Områdeplaner for fagområdene i Norsk kulturfond 2016

Transkript

1 Områdeplaner for fagområdene i Norsk kulturfond 2016 Innhold Allmenne kulturformål 2 Forskning og utvikling (FoU) 2 Rom for kunst kulturarenaer og kulturbygg 5 Tverrfaglige tiltak 8 Visuell kunst 10 Musikk 13 Scenekunst 18 Litteratur og periodiske publikasjoner 23 Kulturvern Feil! Bokmerke er ikke definert. NORSK KULTURFOND ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, 0031 Oslo Norway Tel: post@kulturradet.no Org.nr

2 Allmenne kulturformål Forskning og utvikling (FoU) Beskrivelse av feltet I de senere årene har kultursektoren i Norge ekspandert både i omfang og kompleksitet. Antall kunstnere med ambisjoner om å livnære seg av kunstnerisk virksomhet har steget, og vi har vært vitne til både økende grad av institusjonalisering og profesjonalisering, men også et økt aktivitetsnivå i sektoren. I tillegg har det vært en utvikling i retning av styrket materiell infrastruktur, gjennom etableringen av en rekke nye kulturarenaer og kulturhus over en relativ kort tidsperiode. Denne situasjonen øker presset på kulturpolitiske støtteordninger og stiller større krav til en kunnskapsbasert kulturforvaltning. Samtidig stiger etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap om utviklingen på kulturfeltet. Flere utredninger og stortingsmeldinger har pekt på behovet for å styrke kunnskapssituasjonen. Både Grund-utvalgets utredning En kunnskapsbasert kulturpolitikk og Kulturutredningen 2014 peker på at kultursektoren i liten grad er kunnskapsdrevet, og at det er behov for å trappe opp forskningsinnsatsen. Begge utredningene tar til orde for mer overgripende analyser av de mål, virkemidler og tiltak som har vokst frem, og hvilken effekt mangfoldet av ordninger og tiltak har hatt for kulturlivet og for samfunnet som helhet. I tillegg etterspørres mer kunnskap om kulturpolitikken og hvordan denne virker innenfor ulike kulturfelt. Det etterlyses også mer kunnskap om utviklingen av nye kunstuttrykk, produksjons- og formidlingsformer, om skjønnsutøvelse og kvalitetsforståelser, om kulturinstitusjonenes samfunnsrolle, og om økonomiske/næringsmessige aspekter ved kunstnerisk og kulturell virksomhet. Etterspørselen etter mer kunnskap har medført økt offentlig satsing på forskning i og om kulturpolitikkens virkemåter og kunstfeltenes bevegelser. Forskningsrådets program for anvendt kultur og medieforskning, KULMEDIA, er et vesentlig bidrag i så måte. Også kunnskapssentret for kulturnæringer, Kunnskapsverket ved Høgskolen i Lillehammer, er et nytt kunnskapspolitisk virkemiddel. Kulturrådets ansvar og rolle på området Kulturrådet har alltid vært en aktiv pådriver for utviklingen av kunnskap på kulturområdet. For Kulturrådet er oppdatert forskningsbasert kunnskap om kulturlivets endringsprosesser og Kulturrådets virkemidler en forutsetning for å kunne virkeliggjøre sitt mandat på en profesjonell og kvalifisert måte. Kulturrådets forsknings- og utviklingsarbeid retter seg i hovedsak inn mot å iverksette evalueringsog forskningsprosjekter, samt drive aktiv kunnskapsformidling. Forskningsprosjektene som Kulturrådet selv tar initiativ til, skal fange opp og undersøke saksforhold, tendenser og endringsprosesser. På den måten bidrar Kulturrådet også til utvikling av et bredere kunnskapsgrunnlag både for rådet selv og for kultursektoren som sådan. Kunnskapsproduksjonen skal bidra til å åpne for nye forståelsesmåter og horisonter, men skal også ivareta et kritisk blikk på praksiser, organisasjonsformer og tenkemåter. Det gjennomføres evalueringer av større og viktige forsøks- og utviklingsprosjekter som har mottatt økonomisk støtte fra Kulturfondet. Evalueringene gir rådet konkret kunnskap om resultater og 2

3 erfaringer fra de virksomhetene Kulturrådet har vært med å finansiere, og er dermed med på å danne grunnlag for rådets beslutninger. Nærheten til praksisfeltet og kulturforvaltningen, kombinert med solid forankring i forskningsfaglige miljøer og akademiske tradisjoner, er FoU-virksomhetens fremste ressurs og kjennetegn. Kulturrådets FoU-virksomhet spiller en viktig rolle som mellomledd og formidler mellom kulturforskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler og kulturlivet sett som et praksisfelt. Kulturrådets uavhengige rolle, på armlengdes avstand fra den politiske myndighetsutøvelsen, gjør virksomheten særlig egnet til uavhengig kunnskapsutvikling og til å levere premisser for den kulturpolitiske samtalen. Kulturrådets FoU-utvalg er av stor betydning for å sikre uavhengighet og høyt FoU-faglig nivå på Kulturrådets arbeid. Utvalget er redaktører for Kulturrådets bokserie og skal være sammensatt av forskere med høy akademisk kompetanse på relevante fagområder. Mål og hovedsatsinger Målene på FoU-området er: Å styrke kunnskapen om kunst- og kulturlivet og å bidra til refleksjon og begrepsdannelse i sektoren Å legge til rette for forskning som frembringer nyttige innsikter og stimulerer til kritisk tenkning Å være en faglig god bestiller av relevant kunnskap og forskning av høy kvalitet Å bidra til å finansiere kunnskapsutvikling innenfor Kulturrådets virkefelt Å styrke den offentlige kunst- og kulturpolitiske samtalen gjennom å drive aktiv formidling av relevant forskning Å videreutvikle samarbeidet med aktuelle forskningsmiljøer og aktører nasjonalt og internasjonalt Hovedsatsinger i tråd med Strategi for Norsk kulturråd fra 2016: Kulturrådets forsknings- og evalueringsarbeid skal utformes på en måte som gjør forskningsbasert kunnskap til et relevant virkemiddel for Kulturrådet og for kulturlivet for øvrig. Forskningsvirksomheten skal være av høy faglig kvalitet og bygge på allmennvitenskapelige normer. Alle Kulturrådets kunnskapsprosjekter skal bygge på en undersøkende og udogmatisk holdning, og ivareta et bredt mangfold av kunnskapstradisjoner og perspektiver. Forskningsinnsatser Samfunnsansvar Fremtidige forskningssatsinger skal utvikles i tråd med strategiens syn på kunsten og kulturens samfunnsansvar. Kulturpolitikkens verdigrunnlag og relasjonen kunst/demokrati er eksempler på overordnede perspektiver som vil bli prioritert. Dette er perspektiver som kan danne en ramme for iverksetting av nye forskningssatsinger, som utvikling av ny kunnskap om kunst og kultur for barn og unge. Kvalitet Forskningsprogrammet Kunst, kultur og kvalitet videreutvikles gjennom utlyste forskningsmidler og publisering av essay og bøker. Målet er å bidra til en styrking av begrepsdannelse og refleksjon rundt kvalitet, kvalitetsforståelser og det grunnlaget kvalitetsdommer felles på i samtiden. 3

