Hva er det med Etiopia? Selvhjelpsgrupper i India FNs internasjonale risår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er det med Etiopia? Selvhjelpsgrupper i India FNs internasjonale risår"

Transkript

1 Hva er det med Etiopia? Selvhjelpsgrupper i India FNs internasjonale risår U-NYTT

2 Hva bruker man penger til «Penger er ikke viktig i seg selv, men kun et middel til å oppnå større mål», sies det, og det er sant nok. Imidlertid ser vi jo alltid at hvordan vi fordeler den begrensede ressurs, som penger er, er et uttrykk for prioriteringer og verdisyn. Når vi bruker penger på en litt ekstraordinær ferie, i stedet for å kjøpe ny bil, er det kanskje et uttrykk for at vi prioriterer å oppleve noe spennende og utvikle oss personlig, i stedet for å øke komfort og status. Når Norge velger å fortsette opptrappingen av bistanden mot målet på 1 prosent av brutto nasjonal produkt, er det et uttrykk for at vi ønsker å bidra til fattigdomsreduksjon og fremme menneskerettigheter. I verdensmålestokk viser tallenes tale klart hvordan både enkeltmennesker og stater prioriterer: Hvert år bruker verdens land ufattelige 800 milliarder amerikanske dollar til militærutgifter, mens finansieringen av de såkalte Tusenårsmålene for fattigdomsbekjempelse vil kreve 120 milliarder dollar årlig fram mot Samtidig bruker man, bare i Europa, 150 miliarder amerikanske dollar årlig på alkohol og tobakk. I Norge bruker vi i år ca 29 milliarder kroner på forsvaret, mens bistandsbudsjettet er på omkring 15 milliarder. Behovene for utviklingstiltak og bistand er store der norske organisasjoner arbeider. På tross av statlige bevilgninger og et intensivt innsamlingsarbeid, føler vi at mangel på penger gjør at vi ikke får gjort det vi skulle og burde gjøre. Da blir vi inderlig opprørt når vi finner ut at 76.5 millioner kroner fra bistandsbudsjettet i fjor ble brukt til å betale for norske soldater i Irak! At norske soldaters deltakelse i en okkupasjonsstyrke, uten FN-støtte, skal kunne kalles «utviklingshjelp», viser en total mangel på forståelse for hva bistand betyr, blant de politikere og byråkrater som tar slike beslutninger. Vi mener at både nødhjelp og langsiktig utvikling fungerer best gjennom arbeidet til lokale og nasjonale organisasjoner og institusjoner, som selv kjenner problemene og vet hvilke løsninger som kan fungere på lang sikt. Slik har Utviklingsfondet arbeidet i over 25 år, og slik håper vi å kunne fortsette til jobben er gjort. Arvid Solheim Forsidebildet viser en dam for oppsamling av regnvann i Etiopia. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet Verdens Sosiale Forum 2004 Fra 16. til 22. januar gikk Verdens Sosiale Forum av stabelen for fjerde gang mennesker fra mer enn hundre land kom sammen i Mumbai i India under parolen «En annen verden er mulig». Etter tre år i Porto Alegre i Brasil, ble forumet i år flyttet til Mumbai, for å gi den globale bevegelsen bedre fotfeste i Asia. Arrangementet ble en stor suksess som resultat av knirkefri organisering og engasjerte og entusiastiske delegater. Parallelt med uavbrutte demonstrasjoner og kulturelle markeringer ble det gjennomført et tettpakket program med temaspesifikke seminarer. Blant de ca 1200 seminarene på disse seks dagene, ble det blant annet fokusert på temaer som landbrukspolitikk, matsikkerhet og handel. Det at forumet ble arrangert i Asia, gjorde det mulig for Utviklingsfondet å møte mange av partnerorganisasjonene til samtale og planlegging av framtidig samarbeid. Utviklingsfondet legger stor vekt på å styrke internasjonale allianser rundt disse spørsmålene, og fikk gjennom forumet muligheten til å videreføre sin sentrale posisjon i mange slike nettverk. For å gjøre en annen verden mulig må vi samarbeide. I Mumbai ble mange frø sådd. De vil bære frukter og hjelpe Utviklingsfondets arbeid for en mer rettferdig verden. Arvinn Eikeland Gadgil Demonstrasjoner for eller mot ulike saker er en sentral del av Verdens Sosiale Forum. Foto: Arvinn Eikeland Gadgil/Utviklingsfondet Ny ansatt Frederik Frederiksen er ansatt hos Utviklingsfondet som prosjektkoordinator for Etiopia fra november Han er utdannet landbruksagronom og har i tillegg hovedfag i pedagogikk og utdanningssosiologi med hovedoppgave i SWAPO s og Namibia s utdanningssystem. Han har tidligere jobbet for NORAD og i Danmark for DANIDA, Kirkens Nødhjelp, IBIS og Fredskorpset/MS. Han har teknisk og administrativ erfaring fra en rekke land i Afrika og Asia, og har jobbet i felt i en årrekke. Tidligere har han ledet økologiske landbrukskurs og vært selvstendig gårdbruker. Fra 1998 til 2002 jobbet Frederik med utvikling av landbrukssektoren i Uganda. 2

