Studie av brukergrensesnitt for systemer for kjørefeltstøtte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studie av brukergrensesnitt for systemer for kjørefeltstøtte"

Transkript

1 SINTEF Åpen RAPPORT Studie av brukergrensesnitt for systemer for kjørefeltstøtte Evaluering av WayPilot HMI-løsning Terje Moen, Lone-Eirin Lervåg, Gunnar D. Jenssen SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Desember 2009 s

2

3

4 2

5

6 4

7 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...9 SUMMARY Bakgrunn Formål Litt om WayPilot Prosjektets struktur Litteraturstudie Introduksjon Systemer for kjørefeltstøtte Varsel om uønsket avvik i lateral posisjon Automatisk kontroll av lateral posisjon HMI Mulig trafikal effekt Metodikk Sikkerhetseffekter Konklusjoner Test av eksisterende WayPilot system Innledning Ekspertevaluering Fysisk grensesnitt mellom eksisterende WayPilot HMI og RFID-system Utvikling av alternative HMI-løsninger Innledning Fysisk grensesnitt mellom WayPilot HMI og simulator Simulering av WayPilot RFID transpondere Taktilt system i sete (system B) Taktilt system i ratt (system C) Visuelt system, LED display Styreenhet for WayPilot HMI Førermiljøet i simulatoren Forsøksdesign og gjennomføring av simulatorforsøket HMI-løsninger som ble testet Valg av parametere for simulering av WayPilot RFID transpondere Database og scenarier i kjøresimulator Beskrivelse av kjøresimulatoren Scenarier Instruks til forsøkspersoner Forsøksdesign Utvalg Risikovillighet og sensation seeking Resultater Opplevelser under kjøreturen Feilvarslinger Tvil om retning Tidspunkt for varsling Anbefaling...55

8 Mulighet for deaktivering Selvrapportert endring av atferd Brukeraksept Egnethet ved ulike trafikksituasjoner Målgrupper Betalingsvillighet Vurdering av trafikksikkerhetseffekt Totalvurdering Generelt om systemer for kjørefeltstøtte Kjørestil Tillit Forsøkspersonenes forslag til forandringer Oppsummering av resultater fra simulatorforsøk Data fra kjøresimulator Logging og analyse av data Resultater fra analyse av simulatordata Vurdering av HMI-kostnader Innledning Tar utgangspunkt i eksisterende systemer Bilvarmesystem Bilnavigasjonssystem Eksisterende systemer for kjørefeltstøtte Kostnad for kun HMI-løsning ved fabrikkinstallasjon Kostnad for HMI-løsning ved ettermontering Konklusjon på HMI-kostnader Oppsummering og konklusjoner Referanser...83 Vedlegg 1: Detaljerte figurer Vedlegg 2: Instruks til forsøkspersoner Vedlegg 3: Spørreskjema

9 7 TABELLOVERSIKT Tabell 1: ITS-terminologi i henhold til NVF Tabell 2. Studier som påviser sikkerhetseffekter av systemer for kjørefeltstøtte støtte...23 Tabell 3: Studier som fokuserer på HMI og kjørefeltstøtte...24 Tabell 4: Årlig kjøredistanse...46 Tabell 5: Fordeling mellom kjøring i by og på landeveg...46 Tabell 6: Alder på bilen forsøkspersonene kjører til vanlig...46 Tabell 7: Signifikansnivå på forskjell i gjennomsnittsscore for de ulike systemene. Verdier som er signifikant på 0,05-nivå er markert med rødt...58 Tabell 8: Signifikansnivå på forskjell i gjennomsnittsscore for de ulike systemene. Verdier som er signifikant på 0,05-nivå er markert med rødt...66 Tabell 9: Toleransegrenser for feilvarsling, antall feilvarslinger (gjennomsnitt) og intervall for svarene. (N=17/N=13)...70 Tabell 10: Data fra testkjøring i simulator (gjennomsnitt av alle kjøringer)...74 Tabell 11: Data fra testkjøringene i simulator, fordelt på system A (standardløsning), B (taktilt sete) og C (taktilt ratt) FIGUROVERSIKT Figur 1: Skisse over WayPilot-system med antenner på bil, samt RFID transpondere langs kantog midtlinjene...13 Figur 2: RFID transponder plasseres i asfalten...13 Figur 3. Algoritme for kjørefeltstøtte støtte. Grønn Normal, gul tidlig varsel, blå kontinuerlig varsel. Fra Blachke et al (2009)...15 Figur 4 Illustrasjon av elektronisk kjørefeltstøtte fra Hella Figur 5: ADASE-II road map...22 Figur 6:Standard WayPilot HMI på Windows Mobile...29 Figur 7: Standard HMI med varsling for kryssing av hhv midt- og kantlinje...30 Figur 8: Grensesnitt for standard HMI i kjøresimulator...31 Figur 9: Parametere som beskriver WayPilot transpondere...32 Figur 10: Vibrasjonsmotorer integrert i sete (bildet viser et tilfeldig sete)...33 Figur 11: Bilde av vibrasjonsmotor med og uten innkapsling...33 Figur 12: Skisse av ratteike med Autoliv AB sin patenterte rattvibrasjon (US )...34 Figur 13: Installasjon av vibrasjonsmotor i ratt. Legg merke til magnetene på eksentervekten...34 Figur 14: LED display...35 Figur 15: RTCU dataenhet...35 Figur 16: Implementasjon av alternativ WayPilot HMI i kjøresimulator...36 Figur 17: Styreenhet for visuelt og taktilt HMI. M1 er for rattvibrasjon og M2, M3 er for setevibrasjon. LED1 og LED2 er hhv venstre og høyre symbol på displayet...36 Figur 18: Tekniske installasjoner i førermiljø...37 Figur 19: Førermiljø under kjøring der LED-display varsler kryssing av høyre kantlinje...37 Figur 20: SINTEF/NTNUs kjøresimulator...40 Figur 21: Bil- og kjørefeltbredde...41 Figur 22: Oversikt over kjørerute i simulator med oppgavenummer og km for stedfesting...42 Figur 23: Oppgave 1, kjør forbi parkert Audi på Jaktøyen...43 Figur 24: Oppgave 2, Kjør forbi kjegler i Klettbakken...43 Figur 25: Oppgave 3, kjør forbi parkert BMW ved Sandmoen...43 Figur 26: Oppgave 4, unngå trestokk på vegen...43 Figur 27: Oppgave 5, kjør forbi stor kloss på vegen...43

10 Figur 28: Oppgave 6, kjør forbi rød bil. Muntlig tilsigelse...43 Figur 29: Oppgave 7, ta RITZ-eske i baksete og legg den i fremsete. Muntlig tilsigelse...44 Figur 30: Oppgave 8, ta RITZ-eske i fremsete og legg den tilbake i baksete. Muntlig tilsigelse...44 Figur 31: Oppgave 9, kjør forbi syklist...44 Figur 32: Førerstøttesystemer i bilen forsøkspersonene kjører til vanlig Figur 33: Andel forsøkspersoner som opplevde feilvarsling med de ulike systemene i løpet av kjøretesten. N= Figur 34: Antall forsøkspersoner som opplevde å være i tvil om hvilken retning de skulle korrigere kjøretøyet etter mottatt varsling. N= Figur 35: Forsøkspersonenes vurdering av tidspunktet for varslingen, når varsling ble gitt 30 cm fra vegoppmerking. N= Figur 36: Andel forsøkspersoner som ville anbefalt andre å prøve de ulike systemene...55 Figur 37: Andel av forsøkspersonene som synes systemet må kunne deaktiveres, dersom det blir standardutstyr i bil. N= Figur 38: Forsøkspersonenes vurdering av hvordan de ulike systemene for kjørefeltstøtte ville påvirket egen atferd/kjøring, dersom deres egen bil var utstyrt med de ulike systemene. N= Figur 39: Forsøkspersonenes vurdering av systemenes egnethet ved ulike trafikksituasjoner. N= Figur 40: Forsøkspersonenes vurdering av hvilke målgrupper systemene for kjørefeltstøtte passer for. N= Figur 41: Forsøkspersonenes svar på spørsmål om de selv ville etterspurt systemet for kjørefeltstøtte dersom de skulle kjøpt ny bil nå Figur 42: Betalingsvillighet for system for kjørefeltstøtte i egen bil...62 Figur 43: Viktigste årsaker for å anskaffe system for kjørefeltstøtte. N= Figur 44: Forsøkspersonenes vurdering av når systemene for kjørefeltstøtte bør bli obligatorisk på alle nye biler i Norge. Forskjellen mellom system A (standardløsning) og de andre to systemene er signifikant. N= Figur 45: Forsøkspersonenens vurdering av i hvilken grad det ville hatt positiv betydning for trafikksikkerheten om alle bilene var utstyrt med system for kjørefeltstøtte. N= Figur 46: Brukernes vurdering av de tre systemene for kjørefeltstøtte. N=17/N= Figur 47: Forsøkspersonenes tilfredshet med de ulike systemene for kjørefeltstøtte. N= Figur 48: Forsøkspersonenes rangering av de tre systemene for kjørefeltstøtte som ble testet. Høyest oppnåelige poengsum er 34. N= Figur 49: Forsøkspersonenes vurdering av hvordan kjørestilen vil endre seg ved bruk av kjørefeltstøtte. N= Figur 50: Forsøkspersonenes vurdering av hvordan systemer for kjørefeltstøtte vil påvirke hastighetsnivået. N= Figur 51: Forsøkspersonenes vurdering av hvordan systemer for kjørefeltstøtte vil påvirke oppmerksomhetsnivået hos føreren. N= Figur 52: Tillit til at kjørefeltvarslingen fungerer slik den skal. N= Figur 53: VW Lane Assist...78 Figur 54: BMW LDW system for 5-serien benytter også visuell varsling...78 Figur 55: Mobile Eye med styreenhet, videokamera og høyttalere