4 Analyse, statistikk og evaluering Bransjestatistikk Bransjestatistikkprosjektet Musikk, litteratur og visuell kunst i tall videreutvikles i samarbeid med de aktuelle bransjene. Prosjektet måler årlig omsetningstall på områdene musikk, litteratur og visuell kunst. Målet er å få frem data som kan belyse den økonomiske utviklingen i de tre bransjene over tid. Kulturrådet vil vurdere å utvikle tilsvarende bransjestatistikker også på andre kunstområder. Evaluering Kulturrådet vil løpende og etter behov igangsette evalueringer av tiltak og virksomheter som får støtte fra Kulturfondet. Også utredninger av større aktuelle saksområder vil gjennomføres i perioden. Virkemidler, støtteordninger og økonomi Fagområdets avsetning siste tre år: Fagområde Forskning og utvikling Kulturrådets forskningssatsinger organiseres og finansieres som avgrensede programsatsinger eller som forskningsprosjekter. Forskningen gjennomføres i hovedsak av eksterne FoU-miljøer eller av enkeltforskere etter søknad. Valg av forskningsområder skjer i dialog med hele kulturrådssystemet, praksisfeltet og kulturforvaltningen. Forskningssatsingene kan ta utgangspunkt i aktuelle tema eller problemstillinger i kultursektoren, eller ha mer teoridrevne problemstillinger som knytter an til nye fenomener eller tendenser i kulturlivet. Vedtak om forskningssatsinger gjøres i rådet etter tilråding fra FoU-utvalget. Fagutvalg og søknadsvurdering FoU-utvalgets seks medlemmer oppnevnes av rådet og rekrutteres i hovedsak fra forskermiljøer med relevans for Kulturrådets fagområder. Forskningsrådet oppnevner ett av medlemmene i utvalget og er også representert i utvalget ved en observatør. Utvalget gir råd om Kulturrådets forsknings- og evalueringsvirksomhet, og bevilger midler fra kulturfondets forskningsavsetning til forskningssatsinger. 4

5 Rom for kunst kulturarenaer og kulturbygg Beskrivelse av feltet Dagens kunstneriske praksis innenfor områdene billedkunst, scenekunst, musikk og litteratur spenner fra produksjon og formidling av utstillinger, konserter og forestillinger i tradisjonell forstand til tverrkunstneriske, stedsspesifikke, relasjonelle og digitale prosjekter. Skillene mellom produksjon og formidling, eller mellom kunst og arena, er ofte bygget ned, og spredning og kommunikasjon kan foregå på nye steder og i nye kanaler. For at produksjon og formidling av kunst skal kunne finne sted og holde høy kvalitet må bygg, arenaer og infrastruktur være tilpasset feltets mangfold og utvikling. Kunstnere og kulturaktører benytter ofte tradisjonelle bygg og arenaer som er spesialtilpasset for kunstvirksomhet. Samtidig finner mange kunstnere og kulturaktører det faglig og organisatorisk interessant å ta i bruk andre rom og lokaliteter. Eksempler på dette er bygg opprinnelig reist for annen virksomhet, uterom, kulturarvsinstitusjoner eller arenaer der samlokalisering med kulturnæringer eller frivillig kulturliv kan finne sted. Enkelte kunstfaglige utviklingstrekk skaper utfordringer. Tverrfaglig og tverrkunstnerisk virksomhet, ikke-institusjonaliserte uttrykksformer og spesialområder kan ha særskilte krav til rom og teknikk for å kunne produseres og formidles, eller behov for å samle og utvikle et fagmiljø. Billedkunstfeltet har med stor tverrfaglighet og varierte produksjons- og formidlingsformer behov for flere oppdaterte arenaer utenom de større institusjonene. På scenekunstområdet ser man et stort behov for produksjons- og visningslokaler. Dette har sammenheng med økt produksjonstakt og satsing på det frie feltet samt geografisk spredning av produksjonsmiljøene. I et samfunns- og publikumsperspektiv finner vi også utviklingstrekk som har betydning for de profesjonelle kunst- og kulturarenaene. Kulturfeltets arenaer bidrar ofte til steds- og næringsutvikling. Forskjeller i geografi og bosettingsmønster skaper ulike behov og muligheter for utvikling av arenaer. Befolkningens sammensetning er i stadig endring, og arenaene må forholde seg til dette for å opprettholde sin relevans. Til tross for at mange kulturaktører driver god formidling til barn og ungdom, er det få profesjonelle kunstarenaer som er utviklet og tilrettelagt spesielt for denne publikumsgruppen. En rekke eldre bygg og institusjoner som har mistet sin opprinnelige funksjon, søker ny gyldighet gjennom satsing på kunst- og kulturaktivitet. For å kunne skape levedyktige kunst- og kulturarenaer er det avgjørende at det finnes både kunstfaglig, publikumsmessig og økonomisk grunnlag for etablering og videreføring. I enkelte sammenhenger vil nyetablering være riktig. Andre ganger kan oppgradering og revitalisering av eksisterende infrastruktur være hensiktsmessig. Tidvis kan det være riktig å avvikle arenaer som ikke lenger er relevante. Noen arenaer skal etableres og drives på lang sikt, andre vil ha en mer midlertidig karakter. Kunst- og kulturaktører er i økende grad opptatt av å se virksomhetene i forhold til globale utfordringer rundt miljø, fordeling og forvalting av kulturarv og naturressurser. Samarbeid på tvers av fagområder som arkitektur, kunst, kulturvern og teknologi kan bidra til utvikling av nye bærekraftige løsninger for både bygging og drift av samfunnets møteplasser. Kulturrådets ansvar og rolle på området Kulturrådet vil arbeide for at det profesjonelle, prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet innen visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur og tverrkunstneriske uttrykk får tilrettelagt hensiktsmessig infrastruktur for utvikling, produksjon og formidling. 5

