- og litt om KFF. v/ gen sekr Torgeir Flateby, KFF

Transkript

1 - og litt om KFF v/ gen sekr Torgeir Flateby, KFF

2 Kort om Kristne Friskolers Forbund ca120 medlemsskoler i forskjellige skoletyper: 54 grunnskoler i Norge 5 grunnskoler i utlandet 29 videregående skoler med paralleller i det offentlige 21 videregående skoler uten paralleller (bibelskoler) +Et tilbud innen naturbruk. Fra 1/7 Diverse skoler 4 fagskoler (3 fagskoler innen bibelfag og lignende, 1 fagskole innenfor jordbruk) 6 høgskoler Styring Sekretariat 2

3 Hvorfor slo skolene seg sammen KFF etablert mars 1988 Man hadde hatt Norske Privatskolers Landsforbund en god del år. Fra Snaue 50 medlemmer på det meste Finn Andersen For en organisasjon med bredere medlemsmasse og alle de kristne skolene. Allerede i 1989 var det 83 medlemmer i KFF Mot kommersialisering, legge muligheten for å kunne forsvare ikke å måtte godkjenne slike

4 Forbundets oppgaver og arbeidsfelt KFF startet i 1988 Arbeider for de kristne skolenes mulighet til å drive og til å ivareta sin egenart. Høringsuttalelser ved lov- og forskriftsendringer Kontakt med offentlige myndigheter. Kontakt med politiske myndigheter (lobbying) i saker om statsbudsjett, tilskudd, lovendringer mm Holder skolelederkonferanser og en rekke kurs for forskjellig personell i skolene. Juridisk og økonomisk rådgivning til skolene. Stort arbeid med system for og hjelp til skolene innen kvalitetssikring 4

5 Skole eiere bak Friskolene i Norge Ca ca tall: 15 skoler ca Norsk Luthersk Misjonssamband NLM Skoler med trosbevegelsesbakgrunn Felleseide (inkl stiftelser) lutherske skoler Adventistsamfunnet Pinsebevegelsesbakgrunn Selveiende og enkeltsk. innen den norske Kirke Normisjon Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn DELK Indremisjonsforbundet Den katolske kirke Blå kors Læstadiansk tilknytning Det norske Misjonsforbund Enkelteiere inkl ekumeniske 5

6 Litt friskolehistorie En god del privateide skoler i Norge på 1800-tallet På grunnskolefeltet fikk vi Katolske skoler fra 1865, i katolske skoler 1866 Foreldre i Ramnes, DELK, jarlsbergske Adventistene Flere skoler Rundt 1940 mange skoler legges ned Fra 1920 til 1940 mange nedleggelser pga økonomi Noen høyere skoler får statsstøtte fra 1920 tallet Ut på 1970-tallet etter loven m tilskudd kom mange lutherske vg skoler, etter hvert mange bibelskoler og noen ungdomsskoler Ny friskolesatsing fra 1990-tallet i trosmenighetene 6

7 Privatskoleloven(PSL) - Utviklingen PSL er de kristne privatskolenes lovgrunnlag Privatskoleloven 1970 Stor revisjon privatskoleloven 1985 Friskoleloven 1. trinn En mild svenskemodell særlig på grunnskolens nivå Friskoleloven 2. trinn 2004 for videregående trinn Frys-periode Ny privatskolelov vedtatt juni 2007 Detaljer: Se 7

8 Andre lover for kristne skoler Noen av våre medlemsskoler underlagt andre lover Fagskoleloven Voksenopplæringslovens kapittel om diverse skoler fra 1. juli 2010 Vi hadde Privathøgskoleloven, men privathøgskolene er blitt innlemmet i Lov om universiteter og høgskoler

9 Nærme oss vårt tema: Kristne skoler sett utenfra de siste 20 år Bakgrunn og begrunnelse for PSL: Fra skolenes og eiernes side kristne argumenter Menneskerettene ligger bak og under lovgivningen Foreldrerett, religionsfrihet organisasjonsfrihet, rett til å velge andre skoler enn de offentlige mm En prinsipiell begrunnelse for statsstøtte til friskolene ble tatt opp i forarbeidene til privatskoleloven av Fritt sitert: For at den formelle rett til å opprette skoler og til å kunne velge dem, skal bli reell, må det følge statsstøtte med retten 9

