Første del. Domstolene og deres avgjørelser. Kap 1. Lovens virkekrets. 1. Saker om straff ' l Se strl. kap. 2.

Transkript

1 22 mai. Nr Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). Se tidligere lover l juli 1887 nr. 5 (straffesaker), 8 april 1983 nr. 14, 21 feb 1947 nr. 2 (landssviksaker). Første del. Domstolene og deres avgjørelser. Kap 1. Lovens virkekrets. 1. Saker om straff ' l Se strl. kap Se Grl. 86 og 87 og lov 5 feb 1932 nr. 2. Se milstri. l flg. og kap. l, jfr. lov 20 mai 1988 nr. 32. Se videre dl. kap Se også lover 19 mars 1965 nr og 20 des 1974 nr Se 4. - Se ikrafttredelsesloven 14 juni 1985 nr. 71 I første ledd. 2. Ette r reglene i denne lo v behandle s og så, uten hen syn ti l om de t samtidig blir nedlag t på stand ' om straff: 1) sa k om sikring eller for varing,2 2) offen tl ig sak om in ndragn ing,3 3) sa k hvor ærekrenkel se på stå s erklær t død og mak te slø s.4 I sa ker om kra v so m ne vn t i denne paragraf gjelder lo ven s regler om sk yld spør småle ts ti lsvarende så lang t de pa sser. For øvrig an vende s reglene om fa stse tting av straff. Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Sml. 3. Se også 252 siste ledd. 2 Se strl. 39, 39 a og 39 b. 3 Se strl , 70, 390, 406, 435, strl.ikrl. 8 annet ledd og milstri Se 3 nr. 2 og 428 første ledd i.f., strl. 253, jfr. 70 annet ledd. 5 Se 33 annet punktum. 3. Re ttskra v so m fornærmede eller andre ' i forbindel se med sak so m ne vn t i 1 eller 2, såfrem t re ttskra ve t sp ringer ut av samme handling so m sa l\e n gjelder. På vi lkår so m ne vn t kan og så fremme s:

2 1721 Straffeprosessloven - strpl - Kap l. 22 mai. Nr ) krav mo t si ktede s foreldre etter 1-2 i lov 13 juni 1969 nr. 26 om skade ser sta tn ing, 2) krav mo t Nor sk rik skringka sting eller annen in sti tu sj on so m driver kringka sting, eller mo t eier eller utgiver av tryk t skrif t3 ette r 3-6 i nevn te lov, 3) krav mo t for sikring ssel skap ette r kap Il i bilan svar slova 3 februar 1961 og krav eller s mo t for sikring s se lskap når si ktede har te gne t an sv ar sfor sikring og sk adelid te kan gjøre gjeldende krav direk te mo t se lskape t, 4) regre sskrav so m for sikring ssel sk ap eller annen so m har be ta l t er sta tn ing, tr ygd eller pen sjon i anledning av sk aden, har mo t si ktede,2 5) krav om forbry te l se av arvere tt ette r 73 i arveloven 3 mar s 1972 nr. 5. I forbindel se med straffe sak mo t en offen tlig tjene stemann kan de t offen tlige gjøre gjeldende krav om av skjed ette r 10 i lov om straffeloven s ikraf ttreden.4 De krav so m er nevn t i før ste og anne t ledd an se s so m borgerlige krav og behandle s ette r reglene i kap 29. Med uttr ykke t fornærmede for stå s i denne lov og så andre sk adelid te so m nevn t i før ste ledd. De tte gjelder likevel ikke 72, 80, 229, 273 og 295 og ikke kapi tl ene 9 a og 28. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. Se også dens 2 annet ledd annet pkt. I Se Se Se strl Sml. strl. 29 nr. I. 4. Loven s regler gjelder med de begren sninger so m er anerkjen t i folkere tten eller følger av overen skom st med fremmed sta t. I Se dl. kap. 2. Kap 2. Domstolenes saklige virkekrets.1 5. Ved herred s- eller byre tt behandle s i før ste in stan s alle saker ette r denne lov. Ved herred s- eller byre tten so m forhør sre tt fore ta s re ttslig avhør og andre enkel tstående re ttshandlinger,! og de ssu ten sl ik pådømmel se so m nevn t i 248. Endret ved lov Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). I Sml Se f.eks. 237, 24 1, 247, 269 og Under lagmann sre tten hører : 1) anke i saker so m er pådøm t ved herred s- eller byre tten, 2) kj æremål mo t kjennel ser og be slu tninger av herred s- eller byre tten og 3) anke over ved takel sen av forelegg. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 8 juli 1988 nr. 70, 16 juni 1989 nr. 64, 20 juli 1991 nr. 66, Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). 7. Under Høye stere tt hører anke i sa ker so m er behandle t ved lagmann sre tt.! l Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). Se også Jfr. 13 annet ledd. 8. Med sa mtykke av Høye stere tts kjæremål su tv alg kan en anke so m hører under lagmann sre tt, bringe s direk te inn for Høye stere tt når anken gjelder et sp ør smål av be tydning utenfor den foreliggende sak, eller de t er sæ rlig vik tig å få saken hur tig avgjor t.! SØknad om sa mtykke frem se tte s sammen med ankeerklæringen og se nde s med saken s dokumen ter ti l kj æremål su tv alge t. Før sa mtykke gi s, sk al mo tpar ten ha få tt adgang ti l å utta le se g. Endret ved lov Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). l Jfr. tvml. 6 annet og tredje ledd. 9. Under Høye stere tts kjæremål su tvalg hører kjæremål mo t kjennel ser og be slu tninger av lagmann sre tten.! Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kr I Se kap. 26, særlig 388. Kap 3. Domstolenes stedlige virkekrets.1 Forening og utsettelse av straffesaker. l Se dl. kap Hovedforhandling holde s i den re ttskre ts der den straffare handling an ta s fore ta tt eller i en av de re ttskre tser der den kan være fore ta tt.!. Er den straffbare handling fore ta tt om bord i nor sk sk ip eller luf tfar tøy under rei se i eller utenfor nke t,2 kan hovedforhandling holde s i den re ttskre ts der sk ipe t eller luf tfar tøye t har hjem sted3 eller der de t før stanløper, eller der etterfor sking før st blir sa tt i verk. Til sv arende gjelder når handlingen er fore ta tt om bord på nor sk borepla ttform eller liknende fly ttbar innre tning under rei se i eller utenfor rike t. For luf tfar tøy regne seieren s bopel eller forre tning sk on tor so m hjem sted. I Sml. strl. 12 siste ledd. - Jfr Se strl. 12 første ledd nr. I og 2. 3 Se sjøl. 12 jfr Er de t her i rike t ikke noe verne ting ette r 10, eller ville forfølging ved noen av di sse medføre ve sen t hge ulemp er for si ktede2 eller vi tner, eller uforhold sme ssig for sinkel se eller utgi ft, kan hovedforhandling holde s der siktede bor eller oppholder se g, eller der saken an ta s le tte st å kunne bli opply st. I Se dl. 39 og lov 18 juli 1958 nr. I Jfr. 82.

3 : = 2 m=a=i. N 2 =5. S _ tr _ ruf e - _ 1 _-_ K _ 3 _ Enkel tstående re ttshandlingerl fore ta s so m regel i den ettskre ts der. eller oppholder se g, eller der den ti ng so m re ttshandlingen gjelder, an tasa væ re. l Se f.eks. 237, 24 1, 247, 269 og ForfØlging mo t sa mme per son for flere stra ffbare handlinger eller mo t fl re pe so ner so m med sk yl _ dige i sa mme handling, forene s i en ak, så frem t de t lar se g gjøre uten ve se nthg for smkel se eller va n sk e. Ti lkommer på talen for skjellige, kan sl ik forening skje når de er enige om de t. Med re tten sa mtykke kan og så eller s forfølgingen av flere straffare hand hnger forene s l en sak, like som foren te sa ker kan sk ille s når re tt en be stemmer de t eller sa mtykker. Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). l Se 7 og 14. Se ogs 385 siste ledd. den per son so m sk al a vhøre sbor,., 14. Straffbare handlinger so m på tale s i en sa k e tte r 13 før ste ledd, kan forfølge si enh ver re ttskre ts der noen enkel t a v dem kunne ha væ rt forfulg t. Blir sa ken del tl ette r at ho vedforhandling er åpne t, be stemmer re tt en om den del av sa ken so m bare på grunn av foreningen er brak t inn for den, sk al fremme s ti l pådømmel se. l Se 13 annet ledd ij. 15. Med sa mtykke a vden re tt aken er brak t inn for, kan på talemyndighe ten o verføre for følgingen ti l et anne t sted der de t er ve rne ting for sa ken. I l Jfr Med si ktede si sa mtykke kan ve rne ting sreglene fra vi ke s. Der som si ktede mø ter, prø ver re tten ikke av ege t ti ltak om sa ken er brak t inn for rik tig ve rne ting.2 l Jfr Se 285 siste ledd Når stra fbarhe ten av en handling beror på om e t vi sst re ttsforhold be stod da handlingen ble foreta tt, kan re tten utse tte straffe saken ti l de tte sp ør smål er bli tt a vgjor t i si vi l sa k. Avgjørel se n i den si vi le sa k er like vel ikke bindende ve d avgjørel sen av straffe saken. Er de t rei st ærekrenkel se ssak mo t den so m har formidle t vi dere et utsa gn frem sa tt a ven annen, kan re tten u tse tte sa ken mo t formidleren inn til de t er ta tt a vgjørel se i re ttssak mo t kilden. Re tten kan og så eller s utse tte en stra fe sak inn til e t om tvi ste t forhold er nærmere klarlag t i en annen stra fe sak. l Sml Se tvml l Se dl. kap. 7. Kap 4.1 Rettsb.ker I ethver t re ttsmø te føre s de t bok over forhandlingene. Re ttsb oka sk al angi : 1) re tten, ti den2 og stede t for re ttsmø te t, dommerne s, lagre ttemedlemmene s, pro to kollføreren s og re ttsvi tn ets na vn, par tene, sa ken s nummer og hva den gjelder, 2) hvilke par ter so m er ti l stede, hvem so m mø ter for dem, na vnene på de vi tn er og sa kkyndige so m mø te r, og de dokumen ter og andre be vi s so m blir fremlag t. Forhandlingene s gang ned tegne s ette r hver t. Særlig må de t kunne se s om de former lo ven fore sk ri ver, er iak tta tt.3 Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Se tvml Sml. 275 første ledd i.f. 3 Se 26 siste ledd I re ttsb oka føre s inn full stendig : l) par tene s på stander og de erklæringer so m endrer sa ken s gjen stand eller inneholder en uttrykkeli g godkjenning av mo tpar ten s på stand eller en del av den, 2) på stander, begjæringer og inn sigel ser so m gjelder saksbehandlingen og blir sa tt fram i re ttsmø te t, om de ikke blir frafal t eller strak s ta tt ti l følge, og så fremt de en ten er av be tydning for avgjørel se n eller forlange s innfør t, 3) re ttslige avgjørel se r so m blir ta tt eller avle st i re ttsmø te t,2 og pålegg so m blir gi tt av re tten eller dens formann. Når de t so m her er ne vn t, inneholde s i sk rif ter so m blir ve dlag t, eller i en ti dligere re ttsbok, er de t nok å ta inn en hen vi sning. Re tten kan kre ve at på stander og begjæringer so m blir sa tt fram av ak tor eller aven ad voka t på ve gne aven par t, sk al se tte s opp sk rif tlig for å ve dlegge s re ttsboka. l Se tvml Se Utenfor ho vedforhandling sk al de forklaringer so m par ter, vi tn er eller sakkyndige gir i re ttsmø te, føre s inn i re ttsb oka og ette r hver t le se s opp ti l ve dtakel se. De ti lføyel ser og re ttel se r so m blir gjor t ve d opple singen, blir før t inn. Ti lståel ser og andre sæ rdele s vi ktige u tta lel ser bør gjengi s så vi dt mulig med den avhør te s egne ord. Uvedkommende eller be tydning sl øse enkel the ter u tela te s. Når en forklaring hel t eller del vi s stemmer med de t so m den sa mme eller en annen per son ti dligere har forklar t i re ttsm øte, kan re tten hen vi se ti l den ti dligere forklaring og le se den opp ti l ve dtakel se. Under re ttsmø te ti l saksforberedel se ( 272) be stemmer re tten i hvilken utstrekning forklaringer sk al pro tokollere s. l Se tvml. 127.

