. Havnedirektør Rune J. Arnøy satser på at Narvik havn skal bli et logistikksenter for Nord kalotten. Side 18 Tungvekteren Balsfjord - bedriften A. Pedersen & Sønn AS har spesialisert seg på å flytte de virkelig store massene. Det viser seg å være svært så lønnsomt. Side 15 Pirk fra Luftfartstilsynet Nord-norges næringsblad ISSN For dyr transport -Myndighetene må snarest iverksette tiltak for å få ned kostnadene innen transportsektoren. Der som ikke det skjer vil store deler av næringa kunne gå helt i stå. Det mener lederen for Nordic Last og Buss AS i Svolvær, Eivind Holst. Han viser til at høyere rente, dyrere diesel og økte lønnsutgifter nå truer næringa. Side 21 -Alt for pirkete tolkning av EU-regler fra det norske Lufts fartstilsynet skaper merarbeid og merkostnader for et lite nordnorsk flyselskap, sier Anne Severinsen i Nordlandsfly AS. Side 14 Denne utgave i NæringsRapport: Fokus på Transportnæringa Helikoptertransport for Nord-Norge 20 år i Nord Norge Trenger du helikopter? Nordland og Tromsø: (24t) Finnmark: Vi løser alle dine transportbehov med helikopterløft fra kg.

2 2 MINNEORD 6. august i år døde Finn Bjørnar Hansen, 62 år gammel. Han var en av de viktigste journalistene i Nærings - Rapport, og en nær samarbeidspartner av Leiv Berg. Hans bortgang inne - bærer også et tap for bladet. Jeg har snakket med tre av de som samarbeidet nært med ham gjennom en årrekke, i NRK Nordland. En kunnskapsrik og stolt journalist, er den gjennomgående oppfatningen av ham. Finn Bjørnar Hansen ble født i Bodø i 1946, og her vokste han også opp som enebarn sammen med moren Hanna; som var servitør på flere av kafèene i byen, og dermed godt kjent blant Bodø-folk. Han Finnemann ble han kalt fra tidlig alder av, og det kjælenavnet hang med ham til det siste. Programsekretær Leif Erik Michaelsen arbeidet sammen med Finn Bjørnar Hansen i NRK Nordland, ved Bodø-kontoret, fra 1972 til 1986, da Finn Bjørnar sluttet i NRK. 26-åringen som jeg først møtte i 1972 arbeidet først som frilanser for NRK, men etter et par år ble han fast ansatt - som programsekretær, som det het på den tiden. Før han begynte i NRK hadde han vært student i Oslo, men å gå i årevis for å få en akademisk utdannelse var ikke noe for Finn Bjørnar. Han var ikke typen til det, sier Leif Erik Michaelsen. - Kunnskapsrik -Det som umiddelbart slo meg var at Finn Bjørnar var en svært kunnskapsrik journalist. Både han og jeg leste mye, og det var politikk og næringsliv som var hovedinteressene til Finn Bjørnar. Det var også dette han hovedsaklig kom til å arbeide med som journalist, selv om han alltid var allrounder. Utover dette hadde han en meget god r adiostemme, og et godt språk. Han var også veldig god i engelsk, og ble ofte satt på oppgaver der det krevdes at journalisten behersket dette språket. - Glade år -Dette var 1970-tallet, og vi var som Finn Bjørnar Hansen er død: Kunnskapsrik og stolt -KUNNSKAPSRIK OG STOLT: Det er ordene som går igjen, når folk som har arbeidet i en årrekke sammen med Finn Bjørnar Hansen (bildet) skal karakterisere hans fremste egenskaper; både som menneske og som journalist. journalister flest. Jeg og Finn Bjørnar var etter hvert også mye sammen på fritida. Vi ble venner. Det var glade år. Som de fleste andre journalister spytta vi ikke i glasset og dersom vi forsøkte å gjøre det, så bomma vi helst. -Men han var en steil og bestemt type; som menneske og som journalist. Dette førte til at han ikke ble like populær blant alle, sier Michaelsen. Leif Erik Michaelsen ble redaksjonssjef i NRK Bodø på begynnelsen av 1980-tallet. Han forble en nær bekjent av Finn Bjørnar Hansen livet ut, og besøkte han på sykehus og rehabiliteringsavdeling helt til det siste. - Stil -Han Finn Bjørnar var en veldig kunnskapsrik journalist med -stil. Han kledde seg pent, helst i dress. Fordi han ville møte sine intervjuobjekter på en best mulig måte. Han hadde veldig stor respekt for folk som han skulle eksponere gjennom journalistarbeidet sitt. Dette sier Per Bjørn Pedersen, som også arbeidet sammen med Finn Bjørnar fra 1972; først som journalist, senere som distriktssjef. -Dyktig nyhetsoppleser -Det var andre tider. Vi satt i hver vår bordende med en røyk og en kopp kaffe og leste dagens aviser. Jeg fikk fort stor respekt for Finn Bjørnar, fordi han hadde så store kunnskaper, og fordi han alltid tok arbeidet sitt alvorlig. Han var en meget dyktig nyhetsoppleser, og vi fikk svært mange gode tilbakemeldinger fra folk som likte at nettopp han hadde nyhetsopplesningen, forteller Per Bjørn Pedersen. - En stolt person -Finn Bjørnar var en steil og sta type, og det førte til at han sto hardt på også i arbeidet sitt. Han ga aldri opp, han var dyktig, rent språklig - og kunne dermed konfrontere politikere og byråkrater på en måte som få andre. Finn Bjørnar tålte ikke tøv, eller at folk valgte lettvinte løsninger. Han var en veldig stolt per son, sier Peder sen. - Ytterst seriøst Også Svein Arne Gregersen, som i dag er redaksjonsssjef i NRK Nordland, arbeidet i en årrekke sammen med Finn Bjørnar Hansen. Finn Bjørnar var en meget engasjert og kunnskapsrik journalist. Jeg hadde gleden av å arbeide sammen med ham i ti år, fra 1976 til han sluttet i NRK i Han var en mann som tok arbeidet sitt ytterst seriøst, på alle måter, sier Gregersen. Næringsliv Finn Bjørnar Hansen sluttet i NRK i Da begynte han som journalist i tids skriftet Næring i Nord, og etter få år overtok han som redaktør. I dette bladet spesialiserte han seg ytterligere på nærings - livsjournalistikk, og han ble med årene til den mest erfarne næringslivsjournalist i landsdelen. Geir Johansen Brøyter seg rydning i svarteste skog, veier for biler, linjer for tog. Tomter for skoler, for hjem og butikk. Sprenger og graver, trygger trafikk. Dette er litt av det vi gjør, om du spør. Hilsen distriktet sin egen maskinentreprenør. Postboks 3378, 9276 Tromsø Tlf: Fax: NæringsRapport Nr