10 Politisk ståsted bak PSL-lovene 1970 Ren borgerlig lov. Arbeiderpartiet mot! 1985 Ny borgerlig lov, men sosialistene stemte ikke mot loven, bare enkeltpunkter. Likevel store debatter mellom borgerlig og sosialistisk helt til særlig Men i kjempedebatt ved valgkampen og foran ny friskolelov i 2003 var AP tydelig tilhenger av gml lov, den som forsvarte de religiøse og pedagogisk alternativer I valgkampen 2005 ville sosialistene fjerne friskoleloven Stopplov ved juletider 2005 av ny regjering som var rødgrønn. De grønne SP og delvis AP forsvarte kr skoler Ny PSL 2007 med forlik m Krf uten at det var nødv. Vi var fornøyd m loven i den situasjon

11 Når se på friskolene utenfra siste 20 år De såkalt borgelige er for, endog for flere enn de religiøse og pedagogisk alternative Fra de første friskoledebatter i Stortinget i 1959 har de kjempet for og støttet friskolene med få unntak Når se utenfra er det ikke der de kritiske utenfra - uttalelsene kommer fra Derfor ikke handle mye om dem de siste 20 år Likevel en foil først

12 Allmenne begrunnelser Høyresiden bruker i tillegg til menneskerettsargumentasjonen mer argumenter som privatisering, rasjonalisering av det off, skolekonkurranse gir bedre resultater, frihet, konkurranseutsetting Dette er politiske argumenter som er reelle Vi har nok valgt å ikke legge særlig vekt på disse, men bruker menneskeretter og likebehandling m off skoler som det viktigste (Vi gikk likevel ikke mot friskoleloven) Slik har det vært lettere å få til bredere politisk enighet og vi mener det er sterkere begunnelser i menneskerettene for religiøse skoler 12

13 Sekttenkning mot friskolene Særlig Trond Giske fra AP og Lena Jensen fra SV hatt utspill fra om dette: Sektskoler har: Utspring i lukkede og ensrettede sekter og menigheter. Ekstreme synspunkter og f.eks har tungetale på skolen. Hopper bukk over utviklingslæren. Forteller en sær historie om at gud puttet oss alle her for 6000 år siden, den såkalte skapelsesberetningen Formidler eldgamle husmoridealer og har et forkvaklet syn på kjønnsroller og homofili Bryter barnekonvensjonen og har avvik i læreplaner Redd Barna, deres Go On prosjekt, Barneombudet enige

14 Enhetsskoletenkn mot friskolene Karita Bekkemellom Orheim var i deler av stortingsperioden ( ) Aps fraksjonsleder i KUF-komiteen. Til Dagbladet foran 1. mai 2002 sa hun: «I Norge har vi tradisjon for at skolen skal være en felles møteplass med mer I juni 99 la leder i AP Thorbjørn Jagland og KUFkomitéleder Grete Knudsen (AP) fram et forslag (Dok.nr.8:65 ( )) i Stortinget om at det «ikke skal gis tilskudd til private skoler hvis den lokale offentlige skolen må legges ned eller forringes».

15 og anklage om at ekstreme På AUFs Utøyaleir sommeren 2002 sa da tidligere skolestatsråd fra AP, Trond Giske, «et kraftig oppgjør med statstilskuddene til de ekstreme kristne skolene. Clemet har også gitt frislipp for de ekstreme, kristne skolene, som jeg stoppet. At ekstreme religiøse sekter driver skoler, der ungene ikke kommer i kontakt med unger utenfor sekten, det synes Clemet er så bra at hun lar staten ta regninga [ ]»

16 Kommunene taper KUF-komiteens leder Ranveig Frøyland (AP)ble slått stort opp i Bergens tidende 9/4 og i Dagen 18/4-00: «[...] Den offentlegeskulen i den einskilde kommunen tapar på at elevar går til privatskular og privatskulane stjeler ressurser fra dei offentlege [ ] Private skular betyr at elevane vert sorterte etter livssyn [ ] Eg er skeptisk til fleire kristne grunnskular som eg meiner verkar «ekskluderande»

17 Jagland mot Jagland til Dagbladet 1999, mot Jan Pettersens (H) argumenter mot den sosialdemokratiske likhetsskolen: «Et gufs fra fortida [ ] vi trenger enhetsskolen mer enn noen gang. Når samfunnet blir mer oppsplittet i ulike trosretninger, trenger vi et felles møtested.» AP har forslag om at religiøse skoler bør nektes godkjenning og statsstøtte, for eksempel i Innst. S nr 3 ( ) et forslag som sier at faglige og pedagogisk alternativskoler fortsatt skal ha 85 % tilskudd, mens andre skoler som godkjennes skal ha 50 %.