6 Kulturrådet kan gi støtte til forprosjekter, arkitektkonkurranser, nybygg, ombygging og oppgradering av eksisterende lokaler, tekniske fasiliteter og utprøvingsprosjekter. Kulturrådet forholder seg til den offentlige arbeidsdelingen som finnes på kulturbyggområdet og tilgrensende felt. Dette omfatter andre ordninger som Nasjonale kulturbygg (Kulturdepartementet), Desentralisert ordning for kulturbygg (fylkeskommunene), Musikkutstyrsordningen, Kunst i offentlige rom/koro og Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler til bibliotek. Mål og hovedsatsinger Kulturrådet har som målsetting å bidra til faglig gode, framtidsrettede og levende arenaer for produksjon og formidling av profesjonell kunst og kultur, innenfor et mangfold av uttrykk over hele landet. Hovedsatsinger vil være: Rette særlig oppmerksomhet mot arenabehov for nye og ikke-institusjonaliserte uttrykksformer, tverrkunstnerisk praksis og tverrfaglig samarbeid Følge opp særlige arenautfordringer og infrastrukturbehov knyttet til de enkelte kunstområdene Bidra til bruk og utvikling av eksisterende publikumsarenaer, og til at disse tilpasses endringene i kunst- og kulturfeltet Stimulere til utvikling av arenaer for profesjonell, relevant og framtidsrettet kunstformidling for barn og ungdom Stimulere til ressursutnyttelse av infrastruktur samt hensiktsmessige, stedstilpassede og bærekraftige løsninger når det gjelder arkitektur, teknikk og organisering Arbeide for utprøving, kunnskapsutvikling, refleksjon og diskusjon på arenaområdet, både i kunst- og kulturfeltene internt og i et større samfunnsmessig perspektiv Virkemidler, støtteordninger og økonomi Fagområdets avsetning siste tre år: Fagområde Rom for kunst * ** *Avsetningen i 2016 er økt grunnet følgende: 3 mill. kroner som i 2015 var avsatt til forsøksordningen for gjesteoppholdsstøtte, er fra 2016 tilbakeført til rom for kunst. Videre har rom for kunst-avsetningen fått en økning for 2016 i form av prisjustering og friske midler, til sammen 1,015 mill. kroner. **Avsetningen ble i 2015 redusert grunnet overflytting av driftsstøtte til Kulturkirken Jacob til Oslo kommune (2,076 mill. kroner, samt 3 mill. kroner avsatt/bevilget til koststed 3802 Gjesteoppholdsstøtte). Med tilskuddsordningen Rom for kunst kunstarenaer og kulturbygg vil Kulturrådet bidra til videre styrking og utvikling av infrastruktur for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksomhet innen de respektive kunstområdene. Gjennom ordningen kan det søkes om støtte til nybygg, ombygging og oppgradering av eksisterende lokaler og infrastruktur, tekniske fasiliteter m.m. Det kan også søkes om støtte til forprosjekter, arkitektkonkurranser og utprøvingsprosjekter. 6

7 Fagutvalg og søknadsvurdering Tilskuddsordningen forvaltes av et tverrfaglig utvalg. Fagutvalget består av seks medlemmer, og besitter høy kunst- og kulturfaglig kompetanse på tvers av Kulturrådets kunstområder, i tillegg til arkitektkompetanse. Medlemmene oppnevnes av rådet. 7

8 Tverrfaglige tiltak Beskrivelse av feltet og Kulturrådets ansvar og rolle på området Utviklingen av nye kunstuttrykk, produksjons- og formidlingsformer og ikke minst nye samarbeidsformer i kunst- og kulturlivet har ført til at de tradisjonelle kunstfagene i dag generelt er preget av tverrfaglige/tverrkunstneriske tendenser alle feltene har i dag skapende kunstnere, utøvere, produksjoner og verk som opererer i skjæringspunktene mellom ulike kunstarter og målgrupper. Flere tendenser i samtidskunsten går i retning av oppløsning og overskridelse av tradisjonelle institusjonaliserte skiller (sosialt, kulturelt og mellom kunstnere, verk og publikum). Rammebetingelsene for kunst- og kulturproduksjon og formidlingen av denne endres i takt med samfunnsendringer for øvrig, og rådet ser det som sitt ansvar å forvalte Norsk kulturfond best mulig tilpasset kunst- og kulturlivets behov, og feltets mulighet til å nå ut til publikum. Rådet ser det derfor som formålstjenlig at den enkelte fagavsetning tar et helhetlig ansvar for og perspektiv på alle typer målgrupper, formidlingstiltak og utviklingstendenser i de respektive felt. Prosjekter og tiltak som preges av sjangeroverskridelser, tverrkunstneriske praksiser og/eller ikke-institusjonaliserte uttrykk sees som en naturlig del av kunstfeltenes aktivitet og vil ivaretas innenfor Kulturrådets etablerte fagavsetninger eller ved behandling innenfor flere fagavsetninger parallelt. Det vil allikevel være enkelte tiltak som går på tvers av etablerte fagområder, men som ikke egner seg for vurdering innenfor etablerte ordninger og/eller på tvers av fagutvalg, og rådet ser det som en viktig oppgave å ivareta også disse tiltakene. Det kan gjelde tiltak/prosjekter med forankring i eller innretning mot kunst- og kultursektoren, og som har sin primære motivasjon og begrunnelse i forhold utenfor selve den kunstneriske idéen/produksjonen og/eller formidlingen av denne, samt utviklingstiltak, pilotvirksomhet, forsøksprosjekter og kompetansehevende tiltak initiert fra aktører innen sektoren som kommer mer enn ett kunst- eller kulturfelt til gode. Mål og hovedsatsinger Kulturrådet skal gjennom sine bevilgninger til tverrfaglige tiltak bidra til kontinuitet, kompetansebygging og langsiktig utvikling på kunst- og kulturfeltet, men også til dynamikk, eksperimentering og fornyelse. Kulturrådet skal ivareta kunstnernes muligheter til å ytre seg fritt, og vil bidra til rammevilkår og infrastruktur som gjør at kunst og kultur av høy kvalitet skapes, utøves, formidles og oppleves i hele landet, og samlet sett speiler bredden av erfaringer i samfunnet. Kulturrådet vil også sikre en bredde av uttrykk, stemmer og sjangre og stimulere til bred rekruttering til kunst- og kulturfeltet både på skaper/utøversiden, i arrangør- og formidlingsleddet og til publikum. Kulturrådet skal bidra til en kritisk offentlighet omkring kunst og kultur, at den offentlige samtalen om kunst og kultur holder høy kvalitet og at kunsten og kulturens betydning og verdi for enkeltmennesket og for samfunnet synliggjøres. Kulturrådet vil styrke allerede eksisterende tverrfaglige arenaer/miljøer/aktører i deres arbeid, og særlig stimulere til kompetansehevende prosjekter hvor aktørene samarbeider seg i mellom og ikke minst med det øvrige kunst- og kulturfeltet, både det frie feltet og institusjonene. Kulturrådet vil prioritere å legge til rette for kontinuitet og forutsigbarhet for 8