3 LEDERSIDEN 3 Hurtugruta mot markedet Hurtigruten ligger an til å få et årsunderskudd nærmere en halv milliard kroner for Drastiske tiltak må gjøres internt, og staten vil kreve harde betingelser for at det overhodet skal være aktuelt med ytterligere økning i subsidieavtalen, som foreløpig gir selskapet 250 millioner kroner årlig. Uansett vil vi oppleve et helt annet selskap og et annet seilingsmønster fra neste år. Og det burde ingen gråte over. Hurtigruten vil ikke bli nedlagt som institusjon, men vil bli bevart i den grad turist- og annet marked vil betale for tjenesten. Vi kan regne med at det vil fortsatt være bruk for sju av elleve skip i en kommersiell forsvarlig trafikk langs kysten på årsbasis. Det minste man burde kunne forvente av et selskap i krise, er at det samler og rasjonaliserer administrasjonen på ett sted. Det oppleves som en provokasjon for skattebetalerne at administrerende direktør Olav Fjell ikke vil være i Narvik, men insisterer å holde hoff i Oslo. Det styrker mistanken om at de stadige skiftene av lederskap i selskapet brukes av en halvhjertet gutteklubb på høyt nivå som får plusset på sine pensjonspoeng. Den pågående krisen i amerikansk finansverden, som synes å øke og allerede har gitt ringvirkninger i Europa, vil ytterligere forverre Hurtigrutens økonomiske utsikter. Vi vil få en lavkonjunktur, og dollaren vil falle ytterligere i verdi. Kredittrenten i markedet lar seg ikke lenger styre av sentralbankenes heving eller senking av sin såkalte styringsrente. Renten bankene i Det minste man burde kunne forvente av et selskap i krise, er at det samler og rasjonaliserer administrasjonen på ett sted. NYTT FRA HURTIGRUTEN: Kommunene og ikke Hurtigruten bør få kaiavgiften, mener en kreativ ordfører i Skjervøy, Roy Waage, mens Olav Fjell til høyre insisterer å holde hoff i Oslo. Foto: Kjetil Nielsen Skog, Framtid i Nord mellom har gjort kraftige hopp oppover, og det må nødvendigvis slå ut for kundene. Hurtigruten Group ASA har i dag gjeld nærmere fem milliard kroner, og er sterkt eksponert for endringer i kredittrenten. Fremtiden ser meget dyster ut for selskapet. Lavkonjunkturen vil innebære at færre amerikanere og andre vil feriere i høykostlandet Norge. Neste år vil svært mange feriere i eget land, eller i lavkostland. Dette vil slå kraftig ut for Hurtigruten og andre cruiseselskap, som satser på et særdeles betalingsdyktig marked. Inntektssiden for Hurtigruten kan bli enda svakere for neste regnskapsår, på grunn av krisen som først rammet Wall Street, og som vi alle får merke konsekvensene av, først og fremst på høyere kredittrente. Roy Waage, ordfører i Skjervøy kommune i Troms, luftet et meget fornuftig forslag via NRK like etter mobiliseringsmøtet som ble arrangert i Bodø medio september. Waage foreslo at de aktuelle 34 kommunene som har anløp av Hurtigruten bør få kaiavgiften, i gjennomsnitt om lag Lavkonjunkturen vil innebære at færre amerikanere og andre vil feriere i høykostlandet Norge. Neste år vil svært mange feriere i eget land, eller i lavkostland. 2,2millioner kroner per år, sendt direkte fra departementet, i stedet for via rederiet. I så fall vil dette kamuflerte tilskuddet til havnekommunene kunne ses uavhengig av Hurtigruten, og vi kan dermed slippe støyen av vikarierende motiver fra ordførere som hevder at Hurtigruten må bevares som i dag av sentimentale nostalgiske grunner, som "kystens livsnerve", som "riksveg nr. 1", eller som "nordnorges jernbane". Ordførernes problem er at de vet hva de har i dag, men de vet ikke om de får noe annet hvis Hurtigrutens selingsmønster blir lagt om til kommersiell selvbærende drift, uten subsidier. Hurtigruten var livsviktig for kysten til midten på 70-tallet og ble subsidiert for kystbefolkningens skyld. Nå er den et reiselivsprodukt for hovedsakelig utenlandske velstående turister, som nyter godt av de statlige overføringene til rederiet. Disse summene kunne nyttiggjøres langt bedre til mange andre gode samferdselsformål i Nord-Norge, enn som subsidier til turister og aksjonærer. Det er latterlig å bevare et symbol som Hurtigruten for hundrevis millioner av kroner per år når jobben kan utføres langt billigere av mindre og mer moderne skip. INNHOLD NR : kunnskapsrik og stolt Samarbeid gir nye kranløft Veoilia sendte 53 mill sørover Sterkere Nordvik i nord Fergeveteran fosser videre Turnerer Norge rundt Tunge skyer over russisk økonomi Helikoptersatsing i Finnmark Flyr videre etter 20 år Ekspressveekst for Ivar Os Transportskredder Svein Stadig mer tid på EU-krav Tar de store massene mer i diesel hver måned For dyr transport i nord Logistikksenter i nord Pengene jobber for Odd Berg AS Med stødig hånd på rattet Myndighetene må gripe inn Bilselger for alltid RDA redder Aspmyra Norges største motorvarehus /25 Med veisikring som nisje Utreder tyransport i Murmansk Fra utrygghet til bedre livskvalitet /29 Førkrigsveien ferdig i Samarbeid mellom lokale bedrifter Nytt støttemursystem Økt transport til Russland Første bygg ferdig /35/36 Største busselskap i nord Invanor /39/40/41/42/43 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : post@nrapp.no Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no, Dag Danielsen dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen, geir@nrapp.no, Arne Eriksen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 PARTNERBEDRIFTEN Bil og Kranservice inngikk samarbeid med Stangeland Kran: Samarbeid gir nye kranløft I mai i fjor valgte til da familie-eide Bil og Kranservice AS i Tromsø å la storselskapet Stangeland Kran AS overta 50 prosent av aksjene. - Jeg tror at samarbeid mellom mindre nordnorske bedrifter og større selskaper sørpå er gunstig; ut fra utviklingen i markedet, sier daglig leder for Bil og Kranservice AS, Thomas Hansen. Han sier at året som har gått siden man valgte å inngå samarbeid med Stavanger-selskapet Stangeland Kran AS har vist at det var et riktig trekk: -Vi har blitt tilfør t verdifull kompetanse fra en stor, solid aktør. Vi får ta del i oppdrag rundt om i hele landet, og har nå tre kraner på Mongstad og en på Aker Stor d. Samar beidet med Stange land Kran var også viktig med henblikk på et stør re oppdrag vi hadde ved Snøhvitanlegget sist vår. Det har slått positivt ut for oss også rent økonomisk å få en så sterk samarbeidspar tner, sier Thomas Hansen. Betongtransport Han er sønn av Thor-Arne Hansen, som startet opp selskapet Betongtransport i Aksje - UTVIDET LØFTEKAPASITET: Daglig leder for Bil og Kranservice AS i Tromsø, Thomas Hansen (bildet), sier seg svært godt fornøyd med utviklingen etter at bedriften hans i fjor valgte å inngå i samarbeid med storselskapet Stangeland Kran AS. Vi har nå oppdrag rundt om i hele landet; også for olje- og gassindustrien. Det er viktig i ei tid da boligbyggingen i Tromsø har stanset opp, påpeker han. selskap ble det i Allerede i 1977 kjøpte Hansen inn den første kranen; en 20 tonns Kato mobilkran. Thor-Arne Hansen så at det ville bli en stadig økende byggevirksomhet i Tromsø-området. Han investerte etter hvert i flere kraner, og bedriften endret navn til Bil og Kranservice AS. - Stans i boligbygging I fjor var omsetningen på vel 18 millioner kroner, og driftsoverskuddet på nær to millioner. - I år budsjetterer vi med ei omsetning på 19,5 millioner kroner. For rundt et år siden så jeg hva som kom til å skje innen byggebransjen i Tromsø; at det var blitt bygd alt for mange boliger, og at det ville måtte komme en nærmest total stans. En stor del av vår virksomhet har kommet ifra boligbygging. Vi har blant annet hatt oppdrag med å laste inn og plassere alle moduler til utbyggingene på Str andkanten og på Tomas - jor dnes, påpeker Thomas Hansen. - Andre oppdrag Han sier at beslutningen om å inngå samarbeid med Stangeland Kran også kom som en følge av utsiktene i markedet. Gjennom dette samarbeidet kan vi ta på oss andre kranoppdrag; også for olje og gassindustrien, som Stavanger - selskapet har flere tiårs erfaring med. Jeg anser det som viktig i tiden som kommer at vi har flere Bil og Kranservice AS Thor-Arne Hansen startet opp med frakt av betong i Tromsø i Etter hvert investerte han i flere kraner, som fikk oppdrag i ei tid med økt byggeaktivitet, og selskapet skiftet navn. Samtlige aksjer var i familien Hansens eie fram til i mai i fjor, da Stangeland Kran kjøpte 50 prosent av aksjene. De øvrige 50 prosent eies av Hansen-familien, gjennom selskapet T.A. Holding. Truls Johan Grytting er styreleder i selskapet. Thor-Arne Hansen er styremedlem, mens sønnen, Thomas Hansen, i dag er daglig leder for bedriften. Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt, 18,3 mill. (20,6) Driftskostn. 16,3 mill. (17,69) Driftsres. 1,9 mill. (2,9) Årsres (1,88 mill) Sum eiend. 22,47 mill. (20,8) Sum EK 7,8 mill. (6,9) Sum gjeld 14,6 mill. (13,88) bein å stå på. Stansen innen boligbygging i Tromsø viser hvor sårbart markedet kan være, og det er viktig å være forberedt på at sånt kan skje, sier Thomas Hansen. - Nøkternt I dag har Bil og Kranservice 5 mobilkraner med løfteevne fra 40 til 200 tonn. Bedriften har også to lastebil/semi-kraner, fire betongbiler og ei betongpumpe. Det er i dag 14 ansatte i bedriften. Jeg har ambisjoner om å utvide driften, men dette må igjen ses ut fra mulighetene i markedet. Innen vår bedrift bygger vi stein på stein; ut fra et nøkternt prinsipp. Det har min far gjort fra starten av, og den linjen viderefører jeg, sier Thomas Hansen. Geir Johansen 4 - NæringsRapport Nr

5 TRANSPORTGIGANTEN 5 God butikk på subsidierte ferge- og bussruter: Veolia sendte 53 mill. sørover Veolia Transport Nord AS ga sine eiere med hovedkontor i Stavanger 53 millioner kroner i konsernbidrag etter Oppkjøp og strigling av bedrifter, og erobring av stadig flere subsidierte ferge- og bussruter ga et tolv ganger bedre årsresultat enn etter Distribusjon og salg av olje for Esso gir også gevinst for Veolia Transport Nord, som ledes med myndig hånd av Stig Solheim i Hammerfest Veolia Transport Nord AS (tidligere Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS) fusjonerte inn Helgelandske i 2007, etter skaprydding for 18 millioner kroner i Bankerotte Nordtrafikk AS ble kjøpt for såkalt markedspris, og Veolia fikk ny sju års kontrakt for kollektivtrafikk i Finnmark fylke. Selskapet vokser seg stadig feitere, og det vet eierne å dra nytte av. Forrige år trakk morselskapet Veolia Tr anspor t Norge 16,7 millioner kr oner i konser nbidrag, etter 2007 har de forsynt seg med hele 53 millioner kroner fra Veolia Transport Nord AS. Eierne belaster videre selskapet med et lån til annet selskap i konsernet, uten å opplyse hvilket, på 141 millioner kroner. Etter oppkjøpene i 2007 er balansen svulmet opp til 837 millioner kroner, fra 607 millioner kroner etter Driftsinntektene er SOLID LØNN: Adm. dir. Stig Solheim hever ei samlet årslønn nær 1,2 millioner kroner, og har i tillegg ei bonusordning med selskapet. Man må anta at etter årets resultat kan bonusen overgå ordinær lønn flere ganger. Foto: Trond Ivar Lunga, Finnmark Dagblad tredoblet til 1,1 milliard kroner, inkludert nye inntekter på vel 280 millioner kroner på salg og distribusjon av marine oljeprodukter for Esso. Samlede driftskostnader er så vidt fordoblet til vel 784 millioner kroner. Der med kunne Veolia Tr anspor t Nor d notere seg en formidabel økning i driftsresultat, fr a nær fem millioner kroner etter 2006, til hele 68,7 millioner kroner etter Selskapet synes nå velsmurt og rasjonelt drevet, til tross for store avstander og engasjement innen mange nisjer. Administrerende direktør Stig Solheim, som har sitt hovedkontor i Hammerfest, har tidligere vist god evne til å strigle virksomheten og holde disiplin i rekkene. Han hadde i 2007 hele 788 ansatte for delt over hele Nor d-norge å holde styr på. I Nordland har Veolia overtatt det aller meste av busstransporten sør for Bodø, og vil konkurrere med Hurtigruten Group om hurtigbåtruter som legges ut på anbud. Veolia Tr anspor t Nor d vant i 2008 anbudskonkur r ansen for fer gestr ekningen Melbu Fiskebøl i Nordland. I Troms har Veolia enkelte bussr uter i kontr akt med Tr oms fylkeskommune. Selskapet er til tross for eiernes uttak av store konsernbidrag svært solid. Egenkapitalen er på 233,7 millioner kroner, eller om lag 28 prosent av totalkapitalen. Samlet gjeld utgjør 603 millioner kroner, mens omløpsmidler er ført opp med 360 millioner kroner. Av dette utgjør penger i banken 157 millioner kroner. Adm. dir. Stig Solheim hever ei samlet årslønn nær 1,2 millioner kroner, og har i tillegg ei bonusordning med selskapet. Man må anta at etter årets resultat kan bonusen overgå ordinær lønn flere ganger. Arne Eriksen NæringsRapport Nr