18 Smeltedigelen KUF-komitémedlem fra AP Oddbjørg Ausdal Starrfeldt uttalte i en privatskoledebatt i Stortinget 25. oktober 1994: «Skulen har vore og bør vere ein smeltedigel i eit stadig meir mangearta samfunn. Skulen er den einaste moglege smeltedigelen der alle, eller i alle fall flest mogleg, bør delta.» Driver dere som lærere knappestøping av barna?

19 Senterpartiet, både og «Jeg er skeptisk til en oppblomstring av slike skoler som kan oppfattes som religiøse gettoskoler», sa stortingsrepresentant MaritTingelstad (SP) til Aftenposten 29/5-99. Innst. S nr 206 ( ) fra Stortingets KUF-komite tok opp forholdet mellom enhetsskolen og friskolene. Flertallet bestod av SP, AP og SV. Ny holdning fra SP i friskolespørsmål. Det er stortingsrepresentant Rita Roaldsen som representererpartiet her:

20 SP forts «[...]Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer en økning av antallet private grunnskoler og elevplasser i Norge. Flertallet mener en slik utvikling er uheldig og vil kunne undergrave og føre til et brudd med enhetsskoletanken. Etter flertallets syn skal det private skoletilbudet kun være et supplement til det offentlige skoleverket og de private skolenes pedagogikk representerer et klart alternativ til pedagogikken i den offentlige skolen.

21 3 KUF-komitémedlemmer fra AP Sigvald Oppebøen Hansen mener i Varden 22/6-99 at friskolene er en trussel mot den offentlige skolen. Tomas Norvoll holdt 13/10-98 flere innlegg i en privatskoledebatt i Stortinget hvor han uttalte at en del private skoler var skadelige for barna og at samfunnet må gripe inn for å skåne disse. Dette ble bl.a. brukt som begrunnelse for å skjære ned støtten til slike skoler betydelig og begrense godkjenningsretten. Marit Nybakk karakteriserte i Vårt Land februar 1995 bl.a. Grunnskolen Oslo Kristne Senter: «[...] aparte sektskoler som aldri skulle vært godkjent.»

22 Lærerlaget mot Til Klassekampen i februar 1995 kommenterte leder i Lærerlaget, Helga Hjetland, enhetsskolen: «Det er et problem at en del foreldre velger å ta barna sine ut av den offentlige skolen og så får 85 % støtte fra det offentlige for å drive en privat skole. Det er helt forkastelig [ ] Mitt personlige syn er at det kun er steinerskoler som burde fått offentlig støtte [ ] Resten burde fått 0 i støtte [ ]»

23 Utdanningsforbundet Forbundet har i høringsuttalelser rundt privatskoleloven akseptert religiøse skoler og pedagogisk alternative. Den utadvendte retorikk er im. kritisk Ny sak nå: Nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet hevdet i Vårt Land i mai 2002 at kristne friskoler som nekter å ansette homofile samboere ikke har retten på sin side. Han kaller det diskriminering og yrkesforbud. Det er ødeleggende i skolen med en slik oppfatning og holdning, og det kan ikke aksepteres av hensyn til demokratiet

24 Endringene i og bak privatskoleforliket Fra Soria Moria-erklæringen fra de Rødgrønne regjeringspartiene høsten 2005 Om friskolene: Vi vil gjennomgå lovverk og støtteordninger til private skoler. Regjeringen vil motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren. Regjeringen vil: gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

25 Altså en viss mulig endring Likevel sterk retorikk fortsatt, fram til og etter Stopploven i desember 2005 Også utover rundt forslaget til ny friskolelov som skal bli til privatskolelov med rett for alternative skoler Omslaget: AP frir til KrF om friskoler - Vi inviterer KrF til samarbeid om ny friskolelov slik at vi kan skape forutsigbarhet både for skolene, lokalsamfunnene, elever og foreldre, sier Aps skolepolitiske talsperson på Stortinget, Anniken Huitfeldt, til Dagsavisen

