Byrådssak 161/13. Fremtidig organisering av foreldremedvirkning i grunnskolen ESARK

Transkript

1 Byrådssak 161/13 Fremtidig organisering av foreldremedvirkning i grunnskolen ASKI ESARK Hva saken gjelder: I bystyresak 172/07, «Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem skole, vedtok bystyret prinsipper for foreldremedvirkning i grunnskolen. Målsettingen var å styrke og legge til rette for et samarbeid mellom hjem og skole hvor foreldre har reell medvirkning og medbestemmelse. Saken omhandlet blant annet opprettelse av forsøk med Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU) og videreføring av forsøksordningen med driftsstyrer for grunnskolene. I samme sak ble det vedtatt å evaluere forsøket med BKFU høsten Evalueringen ble utsatt siden det tok forholdsvis lang tid før BKFU kom i gang og da en måtte ha et tilstrekkelig grunnlag for å evaluere ordningen. Samtidig med evaluering av BKFU legges det frem evaluering av driftsstyreordningen, siden disse er omtalt i samme sak. På bakgrunn av dette fremlegger byrådet nå sak om foreldremedvirkning i grunnskolen. Byrådet er opptatt av at det i Bergensskolen skal legges til rette og et godt samarbeid mellom hjem skole der foreldre har reell medvirkning og at informasjon og samhandling mellom skolen og hjemmet ivaretas gjennom best mulig organisering. I byrådets politiske plattform er det uttalt at en skal «styrke foreldrenes rolle i grunnskolen». For å realisere denne politiske målsettingen innebærer det at en ser på hvordan organiseringen av samarbeidet hjem skole fungerer i dag og hvordan en best mulig kan ivareta dette samarbeidet i fremtiden. Samarbeid hjem skole skjer på mange ulike områder, både formelt og uformelt. Det uformelle samarbeidet går ut på den daglige kontakten, når barna blir levert på SFO, skolen, tilfeldige samtaler i og utenfor skolen. Det direkte uformelle og personlige møtet mellom forelder og representant fra bergensskolen, assistenter, lærere, renholder, rådgiver, rektor, danner grobunn for et godt samarbeid mellom hjem skole. I tillegg foregår det samarbeid uten direkte kontakt gjennom at foreldre støtter og engasjerer seg om sitt barns læringsarbeid gjennom hjelp med lekser og engasjement og interesse for sitt barns skole og skolehverdag. Et mer formalisert samarbeid foregår gjennom avtalte møter mellom foreldre og lærere, foreldresamtaler, utviklingssamtaler og foreldremøter, og det representative samarbeidet som innebærer at foreldre engasjerer seg i skolens brukerorgan, FAU, samarbeidsutvalg og andre formelle organer. Et felles ønske om å bidra til hvert enkelt barns læringsutbytte og trivsel forplikter foreldre og skole. Foreldre- og elevundersøkelsen gir foreldre og elever mulighet til å gi tilbakemelding på ulike forhold som er viktige for elevenes trivsel og læringsmiljø på skolen. I denne saken tar en for seg det representative, formelle samarbeidet gjennom en evaluering av driftsstyreordningen og Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU). Byrådet går inn for å avvikle driftsstyreordningen med bakgrunn i evalueringen som er foretatt, og de argumenter som fremsettes i forelagte saksutredning. Byrådet opplever at foreldre først og fremst er opptatt av sitt barns skolehverdag og skolegang og er ikke på samme måte opptatt av å styre den daglige driften på en skole. Av vedtektene fremgår det at driftsstyret skal være rektors nærmeste overordnede. Dette er ikke forenlig med styringen av en samlet bergensskole som beskrevet i saksutredningen. Evalueringen viser at intensjon og målsetting om større foreldreengasjement og kvalitetsheving på skolen ikke er realisert som en følge av etablering av driftsstyre. 1

2 Det helthetlige systemet for kvalitetsoppfølging som er etablert i bergensskolen de siste årene står på mange måter i et motsetningsforhold til det å etablere en desentralisering av styring slik det var tenkt gjennom driftsstyreordningen da den ble opprettet som en forsøksordning i Byrådet går inn for å avvikle BKFU og bydelsvise-fau på bakgrunn av forelagte evaluering, spørreundersøkelse og møter, samt intervju med leder og nestleder i utvalget. BKFU var i utgangspunktet ment å være en organisasjon som skulle være et sentralt råds- og høringsorgan i byomfattende skolesaker av prinsipiell betydning. Evalueringen viser at dialogen med kommunen ikke har fungert godt nok til at BKFU har spilt den rollen utvalget var tiltenkt. Samtidig har det vært liten interesse for å delta i bydels FAU og BKFU. Det har ikke vært på plass rutiner for å sikre god kommunikasjon, og organiseringen med bydelsvis FAU har ikke fungert etter intensjonene. Det siste året har ikke BKFU vært i aktivitet og utvalget har verken leder, nestleder eller medlemmer. Byrådet er opptatt av foreldremedvirkning samt videreutvikle et godt hjem skole samarbeid. En vil derfor styrke funksjonen til det lovpålagte samarbeidsutvalg (SU) ved at samarbeidsutvalgene engasjerer seg rundt skolens kvalitetsutvikling. SU må få ta del i kvalitetsutviklingen av bergensskolen ved at organet gis mulighet til å drøfte hvordan skolen, utfra overordnede satsingsområder, lokalt kan konkretisere dette i handlingsplaner og årsplan. Samarbeidsutvalgene skal være en viktig arena for foreldrestemmen og byrådet har derfor trukket frem flere konkrete oppgaver til SU hvor en mener at «foreldrestemmen» kan bli hørt ivaretatt og styrket. Byrådet ønsker at bergensskolen skal ha en lik og enhetlig organisering av brukerorganene på skolene. Dette er viktig for å ivareta felles styring og kvalitetsutvikling på kommunens 84 grunnskoler og sikre elevene best mulig læringsutbytte. Saken har vært drøftet med fagorganisasjonene i drøftingsmøte den Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre 3.2 Vedtak i politiske enkeltsaker Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveininger. I bystyresak 172/07, «Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem skole» ble det vedtatt at Bergen kommunale foreldreutvalg skulle evalueres. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Ordningen med driftsstyrer ved skolene avvikles fra og med og erstattes med samarbeidsutvalg på samtlige grunnskoler i Bergen kommune. 2. Bergen kommunale foreldreutvalg og bydels-fau avvikles fra og med Dato: 21. mai 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder Vedlegg: Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole 2

3 Spørreundersøkelse - evaluering av driftsstyreordningen Spørreundersøkelse - evaluering BKFU Innspill fra Utdanningsforbundet Bergen 3