6 6 LASTEBILER OG BUSSER Sterk vekst i salg av lastebiler de siste årene: Sterkere Nordvik i nord Nordvik Last og Buss AS NY TROMSØ-AVDELING: 21. august åpnet Nordvik Last og Buss AS sin nye Tromsø-avdeling. Fra venstre står administrerende direktør i MAN Norge, Bård Stenberg, daglig leder i Nordvik Last og Buss AS, Alexander Nordvik, Elsa Nordvik; som er Alexanders bestemor, og som sammen med sin mann, Magnar Nordvik, startet opp med bilsalg i 1960, samt Thor Allan Nordvik. 6 - NæringsRapport Nr Åpningen av vårt nye, moderne anlegg i Tromsø innebærer at vi får langt større tyngde i den nordlige delen av landsdelen noe som åpner for videre ekspansjon for vår bedrift, sier daglig leder i Nordvik Last og Buss AS, Alexander Nordvik. Bodø-selskapet, som selger, vedlikeholder og reparerer lastebiler og busser av merket MAN i hele landsdelen, har hatt en meget positiv utvikling de siste årene. I 2003 hadde selskapet ei omsetning på 42 millioner kroner. I årene siden har omsetningen økt jevnt, og i fjor nådde man opp i ei omsetning på vel 102 millioner kroner. Hvert av årene har man også hatt gode driftsoverskudd. - Langsiktig satsing -De gode resultatene har kommet som følge av langsiktig og tung satsing. Lastebiler utgjør den klare MER TYNGDE I NORD: - Åpningen av den nye Tromsø-avdelingen gjør at vi får langt større tyngde innen vår satsing i Troms og Finnmark, sier daglig leder for Nordvik Last og Buss AS; Alexander Nordvik. hovedtyngden, men vi står også for salg og reparasjon av en god del busser. Vi har lagt vekt på nær og god kontakt med våre kunder, på rask levering av kjøretøyer som på alle plan holder høy kvalitet, sier Nordvik. - Vil flate ut -Nå virker det som om det særs gode bilsalget har nådd toppen. Dette gjelder vel for lastebiler også? -Ja, 2008 tegner til å bli toppåret for salg av lastebiler, da det totalt vil bli solgt r undt 6000 slike biler i landet som helhet i år. Neste år vil nok salget flate ut i et nor malår selges det r undt 5000 lastebiler her i landet. Markedsutviklingen er selvsagt noe som vi tar hensyn til i våre videre strategier, sier Nordvik. Drivstoffpriser -De høye drivstoffprisene virker vel også inn? -Ja, vi merker at kundene nå i større grad ser etter kjøretøyer som bruker mindre drivstoff. Dette skjer både ut fra prishensyn og ut fra den sterke fokuseringen på miljø. Vi kan imidlertid tilby biler som Selskapet er et datterselskap av Toyota Nordvik AS. Den 18. mai 1960 startet Magnar og Elsa Nordvik opp bruktbilforretningen Bilsalg M. Nordvik AS på Skeid ved Bodø. I 1965 begynte de å selge Toyota-biler. Fra 1990 begynte Toyota Nordvik AS også å selge MAN lastebiler, og selskapet Nordvik Last og Buss AS ble etablert i I dag har dette selskapet avdelinger også i Glomfjord og i Tromsø, og bedriften sysselsetter 34 personer. Bil - forhandler selskapet Toyota Nordvik AS eier 95,1 prosent av aksjene i Nordvik Last og Buss AS, mens de ansatte eier resten. Samtlige aksjer i Toyota Nordvik AS eies av medlemmer av Nordvik-familien i Bodø. Thor Allan Nordvik er styreleder for Nordvik Last og Buss AS, mens hans sønn, Alexander Nordvik, er daglig leder. Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 102,5 mill. (93,8) Driftskostn. 99,9 mill. (89,2) Driftsres. 2,56 mill. (4,58) Årsres. 1,78 mill. (3,1) Sum eiend. 31,48 mill. (26,48) Sum EK 9,5 mill. (7,28) Sum gjeld 21,9 mill. (19,2) er meget drivstoffvennlige, og dette er noe vi også bruker i vår markedsføring, sier Nordvik. Nytt anlegg i Tromsø Siden oppstarten i 1990 har hovedtyngden av satsingen til Nordvik Last og Buss AS ligget i Bodø. 21. august i år åpnet man et helt nytt salgs- og verkstedsanlegg i Skattøraveien 57 i Tromsø. Selskapet Nor dvik Eiendom AS har kjøpt ei tomt på 20 mål, og stått for oppfør ing av et nytt ver ksteds- og administr asjonsbygg med ei gulvflate på 1500 kvadr atmeter. Anlegget leies ut til Nor dvik Last og Buss. -Med åpningen av ny-anlegget i Tromsø vil vår satsing i Troms og Finnmark bli langt sterkere. Det innebærer at Bodø og Tromsø vil bli omtrent like tunge satsingsområder for oss. Vi legger opp til å fortsette den gode utviklingen vi har hatt i selskapet de siste årene, sier Alexander Nordvik. Geir Johansen

7 7 FERGETRANSPORTØREN Lokalt eierskap og forankring en styrke for Kjell Mikal Bjørklid: Fergeveteran fosser videre Sterkt økte hyrekostnader for fergemannskapet resulterte i et underskudd på vel kroner for Bjørklids Ferjerederi AS på Lyngseidet i fjor. Men daglig leder for det tradisjonsrike fergerederiet, Kjell Mikal Bjørklid, frykter ikke for framtiden: - Vår sterke lokale forankring innebærer en styrke; også når sambandet vårt lyses ut på anbud neste år, sier han. Mindre, lokaleide fergerederier fins knapt nok mer her i landet og i landsdelen er det kun Bjørklids Ferjerederi på Lyngseidet som har overlevd. Rederilokalene på Lyngseidet bærer i seg en masse nordnorsk kystkultur: Det var i 1949 at Kjell Mikal Bjørklids bestefar, Kjell Bjør klid, kjøpte inn den før ste fergen som før te folk over fjor den mellom Lyngseidet og Older dalen. Ferga ble bygd på Rognan, og den var stor etter datidens for hold. Den tok biler, og fikk for t navnet Hamperokken ; samme navn som det kjente fjellet i nærheten som rager 1404 meter over bakken. Tre ferger Hamperokken gjorde solid innsats på sambandet helt til begynnelsen av 1970-tallet, da den ble solgt. Da var Bjørklids Ferjerederi videreutviklet, og man hadde også ferge som gikk på sambandet mellom Breivikeidet og Svensby. I dag har man tre ferger, og rederiet sysselsetter 32 personer. Moderne tider Men moderne tider innebærer nye utfordringer. Offshorenæringen er i sterk vekst; også nordpå. Den trekker til seg sjøfolk, som kan tjene bra med penger. I tillegg er ikke norsk sjøfartsnæring hva den engang var: - Før utflaggingen av den norske handelsflåten var det vanlig at ungdom nordpå tok utdanning som sjøfolk og reiste utenriks. Etter noen år ute ville de hjem igjen, for å stifte familie og slå seg til ro. Da var det vanlig at de tok arbeid på fergene rundt om i distriktet. Med utflaggingen ble dette mønsteret brutt, og vi opplever i dag at det er stor mangel på kvalifiser te sjøfolk. De som Bjørklids Fergerederi AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 49,2 mill. (45,6) Driftskostn. 48,0 mill. (42,5) Driftsresultat 1,19 mill. (3,1) Årsresultat ( ) Sum eiend. 88,07 mill. (92,7) Sum EK 12,2 mill. (13,06) Sum gjeld 73,1 mill. (79,67) er trekkes mot offshore og mot et voksende cr uisemar ked. Det er ikke lenger særlig attraktivt for ungdom å ta arbeid om bord på fer ga, sier Kjell Mikal Bjør klid. Underskudd Utviklingen fikk konkrete følger for det lille nordnorske fergerederiet i fjor: Fergemannskapet forlangte fastlønnsavtale, på lik linje med mannskapet om bord i fer gene som sor ter er under Hurtigruten. Det resulterte i at hyrekostnadene for rederiet kom på 18,5 millioner kroner i fjor mot 15,2 millioner i Det medfør te et negativt år sresultat på kroner. Vi hadde ikke fått innbakt denne lønnsøkningen i den årlige avtalen vi gjør FERGEVETERAN: Kjell Mikal Bjørklid er overbevist om at Bjørklids Ferjerederi på Lyngseidet også skal kunne greie seg i tiden framover. Neste år skal sambandet som rederiet betjener lyses ut på anbud.. Vår lokale forankring innebærer en styrke, mener han. Jæggevarre ble satt i drift juli om drift av sambandet med Statens Vegvesen. For i år har vi fått i stand en avtale som tar hensyn til de økte lønnsutgiftene, og det gjør at vi fortsatt holder hodet over vannet, sier Kjell Mikal Bjørklid. Anbud Sentrale myndigheter har bestemt at samtlige fergesamband her i landet skal lyses ut på anbud. Ifølge Nasjonal Transportplan skal sambandet som Bjørklids rederi betjener lyses ut på anbud i Vi tror at vi vil stille sterkt også i en anbudskonkurranse og vi har ingen som helst planer om å la oss kjøpe opp av større rederier, fastslår Kjell Mikal Bjørklid. - Lokal styrke Han mener at den sterke lokale forankringen rederiet har innebærer en betydelig styrke, også i disse moderne tider. Vi har lang erfaring med fergedrift, og vi har flinke lokale sjøfolk som har tilegnet seg spesielle kunnskaper om nettopp fergedr ift. I tillegg er vi et lite rederi, som kan ha god kostnadskontroll. Som daglig leder er jeg fast bestemt på å føre den stolte arven fra Hamperokken videre også inn i de nye tider, sier Kjell Mikal Bjørklid. Vi i Vacumkjempen Nord-Norge AS har spesialisert oss på vakuumsuging og blåsing/trykking (inntil 300 meter) av våte og tørre masser, med miljøvennlig utstyr. VÅRE ARBEIDSOPPGAVER KAN VÆRE: Tømming av sandfang på ufremkommelige plasser. Rensing av kommunaltekniske rør og pumpestasjoner. Avdekking av rør og kabler. Fjell- og stikkrennerensking. Tyngre industrirengjøring. Uttak av kjeller og tilbakefylling av pukk. Beredskapsbedrift innen oljevern. Geir Johansen VI UTFØRER ALT INNEN Suging/blåsing av masser og forurensede stoffer! Kun Fantasien Begrenser Bruken! Vi blåser i hva vi suger! Vacumkjempen Nord-Norge AS stiller gjerne opp for befaring i Nordland, Troms og Finnmark, slik at vi i fellesskap med deg som kunde kan finne den riktige og mest økonomiske løsningen. Se også vår hjemmeside: - e-post: post@vacumkjempen.no Nyhet: I løpet av juli 2008 vil vår nye «Høytipp» være i drift. Denne kan, i tilllegg til alt annet også tømme masse direkte i big-bags. Ringveien 71, 9018 Tromsø Tlf: Fax: Mob: NæringsRapport Nr