3 Biologisk mangfold i landbruket Terrassering er viktig for å drive landbruk i bratte, bhutanske fjellsider. Foto: Tor Skudal/Utviklingsfondet Bhutan åpner opp Bhutan, det lille kongedømmet klemt inne i Himalaya, har i århundrer holdt resten av verden på trygg avstand. De siste tiårene har imdlertid landet sett en kontrollert modernisering. Samtidig som Bhutan prøver å bevare natur og kultur, banker den lille fjellstaten nå på døren til selveste Verdens handelsorganisasjon, WTO. Bhutan har en ekstrem topografi som varier fra rundt hundre meter over havet på slettelandene i sør, til ca meter i fjellene i nord. Dette gir rom for et spennende mangfold av økosystemer og en unik rikdom arter og sorter av planter og dyr. For å takle de vanskelige geografiske forholdene, er bøndene i Bhutan avhengige av å utnytte det biologiske mangfoldet i sitt produksjonssystem. Spesielt i høylandet i nord foretrekker bøndene lokale sorter frø med karaktertrekk og egenskaper som de og deres forfdedre har dyrket frem gjennom århundrer. De er nøye tilpasset bestemte økologiske forhold. Dette har gitt et mangfold av frøsorter innenfor viktige nyttevekster. Disse er av global betydning. Som en del av BUCAP (Biodiversity Use and Conservation in Asia Program), fokuserer Bhutan på å bevare mangfoldet av mais og ris. Gjennom samarbeid med det nasjonale instituttet for biodiversitet og regionale forskningsinstitutter rundt omkring i landet, ønsker BUCAP å forene bøndenes kunnskap med moderne kunnskap om planteforedling. Tor Skudal Det biologiske mangfoldet i jordbruket reduseres hurtigere i dag enn noen sinne. Genetisk ensretting i jordbruket nådde sitt høydepunkt verden over under den såkalte grønne revolusjonen, da anslagsvis 75 % av det genetiske mangfoldet i jordbruket gikk tapt i løpet av noen ganske få tiår. Bevaring og utvikling av det biologiske mangfoldet i landbruket er i dag et av Utviklingsfondets hovedmål og faglige satsingsområder. Utviklingsfondet støtter en rekke utviklingsprosjekter som øker bøndenes tilgang til biologisk mangfold og styrker deres kontroll over viktige biologiske ressurser. Samtidig arbeider vi med det institusjonelle og politiske rammeverket rundt landbruket. Organisatorisk arbeid, politikkutvikling og -påvirkning er en viktig del i programmet for biologisk mangfold og finner sted både på nasjonale, regionale og internasjonale arenaer. 2004: Det internasjonale risåret Nesten tre milliarder mennesker har ris som sin viktigste kilde til mat. I fjerne landsbyer i Sørøst-Asia sammenlikner bønder ris med et «gullfrø». I det moderne Japan opplever folk fremdeles ris som selve hjertet i sin kultur. Selv her i Norge har ris fått en stadig viktigere betydning. Der vi for 20 år siden kun hadde oransje esker med «Uncle Ben s», har vi nå basmati, jasmin og andre mer eller mindre eksotiske rissorter. FNs generalforsamling har erklært 2004 for det offisielle internasjonale risåret. Hovedtema er «Ris er livet», som gjenspeiler det faktum at risbaserte systemer er uunnværlige for matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse. Dette er noe Utviklingsfondet tar alvorlig. Flere av våre utviklingsprosjekter handler om å bedre matsikkerheten gjennom forbedret risproduksjon. I løpet av 2004 vil vi bidra til å sette fokus på hvor viktig ris er, blant annet under FNs matdag den 16. oktober. Les mer om FNs risår på Ny brosjyre Vil du ha mer informasjon? Be om å få tilsendt vår nye informasjonsfolder, Biological Diversity in the Farmer s Field. Her beskrives fagprogrammet og utviklingsprosjektene om biologisk mangfold. Ta kontakt på besøk våre internettsider, www. utviklingsfondet.no/ biodiv eller ring