26 Etter stor debatt om Privatskoleloven kommer det et forlik. Anniken Huitfeldt sitat: De privatskolene vi har i dag, representerer stort sett religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen. De skaper ikke markante sosiale skiller. Vi trenger disse alternativene til den offentlige skolen. Derfor vil den nye loven verne om de pedagogiske og religiøse alternativene til den offentlige skolen...vi vil at elevene skal ha rett til et godt offentlig skoletilbud og mulighet til å gjøre alternative valg. Vi vil ikke at religiøse og pedagogiske alternativer skal settes i samme bås som alle de skolene som til slutt fikk godkjenning i frislippet som ble resultatet av den forrige loven.

27 Mer positive til kristne friskoler articleview=true&moduleid=63562 Også i Læreplanene har fått konsekvenser. Se nederst. Tankene fra Forliket har gitt et betydelig bedre klima etterpå. Ikke mye av de uttalelsene vi refererte tidligere Men det fins noen unntak

28 SVs landsmøtevedtak våren 2009 SV sier nei til privatskoler som bygger på alternativ pedagogikk eller på religiøst grunnlag og trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i lovgivningen og som diskriminerer ved ansettelser, skal miste retten til statstilskudd Solhjell ringte: var i mindretall i SV-landsmøtet og var mer friskolevennlig selv enn selve vedtaket Men han har måttet forsvare det i media og der har han også latt det falle kritiske ord om religiøse skoler. Dermed ble det selvfølgelig sådd tvil om SVs holdning også i regjeringen på kort sikt til avtaler han er ansvarlig i overfor Stortinget og sin egen statsminister.

29 Følger av landsmøtevedtaket SVs statsråd Solhjell i KD blir nødt til å være enda mer friskolevennlig enn han ønsket fordi statsministeren ikke tolererer at man bryter med avtaler inngått av hans regjering. Statsminister Jens Stoltenberg klistrer SV til privatskoleforliket: Faggsjef Bente Sandvik i Humanetisk Forb ut mot SV

30 Soria Moria 2 viderefører Videreføre privatskoleforliket. Gjennomføre rentekompensasjonsordningen innenfor en investeringsramme på 15 milliarder kroner, til oppussing og bygging av skoler og svømmeanlegg i perioden

31 KD utreder å stoppe religiøse skoler 24. februar 2010 er det store nyhetsoppslag i media, inklusive NRK, om at Kunnskapsdepartementet utreder muligheten til å stoppe religiøse grunnskoler. NTB har sendt ut nyhetsmelding hvor det heter om regjeringen: Leter etter paragrafer som forbyr religiøse skoler. SVs Kunnskapsminister må stå til rette

32 Mer om utredningen Utredning om å kutte religiøse skoler nyhet 24 feb lt.aspx?articleview=true&moduleid=65623 Kristin Halvorsen innrømmer å ha utredet: oduleid=65809&articleview=true&tabid=248 Høybr art i VL 3. Mars i papirutgaven For muslimske skoler også, bryter privatskoleforliket Høyre mener det fortsatt trengs en vaktbikkje for frisk. NO/Default.aspx?ModuleId=65710&articleView=true&tabId=248

33 Ansettelsesretten På dette punkt er debatten like skarp som tidligere mellom blokkene I regjeringens nye lovforslag står man kun igjen med en generell formulering om at forskjellsbehandling ved ansettelser må ha et saklig formål. Saklighetskriteriet gjelder alle arbeidsgivere. Trossamfunn får ingen spesielle rettigheter. Det synes ikke som om religionens betydning er viktig Det er bare en del av saken som behandles i Stortinget i dag 9.mars. Diskrimineringsloven kommer senere

34 Problemene med økonomien Også her en viss uenighet mellom blokkene Stoltenberg regjeringen fjernet en liten husleiestøtte som kom på slutten av Bondevikregjeringens tid.

35 Konklusjon... Stå på i lærerarbeidet på skolen din. Det er viktig!!! Bli med på enkelte viktige KFFkonferanser! Følg med i skole- og friskolesaker på KFFs hjemmeside hvis du vil holde deg oppdatert på debattene mm Kanskje har du noe å lære der! 35