8 8 BUSSTRANSPORTØREN Henry Nyvoll utvider stadig virksomheten: «Turnerer» Norge rundt Henry Nyvoll viser at Bussring sin suksess slett ikke bare var et blaff som følge av Melkøya-utbyggingen. Nå har han kjøpt opp Tromsø-selskapet BussRing Scandinavia. Han har fått kontrakt for turnekjøring landet rundt for Riksteateret og nå vurderer han også å etablere egen avdeling av buss-selskapet i Murmansk. -Selvsagt var det et par nesten eventyrlige år for oss da vi hadde kontrakt for busskjøring i Hammerfest under Melkøya-utbyggingen. Oppdraget ga oss verdifulle erfaringer, god kompetanse og langt bedre økonomi. Dette gjør oss sterkere rustet til å møte de mange utfordringene i markedet, sier Henry Nyvoll. Tromsø-avdeling Nylig kjøpte Nyvoll opp Tromsøselskapet BussRing Scandinavia AS og etter dette har Bussring 25 busser. Nyvoll har dermed kjøpt selskapet som Egil Olsen har drevet i mange år. De to har i lang tid vært nære samarbeidspartnere. Med dette får vi en egen Tromsø-avdeling av selskapet, og det vil være en styrke med henblikk på å konkurrere om ruter i Troms som lyses ut på anbud denne høsten. Dette gjelder også langruta mellom Tromsø og Alta, påpeker Nyvoll. Størst på turnekjøring Han sier at det er viktig for selskapet å ha flere bein å stå på. Turnekjøring har Nyvoll drevet i 15 år, for teatre, musikkgrupper og andre kulturinstitusjoner. I høst fikk han kontrakt for turnekjøring for Riksteateret landet r undt med oppstar t 1. januar Kon - trakten strekker seg over fire år, og har en verdi på millioner kroner. Fra nyttår av er vi landets stør ste selskap innen segmentet turnekjøring, sier Nyvoll. Som første turbuss-selskap i landsdelen har Bussring nylig gått til innkjøp av en buss med rullestolheis, noe som gjør at man også kan gi et tilbud til rullestolbrukere. - Fleksibilitet Selskapet tar også oppdrag fra utenlandske turoperatører som vil ha spesielt tilrettelagte bussreiser i Nord- Norge. Og ved oppkjøpet av Buss - Ring Scandinavia, vil vi også stå for produksjon av egne turer både rundt om i Skandinavia og ned til kontinentet. Alle våre ansatte utviser en meget god evne til å være fleksible. Dette har vi opparbeidet gjenn om mange år, og det utgjør en stor styrke for oss i et marked som kan ha store svingninger, sier Henry Nyvoll. Ser mot øst Bussring har nå avdelinger i Nordreisa, Tromsø og Hammerfest. Man ser på en mulig etablering av en Alta-avdeling og Henry Nyvoll SATSER VIDERE: Henry Nyvoll og selskapet Bussring AS satser videre også etter at Melkøya-engasjementet er over. Nylig kjøpte Nyvoll opp Tromsø-selskapet BussRing Scandinavia AS. Nå vurderer han å etablere en egen Murmansk-avdeling av selskapet. har dessuten sterkt fokus mot øst: - Det skjer svært mye interessant i Øst- Finnmark; med oppstart av ny gruvedrift, samt sterkt økt aktivitet innen olje og gass på både norsk og russisk side. Vi har etablert gode kontakter både i Øst-Finnmark og på russisk side, og vi vurderer nå å etablere en egen avdeling av selskapet i Murmansk, sier en entusiastisk Henry Nyvoll. God økonomi Melkøya-kontrakten resulterte i rekordomsetning for Bussring AS både i 2006 og 2007 med omsetning på rundt 55 millioner kroner i hvert av årene. Selskapet kan vise til svært gode økonomiske resultater. I fjor hadde man et driftsoverskudd på 14,1 millioner kroner, og i 2006 var overskuddet på 13,76 millioner. I regnskapet for 2007 var egenkapitalen på 27,67 millioner kroner. For inneværende år budsjetterer Nyvoll med ei omsetning på 30 millioner kroner. Geir Johansen Bussring AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 56,7 mill. (54,77) Driftskostn. 42,58 mill. (41,0) Driftsresultat 14,1 mill. (13,76) Årsresultat 10,3 mill. (9,3) Sum eiend. 41,99 mill. (34,7) Sum EK 26,67 mill. (16,36) Sum gjeld 15,3 mill. (18,3) Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: NæringsRapport Nr

9 RUSSLAND 9 Tunge skyer over russisk økonomi Høsten 2008 blir innledet med skyer over russisk økonomi. Bilsalget går tregere, og selv Putin ser ut til å være tynget av alvoret. Sentralbanksjef Ignatiev kunne vise til at viktige selskap har fall på børsen: o Nickel Norilsk - 7,0% o Surgutneftegaz - 6,0% o Rosneft - 5,8% Den russiske økonomien har etter tusenårskiftet hatt en årlig økonomisk oppgang på 7 prosent. En nedgang nå vil både bremse opp investeringstakten, svekke markedet og true rubelen. Det er ikke gode signaler at dollaren er styrket i det siste og at euroen er stabil. Fra 6. august til 5. september tapte rubelen 3,8 prosent i verdi. Noen snakker om å slå på nødbremsene hva investeringer gjelder. Boligbyggingen har stoppet opp, og bilsalget er slett ikke som før. Går det som sentralbanksjefen spår, kan russisk eksport oppleve et fall på prosent i det kommende året. Det betyr hardere tider både for bilforhandlere og andre. Tekst og foto John Gustavsen TAPSTALL: Rosneft viste tapstall siste måned. Stille foran hovedbygningen i 5. september pekte den russiske finansavisen Kommersant på faresignalene for russisk økonomi. Da statsminister Putin møtte sentralbanksjef Sergei Ignatiev så han minst like dyster ut som etter invasjonen i Georgia. Selv om Putin har vært kjepphøy den siste tiden, har han nå fått signaler om at Russlands økonomi er ved å bremse kraftig opp. FARE: Faresignalet er satt opp både for russere og utlendinger. Etter at oljeprisene sank fra 150 til 110 dollar fatet på et par måneder har pengeflommen inn i den russiske statskassen minsket betraktelig. Konflikten i Kaukasus og innmarjsen i Georgia kan komme til å koste russerne dyrt. Vesten truer både med å stenge russerne ute fra G8-samarbeidet og WTO, Verdens handelsorganisasjon. Men dette er lettere sagt enn gjort. Konflikten rundt Georgia og hardkjøret fra Vesten gjør at utenlandske selskap kan komme til å trekke seg ut av russiske foretak. Russiske selskap f.eks. Gazprom, lokomotivet i landets økonomi, har enorm gjeld til utlandet og er helt bundet av prisene på petroleumsprodukter. VODKA: Nå som før får russerne trøste seg med billig vodka. NæringsRapport Nr

10 10 NYSKAPING Tanaværing samarbeider med Stavangerselskap: Helikoptersatsing i Finnmark -Finnmark er inne i ei tid med stadig ny næringsutvikling, og dette skaper et godt marked for et eget helikopterselskap i fylket, sier Jens Ivar Hauge fra Tana som i juni i år startet opp selskapet Arctic Helicopter Service AS. Hauge sier at han har arbeidet i trefire år med planer om et eget helikopterselskap i Finnmark. Det er så mye nytt på gang her i fylket. Økt offshoreaktivitet langs kysten skaper næringsmessige ringvirkninger som fører til behov for helikoptertjenester. Neste år starter ny gruvedrift opp ved AS Sydvaranger, og også dette vil gi store ringvirkninger. Turismen er også økende, sier Jens Ivar Hauge. Samarbeid Hauge har inngått samarbeid med helikopterselskapet Scan Aviation i Stavanger et selskap som blant annet satser på å yte helikoptertjenester overfor olje- og gassindustrien. Gjennom samarbeid med dette selskapet får jeg tilført verdifull kompetanse, og Stavanger - selskapet kan trå til med helikoptre ved større oppdrag her i fylket, sier han. Nytt helikopter Selv eier han alle aksjer i det nystiftede selskapet Ar ctic Heli - kopterservice AS, og i juni fikk selskapet sitt før ste helikopter, en Bell 206 Jet Ranger, med en løfteevne på 450 kilo. I løpet av et par års tid satser Hauge selv på å kunne fly helikopter. Nå flys helikopteret av Vidar Kristiansen; opprinnelig fra Rypefjord, nå bosatt i Kirkenes. NYTT HELIKOPTERSELSKAP: Jens Ivar Hauge (til venstre) fra Tana har startet selskapet Arctic Helicopter Service. Til høyre på bildet står flyvesjef Einar Andersen i Stavangerselskapet Scan Aviation, som Hauge samarbeider med. Flere oppdrag -Vi har hatt en rekke med oppdrag siden i sommer. Både for reinpolitiet, lensmannsetaten, reindrifta, flere kraftlag, Finnmarks eien - dommen samt for turistselskaper. Jeg budsjetterte først med ei omsetning på to millioner kroner for første driftsår, men det ser ut til at vi vil overskride denne summen. Vi har et nøkternt mål om å komme ut med balanse på drift første driftsår, sier Hauge. Til våren vil selskapet få et nytt helikopter med større lasteevne. I første omgang mener vi det er hensiktsmessig å ha to helikoptre ved vårt selskap her i Tana. Så kan vi eventuelt utvide om behovet viser seg å være større, sier Tanaværingen. Geir Johansen Recon Støttemur Solid mur - for norsk natur! beisf jordsement.no 10 - NæringsRapport Nr