4 Hva er det med Etiopia? Vi hører om sult- og tørkekatastrofer i Etiopia så ofte at vi snart ikke gidder mer. Vi ser bilder av sultne barn og gir penger, men likevel fortsetter meldingene om nød og elendighet å komme tikkende. Hva er det egentlig som er galt med Etiopia, og er det i det hele tatt håp? - Ca fem millioner etiopiere lider av kronisk matmangel, sier Berhane Gizhaw. Tekst og foto: Christoffer Ringnes Klyve/ Utviklingsfondet I en liten hytte i Afar-regionen sitter Soni Ilagissa. Med sin håndfull kameler, kyr og geiter, er han ikke blant de fattigste i landsbyen Oylale, som består av ca 30 familier. - Været forandrer seg, og de siste fire årene har vi hatt veldig lite fôr til dyra våre, sier han. - Det regner ikke nok her til å drive jordbruk, så de siste årene har vi alle vært avhengige av å få hjelp utenfra. Vi blir avbrutt av en eldre kvinne som vil inn i hytta for å hilse på de fremmede. Raruba Libdulleh sier hun er over 90 år gammel, og at hun husker tilbake til før Haile Selassies tid (Selassie ble kronet til keiser i 1930). - Været var annerledes før. Da hadde vi fem ulike regntider, på forskjellige tider av året. Nå regner det mye mer sjelden, sier hun var det verste året på lenge i Etiopia, og konsekvensene merkes fortsatt. Da regnet uteble i flere områder, omkom 80 prosent av alle husdyrene i Afar-regionen. De fleste som bor her er pastoralister, hvilket betyr at de har husdyr som sin viktigste levevei. At dyrene dør, er katastrofalt for pastoralistene. Å bygge opp igjen en husdyrbestand tar lang tid. Kronisk matmangel - Omkring fem millioner etiopiere lider av kronisk matmangel. Selv i et normalt år er dissse avhengige av matvarehjelp for å klare seg gjennom deler av året, sier Berhane Gizhaw, som leder den etiopiske kriseberedskapskommisjonen, DPPC. DPPC s anslag for matsikkerhetssituasjonen i 2004 sier at situasjonen ikke er like prekær som fjoråret, i hovedsak takket være normalt regn sist sommer. Samtidig advares det mot at situasjonen fortsatt er alvorlig, og at mange fortsatt lider under effektene av tørken i Selv om situasjonen ser bedre ut nå enn i fjor, vil Etiopia fortsatt ha et stort, udekket behov også i årene som kommer. Det er imidlertid positivt at alle de internasjonale giverne, bortsett fra USA og Canada, nå gir oss nå økonomisk støtte i stedet for matvarer. Det betyr at vi selv kan kjøpe opp overskudd fra andre deler av landet eller fra nabolandene. Dette er svært viktig, slik at bønder som har kapasitet til å produsere mye mat, faktisk får solgt overskuddet sitt, sier Gizhaw. Stormaktene presser på Både USA og Storbritannia har nå begynt å øve et økende press på Etiopia og Eritrea for at landene skal finne en løsning på grensetvisten seg i mellom. Den britiske Afrika-ministeren, Chris Mullin, sa til Addis Tribune i januar at grensekommisjonens avgjørelse var å betrakte som «endelig og bindende». Grensekommisjonen ble oppnevnt i Algerie-avtalen, som begge landene undertegnet som avslutning på krigen dem i mellom i Begge landene lovet da å akseptere grensekommisjonens kjennelse. Etiopia har imidlertid sagt nei, etter at kommisjonen plassererte den lille byen Badme på eritreisk side. - Vi vet at det er vanskelig for Etiopia å akseptere grensekommisjonens kjennelse, men samtidig mener vi at begge landene har større problemer enn dette. Det er svært vanskelig for resten av verden å forstå hvorfor to fattige land går til en krig som krever omkring menneskeliv, på grunn av svært lite territorium. En mulig løsning kan være å bygge to «Badmer», en på hver side av grensen, slik at folk selv kan velge hvor de vil bo, sa Mullin. 4