11 9 SAMMENDRAG Denne rapporten dokumenterer en studie av brukergrensesnitt for systemer for kjørefeltstøtte. Studien er gjennomført av SINTEF avdeling for Transportforskning på oppdrag fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Formålet med prosjektet har vært å teste og utvikle ulike HMI-konsept for varsling av fører, når kjøretøyet krysser kant- eller midtlinjen i vegbanen. Prosjektet tar utgangspunkt i systemet WayPilot, som benytter RFID-teknologi for å registrere om bilen er i ferd med å forlate sitt kjørefelt. Eksisterende HMI-løsning for WayPilot er basert på visuell og auditiv tilbakemelding til fører, ved hjelp av en Windows Mobile mobiltelefon. Innledningsvis ble det gjennomført en litteraturstudie av systemer for kjørefeltstøtte og en ekspertevaluering av den eksisterende WayPilot HMI-løsningen. Med utgangspunkt i dette ble det utviklet to alternative HMI-løsninger basert på haptisk tilbakemelding, med vibrasjoner i henholdsvis sete og ratt. Deretter er det gjennomført en studie i kjøresimulator, for å teste og evaluere de ulike HMIløsningene med hensyn til brukeraksept. Følgende løsninger ble testet: System A: Standard WayPilot HMI (visuell og auditiv) System B: Taktilt sete, samt LED-display System C: Taktilt ratt, samt LED-display Resultatene viste at forsøkspersonene opplever systemene for kjørefeltstøtte som nyttige og effektive med hensyn til forbedret kjøreatferd og trafikksikkerhet. De har lav betalingsvilje og ønsker i liten grad å anskaffe system for kjørefeltstøtte selv, men er likevel positive til at kjørefeltstøtte blir obligatorisk på nye biler. Brukeraksepten er størst for de haptiske/taktile systemene, og av de tre systemene som ble testet i denne studien, foretrekkes system C (taktilt ratt), etterfulgt av system B (taktilt sete). Det er liten forskjell i vurderingen av disse systemene, men system A (standardløsning) scorer signifikant dårligere på brukeraksept. Avslutningsvis er det gjort en kostnadsvurdering av de alternative HMI-løsningene. Basert på kompleksiteten i de tekniske løsningene, kombinert med betalingsviljen som ble funnet i brukerundersøkelsen, gir rapporten følgende anbefaling for valg av HMI-konsept: For fabrikkmontering anbefales en løsning basert på taktilt ratt For ettermontering anbefales en løsning basert på taktilt sete Et komplett system bør ha en maksimal pris for sluttbruker på kr 5.000,- (ferdig montert og inklusive mva)

12 10

13 11 SUMMARY This report documents a study regarding Human-Machine Interface (HMI) for lane keeping support systems. The study is conducted at SINTEF department of Transportation, on commission from the Norwegian Public Roads Administration. The main objective has been to test and develop HMI-concepts for driver assistance systems which alert the driver when the vehicle is crossing the lane boundaries. The project is based on a Norwegian driver assistance system named WayPilot, which uses RFID technology to detect when the vehicle leaves the current lane. The existing WayPilot HMI presents visual and auditive warning to the driver, using a Windows Mobile based cell-phone. The project has four parts. First of all a literature review regarding driver assistance systems for lane keeping support was conducted. Thereafter an expert evaluation of the existing WayPilot system was conducted. Based on these studies, the project developed two alternative HMI designs based on a haptic/tactile feedback. One of the HMI systems is based on vibration motors in the driver s seat while the other uses a vibration motor in the steering wheel. Secondly, a simulator study was conducted with focus on user acceptance for the different HMIsolutions. The following systems where tested: System A: Standard WayPilot HMI (visual and auditive) System B: Tactile seat with support of a LED-display System C: Tactile steering wheel with support of a LED-display The results show that subjects in general experience systems for lane support as useful and effective in terms of driver behavior and traffic safety. The tested systems score low on willingness to pay and test drivers involved in the study were not very keen on buying such systems for their own car. Still they were positive to mandatory installation of such Lane Departure Warning systems on all new cars. User acceptance is generally highest for haptic/tactile systems. System C (Tactile steering wheel) received the highest rating of the three systems tested in this study, followed by system B (tactile seat). There are minor differences in the assessment scores for the haptic/tactile systems, but system A (the standard audio/visual system) has a significant lower score than the other systems regarding user acceptance. Finally, the last part of the report is dedicated to cost estimates for the different HMI solutions. The following recommendation regarding choice of HMI concept is based on survey results, complexity of technical implementation, and willingness to pay: For factory-installed systems we recommend the tactile steering wheel solution For the aftermarket the tactile seat solution is the preferential A complete ready to use system should not cost more than NOK 5.000,-

14 12

15 13 1 Bakgrunn Prosjektet er en del av et OFU-prosjekt (Offentlig Forskning og Utvikling) dannet av Statens vegvesen, WayPilot AS og Innovasjon Norge. Prosjektet inngår også i Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på vei mot Formål Formålet med prosjektet har vært å teste og evaluere ulike HMI-konsept for varsling av fører når kjøretøyet krysser kant- eller midtlinjen. Prosjektet gir konkrete anbefalinger om ulike HMIløsninger for førervarsling, med hensyn til faktorer som mental arbeidsbelastning, brukeraksept og vurdering av kostnader knyttet til implementering av de enkelte løsningene. 1.2 Litt om WayPilot Grunnidéen i WayPilot-systemet er at RFID-transpondere skal plasseres langs kant- og midtlinjer og avleses av kjøretøy, slik at de fungerer som virtuell barriere. I bilen er det et en HMI-løsning som skal varsle føreren hvis kjøretøyet er i ferd med å krysse kant- eller midtlinje uten at dette indikeres med bruk av blinklys. Figur 1: Skisse over WayPilot-system med antenner på bil, samt RFID transpondere langs kant- og midtlinjene Figur 2: RFID transponder plasseres i asfalten Statens vegvesen har bygget en forsøksstrekning på ca 5 km langs E6 sør for Trondheim, der transpondere er plassert under vegoppmerkingen. I tillegg har Statens vegvesen installert WayPilot-utstyr i en Toyota Prius. 1.3 Prosjektets struktur Prosjektet omfatter følgende deloppgaver: Litteraturstudie Ekspertevaluering av WayPilot-systemet, med vekt på brukergrensesnitt Utvikling av alternative HMI-løsninger Gjennomføring av simulatorstudie med evaluering av HMI-løsninger Kostnadsvurdering av alternative HMI-løsninger I prosjektet er det også gjennomført en mulighetsstudie som grunnlag for utvikling av alternative HMI-løsninger og valg av evalueringsmetodikk.

16 14

17 15 2 Litteraturstudie 2.1 Introduksjon I dette prosjektet er det utført litteratursøk på utforming, anvendelse og erfaringer med brukergrensesnitt for ulike systemer for kjørefeltstøtte med applikasjoner for vegtrafikk. Litteraturstudien tar utgangspunkt i søk utført som ledd i doktorgradsarbeid på Avanserte system for førerstøtte (Jenssen 2009). Arbeidet er oppdatert og rettet inn mot de spesifikke teknologier og HMI-løsninger som er mål for dette prosjektet. Hovedfokus for dette kapittelet er menneske-maskin-grensesnitt eller såkalte Human Machine Interface (HMI) -løsninger for teknologi som ligger nært opp mot WayPilot-systemet og styrker og svakheter ved ulike HMI-løsninger. Med HMI menes her den delen av systemet som formidler informasjon til føreren når bilen utilsiktet skjener ut av vegen eller utilsiktet (uten å signalisere ved bruk av blinklys) skifter kjørefelt. Litteraturstudien oppsummerer resultater fra studier av kjørefeltstøtte, og danner grunnlag for videreutvikling av HMI-design og valg av metodikk. Figur 3. Algoritme for kjørefeltstøtte støtte. Grønn Normal, gul tidlig varsel, blå kontinuerlig varsel. Fra Blachke et al (2009).