9 tverrfaglige arenaer/miljøer/aktører som arbeider med profesjonell kunst av høy kvalitet for et ungt publikum. Kulturrådet skal i særlig grad legge til rette for at barn og unge over hele landet får ta del i kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet, både som publikum og medaktører i skapende prosesser. Under tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak vil Kulturrådet bidra til å nå dette målet ved å særlig prioritere tverrkunstneriske formidlingsprosjekter rettet mot et ungt publikum. Kulturrådets arbeid skal baseres på inngående og oppdatert kunnskap om kunst- og kulturfeltet, og Kulturrådet må derfor til enhver tid ha kunnskap om de endringer som berører og påvirker utviklingen av kunst- og kulturfeltet. Søknadene hvor sektoren selv definerer sine behov og sitt potensiale, er et viktig bidrag til Kulturrådets kunnskap om og oversikt over tendenser i feltene. Det interne arbeidet med å systematisere og analysere søknadene til tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak er i den sammenheng sentralt og vil prioriteres i tiden fremover. Virkemidler, støtteordninger og økonomi Fagområdets avsetning siste tre år: Koststed Fagområde 2016 * Tverrfaglige tiltak/andre formål ** Driftsstøtte tverrfaglige virksomheter * I R4/15 vedtok Norsk kulturråd at Faglig utvalg for barne- og ungdomskultur skulle legges ned, og at det ikke skulle være en egen avsetning til barne- og ungdomskultur. Midlene er fordelt på de øvrige avsetningene, hvorav kr til koststed 2601 Tverrfaglige tiltak og kr til koststed 7401 Driftsstøtte tverrfaglige virksomheter. **Avsetningen på koststed 2601 inkluderte i 2015 rådets disposisjonsmidler på kr Med tilskuddsordningen for Tverrfaglige tiltak, som fra 2016 erstatter Andre formål, vil Kulturrådet gi tilskudd etter søknad til kunst- og kulturrelaterte prosjekter og tiltak som spenner over flere fagområder og som bidrar til å oppfylle Kulturrådets mål og hovedsatsinger. Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og prosjekter som har høy grad av tverrfaglighet og som ikke egner seg for vurdering innenfor de etablerte støtteordningene på de ulike fagområdene (visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur og kulturvern). Ordningen skal bidra til kompetansebygging og langsiktig utvikling på kunst- og kulturfeltet, men også til dynamikk, eksperimentering og fornyelse, slik at kunst og kultur av høy kvalitet skapes, utøves, formidles og oppleves i hele landet. Fagutvalg og søknadsvurdering Tilskuddsordningen forvaltes av et tverrfaglig utvalg. Fagutvalget består av seks medlemmer, og besitter tverrfaglig og god kunstfaglig kompetanse, samt en bred kulturfeltkunnskap med forståelse av kulturoffentlighet, kulturpolitikk, og god kunnskap om den nasjonale og regionale kulturelle infrastrukturen og utviklingen innenfor kunst- og kulturvirksomheter for øvrig. Medlemmene oppnevnes av rådet. 9

10 Visuell kunst Beskrivelse av feltet Det visuelle kunstfeltet består av et stort mangfold kunstuttrykk og formidlingsarenaer over hele landet, som gir et bredt spekter av ulike muligheter for å oppleve og å verdsette kunst. Kulturrådet mottar et økende antall søknader om tilskudd til produksjon og formidling av visuell kunst. I løpet av de siste åtte årene er antallet søknader fordoblet og den samlede søknadssummen har økt med i overkant av 110 millioner kroner. Det visuelle kunstfeltet er komplekst og sammensatt, og i stadig utvikling. Feltet omfatter blant annet maleri, fotografi, tekstilkunst, smykkekunst, keramikk, glasskunst, tegning, grafikk, skulptur, video/film/dokumentar, installasjoner, stedsspesifikke- og relasjonelle uttrykk, lydkunst, performance, nettkunst, street art, grafitti, artists books og fotobøker. Kunsten kan være gjenstandsbasert, eller ta form som handlinger, hendelser og situasjoner. Nye kunstuttrykk har ført til endrede produksjonsformer, metoder og organisering av det kunstneriske arbeidet. Vesentlige trekk er selvorganisering og tverrkunstnerisk samarbeid mellom kunstfagene og andre typer fag- og forskningsmiljøer. Diskusjon og kunnskapsproduksjon spiller en sentral rolle i det visuelle kunstfeltet, både som egen kunstpraksis, men også i form av seminarer, diskursive programmer og publikasjoner. Det visuelle feltet består av mange ulike typer formidlings- og visningsarenaer: museer, kunsthaller og kunstforeninger, kunstnerdrevne visningssteder, kunstnersentre, kunstfestivaler/biennaler, kunstmesser, kommersielle gallerier og kunst i offentlige rom. I tillegg formidles kunsten gjennom ulike publikasjoner, tidsskrift og nettsteder. Norsk kunst er del av en internasjonal kunstarena. Kunstens referanserammer og praksiser preges i stor grad av utveksling og samarbeid gjennom internasjonale formidlingsarenaer og distribusjonsnettverk, i form av workshops og utviklingsprosjekter, residency-ordninger og samproduksjon av utstillinger i Norge og utlandet. På tross av stor aktivitet og høy kvalitet er det visuelle kunstfeltet preget av en svært stram økonomi, både når det gjelder de visuelle kunstnernes økonomiske situasjon, og institusjonenes ressurser til kunstnerhonorarer/vederlag, produksjon, innkjøp og formidling. Samlede statlige tilskudd til det visuelle feltet ligger langt lavere enn de andre kunstfeltene, og dette kommer tydelig til uttrykk i størrelsesforholdet mellom avsetningene i Kulturrådet og innvilgningsprosenten på de ulike kunstområdene. I NOU 2013:4 Kulturutredningen slås det også fast at det visuelle kunstfeltet har hatt lav prioritet innenfor Kulturløftet og at veksten i tilførte midler har vært adskillig lavere enn for de andre kunstområdene. Dette understrekes også i utredningen om kunstnerøkonomien; Kunstens autonomi og kunstens økonomi fra Feltet trenger derfor økte midler, men også mer forskning. Det er et stort behov for mer kunnskap om det visuelle kunstfeltet, i form av utredninger, analyser og statistikk. Ny kunnskap om kunstens publikum og ulike kunstoffentligheter, om de regionale kunstarenaene og om internasjonaliseringen av det visuelle kunstfeltet blir viktig. Dette fordrer også systematisk innhenting av tallmateriale på det visuelle kunstområdet. 10