11 STAYEREN STEIEN 11 Heli-Team feirer 20-årsjubileum i år: Flyr videre etter 20 år som er et fransk helikopter med en løfte-evne på 1,5 tonn. Selskapet har der med fire helikoptre. Det nye helikopteret koster rundt 15 millioner kroner. I alle år har Heli-Teams hovedoppgave vært å påta seg løfteoppdrag i veiløst terreng; hvor det foregår kraftutbygging, teleutbygging og andre utbyggingsprosjekter. Av større prosjekter som selskapet har deltatt i dette året, er rassikring i Hammerfest, dambygging i Trollfjord, samt bygging og vedlikehold av mindre kraftlinjer fra Bodø i sør til Kirkenes i nord. Kraftutbygging -For et selskap som vårt er imidlertid større kraftutbygging svært viktig. Slik utbygging har vi ikke hatt her i landsdelen på 20 år, og vi ser fram til at Statskraft skal komme i gang med ei større kraftutbygging i Nord-Troms og Finnmark; etter de foreliggende planene i 2010/2011, sier Bente Slåtto Steien. Realistisk risiko -Du leder et selskap som har lyktes i stor grad. Hva skyldes det? -Innen denne bransjen handler det i stor grad om å kunne ta risiko; ut fra realistiske rammer. Dersom man gjør det bra gjennom flere år, så kan det være lett å lene seg tilbake, sånn i ren bekvemmelighet. Men slikt nytter ikke i dagens marked. Vi må fortsatt være villig til å ta risiko fordi dette også bidrar til at vi involverer oss sterkere i det vi holder på med; og ut fra dette blir ytterligere skjerpet, sier hun. Vurderer samarbeid Hun sier at man har vært i kontakt med større helikopterselskaper utenfor landets grenser uten at noen formelle samarbeidsavtaler er inngått. Men vi akter å sette Heli-TeamAS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 22,5 mill. (23,1) Driftskostn. 18,2 mill. (17,6) Driftsresultat 4,27 mill. (5,5) Årsresultat 2,9 mill. (3,7) Sum eiend. 21,49 mill. (22,1) Sum EK 5,48 mill. (4,5) Sum gjeld 16,0 mill. (17,58) oss i en posisjon der vi også skal kunne ta andre oppdrag enn det som gjennom alle år har vært basisområdet vårt. Da kan det være hensiktsmessig med gode samarbeidspartnere, sier Bente Slåtto Steien. Geir Johansen 20 ÅR MED SUKSESS: Bente Slåtto Steien har ledet helikopterselskapet Heli-Team med suksess i 20 år. Men hun vil ikke lene seg tilbake i stolen. - Vi må fortsatt være villig til å ta risiko fordi dette også bidrar til at vi involverer oss sterkere i det vi holder på med; og ut fra dette blir ytterligere skjerpet, sier hun. 22. november markerer Harstad-selskapet Heli-Team AS 20-årsjubileum med fest i Nordic Hall på Rica-hotellet i Harstad. Bente Slåtto Steien har siden 1988 ledet et selskap som har hatt jevn omsetningsøkning og høyst respektable overskudd på drift i alle år siden oppstarten. Nå defineres rammene for videre satsing. For i år budsjetteres det med ny rekordomsetning på 25 millioner kroner for helikopterselskapet i Harstad. Dersom man ser på tall fra Brønnøysund, så viser det seg at Heli-Team har hatt ei meget bra økonomisk utvikling de siste årene. Omsetningen i 1998 var på 8,1 millioner kroner, i 2003 var omsetningen på 13,6 millioner, mens den i fjor var på 22,5 millioner kroner. Det har vært solid overskudd på drift samtlige siste ti år. I fjor var driftsoverskuddet på 4,27 millioner kroner. Start i 1988 Det var altså i 1988 at Bente Slåtto Steien og hennes mann, Bjørn Steien; som var utdannet helikopterpilot, startet opp selskapet Heli- Team AS. I 2002 ble Bjørn Steien alvorlig skadd i en ulykke. Bente Slåtto Steien har i alle år hatt den daglige ledelsen av selskapet, og hun eier selv alle aksjer, gjennom selskapet BSS Invest AS. Nytt helikopter I året da bedriften feirer 20-årsjubileum har man også kjøpt inn et nytt helikopter en AS 350 B3; NæringsRapport Nr

12 12 DAGLIG DISTRIBUTØREN Godt rykte viktigst: Ekspressvekst for Ivar Os Stadig nye transportoppdrag; spesielt for Tollpost Globe og Schenker Norge, resulterer i at Ivar Os i Narvik-firmaet Os- Expressene AS i år budsjetterer med ny rekordomsetning, på 22 millioner kroner. Godt rykte blant kundene er det viktigste grunnlaget for vår suksess, sier Ivar Os. Ivar Os begynte i det små med utkjøring av aviser og ukeblader for Narvesen, i Firmaet Os- Expressene etablerte han i 1986, og i år 2000 dannet han aksjeselskap. De siste årene har transportfirmaet hatt sterk vekst, med gode overskudd på drift. - Dyktige ansatte Når Ivar Os skal fortelle om selskapet som han har bygd opp han har samtlige aksjer selv - så snakker han umiddelbart om alle de dyktige ansatte som han har. På firmaets hjemmeside poengteres det også hvor viktig det er at Os- Expressene skal være en mest mulig trivelig arbeidsplass. Ja, jeg kan ikke få rost mine ansatte nok. De står på i enhver sammenheng, og flere har vært sjåfører i firmaet i over 20 år, sier Os. Flere oppdrag I dag har Os-Expressene 21 biler og 35 ansatte. For distribusjon av avisa Fremover etablerte Os firma Os-Avisexpressene, men dette ble i fjor slått sammen med hovedselskapet. Fortsatt utgjør utkjøring av aviser og ukeblader en viktig del av markedet. I tillegg distribuerer man Ringnes og Cola. Det siste året har man fått stadig flere transportoppdrag for Tollpost Globe og Schenker Norge noe som medfører ytterligere økt omsetning. Faste ruter I motsetning til mange andre transportselskaper, så har Os- Expressene innført et fast rutenett. Man har daglige ruter mellom Narvik og Ballangen/Kjøpsvik, samt på str ekningen Nar vik- Har stad-tr omsø-nar vik. De siste årene har mengden stykkgods av forskjellig slag som vi transporterer økt sterkt. Det viser seg at våre faste ruter fungerer fint, da kundene vet nøyaktig hvor vi befinner oss til faste tider, sier Os. - Godt rykte Han mener at godt markedsføringsarbeid er en vesentlig årsak til den suksessen man har hatt: - Nå, som før, så gjelder det å gi kundene trygghet. Vi leverer alt til rett tid, og vi legger stor vekt på kvalitet i alle ledd. Det fører til at vi har oppnådd et godt rykte ute blant kundene, og et godt rykte spres. STERK VEKST: Ivar Os leder selskapet Os-Expressene AS, og kan notere seg sterkt vekst de siste årene. Godt rykte er fortsatt det viktigste grunnlaget for suksess, mener Os. Dermed øker også oppdragsmengden, sier Ivar Os. I tråd med den nøkternhet han har vist gjennom å gradvis bygge opp firmaet så sier han at ambisjonen i tiden som kommer er å styrke kvalitetsdelen ytterligere. Det er langt viktigere, enn å sørge for rask økonomisk vekst. Vi skal fortsatt greie å ha bra overskudd på drift fordi dette også bidrar til en trygg og god arbeidsplass for våre mange dyktige ansatte, sier Ivar Os. Geir Johansen Vi leverer handelsstål, rustfritt, aluminium og byggtekniske produkter fra lager og verk. OS-Expressene AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 18,4 mill. (10,79) Driftskostn. 16,2 mill. (9,07) Driftsresultat 2,2 mill. (1,7) Årsresultat 1,68 mill. (1,2) Sum eiend. 7,58 mill. (6,19) Sum EK 4,78 mill. (3,1) Sum gjeld 2,79 mill. (3,09) TROMSØ: Tlf Fax E-post: tromso@ruukki.com FAUSKE: Tlf Fax E-post: fauske@ruukki.com NæringsRapport Nr

13 SPEDISJON 13 Spesialtransport som nisjemarked: Transportskredder Svenn -Vi vokser fordi vi har funnet et nisjemarked bestående av kravstore kunder; kunder som vi legger stor vekt på å ha nær personlig kontakt med, for å kunne yte best mulig service. Dette sier daglig leder for Svenns Transport AS i Bodø, Svenn Toftesund. For i år budsjetterer han med ny rekordomsetning på 20 millioner kroner. Et eksempel: I begynnelsen av september påtok Svenns Transport seg å frakte en industridel som gjorde at lasten fikk en vekt på 33 tonn, med en bredde på 3,6 meter og en høyde på 3,2 meter fra Saltendistriktet nedover til Larvik, hvor uskipning til Japan skulle skje. Veistr ekningen var på rundt 150 mil. For å kunne foreta transporten var det nødvendig med særskilt klarering; å få nødvendige dispensasjoner, fr a vegmyndighetene i flere fylker langs veien. Skreddersydd transport -Transporten gikk uten problemer. Og det er slikt vi har spesialisert oss på opp gjennom årene å sørge for å ha alt på rett plass, for å kunne skreddersy transport som krever spesiell behandling. Slik transport faller nemlig utenom de standariserte transportløsningene som de større, nasjonale transportselskapene tilbyr. Vi har funnet en nisje hvor vi opplever stadig større etterspørsel etter våre tjenester, sier Svenn Toftesund. Oppstart i 2002 Han hadde arbeidet i noen år i andre bedrifter innen transport og spedisjon, da han og kompanjong Kristian Ellingsen i 2002 bestemte seg for å starte opp med eget firma. I begynnelsen drev de med lagring, samt med import og eksport av industrideler. Etterhvert fant vi ut at det var et stort behov for skreddersydde tr anspor tløsninger. Vi opparbeidet oss et nett for linjetrafikk mellom Trondheim og Oslo, og et opplegg for stykkgodstr anspor t i hele landet, sier Toftesund. Transport viktigere Kundene til Svenns Transport befinner seg hovedsaklig i området Svenn TransportAS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 15,59 mill. (13,0) Driftskostn. 14,8 mill. (12,08) Driftsres ( ) Årsresultat ( ) Sum eiend. 2,78 mill. (2,47) Sum EK ( ) Sum gjeld 2,37 mill. (2,08) fra Mo i sør til Tromsø i nord og det er industribedrifter som utgjør det klare tyngdepunktet. I dag er det 12 ansatte ved terminalen til selskapet i Bodø. Fortsatt driver man med import og eksport, men de siste årene har transportdelen blitt stadig viktigere. Firmaet har ikke biler selv men leier disse inn fra bileiere i distriktet. Utover dette benytter man seg av det eksisterende transportnettet, i form av fly, båt og tog. - Nærhet til kundene Svenn Toftesund er sterkt opptatt av å skape trygghet både for kundene, og for sine ansatte. - Vi er alltid tilgjengelig på telefon for våre kunder. De får snakke med den samme personen som de snakket med sist, og dette skaper trygghet. Her handler det om folk som har behov for spesielle tr anspor tløsninger med strenge kr av til sikker het og punktlighet, og de er ikke glade i å bli satt på vent på et 820-nummer, påpeker Toftesund. - Dyktige ansatte Når det gjelder de ansatte, så kan Toftesund ikke få rost dem nok. Det er folk som oppviser stor kreativitet, og de står på for fullt når det trengs. Men viktigst av alt er det at vi har folk som trives med arbeidet sitt. I fjor var sykefraværet hos oss på 0,2 prosent, og det er vi stolte av, sier Svenn Toftesund. - Utfordringer Han har ikke ambisjoner om å vokse til himmels. Vi driver nå en mellomstor bedrift med god økonomi. Jeg vil holde bedriften på et nivå som gjør at nær kontakt med kundene kan opprettholdes. Og det byr på mange interessante utfordringer, rent faglig, å sørge for at transport som krever spesielle løsninger; både praktisk og papirmessig, kan foregå på en sikker og god måte, sier Toftesund. Geir Johansen TRANSPORTSKREDDER: Svenn Toftesund fra Bodø og hans medarbeidere i Svenns Transport AS skreddersyr transportløsninger for transport som krever spesielle løsninger; både praktisk og papirmessig. NæringsRapport Nr