4 Saksutredning: 1. Bakgrunn I bystyresak 172/07, «Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem skole, vedtok bystyret prinsipper for foreldremedvirkning i grunnskolen. Målsettingen var å styrke og legge til rette for et samarbeid mellom hjem og skole hvor foreldre har reell medvirkning og medbestemmelse. Saken omhandlet blant annet opprettelse av forsøk med Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU) og videreføring av forsøksordningen med driftsstyrer for grunnskolene. I samme sak ble det vedtatt å evaluere forsøket med BKFU høsten Evalueringen ble utsatt siden det tok forholdsvis lang tid før BKFU kom i gang og at en måtte ha et tilstrekkelig grunnlag for å evaluere ordningen. Samtidig med evaluering av BKFU legges det frem evaluering av driftsstyreordningen, siden disse er omtalt i samme sak. På bakgrunn av dette fremlegger byrådet nå sak om foreldremedvirkning i grunnskolen. Byrådet er opptatt av at det i Bergensskolen skal legges til rette og et godt samarbeid mellom hjem skole der foreldre har reell medvirkning og at informasjon og samhandling mellom skolen og hjemmet ivaretas gjennom best mulig organisering. I byrådets politiske plattform er det uttalt at en skal «styrke foreldrenes rolle i grunnskolen». For å realisere denne politiske målsettingen innebærer det at en ser på hvordan organiseringen av samarbeidet hjem skole fungerer pr. i dag og hvordan en best mulig kan ivareta dette samarbeidet i fremtiden. Samarbeid hjem skole skjer på mange ulike områder, både formelt og uformelt. Det uformelle samarbeidet går ut på den daglige kontakten, når barna blir levert på SFO, tilfeldige samtaler i og utenfor skolen. Det direkte uformelle og personlige møtet mellom forelder og representant fra bergensskolen, assistenter, lærere, renholder, rådgiver, rektor, danner grobunn for et godt samarbeid mellom hjem skole. I tillegg foregår det samarbeid uten direkte kontakt med at foreldre støtter og engasjerer seg om sitt barns læringsarbeid gjennom hjelp med lekser og engasjement og interesse for sitt barns skole og skolehverdag. Et mer formalisert samarbeid foregår gjennom avtalte møter mellom foreldre og lærere, foreldresamtaler, utviklingssamtaler og foreldremøter, og det representative samarbeidet som innebærer at foreldre engasjerer seg i skolens brukerorgan, FAU, samarbeidsutvalg og andre formelle organer. Et felles ønske om å bidra til hvert enkelt barns læringsutbytte og trivsel binder og forplikter foreldre og skole. Foreldre- og elevundersøkelse gir foreldre og elever mulighet til å gi tilbakemelding på ulike forhold som er viktige for elevenes trivsel og læringsmiljø på skolen. I denne saken tar en for seg det representative, formelle samarbeidet gjennom en evaluering av driftsstyreordningen og Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU). Byrådet ønsker at bergensskolen skal ha en lik og enhetlig organisering av brukerorganene på skolene. Dette er viktig for å ivareta felles styring og kvalitetsutvikling på kommunens 84 grunnskoler og sikre elevene best mulig læringsutbytte. 2. Lovverk - samarbeid hjem - skole Opplæringsloven 1-1 første ledd slår fast at det skal være et samarbeid mellom skole og hjem. Opplæringslovens 13-3d omhandler også foreldresamarbeid. «Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for samarbeid med foreldre, høvesvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve». Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, mens skolen har ansvaret for opplæringen, herunder faglig innhold, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen og at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres, og sikre nødvendig oppfølging. Opplæringsloven 1-1 første ledd fastsetter at opplæringen i skolen skal være i samarbeid med og i forståelse med hjemmet. At samarbeid hjem skole er omtalt i formålsbestemmelsen understreker at dette er et sentralt prinsipp i grunnopplæringen. 4

5 I forskrift til opplæringsloven om formålet med foreldresamarbeid, kapittel 20, 20-1 fremgår følgende: «Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåannde opplæring». Formålet med et godt foreldresamarbeid knyttes direkte til den enkelte elevs læringsmiljø og læringsutbytte, og vil virke positivt mht. frafallsproblematikken i videregående opplæring. Samarbeid mellom hjem og skole omtales også i Læreplanverket for Kunnskapsløftet i prinsipper for opplæringen og er i tillegg regulert i andre bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Det må her skilles mellom bestemmelser om foreldremedvirkning i skolens brukerorgan og samarbeid med foreldrene til enkeltelever. Skolens ulike brukerorgan: Lovfestet brukermedvirkning i skolens ulike utvalg skal ivareta alminnelige demokratihensyn og bidra til å sikre kvalitet i skolene. I 11-1 til 11-7 er det blant annet gitt føringer for brukermedvirkning gjennom elevråd, foreldreråd, skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg i grunnskolen. Elevenes brukermedvirkning i skolens råd og utvalg skal dessuten bidra til opplæring i samarbeid og demokratisk tenkning. Følgende brukerorgan eksisterer på skolene: - Foreldreråd: består av foreldre for alle barna på skolen. Foreldrerådet velger representanter til arbeidsutvalget (FAU). - FAU: Foreldrenes arbeidsutvalg består av representanter fra foreldrerådet. Skal være foreldrenes stemme inn mot skolen. - Samarbeidsutvalg: består av representanter fra alle skolens brukergrupper, og er skolens øverste rådgivende organ. - Skolemiljøutvalg: Ved hver grunnskole skal det være et skolemiljøutvalg. Representert med elever, foreldreråd, tilsatte, skoleledelsen og kommunen. Samarbeidsutvalget kan selv være skolemiljøutvalg. Når SU fungerer som skolemiljøutvalg må det oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene slik at de samlet får flertall. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, jf. kapittel 9a i opplæringsloven. - Elevråd: Ved hver grunnskole skal det for mellom- og ungdomstrinn være et elevråd med representanter for elevene. Brukerorgan kommunalt/nasjonalt nivå: Opplæringsloven kapittel 11 regulerer organ for brukermedvirkning, og 11-9 regulerer foreldreutvalget for grunnopplæringen - FUG. Formålet med FUG er presisert i forskrift til opplæringsloven kapittel 20. Her fremgår det at:«foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker om samarbeid mellom skole og heim. Mandatet til utvalet omfattar grunnskolen og første året av vidaregåande opplæring. FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom skole og heim, og skal ivareta foreldra sine interesser i skolesamanheng». På utvalget sine hjemmesider ( fremgår det at FUG er opptatt av følgende områder: Hjemskole-samarbeid, ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng, gi kunnskap om hvordan hjem-skolesamarbeid fungerer, gi kunnskap om hvordan foreldre kan støtte sine barn samt å sette dagsorden og støtte foreldre når det gjelder sentrale tema som inneklima, mobbing, foreldremøter, skolearbeid, med mer. Hver enkelt kommune kan fritt opprette kommunale foreldreutvalg (KFU), jf. opplæringsloven. 3. Andre arenaer for foreldremedvirkning 5