11 Kulturrådets ansvar og rolle på området Kulturrådet skal Bevilge støtte til prosjekter og virksomheter gjennom støtteordninger på området visuell kunst Framskaffe ny kunnskap om det visuelle kunstfeltet og ta initiativ til særlige satsinger Være rådgiver for Kulturdepartementet m.fl. og premissleverandør i spørsmål som berører det visuelle kunstfeltet I tråd med Kulturrådets overordnede strategi har visuell kunst fra 2016 fått et utvidet ansvar for å utvikle refleksjonen, interessen, kvaliteten og anerkjennelsen av kunst for barn og unge. På området visuell kunst er Kulturrådet statens viktigste forvalter av prosjektmidler til det frie kunstfeltet og av driftsmidler til mindre kunstfaglige virksomheter. Andre aktører med tilgrensende ansvarsområder er Statens kunstnerstipend, Kunst i offentlige rom (KORO) og Office for Contemporary Art Norway (OCA). Mål og hovedsatsinger Norsk kulturråd skal bidra til høy kvalitet og mangfold i samtidskunsten, og å styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten får en tydeligere plass i samfunnet. Det er en sentral oppgave å bidra til refleksjon omkring kunstneriske og kulturelle endringsprosesser, samt utvikling av nye kunstneriske produksjonsmåter, samarbeidsformer og formidlingsstrategier for et sammensatt publikum i hele landet. Kulturrådet skal gjennom sin tildelingspraksis ivareta mangfold og representativitet i kunstfeltet. Hovedsatsinger Yte støtte til kunstnere og kunstnergrupper for å bidra til høy kvalitet på verk og prosjekter Bidra til kunnskapsproduksjon, diskusjon og kritisk refleksjon rundt den visuelle kunstens plass i offentligheten og bidra til utvikling av nye formidlingsstrategier for et stadig mer sammensatt publikum Bidra til å profesjonalisere kunstfeltet gjennom langsiktig støtte til arenaer over hele landet Støtte samarbeidsprosjekter på tvers av faggrenser, mellom institusjoner og det frie kunstfeltet; nasjonalt og internasjonalt Støtte profesjonelle kunstprosjekter med barn og unge som målgruppe og som deltagende premissleverandører i konseptutvikling og produksjon Støtte utforskende kunstneriske uttrykk som forholder seg til teknologiske metoder og kunnskap, eller til teknologiutviklingens betydning for kunsten og samfunnet Fortsette å styrke dialog og samarbeid med andre aktører på det visuelle kunstområdet, som kunstnerorganisasjonene, OCA, KORO, kunsthøgskolene, Nasjonalmuseet, kunstmesser og kommersielle gallerier/aktører 11

12 Økonomi, virkemidler og støtteordninger Fagområdets avsetning siste tre år: Fagområde Visuell kunst * *Økningen skyldes i hovedsak overføring av driftsmidler fra tidl. post 74 (52 mill. kroner) og friske midler til en ny arrangørstøtteordning (8 mill. kroner). Gjennom Kulturrådets ansvar for drift og etablering av en arrangørstøtteordning for kunstnerdrevne visningssteder og kunstfestivaler har Kulturrådet i større grad enn tidligere fått mulighet til å se institusjonene, kunstnerskap og publikum i et helhetlig perspektiv. Prosjektstøtten til visuell kunst omfatter tilskudd til utstillinger, kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling, programmering, diverse tiltak som workshops, seminarer og konferanser. I tillegg finnes det egne støtteordninger: Arrangørstøtte for kunstnerstyrte visningssteder og kunstfestivaler, utstillingsstøtte for kunstnere i etableringsfasen, utstyrsstøtte til fellesverksteder, kunst og teknologi og driftsstøtte. Fagutvalg og søknadsvurdering Faglig utvalg for visuell kunst behandler de fleste søknadene på fagområdet visuell kunst og består av seks medlemmer. Utvalgets sammensetning skal sikre bredde og spisskompetanse innen ulike kunstuttrykk. Det blir lagt vekt på at utvalget skal ha en helhetlig oversikt over feltet. Sammensetningen skal ivareta kunnskap om kunstproduksjon, utstillingsproduksjon og ha kompetanse innen kuratering, kunsthistorie, tekstproduksjon og erfaring fra institusjonsvirksomhet. Utvalget for kunst og teknologi består av fire medlemmer og behandler søknader til støtteordningen kunst og teknologi. Dette utvalget er tverrfaglig sammensatt med kunstfaglig og teknologisk kompetanse innen visuell kunst, musikk, scenekunst og litteratur. Begge utvalgene settes også sammen med tanke på medlemmenes internasjonale kompetanse, regionale tilhørighet, kjønn og alder. Utvalgene oppnevnes av rådet. 12

13 Musikk Beskrivelse av feltet Staten har historisk brukt midler på etablering og utvikling av musikkinstitusjonene: orkestrene, operaen og musikkutdanningene. Musikkpolitikken tok ansvar for aktører som videreførte den vestlige kunstmusikken. Fra og med midten av forrige århundre har en i politikken i økende grad anerkjent og institusjonalisert flere musikkuttrykk og utviklet nye arenaer og former for formidling. Ett eksempel er NRK som innlemmet tradisjonsmusikk, kammermusikk, populærmusikk, samt en rekke musikalske uttrykk fra ulike kulturer internasjonalt. Et annet eksempel er innlemmelse av jazz og tradisjonsmusikk i høyere musikkutdanning. Etableringen av Rikskonsertene, festspill- og festivalinstitusjoner, samt utbyggingen av regionale kulturhus har også spilt en viktig rolle i å øke mangfoldet i musikkulturen og øke tilgjengeligheten av musikk på høyt nivå på konsertscenene. Musikkutdanningen på høyere nivå har bidratt til anerkjennelse og profesjonalitet i ulike sjangre som jazz, ulike former for populærmusikk og tradisjonsmusikk, høgskoler og private utdanninger (Ole Bull på Voss, akademiet i Rauland, NISS, med flere). Med nye utdannede musikere og betydelig musikkproduksjon i mange sjangre utenfor orkesterinstitusjonenes repertoarer, ble det behov for mer offentlig og privat finansiering og en kulturpolitikk for det frie feltet. Midler til musikk kanalisert gjennom Norsk kulturråd har fremmet aktivitet og utvikling innenfor et mangfold av musikktyper, sjangre og har stimulert musikkbransjen. Kulturrådet har, blant annet sammen med Rikskonsertene, kunnet virke dynamisk ved å stimulere det som er nytt og har høy kvalitet gjennom flere tiår. Midlene har gjort det mulig å skape og produsere et mangfold av profesjonell musikk med høy kvalitet, også utenfor de store musikkinstitusjonene. Kulturrådets ansvar og rolle på musikkområdet Kulturrådet innfrir nye finansieringsbehov og stimulerer til utvikling i det frie feltet i musikklivet. Kulturrådet har ansvar for å opprettholde og utvikle et mangfold av kvalitetsuttrykk som kunne blitt marginale uten offentlige tilskudd. Tilskuddsordningene virker også inn på bransjeøkonomien. Produksjon og formidling Kulturrådets tilskuddsordninger skal fremme aktivitet og utvikling innenfor hele bredden av produksjon, formidling og dokumentasjon av musikkformer. Det gjelder komponert og utøverprodusert musikk, framføringstradisjoner og -praksiser, og bevaring og nyfortolkning av musikkarven. Finansieringen bidrar til at profesjonelle musikere og komponister kan utvikle sitt talent, kunstnerskap og virksomhet. Kulturrådet støtter et bredt felt av komponering og produksjon fra tilskuddsordningen for bestillingsverk og musikkproduksjon innenfor alle musikksjangre. Det gis også tilskudd til utøvernes formidling av verk og produksjoner gjennom tilskuddsordningen for musikere og musikkensembler. I sjangre og uttrykk innenfor improvisert musikk, tradisjonsmusikk og populærmusikk skapes musikken i større grad gjennom utøving og samspill, improvisasjon, studioproduksjon eller komposisjon basert på digital produksjon og bearbeiding av lyd. Kulturrådet legger vekt på at musiker- og ensemblestøtte også skal gi rom for utøver- og samspillsbasert skaping av musikk. Fra 2000 til 2015 har Kulturrådet fått betydelig økning av midler til programmering på arrangør- og festivalfeltet. Tilskuddsordningen for musikkfestivaler og midler til arrangør- og utøverstøtte ble overført fra Rikskonsertene, og Kulturrådet har utviklet disse ordningene til sjangerovergripende 13