18 Systemer for kjørefeltstøtte På markedet i dag finnes det hovedsakelig to typer systemer for kjørefeltstøtte med ulik funksjon: 1. Systemer som varsler avvik i posisjon (Lane Departure Warning) 2. Systemer som halv- eller helautomatisk holder bilen i ønsket posisjon (Lane Keeping) Lane Keeping eller Lane Keeping Assistance (LKA) er system som aktivt hjelper føreren med å sikre at bilen fortsetter i riktig posisjon og retning. Systemene korrigerer automatisk styringen når bilen forlater midten av kjørefeltet. I henhold til Nordisk Vegteknisk Forbund (NVF) 1 sin ITS-terminologi er følgende funksjoner for kjørefeltstøtte definert og oversatt til norsk (se Tabell 1): Tabell 1: ITS-terminologi i henhold til NVF. Engelsk begrep Norsk begrep Forklaring Lane change assistance; lane departure warning; merge collision warning Hjelp til skifte av kjørefelt; støtte til skifte av kjørefelt Lane keeping; lateral control Kjørefeltholding; sidevegs kontroll Veiledning til føreren for å utføre sikkert feltskifte Kontinuerlig assistanse til føreren i forbindelse med sidevegs bevegelse av kjøretøyet med hensyn til vegmerking og vegkant Automatic lane keeping Automatisk plassering i kjørebanen Dynamisk kontroll av et kjøretøys sidevegs bevegelse i forhold til vegoppmerking og vegkanter De tre funksjonelle kategoriene definert av NVF, spenner fra rent informerende og støttende system, der føreren er i kontroll-loopen (førerstyrte/førerassisterte), til halv og helautomatiske system der føreren mer eller mindre er tatt ut av kontroll-loopen (autonome/førerløse). Det eksisterer ingen internasjonal konsensus omkring ITS-terminologi. De aktuelle systemene vil her bli omtalt som systemer for kjørefeltstøtte. I de følgende to avsnitt gis en beskrivelse av ulike systemer med hensyn til: funksjon og virkemåte, teknologi, grensesnitt mot føreren (HMI), trafikal effekt, samt trender i utvikling og anvendelse Det er lagt størst vekt på diskusjon av grensesnitt mot føreren /HMI-løsninger Varsel om uønsket avvik i lateral posisjon Lane Departure Warning (LDW) er fellesbetegnelse for informerende systemer som hjelper føreren til å holde seg på vegen i eget kjørefelt. Systemene detekterer og varsler fører om bilen er på veg ut av kjørefeltet eller vegbanen, uten at dette er en tilsiktet handling. 1 Nordisk Vegteknisk Forbund, utvalg 53. ITS Dictionary <http://www.nvf53.org/terminology/>

19 17 Funksjon Systemet overvåker vegen framfor kjøretøyet med et kamera som er montert på kjøretøyet. Sensorer og program for billedanalyse gjenkjenner vegmerking og detekterer om bilen er på veg ut av kjørefeltet. Algoritmer basert på denne sensorteknologien bestemmer når varsel skal gis til føreren. Relativt tydelig vegmerking er ofte påkrevet. Snø, is og regn medfører systembortfall på usaltet veg under store i store deler av vinterhalvåret. Teknologi (a) (b) (c) (d) Optisk detektering av vegmerking med kamera (Video Image Processing) er mest utbredt. Infrarøde sensorer benyttes også i noen grad for å identifisere vegmerking. De infrarøde sensorene detekterer variasjoner i refleksjon fra vegen. Systemene opererer vanligvis i hastigheter over 60 km/t. Varsel til fører gis ved hjelp av lyd, blinkede symbol og vibrasjon i sete eller ratt. Figur 4 Illustrasjon av elektronisk kjørefeltstøtte fra Hella 2008 Systemer for kjørefeltstøtte basert på denne teknologien er allerede tilgjengelig på markedet. De fleste av disse systemene er basert på optisk deteksjon, kamerateknologi og programvare for billedanalyse. Nærmere beskrivelse av aktuelle teknologier er gitt i en litteraturstudie gjennomført av SINTEF (Sørensen, 2009). Lane Departue Waring (LDW) ble først lansert i serieproduserte biler i Japan tidlig i 2002, omkring 2004 i Europa og 2005 i USA. I dag har Nissan, Honda, Lexus, Toyota, Peugeot, Citroen, BMW, Audi, Mercedes alle tilbud om LDW som standard- eller tilleggsutstyr for enkelte modeller. Citroen var først ute på det europeiske markedet (2004) med LDW i C5- og C6- modellene. Dette systemet bruker infrarøde sensorer plassert under støtfangeren foran for optisk lesing av vegen og vegmerking. En vibrasjonsenhet i setet varsler om uønsket avvik fra kurs (kryssing av linje). Trenden innen teknologiutvikling og forskning på kjørefeltstøtte, blant annet innen EUs 7. rammeprogram, er såkalt Car to infrastructure communication (C2I) med blant annet bruk av magnetisk vegmerking nedfelt i kjørebanen som kan sanses av kjøretøybaserte detektorer (Visvikis et al., 2008).

20 Automatisk kontroll av lateral posisjon Såkalt Lane Keeping Assistance (LKA) er et mer komplekst system som går lengre i å automatisere kjøreoppgaver knyttet til kontroll av lateral posisjon. Dette reiser mange trafikksikkerhetsspørsmål, særlig hvis teknologien knyttes opp mot automatisk avstandsholder eller såkalt Adaptive Cruise Control (ACC), - en videreføring av vanlig cruise control som automatisk regulerer både fart og avstand til forankjørende. Vi nærmer oss da komplett automatisk kjøring (Automatic Lane Keeping). Elektronisk styring og rimelige system for maskinsyn (som demonstrert med Nissan CIMA), nærmer seg introduksjon på markedet, primært som støtte til motorvegskjøring. Motorvegstrafikk Lane keeping system som automatisk kontrollerer både avstand til forankjørende og styring lateralt, såkalt Electronic Towbar eller Platooning ble demonstrert av Volkswagen allerede i 1988 i regi av PROMETHEUS prosjektet (Europas første store ITS-prosjekt). Prinsippet er blitt videreført i blant annet Chaffeur I (personbil) og Chaffeur II (vogntog); prosjekter i 4. og 5. rammeprogram. Lane keeping med magnetpunkt i vegbanen er prøvd ut for flere år siden både i USA, Japan og Europa. Hensikten med Electronic towbar er primært å økte kapasiteten på motorveger, men det krever en avansert bilpark (høy reliabilitet) og separate kjørefelt dedicated lanes / train lanes for denne typen kjøretøy. Automatic lane keeping på motorveg med automatisk styring og avstand basert på magneter i vegbanen, ble for første gang i Kina demonstrert under ITS-kongressen i Beijing Et nytt EU-prosjekt 2 SARTRE (7. rammeprogram) ble nylig lansert for utvikling av teknologi som støtter automatisk kjøring på motorveg, såkalte road-trains. De første kjøretøyene skal testes i Et veg-tog vil typisk bestå av 6-8 kjøretøy. De vil bli utstyrt med navigasjonssystem og sender/mottaker som kommuniserer med bilen foran via bil-tilbil-kommunikasjon (car to car communication). Hensikten er å forbedre trafikkflyt, redusere reisetider, øke kjørekomfort, redusere drivstofforbruk og CO2-utslipp. Bytrafikk Varianter finnes også på prototypstadiet i autonome førerløse kjøretøy for bruk i by under relativt lave hastigheter. 3 Lane keeping er allerede i bruk som støttesystem i buss der en benytter optiske sensorer fra Matra og Irisbus. Systemet er blant annet i bruk i de franske byene Clermont Ferrand og Rouen og Castellon i Spania. Denne teknologien representerer et rimeligere og mer fleksibelt alternativ enn lightrail, siden det benytter eksisterende infrastruktur. Et lignende produkt er utviklet i Nederland; Phileas. Dette er en lang hybridbuss som har laterale kontrollsystem via magneter i vegbanen og longitudinal kontroll utviklet av Frog Navigation Systems. HMI-løsninger for biler med Automatic lane keeping er en sentral forskningsoppgave både i det pågående Citymobil prosjektet (6. rammeprogram) der SINTEF Transportforskning deltar, og innen SARTRE som er i oppstartsfasen (7. rammeprogram). Hvordan føreren skal gis beskjed om kjøretøyets tilstand (automatisk eller manuell) i såkalte Dual mode vehicles og HMI-løsninger for tilkopling og frakopling til road-trains er fokus for HMI-studier i simulator og på testområder. Teknologi Det er en rekke sensorteknologier tilgjengelig for bruk i Lane keeping system som også inkluderer blindsonevarsling: (a) Detektering av kjørefelt ved hjelp av optiske sensorer, kamerasystem og eller infrarøde sensorer (b) Radarsensorer, og eller ultrasoniske sensorer for detektering av kjøretøy i blindsone 2 EU Launch SARTRE road train project <Traffic technology Today com> EU project Citymobil <http://www.citymobil-project.eu/ >