6 Det finnes flere andre arenaer i skolene som grenser opp mot temaet foreldremedvirkning og samarbeidet hjem skole. Noen utvalgte områder omfatter: - Fritt skolevalg: Den enkelte elev, i samråd med sine foreldre kan velge mellom ulike skoler, offentlige og private, såfremt skolen har ledig kapasitet. Nærskoleprinsippet er førende. - Den nasjonale «skoleporten» hvor skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. - Kvalitetsportal for skole: I bystyresak 135/09: «Kunnskapsløft for bergensskolen », har bystyret vedtatt at det skal etableres en kvalitetsportal for bergensskolen hvor foreldre, interessegrupper, folkevalgte og andre skal ha tilgang til informasjon om brukerundersøkelser, sykefravær og andre relevante nøkkeltall for skolene i Bergen. Portalen var i drift fra og med april Foreldre har og etter forskrift til opplæringsloven 3-9 rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer minst to ganger i året. Elevenes halvårlige samtale med kontaktlærer kan gjennomføres sammen med halvårsvurderingen uten karakter, og sammen med den nevnte foreldresamtalen. Hver skole skal ha foreldrekontakter som er kontaktleddet mellom foreldrene i gruppen/klassen og FAU. Foreldrekontaktene fungerer også som kontaktledd mellom foreldrene og skolen, spesielt mot kontaktlærer. - Foreldreundersøkelsen i bergensskolen gjennomføres jevnlig og er en mulighet for foreldre å gi tilbakemelding på flere ulike områder fra kvalitet, læringsutbytte, medvirkning og fysisk miljø. - Elevundersøkelsen gir elevene mulighet til å tilbakemelde på ulike forhold som er viktig for læring og trivsel på skolen. - Brukerundersøkelse for SFO ble for første gang gjennomført i 2013 og vil presenteres i kvalitetsmelding for grunnskolen Itslearning gir foreldre mulighet til å holde direkte kontakt med kontaktlærer hvor informasjon kan utveksles på ulike områder som gjelder barnets skolehverdag. 4. Forskning I stortingsmelding 18: Læring og fellesskap ( ), vises det til at foreldre er stort sett positive til skolen, og at foresatte stort sett stiller opp på konferansetimer, foreldremøter og andre tiltak som iverksettes av skolen. Foreldre er mest opptatt av at barna trives og utvikler seg, og er i all hovedsak fornøyd med den informasjon som de får fra skolen. Videre vises det til at de formelle samarbeidsorganene i skolen stort sett er på plass, men at disse i hovedsak fungerer på skolens premisser. I stortingsmeldingen blir det og vist til at selv om disse organene får større ansvar og innflytelse, fører ikke dette automatisk til at foreldrene blir mer engasjert. I stortingsmelding 33 ( ) Motivasjon mestring muligheter, påpekes det at foreldreengasjement med positive holdninger til utdanning og læring samt utvikling av et godt samarbeid mellom hjem og skole er gunstig for elevenes læringsmiljø, motivasjon for læring og læringsresultater. Et sentralt funn i forskningen om elevers skoleprestasjoner er at det er foreldrenes forventninger som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Foreldres interesse for skolearbeid og lekser har og en betydelig innvirkning på prestasjonene til elevene (Hattie 2009). Thomas Nordahl (2007) Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid, skilles det mellom tre former for samarbeid mellom skole hjem. Representativt samarbeid som innebærer at enkeltforeldre velges 6

7 som representanter for foreldregruppen, i FAU, samarbeidsutvalg eller andre brukerorgan. Direkte samarbeid viser til formalisert samarbeid ved direkte møter mellom foreldre og lærere, foreldresamtaler, utviklingssamtaler og foreldremøter. Samarbeid uten kontakt handler om foreldrenes engasjement for barnas skolehverdag og skolegang. Denne formen er ikke synlig i skolen, men anses som en svært viktig del av hjem skole samarbeidet. Forskningen viser at elevenes motivasjon, innsats og læring først og fremst er avhengig av foreldres engasjement for barnas skolehverdag og skolegang. 5. Tidligere bystyresaker Bergen kommune har i en årrekke satt søkelys på tiltak for økt foreldremedvirkning, engasjement og iverksatt modeller for å fremme hjem skole samarbeidet i bergensskolen. Dette har kommet til uttrykk i flere bystyresaker. I bystyresak 267/02: Om økt selvstyre for skolene i Bergen kommune, ble det vedtatt å utarbeide forslag til forsøksordning med styre for enkelte skoler, med utarbeidet reglement/vedtekter og styresammensetning. Som en oppfølging av bystyresak 267/02, fremla en bystyresak 128/04: Prøveordning med styremodell for den enkelte skole, hvor bystyret blant annet gikk inn for å gjennomføre en prøveordning med driftsstyremodellen på et utvalg av grunnskolene. Bare en skole meldte seg frivillig, Paradis skole. Det ble og vedtatt å gjennomføre en ekstern evaluering av driftsstyreforsøket. Denne ble gjennomført av Rokkansenteret i 2007, og har senere blitt konkretisert i byrådssak 1219/05: Forsøk med styre for Paradis skole og i bystyresak 198/07: Evaluering av forsøk med driftsstyre ved Paradis skole, hvor det ble vedtatt at ordningen skulle gjøres permanent ved skolen, og at det skulle tilrettelegges med opplæring av driftsstyrene. Evalueringen var stort sett positiv til forsøket, men viste til utfordringer knyttet til rolleforståelse og rolleavklaring mellom rektor og driftsstyre, med andre ord hvilket ansvar og oppgaver som er tillagt hhv. styret og rektor. Den viste og til at ordningen er avhengig av personlig interesse og engasjement, og kompetanse knyttet til styrearbeid. Bergen kommune har i bystyresak : Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem skole tydeliggjort prinsipper som skulle styrke og utvikle hjem skole samarbeidet, med bakgrunn i foreldremedvirkningens betydning for elevenes læringsutbytte. I denne saken ble det vedtatt å opprette driftsstyrer ved nye skoler og at eksisterende skoler motiveres for overgang til driftsstyreordningen. I tillegg ble det vedtatt å opprette Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU) og bydelsvise foreldreutvalg som en forsøksordning. Bystyret vedtok i samme sak at BKFU skulle evalueres høsten På bakgrunn av evalueringen, sak 198/07, ble det i bystyresak 260/07, oppdaterte vedtekter for driftsstyrer for skoler i Bergen, vedtatt at grunnskolene i kommunen enten skulle ha driftsstyre eller samarbeidsutvalg, og at det ved skoler med driftsstyre søkes dispensasjon fra opplæringslovens 11-1 som fastslår at det skal være et samarbeidsutvalg ved hver grunnskole. Bakgrunnen for innføring av driftsstyreordning i Bergen kan oppsummeres med følgende, jf. bystyresak 172/07: - Styrke det lokale selvstyret ved å overføre ansvar og myndighet til den enkelte skole - Legge forholdene til rette for optimal bruk av skolens ressurser. - Gi alle partene reell innflytelse på skolens virksomhet. - Legge forholdene best mulig til rette for å nå målene på skolen. Av vedtektene i bystyresak 260/07 fremgår det at driftsstyret skal være rektors nærmeste overordnede når det gjelder driften av virksomheten, i tillegg skal styret ha ansvar for å vedta skolens budsjett, strategisk plan og årsplan, handlingsplaner for prioriterte satsingsområder, plan for samarbeid skole-hjem, skolens reglement og ordensregler. Styret har og ansvar for å vedta disponering av undervisningstimetallet, skoleruten og prinsipper for elevgrupperinger og organisering av skoledagen. Vedtektene forteller også noe om valgordning, saksbehandlingsregler og ansvarsfordeling mellom rektor og styre. 7