5 Gullkrydderet På rad og rekke står små, blå krokusblomster og myser mot den skarpe solen. Inni de blå blomstene finnes det et krydder som har omtrent samme kilopris som gull: Safran. Et gram safran innbringer litt over en femtilapp på markedet i Addis Ababa. Fra Tigray til den etiopiske hovedstaden er det langt, så en vanlig bonde her kan ikke regne med stort mer enn tjue kroner grammet. Men selv et dekar med safran vil kunne innbringe omkring kroner årlig. Når en vanlig dagslønn for en landarbeider ligger på under ti kroner dagen, er det ikke vanskelig å se mulighetene i safrandyrking. Derfor prøver denne planteskolen, drevet av Utviklingsfondets partner Relief Society of Tigray (REST), å teste ut forholdene for safrandyrking her i det tigrinske høylandet nord i Etiopia. Så hvorfor dyrkes ikke safran i alle land med mye sol og stabilt klima? Mesfin Debas i REST forklarer: - Den viktigste innsatsfaktoren i safranproduksjon er arbeidskraft, ettersom de skjøre plantene må plukkes for hånd. Det meste av verdens safranproduksjon har til nå foregått i Spania og Italia, men her har prisen på arbeidskraft steget mye. Safranproduksjon i Europa er ikke lenger lønnsomt, noe som gir muligheter for et lavkostland som Etiopia. Krokusdyrking er krever mye arbeid. Etiopisk arbeidskraft er billig. APDA: Ny partner i Etiopia Wuha! 26. januar 1. februar gikk Wuha-festivalen av stabelen, etter at Simen Joner, Kjetil Bjørke og en rekke andre ildsjeler hadde stått på dag og natt i månedsvis. Billettinntektene gikk uavkortet til utviklingsprosjekter på Afrikas Horn. Ett av prosjektene er Utviklingsfondets prosjekt i Eritrea. 120 artister stilte opp i løpet av uka, som innehold en rekke konserter og andre kulturarrangementer. Det aller meste var utsolgt, og stemningen var elektrisk på mange av arrangementene. Mellom og kroner kom inn, hvorav en tredjedel går til prosjektet i Eritrea. Afarenes hus er laget av lette materialer. Folk pakker sammen husene og flytter med husdyrene til nye beiteområder, gjerne tre-fire ganger i året. Nomadene i Afar-regionen er de fattigste menneskene i en av de fattigste regionene i et av verdens fattigste land. Kun to prosent av befolkningen kan lese og skrive, mens feilernæring og sykdom er utbredt. Regionen er også svært tørkeutsatt. Som følge av tørken i 2002, omkom 80 prosent av alle husdyrene som befolkningen er avhengig av. Utviklingsfondet har støttet prosjekter i Afar siden 1999, men først fra 2004 har vi en lokal partnerorganisasjon i området. Afar Pastoralist Development Association (APDA) fokuserer på tilgang til vann, husdyrhelse, tilpasset grunnutdanning, sosial organisering og sikring av tilgang til markeder. Opplysning om hiv/aids og andre helseinitiativer er integrert, og alle tiltakene legger vekt på kvinners deltakelse. Et av de viktigste tiltakene i 2004 vil være en internasjonal konferanse for afarer som bor i utlandet, for å komme fram til hvordan deres ressurser kan brukes til utvikling av regionen. Denne konferansen vil finne sted i Assayita, Afar, høsten Initiativtakere og ildsjeleer Simen Joner og Kjetil Bjørke under åpningen av Wuha-festivalen. Foto: Ingeborg Øien Thorsland 5