14 tilskuddsordninger. Kulturrådet har fått et økt ansvar for utvikling på arrangørfeltet slik at musikkproduksjon på høyt nivå kan formidles på mange typer arenaer. Fra og med 2016 er festivalene i knutepunktordningen overført til Norsk kulturfond og musikkfestivaler, tverrfaglige festivaler og festivaler på andre kunstområder vil bli innarbeidet i Kulturrådets ulike former for festivalstøtte. Driftsstøtte Kulturrådet gir tilskudd til drift av organisasjoner, faste virksomheter og samarbeidsnettverk (tidligere tilskuddsmottakere på post 74). Kulturrådet har ansvar for å følge opp at driftsstøttemottakerne utvikler virksomhetene i tråd med sine faglige målsetninger. Mål og hovedsatsinger I tråd med rådets strategi og målene i lov om Norsk kulturråd har Kulturrådet på musikkområdet mål om styrking av mangfoldet av musikkproduksjon på et høyt nivå, øke tilgjengelighet og formidling av musikkuttrykkene for publikum, samt utvikle kunnskap og kompetanse om musikkfeltet. Utvikling av musikkproduksjon og formidling Kulturrådets tilskudd skal gi gode vilkår og utviklingsmuligheter for skapende virksomhet, produksjon og utøvelse på musikkfeltet. Kulturrådet skal også identifisere og stimulere til et mangfold av kvaliteter slik de oppstår og utvikles, gjennom nyskaping, gode og nye formidlings- og distribusjonsformer, forsøksvirksomhet, vesentlig debatt og kritikk, nye medier og arenaer, samt endrede bransjevilkår. Det er også et mål å bidra til prosjekter som vil dokumentere musikkproduksjon, utøvertradisjoner og den musikalske arven gjennom tilskudd til bearbeiding av materiale som kan innspilles, editeres eller digitaliseres. Tilskudd til arrangører og festivaler er viktige for å gjøre musikk innenfor alle sjangre på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå tilgjengelig for et størst mulig publikum. De ulike arenaene og arrangørene er forutsetning for at mangfoldet av musikkproduksjon kan møte publikum og få betydning for enkeltmennesker og samfunnet. I tråd med Kulturrådets strategi, med satsing på infrastruktur, arenaer og formidling, skal man på musikkområdet se hele arrangørfeltet i sammenheng og bidra til at ulike typer arrangører og festivaler får mulighet til å utvikle og profilere seg med programmering på et høyt nivå. En vil prioritere helårsarrangører og andre med stort konsertomfang, men det er samtidig et mål å fremme utvikling av mangfoldet gjennom tilskudd til nye arrangører og arrangører på mindre steder. Kunstnerøkonomi og produksjon på profesjonelt nivå Tilskuddene fra Kulturrådet skal bidra til at kunstnere på musikkfeltet har profesjonelle produksjonsbetingelser og økonomiske rammevilkår. Det er et mål å gi tilstrekkelig finansiering slik at prosjekter som får tilskudd blir realisert, og å prioritere prosjekter som honorerer kunstnere på et profesjonelt nivå. Dette er viktig ettersom prosjektene har utfordringer med økt pris- og kostnadsnivå: økningen i honorarer og satser, reisekostnader i utkantstrøk, tap ved lavt platesalg og lave vederlag ved strømming, samt nye krav til administrasjon. Det økte kostnadsnivået har en tendens til først å gå utover kunstnernes honorarer. 14

15 Barn og unge Musikkproduksjon og innspillingsprosjekter for barn og unge har vært og er et satsingsområde i Kulturrådet. Musikk har en stor uttrykksmessig og kulturell spennvidde og tar stor plass i barn og unges kultur og livsverden. Når kunstområdene i Kulturrådet har fått overført midler og faglig ansvar for tilskudd til kunst for og med barn og unge ser musikkutvalgene mulighet til å utvikle kunnskap og forståelse for hvordan musikk av høy kvalitet kan gi kunsterfaringer for unge både som publikum og deltakere i kunstprosjekter. Ett av formålene med tilskudd til musikkprosjekter er at det blir produsert og formidlet musikk med høy kvalitet til barn og unge. Det må gis særlig oppmerksomhet til ulike og nye måter barn og unge kan involveres som subjekter i skapende musikalsk produksjon og musikkformidling i samarbeid med profesjonelle kunstnere. Kulturrådet vil se spesielt på behovet for at musikkarrangementer og arenaer er åpne for og tar et faglig ansvar for barn og unge. Kunnskap om feltet og bransjen virkning av finansieringen Musikksøknadene vurderes på et faglig grunnlag ut fra en bred og sammensatt kompetanse i utvalg, råd og fagadministrasjon. Kulturrådet må også videreføre dialogen med musikkfeltet. En må supplere kompetansen i Kulturrådet med kunnskap og forskning om tendenser i feltet, som grunnlag for utvikling, samordning og forenkling av tilskuddsordninger. Kulturrådet må skaffe kunnskap om bransjen og hvordan tilskuddene virker på utvikling av økonomien og på feltet. Det gjelder særlig spørsmål om musikkens tilgjengelighet for publikum, arrangørfeltet, publisering og distribusjon av innspilt musikk. Kulturrådet vil initiere ett eller flere utrednings- og kunnskapsprosjekter for å kartlegge og analysere arrangørfeltet og fonogramfeltet. Virkemidler, støtteordninger og økonomi Fagområdets avsetning siste tre år: Fagområde Musikk Kulturrådet bidrar med tilskudd til både produksjons- og formidlingssiden i musikkfeltet. Viktige ordninger for arrangører/festivaler og for publisering av innspilt musikk sikrer at musikken møter og får betydning for et stort publikum. Dette igjen skaper spredning og balanse i den offentlige finansieringen, slik at makten til å definere kvalitet og å avgjøre hvilke prosjekter som blir realisert blir fordelt mellom de som gir tilskudd (Kulturrådet, øvrige fond og støtteordninger, sponsorer, mm.), de som gir oppdrag (arrangørene) og publikum. Tilskuddordninger for skapende virksomhet, innspilt musikk, og andre musikktiltak Bestillingsverk og musikkproduksjon: Tilskudd til honorar og kostnader til komponister og utøvere for verk og musikkproduksjoner for utøvere, orkestre og andre virksomheter som framfører verk for publikum. Innspilling: Tilskudd til innspilling av musikk innenfor særlige områder: partiturmusikk, orkesterverk og elektroakustiske komposisjoner av komponister i Norge, kvalitetsproduksjoner for barn og unge, innspillinger som dokumenterer utøvertradisjoner, samt innspillinger som dokumenterer et kulturelt mangfold i Norge. Publiseringsstøtte for musikkutgivelser: Bidra til en bred produksjon og distribusjon av kvalitetsfonogrammer på alle plattformer med musikk av opphavsmenn/utøvere i Norge. 15