8 Bakgrunnen for opprettelse av Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU) kan oppsummeres med følgende jf. bystyresak 172/07 og bystyresak 257/07: - Et felles forum som skal ivareta foreldre/foresattes muligheter til reell medvirkning og innflytelse i utviklingen av bergensskolen. - Et kontaktledd mellom foreldre/foresatte og den politisk/faglige/administrative ledelsen av skolene i Bergen. - Rådgivnings og høringsinstans i prinsipielle saker som angår alle grunnskolene. - Drive informasjonsarbeid og ideskapning - legge til rette for økt foreldre-engasjement og arbeide for at foreldrerepresentantene skal få opplæring slik at de kan ivareta sine oppgaver best mulig 6. Byrådets forslag til fremtidig organisering av foreldremedvirkning Byrådet er opptatt av at det i Bergensskolen skal legges til rette for og bidra til et godt samarbeid mellom hjem skole der foreldre har reell medvirkning og medbestemmelse og at informasjon og samhandling mellom skolen og hjemmet ivaretas gjennom best mulig organisering. Evalueringen av dagens organisering av samarbeid hjem skole viser at verken driftsstyreordningen eller BKFU og de bydelsvise FAU har fungert etter målsettingene som lå til grunn i bystyresak 172/07. Årsakene til dette fremgår av hhv. evaluering av driftsstyreordningen og evaluering av BKFU i saksutredningen. De senere år har det vært en utvikling i bergensskolen der skoleeier har tatt en sterkere felles styring når det gjelder kvalitetsutvikling. Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling ble utviklet fra 2008 og er omtalt i den årlige kvalitetsmeldingen for grunnskolen de siste årene. Systemet innebærer at skoleeier, Bergen bystyre, hvert fjerde år setter få og langsiktige mål. Dette er styringssignal til skolene på hva de skal prioritere, og følges opp av nærmeste leder. I systemet er det etablert en årlig kvalitetsoppfølging hvor fagavdelingen for barnehage og skole har et heldagsmøte med hver enkelt skole. På dette møtet gjennomgås målresultater utfra kommunens fastsatte standarder. Elever og foreldre er delaktige i dette kvalitetsarbeidet. Skolene lager en egen kvalitetsutviklingsplan hvor de fastsetter hvordan de skal nå målene som skoleeier har fastsatt. Til å gjennomføre dette gir fagavdelingen faglig hjelp og støtte og det drives en omfattende skolebasert kompetanseheving av lærerne. Alle skolenes ulike resultater rapporteres i ulike system, som kommunens BMS system, skoleporten, og Bergen kommunes nyopprettede kvalitetsportal. Dette samles og rapporteres i årlig kvalitetsmelding som legges frem for skoleeier, Bergen bystyre. Parallelt med implementering av driftsstyreordningen er det etablert ny styringsstruktur med områdeleder som rektors nærmeste leder. Områdeleder har ansvar for inngåelse av lederavtale, oppfølging, veiledning og kvalitetssiker at skolen når mål fastsatt av skoleeier. Ny ledelsesmodell ble innført i bergensskolen høsten Hovedstrukturen er hentet med inspirasjon fra Drammen, som ikke har driftsstyreordning. Rektor har fått etablert lederteam med avdelingsledere. Ledelsesmodellen innebærer tett oppfølging av lederne på flere nivåer, fra områdeleder til rektor, fra rektor til avdelingsleder og fra avdelingsleder og ut i klasserommet til lærer. Prinsippet «tett på ledelse» skal gjelde hele bergensskolen med den hensikt å få best mulig læringsutbytte for den enkelte elev. Avvikling av driftsstyreordningen: Byrådet går inn for å avvikle driftsstyreordningen med bakgrunn i evalueringen (side 9-14) som er foretatt, og de argumenter som fremsettes i forelagte saksutredning. Byrådet opplever at foreldre først og fremst er opptatt av sitt barns skolehverdag og skolegang og er ikke på samme måte opptatt av å styre den 8