21 19 (c) Elektronisk assistert styring (counter steering torque) som gir føreren haptisk dreiemotstand i rattet Trender innen forskning og teknologiutvikling på området, innebærer system basert på spesialisert magnetisk vegmerking nedfelt i kjørebanen som kan sanses av kjøretøybaserte detektorer. Bruk av kjøretøybaserte sensorer for analyse av sidevind, samt horisontal og vertikal kurvatur er også under utprøving. Alt for å kunne optimalisere styringsatferden og definere toleransegrenser. Kombinasjon med systemer for varsling av anbefalt hastighet i kurver (Curve Speed Warning) alene eller i kombinasjon med høyoppløselig GPS og digitale kart, er også på forskningsstadiet blant annet innen EUs 7. rammeprogram. 2.4 HMI Systemer for kjørefeltstøtte varsler føreren med auditive, visuelle eller haptiske signal om uønsket brudd på kjørefeltet er sannsynlig eller nært forestående. De fleste systemer på markedet i dag varsler føreren via en kombinasjon av: Varslingslyd som ligner hjul på rumlestripe. Denne kan være retningsbestemt. Visuelt varsel integrert i instrumentpanelet eller på separat display. Haptisk feedback via vibrasjon i rattet eller setet. Denne kan være retningsbestemt. Mer avanserte systemer for tungbil, viser fortløpende vogntogets posisjon i forhold til kjørefeltet. Systemet overvåker også førerens evne til å holde seg i kjørefeltet, samt reaksjonstid hvis det er nødvendig å korrigere/gripe inn. Føreren gis en årvåkenhetsscore ved slutten av kjøreturen Som nevnt var Citroen først ute på det europeiske personbilmarkedet (2004) med en HMI-løsning der setet vibrerer når kjørefeltlinjen blir brutt utilsiktet. Det første serieproduserte systemet i Nord-Amerika var en samproduksjon av Valeo og Iteris for Nissan som utstyrte 2005 Infiniti FX og M45 modeller med LDW. Dette er optisk sensorsystem montert på utvendig sidespeil. En todelt vibrasjonsenhet i setet trigges på den aktuelle siden bilen er i ferd med å skjene ut. BMW har lansert en løsning der rattet vibrerer ved utilsiktet brudd på kjørefelt. Systemene gir ingen feedback til fører ved tilsiktet brudd på kjørefelt (om blinklys aktiveres). En del underleverandører til bilindustrien (f. eks. Mobile Eye) har lansert systemer som kan ettermonteres med varsel til fører i form av lyd og/eller blinkede symbol. Tilgjengelige HMI-studier har så langt fokusert på: Varlingsmetode (visuell, auditiv, haptisk) Tillit til teknologien (presis, upresis) Effekt på kjøreoppgaven Effekt på sekundæroppgaver Effekt relatert til personlighet Effekt på øyebevegelser (distraksjon, oppmerksomhet) Effekt på arbeidsbelastning (workload) Opplevd trygghet Aksept Studier av HMI-løsninger har vist at følbare (taktile) varsel som påvirker føreren gjennom berøringssansen (haptisk), f.eks. følbar vibrasjon i sete eller ratt, har et godt potensial for å bli

22 20 tolket riktig og på en effektiv måte i situasjoner der bilen skjener uønsket ut av kjørefeltet (Suzuki & Jansson; 2003, Johnson 2008). Retningsbestemt varsel kan med større sannsynlighet gi umiddelbar riktig respons når fører våkner av varsel og skal beslutte hvilken side det bør svinges til (Johnson 2008). Rudin-Brown og Noy (2002) har studert hvordan tillitsforhold til LDW-teknologi påvirker bruk og sikkerhet, gjennom en kombinasjon av simulatorstudier og forsøk på lukket bane. De fant at førerne hadde høy tiltro til systemene enten de var presise eller upresise. De påpeker at høy tiltro til både upålitelige og misvisende system medfører at predikerte sikkerhetseffekter må tolkes med forsiktighet. Det er påvist at falske varsel påvirker systemaksept. Auditive falske alarmer har en tendens til å være mer irriterende enn visuelle. Dette skyldes at tale inngir større tiltro og blir mer respektert enn visuelle varsel (Campbell et al 1996). Det er viktig for brukeraksept at systemet har lav feilrate. I følge en studie av Campbell et al (2007), er toleransegrensen for aksept av systemer for kjørefeltstøtte en feilvarsling pr uke. Systemer som er på markedet i dag informerer ikke føreren dersom systemet ikke fungerer som det skal eller er midlertidig ute av funksjon. Dette kan for eksempel skje hvis vegmerkingen ikke er tydelig nok på grunn av slitasje, vær og føreforhold. Det kan være ønskelig at føreren kan velge å aktivere/deaktivere systemet, men ikke alle systemer på markedet har slik funksjonalitet. Lindner (2007) understreker i sin oppsummering av forskning på systemer for kjørefeltstøtte at det er behov for: validering av system, studier av lengre tids bruk (langtidseffekter på atferd) studier på effekter av endring i tillit til systemet studier av førerreaksjoner ved ulike måter å varsle føreren på 2.5 Mulig trafikal effekt Det er hovedsakelig to typer trafikale effekter av systemer for kjørefeltstøtte som omtales i litteraturen: a) Økt trafikksikkerhet. Ulykkesreduserende effekt på singelulykker og møteulykker ved skifte av kjørefelt b) Bedre trafikkavvikling, hvis det muliggjør bruk av smalere og flere kjørefelt på flerfeltsveg. Bare begrenset dokumentasjon av sikkerhetseffekter eksisterer. Systemet bør ha stort potensial i forhold til å avverge møteulykker der to kjøretøyer frontkolliderer eller singelulykker der et kjøretøy kjører av vegen, kolliderer med hinder, skades i velt og lignende eller ulykker på flerfelts veg der to eller flere kjøretøy kolliderer ved feltskifte på grunn av uoppmerksomhet, trøtthet eller ruspåvirkning (biler uten alkolås/ruslås). I 2002 gjennomførte The Dutch Ministry of Transport en studie i trafikken med LDW system (Vlasenroot et al., 2007). I forkant av studien ble sikkerhetseffekten av LDW beregnet. Beregningene viste at hvis 10 % av bilparken var utstyrt med kjørefeltstøtte ville det hindre 47 dødsulykker og 388 alvorlige ulykker pr år.

23 21 Egne dedikerte systemer for å hindre ulykker ved feltskifte er utviklet (Side Obstacle Warning/Lane change assistant, Blind Spot Detection). System for kjørefeltstøtte ble opprinnelig utviklet for lastebil/tungbil, men er senere også lansert på personbilmarkedet. Et Blind spot detection system som varsler føreren om en potensiell kollisjon ble for første gang introdusert som en standard for lastebiler i 2008 av Volvo. 4 Det er forventet at systemer for kjørefeltstøtte gir reduksjoner i både antall ulykker og alvorlighetsgrad. Beste estimat så langt er ca 10 %. Dette er internasjonale studier som må vurderes separat i forhold til nasjonale vegnett og trafikkløsninger. Norge har få motorveger og flerfeltsveger, men et omfattende nett av tofeltsveger (uten midtdeler) der møte- og eneulykker skjer spredt og tilsynelatende tilfeldig. Effektive tiltak mot denne typen ulykker mangler. For nærmere effektvurdering av kjørefeltstøtte på norske vegtrafikkulykker henvises til Jenssen og Moe (2000) og Moe (1999) med analyser og tiltak basert på dybdeanalyse av ulykker på rette vegstrekninger. Tilsvarende analyser for eneulykker eksisterer ikke, men vil framkomme i et pågående prosjekt SINTEF utfører på oppdrag fra Statens vegvesen (Eneulykker og trafikksikkerhet) med levering våren Metodikk I en relativt fersk gjennomgang av metodikk for å måle sikkerhetseffekter av intelligente transportsystemer (ITS) i personbiler, konkluderer Lindner et. al. (2007) med at det fortsatt er uavklart hvilken metode som bør brukes. ITS-system kan være på ulike utviklingsstadier (levels of maturity). Det varierte utvalget av ITS-systemer og den kontinuerlige utviklingen er en utfordring i utviklingen av metoder for å måle sikkerhetseffekter. Ulykkesanalyse Den vanligste måten å måle sikkerhetseffekter er ulykkesanalyse etter minimum tre års systemeksponering. For varslende og støttende system som LDW, LKS og LDA i en utviklingsfase, er tilstrekkelig eksponeringsdata ikke tilgjengelig. Mangelen på kunnskap er stor også med hensyn på hvilken adferd førere etablerer i følge en artikkel om Behavioural Effects of Driver Assistance Systems (Saad et al., 2006). Her påpekes spesielt kunnskapsmangel omkring læringsprosesser (lære HMI-grensesnittet, forstå systemfunksjon i ulike kontekster) og endringer i atferd etter lengre tids bruk. Denne studien inngikk i det Europeiske AIDE-prosjektet. Ekspertevaluering Det er gjennomført flere forsøk på å estimere den potensielle effekten av førerstøttesystemer basert på ekspertvurderinger. Innen ADASE-II 5 ble det gjort en omfattende ekspertvurdering av en rekke systemer, inklusive LDW, innenfor arbeidet med en technology road map som kategoriserer ulike system basert på sikkerhetspotensial og grad av kompleksitet. Se Figur 5. 4 VDO (2008) <http://www.vdo.com/press/releases-conti/chassis_safety/en.htm> (14. oktober 2008) 5 Beskrivelse av ADASE- II: ADASE II is an EC IST funded thematic network within the 5th FP that will help to introduce and implement active safety systems by offering a platform to achieve the required holistic process. Partners in this project are a cross section of the European automotive industry, suppliers as well as government representatives.