6 - Vi skal bli overflødige Utviklingsfondets partner Manavodaya har som mål å gjøre seg selv overflødig. Tekst og foto: Aksel Nærstad Indrani leder landsbyorganiseringen. Amla bruker et kjent bilde for å oppsummere hvorfor selvhjelpsgruppene er så viktige: - En pinne kan lett knekkes, men et helt fange er det vanskelig å knekke. Kurs i India? - Dette kurset har alt. Teori, diskusjoner, besøk i landsbyer og selvrefleksjon i en indisk filosofisk sammenheng er integrert på en måte som får deg i den rette stemningen for å lære og for personlig forandring. Antagelig en av de viktigste erfaringene i livet mitt, sier Bjarne Øverlid fra Høgskolen på Lillehammer om det internasjonale kurset til Manavodaya. I år skal 11 studenter fra Høgskolen på Lillehammer på kurset, som er i to uker i mars. Det er fortsatt mulig å melde seg på. Kurset koster USD 800, som inkluderer blant annet kost, losji og besøk i landsbyer. Mer informasjon: - Da noen tok noe av jorden til et av medlemmene i selvhjelpsgruppen vår, gikk vi 25 kvinner til politistasjonen. Vi hadde aldri før vært på en politistasjon, forteller Indrani. - Vi fikk til og med stoler å sitte på. Politioffiseren ble med til landsbyen vår, og saken ble løst. Kvinnen i gruppen vår fikk jorden sin tilbake. Alene hadde hun aldri klart det. Indrani er med i en av de ca 500 selvhjelpsgruppene som Utviklingsfondets partner Manavodaya har organisert i områdene rundt Lucknow i India. Hun er også leder for landsbyorganiseringen av de fem gruppene i landsbyen Ganera der hun bor. De fleste i området er fattige, og det er store motsetninger. De største jordeierne og folk fra de øverste kastene opptrer ofte brutalt overfor de fattigste. Pengeutlånerne som tar 10 til 20 prosent renter i måneden bidrar sterkt til å opprettholde fattigdommen. Også kvinneundertrykkingen er hard i alle lag. Video fra Manavodaya Utviklingsfondet har i samarbeid med Manavodaya laget en video om deres arbeid. Den finnes både på CD og DVD og kan bestilles fra Utviklingsfondet. Det er engelsk tale, og det er tre ulike videoer; Bevisstgjøring og sosial mobilisering hovedkonseptet som Manavodaya arbeider etter. (ca 35 minutter) Sakte i riktig retning - Forandringene her skjer ikke fort, sier Indrani. - Likevel, når en tenker på at vi kvinner for noen år siden nesten ikke kunne gå ut av huset alene, og at vi nå møtes i selvhjelpsgruppene og har våre egne spare- og lånefond, så har forandringene vært store. Amla Vidyarthi er ansvarlig for arbeidet med selvhjelpsgruppene i Manavodaya. Hun understreker at det er en lang prosess bare å etablere gruppene, særlig i nye landsbyer. - Vi må gå dit mange ganger, sette oss sammen med de fattigste, og forklare dem at vi ikke har noe annet å gi dem enn hjelp til å organisere seg. De er naturligvis skeptiske, ikke minst fordi folk utenfra har lurt dem mange gange før. Når vi først har fått etablert en gruppe i en landsby, er det imidlertid som regel lett å organisere flere. Folk ser med egne øyne at de er tjent med å gå sammen. - Et viktig mål for Manavodaya er at gruppene skal bli selvstendige og klare seg uten vår hjelp. Vi skal gjøre oss selv overflødige. Den første tiden kommer en av våre medarbeidere på møtene en gang i måneden for å hjelpe dem, og de snakker også ofte med medlemmer mellom møtene. Etter tre til fem år klarer de fleste gruppene seg selv. Vil de ha hjelp da, må de betale oss for det, sier hun. Selvhjelpsgruppene, bl.a. intervjuer med en del medlemmer (ca 20 minutter) Internasjonalt kurs (der bl.a. mange norske har deltatt) Innholdet på CD en og DVD en er det samme, men filmkvaliteten er bedre på DVD. Pris (inklusive porto): CD: kr 25,- DVD: kr 45,- 6