14 14 LUFTTRANSPORT Lederen av Nordlandsfly oppgitt over det norske Luftfartstilsynet: -Stadig mer tid på EU-krav -Det norske Luftfartstilsynet skal være flinkest i klassen, med hensyn til å oppfylle alle krav som EUs luftfartsmyndighet, EASA, stiller. Det skaper en masse merarbeid for selskapene, og dette blir enda tyngre for mindre selskaper. I tillegg fører det til ulike konkurransevilkår fordi svenske luftfartsmyndigheter viser langt større romslighet overfor sine selskaper. Dette sier daglig leder for Nordlandsfly AS, Anne Severinsen. Da Anne Severinsen og mannen hennes, Karl Gustav Backlund, endelig skulle starte opp selskapet Nordlandsfly i1986 så satte et forrykende uvær; en trongskaring som man sier i Mosjøen en bastant stopper for virksomheten: Det ny-innleide helikopteret ble slått overende av vinden og skadet. Siden har ekteparet imidlertid fått det godt til. Veltet av vinden Selskapet stiftet de i 1985 men det skal en del formelle avklaringer til før man kan sette i gang og fly helikopter, og alt dette hadde de fått i orden høsten De hadde fått leid et helikopter som Karl Gustav skulle fly. Det sto på en grei plass i Mosjøen sentrum. Vi visste at det ble uvær, så vi hadde tjor a maskinen fast med fire PIRKETE EU-KRAV: Anne Severinsen i Nordlandsfly AS er oppgitt over at det norske Luftfartstilsynet skal være flinkest i klassen med hensyn til å oppfylle stadige, pirkete EU-krav. Det medfører en masse merarbeid, spesielt for mindre selskaper og det skaper ulike konkurransevilkår, da svenske luftfartsmyndigheter inntar en langt mer romslig holdning overfor svenske selskaper, sier hun. Foto: Helgeland Arbeiderblad solide nylontau. Om natta, mandag 13. oktober 1986, raste uværet som verst. Tre av festetauene ble revet av vinden fikk helikopteret til å velte, og det ble skadet, for teller Anne Sever insen. Økt omsetning Så kom de ikke i gang før i 1987 og siden har det meste gått bra. I fjor kom omsetningen opp i 5,9 millioner kroner, med et driftsoverskudd på rundt en halv million. I år vil man nå over seks millioner. Foruten ekteparet sysselsetter selskapet også teknisk sjef Anders Eringdahl, og i tillegg benytter man seg av tre frilanspiloter. Selskapet eier i dag to helikoptre, og i tillegg har man teknisk og operativt ansvar for ytterligere to maskiner plassert i Bergen og på Hamar. - Et arbeidsredskap Nordlandsfly driver med frakt av last, med taxiflyvning, fotoppdrag og annet. Lasteflyvning utgjør det desiderte tyngdepunktet, og de største oppdragsgiverne er kraftlag, teleselskaper og entreprenører. Vi har nesten ikke private kunder, og det er for di Lov om Motorferdsel i utmark setter så klare begrensninger for landing med helikopter i utmark. Det er jeg glad for ut fra miljøhensyn. Et helikopter er nemlig et arbeidsredskap og ikke noe leketøy, under streker Anne Sever insen. - Lokalkunnskap Geografisk tar Nordlandsfly i hovedsak oppdrag fra Trøndelags - grensen i sør til Sørfold i nord. Nærmeste konkurrerende selskaper befinner seg i Harstad og i Trøndelag. Vi har ingen interesse av å bevege oss utenfor vårt område. For våre dyktige, erfarne piloter er det også en stor fordel at de har godt kjennskap til området de skal fly i; at de kjenner til værog vindforhold, terrengtype, hvor kraftlinjene går og annet. Vårt mål er ikke å vokse raskt, men å levere kvalitet til våre kunder, sier Anne Severinsen. EU-krav Men med hensyn til konkurranse, så har hun et ankepunkt og det er det norske Luftfartstilsynets tolkning og praktisering av et innfløkt EU-regelverk: - Etter at EØSavtalen trådte i kraft i 1994, må vi her i landet følge de samme krav som gjelder luftfart i EU-landene. Og fra EU`s luftfartsmyndighet, EASA, kommer det til stadighet nye krav, og endringer av gamle krav. Det norske Luftsfartstilsynet Nordlandsfly AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 5,9 mill. (4,6) Driftskostn. 5,48 mill. (4,1) Driftsres.t ( ) Årsresultat ( ) Sum eiend. 4,0 mill. (2,5) Sum EK 2,5 mill. (1,89) Sum gjeld 1,5 mill. ( ) skal være flinkest i klassen, med hensyn til å påse at alle EU`s krav oppfylles noe som betyr en masse merarbeid for oss som driver selskaper. Dersom man driver et mindre selskap så blir det enda tyngre sier hun. - Annerledes hos svenskene -Så viser det seg at svenske luftfartsmyndigheter er langt mer fleksible overfor svenske selskaper de får langt bedre tid på seg til å innfri kravene. Svenske luftfartsmyndigheter er rett og slett mer lydhør overfor bransjen. Dette har flere ganger resultert i at svenske flyselskaper har kunnet yte tjenester over for nor ske kunder uten å ha tilfredstilt de strenge for melle kr av fr a EU, mens Luftfar tstilsynet ikke ville tillatt oss å gjøre det samme uten å ha tifr edsstilt disse kr avene. J eg understreker at dette i de aller fleste tilfeller gjelder for maliteter, som har liten eller ingen praktisk betydning for selve flygningen. Men det koster både tid og penger å stadig sette seg inn i nye bestemmelser og deretter endr e selskapets skjemaer og manualer innenfor knappe fr ister. Skal det være fri konkurranse over landegrensene, må det være like myndighetskrav, - ikke bare på papiret, men også i praksis. Jeg har gang på gang tatt opp saken med Luftfartstilsynet, uten at forholdene har blitt bedre, sier Anne Severinsen. Geir Johansen Alt innen asfalt Tlf NæringsRapport Nr

15 MASSEFORFLYTTEREN 15 Sterk vekst for A. Pedersen & Sønn i Balsfjord: Tar de store massene Det hele begynte med at hans bestefar Petter Tøllefsen - overtok en Ford lastebil som tyskerne hadde etterlatt etter siste verdenskrig. I løpet av de siste årene har Hans Petter Pedersen bygd opp en særs solid massetransportbedrift i Balsfjord. I år regner han med å nå opp i ei omsetning på nær 25 millioner kroner. 43 år gamle Hans Petter Pedersen sier seg godt fornøyd med utviklingen i bedriften A. Pedersen & Sønn AS på Storsteinnes i Balsfjord: - Vi har godt, nytt utstyr, vi har en særs dyktig arbeidsstokk som er vant til å stå på, vi har opparbeidet oss et godt rykte i markedet vi opererer i og arbeidsoppdragene øker. Vi har all grunn til å se lyst på framtida, sier Hans Petter Pedersen. Tre generasjoner I 1947 overtok bestefaren hans, Petter Tøllefsen, en amerikansk Ford lastebil som tyskerne hadde etterlatt seg etter at siste verdenskrig var over. Tøllefsen tok oppdrag for vegvesenet, og for bønder rundt om i distriktet som hadde behov for frakt. Hans sønn, Alfred Pedersen i bransjen best kjent som Affen, videreførte arbeidet med å kjøre lastebil. I 1965 kjøpte han en ny Scania. I 1972 var Affen en av de første som lever te tømmer last til den nye sponplatefabrikken i Sørreisa. I 1991 dannet han aksjeselskap, hvor han og sønnen Hans Petter Peder sen hver hadde 50 prosent av aksjene. I 1995 overtok Hans Petter Peder sen alle aksjer, og de eier han også i dag. TUNGE OPPDRAG: Hans Petter Pedersen og bedriften han leder, A. Pedersen & Sønner AS i Balsfjord, har spesialisert seg på å flytte de store massene, ved tunnelutbygginger, større veiprosjekter og liknende. I år har man hatt mer å gjøre enn noensinne tidligere. Foto: Leif Arne Stensland Tyngre transport -Før jeg overtok aksjene hadde jeg arbeidet i fem år på Gardermoenutbyggingen, og det førte til at jeg la meg opp en god del penger. Etter hvert har vi satset på å være en bedrift som driver med masseforflytning i stor skala, i forbindelse med tunnelbygging, bygging av ny vei, og andre større anleggsprosjekter. Vi har gjennom årene kjøpt inn utstyr som er spesielt egnet til slikt arbeid, og vi har en arbeidsstokk som har lang erfaring i slikt tyngre transportarbeid, sier Hans Petter Pedersen. Han presiserer at bedriften fortsatt også tar mindre transportoppdrag rundt om i lokaldistriktet. A. Pedersen & Sønn AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 17,58 mill. (19,5) Driftskostn. 14,5 mill. (15,9) Driftsres. 3,0 mill. (3,6) Årsresultat 2,4 mill. (2,7) Sum eiend. 10,7 mill. (10,69) Sum EK 6,37 mill. (3,9) Sum gjeld 4,37 mill. (6,7) - Hele landet A. Pedersen & Sønn AS har nå 14 store anleggsbiler; eller dumpere. Det er 17 ansatte i selskapet. De siste tre årene har bedriften hatt arbeid med masseforflytning for LKAB i Narvik gjennom en kontrakt med Leonard Nilsen AS for transport. Vi tar arbeid over hele landet; der hvor større, tyngre masseforflytning trengs. Vi har hatt større oppdrag i Mo Industripark, i forbindelse med utbygging av riksvei 39 ved Trondheim og vi flyttet masse når riksvei 888, Nordkynveien, ble utbygd i Finnmark. Vi er vant til å bo på brakkerigger rundt om, sier Hans Petter Pedersen. TRYGT OG EFFEKTIVT Last Foto Taxi Befaring Sightseeing Ring oss for tilbud! Tlf (Jens Ivar), Tana. Tlf (Vidar), Kirkenes. - Gode utsikter Han mener at bedriften har det som skal til for å kunne få en positiv utvikling, også i tiden som kommer: - Vi har dyktige folk som vet hvordan de tunge, store kjøretøyene skal brukes og vi legger hele tiden stor vekt på å levere det vi lover; til rett tid. Det har gitt oss god tillit i markedet, og arbeidsoppdragene øker. Også i nord vil det komme større utbygginger; for eksempel Rya-forbindelsen, som framstår som veldig interessant for oss. I det hele tatt - jeg er slett ikke redd for at vi skal mangle arbeid i tiden som kommer, sier Hans Petter Pedersen. Solid økonomi Omsetningen i A. Pedersen & Sønn AS har økt sterkt de siste årene. I 2005 var omsetningen på vel åtte millioner kroner, i fjor var den på 17,5 millioner, med et driftsoverskudd på tre millioner. I år regner Pedersen med å komme opp i ei omsetning på nær 25 millioner kroner. I fjor sto selskapet oppført med en egenkapital på 6,37 millioner, og denne vil bli ytterligere styrket i år. Vi er nøkterne folk som liker å arbeide og ikke å flotte oss. Pengene jeg tjener pløyes inn i bedriften, fordi det er viktig å ha et solid fundament, også økonomisk, sier Hans Petter Pedersen. Geir Johansen NæringsRapport Nr