4 -- Sṯr -- e - ov - - I ---- Ḵa - 4 _. 2 _ 2 _ID al_ Ṅ_r _ 2 _S. 1_ Under hovedforhandling kan retten beslutte at forklaringer som blir gitt av parter, vitner eller sakkyndige, skal føres inn i rettsboka etter reglene i 20: 1) når retten antar at avhør i tilfelle av ankeforhandling ved lagmannsrett ikke mer vil kunne foretas eller vil måtte foregå ved bevisopptak utenfor hovedforhandling, 2) når forklaringen på vesentlige punkter avviker fra vedkommendes tidligere forklaring i rettsmøte eller for politet, 3) når ellers særlige grunner gjør det ønskelig. Har en som er avhørt, ikke hatt noe å forklare om saken, bør dette nevnes. Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). l Sm!. 25. Se tvm! Når det er grunn til å tro at en uttalelse vil kunne medføre straffansvar for falsk forklaring eller anklage, bør den føres inn i rettsboka fullstendig og så vidt mulig med vedkommendes egne ord. l Se tvm! Etter nærmere regler som Kongen gir,2 kan forklaringer og andre deler av forhandlingene tas opp stenografisk eller ved mekaniske midler. Reglene fastsetter i hvilken utstrekning slik gjengivelse kan tre i stedet for innføring i rettsboka. l Se tvm! Se res. 15 nov 1985 nr om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak. 24. Når gransking foretas utenfor hovedforhandling, I skal rettsboka gi en fullstendig redegjørelse for granskingen, hvordan den er foretatt, de iakttakelser som er gjort, og hvilke slutninger de antas å føre til. Der det kan være av betydning, bør det søkes skaffet fotografier, tegninger, planer og riss. 1 Se Ved gransking under hovedforhandling kan retten bruke reglene i 24 når den antar at gransking i tilfelle av ankeforhandling ved lagmannsrett ikke mer vil kunne foretas eller vil bli mangelfull fordi gjenstanden står i fare for å bli ødelagt eller forandret, eller vil måtte foregå ved bevisopptak utenfor hovedforhandling. Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). 1 Sml. 21 nr Dersom noen av partene ber om det, skal rettsboka leses opp i rettsmøtet eller forelegges for partene. Finner retten at noe bør rettes, I gjør den det ved en tilføyelse eller randbemerkning. Når en part, en dommer eller rettsvitnet forlanger noe rettet, men det blir nektet, kan nektelsen kreves nedtegnet. Rettsboka skal undertegnes av dommerne, protokollføreren og rettsvitnet. 1 Sm! Dokumenter som blir fremlagt i retten, skal ha påtegning om at de er fremlagt. 1 Se tvm! Fornærmede2 kan kreve utskrift3 av rettsbøker og andre dokumenter i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen av. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for. Utskrift skal nektes når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat ville være betenkelig å gi utskrift, eller når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Overfor andre enn partene gje1der det samme når retten har gitt pålegg om hemmelighold. Utskrift av psykiatriske erklæringer, personundersøkelser og andre personopplysninger kan bare gis i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift av Kongen. Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes i forhold til hvert enkelt dokument. Avslås en begjæring om utskrift etter denne paragraf, kan spørsmålet begjæres forelagt retten til avgjørelse. Kongen kan gi forskrifter om gjennomsyn og utlån av dokumentene i en straffesak, og om rett til utskrift av dokumentene i tilfeller som ikke omfattes av første ledd. Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for slike forskrifter. Endret ved lov l juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995 iflg. res. 13 juli 1995 nr. 641). l Sm!. tvm! Se 3. 3 Se påt.instr. kap Kongen2 kan gi nærmere regler om innretningen av rettsbøkene og om oppbevaring og tilintetgjøring av rettsbøker og andre dokumenter. 1 Se tvm! Justisdepartementet iflg. res. 13 des 1985 nr Kap 5. Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten.1 1 Se kap. 24, 25 og Dommer er de beslutninger av retten som domfeller eller frifinner siktede,2 eller som for øvrig helt eller delvis avgjør det krav saken gjelder.3 Andre beslutninger er kjennelser når loven kaller dem Så,4 eller når de avslutter saken eller en selvstendig del av den. l Se tvm! Se dog 288 annet ledd nr Se 1, 2 og 3 og strl. 54 nr Se f.eks. 137, 157, 167, 184, 189, 214, 242,345 annet ledd, 385, 396, 44 1, 449, 452 og 462. Se strl. 54 nr. l og dl. 45, 82, 88, 118, 125, 126, 130, 131, 134 og 214.

5 mai. Nr. Straffeprosessloven - strpl Kap Har retten flere medlemmer, skal den holde rådslagning og stemmegivning for stengte dører før dom blir avsagt, såfremt de ikke straks blir enige om avgjørelsen. Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens formann gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner Øn ker å være til stede. 1 Se tvml Formannen leder forhandlingene, stiller spørsmålene og teller opp stemmene. Avstemningen foregår muntlig i den rekkefølge formannen fastsetter. En dommer2 som er blitt overstemt, skal ta del i de følgende3 avstemninger som saken gir grunn til, om ikke annet er bestemt ved lov.4 I Høyesterett foregår stemmegivningen offentlig i den orden rettens formann bestemmer. Formannen stemmer alltid sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen han stemmer for.s 1 Se tvml. 139 og 14\. 2 Se 372 tredje ledd. 3 Se Se Se 41 siste ledd Over skyldspørsmålet blir det stemt særskilt. Til skyldspørsmålet regnes ikke spørsmål om bortfall av straff på grunn av foreldelse2 eller forhøyd straff på grunn av gjentakelse,3 unntatt for så vidt angår tidspunktet da den påtalte handling ble foretatt. l Jfr. 2 siste ledd. 2 Se strl. kap Se strl En dommer som har stemt for frifinnelse i skyldspørsmålet, deltar ikke i avstemningen om det foreligger slike særskilte omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere eller mildere straffebestemmelse, men anses SOIJ om han hadde tiltrådt den stemmegivning som er gunstigst for siktede. 1 l Se 32 annet ledd, 372 tredje ledd, 376 e annet ledd. 35. Avgjørelse av skyldspørsmålet til ugunst for siktede krever i lagmannsrett fem stemmer. I saker som behandles med lagrette, gjelder 372. For øvrig treffes alle avgjørelser med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt. Står stemmene likt, 1 gjelder ved avgjørelser om straff eller rettsfølger som nevnt i 2 nr. l og 2, den mening som er gunstigst for siktede; ellers gjør formannens stemme utslaget. Spørsmålet om vilkårene for mortifikasjon2 foreligger, blir avgjort med alminnelig flertall. Står stemmene likt,1 gjør formannens stemme utslaget. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). 1 Se dl Se strl Er det flere enn to meninger når straff eller andre rettsfølger skal fastsettes, og ingen har flertall, legges de stemmer som er ugunstigst for siktede sammen med de nærmest følgende inntil det blir stemmeflertall. 37. Er det uenighet om hvordan spørsmålene skal stilles eller om utfallet av stemmegivningen, avgjøres dette ved særskilt avstemning. Står da stemmene likt, 1 gjør formannens stemme utslaget. Om utarbeidelse av spørsmål til lagretten gjelder reglene i 363 til 367. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 35 (i kraft 1 aug se res. 2 juni 1995 nr. 513). Se dl Retten kan ikke gå utenfor det forhold2 tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Bare når den finner særlig grunn til det, prøver retten om det foreligger omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere straffebestemmelse enn etter tiltalen. Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Det samme gjelder med hensyn til straff og andre rettsfølger.3 Inndragning og mortifikasjon4 kan bare idømmes når det er fremmet krav om det, og ikke i større utstrekning enn påstått. Straff eller rettsfølger som nevnt i 2 nr. l, kan ikke idømmes i en sak som bare gjelder inndragning eller mortifikasjon. Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen eller idømmer en annen rettsfølge enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Siktede skal få en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.s Om utformingen av spørsmålene til lagretten gjelder reglene i 364. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 35 (i kraft l aug se res. 2 juni 1995 nr. 513). l Se kap. 19 og Jfr. 254 annet ledd. Se også 289 og 331 annet ledd. 3 Sml. 3, se lov 3 mars 1972 nr tredje ledd i.f. 4 Se 2 første ledd nr. 2 og 3, sml. tvml Se 254 fjerde ledd En dom skal inneholde: 1) en kort fremstilling av aken gjenstand med de krav som er gjort gjeldende, 2) avgjørel e grunner,2