7 Fra miljødetektiv til miljødetektiv Prosjektsamarbeidet miljødetektiv til miljødetektiv Norge Sri Lanka ble opprettet i desember Det betyr at Utviklingsfondet og Blekkulfs Miljødetektiver får en felles partner på øya. Av Andrew P. Kroglund Den 9. desember foretok Miljøvernminister Børge Brende den høytidelige overrekkelsen av ,- fra Blekkulfs Miljøfond til organisasjonen Future in Our Hands, Sri Lanka. Pengene er samlet inn av norske miljødetektiver i Oslo og Trondheim og ved en donasjon fra Bø Sommarland. Samarbeidet mellom Future in Our Hands og Miljødetektivene oppsto takket være gammelt personlig vennskap, og fordi srilankerne lenge har ønsket å jobbe med barn. Nå får Utviklingsfondet og Blekkulfs Miljødetektiver en felles partner på den grønne øya. Miljødetektivene er på denne måten med på å hjelpe FN og deres arbeid med å nå FNs Tusenårsmål nr. 7, som sier at vi skal halvere antall mennesker som ikke har adgang til rent drikkevann innen Sri Lanka er et land med konflikter som trenger rent vann og positiv oppmerksomhet. Rent vann forebygger sykdommer og gir mennesker i utsatte områder en bedre hverdag. Unge miljødetektiver på Sri Lanka skal selv være med på å få til dette, ved å ta vare på vegetasjon, brønner og vanningssystem. Miljødetektivene kommer derfor til å støtte prosjektet på Sri Lanka til 2015, og håper å få til utvekslinger mellom barn og unge på Sri Lanka og i Norge. I løpet av 2004 vil organisasjonen derfor fortsette med kampanjer på temaet «rent vann». Blekkulfs Miljødetektiver er Norges eneste miljøorganisasjon for barn, og feirer i år 15 års jubileum. Målsettingen er å stimulere barns iboende nysgjerrighet og oppriktige glede over alt som er i naturen rundt oss. På sikt vil de oppdage sammenhengen mellom menneske og natur, og menneskets påvirkning på naturen. Da vil også ønsket om å bidra positivt allerede være der. Nå er ideen også på vei til å bli internasjonal. Andrew P. Kroglund er Daglig leder i Blekkulfs Miljødetektiver og tidligere medarbeider i Utviklingsfondet. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Fredskorpset: Verdenshjørnene møttes Nagendran Velluppillai fra Future in our hands på Sri Lanka mottar sjekken fra miljøvernminister Børge Brende. Foto: Erik Damsgaard/Blekkulf Unge mennesker fra fire kontinenter har bidratt til bærekraftig utvikling for fattige samfunn i Sør gjennom Volunteers for Sustainable Development-programmet (VSD). Syv ulike nasjonaliteter møttes i januar i Tanzania, for å oppsummere. Partnermøtet i Tanzania satte fokus på de positive erfaringene utvekslingene hadde ført med seg. Flere av Sør-partnerne følte de hadde fått større kontakt med omverdenen gjennom utvekslingen. Nord-partnerene fremhevet de innspill til eget arbeid i organisasjonen som kom gjennom å jobbe sammen på tvers av ulik bakgrunn. Totalt har 22 deltakere fra en rekke forskjellige land deltatt i VSD de to årene nettverket har eksistert. I Norge har Utviklingsfondet, NORAGRIC, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og NORSØK sendt ut og tatt i mot deltagere fra Sør. Fra Sør har DRFN (Namibia), Envirocare (Tanzania), FIOH (Sri Lanka), REST (Etiopia), ADROH (Honduras) og Mekelle U. (Etiopia) deltatt i utvekslingen. I 2004 vil 10 nye deltakere reise fra sine hjemland for omkring et års utveksling mellom søsterorganisasjoner i Nord og Sør. Kristin Fredheim 7