16 16 FLYTTETRANSPORTØREN Hasselberg Transport feirer 40-årsjubileum med bismak: mer i diesel hver måned Hasselberg Transport AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 30,17 mill. (28,3) Driftskostn. 27,9 mill. (25,7) Driftsres.t 2,25 mill. (2,59) Årsresultat 1,7 mill. (1,9) Sum eiend. 6,4 mill. (6,28) Sum EK ( ) Sum gjeld 5,8 mill. (5,6) Økte drivstoffpriser og høyere sjåførlønninger fører til dyrere transport. Hasselberg Transport i Tromsø har dette året fått rundt kroner mer i månedlige drivstoffutgifter. Men flyttetransportveteranen ruller videre og feirer 40- årsjubileum med tur til Island for de ansatte i november. For i år er det 40 år siden at Arnfinn Hasselberg startet med å kjøre budbil, flyttebil og varetransport i Tromsø-området. Firmaet er gjennom årene bygd opp til et høyst betydelig transportselskap. I dag har man ti vogntog som driver med flyttetransport, og omsetningen var i fjor på vel 30 millioner kroner. Arnfinn Hasselberg sluttet selv i firmaet i kroner literen I månedsskiftet juni/juli i år kunne daglig leder for Hasselber g Tr anspor t, Ken Båtnes, notere en dieselpris som bikket over 15 kroner literen. Siden har pr isen gått en del ned men de markert økte drivstoffprisene gir seg betydelige utslag i regnskapene for hans tr anspor tfir ma. Regnestykket -En vanlig vogntogtur for oss til Sør-Norge og nor dover igjen utgjør en tur på 500 mil. Vogntoget bruker i snitt rundt fire liter med diesel pr. mil. I løpet av halvannet år har dieselprisen økt med r undt to kroner pr. liter. Det innebærer at vi må ut med rundt 4000 kroner mer i diesel pr. tur og med ti biler som kjører et par turer i måneden, så innebærer det økte dr ivstoffutgifter på r undt kroner pr. måned, sier Ken Båtnes. ØKTE KOSTNADER: Hasselberg Transport AS i Tromsø, som feirer 40-årsjubileum i år, bruker hver måned kroner mer på diesel; eller nær en million kroner mer i året, enn tidligere. Daglig leder Ken Båtnes regner likevel med pluss i regnskapet i år også. Økte sjåførlønninger I tillegg har sjåførenes lønninger økt betydelig de siste årene. For fire-fem år siden hadde sjåførene et etterslep i forhold til andre grupper lønnsmessig. Dette har de nå tatt igjen, og det har også resultert i høyere lønnsutgifter for oss som selskap. På langtr anspor t er det vanlig at sjåfør ene kjør er på døgnsats. Denne ligger nå på mellom 1800 og 2200 kroner alt etter som hvilken for m for transport det dreier seg om, og hvilket selskap man kjører for, opplyser Båtnes. Resultatet blir dyrere transport for kundene. Ken Båtnes budsjetterer med ei omsetningsøkning i år - til rundt 33 millioner kroner. Volummessig vil vi flytte omtrent det samme i år som vi gjorde i fjor - men prisene må justeres opp, på grunn av økte utgifter, sier han. 40-års jubileum Dette til tross Ken Båtnes regner med at selskapet vil komme ut med pluss i regnskapene i år også. Vi har hatt flere bra år, og vi vil vise våre mange dyktige ansatte at vi setter stor pris på dem, med en tur i november. Selskapet Hasselberg Holding AS eier alle aksjer i Hasselberg Transport. Ken Båtnes, Ørjan Nilsen og Sonja Pedersen; som alle er ansatt i flyttetransportselskapet, eier hver 33,32 prosent av aksjene i Hasselberg Holding AS. Geir Johansen 16 - NæringsRapport Nr

17 SAMFERDSELSPOLITIKK 17 Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg: -For dyr transport i nord -Dersom Fremskrittspartiet kommer til makta vil vi senke drivstoffavgiften slik at både bensin og diesel skal koste under ti kroner literen. Dette vil bety mye for transportsektoren i Nord-Norge; med de lange avstandene som fins i landsdelen. Dette sier stortingsrepresentant Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet. Nordområdene Korsberg sier at han forstår at folk i Nord-Norge er misfornøyd med regjeringens nordområdesatsing. Denne har ti nå kun bestått i kurs, seminarer og festtaler. Det er i nord de uutnyttede naturressursene ligger. Dette gjelder både innen fiskeri, oppdrett, olje og gass og mineralutvinning. Frem - skritts partiet går derfor inn for langt sterkere satsing på samfer dselssektoren i Nor d-norge nettopp for at næringslivet i nord skal være bedre rustet til å utnytte de muligheter som fins. Da er det ikke snakk om klientoverføring, men om å investere i framtidig lønnsomt næringsliv, sier Kor sberg. Korsberg går også inn for å åpne for leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen mens han har sagt klart ifra om at han er motstander av OL i Tromsø i Geir Johansen (Les for øvrig interjuv med Eivind Holst på side 21 om problemstillingen.) De siste månedene har meningsmålinger vist at Fremskrittspartiet har vært på rask frammarsj i Nord- Norge. På flere målinger har partiet vært flere prosentpoeng større enn Arbeiderpartiet. Øyvind Korsberg, født i 1960 i Tromsø, ble valgt inn på Stortinget fra Troms i Da sluttet han i stilling som annonseselger i Næringsrapport. Han har de siste årene gjort karriere i partiet, og er nå andre nestleder i partiets stortingsgruppe. Han er også medlem av gruppestyret til partiet i Stortinget, og han er andre nestleder i Stortingets næringskomite. - Mer til vei -De alt for høye drivstoffavgiftene som den rød-grønne regjeringa har innført slår spesielt negativt ut for næringsliv og folk flest i Nord- Norge, fordi avstandene er så store i landsdelen. Dette virker hemmende på næringsutviklingen, sier han. Han viser til at partiet også viser vilje til å bevilge langt mer penger til veiformål i landsdelen. - I vårt siste forlag til statsbudsjett foreslo vi å bevilge 1,5 milliarder mer til veiformål i Nord- Norge. Vi mener at dette er nødvendig for å få opprustet veinettet til å kunne tilfredstille dagens behov, sier han. BILLIGERE TRANSPORT: Øyvind Korsberg i Fremskrittspartiet mener at høye drivstoffavgifter rammer spesielt hardt i Nord-Norge. Han vil redusere både drivstoff- og bilavgiftene. utbygging av Nord-Norgebanen. I stedet er det viktig å bruke penger på å utbedre det jernbanenettet som fins i dag. Dette gjelder blant annet jernbanestrekningen som går fra Narvik og østover til Sverige og Finland. Her vil trafikken øke sterkt i tiden som kommer, og det vil være nødvendig med en opprustning, sier Korsberg. Miljø -Lavere drivstoffavgifter og mer penger til vei er vel ikke særlig miljøvennlig; i ei tid da andre politikere snakker om viktigheten av å få mer trafikk over til båt og jernbane? -Jo, jeg mener at dette er god miljøpolitikk. Utbedring av veinettet vil medføre bedre flyt i trafikken, og der med reduksjon av utslippene. Dessuten går Frem - skritts partiet inn for lavere bilavgifter, noe som vil føre til at folk får råd til å kjøpe nyere og dermed mer miljøvennlige biler, sier Kor sberg. Jernbane Korsberg er erklært motstander av NæringsRapport Nr