6 1725 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai. Nr ) domsslutning. Avskrifter av dommen skal dessuten opplyse om domstolen, dommerne, tid og sted for domsavsigelsen, partene og dem som har møtt på deres vegne.3 Rettens formann skriver dommen, om ikke retten bestemmer noe annet. Dommen underskrives av de dommere som har tatt del i pådømmelsen. I Se tvm! Se Se Ved dommer av lagmannsrett skal, når en lagrettekjennelse legges til grunn for dommen, 1 domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende2 bare bestå i en henvisning til kjennelsen. I andre tilfelle3 skal, når siktede domfelles, domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende bestemt og uttømmende angi det saksforhold retten har funnet bevist som grunnlag for dommen, og vise til det straffebud han dømmes etter. Når siktede domfelles, skal domsgrunnene også opplyse om de grunner retten har lagt vekt på ved fastsetting av straff og andre rettsfølger. Opplysninger om tidligere domfellelser eller påtaleunnlatelser tas bare med i den utstrekning det har betydning for dommen. Har retten anvendt straffeloven 63 annet ledd, skal det opplyses hvilken eller hvilke straffbare handlinger retten har betraktet som skjerpende omstendigheter. Blir siktede frifunnet, skal domsgrunnene angi de vilkår for straffeskyld som antas å mangle, eller de omstendigheter som utelukker straff eller annen rettsfølge som det er fremmet krav om. Domsgrunnene skal i alle saker som har vært behandlet med meddomsrett, angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering. Endret ved lov 14 juni 1985 Of. 71, II juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 Of. 513). I Se 376, 376 b. 2 Se Sml. tvm!. 144 Of Domsgrunnene skal i alle tilfelle opplyse om dommen er enstemmig, eller dersom det ikke er tilfellet, hvilke av rettens medlemmer som er uenige i domsslutningen, og hvilke punkter uenigheten gjelder. Dommere som ikke er enige i domsslutningen eller domsgrunnene, kan kreve inntatt i disse en redegjørelse for sin mening. For så vidt angår medlemmer av lagretten som deltar ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, gjelder likevel reglene i 376 e. Høyere retter kan i sine domsgrunner henholde seg til tidligere dommer i saken. I høyesterettssaker trer stemmegivningen i stedet for domsgrunner.2 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 Of. 513), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514). I Se tvm! Se 32 siste ledd. 42. Dommen bør avsies umiddelbart etter at saken er tatt opp til doms. Kan dette ikke skje, og domsavsigelsen derfor besluttes utsatt til et senere rettsmøte, skal om mulig tid og sted for dette samtidig fastsettes. Er dom ikke avsagt innen tre dager etter at saken er tatt opp til doms, skal grunnen opplyses i rettsboka. 1 Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. I Se Dommen avsies i rettsmøte.2 Tar flere dommere del i pådømmelsen, skal de alle være til stede. Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning etter 31, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens formann behøver å være til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens formann avsier dommen ved underskriving eller avlesing. Enhver dommer kan kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det er truffet beslutning etter tredje punktum. Når en avgjørelse forelegges for en meddommer til underskrift etter fjerde punktum, skal vedkommende gjøres oppmerksom på sin rett etter femte punktum. Er siktede til stede i rettsmøtet, foregår domsavsigelsen ved at dommen blir lest opp. Det er likevel ikke nødvendig å lese opp gjengivelsen av siktelsen eller tiltalebeslutningen. For domsgrunnenes vedkommende kan en muntlig framstilling av det vesentlige innhold tre istedenfor opplesning. Er det adgang til å anke, skal retten gi ham opplysning om frist og fremgangsmåte. Han skal spørres om han vedtar3 dommen og om han Ønsker avskrift av den. Er siktede ikke til stede, anses dommen avsagt når den er underskrevet. Retten skal sørge for at dommen snarest mulig forkynnes4 for siktede med slik opplysning som nevnt i annet ledd. Han skal samtidig spørres om han vedtar dommen. Retten kan overlate til påtalemyndigheten å sørge for forkynningen. Retten er bundets ved sin avgjørelse når dommen er avsagt. Endret ved lover 27 juni 1986 Of. 48, 24 aug 199 Of. 54, Il juni 1993 Of. 80 (se dens V - i kraf l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 Of. 513). I Se tv ml Se dl. 31 og 122 flg. 3 Se Se dl. kap. 9. Se også påt.instr. 2fr3. 5 Jfr. 52 og Er det i dommen skrivefeil eller regnefeil eller andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser, skal retten selv eller den høyere rett som får saken, rette dem av eget tiltak. Kan det være tvil om hvordan rettingen skal foretas, treffes avgjørelsen av den samlede rett. Ellers kan formannen foreta rettingen. l Jfr Se tvm!. 15fr159.

7 mai. Straffeprosessloven - strpl - Kap Er det ellers i domsgrunnene uriktigheter, motsigelser, uklarheter eller ufullstendigheter, kan de rettes etter begjæring av den ene part, og etter at den annen er hørt. Begjæringen må settes fram innen to uker.2 Den skal snarest mulig avgjøres av de samme dommere som har avsag dommen. eddo erne eller de lagrettemedlemmer som deltok ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, behøver Ikke tilkalles, om ikke noen av partene krever det. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. I Se tvml Sml Rettinger etter 44 og 45 foregår ved særskilt tilførsel i rettsboka. Det vises til dem ved randbemerkning på vedkommende sted. Alle avskrifter som er utlevert, skal kreves tilbake for enten å rettes eller byttes om med nye. Retten skal sørge for at den rettede eller nye avskrift snarest mulig forkynnes2 for tiltalte. I Se tvml Se dl. kap Jfr. 47 siste ledd Mot beslutninger etter kan kj æremåj2 bare erklæres på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi en retting går videre enn loven hj emler. Når det er begjært retting etter 44 eller 45, løper ingen frist for anke før spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den overordnede domstol underrettes. Er det foretatt retting etter 45, løper en ny frist for anke. Dette skal siktede gis opplysning om når rettingen blir forkynt. Endret ved lov Il juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). I Se tvml Se kap Er noe som skulle ha vært avgjort ved dommen, ikke tatt med, kan det avsies tilleggsdom etter reglene i 45 og 46. Hovedforhandlingen tas opp igjen om det er nødvendig. I Se tvml Er noen ved forskjellige dommer 1 idømt straff uten at straffeloven 54 nr. 3 eller 64 er iakttatt, bringer påtalemyndigheten sakene inn for den rett som avsa den siste fellende dom, til felles avgjørelse. Avgjørelsen treffes ved dom. Hovedforhandlingen tas opp igjen om retten finner grunn til det. Så vidt mulig settes retten med de samme dommere som avsa den tidligere dom. I lagmannsrett deltar ikke de lagrettemedlemmer som deltok ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, hvis ikke hovedforhandlingen tas opp igjen. Dersom noen av disse ikke kan møte, tas i stedet det nødvendige antall ut ved loddtrekning blant de øvrige lagrettemedlemmer som gjorde tjeneste i saken. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Se En dom er rettskraftig når den er vedtatt av partene eller fristen for anke er utløpt. Er anke erklært, blir dommen rettskraftig når saken er endelig avgjort i høyere instans. Med rettskraften inntrer de følger av dommen som ikke krever noen fullbyrding. Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). Jfr. 452 og 453. Se tvml Reises ny sak om et krav som er avgjort2 ved rettskraftig dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. l Se tvml. 163 første ledd. 2 Sml. 38 første ledd. 52. Kjennelser skal ha grunner. 1 Dessuten får 31-37, 41 og 43 tilsvarende anvendelse om det er anledning til det. Består retten av flere dommere som alle er fagdommere, trenger bare en av dommerne å være til stede i det rettsmøtet der kjennelsen blir avsagt. I så fall underskrives kjennelsen av. de øvrige dommerne før den siste dommeren avsier kjennelsen ved underskriving eller avlesning. Enhver dommer kan likevel kreve at kjennelsen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede. Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig blir meddelt2 siktede eller andre som den angår. Er det adgang til kj æremål, skal retten gi vedkommende opplysning om frist og fremgangsmåte.3 Prosessledende kjennelser kan omgjøres4 av den rett som bar avsagt dem, når ingen ervervet rett er til hinder. For øvrig får og 50 tilsvarende anvendelse på kjennelser.5 Endret ved lov 24 aug 1990 nr. 54. l Se 184 annet ledd. - Se 288 annet ledd nr. 2 i.f. 2 Se dl Se 379 og Se 272 i.f. Se også 401. Sml. tvml. 164 siste ledd. 5 Se 184 femte ledd og dl. 215 annet ledd. 53. På beslutninger av retten som ikke er dommer eller kjennelser, får 31, 32, 35-37, 41 og 52 annet ledd tilsvarende anvendelse om det er anledning til det. En beslutning kan omgjøres av den rett som har truffet den, når ingen ervervet rett er til hinder. For øvrig får 448 og 50 tilsvarende anvendelse. 1 I Sml. 401.