24 22 Figur 5: ADASE-II road map Som figuren viser er målet en fullt ut automatisert førerløs autonom bil. LDW, som er en av disse førerstøtteteknologiene, anses å ha størst utfordring i forhold til kompleksitet med hensyn til sensorteknologi, mens LKA har størst utfordring omkring HMI-utforming. Trafikksikkerhetsbidraget fra de ulike systemene LDW, LDA og LCA er vurdert likt. På politisk nivå promoterer amerikanske myndigheter sikkerhetsrelaterte førerstøttesystem med avgiftsreduksjon for nyttetrafikk (commercial vehicles) som har slike system installert. I mai 2008, tok EU et juridisk initiativ som sikter mot innføring av ACC og nødbremsesystem integrert med et lane departure warning system for tunge kjøretøy innen EU-kommisjonen har ennå ikke kommet til enighet om det foreslåtte direktivet, der målet er en reduksjon av vegtrafikkulykker med 50 % innen Innføring av sikkerhetsteknologi er et sentralt virkemiddel for å nå dette målet.

25 Sikkerhetseffekter Noen sentrale referanser fra studier av kjørefeltstøtte er oppsummert i Tabell 2 nedenfor. Som tabellen viser er det brukt ulike metoder for å påvise sikkerhetseffekter av kjørefeltstøtte (LDW). Tabell 2. Studier som påviser sikkerhetseffekter av systemer for kjørefeltstøtte støtte Resultat Metode Forfatter(e) ÅrstallPublisering Førere med LDW-system har kortere blikkfikseringer og ser sjeldnere på display i bilen enn førere uten LDW system Antall uønskede kryssinger av kjørefelt reduseres med 25 % på sekundære veger og landeveg som følge av LDW. Påvirket plassering i kjørefeltet positivt. Førere holdt stabil kurs for å unngå varsel Estimert LDW effekt ved anvendelse i tungbil( > lbs) viser reduksjon i antall singelulykker med % og antall roll-over ulykker med % Simulator Eye-tracking Popken et al 2008 En felt studie (FOT) i Alkim, T. P., Nederland med 20 Bootsma, G., biler Hoogendoorn, S. P. Resultat er basert på en felt studie (FOT) over 12 mnd med 22 lastebiler. 25 % reduksjon i antall ulykker og 25% reduksjon i Estimat er basert på alvorighetsgrad for ulykkesstatistikk møteulykker. 25 % reduksjon i forutsatt 0.5 sek singelulykker og 15% raskere reaksjon på reduksjon i alvorlighetsgrad. uønsket kryssing av 60 % reduksjon i kjørefelt feltskifteulykker og 10 % reduksjon i alvorlighetsgrad Lane departure warning system (LDW) installert i tungbil vil redusere antall tungbil ulykker med 10 % 38 % av ulykker som skyldes rus, trøtthet og avsovning bak rattet kunne vært avverget hvis personbiler var utstyrt med et system for varsling eller automatisk kontroll av kjøretøyet i slike situasjoner. I 31 % av ulykkene kunne søvndetektor og et varslingssystem til fører vært nyttig for å redusert muligheten for at fører sovnet under kjøring Utprøving med 40 profesjonelle førere og 36 heavy goods vehicles. Dybdeanalyse av 119 alvorlige ulykker på rette vegstrekninger med fartsgrense 80 og 90 km/t for perioden Dybdeanalyse av 119 alvorlige ulykker på rette vegstrekninger med fartsgrense 80 og 90 km/t for perioden Orban, J., Hadden, J., Stark, G. and Brown, V. Abele, J., Kerlen, C., Krueger, S., Baum, H., Geißler, T., Grawenhoff, S., Schneider, J. & Schulz, W.H Korse, M Jenssen Moe 2000 Moe 1999 Proceedings Humanist conference S6.1 Dutch Field Operational Test experience with the Assisted Driver, Proceedings of the 14th World Congress on ITS, 9-13 October 2007, Beijing, Peoples' Republic of China. Evaluation of the Mack Intelligent Vehicle Initiative Field Operational Test, Final Report Exploratory Study on the potential socio-economic impact of the introduction of Intelligent Safety Systems in Road Vehicles. SEiSS. VDI/VDE Innovation + Technik GmbH and Institute for Transport Economics at the University of Cologne Results of the trial with the Lane Departure Warning Assistantsystem. Rijkswaterstaat 11 September 2003 Inexplicable accidents? An In- Depth analysis of accidents on straight road sections. The International Conference on Alcohol, Drugs and Traffic Safety, May 22-26, 2000 in Stockholm Dybdeanalyse av møte- og utforkjøringsulykker på rette strekninger i 80- og 90 soner med død eller alvorlig skade STF A99559 Oversikten viser at det er brukt en rekke ulike metoder for å studere sikkerhetseffekter av systemer for kjørefeltstøtte; fra ulykkesanalyser til simulatorstudier, studier på testbaner og studier i virkelig trafikk. De fleste studiene overfor og i litteraturundersøkelsen her, er rettet mot trafikale effekter av LDW.

26 24 Det er funnet relativt få studier som kun fokuserer på HMI-problematikk alene. En sannsynlig årsak til det er at mye av denne forskningen foregår i en tidlig konseptfase i produktutvikling og derfor ofte er konfidensiell. Tabell 3: Studier som fokuserer på HMI og kjørefeltstøtte. Resultat Metode Forfatter Årstall Publisering 1. IVIS oppgaver distraherer og øker lateral deviasjon (slingring) 2. Tidlig og kontinuerlig støtte vha økt dreiemotstand ga god retningsstabilitet 3. Brukeraksept var størst for kontinuerlig støtte 4. LDW støtten kunne vært mer effektiv hvis den var adaptiv til førerens tilstand. Alle førere oppfattet akkustisk rumlestripe lyd som irriterende/ brysom. Haptisk feedback (active torque) ble foretrukket. Noen yrkesjåfører ønsket mer dreiemotstand og mulighet til å kontrollere/styre det. LDW oppfattet som irriterende, men nyttig LDW fikk høyere score på nytte og aksept enn Curve speed warning og road departure crash warning system. Noe bekymring over falske alarmer for LDW rapportert Ulike varsel - alle vurdert som nyttige Førere som fikk nøyaktig LDWfeedback fikk færre varsel og holdt mer stabil kurs enn de uten systemet. Også et upresist system fører til mindre vingling. Økt presisjon øker tillit til LDW systemet. Personlighet påvirker tillit til LDW. De med lav risikovillighet og lav intern kontroll (locus of control) hadde størst tillit til LDW. Denne gruppen hadde mindre trafikal oversikt/ oppmerksomhet og var de eneste som krysset midtlinjen med midten av egen bil. Generelt samsvar mellom simulator og test-track. Dreiemotstand i ratt mindre irriterende enn vibrasjon i ratt Test track. Dreiemotstand i ratt Basert på posisjon i kjørefelt, kurs, rattposisjon, lateral og longitudinell hastighet. HMI - ikke overstyrbart Tredelt studie: 1. effekt av IVIS på Lane keeping 2. studie av optimal mengde feedback 3. Føreraksept Test track Instrumentert lastebil Blachke et al 2009 Montiglio et al Transportation Research Part F 2006 ITS London Ikke tilgjengelig Alkim et al 2007 Se kap 10 Studie i trafikk (FOT) Aksept - Van der Laan test 3 system sammenlignet Sayer et al 2007 Ikke tilgjengelig Kozack et al 2006 HMI: presis versus upresis HMI - Ikke styrbar Kombinasjon av simulator og Test Track Rudin- Brown Noy & 2002 Ikke tilgjengelig Buld et al 2002 Proceedings of the fourth int. Driving Symposium on Human Factors in Driver Assessment. Training and Vehicle Design Se kap 10 Transportation Research Record 1803, Wutzburg Universitet