9 daglige driften på en skole. Av vedtektene fremgår det at styret skal være rektors nærmeste overordnede. Dette er ikke forenlig med styringen av en samlet bergensskole som beskrevet over. Evalueringen viser at intensjon og målsetting om større foreldreengasjement og kvalitetsheving på skolen ikke er realisert som en følge av etablering av driftsstyre. Det helthetlige systemet for kvalitetsoppfølging som er etablert i bergensskolen de siste årene står på mange måter i et motsetningsforhold til det å etablere en desentralisering av styring slik det var tenkt gjennom driftsstyreordningen da den ble opprettet som en forsøksordning i Avvikling av Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU): Byrådet går inn for å avvikle Bergen kommunale foreldreutvalg og bydelsvise-fau på bakgrunn av forelagte evaluering, spørreundersøkelse og møter, samt intervju med leder og nestleder i utvalget. BKFU var i utgangspunktet ment å være en organisasjon som skulle være et sentralt råds- og høringsorgan i byomfattende skolesaker av prinsipiell betydning. Evalueringen viser at dialogen med kommunen ikke har fungert godt nok til at BKFU kunne spilt den rollen utvalget var tiltenkt. Samtidig har det vært liten interesse for å delta i bydels FAU og BKFU. Det har ikke vært på plass rutiner for å sikre god kommunikasjon, og organiseringen med bydelsvis FAU har ikke fungert etter intensjonene. Det siste året har ikke BKFU vært i aktivitet og utvalget har verken leder, nestleder eller medlemmer. Styrke dagens lovpålagte samarbeidsutvalg (SU): Byrådet er opptatt av foreldremedvirkning samt videreutvikle et godt hjem skole samarbeid. En vil derfor styrke funksjonen til det lovpålagte samarbeidsutvalg (SU) ved at samarbeidsutvalgene engasjerer seg rundt skolens kvalitetsutvikling. SU må få ta del i kvalitetsutviklingen av bergensskolen ved at organet gis mulighet til å drøfte hvordan skolen, utfra overordnede satsingsområder, lokalt kan konkretisere dette i handlingsplaner og årsplan. SU kan i tillegg vedta suppleringsregler til kommunens ordensreglement, vedta lokale satsingsområder for SFO, få seg forelagt skolens handlingsplan mot mobbing, og skolens strategi knyttet opp til psykososialt miljø. Når det gjelder forhold knyttet til elevgrupperinger og organisering av skolehverdagen er dette et tema som bør diskuteres og drøftes i SU hvor organet har uttalerett, men avgjørelsesmyndighet er tillagt rektor. Samarbeidsutvalgene skal være en viktig arena for foreldrestemmen og byrådet ønsker derfor å trekke frem noen sentrale oppgaver til samarbeidsutvalgene hvor en mener at «foreldrestemmen» kan bli hørt ivaretatt og styrket: - Samarbeidsutvalgene skal drøfte og gjennomgå skolens handlingsplaner mot mobbing, samt skolens strategi og arbeid knyttet opp til det å fremme et godt psykososialt miljø. - Samarbeidsutvalgene skal drøfte og gjennomgå lokale satsingsområder for SFO. - Samarbeidsutvalget skal engasjere seg rundt skolens kvalitetsutvikling og drøfte hvordan skolen utfra overordnede satsingsområder i bergensskolen lokalt kan operasjonalisere og arbeide med satsingsområdene. - Samarbeidsutvalget skal ha uttalerett knyttet til prinsipper for elevgrupperinger og organisering av skoledagen. - Samarbeidsutvalget skal drøfte plan for samarbeid mellom hjem skole. - Samarbeidsutvalget vedtar endringer/avvik fra skoleruten. - Samarbeidsutvalget fastsetter suppleringsregler til kommunens sentrale ordensreglement. Sammensetningen av utvalget vil følge det som fremgår av opplæringslovens Den eksterne representanten skal være oppnevnt av byrådet, slik det gjøres i dag. 9

10 Kommunen har full frihet til å velge hvem den andre representanten fra kommunen skal være, eksempelvis en av foreldrene, tilsatte eller en politisk representant. Elever skal ikke være tilstede når saker som krever taushetsplikt etter lover og forskrifter blir behandlet. SU er skolens øverste rådgivende organ, og har rett til å uttale seg i alle saker som berører skolen. Iht. opplæringslovens 11-7 velger samarbeidsutvalget, i likhet med skolens andre rådsorgan, selv leder, nestleder og sekretær. Det er ikke omtalt i lov eller forskrift hvem som skal være leder for SU. I tidligere retningslinjer stod det at rektor skulle være SU sin sekretær. Medlemmene i SU skal ivareta interessene til dem de representerer, og må ha god kontakt med sine interessegrupper. SU har rett til å uttale seg med råd til rektor eller kommunal skolemyndighet i alle saker som gjelder skolen. Overfor rektor kan dette blant annet være i saker om skolens virksomhet, om bruk av rammer, om innhold drift og utvikling av skolen, skoleruten osv. SU kan og være høringsinstanser i skolepolitiske saker, eller på eget initiativ ta opp forhold ved skolen som ikke fungerer tilfredsstillende og gi rektor eller kommunen informasjon om dette. Rektor skal legge forholdene til rette slik at utvalget kan fungere og utvikle seg etter lovgivers intensjoner. Det innebærer blant annet å sørge for informasjon til og fra alle parter og være med i utformingen av årlig aktivitetsplan for SU. I samarbeid med leder av SU har rektor en sentral rolle i oppfølgingen av råd gitt i SU. 7. Evaluering av driftsstyreordningen Etter kommunelovens 11 og 20 nr. 4 kan kommunen opprette egne styrer for særskilte deler av kommunale virksomheten. For skolens del fremgår det av opplæringslovens 11-1 tredje ledd andre punktum at SU kan oppnevnes som styre, og av 11-1 tredje ledd tredje punktum at det kan oppnevnes et annet styre enn SU. Betegnelsen i Bergen har vært driftsstyre. Driftsstyret er et besluttende styre ved den enkelte skole i kommunen, og er plassert i linjen mellom skoleadministrasjon og rektor. Oppnevnes SU som driftsstyre skal utvalget være sammensatt på vanlig måte bortsett fra at kommunen har anledning til å velge så mange flere representanter som de ønsker, slik at kommunens representanter får flertall i styret. Oppnevnes et annet styre enn SU, skal minst to representanter for foreldrene være oppnevnt. For øvrig står kommunen fritt, men må likevel passe på at ingen av brukergruppene foreldre, elever eller tilsatte alene får flertall i styret. Oppnevnes driftsstyre som et annet styre enn SU må skolen i tillegg til driftsstyre ha SU som rådsorgan, hvis det ikke innvilges dispensasjon fra opplæringslovens 11-1 som fastslår at det skal være et samarbeidsutvalg ved hver grunnskole. Skolens rektor skal ha møte- og talerett i styret, men være uten stemmerett. Et driftsstyre omfattes av kommunelovens regler for styrer, og opptrer på vegne av kommunen. Driftsstyrets saksbehandling er omfattet av saksbehandlingsreglene for folkevalgte organer og medlemmene av styret har møteplikt. Medlemmene i et driftsstyre har rett til dekning av utgifter og økonomisk tap etter kommuneloven 41 og arbeidsgodtgjøring etter 42. Plikten til å la seg velge til kommunale organer etter kommunelovens 14 gjelder ikke for driftsstyrene. Det er den enkelte kommune som fatter vedtak om innføring av driftsstyrer ved skolene (noen eller alle), og hvilken myndighet driftsstyrene skal ha. I Bergen kommune er det innført driftsstyre ved 4 av kommunens grunnskoler, Paradis (opprettet 2005/2006), Holen (opprettet våren 2010), Rådalslien (opprettet høsten 2008) og Sædalen skole (opprettet våren 2011). De øvrige grunnskolene har samarbeidsutvalg. I bystyresak 260/07: Oppdaterte vedtekter for driftsstyrer ved skoler i Bergen kommune, fremgår det hvilke konkrete fullmakter/myndighet driftsstyret har. Evalueringen av driftsstyreordningen bygger på følgende: - Møte med lederne for driftsstyrene og byråd for barnehage og skole - Foreldreundersøkelsen 10