8 S t- r -t l -re -- s -t - I -- K 5 _. 2 2 _m 31,_N_[ Har retten flere medlemmer og de ikke er samlet til møte,2 kan formannen3 treffe avgjørelser som ikke etter sin art hører til hovedforhandlingen eller pådømmelsen, når ikke annet er bestemt ved lov.4 Er forberedelsen av saken overlatt til en annen dommer, kan slike avgjørelser treffes av ham. I Jfr. tv ml. 166 og dl. 13 og Se 398 første ledd i.f. 2 Se f.eks. 28, 88, 100, 102, 109, 138, 141 flg., 150, 151, 152, 162, 165, 167, 197, 202,208, 217,220, 242, 266,267, 44 1 og Se dl. 7 siste ledd og 8 siste ledd. 4 Se f.eks. 44 i.f., 274. Annen del. Partene. Kap 6. Påtalemyndigheten.1 Se lover 9 juni 1903 nr. 7 kap. 3, 3 juni 1983 nr. 40 kap. IX. Se også nærværende lovs Påtalemyndighetens tjenestemenn er: l) riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten, 2) statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene, 3) politimestrene, visepolitimestrene, overvåkingssjefen, politiinspektørene, politiadvokatene, politiadj utantene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet, l 4) lensmennene.2 Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tj enestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens Innkrevingssentral. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 64, 2 nov 1990 nr. 58, 13 juni 1997 nr. 49. l Se lov 13 mars 1936 nr. 3 kap. I, særlig 4 (se nå lov 4 aug 1995 nr. 53). 2 Se lov 13 mars 1936 nr. 3 6 og 7 (se nå lov 4 aug 1995 nr. 53). Jfr. påt.instr Riksadvokaten er embetsmann. Han må ha juridisk embetseksamen med beste karakter. I forhold til regelen i Grunnloven 22 betraktes han som overøvrighet. Domstolsloven 235 gjelder tilsvarende. Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av hans verv. Kongen kan utnevne assisterende riksadvokat som etter riksadvokatens fullmakt eller i hans forfall kan utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne. For assisterende riksadvokat gjelder 57 første ledd tilsvarende. Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, Il juni 1993 nr Statsadvokatene er embetsmenn. De må ha juridisk embetseksamen. Domstolsloven 235 gjelder tilsvarende. Kongen fastsetter antallet statsadvokater, deres embetsdistrikter og stedet for embetskontoret. Statsadvokater kan også knyttes til riksadvokatembetet. Departementet kan ansette statsadvokatfullmektiger. De må ha juridisk embetseksamen. Statsadvokatfullmektigene behandler de saker som overlates dem av statsadvokatene. Når sakmengden gjør det påkrevd, kan Kongen oppnevne midlertidige hjelpestatsadvokater. De behandler de saker som riksadvokaten eller vedkommende statsadvokat overlater til dem. En statsadvokat som er knyttet til riksadvokatembetet, kan etter riksadvokatens fullmakt utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97, Il juni 1993 nr Politimestrene står som påtalemyndighet under riksadvokaten og stedets statsadvokat. Riksadvokaten og statsadvokatene kan gi pålegg umiddelbart til politiets tjenestemenn. 59. Overordnet påtalemyndighet kan helt eller delvis overta behandlingen av sak som hører under en underordnet, eller ved beslutning i det enkelte tilfellet overføre behandlingen til en annen underordnet. Riksadvokaten kan gi regler om at etterforskingen i enkelte grupper av saker skal ledes av en annen tjenestemann enn den som saken ellers ville høre under. 59 a. Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnete påtalemyndighet: l l) henleggelse, 2) påtaleunnlatelse,2 3) utferdigelse av forelegg,3 4) utferdigelse av tiltalebeslutning,4 5) vedtak etter 459 (soningsutsettelse). Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Klagerett etter første ledd har 1) den som vedtaket retter seg mot, 2) andre med rettslig klageinteresse, 3) et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. SiktedeS kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått

9 1981 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate på. tale eller om å frafalle o en påbegy o forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut nar det er gatt tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages. Tilføyd ved lov 19 juli 1996 nr. 58 (i kraf I nov 1996 iflg. res. 25 okt 1996 nr. 1(06). I Jfr Se 60 og Se kap Se kap Se En tjenestemann som hører til påtalemyndigheten eller handler på vegne av denne, l er ugild når han står i et forhold til saken som nevnt i domstolsloven 106 nr Han er også ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Særlig gjelder dette når ugildhetsinnsigelse er reist av en part.2 Er en tjenestemann ugild, anses også hans underordnede ved samme embete ugilde, når ikke hans nærmeste overordnede bestemmer noe annet. l Jfr Sml. dl Tj enestemannen avgjør selv om han er ugild. Når en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tj enestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han snarest mulig forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. Dersom det er reist spørsmål om riksadvokatens ugildhet, kan departementet avgjøre at han ikke er ugild. om dette. Tj enestemann som anser seg som ugild, skal snarest mulig gi sin nærmeste overordnede meddelelse Når en tjenestemann er ugild, avgjør hans nærmeste overordnede hvordan saken skal behandles videre. Selv om en tjenestemann er ugild, kan han ta slike skritt som ikke uten skade kan utsettes og ikke kan overlates til en annen. 61 a. Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kj ennskap l til det han i straffesaker får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også for andre opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskingen i den enkelte sak er nødvendig å holde hemmelig. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i paragrafen her i egen virksomhet eller i tj eneste eller arbeid for andre. Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97. I Jfr. strl b. Taushetsplikt etter 61 a er ikke til hinder for: 1) at opplysninger gjøres kj ent for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2) at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3) at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr c. Taushetsplikt etter 61 a er ikke til hinder for: l) at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder, 2) at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukes i forbindelse med etterforsking, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3) at opplysningene er tilgjengelige for andre tj enestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning opplysningene vil være av betydning for deres arbeid, 4) at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll, 5) at opplysningene brukes for å forebygge lovovertredelser eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte, 6) at det til andre offentlige organer blir gitt opplysninger om en persons forbindelse med politiet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme politiets oppgaver, 7) at opplysninger blir gitt til andre enn partene når dette har særskilt hjemmel i lov eller i generell instruks fastsatt av Kongen l eller av riksadvokaten, og 8) at statsadvokaten, politimesteren eller den disse gir fullmakt, gir allmennheten informasjon om straffesaker i samsvar med regler gitt av riksadvokaten. Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten.

10 1729 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai. Nr Overtredelse av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffeloven 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97. I Jfr. påt.instr. kap d. Vedkommende myndighet skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal oppbevares på betryggende måte. Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr e. Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan riksadvokaten bestemme at underordnet påtalemyndighet kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av påtalemyndighetens taushetsplikt etter 61 a. l Bestemmelsene i forvaltningsloven2 13 d annet og tredje ledd og 13 e første og annet ledd får tilsvarende anvendelse så langt de passer. Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97. I Se påt.instr Lov 10 feb Kongen i statsråd gir nærmere regler om ordningen av påtalemyndigheten. l I Påtaleinstruks (påt.instr.) gitt ved res. 28. juni 1985 nr og endret ved en rekke senere resolusjoner. Om fiskerioppsyn og militære saker se påtaleinstruks 14 des 1934 nr kap. X og XII, jfr. påt.instr. del Il. Kap 7. Påtalen. 63. Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, l og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake. l Se 64 flg. 64. Kongen i statsråd avgjør spørsmålet om tiltale når det gjelder straffare handlinger i tjenesten av embetsmenn og andre tjenestemenn tilsatt av Kongen. Riksadvokaten kan likevel beslutte at forfølgingen i en slik sak skal innstilles på grunn av bevisets stilling eller fordi straff ikke kan anvendes på forholdet. Kongen i statsråd avgjør dessuten spørsmålet om å unnlate påtale etter 69 når det gjelder: l) forbrytelser som kan straffes med fengsel inntil 21 år, 2) forbrytelser mot straffeloven kap 8, 9 eller 10. Endret ved lov 14 juni 1985 nr Hvis det ikke er Kongen i statsråd som skal gjøre vedtaket, avgjør riksadvokaten spørsmålet om tiltale når det gjelder: l) forbrytelser som kan straffes med fengsel inntil 21 år. 2) forbrytelser mot straffeloven kap 8, 9 eller 10 eller 135, 140, 142 og 144, 3) forbrytelser ved trykt skrifti eller i kringkastingssending,2 unntatt forbrytelse mot straffeloven 211. Endret ved lover 1 4 juni 1985 nr. 71, l6 juni 1989 nr. 64. l Jfr. strl. 2 og 10 og milstri Se 3 første ledd nr. 2 og 125 siste ledd. Jfr. også strl. 247 og Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelser l når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. I Jfr. strl. 2, strl.ikrl. 5, milstri Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker, herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler etter kap og påkjære slike avgjørelser. Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forseelser.2 Kongen i statsråd kan bestemme at politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelse mot straffeloven 147, 162 første ledd, 182, 183, 228 første og annet ledd, 255 til 258, 260, 270, 271, 271 a, 29 1 og 317, og mot militær straffelov 34, legemiddelloven 31 annet ledd, merverdiavgiftsloven 72 og ligningsloven Etter nærmere regler som Kongen gir,4 kan politiet utferdige forelegg i saker om forbrytelser som etter loven ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett år. Politiet kan beslutte at saker om forbrytelser skal overføres til megling i konfliktråds når ikke spørsmålet om tiltale hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Kongen i statsråd kan som en prøveordning bestemme at også lensmannen i bestemte distrikter kan beslutte at saker om overtredelse av straffeloven 147, 257, 258, 260, 29 1, 39 1 og 391 a skal overføres til megling i konfliktråd. Overvåkingssjefen6 har den myndighet som er nevnt i første ledd i de saker Kongen bestemmer. I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å ha begått en straffar handling i tjenesten, kan Kongen bestemme at etterforskingen skal ledes av særskilte etterforskingsorganer etter nærmere regler.? Det samme gjelder når påtalemyndigheten finner at det foreligger mistanke om straffbar handling i tjenesten som tilsier at etterforsking igangsettes mot noen person som nevnt i første punktum eller når en mistenkt selv begjærer etterforsking.? Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale på grunnlag av innstilling fra etterforskingsorganene? når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, kan Kongen bestemme at etterforsking