16 Andre musikktiltak - prosjektstøtte: Tilskudd til prosjekter som faller utenfor Kulturrådets øvrige støtteordninger på musikk, samt til forsøksvirksomhet og ulike dokumentasjons- og formidlingsprosjekter, som prosjekter for og med barn og ungdom, seminarvirksomhet, workshoper, bransjetreff og noterestaurering. Tilskudd til turné- og konsertformidling for utøvere Musiker- og ensemblestøtte: Ordningen gir mulighet til at utøvere, grupper, orkestre, kor og vokalensembler i ulike sjangre kan innløse et potensial for å produsere og framføre musikk på høyt nivå. Kunstnerne i musikklivet ønsker gjerne å bosette seg i de store byene med produksjonsmiljøer og musikkutdanninger, men konserterer i distrikter over hele landet og i utlandet. Det er et spesielt behov for å prioritere tilskudd til store instrumentalensembler, og til scenisk konsertproduksjon for større arenaer med større publikum (kulturhusene, større konsertscener og spillesteder med krav til profesjonell produksjon med lyd, lys, produsent, m.m.). Tilskudd til arrangørvirksomhet Festival- og helårsarrangører: Arrangørordningene bidrar til å utvikle arenaer for utøverne og til at et mangfold av musikkproduksjoner blir tilgjengelige for et stort publikum. Etter nedleggelsen av Rikskonsertenes offentlige konserter er midler overført til Kulturrådets tilskuddsordninger. Og fra 2016 er festivalene i knutepunktordningen overført til Norsk kulturfond. Rådet har med dette fått et større ansvar for hele bredden i arrangørfeltet, blant annet for et økt antall helårsarrangører og tilskudd til lokale og regionale kulturhus. Siden 2005 har Kulturrådet også en tilskuddsordning for kirkemusikk som har som formål å utvikle kirken som konsertarena og fornye musikkarbeidet i kirken. Kulturrådet har fått utredet kirkemusikkfeltet av Telemarksforskning. Kirkemusikkordningen er også vurdert i utredningen, og Kulturrådet vil gå gjennom innretning av ordningen i De samlede tilskuddene til arrangør- og festivalfeltet virker inn i bransjeøkonomien og bidrar til økt formidling og økt mangfold av musikkproduksjoner på arenaene. Samordning, forenkling og tilpasning av tilskuddsordningene Musikkavsetningen har og har hatt enkelte overlappende ordninger. Det skyldes blant annet at noen er politisk initiert og lagt til Kulturrådet. I 2016 er tilskuddsordningene for musiker og for musikkensembler slått sammen. Det samme er tilskuddsordningen for bestillingsverk og tilskudd til musikkproduksjon. Musikkutvalgene vil fortsatt se på mulighet for å slå sammen og tilpasse ordninger for å gjøre dem mer treffsikre og effektive. Det gjelder først og fremst en bedre tilpasning til dagens ulike måter å produsere og formidle musikk på. Samtidig med en tiltagende spesialisering og profesjonalisering i ulike ledd og støttefunksjoner for kunstnernes produksjon, ser man tendenser til at kunstnerne selv oftere opptrer i ulike roller i å skape en virksomhet, som arrangører eller produsenter, eller ved at de etablerer egne selskap for utgivelse av musikk. Endringer i ordningene skal åpne for at flere ulike aktører kan initiere og gjennomføre prosjekter. En forutsetning for tilpasningene er at eksisterende formål og tilskuddsmuligheter opprettholdes. Det er også et mål å videreutvikle differensieringen innenfor ordningene mellom kortsiktige prosjekttilskudd og langsiktig virksomhetsstøtte. 16

17 Fagutvalg og søknadsvurdering Kulturrådet har tre musikkutvalg: Faglig utvalg for musikk Utvalget har ansvar for overordnete saker som områdeplaner, fordelingsbudsjett og retningslinjer for tilskuddsordninger. Det behandler søknadene til ordningene for bestillingsverk og musikkproduksjon, andre musikktiltak, og driftstøttesøknadene for musikkvirksomhetene i Kulturfondet. Musikkutvalget for musiker- og ensemblestøtte Utvalget behandler søknadene til Tilskuddsordningen for musiker- og ensemblestøtte som ble slått sammen i august Musikkutvalget for arrangørstøtte: Behandler søknader til tilskuddsordningen for musikkfestivaler, tilskuddsordningen for arrangører og tilskuddsordningen for kirkemusikk. Musikkutvalget for innspillings- og publiseringsstøtte: Behandler søknader til tilskuddsordningen for publiseringsstøtte og søknader om innspilling. Utvalgene er sammensatt slik at hvert utvalg har kompetanse innenfor alle sjangerområder og de gjeldende bransjeforholdene for hver av ordningene. 17