11 - Evaluering av driftsstyre ved Paradis skole i Spørreundersøkelse som er sendt til rektorene, FAU og medlemmene (unntatt elevrådsrepresentantene) av driftsstyrene ved de fire skolene som har ordningen pr. i dag. - Dialogmøte med rektorene på skolene som har driftsstyre og områdelederne som representerer disse skolene. - Vurdering av dagens styringssystem i byrådsavdeling for barnehage og skole. Evaluering av driftsstyre ved Paradis skole i 2007: Evalueringen var stort sett positiv til forsøket med driftsstyre, men viste til utfordringer knyttet til rolleforståelse og rolleavklaring mellom rektor og driftsstyre, med andre ord hvilket ansvar og oppgaver som er tillagt hhv. styret og rektor. Den viste og til at ordningen er avhengig av personlig interesse, engasjement, og kompetanse knyttet til styrearbeid. Modellen forutsetter deltakelse og tidsbruk fra interessegruppene som er med i styret, noe som kan være en utfordring. I evalueringen vises det til at ingen andre skoler ønsket å prøve ut forsøket med driftsstyre, noe som kan tyde på lite interesse for ordningen. Spørreundersøkelse gjennomført blant rektorene, FAU og medlemmene i driftsstyret i 2012: Som et ledd i arbeidet med å foreta en evaluering av driftsstyreordningen har målsettingen med spørreundersøkelsen vært å avklare i hvilken grad intensjonene med ordningen er oppfylt som er beskrevet i b-sak 128/04: «Prøveordning med styremodell for den enkelte skole», og i b-sak 172/07: «Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem skole». Spørreundersøkelsen ble sendt til rektorene, FAU og medlemmene (unntatt elevrådsrepresentantene) av driftsstyrene ved de fire skolene som har ordningen pr. i dag. Undersøkelsen ble sendt til 35 respondenter hvor 23 besvarte undersøkelsen. Spørreundersøkelsen er delt i 4 ulike områder etter det som bystyret hadde som målsetting for innføring av driftsstyreordningen i b-sak 172/07: 1. Styrke det lokale selvstyret ved å overføre ansvar og myndighet til den enkelte skole 2. Legge forholdene til rette for optimal bruk av skolens samlede ressurser 3. Gi alle partene reell innflytelse på skolens virksomhet 4. Legge forholdene best mulig til rette for å nå målene for skolen Følgende hovedfunn kan trekkes ut fra undersøkelsen: Når det gjelder ansvar og myndighet er det etter respondentenes oppfatning bare i liten grad overført ansvar og myndighet til skolen som følge av innføring av ordningen. Det er imidlertid mange som er fornøyd med representasjon til sin egen interessegruppe. I vedtektene fremgår det at styret skal ha ansvar for å arbeide med kvalitetsheving med sikte på best mulig lærings- og oppvekstmiljø. Utarbeiding av skolens strategiske plan er sentral i dette arbeidet. Svarene viser stor spredning i forhold til om driftsstyret aktivt har deltatt i planarbeidet til skolen. Selve opplæringen av medlemmene i driftsstyrene har variert og det gis uttrykk for at denne har vært mangelfull eller at en ikke har fått noen opplæring. Rundt halvparten svarer at de har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre prioriteringer i forhold til skolens samlede ressurser. De fleste har blitt involvert i skolens økonomiske situasjon gjennom orientering fra rektor i forbindelse med fremleggelse av månedlige rapporter, årsresultat og budsjett. Skolens økonomi har i noen tilfeller vært oppe til drøfting i driftsstyret. Når det gjelder disponering av undervisningstimetallet har styret mottatt orientering fra rektor og i noen tilfeller har en diskutert fordeling av ressurser mellom trinnene. Noen tilbakemelder at dette er en faglig og teknisk oppgave som ikke skal tas opp i driftsstyret, dette på tross av at dette er et av områdene som driftsstyret har vedtaksførhet i. 11

12 Når det gjelder reell innflytelse er en avhengig av god kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike interessegruppene. Tilbakemeldingen er at samhandling internt på skolen fungerer godt mellom FAU, driftsstyre og rektor, men at ordningen ikke har ført til endringer i samarbeidet mellom hjem skole generelt. I tillegg tilbakemelder respondentene at samarbeid og kommunikasjon mellom byrådsavdeling for barnehage og skole og driftsstyrene bare har fungert i liten eller middels grad. Respondentene etterlyser faste møteplasser, informasjon om aktuelle saker, rutiner for rapportering og en avklaring om hva en ønsker med ordningen. Respondentene mener i tillegg at rolleforståelse og arbeidsfordeling bare i liten grad eller middels grad er avklart i vedtektene. Det uttrykkes at både styrets og rektors rolleforståelse og rollefordeling mellom styret og rektor må bli tydeligere. Temaet har vært oppe til drøfting i styrene. Noen respondenter mener rektor sin rolle har blitt nedgradert siden han/hun ikke har stemmerett i styret, og at dette kan være problematisk siden rektor er ansvarlig for skolens drift. Noen mener og at ordningen er rotete siden rektor både må forholde seg til driftsstyret og områdeleder som sine nærmeste overordnede. Andre respondenter viser til rektors rolle i forhold til å være saksforbereder og premissleverandør for de sakene driftsstyret har til behandling. I tillegg opplyser de fleste respondentene at de opplever at driftsstyret i praksis har en tilsynsrolle enn de har reell innflytelse på skolens drift og utvikling. De eksternt oppnevnte medlemmene i styret har en viktig rolle siden de etter respondentenes oppfatning ivaretar «blikket utenfra». Dette er en viktig rolle og ivaretar nødvendige demokratiske prosesser og skolens samfunnsmandat. I tillegg bidrar eksterne representanter med faglig og politisk kunnskap og informasjon om kommunal saksgang. Iht vedtektene har driftsstyret ansvar for og skal arbeide for skolens lærings- og oppvekstmiljø. Respondentene svarer forskjellig når det kommer til hvilken grad styret har vært involvert i arbeidet med å nå faglige mål. På en annen side svarer de fleste at styret i stor grad har deltatt i skolens arbeid med det psykososiale læringsmiljøet. Det er derfor vanskelig å trekke noen konklusjoner på dette området. Skoleåret 2012/2013 har antall møter i styrene variert fra 3-7, og de fleste respondentene har deltatt på møtene. De aller fleste respondentene svarer at styret har tilstrekkelig med møter gjennom skoleåret. Rundt halvparten av respondentene sier at det utarbeides årsrapport for styret. Samtidig tilbakemeldes det at en savner en fast mal for årsrapportering som grunnlag for drøfting og oppfølging fra byrådsavdeling for barnehage og skole. Rundt halvparten svarer at ordningen med driftsstyre bør videreføres. Dersom den blir videreført er det stor enighet blant respondentene at vedtektene må endres. Det nevnes og at FAU leder må være fast medlem av driftsstyret slik de er i samarbeidsutvalgene. Vedtektene må bli mindre visjonære og mer konkret og preget av den virkeligheten som er på skolene, i tillegg til at vedtektene må definere de ulike roller og ansvarsforhold som er mellom driftsstyre, rektor og andre grupper i skolesamfunnet. Valgordningen må forbedres og ordningen må gjøres mer kjent blant foreldrene. Vedtektene må i tillegg være konkrete på hvordan informasjon fortløpende kan gjøres tilgjengelig for alle som er involvert i skolen. Flertallet av respondentene mener også at ordningen har ført til merarbeid, spesielt for rektor som har mange andre oppgaver. Respondentene mener at det med driftsstyre er behov for mer tid/ressursser slik det ble bevilget ved Paradis skole i prøvetiden. I hvilken grad styret/utvalget fungerer er først og fremst personavhengig. Faglig bakgrunn hos medlemmene, evne til åpenhet og kommunikasjon med øvrige foreldre, grundighet i saksforberedelser og 12