11 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai. Nr som nevnt i sjette ledd skal settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet om følge av politiets eller. påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. Det samme gjelder dersom noen dør eller blir alvorlig skadet mens de er tatt hånd om av politiet eller påtalemyndigheten..... Med tj enestemenn i politiet menes i sjette og sjuende ledd også politthøgskolestudenter som er i praksis, og innkalte mannskaper fra politireserven.. " Endret ved lover 12 juni 1987 nr. 53, 15 mars 1991 nr. 5, 11 juni 1993 nr. 79, 7 april 1995 nr. 15 (I kraft straks Iflg. res. 7 april 1995 nr. 286). l Se 55 nr. 3. Se påt.instr Se strl. 2, strl.ikrl. 5, milstri Se påt.instr Se påt.instr Jfr. lov 15 mars 1991 nr Se lov 13 mars 1936 nr. 3 4 (opphevet - se nå lov 4 aug 1995 nr. 53). 7 Se påt.instr. kap Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør vedtak om anke] hvis ikke noe annet er bestemt i leddet her eller i påtaleinstruksen. I saker som nevnt i 64 første ledd treffes vedtaket likevel av riksadvokaten. I saker hvor politiet har tatt ut tiltale etter 67 annet ledd annet punktum, treffes vedtaket av statsadvokaten. Har politiet i samme sak tatt ut tiltale både for forbrytelse og for forseelse, treffer statsadvokaten vedtaket for alle forholdene. I de tilfellene som er nevnt i tredje og fj erde punktum, kan politiet likevel vedta dommen. I andre tilfeller hvor tiltale er reist av politiet,2 ta politimesteren avgjørelsen. KjæremåP mot kjennelse om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke. Ellers kan den som utfører saken, erklære kjæremål. Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenopptak.4 Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 79, 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i krafr l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). Se kap. 24. Se 67 annet ledd. Se kap Se kap ] Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtale unnlates2 såfremt slike særlige forhold er til stede at påtalemyndigheten etter en samlet vurdering finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen. Unnlatelse av påtale etter første ledd kan gjøres betinget av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen.3 Unnlatelse av påtale kan også gjøres betinget av slike vilkår som er nevnt i straffeloven 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a-f, nr. 4 og nr. 5. Den siktede skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Når den siktedes forhold gir grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre vilkår som er fastsatt og sette nye vilkår. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Jfr. påt.instr. 5-8 og Se 75 annet ledd. 3 Se strl Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere forbrytelser eller forseelser] medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse. Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.2 Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft I juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr l Se strl Jfr. lov 20 mai 1988 nr Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter 69, ] kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i 318 første ledd gjelder tilsvarende. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 7 I, 11 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). l Sml Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet, ] dersom den egner seg for det.2 Både fornærmede og siktede må samtykke i at saken overføres til konfliktrådet. Tilføyd ved lov 15 mars 1991 nr. 5. l Jfr. lov 15 mars 1991 nr Jfr. 67 fjerde ledd, påt.instr. 18-AI. 72. Inntil dom er falt] i første instans, kan en forfølging innstilles. Det samme gjelder når en dom er opphevd. Når offentlig påtale etter lov er avhengig av begjæring fra særlig myndighet,2 skal forfølgingen innstilles dersom begjæringen tas tilbake. Det samme gjelder når offentlig påtale er betinget av påtalebegjæring fra fornærmede3 og denne gyldig blir kalt tilbake.4 l Se Se strl. 130 og bl.a. lover 3 des 1948 nr siste ledd, 3 des 1951 nr. 2 45, 13 mars 1981 nr siste ledd og 81 flg. og 21 juni 1985 nr Se 3 si te ledd i.f. 4 Se strl. 82.

12 173 1 Straffeprosessloven - strpi - Kap mai. Nr Frafalles saken etter at hovedforhandling er begynt, enten på grunn av bevisets stilling eller fordi straff ikke kan anvendes på forholdet, avsier retten frifinnelsesdom. Når ellers en forfølging blir innstilt, gis skriftlig melding til siktede2 og til fornærmet3 som har opptrådt som klager. I Se Se Se 3 siste ledd Er forfølging mot en siktet2 innstilt på grunn av bevisets stilling, kan den tas opp på ny dersom det senere blir oppdaget bevis av vekt. Er påtale unnlatt etter 69, kan forfølgingen tas opp på ny om det reises siktelse for en annen lovovertredelse som er forøvd før påtaleunnlatelsen. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om dom i forhørsrett fremsatt innen ett år etter påtaleunnlatelsen. Blir siktede ikke kjent skyldig i den annen lovovertredelse, står påtaleunnlatelsen ved makt, når ikke retten finner at han må frifinnes. Er det satt vilkår for påtaleunnlatelsen,3 kan forfølgingen også tas opp på ny dersom vilkårene ikke blir overholdt. Det samme gjelder om siktede unndrar seg pålagt tilsyn eller setter seg ut over pålegg fra tilsynsmyndigheten. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om dom i forhørsrett fremsatt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Er påtale unnlatt etter 70, kan forfølgingen tas opp på ny dersom siktede2 ikke blir domfelt for den eller de straffare handlinger som ble påtalt. Er forfølgingen innstilt fordi en nødvendig påtalebegjæring eller en annen forutsetning for å fremme saken manglet, kan den tas opp på ny om mangelen blir avhjulpet. Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter 75 annet ledd eller om vilkårene for gjenopptakelse4 foreligger. Disse regler hindrer ikke at en påtaleunnlatelse blir gjort om til gunst for siktede.2 I Se lov 17 juli 1953 nr Se Se 69 annet og tredje ledd. 4 Se kap En påbegynt forfølging kan frafalles av overordnet påtalemyndighet. Beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølging mot en siktet2 kan omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen tre måneder. I Jfr Se Saker ved Høyesterett kan riksadvokaten føre selv eller overlate til en statsadvokat, en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett eller en fullmektig ved riksadvokatembetet. Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett blir ført av statsadvokatene, polititjenestemenn som tilhører påtalemyndigheten, eller advokater. Gjelder saken en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, skal den føres av en statsadvokat. Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til en advokat, en polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten, 1 eller en fullmektig ved riksadvokatembetet å føre en slik sak. Saker for herreds- eller byretten om forseelser2 føres som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten. 1 Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk embetseksamen, men som ikke hører til påtalemyndigheten,1 å føre saker ved lagmannsrett eller ved herredseller byrett. I saker ved herreds- eller byrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten.3 Det samme gjelder ved rettsmøter i forhørsrett.4 Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, I1 juni 1993 nr. 80 (se dens V - i kraft l aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513). I Se Se strl. 2, strl. i kri. 2, milstri Se 55 og påt.instr femte ledd. 4 Se påt.instr tredje ledd. 77. Til å føre saker i retten etter påtalemyndighetens nærmere bestemmelse og på dens vegne antar departementet ved Høyesterett et tilstrekkelig antall advokater med rett til å føre saker for Høyesterett, og ved de øvrige domstoler et tilstrekkelig antall advokater. 78. Når en sak blir ført ved Høyesterett av tjenestemann som ikke har fast lønn, fastsetter retten godtgjørelsen, som utredes av statskassen. Ved de øvrige domstoler fastsetter retten en slik godtgjørelse etter nærmere regler som blir gitt av Kongen,1 om det ikke er bestemt en fast lønn. Rettens fastsetting kan påkjæres etter reglene i rettshjelpslovens2 28 a. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71, 29 juni 1990 nr. 47. I Justisdepartementet iflg. res. 13 des 1985 nr Myndighet til å gi salærinstruks delegert til Justisdepartementet ved res. 8 okt 1982 nr Se videre forskrifter om salær fastsatt ved res. 28 okt 1994 nr Se lov J3 juni 1980 nr Når den som skal føre en sak for retten får forfall, kan hans nærmeste foresatte anta i hans sted en advokat eller en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. 1 l Se Forfølging av straffbare handlinger ved fornærmede kan skje etter reglene i kap 28. l Se 3 siste ledd i.f.

13 1981 Straffeprosessloven - strpl - Kap 22 mai Retten prøver av eget tiltak om den som forfølger saken, har påtalerett. I I Se 647, se også 343 annet ledd nr Kap 8. Siktede. 82. Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten 1 har erklært ham2 for siktet eller når forfølging mot har er innledet ved retten3 eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot harn.4 Innbringelse etter politiloven 8 medfører ikke stilling som siktet. En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes telefonkontroll mot h eller henne i medhold av kapittel 16 a. Bestemmelsene om siktede i denne lov får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot etter Endret ved lover 5 juni 1992 nr. 52, 4 aug 1995 nr. 53 (i kraf I okt 1995 iflg. res. 4 aug 1995 nr. 748). Se 55. Se f.eks. 67 og 69. Se f.eks Se f.eks. 160, 181, 217, 220 og lov 18 juni 1965 nr a siste ledd og 33 nr Er siktede under 18 år, har også hans verge partsrettigheter. Dersom vergen ikke kan eller vil vareta siktedes tarv i saken, skal hjelpeverge oppnevnes etter vergemålsloven2 16. I Se også påt.instr Lov 22 april 1927 nr Dersom siktede er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad 1 og har. verge,2 har også denne partsrettigheter. Mangler en person som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, evnen til å forstå hva saken gjelder, eller ville en innkalling virke skadelig på ham, kan innkalling av ham til rettsmøtene i saken unnlates.3 I så fall utøver vergen alene hans partsrettigheter under rettsmøtet. At siktede selv ikke møter, betraktes i disse tilfelle ikke som uteblivelse. Har han ikke verge, skal det oppnevnes hjelpeverge etter vergemålsloven4 90 a. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). l Se Jfr Se lov 28 nov 1898, jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 6 første ledd. 3 Se også 54, jfr. 53 annet ledd. 4 Lov 22 april 1927 nr a. Er den siktede et foretak, tilligger partsrettighetene den personen som foretaket utpeker. Det bør såvidt mulig ikke utpekes noen som selv er siktet for den overtredelsen saken gjelder. Endret ved lov 20 juli 1991 nr Siktede plikter etter lovlig innkalling I å møte ved hovedforhandlingen. Det samme gjelder ved andre rettsmøter når retten finner hans fremmøte nødvendig etter sakens stilling. Er siktede pågrepet eller fengslet, skal han fremstilles til ethvert rettsmøte hvor han ville hatt plikt til å møte om han hadde vært på frifot. l Se 86 og dl. kap Siktede blir innkalt til rettsmøte ved forkynning av stevning. Stevningen skal angi domstolen, rettsstedet, møtetiden, hva saken gjelder og formålet med innkallingen. Muntlig innkalling i rettsmøte trer i stedet for stevning. Ved innkalling til hovedforhandling har siktede krav på tre dager varsel og ved innkalling til andre rettsmøter 24 timers varsel. Gjør siktede tj eneste ved oppsatt militær avdeling, I skal hans nærmeste overordnede underrettes ved gjenpart av stevningen. Den som er underrettet om stevningen, plikter å sørge for at siktede så vidt mulig får anledning til å møte, og skal straks gi underretning dersom dette ikke kan skje. I Sml. 114 første ledd. Se også påt.instr. 5-7 flg Er siktedes fremmøte nødvendig etter loven, eller antas det nødvendig etter sakens stilling, skal det i stevningen sies at han kan bli avhentet om han uteblir. Antas siktedes fremmøte unødvendig, skal han gjøres kj ent med at saken kan bli fremmet selv om han uteblir. Fremstiller det seg som tvilsomt om siktedes fremmøte er nødvendig, skal det i stevningen sies at hvis han uteblir, kan han bli avhentet eller saken bli fremmet i hans fravær. Etter omstendighetene gjøres siktede også oppmerksom på adgangen til å samtykke i pådømmelse i sitt fravær.2 I Se 84 annet ledd og Se 281 og Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med 86 og 87 første eller tredje ledd, uteblir fra rettsmøtet uten at lovlig forfall I er opplyst, kan retten beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles eller for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt. Fengsling kan bare brukes når hans fremmøte er nødvendig etter loven eller antas nødvendig etter sakens stilling.2 Like med uteblivelse anses det at siktede møter beruset.