27 25 Det eksisterer per dato ikke internasjonal konsensus om metodikk til bruk i studier av kjørefeltstøtte. Forsøk på standardisering av metodikk finnes i : Recommendations for Objective Test Proceedures for Road Departure Crash Warning System utformet av National Highway Traffic Safety administration, USA ISO/CD Lane Departure Systems ISO T22 / SC3 / WG16 functional safety for the automotive industry Code of Practice (CoP) for design and evaluation of ADAS (Response 3, 2006) CoP er kanskje de retningslinjene som har kommet lengst i å beskrive og formalisere metodikk og prosedyrer for test av In Vehicle Information Systems (IVIS) og Advanced Driver assistance Systems (ADAS), der systemer for kjørefeltstøtte kan tilhøre IVIS-kategorien hvis det er et rent informerende system og tilhøre ADAS-kategorien hvis det er et halvautomatisk støttende system. Det er en økende bevissthet blant forskere om at det er behov for en annen type sikkerhetsevaluering for ADAS enn for IVIS. Carstens and Nilsson (2001) argumenterer for at det i forhold til IVIS er mulig å utvikle en enkelt generisk testprosedyre for sikkerhet basert på en kombinasjon av simulator og evaluering i vegtrafikken. For ADAS derimot, ser det ikke ut til å være mulig med en enkelt evalueringsprosedyre på grunn av den store spennvidden i mengde og type sikkerhetsbekymringer. Sikkerhetsproblematikk for IVIS er i følge Carstens and Nilson (2001), sentrert omkring mental overbelastning og distraksjon, mens sikkerhetsproblematikk i forhold til ADAS dreier seg om: Underbelastning Overdreven tillit til system Misforståelser av hvordan systemet fungerer, og rekkevidde for bruk Forvirring omkring systemmodus Atferdstilpasning Stevens (2008) fra Transport Research Laboratories har vært sentral i utviklingen av CoP. Han hevder at sikkerhetsevaluering av ADAS involver generell problematikk tilknyttet automatisering: Kontrollerbarhet Misbruk Manglende tillit, krenkelse, motstand mot bruk, aksept, utbredelse (dermed også sikkerhet) Tap av manuelle ferdigheter (inngrep i faresituasjoner ved overgang til manuell kontrol) Førere som er uoppmerksomme og Out of the loop på grunn av passiv overvåking og redusert årvåkenhet Manglende oppmerksomhet for systemfeil Utilpasset HMI

28 26 Prosedyrene for sikkerhetsevaluering varierer i CoP avhengig av hvor i livssyklusen ADAS eller IVIS systemet er, men det kan involvere en eller flere av følgende metoder: Controllability evaluation (likelihood to cope with ADAS driving, system limits and failures) Checklists (specified) Hazard analysis and Risk assessment procedure (ASIL, HAZOP; FMEA, FTA and HIL) Expert panel HMI Concept simulation Driving simulator test Driving Tests with professional test drivers (Test track / On-road) Car Clinic with naive subjects Mer detaljert beskrivelse av prosedyrer finnes på hjemmesiden til det Europeiske PReVENT prosjektet. 2.8 Konklusjoner Trafikale effekter Studier av kjørefeltstøtte viser at systemet kan redusere møte- og utforkjøringsulykker med % for personbiler, avhengig av type system og vegtrafikkmiljø det brukes i. Det antas å ha en positiv effekt på trafikkavvikling. Bruk av kjørefeltstøtte har en oppdragende effekt. Systemet påvirker ikke antall feltskifter, men øker retningsstabilitet og bruk av retningsviser/blinklys. Systemer for kjørefeltstøtte har vist seg effektive med hensyn til å varsle førere (inkludert søvnige førere) om uønskede brudd på kjørefelt. HMI-løsninger Det er et generelt godt Human Factors-prinsipp å varsle om riktig atferd framfor å varsle om det man ikke bør gjøre. Retningsbestemt varsel kan med større sannsynlighet gi umiddelbar riktig respons når fører våkner av varsel og skal beslutte hvilken side det bør svinges til (Johnson 2008). Det er tre mulige varslingsstrategier for kjørefeltstøtte: 1. Visuelle varsel er minst effektive, fordi de kan overses av uoppmerksomme førere. 2. Auditive varsel blir med større sannsynlighet oppfattet av førere, men de kan være mer irriterende/brysomme og kan forstyrre passasjerer i bilen. 3. Haptiske varsel vil med stor sannsynlighet merkes av føreren uten å forstyrre andre passasjerer. Sammenlignende studier av auditive og haptiske HMI-grensesnitt gir ikke klare konklusjoner, men det er en tendens til høyere aksept for haptiske grensesnitt. Varsel som ligner naturlige signal er bedre enn kunstige/fremmede varsel, og påvirkning av de sansemodaliteter som naturlig påvirkes er å foretrekke (for eksempel retningsbestemt rumlelyd + vibrasjon i sete og ratt). Det er ikke funnet eksempler på system som kombinerer alle typer mulige varslingsstrategier. Falske varsel påvirker aksept. Auditive falske alarmer har en tendens til å være mer irriterende enn visuelle. Dette gjelder særlig tale, fordi tale blir i mindre grad ignorert enn visuelle varsel (Campbell et al., 1996). Det er viktig for brukeraksept at systemet har lav feilrate. I følge en studie

29 27 av Campbell et al. (2007), er én feilvarsling pr uke akseptansegrensen for LDW, men dette er foreløpig ikke bekreftet av andre. Det eksisterer per dato ikke internasjonal konsensus om metodikk til bruk i studier av kjørefeltstøtte. Det initiativet som har kommet lengst i standardisering av metodikk finnes i Code of Practice (CoP) for design and evaluation of ADAS (Response 3, PReVENT 2006).

30 28

31 29 3 Test av eksisterende WayPilot system 3.1 Innledning WayPilot har fått utviklet en egen applikasjon for HMI. Applikasjonen varsler med grafikk og lyd når kant- eller midtlinje krysses uten bruk av blinklys. Applikasjonen kjører på Windows Mobil. Statens vegvesen, Vegdirektoratet har installert systemet i sin Toyota Prius. WayPilotapplikasjonen er installert på en HTC Windows Mobile mobiltelefon med touch-skjerm. Videre i prosjektet har vi kalt denne applikasjonen for Eksisterende WayPilot HMI, Standard WayPilot HMI eller system A (standardløsning). Figur 6:Standard WayPilot HMI på Windows Mobile 3.2 Ekspertevaluering Tidlig i prosjektet ble det gjennomført en ekspertevaluering av eksisterende WayPilot-system. Evalueringen ble utført av prosjektmedarbeiderne ved SINTEF, som testet systemet installert i Toyota Prius ved kjøring på en forsøksstrekning for WayPilot. Strekningen går mellom Jaktøyen og Sandmoen langs E6 sør for Trondheim. Langs denne strekningen er det installert RFIDtranspondere med fem meters avstand både på kant- og midtlinje. I Klettbakken har en del av strekningen to kjørefelt i samme retning sørover. Her er det også installert transpondere i kjørefeltmarkeringen. Ekspertevalueringen viste at systemet ved enkelte tilfeller ikke varslet når det skulle, men også at det i noen tilfeller varslet svært sent. Det siste er spesielt problematisk ved kjøring i kurve. Årsaken til at varslingen inntreffer for sent, kan være at avstanden mellom transponderne er for stor. En annen erfaring vi høstet, var at systemet ga feil varsel ved visse typer overskridelse av vegmerkingen. Et eksempel er dersom man skifter fra høyre til venstre felt, der det er to felt i samme retning. Systemet varslet da om overskridelse av venstre vegmerking når det skulle vært høyre. Dette skyldes at det kun er ett antennesystem på Toyota Prius og at systemet dermed ikke vil kunne skille mellom høyre og venstre side. En annen konklusjon fra ekspertevalueringen er at volumet på auditiv varsling var svakt, og varslingen var knapt hørbar dersom det ble spilt musikk eller lyttet til radio i bilen.

32 30 I utvikling og evaluering av alternative WayPilot HMI-løsninger, valgte vi å korrigere for disse begrensningene, slik at det tekniske systemet som ble laget og testet i kjøresimulatoren var noe forbedret sammenlignet med systemet som er installert i Statens vegvesens Toyota Prius. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 4.8 og 5.2. I praksis betyr dette at simulatorforsøkene ble gjennomført med like betingelser for de tre HMI-løsningene som ble testet. 3.3 Fysisk grensesnitt mellom eksisterende WayPilot HMI og RFID-system Eksisterende WayPilot HMI benytter et serielt grensesnitt for overføring mellom Texas Instruments RFID-leser og Windows Mobile. I og med at mobiltelefonen mangler støtte for RS232-kommunikasjon, benyttes et RS232 til bluetooth-adapter for overføring av data. Figur 7 viser skjematisk dataflyt fra S2000-leser til WayPilot HMI-enhet. Figur 7: Standard HMI med varsling for kryssing av hhv midt- og kantlinje Det eksisterer en protokoll som definerer dataformat og innhold mellom S2000-leser og WayPilot- enhet. Data sendes i form av ASCII tekststrenger. I prosjektet ble følgende tekststrenger benyttet: XW (deteksjon midtlinje) XW (deteksjon kantlinje)

33 31 4 Utvikling av alternative HMI-løsninger 4.1 Innledning Litteraturundersøkelsen viser at haptisk varsling sannsynligvis er en bedre måte å varsle føreren på, enn visuell eller auditiv varsling. Sammenlignende studier tyder på at haptisk HMI gir høyere aksept fra føreren enn auditiv HMI, blant annet fordi auditiv varsling oppfattes som mer irriterende. Samtidig kan auditiv varsling konkurrere med andre lydkilder i bilen (for eksempel musikkanlegg). I det videre arbeidet med WayPilot HMI valgte vi derfor å teste ut haptisk varsling via henholdsvis ratt og sete. I tillegg ønsket vi å teste førerstøtte med visuell varsling på separat LED (lysemiterende dioder)-display. 4.2 Fysisk grensesnitt mellom WayPilot HMI og simulator For utvikling av grensesnitt mellom WayPilot-enhet og SINTEF/NTNUs kjøresimulator, ble det valgt en løsning som er mest mulig lik eksisterende løsning i Toyota Prius. På denne måten er det mulig å benytte WayPilot HMI-enhet både i bil og i simulator. Det ble utviklet et kommunikasjonsgrensesnitt mellom SCANeR-omgivelsen i simulatoren og eksisterende WayPilot HMI-enhet. Kommunikasjonen mellom simulator og enhet er dermed den samme som definert i kapittel 3.3. Figur 8: Grensesnitt for standard HMI i kjøresimulator

Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer

Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Terje Moen, SINTEF Kursdagene ved NTNU 2010 1 Innhold Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer generelt Systemer for kjørefeltstøtte Samvirkende systemer

Detaljer

AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET?

AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET? 1 AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET? Professor Stein Johannessen, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk?

Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk? Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk? Evaluering av produkter og prototyper Terje Moen, Forskningsleder 1 The Challenge. (ITS Torino 2000) Info display Trafficsign

Detaljer

Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020»

Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020» Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020» Bjørn A. Lund 1 Oversikt Målsetning med aktivteten Fokusområder Konkrete aktiviteter Ressurser og verktøy Erfaringer og vegen videre 2 Målsetning

Detaljer

Visjon for Geminisentrene: Være internasjonalt fremragende sammen

Visjon for Geminisentrene: Være internasjonalt fremragende sammen RISIT Programseminar 1. og 2. oktober 2003 RISIT-prosjekt Sikkerhetseffekter og systemer for førerstøtte Kontraktspartner: SINTEF Bygg og miljøteknikk, Avdeling veg og samferdsel Presentasjon ved Professor

Detaljer

Atferdsanalytisk laboratorium

Atferdsanalytisk laboratorium Atferdsanalytisk laboratorium -En aktivitet i prosjektet ITS på veg mot 2020 Bjørn Lund Seksjon for ITS og trafikkteknikk Hva er laboratoriet? En arena for analyse av atferdsmessige effekter av ulike ITS-systemer:

Detaljer

Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk

Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Ragnhild Wahl, SINTEF (med god hjelp fra kollega Terje Moen) Autonome kjøretøyer science fiction? Neste generasjon veginfrastruktur mer enn asfalt

Detaljer

ITS for trafikksikre biler og førere

ITS for trafikksikre biler og førere ITS for trafikksikre biler og førere Terje Moen, SINTEF ITS Konferansen 2009, Trondheim 1 Innhold Passive og aktive sikkerhetssytemer Samvirkende systemer Hva betyr den nye teknologien for fremtidens vegsystem?

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys

Detaljer

Agenda. Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på?

Agenda. Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på? Førerstøttesystemer Agenda Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på? Hva kommer i framtiden? Den moderne

Detaljer

UAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene?

UAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene? UAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Avdeling for sikkerhet og miljø, TØI Teknologidagene 2015 «Ulykkesanalyser - Statens vegvesens arbeid

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSDAGENE 2011. 30.3.2011, Bilimportørenes Landsforening, Tore Lillemork (tore@bilimportorene.no)

TRAFIKKSIKKERHETSDAGENE 2011. 30.3.2011, Bilimportørenes Landsforening, Tore Lillemork (tore@bilimportorene.no) TRAFIKKSIKKERHETSDAGENE 2011 30.3.2011, Bilimportørenes Landsforening, Tore Lillemork (tore@bilimportorene.no) BILIMPORTØRENES LANDSFORENING STIFTET 1916 28 MEDLEMSBEDRIFTER RÅD STYRE ETTERMARKEDSFORUM

Detaljer

ITS og trafikksikkerhet

ITS og trafikksikkerhet ITS og trafikksikkerhet Moderne ITS og førerstøttesystemer i bil Seniorrådgiver Torbjørn Tronsmoen Innhold: Hvorfor førerstøttesystemer? Hvilke har størst potensiale for reduksjon i antallet drepte og

Detaljer

Økonomisk analyse av ITS-baserte trafikksikkerhetsteknologier: en eksplorerende studie

Økonomisk analyse av ITS-baserte trafikksikkerhetsteknologier: en eksplorerende studie Økonomisk analyse av ITS-baserte trafikksikkerhetsteknologier: en eksplorerende studie Basert på EU-prosjektet IN-SAFETY ITS-fagdag, Oslo 12. april 2010 Jeg skal si litt om følgende: Det finnes foreløpig

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

M{ZD{ 6 203920_14R1_MAZ6_V10_COVERS.indd 1-3 20/07/2015 10:05:18

M{ZD{ 6 203920_14R1_MAZ6_V10_COVERS.indd 1-3 20/07/2015 10:05:18 M{ZD{ 6 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 2 3 1 7 6 4 5 14 15 SKYACTIV TECHNOLOGY 16 17 6 1 7 5 2 4 3 8 18 19 SIKKERHET FREMFOR ALT Mazda6 er konstruert med en rekke intelligente teknologier for at du og dine

Detaljer

Toyota vil lage enda sikrere biler

Toyota vil lage enda sikrere biler Toyota vil lage enda sikrere biler Integrert sikkerhetskonsept blir basis for nye teknologier TOYOTA MOTOR CORPORATION (TMC) lanserer nå et Safety Management Concept, et uttrykk for den retningen Toyota

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype:

Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype: Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 1. mars 2017 12:04 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/1716 - Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Referanse: 16/1716

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. Teknologi for et bedre samfunn

Teknologi for et bedre samfunn. Teknologi for et bedre samfunn 1 Teknologidagene 2013 Demonstrasjon av Kooperativ ITS og simulering Jo Skjermo Jo.skjermo@sintef.no (gjesteopptreden: Odd Andre Hjelkrem, SINTEF) 2 Agenda Agenda Test Site Norway/Trondheim Kooperative

Detaljer

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse

Detaljer

Volvo Car Group. Øystein Herland

Volvo Car Group. Øystein Herland Volvo Car Group Øystein Herland Issuer: Corporate Communications; Company Presentation 2016 version 2016-02-18; Security Class: External/internal usage but not for external distribution Volvo Car Group

Detaljer

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS

Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS 09/03/2017 ITS seminar 1 Samvirkende ITS systemer / C-ITS Innhold Hva er samvirkende systemer / C-ITS C-ITS for trafikksikkerhet

Detaljer

Evaluering av midtfelt

Evaluering av midtfelt Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator

Detaljer

Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken

Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken TØI rapport 1535/2016 Forfattere: Fridulv Sagberg, Alena Høye, Hanne Beate Sundfør Oslo 2016 51 sider Uoppmerksomhet

Detaljer

Trafikanten i en førerløs framtid

Trafikanten i en førerløs framtid Intelligente transportsystemer / trafikkteknikk Trafikanten i en førerløs framtid Dr. Gunnar D. Jenssen Seniorforsker Transportforskning Teknologidagene 7. oktober 2014 1 Hva er autonom transport? Autonom

Detaljer

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Transport og logistikk 2008 Gardermoen 15 oktober Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 i starten. spesialisering. 4 industrialisering.

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Kost-/nytteberegning av ITS-investeringer for trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet med ITS

Kost-/nytteberegning av ITS-investeringer for trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet med ITS Kost-/nytteberegning av ITS-investeringer for trafikksikkerhet Trafikksikkerhet med ITS 7. januar 2010, NTNU Eirik Skjetne Statens vegvesen TMT-avdelingen (Trafikksikkerhet, miljø og teknologi) 1 Disposisjon

Detaljer

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det?

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? ITS-direktivet: Ivar Christiansen, Trafikkforvaltning INSPIRE-direktivet: Per Andersen, NVDB-Geodata ITS

Detaljer

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?

Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Torgeir Vaa TMT-T, ITS-seksjonen VINTERKONFERANSEN 27. 28. MARS 2012 Innhold Hva er ITS Hva er vintertjeneste Områder for anvendelse av ITS Eksempler på tiltak

Detaljer

Volvo Car Group. Øystein Herland. twitter

Volvo Car Group. Øystein Herland. twitter Volvo Car Group Øystein Herland twitter : @oherland tema Fremtiden Vår Nullvisjon Selvkjørende biler Connected cars FREMTIDEN D A G E N S R E A L I T E T Globale megatrender Urbanisering Økt antall megabyer

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Testing av epoksyasfalt

Testing av epoksyasfalt Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 29.08.2013 Testing av epoksyasfalt Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 241 Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Existing Relay-based Interlocking System Upgrades (NSI-63) Ombygging av relebasert sikringsanlegg (NSI-63) Entreprise UBF 42 / Contract UBF 42

Existing Relay-based Interlocking System Upgrades (NSI-63) Ombygging av relebasert sikringsanlegg (NSI-63) Entreprise UBF 42 / Contract UBF 42 Ombygging av relebasert sikringsanlegg (NSI-63) Entreprise UBF 42 / Contract UBF 42 Existing Relay-based Interlocking System Upgrades (NSI-63) Jostein Heimark Project Manager Signalling Innhold Introduksjon

Detaljer

FORD NYE FOCUS FOCUS_2015_V7_MASTER_240x185 Cover.indd /11/ :45:17

FORD NYE FOCUS FOCUS_2015_V7_MASTER_240x185 Cover.indd /11/ :45:17 FORD FOCUS 6 7 8 Powered by FORD EcoBoost 9 10 11 14 15 16 17 18 20 250 PS. 345 Nm 0-100km/h 6.5s 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 32 33 34 1 5 2 6 3 7 4 35 x 87 37 By Landevei Motorvei Dynamisk

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

EVALUERING AV INTELLIGENT FARTSTILPASNING (ISA) I STATENS VEGVESEN

EVALUERING AV INTELLIGENT FARTSTILPASNING (ISA) I STATENS VEGVESEN EVALUERING AV INTELLIGENT FARTSTILPASNING (ISA) I STATENS VEGVESEN Petter Arnesen, SINTEF Name Place Month 2016 Kategorisering av ulike ISA-systemer Informerende ISA gir føreren signal om at han/hun er

Detaljer

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 ITS i Statens vegvesen Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 Grunnlag Statens vegvesen har sektoransvar Områder for sektoransvaret (Handlingsplanen 2010-2013) Koordinere trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Prioritering av godstransport

Prioritering av godstransport Prioritering av godstransport Ny teknologi for fleksible løsninger Børge Bang, SINTEF Borge.Bang@sintef.no Forum for lokale godstransporter 28. april 2008 1 Trendbrudd Fra fokus på bygging av infrastrukturen

Detaljer

Borealis. Intelligent highway ITS på lavtrafikkerte veger. Workshop Tromsø,

Borealis. Intelligent highway ITS på lavtrafikkerte veger. Workshop Tromsø, Borealis Intelligent highway ITS på lavtrafikkerte veger Workshop Tromsø, 23.5.2017 Agenda 1. Bakgrunn 2. Hensikt med forprosjektet 3. Intelligent Highway på E8 4. Hva skal til for å tilrettelegge for

Detaljer

Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk

Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Anne Beate Budalen, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 1 Intelligent Speed Adaptation ISA Automatisk fartstilpasning 2

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator Olav Kåre Malmin, SINTEF Teknologi og samfunn, Veg- og transportplanlegging Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator Den interaktive kjøresimulatoren på SINTEF/NTNU ble satt i drift i 1999.

Detaljer

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Etatsprogram 2013 2017 Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Overordnet innsatsområde: Vurdering av potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde Temaområder: Hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte

Detaljer

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Seminar om risikoanalyse og testing innen sikkerhet Bjørnar Solhaug SINTEF, 11. juni, 2013 Technology for a better society 1 Oversikt Risikoanalyse

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Søknadsskjema Strategiske Partnerskap. Anne Kloster Holst Seniorrådgiver SIU Oslo

Søknadsskjema Strategiske Partnerskap. Anne Kloster Holst Seniorrådgiver SIU Oslo Søknadsskjema Strategiske Partnerskap Anne Kloster Holst Seniorrådgiver SIU Oslo 29. 1.2016 Hva skal beskrives i søknaden? A. General Information B. Context C. Priorities D. Participating Organisations

Detaljer

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Godsmagi Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Oslo 17 november 2008 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 masseproduksjon Toyota og Lean. Etterspørselsdrevet..en

Detaljer

ITS Arena. m / ITS Norge og Oslo ICT network. Infomøte hos IKT Norge. 20. Mars kl 14.00-15.30 i Oscarsgt 20

ITS Arena. m / ITS Norge og Oslo ICT network. Infomøte hos IKT Norge. 20. Mars kl 14.00-15.30 i Oscarsgt 20 ITS Arena m / ITS Norge og Oslo ICT network Infomøte hos IKT Norge 20. Mars kl 14.00-15.30 i Oscarsgt 20 Velkommen! Telenor NR Synaptics TellU Making Waves Core group (Eniro) Devoteam GeoPos Trace Tracker

Detaljer

Kjøretøyteknologi og førerstøttesystemer

Kjøretøyteknologi og førerstøttesystemer Kjøretøyteknologi og førerstøttesystemer Dr. Gunnar D. Jenssen Seniorforsker SINTEF Transportforskning 9 mars 2016 "Hva skal til for å få en sikrere vegtrafikk" Gunnar Deinboll Jenssen SINTEF Seniorforsker,

Detaljer

Trafikanters psykologiske forutsetninger

Trafikanters psykologiske forutsetninger Arbeidsdokument av 26. august 2011 O-3129 Nordic Human Factors Guidelines Fridulv Sagberg SM/2237/2011 Trafikanters psykologiske forutsetninger Undervisningsnotater Vurdering av fart og avstand Distraksjon

Detaljer

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss 5 Kjøring i kryss Kjøring i kryss 5 Innhold - Kjøring mot kryss - Plassering foran kryss - Vikeplikt i kryss - Rundkjøring er også veikryss - Kjøremønstre i tre vanlige rundkjøringer - Oppgaver 59 Kjøring

Detaljer

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Oversikt over standarder for risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Risikoanalyser, risikovurdering og risikostyring Å gjennomføre risikovurderinger er en viktig oppgave for mange private og offentlige

Detaljer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

Tuneller og ITS. Oslo. 12 april Tor Tybring Aralt

Tuneller og ITS. Oslo. 12 april Tor Tybring Aralt Tuneller og ITS Oslo 12 april 2010 Tor Tybring Aralt Region Vest Oppunder 200 tuneller i regionen som er overvåket Store forskjeller mellom tunnelene Hvorfor overvåke tuneller Stort katastrofepotensial

Detaljer

Mot fremtidens trafikkteknikk

Mot fremtidens trafikkteknikk Mot fremtidens trafikkteknikk None smakebiter fra FoU programmet: TRafikkteknikk moderne datafangst og ANalysemetodikk (TRAN) Tomas.levin@vegvesen.no Hva er trafikkteknikk? Transportation engineering is

Detaljer

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn

Detaljer

1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)

1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1.1 Omfang Statens vegvesen driver i samarbeid med blant annet SINTEF et prosjekt for anropsbasert kollektivtrafikk for alle (AKTA). AKTA-prosjektet

Detaljer

Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS

Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS April 15th 2013 Forfatter Prosjektittel 19.04.2013 19.04.2013 1 Introduction AGENDA Important aspects regarding the competition and Invitation to tender

Detaljer

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3 PRINT Partnere

Detaljer

Intelligente transportsystemer (ITS) www.trafsys.no

Intelligente transportsystemer (ITS) www.trafsys.no Intelligente transportsystemer (ITS) Firmapresentasjon Introduksjon til TRAFSYS The manufacturer reserves the right to change designs or specifications without obligation and without further notice. TRAFSYS,

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

D2 - Papirprototyping av design

D2 - Papirprototyping av design D2 - Papirprototyping av design nnledning Under designprosessen av brukergrensesnitt for systemet WATCH har vi gjennomført en brukbarhetstest med papirprototyp. denne rapporten vil vi beskrive modellen

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger

Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger Antenor Management System v5 Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger Antenor Management System v5 AMS v5 første versjon lanseres 13. november 100% uavhengig plattform 100% dedikert til Quality

Detaljer

Rapport. Adaptiv cruisekontroll (ACC) i Norge. Utbredelse, bruksmønster og konsekvenser for trafikksikkerhet og trafikkavvikling

Rapport. Adaptiv cruisekontroll (ACC) i Norge. Utbredelse, bruksmønster og konsekvenser for trafikksikkerhet og trafikkavvikling - Åpen Rapport Adaptiv cruisekontroll (ACC) i Norge Utbredelse, bruksmønster og konsekvenser for trafikksikkerhet og trafikkavvikling Forfattere Marianne Elvsaas Nordtømme Gunnar Deinboll Jenssen Lone-Eirin

Detaljer

Volvo Trucks fokuserer på ulykkesscenarier ved høyresving

Volvo Trucks fokuserer på ulykkesscenarier ved høyresving Pressemelding Volvo Trucks fokuserer på ulykkesscenarier ved høyresving Volvo Trucks har lang tradisjon i å jobbe med trafikksikkerhet. Gjennom innovative løsninger, arbeider selskapet kontinuerlig med

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK

Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK www.sintef.no/pfk Natasa Nord, førsteamanuensis Institutt for Energi- og prosessteknikk, NTNU Annex 47 Kostnadseffektiv funksjonskontroll

Detaljer

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet SINTEF, Terje Moen 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 ITS, løsningen på mange av dagens utfordringer i transportsystemet

Detaljer