13 møtehyppighet pekes på som faktorer som skaper engasjement og er avgjørende for om styret har reell innflytelse på skolens utvikling. Alle respondentene hadde store forventninger til ordningen, mens majoriteten mener at forventningene ikke er innfridd. Foreldreundersøkelsen 2012: Et av temaene omhandler medvirkning og kommunikasjon med følgende spørsmål: - I hvilken grad er du fornøyd med dialogen mellom hjem og skole? - I hvilken grad er du fornøyd med dine muligheter til å påvirke skolens virksomhet? Når det gjelder de 4 skolene med driftsstyre er det variasjoner mellom skolene. Foreldrene på to av skolene ligger seg tett opp mot kommunegjennomsnittet på begge spørsmålene, en annen skole ligger vesentlig over kommunegjennomsnittet på begge spørsmålene, mens en ligger noe under gjennomsnittet på kommunenivå. Det kan være mange faktorer og årsaker som spiller inn om foreldre er fornøyd eller mindre fornøyd med dialogen, samarbeidet og mulighet til medvirkning på skolen. Utfra foreldreundersøkelsen er det mulig å anta at foreldresamarbeid og opplevelsen av medvirkning ikke har økt vesentlig som følge av driftsstyreordningen sett opp mot resten av skolene som har samarbeidsutvalg. Manglende kjennskap til driftsstyreordningen blant foreldrene på skolen, eller varighet på ordningen kan være faktorer som forklarer at skolene i vesentlig grad ikke skiller seg ut fra andre skoler på disse områdene. Møte med driftsstyrelederne: Driftsstyrelederne ønsker en utvidet satsing på modellen. I den forbindelse vises det til Stavanger sin modell med driftsstyre, og hvordan implementering og gjennomføring av modellen på alle plan i skoleforvaltningen er gjennomført helhetlig i Stavanger kommune. - Vedtektene er noenlunde lik for driftsstyrene i Stavanger og Bergen, men de er litt kortere og mer konkrete i utformingen i Stavanger. Driftsstyrelederne viser til konkrete vedtekter i Stavanger og foreslår hvordan disse kan tilpasses til Bergen. - Stavanger kommune har hatt en helhetlig opplæringsstrategi av driftsstyrene. - Driftsstyrelederne mener at driftsstyreordningen bidrar til større engasjement rundt skolen og skolens plass i nærmiljøet, og at den gir brukerne større medvirkning gjennom økt innsikt i virksomheten, som styrker mulighetene til å påvirke og ta ansvar for beslutninger knyttet til skolens drift. - Et aktivt samarbeid mellom driftsstyre og rektor vil sikre at beslutninger har en bredere forankring, og dette har erfaringsvis vært en styrke i Stavanger modellen. Et godt samarbeid mellom styre og rektor, en etablert kontakt mellom driftsstyre og skolens eier vil hjelpe skoleeier i å bedre kunne følge opp skolene. - Driftsstyrelederne mener Bergen har hatt en utydelig implementering av modellen. Dette har gjort det vanskelig for driftsstyrene å nå målene om å bidra til økt kvalitet i skolen. Dette har og hatt som konsekvens at andre skoler ikke har ønsket å gå inn på ordningen. Ifølge dem er det derfor avgjørende at forståelse for modellen er forankret i hele skolevirksomheten i kommunen. Driftsstyrelederne har kommet med forslag om reviderte vedtekter for styrene i Bergen. Møte med rektorene på skolene med driftsstyreordning: I forbindelse med evalueringen ble det invitert til et eget møte med rektorene på skolene med driftsstyre hvor erfaringer med ordningen ble utvekslet. 13