14 1733 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai Gir siktedes forhold grunn til å frykte for at han vil utebli fra en berammet hovedforhandling, kan retten3 straks treffe beslutning etter reglene i første ledd. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Spørsmålet skal i så fall snarest mulig forelegges for den rett som behandler saken. Stiller siktede sikkerhet for sitt fremmøte etter reglene i 188, kan avhenting unnlates. l Se dl Jfr. 84 annet ledd. 2 Se Se Er det grunn til å anta at en siktet er ute av stand til å betale de nødvendige utgifter ved reisen til og fra rettsstedet og oppholdet der, kan retten eller påtalemyndigheten la utgiftene helt eller delvis dekke av det offentlige. Det samme gjelder i andre tilfelle når utgiftene etter hans forhold må betraktes som betydelige eller andre særlige grunner gjør det rimelig. 90. Første gang siktede møter for retten, skal han spørres om navn, fødselsår og -dag, stilling og bopel, l og gjøres kjent med siktelsen og at han ikke har plikt til å forklare seg. l Sml. strl Rettens formann spør siktede om han er villig til å forklare seg og oppfordrer ham i så fall til å forklare seg sannferdig. Siktede avhøres førstl av rettens formann. Rettens øvrige medlemmer, påtalemyndigheten og forsvareren har deretter adgang til å stille spørsmål til siktede. Retten kan overlate avhøringen av siktede til påtalemyndigheten og forsvareren. Retten våker over at avhøringen skjer på en tilfredsstillende måte. Spørsmål som ikke kommer saken ved, skal avvises. l Sml. 92 første ledd. 92. Avhøringen skal skje på en måte som er egnet til å få en så vidt mulig sammenhengende forklaring om det forhold siktelsen gjelder. Siktede skal gis anledning til å gjendrive de grunner som mistanken beror på, og anføre de omstendigheter som taler til fordel for ham. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes. l Det samme gjelder midler som nedsetter siktedes bevissthet eller evne til fri selvbestemmelse. Avhøringen må ikke ta sikte på å trette ut siktede. Han skal gis anledning til å få sedvanlige måltider og nødvendig hvile. l Grl. 96 og strl Under avhøringen må siktede ikke rådføre seg med sin forsvarer før han svarer på spørsmål som blir rettet til ham, hvis ikke retten samtykker i det. Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbeholdent, kan rettens formann gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham. I Se 398, tredje ledd, 409 annet ledd. Kap 9. Forsvareren Siktede har rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken. l Dette skal han gjøres kjent med. Retten kan tillate at siktede lar forsvaret utføre av flere. Når siktede er under 18 år, er det vergen2 som velger forsvarer. Det samme gjelder dersom siktede er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad,3 og har verge.4 Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (fra den tid som bestemmes ved egen lov). I Se 102 og J03. Se også Jfr. lov 22 april 1927 nr Sml Se Som forsvarere ved Høyesterett brukes advokater med rett til å føre saker for Høyesterett. l Ved de øvrige domstoler kan enhver advokat2 være forsvarer. Med særskilt tillatelse av retten kan en annen skikket person gjøre tj eneste. Ved alle domstoler kan en utenlandsk advokat3 være forsvarer når retten etter sakens ar og forholdene ellers finner det ubetenkelig. Kongen kan ved forskrift gi regler om utenlandske advokaters adgang til å være forsvarer.4 For flere siktede som har motstridende interesser, kan ikke samme person være forsvarer. Endret ved lov 27 nov 1992 nr. 113 (i kraft samtidig med EØS-avtalen I jan 1994). l Se dl Se dl. 218 og Se dl. 224 a. 4 Jfr. EØS-avtalen ar. 4 jfr. lov 27 nov 1992 nr. 109 I. 96. Under hovedforhandling skal siktede ha forsvarer. Under hovedforhandling ved herreds- eller byrett har siktede likevel ikke krav på forsvarer: 1) i saker etter vegtrafikkloven 22 første og annet ledd og 24 første ledd, jf. 31 2) i saker som fremmes etter reglene i 268 (forelegg) 3) i saker som bare gjelder inndragning. l Har siktede i retten gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, gjelder 99 tilsvarende ved hovedforhandling i herreds- eller byrett. Retten kan unnlate å oppnevne forsvarer dersom den finner det ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer.

15 1981 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai Vil påtalemyndigheten påstå idømt sikring eller forvaring,2 skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen... Er siktede alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet l betydelig grad,3 skal han ha forsvarer på ethvert trinn i saken. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68. Endres ved lov 17 Jan 1997 nr. 11 (fra den lid som bestemmes ved egen lov). l Se 2 nr Se 2 nr. I og Se Når siktede skal ha forsvarer under hovedforhandlingen, skal han også ha det ved bevisopptak til bruk for denne, 1 om ikke retten finner det ubetenkelig å fremme bevisopptaket uten f rsvarer. I! den ett som saken står for, ikke avgjort spørsmålet om nødvendigheten av forsvarer, eller er tiltale enn a Ikke reist, treffes avgjørelsen av den rett2 som foretar bevisopptaket. l Se Se også 397 annet ledd. 2 Se 5 annet ledd. 98. Siktede skal såvidt mulig ha forsvarer i det rettsmøte som holdes til avgjørelse av spørsmålet om varetektsfengsling. 1 Han skal ha forsvarer så lenge han er fengslet. Oppnevning kan unnlates om retten finner dette ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer. Siktede skal gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer2 før fengslingsspørsmålet behandles. Forsvareren skal snarest mulig og senest før rettsmøtet om varetektsfengsling få kopi av de av sakens dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med etter 242. Oppnevningen3 faller bort når varetektsfengslingen opphører, med mindre retten treffer annen bestemmelse i samsvar med reglene i 100. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Se 184 annet ledd, jfr. også 82 siste ledd. 2 Sml. 186 første ledd. 3 Sml. 96 annet og tredje ledd og 99 første ledd annet punktum. 99. Når en sak er sendt forhørsretten til pådømmelse etter 248 og det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder, skal siktede ha forsvarer. Dette gjelder likevel ikke i saker etter vegtrafikkloven 22 første og annet ledd, jf 31, eller hvor retten på grunnlag av sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig at han er uten forsvarer. Endret ved lov 14 juni 1985 nr Når siktede skal ha forsvarer etter reglene i 96-99, skal retten oppnevne offentlig forsvarer for ham. I Erklærer siktede at han vil la seg bistå av privat forsvarer som han har antatt, oppnevnes offentlig forsvarer bare når det er nødvendig eller ønskelig med slik forsvarer ved siden av den private. Utenfor2 de tilfeller som er omhandlet i 96-99, kan retten også oppnevne offentlig forsvarer for siktede når særlige grunner taler for det. l Se Se 167, 220 i.f., 245 i.f., 387 annet ledd, 398 siste ledd og 449 siste ledd Til å gjøre tjeneste som faste offentlige forsvarere antar departementet2 ved Høyesterett et tilstrekkelig antall advokater med rett til å føre saker for Høyesterett, og ved de øvrige domstoler et tilstrekkelig antall advokater. l Se noter til Justisdepartementet Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte rettsmøte oppnevnes av retten. I Har siktede fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, oppnevnes denne, med mindre dette ville føre til vesentlig forsinkelse av saken eller forholdene ellers gjør det utilrådelig. Kongen gir nærmere regler om hvordan retten skal gå fram ved oppnevning av offentlig forsvarer i saker hvor det vil bli gitt opplysninger som etter Sikkerhetsinstruksen2 bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. Se Instruks for behandling av dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner må beskyttes (Sikkerhetsinstruksen), res. 17 mars 1972 nr med senere endringer Har siktede ikke valgt forsvarer, oppnevnes en av de faste forsvarere. Er det antatt flere faste forsvarere ved samme domstol eller i samme rettskrets, bør de som regel gjøre tjeneste etter tur. Er det ikke anledning til å oppnevne en av de faste forsvarere, kan retten oppnevne en annen som kunne ha vært valgt til forsvarer. Det samme gjelder når det finnes ønskelig for å unngå forsinkelse av saken Den som gjør tjeneste som offentlig forsvarer, fratrer dersom siktede velger en annen som blir oppnevnt etter reglene i 102. Det samme gjelder dersom siktede antar privat forsvarer, når ikke retten finner det nødvendig eller ønskelig med den offentlige forsvarer ved siden av den private. Retten kan i alle tilfelle bestemme at den tidligere oppnevnte forsvarer fortsatt skal gjøre tjeneste dersom hans fratreden ville forsinke saken uten rimelig grunn Retten kan oppnevne en annen som offentlig forsvarer i stedet for den tidligere oppnevnte om det finnes Ønskelig av hensyn til siktedes tarv eller for å unngå forsinkelse 1 av saken. Det samme gjelder når det av andre grunner finnes utilrådelig at den tidligere oppnevnte fortsatt gjør tjeneste, eller det er oppstått forhold som gjør det urimelig å pålegge ham å fullføre oppdraget. l Sml. 102 første ledd annet pkt.. '