18 18 CONTAINERHAVNA Store muligheter åpnes for Narvik havn: Logistikksenter i nord -Om fem år satser vi på å ha landsdelens største containerhavn i Narvik, og vi legger opp til at Narvik havn skal bli til et logistikknutepunkt for Nordkalotten. Vår unike plassering i forhold til både båt, bane og vei, åpner for helt nye muligheter i ei tid med stadig økende næringsvirksomhet på flere områder i nord. Dette sier havnedirektør Rune J. Arnøy i Narvik. En viktig del av arbeidet til havnedirektøren i Narvik går ut på å påpeke mulighetene som foreligger for framtidig utvikling av Narvik havn. Ja, det er viktig å informere om dette; ikke minst overfor politikerne. Sentrale politikere må forstå at det vil være viktig, rent samfunnsøkonomisk, å bidra til å bedre infrastrukturen i nord. Fordi dette vil gi varige positive effekter for landet som helhet, sier Rune J. Arnøy. Intermodal havn I et notat av 23. september i år skisserer han de nye mulighetene som åpner seg. Han viser til den stadig økende næringsvirksomheten i nord både innen fiskeri og oppdrett, reiseliv, olje- og gass og mineralutvinning. Narvik er ei såkalt intermodal havn. Det vil si at havna er sentralt plassert med direkte forbindelse til både båt, jernbane og vei. I tillegg ligger vi sentralt geografisk plassert som utskipningshavn både i retning nord-sør og i retning østvest. Men for å kunne utnytte det potensialet vi har, så er det nødvendig å iver ksette konkrete tiltak aller ede i dag, sier Arnøy. Utbygging Og konkret utbygging er kommet godt i gang i Narvik. Narvik Havn KF og Jernbaneverket samarbeider om utfylling av et sjøområde somskal gi plass til den nye Narvik - terminalen. Høsten 2009 vil rundt kvadratmeter være ferdig utfylt. Vi har i tillegg kjøpt opp et industriområde i tilknytning til det området som nå utfylles. Der som vi oppar beider dette også, så vil vi ha et nytt terminalomr åde på kvadr atmeter. Det innebærer at vi vil kunne håndtere rundt containere år lig mot r undt containere i dag. Om fem KNUTEPUNKT FOR NORDKALOTTEN: Narvik havn utvides og målet er å bli landsdelens største containerhavn innen få år. Havnedirektør Rune J. Arnøy mener det er viktig å få politikerne til å forstå hvilke muligheter som nå åpner seg for Narvik i nordområdesammenheng. Foto: Jørn Indresand år satser vi på å ha landsdelens stør ste container havn i Narvik, sier havnedirektøren. Han sier at det også er mulig å utvide terminalen ytterligere, dersom det skulle være behov for dette. Russland Jernbanetilknytning mot øst er et viktig punkt når det gjelder satsing på havneutvikling i Narvik. I mitt notat bruker jeg begrepet Narvik som global transportkorridor fordi dette er hva det handler om. Nå kommer det gigantutbygginger innen olje og gass i Nordvest Russland. Varer og utstyr til disse utbyggingene vil kunne fraktes sørfra, lastes av i Narvik havn og så sendes med tog til Nordvest Russland. Vi er i løpende kontakt med russerne, og de ser hvilke muligheter som ligger her i Narvik, sier Arnøy. Gruvedrift Jernmalm er et annet viktig stikkord. LKAB har i mange år brukt Narvik som utskipningshavn for jernmalm. Det er stor mangel på jernmalm av god kvalitet rundt om i verden. I fjor steg prisene for denne råvaren med 90 prosent, og det forventes også en stor prisøkning i år. Dette er bakgrunnen for at det bør snoter te selskapet Nor thland Resources nå begynner med å utvinne jernmalm i Nord-Sverige og Nord- Finland. Det er beregnet at den nye gruvedriften vil gi rundt 1800 nye arbeidsplasser i nabolandene. Selskapet legger opp til å frakte malmen med tog, og bruke Narvik som utskipningshavn. Bare dette vil medføre en økt aktivitet her i havna som vil kunne gi opp mot 100 nye arbeidsplasser, påpeker Rune J. Arnøy. På EU-kartet I det hele tatt; Narvik framstår som ei helt sentral havn i forhold til mye av det nye som skjer. Man har også store forhåpninger til den såkallte BEAR (Barents Euro Artic Rail) forbindelsen, og til NEW-forbindelsen direkte jernbaneforbindelse mellom Kina og Narvik. Når svenskene får utbedret jernbanestrekningen mellom Boden og Haparanda i 2011 vil det være jernbane av god kvalitet fra Narvik både sørover til Middelhavet og østover til Russland og Asia. Narvik er også satt på EU-kartet, som en del av Motorways of the seas (MOS). Men for å kunne utvikle de muligheter som åpner seg, så er det tvingende nødvendig at vi også oppnår politisk forståelse og aksept for at det er nå det må satses i nord, sier havnedirektør Rune J. Arnøy. Geir Johansen 18 - NæringsRapport Nr

19 FINANS 19 Pengene jobber for Odd Berg AS Odd Berg-konsernet i Tromsø hadde et årsresultat på formidable 35,3 millioner kroner for I utgangspunktet sitter bedriften igjen med mer enn 50 øre for hver kroner konsernet har omsatt for. I realiteten er det ikke omsetningen i selskapet, men finansinntekter fra en stappet pengebinge som bringer store overskudd. SUNN PENGE- STRØM: Direktør Erlend Sunnstrøm kan konstatere at Odd Berg-konsernet har levert bedre tall for 2007 enn året før. Riktignok er det fortjeneste av gammelpenger som skaper de virkelig store overskuddene. Driftsresultatet for konsernet var i 2007 knappe kroner. Riktignok en kraftig forbedring fra året før da konsernet gikk med nær 8,3 millioner kroner i minus på driften. Finansinntektene for selskapet var imidlertid 43,5 millioner kroner, fordelt på nær 6 millioner kroner i renteinntekter og 37,5 millioner kroner som annen finansinntekt. Odd Berg AS har bygninger og eiendommer bokført til 110 millioner kroner og i tillegg til ordinær forretningsdrift er trolig en vesentlig del av omsetningen i konsernet utleie av disse. Det er imidlertid plassering av drøyt 350 millioner kroner som fører til at bunnlinjen i regnskapet glitrer som gull. Over 13 millioner kroner kom som inntekter fra andeler i andre selskap og nesten 14 millioner kroner var nettogevinst ved salg av aksjer og obligasjoner. 2,3 milloner kroner kom som aksjeutbytte og drøye 5,3 millioner kroner som renteinntekter fra andre selskaper i konsernet. De mest markante bedriftene i konsernet er Berg Betong, Tromsø Bunkerdepot, Tromsø Kullkran, Tromsø Fiskeindustri (Trofi), Veita Senter og ANS Roald Amundsens plass 1 der selskapet har sitt hovedkontor. Odd Berg-konsernet eies i sin helhet av Benedicte Berg- Schilbred som også leder selskapet som arbeidende styreleder. Den daglige driften ivaretas av direktør Erlend Sundstrøm. Benedicte Berg-Schilbred er nestleder i styret for Kongsberg Gruppen ASA. Abonnér på NæringsRapport NæringsRapport Nr

20 20 TRANSPORT Wilhelm Hunstad har styrt Saltens Bilruter i 15 år: Med stødig hånd på rattet I år regner administrerende direktør Wilhelm Hunstad med at den samlede omsetningen i Saltens Bilruter- konsernet for første gang vil overstige 500 millioner kroner. Men det er tøffe tider, med dyr diesel, høyt lønnsoppgjør og høy rente. Vi har derfor lagt stor innsats i kostnadsbesparende tiltak og lyktes med dem, sier Hunstad. Wilhelm Hunstad har styrt det nordnorsk eide buss-, transport og miljøavfallsselskapet med fast hånd siden Ja, det har blitt noen år. Men i løpet av disse årene har selskapet vært i stadig utvikling. Vi er nå like store på transport som vi er på buss. I tillegg har miljødelen kommet inn. Alt dette gjør at arbeidet mitt byr på stadig nye utfordringer, og jeg er en mann som liker å ha noe å bryne meg på, sier Hunstad. Shipbrokers Terminalgata 58 Postboks Tromsø Tlf Fax office@holmshipping.no Vi tilbyr terminal-, spedisjon-, fortolling-, lager- og transporttjenester både med bil og båt. Innenlands og utenlands. Ta kontakt for nærmere informasjon Se vår hjemmeside: Shipbrokers Terminalgata 58 Postboks Tromsø Tlf Fax jan.ahlquist@dk-nor.no DK-NOR Linjen AS Danmark Via Oslofjorden Nord-Norge Vi tilbyr sjøveis transportløsninger til konkurransedyktige priser. Vi har avgang fra Danmark hver 14.dag med anløp av sentrale havner langs kysten. Ta kontakt for nærmere informasjon: Jan , Cathrine MED STØ HÅND: Wilhelm Hunstad styrer Saltens Bilruter-konsernet med stødig hånd. I år vil omsetningen for første gang overstige 500 millioner kroner. Godt fjorår Fjoråret ble et meget godt år for Saltens Bilruter. Samtlige av datter selskapene, med unntak av miljøavfallsselskapet Østbø AS, gikk med overskudd, og omsetningen i konsernet kom opp i 487 millioner kroner. SB Nordlands - buss hadde ei omsetning på 203 millioner kroner, og et resultat før skatt på 5,08 millioner. Saltens Bilruter eier 66 prosent av aksjene i SB Nordlandsbuss. Selskapene SB Transport og SB Transport Ofoten, hvor Saltens Bilruter eier alle aksjer, fikk ei samlet omsetning på 91 millioner kroner og et resultat før skatt på seks millioner. SB Tran - sport Helgeland, som også er heleid av Saltens Bilruter, fikk ei omsetning på 26 millioner, og et resultat før skatt på kroner. Miljøavfallsselskapet Østbø AS, som Saltens Bilruter kjøpte 66 prosent av aksjene i i 2006, kom ut med ei omsetning på 113 millioner, med et negativt resultat før skatt på 1,3 millioner. Driftsoverskuddet i konsernet som helhet ble i fjor 18,2 millioner kroner, og konsernets egenkapital var på sterke 95,1 millioner. Lavere sykefravær Wilhelm Hunstad sier at det ser bra ut i år også: Vi forbedret halvårsresultatet i år i forhold til fjoråret, og jeg regner med at omsetningen vil overstige 500 millioner kroner i år, sier han. Men for å bøte på økte utgifter, så har det vært nødvendig å få ned kostnadene. Vi har blant annet lagt stor vekt på å få ned sykefraværet, gjennom å iverksette mange forskjellige tiltak. Vi lykkes i å skape en trygg og trivelig arbeidsplass for de ansatte og i løpet av dette året har sykefraværet gått betydelig ned, opplyser Wilhelm Hunstad. Anbud -Vi er stolte over å fortsatt være et nordnorsk eid buss-, transportog miljøselskap, og også i årene som kommer skal vi være en sterk aktør på veiene i nord. Nå skal jo flere nye ruter lyses ut på anbud, både i Nordland og Troms, og vi ser fram til å være med i anbudskonkurransen. SB-konsernet har vært konkurransedyktige i de anbud som hittil har vært gjennomført. Fem av ni rutepakker som er avgjort, er vunnet. Vi drifter i dag rundt 60 prosent av den samlede rutebusspr oduksjonen i Nor dland, opplyser Wilhelm Hunstad. Hunstad styrer Saltens Bilruter har røtter tilbake Saltens Bilruter AS, konsern Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 486,9 mill. (386,2) Driftskostn. 468,7 mill. (372,9) Driftsres. 18,2 mill. (13,28) Årsres. 5,98 mill. (17,28) Sum eiend. 334,89 mill. (323,5) Sum EK 95,2 mill. (93,5) Sum gjeld 239,67 mill. (229,98) til 1937, da kjøring med rutebuss først tok til. Bodø kommune eier 40,8 prosent av aksjene i selskapet, mens Nordlandsbanken ASA eier 16,5 prosent. De øvrige aksjene eies av kommuner og bedrifter i Nordland. Wilhelm Hunstad har styring med det meste i konsernet. Han er daglig leder for SB Nordlandsbuss AS, og han er styreleder i samtlige av datterselskapene. SB-konsernet har 675 ansatte, 420 kjøretøyer og 15 avdelinger rundt om i Nordland. Geir Johansen Terminalgata 58 Postboks Tromsø Tlf Fax e- mail:post@holmagency.no Vi tilbyr klarering og full service til all innenog utenlandsk båttrafikk i Tromsø og omegn. Vi har sterk fokus på offshore relatert virksomhet og innehar kompetanse på mottak av utenlandsk fiskeleveranser. 24 timers service er en selvfølge. Ta kontakt for nærmere informasjon Tlf t service, NæringsRapport Nr