14 Flertallet av rektorene mente at ordningen oppleves som personavhengig og det er avgjørende på hvem som sitter i styret for hvordan dette fungerer. Flertallet mente også at driftsstyreordningen slik den er på skolene i dag skaper uklare roller og linjer. Hvem som er rektors nærmeste overordnede er uklart. Det har vært dårlig fremmøte på et par av skolene med driftsstyre, og møtene har vært preget av lite innhold og få saker til behandling. Det ble nevnt på møtet at det er mer konstruktivt med et aktivt FAU, og det ble uttrykt et ønske om at mer fokus burde tillegges på å styrke FAU og benytte foreldreressursen opp mot kvalitetsoppfølgingen av skolene. Noen av rektorene mente at ordningen medfører merarbeid for liten nytte Rektor må rapportere flere steder, og ordningen er ikke optimal mht. bruk av tid for rektor. Det ble og nevnt at det i praksis var liten forskjell fra driftsstyre og samarbeidsutvalg siden det i all hovedsak fungerer som informasjonskanal og informasjonsutveksling. Noen av rektorene mente at det ikke var sikkert ordningen fører til mer foreldreengasjement i skolen. Det ble og nevnt at en ønsket mer ressurser inn på den direkte kontakten mellom foreldre lærere. Det ble og uttalt at foreldrene er mest opptatt av sitt eget barns og klassens skolehverdag. De fleste rektorene mente ordningen ikke fungerer så godt i praksis. Dette knyttet de opp til kommunens organisasjons- og styringssystem i dag kontra når driftsstyreordningen ble vedtatt innført. Historikken og utviklingen er viktig. Noen av rektorene mente også at innføring av driftsstyre på alle skolene vil medføre at dagens linjer må brytes, noe som vil være uheldig sett på den positive utviklingen med kvalitetshjul og organisasjonsstruktur som er etablert fra kommunaldirektør områdeleder rektor. I møtet ble styringssystemet med prinsippet om «tett på ledelse» og kvalitetsoppfølging kvalitetsutviklingsplan, fremhevet som en positiv utvikling i bergensskolen. Vurdering av vedtekter for driftsstyrene: Sammensetning og gjeldende vedtekter til driftsstyrene i Bergen følger av bystyresak 260/07, «oppdaterte vedtekter for driftsstyrer for skoler i Bergen». En grundigere gjennomgang av vedtektene til driftsstyrene viser at det i stor grad er andre instanser/myndigheter som i stor grad ivaretar dagens tiltenkte oppgaver og fullmakter til driftsstyrene. I andre tilfeller er ikke oppgavene/vedtektene gjennomførbare grunnet kommunens styringssystem. Eksempelvis får hver enkelt skole et sentralt gitt rammebudsjett. Driftsstyret vil derfor ikke ha mulighet til å «vedta» budsjettet siden dette allerede er gitt. Et annet eksempel er at driftsstyret etter vedtektene har ansvar for at skolen driver vurderingsarbeid i tråd med lovbestemmelsene, statlige og kommunale retningslinjer og vedtak. Dette er et område som byrådsavdelingen ved fagavdeling for barnehage og skole følger opp, blant annet gjennom kvalitetsoppfølgingen, hvor også «foreldrestemmen» er ivaretatt. En av de andre vedtektene sier at styret har et ansvar for å drive overordnet tilsyn med skolens virksomhet. Det er mange kommunale og statlige instanser som driver tilsyn med skolens virksomhet utfra gjeldende lovverk, blant annet fylkesmannen, etat for helsetjenester, arbeidstilsynet osv. Styret skal utfra gjeldende vedtekter i tillegg ha et overordnet ansvar for kvalitetsutvikling og at planer vedtas i styret, og at tiltak kan drøftes i styret. Bystyret har allerede fastsatt felles kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene. Det fremgår og av vedtektene at styret er rektors nærmeste overordnede når det gjelder driften av virksomheten. Områdeleder er og definert til å være rektors nærmeste overordnede noe som bidrar til å skape uklarhet i organisasjonen. 14

15 I likhet med samarbeidsutvalgene har driftsstyrene uttalerett i en rekke saker, blant annet høringer og innstillinger i saker som skal avgjøres i et overordnet organ. Hovedinntrykk fra evaluering av driftsstyreordningen: Utfra foreliggende evaluering kan en vise til følgende: - Det er uklare roller og rolleavklaring mellom driftsstyre, rektor og områdeleder. Det eksisterer uklare linjer/organisasjonsforhold. - Det er forskjeller på hvordan ordningen fungerer i praksis og gjeldende vedtekter. - Ordningen er avhengig av enkeltpersoner som viser engasjement, vilje og som innehar relevant kompetanse. - Ordningen oppleves som tidkrevende å gjennomføre på en god måte, og har større kostnader enn samarbeidsutvalg. - Driftsstyreordningen er utfordrende å gjennomføre hensiktsmessig med tanke på dagens organisering av byrådsavdeling for barnehage og skole. Uklar rollefordeling og vurdering av driftsstyrets rolle blir og påpekt som en av utfordringene med ordningen i NOU rapport (2006) om lokalt folkestyre. Her fremgår det blant annet at fordelingen av myndighet mellom skoleadministrasjon, driftsstyre og rektorer er uklar og tolkes ulikt. Det varierer mellom de som oppfatter driftsstyrets til å ha en tilsynsfunksjon og dem som vurderer styret som en del av det kommunale systemet (linje mellom rektor og skoleadministrasjonen). Evalueringen understøtter dette som en av utfordringene til ordningen. En av årsakene til at vedtektene til driftsstyrene i sin tid ble revidert, bystyresak 260/07, oppdaterte vedtekter for driftsstyrer for skoler i Bergen, var uklarhet knyttet til rolleforståelse og rolleavklaring mellom driftsstyre og rektor. Evalueringen viser at det fremdeles hersker uklarhet knyttet opp til dette. 8. Evaluering av Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU) Det er frivillig for hver enkelt kommune om en ønsker å opprette kommunale foreldreutvalg. Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU) ble opprettet som en forsøksordning som følge av bystyrets vedtak i sak 172/07: Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem skole. I vedtakspunktet fremgår følgende: «Det igangsettes et forsøk med kommunalt foreldreutvalg for grunnskolene høsten Det kommunale foreldreutvalget skal bestå av en representant fra hver bydelsvise FAU som opprettes i tillegg. Det ansettes sekretariatshjelp for styret». I tillegg ble det vedtatt at foreldreutvalget skulle evalueres høsten Evalueringen ble utsatt siden det tok forholdsvis lang tid før BKFU kom i gang og at en måtte ha et tilstrekkelig grunnlag for å evaluere ordningen. Evalueringen har som formål å avklare hvordan BKFU har strukturert og organisert arbeidet og om ordningen har innfridd forventningene slik det er formulert i bystyresak 172/07 og i vedtektene for utvalget, jmf. bystyresak 257/07. I likhet med evalueringen av driftsstyrene er det gjennomført en spørreundersøkelse, og det er gjennomført møter og intervju med tidligere leder og nestleder av BKFU. BKFU besto av en representant og vara fra hvert av de 8 bydelsvis FAU. Hver bydelsvise FAU skal bestå av FAU-leder samt vara fra hver skole i bydelen. I vedtektene fremgår det at det skal gjennomføres valg til BKFU i alle bydels-fau innen utgangen av oktober hvert år. Leder og nestvelger skal velges for ett år om gangen, og det er mulighet for gjenvalg. Våren 2008 ble det gjennomført valg fra bydelsvis FAU til BKFU. Der ble leder og nestleder valgt. Vedtekter for foreldreutvalget, vedtatt i bystyresak 257/07: Vedtekter for kommunalt foreldreutvalg, omfatter forhold knyttet til formål, representasjon og utvalg, møteordning og underutvalg samt økonomi og sekretariat. I saken har bystyret uttrykt følgende målsettinger og forventninger med utvalget: 15