16 1735 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai. Nr Som offentlig forsvarer kan ingen gjøre tjeneste når han selv er siktet I eller fornærmet2 ved den straffbare handling, eller når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller i slekt eller svogerskap i opp eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken med siktedel eller fornærmede.2 Når det ellers foreligger forhold som ville ha gjort forsvareren ugild3 som dommer, skal han gi melding om det til retten, som avgjør om han kan gjøre tjeneste. l Se Se 3 siste ledd. 3 Se dl Offentlig forsvarer skal ha godtgjørelse av staten. Om godtgjørelsen gjelder reglene i 78 tilsvarende. I Er det etter siktedes ønske oppnevnt en forsvarer som ikke er fast antatt ved domstolen eller i rettskretsen, kan Kongen2 gi nærmere regler om i hvilken utstrekning forsvareren skal få skyss-, kost- og fraværsgodtgjørelse. For saker ved Høyesterett er det retten som bestemmer dette. En fast offentlig forsvarer må ikke motta noen godtgjørelse for utførelsen av vervet utover det som retten fastsetter. Annen offentlig forsvarer kan ikke kreve godtgjørelse av siktede for sitt arbeid med mindre denne før forsvareren ble oppnevnt, har samtykket i å betale, og forsvareren har gitt avkall på godtgjørelse av staten. Når særlige forhold taler for det, kan retten tilkjenne en privat forsvarer godtgjørelse av staten som om han hadde vært offentlig oppnevnt.3 Begjæring om dette må være fremsatt innen saken er endelig avgjort.4 l Myndighet til å gi salærinstruks delegert til Justisdepartementet ved res. 8 okt 1982 nr Justisdepartementet iflg. res. 13 des 1985 nr Se Se 75 annet ledd. Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71. Se 3 siste ledd. Kap 9 a. Fornærmedes rett til advokat a. I saker om overtredelse av straffeloven 192 til 199, 207, 209 eller 212 annet ledd annet og tredje punktum har fornærmede I rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. I andre saker kan retten på begjæring oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat. Fornærmedes advokat skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i 107 d. Politiet skal gjøre fornærmede I kjent med retten til advokat ved anmeldelsen av forholdet. Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71, endret ved lov l juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995 iflg. res. 13 juli 1995 nr. 641 ). l Se 3 siste ledd i.f. 107 b. Advokat for fornærmede I oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede en bestemt advokat, skal denne oppnevnes, med mindre dette ville føre til en vesentlig forsinkelse av saken eller forholdene ellers gjør det utilrådelig. Fornærmede skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokaten. Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten. Spørsmålet om oppnevning forelegges retten snarest mulig. For øvrig får reglene om oppnevning og tilbakekall av oppnevning av forsvarer for siktede2 tilsvarende anvendelse så langt de passer. Dersom fornærmede er død eller av andre grunner ikke er i stand til å begjære oppnevnt advokat, kan retten i særlige tilfelle oppnevne advokat til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste. Er advokat oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag. Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Se 3 siste ledd i.f. 2 Se kap c. Fornærmedes advokat skal vareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Advokaten skal også gi fornærmede slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken. Advokaten skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede I under etterforskingen.2 Advokaten har også rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken. Når bevisførselen er avsluttet, kan retten bestemme at advokaten skal fratre. Ved avhør av fornærmede I har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte. Under avhør i retten må fornærmede ikke uten rettens samtykke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål. Fornærmedes advokat skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. Advokaten skal videre gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten. Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Se 3 siste ledd i.f. 2 Jfr. 239 første ledd og pålinstr d. Godtgjørelsen fra staten til fornærmedes advokat fastsettes etter reglene i 107. I Er det etter fornærmedes ønske oppnevnt en advokat med kontor utenfor rettskretsen, kan Kongen2 gi nærmere regler om i hvilken utstrekning merutgifter ved slik advokatbistand skal dekkes av staten. Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71. Se note l til lu tisdepartementet iflg. res. 13 des 1985 nr

17 mai. Straffeprosessloven - strpl - Kap Sml. tvml. kap. 14 og 15. Tredje del. Bevis. Kap 10. Vitner Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov Plikt2 til å møte som vitne ved herreds- eller byrett har enhver som ikke har mer enn 300 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 50 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte. Ved hovedforhandling for lagmannsrett gjelder de dobbelte avstander. Retten3 kan utvide møteplikten når den finner det påkrevd. Retten3 eller påtalemyndigheten kan treffe avtale med et vitne om fremmøte når vitnet ikke har møteplikt eller andre særlige grunner taler for det. Vitnet har krav på godtgjørelse etter særskilt lov.4 1 Se tvml Se dl. 205 og lov 21 mars 1975 nr Se Se lov 21 juli 1916 nr a.i Lagmannsrettene og herreds- og byrettene kan avhøre vitner ved fjernavhør. Kongen gir ved forskrift nærmere regler om fj ernavhør. Retten kan pålegge vitner å møte på et nærmere angitt sted for fj ernavhør. Ved fjernavhør gjelder 109 og domstolloven 205 tilsvarende. Tilføyd ved lov 24 aug 1990 nr. 54, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 51 (i kraft 15 juli 1994 iflg. res. 15 juli 1994 nr. 727). 1 Jfr. tvml. 199 a Vitne innkalles ved forkynning av stevning. I Stevningen skal angi saken og formålet med innkallingen, domstolen, rettsstedet og møtetiden. Den skal også kort opplyse om reglene for vitnegodtgjørelse og om ansvaret ved å utebli. Så vidt mulig bør vitnet få minst tre dagers varsel. Innkalles et barn under 14 år, forkynnes stevningen for dets foresatte,2 som i så fall er ansvarlige for at barnet møter. 1 Se dl. kap Se lov 8 april 1981 kap Person som er til stede på rettsstedet eller i nærheten, kan retten pålegge å møte uten opphold for å avgi forklaring. I påtrengende tilfelle gjelder det samme enhver som har møteplikt etter 109 første og annet ledd. Retten kan pålegge møtende vitner å komme igjen senere Vitne som antar at det har gyldig forfallsgrunn, I skal uten ugrunnet opphold meddele dette til retten. 1 Sml. dl Unødig tidsspille og ulempe for vitnene skal søkes unngått Innkalles et mannskap som gjør tjeneste ved oppsatt militær avdeling,2 skal hans nærmeste overordnede underrettes ved gjenpart av vitnestevningen. Innkalles en som er berøvet friheten, skal den myndighet som avgjør om han kan fremstilles, underrettes ved gjenpart. Innkalles et vitne under 18 år, skal de foresatte3 i alminnelighet underrettes ved gjenpart. Den som er underrettet om vitnestevningen, plikter å sørge for at vitnet så vidt mulig får anledning til å møte, og skal straks gi underretning dersom dette ikke kan skje. 1 Se tvml Sml. 86 tredje ledd. 3 Se lov 8 april 1981 kap Retten kan bestemme at et vitne som uteblir eller forlater rettsstedet uten gyldig forfall, I skal avhentes til samme eller senere rettsmøte. I særlige tilfeller kan den beslutte at et vitne skal holdes i fengslig forvaring inntil det kan bli avhørt.2 Møter et vitne beruset, kan retten bestemme at det skal holdes i fengslig forvaring til det blir edru. 1 Se dl. 205 og tvml Sml Retten kan pålegge et vitne å ta med seg dokumenter eller andre ting som det har plikt til å legge fram. Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f eks ved å undersøke regnskapsbøker, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til, og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.2 1 Se tvml Se Retten må ikke ta imot vitneforklaring om noe som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat,2 hvis ikke Kongen gir tillatelse. Dersom ikke tillatelsen bestemmer noe annet, skal vitnesbyrdet bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt. 3 1 Jfr. 204 første ledd. - Se tvml Se strl. 90 og 91 og milstri Se dl. 130 og 131 og 199.

18 1737 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, postoperatør eller teleoperatør, hvis ikke departementet2 gir samtykke. Samtykke kan bare nektes om åpenbaringen vil kunne utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold. Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning, kan retten ved kjennelse3 bestemme at vitneforklaring skal gis selv om samtykke er nektet, eller at vitneforklaring ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Før retten tar slik avgjørelse, skal den gi departementet anledning til å redegjøre for grunnene for sitt standpunkt. Denne redegjørelsen 'skal ikke meddeles partene. Regelen i 117 annet ledd gjelder tilsvarende. Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 45 (i kraft I nov 1994 iflg. res 24 juni 1994 nr. 511), 22 nov 1996 nr. 67 (i kraft l des 1996 iflg. res. 22 nov 1996 nr. 1075). l Jfr. 204 første ledd. Se 168. Se tvml. 204 nr Rikstrygdeverket, hva angår vitneforklaring fra personell i trygdeadministrasjonen, iflg. res. 26 nov 1985 nr Teledirektoratet og Postdirektoratet, hva angår personell i Televerket og Postverket, iflg. res. 2 juli 1987 nr Konkurransetilsynet iflg. forskrift 17 des 1993 nr i saker etter husleiereguleringsloven av 7. juli 1967 nr. 13, lov om prisregler for jern og stål av 7. juni 1974 nr. 22, kredittkjøpsloven av 21. juni 1985 nr. 82, konkurranseloven av Il juni 1993 nr. 65 og pristiltaksloven av Il juni 1993 nr. 66. Barne- og familiedepartementet har i forskrift 14 jan 1994 nr. 25 delegert sin myndighet til fylkesmannen. Fylkesmannen, hva angår personer som arbeider for sosialforvaltningen, iflg. res. 24 jan 1994 nr. 87. Fylkesarbeidskontorene for Arbeidsdirektoratets myndighet iflg. Kommunaldepartementets vedtak 28 des 1994 nr Statens teleforvaltning for Samferdselsdepartementets myndighet til å gi samtykke til fritak fra taushetsplikten etter telegrafloven 5 iflg. vedtak 15 sep 1995 nr Jfr. 272 annet ledd Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn,2 advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger,3 psykologer,4 apotekere,5 jordmødre6 eller sykepleiere7 om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer. 8 Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet.9 Dersom ikke den som har krav på hemmelighold samtykker i at avhøringen foregår offentlig, skal forklaringen bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt. IO Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Jfr. 204 første ledd - Jfr. tvml Se lov 13 juni 1969 nr Se lov 13 juni 1980 nr. 42 og Se lov 9 mars 1973 nr Se lov 21 juni 1963 nr Se lov 26 april 1985 nr Se lov 14 juni 1974 nr og noter til I. 8 Se lover av 13 juni 1980 nr og nr Jfr. strl Se note 3 til Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring om innholdet av forhandlinger eller forklaringer som en domstol med hjemmel i lov har pålagt de tilstedeværende taushet om.2 Reglene i 119 annet og fj erde ledd gjelder tilsvarende. l Jfr. 204 første ledd. - Jfr. tvml Se dl Selv om forholdet ikke går inn under 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, rettshjelp i medhold av domstolloven 218 annet ledd eller liknende virksomhet. Vitnet kan i alle tilfelle kreve at forklaring om disse forhold bare skal meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.2 Endret ved lov 4 juli 1991 nr. 44. l Jfr. 204 første ledd. Jfr. tvml. 206 a. 2 Se note 3 til Siktedes2 ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle.3 Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever sammen i et ekteskapsliknende forhold. Retten kan frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken for vitneplikten. Endret ved lov 28 feb 1986 nr. 8. l Sml. 204 første ledd. - Jfr. tvml Se Jfr. strl Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i 122 første eller annet ledd, for straff eller tap av borgerlig aktelse.2 Retten kan frita vitnet ved fare for vesentlig velferdstap av annen art når det ved en vurdering også av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg.