18 Scenekunst Beskrivelse av feltet Utvidelse er et sentralt kjennetegn ved utviklingen i det frie scenekunstfeltet. Mangfoldet av kunstneriske tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet kunstnerisk landskap. Økningen i antallet teatre, festivaler og andre arenaer som orienterer seg mot fri scenekunst, betyr flere muligheter for publikum til å møte samtidens scenekunstuttrykk. Hos mange arenaer har de økonomiske vilkårene for kunstnerisk programmering blitt styrket. I tillegg har kulturpolitiske satsinger nasjonalt og regionalt gitt grunnlag for framveksten av regionale aktører, særlig innenfor dansekunsten. Et økende antall kunstnere og grupper kan vise til langsiktighet og kontinuitet i det kunstneriske arbeidet. Samtidig tilføres scenekunstfeltet en jevn strøm av nyutdannede kunstnere, nyetablerte konstellasjoner og kunstnere som inngår i ulike kunstnerkollektiver og veksler mellom utøvende og skapende roller. Denne utviklingen skaper en ny dynamikk i kunstfeltet. Det kan også sies å medføre en spenning mellom ulike generasjoner kunstnere som alle prøver å finne en plass til sin praksis og uttrykk. Styrkingen av høyere kunstfaglig utdanning gjennom nye programmer og retninger i Norge og utlandet, er med på å påvirke utviklingen av kunstnerisk praksis og produksjon. Dette bidrar til nytenkning og fordypning, samt tilføyer nye perspektiver på scenekunsten. Kunstneriske strømninger I en tid der utviklingen innen elektronisk kommunikasjon stadig eskalerer og videreutvikles, utforsker og utfordrer mange scenekunstnere de mulighetene som ligger i scenekunstens evne til å bringe mennesker sammen i delt tid og rom. Dette er framtredende i prosjekter hvor publikums aktive medvirkning anvendes i den kunstneriske strategien, og hvor den dramaturgiske tilnærmingen skaper nye handlingsrom i forholdet mellom utøvere og publikum. Slike grep har særlig vært synlige innenfor prosjekter som med økende kunstnerisk bevissthet og ambisjonsnivå, henvender seg til barn og unge. Scenekunst for et ungt publikum framstår med større estetisk og tematisk mangfold og kunstnerisk dristighet enn tidligere. I et uensartet kunstfelt med høy aktivitet er det få fellesnevnere for hva som opptar kunstnere og hvilke formmessige grep og strategier de anvender. Uavhengig av publikumsgruppe spenner den kunstneriske utviklingen fra prosjekter som angriper samfunnsrelevante problemstillinger med sosial og politisk bevissthet, til prosjekter som skaper sanselige og energiske univers og til prosjekter som kritisk og lekent beskjeftiger seg med samtidens medierte virkelighet. Tradisjonskultur og urban gatekultur har fått større legitimitet som kunstnerisk materiale. Scenekunstens grunnelementer er i seg selv gjenstand for kunstneriske undersøkelser. Mange kunstnere er opptatt av hvordan de kan gi publikum nye estetiske erfaringer ved å vri og vende overraskende om på forventninger og vante perspektiver. Historie, tid og minne er andre framtredende interessefelt som kunstnere utforsker. Praksis, prosess og uttrykk Fri scenekunst målbærer ikke én bestemt uttrykkstradisjon, metode eller praksis. Den uavhengige scenekunsten åpner lett for sjangeroverskridelse og tverrfaglighet i kunstprosessen og uttrykksformen. Dette gjelder innenfor etablerte formspråk som forbindes med dans, teater og performance, og mellom scenekunsten og andre kunstarter som billedkunst og musikk. 18

19 Betingelsene for å skape, produsere og vise scenekunst utfordres. Konvensjoner knyttet til sjanger og scenisk virkemiddelbruk brytes for å finne fram til nye dramaturgier og uttrykksmuligheter. Nye forståelser av verk og aktør oppstår. Prosessorientert arbeid og ukonvensjonelle forestillingsformater foreslår nye måter å organisere og presentere et kunstnerisk arbeid på, og nye måter for publikum å erfare det. Parallelt med sjangeroverskridende tilnærminger utvikles disiplin- og sjangerspesifikke praksiser og uttrykk. Denne utviklingen preges av kunstnere som fokuserer innover på det særegne, utøvende eller estetiske potensialet i sin egen faglige spesialisering og uttrykkstradisjon. Kunstnerskap med en særegen signatur og uttrykk preger fri scenekunst. Ofte står det en sentral kunstner eller fast gruppe av kunstnere bak. Samtidig vokser det fram andre idealer for kunstnerisk arbeid, særlig blant yngre generasjoner av scenekunstnere. Kunstnere som medvirker i kollektiver med en flatere struktur er med på å utvikle mer tøyelige former for kunstnerisk samarbeid og kunstnerisk identitet. Infrastruktur for produksjon og presentasjon Fri scenekunst er ofte geografisk sammensatt. Forestillinger produseres og vises flere steder. Mange kunstnere inngår i internasjonale sammenhenger gjennom prosjektsamarbeid eller gjesteopphold, coproduksjon og gjestespill. Vilkårene for lokalforankret kunstnerisk arbeid og samarbeid varierer rundt om i landet. Kunstnerisk utvikling kan oppstå gjennom samspill mellom ulike aktører i lokalmiljøet. Programmerende scener og festivaler fortsetter å være sentrale partnere med hensyn til co-produksjon og gjestespill på norske og utenlandske arenaer. Produksjonssamarbeid med institusjonsteatre er et nyere utviklingstrekk som kan åpne for andre kunstneriske og ressursmessige muligheter nasjonalt og regionalt. Denne typen samarbeid innebærer ofte et møte mellom ulike produksjonskulturer, økonomiske virkeligheter og forventninger. Derfor er Kulturrådet opptatt av hensiktsmessigheten ved samarbeidet. Gruppene skal sikres kunstnerisk eierskap til produksjonene, og vilkårene for samarbeidet skal ivareta gruppens kunstneriske og økonomiske integritet. Det er fremdeles et stort behov for flere produksjonslokaler. Dette gjelder spesielt i de største byene og for aktørene som har stor produksjon og kontinuitet i det kunstneriske arbeidet. Lett tilgang til produksjonslokaler vil gi kunstnere bedre vilkår for å utvikle nye ideer og produksjoner, mens varig tilgang er nødvendig for å ivareta og videreutvikle kunstnerisk arbeid over tid. Kulturrådets ansvar og rolle Kulturrådet forvalter noen av de mest sentrale tilskuddsordningene for fri scenekunst. Disse ordningene bidrar til at scenekunst på høyt kunstnerisk nivå utvikles, skapes og formidles. Scenekunstlandskapet er uensartet og i kontinuerlig utvikling. Uttrykksbredden er stor. Forutsetningene for å skape scenekunst er ulike rundt om i landet. De kunstneriske uttrykkene preges på ulike måter av den estetiske, kulturelle og samfunnsmessige sammenheng de vokser ut av, både når det gjelder form og innhold. Mangfoldet av kunstpraksiser og samarbeidsformer bærer preg av at scenekunstnere, konstellasjoner og arenaer er like forskjelligartet i erfaring, kunstsyn og ambisjon, som kunsten som skapes. Gjennom tildelinger basert på faglig, kunstnerisk skjønn skal Kulturrådet bidra til en dynamisk og 19