19 mai. Straffeprosessloven - strpl - Kap Retten kan frita vitnet for å svare på spørsmål som berører dets forlovede, fosterforeldre, fosterbar eller fostersøsken på slik måte som nevnt i første ledd.3 l Jfr. tvml Jfr. strl Sml. 204 første ledd Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når det ikke kan svare uten å åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet..... Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg når den etter en avveining av de stndende Interesser finner det påkrevd. I så fall kan retten bestemme at forklaringen bare skal meddeles den selv og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.2 l Jfr. 204 første ledd. - Jfr. tvml Jfr. note 3 til Redaktøren av et trykt skrift2 kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller hjemmelsmann for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er hjemmelsmann for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller hjemmelsmannen gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri. Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg når den finner det særlig viktig at forklaring gis. Retten skal foreta en avveining av de stridende interesser og herunder bl a legge vekt på sakens art og forklaringens betydning for sakens opplysning. Reglene i 124 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Forklaring kan kreves gitt når artikkelen eller meldingen inneholder opplysninger som må antas å være gitt ved straffbart brudd på taushetsplikt,3 eller når vitnet vegrer seg for å gi så fullstendige opplysninger om saken som det kan skaffe fra forfatteren eller hjemmelsmannen uten å oppgi ham.4 Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og kringkastingsmedarbeider.5 Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. l Jfr. 204 første ledd. - Jfr. tvml. 209 a. - Jfr. strl Jfr. strl Jfr. strl Sml. 204 første ledd annet pkt. 5 Jfr. lover 13 juni 1980 nr. 36 og 27 nov 1987 nr Når forklaring bare ønskes om spørsmål som vitnet ikke kan svare på uten tillatelse eller samtykke, bør vitnet som regel ikke kalles inn så lenge tillatelse eller samtykke ikke er gitt, om det ikke er grunn til å anta at vitnet kan bli pålagt å forklare seg etter 118 annet ledd. Innkalles et vitne som har rett til å nekte å gi forklaring om det forhold det skal spørres om, kan det i stevningen tilføyes at fremmøte er unødvendig dersom vitnet er bestemt på å nekte å forklare seg. Melder et vitne tidsnok før rettsmøtet at det vil nekte å gi forklaring, skal stevningen tilbakekalles om nektelsen finnes grunnet. l Jfr. tvml Se dl. kap Antar retten at et vitne som blir kalt fram, ikke har rett til å gi forklaring eller til å svare på et spørsmål, eller kan nekte å gjøre det, skal den gjøre oppmerksom på dette. Påstår et vitne at det ikke har rett eller plikt til å gi forklaring, må det gjøre grunnen sannsynlig. I mangel av annet bevis er det nok at vitnet bekrefter den med forsikring. Har noen som kunne ha nektet å gi forklaring begynt å forklare seg, kan han likevel nekte å fortsette eller å avgi forsikring. l Jfr. tvml Se Før avhøringen skal rettens formann formane vitnene til å forklare den fulle sannhet uten å skjule noe. Han skal foreholde vitnene det ansvar som følger med falsk forklaring og forsikring.2 Når et bar under 16 år avhøres som vitne, bør barnets foreldre eller en foresatt gis anledning til å være til stede under avhøret, dersom ikke vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det. Den som møter med barnet i retten, har krav på godtgjørelse som fastsatt for vitner.3 l Jfr. tvml Se strl. 163 og 166, jfr. 167 annet ledd. 3 Se lov 21 juli 1916 nr Vitnene avhøres enkeltvis. De bør som regel ikke høre på forhandling i saken før de er avhørt under hovedforhandlingen. Vitner kan stilles mot hverandre når deres forklaringer gir grunn til det. Dette bør som regel ikke gjøres før hovedforhandlingen. l Sml. tvml Rettens formann spør vitnet om navn, fødselsår og -dag, stilling, bopel og forhold til siktede og fornærmede.2 I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Dersom det er nødvendig, kan rettens formann pålegge vitnet å oppgi sin bopel til retten. Dersom det er særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen. Endret ved lov 7 april 1995 nr. 15 (i kraft straks iflg. res. 7 april 1995 nr. 286). l Se strl Jfr. tvml Se 3 siste ledd Før forklaring avgis, spør rettens formann vitnet: «Forsikrer De at De vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?)) Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg.)) Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 7 april 1995 nr. 15 (i kraft straks iflg. res. 7 april 1995 nr. 286). l Jfr. tvml. 216 første ledd.

20 Straffeprosessloven - strpl - Kap mai. Nr Forsikring avgis ikke av: 1) vitne som er under 14 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning, 2) vitne som er eller mistenkes for å være skyldig eller medskyldig i forhold som berøres av saken,2 3) vitne som kan kreve seg fritatt for å avgi forklaring. I Se Sm!. tvm!. 216 annet ledd. 2 Se strl. 167 annet ledd Vitnene skal forklare seg muntlig.2 Vitnet oppfordres til så vidt mulig i sammenheng å forklare hva det vet om gjenstanden for bevisførselen. Deretter kan særskilte spørsmål stilles. Vitnet skal anmodes om å oppgi kilden til sin kunnskap. Skal en person eller ting vises fram for et vitne til gjenkjennelse, oppfordres det først til å gi en så nøyaktig beskrivelse som mulig. Vitnet kan bruke opptegnelser om tall eller annet til støtte for hukommelsen. Vitnet må opplyse hvem som har gjort opptegnelsene, når det er skjedd og formålet med dem. Erklæring eller fremstilling som er skrevet med saken for øye, kan bare leses opp når forklaringens art krever det. I Sm!. tvml Se 134 annet ledd og dl. 135 og Bevisførsel om et vitnes vandel eller for å svekke eller styrke et vitnes troverdighet i sin alminnelighet må bare finne sted på den måte og i den utstrekning retten tillater.2 Det gjelder også bevisførsel om et vitnes tidligere seksuelle atferd. Slik bevisførsel bør nektes når den ikke antas å være av vesentlig betydning. Motbevis må alltid tillates. Spørsmål om vitnet har vært straffet, skal som regel stilles og besvares skriftlig. Etter rettens bestemmelse2 kan samme fremgangsmåte brukes ved andre spørsmål om vitnets person eller privatliv. Skriftlige erklæringer om et vitnes gode eller dårlige navn og rykte må ikke brukes. l Se 272 annet ledd. - Sml. tvm! Sm!. tvml. 193 siste ledd Hver part avhører de vitner som er innkalt etter hans begjæring. Når han er ferdig med å avhøre et vitne, kan motparten avhøre det videre, og deretter kan ytterligere spørsmål fra begge sider rettes til vitnet, om rettens formann tillater det.2 Når partene er ferdige med sin avhøring, kan rettens medlemmer stille spørsmål. Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar rettens formann avhøringen. Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar rettens formann avhøring i hans sted. Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres av rettens formann, når han ikke finner grunn til å overlate avhøringen til partene.2 l Se Sm!. tvm! Sml. tvml. 218 siste ledd Retten våker over at avhøringen skjer på en måte som er egnet til å fremkalle en klar og sannferdig forklaring og som tar rimelig hensyn til vitnet. Spørsmål som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, må ikke stilles, når det ikke skjer for å prøve påliteligheten av opplysninger som vitnet tidligere har gitt, eller andre særlige grunner gjør det forsvarlig. Spørsmål som ikke kommer saken ved, skal avvises.2 Rettens formann skal overta avhøringen dersom den foregår på en utilfredsstillende måte eller andre grunner taler for det. I Jfr Jfr. tvml Sml. 91 i.f Nekter et vitne å gi forklaring etter at dette er pålagt ved rettskraftig kjennelse, kan retten ved ny kjennelse beslutte at vitnet skal holdes i fengslig forvaring til det oppfyller sin plikt. Et vitne kan likevel ikke holdes fengslet mer enn til sammen tre måneder i samme sak eller i annen sak om samme forhold. I Jfr. dl I Jfr. tvml. kap. 17 og 18. Se 170. Kap 11. Sakkyndige Enhver som retten oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter2 å påta seg vervet. Før retten oppnevner3 noen som sakkyndig, bør den som regel spørre ham om han er villig. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen. Sakkyndig har rett til godtgjørelse etter særskilt lov.4 I Jfr. tvm! Se dl. 208 og Sm! Se lov 21 juli 1916 nr Det oppnevnes en sakkyndig, med mindre retten finner at saken krever to eller flere sakkyndige. Retten2 kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av den eller de først oppnevnte, når den finner det påkrevet. Endret ved lov 15 juli 1994 nr. 51. I Jfr. tvml Se Sm!. tvml. 239 siste ledd Kongen kan anta faste sakkyndige til å gjøre tjeneste for visse arter av spørsmål. De faste sakkyndige gjør tjeneste om ikke særlige forhold tilsier noe annet. I Jfr. tvm!. 240.