8 B-BLAD Returadresse: Utviklingsfondet Nedregate Oslo Partnere i Sør står sammen Utviklingsfondets partnere i Asia møttes i Uttar Pradesh i India første uken av desember Sammen la vi planer for årene som kommer, for på en best mulig måte å avskaffe fattigdom i regionen. Våre partnere i Asia har deltatt i Nettverk for alternativt samarbeid siden 1996, med faglige utvekslinger og treningsseminarer. Indiaseminaret ble en anledning for Utviklingsfondet og organisasjonene fra Nepal, Sri Lanka, India og Filippinene til å fortelle hvordan de deltar i nasjonale og regionale utviklingsdebatter. De fleste organisasjonene har et lokalt fokus og jobber tett med sine målgrupper. De vet samtidig at rammene for arbeidet i stor grad legges av nasjonale og internasjonale aktører. Vi vil derfor utvikle kunnskap og hjelpemidler som kopler det lokale arbeidet med nasjonale og internasjonale aktører. Utviklingsfondet vil støtte opp læring og deltakelse i påvirkningsarbeid. Privatisering av vannforsyning er blant de samfunnstrekk som mange opp lever som utviklingshemmende. Viktige temaer i tiden framover blir dokumentasjon av lokale forhold, og arbeid for retten til vann. Nettverket koordineres av Future in Our Hands på Sri Lanka. Svend Skjønsberg Organisasjoner fra mer enn 25 land har nå blitt med i MER OG BEDRE en internasjonal kampanje for støtte til mat, landbruk og landsbygdutvikling for å bekjempe sult og fattigdom. Flere av Utviklings fondets samarbeidsorganisasjoner er med, og både Green Movement på Sri Lanka og Utviklingsfondet er med i den internasjonale koordineringskomitéen som ble valgt på et møte i desember I Norge er det etablert en egen gruppe for mer og bedre norsk landbruksbistand til utviklingsland, der bl.a. både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er med. Den norske gruppen er med i den internasjonale kampanjen. Du finner mer informasjon om MORE AND BETTER på Aksel Nærstad X verdsettes av deg også? Verdensmagasinet X, som Utviklingsfondet er medutgiver av, får meget positiv omtale i en ny rapport fra Utenriksdepartementet. I «Gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale utviklingsspøsmål», blir X trukket fram «som det produktet som i størst grad bringer informasjon om forhold i Sør.» Verdensmagasinet X utgis i samarbeid av Fellesådet for Afrika, SAIH, Latin-Amerikagruppene og Utviklingsfondet. En av anbefalingene til Utenriksdepartementet er at denne typen samarbeid bør prioriteres ved innvilging av søknader, og det står i forklaringen til denne anbefalingen at «Samarbeidet om Magasinet X der fire organisasjoner deltar er blitt vellykket.» Abonnerer du på X? Hvis ikke, gjør det nå. Bladet kommer ut med seks nummer i året, og abonnementet koster ikke mer enn 240,- i året. Se eller ring Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon, sprunget ut fra Framtiden i våre hender. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0551 Oslo. Tlf: Faks: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve E-post: internett:http://www.utviklingsfondet.no/

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

U-NYTT. Kamp for matsuverenitet

U-NYTT. Kamp for matsuverenitet U-NYTT 1 2002 Kamp for matsuverenitet Bærekraftig utvikling på dagsorden Glad for hjelpen Mot utsetting av genmodifiserte organismer Økt handel = mindre sult? Bekjempelse av fattigdom Regjeringen la i

Detaljer

Sri Lanka Behagelig varmt året rundt! TURER

Sri Lanka Behagelig varmt året rundt! TURER Sri Lanka Behagelig varmt året rundt! TURER Sri Lanka Lonely Planet har for året 2013 kåret Sri Lanka til det beste landet å reise i - bli med oss og opplev hvorfor! Velkommen til en ferie som garantert

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

U-NYTT. Arbeid mot forørkning. Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag

U-NYTT. Arbeid mot forørkning. Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag U-NYTT 2 2002 Arbeid mot forørkning Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag Gjennomslag? Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet har

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvilke organisasjoner som driver med samarbeid mellom Norge og utviklingsland, og som IKKE driver nødhjelpsarbeid, kjenner du til eller har hørt om?

Hvilke organisasjoner som driver med samarbeid mellom Norge og utviklingsland, og som IKKE driver nødhjelpsarbeid, kjenner du til eller har hørt om? .. Hvilke organisasjoner som driver med samarbeid mellom Norge og utviklingsland, og som IKKE driver nødhjelpsarbeid, kjenner du til eller har hørt om? (N=506) Kjenner du til eller har hørt om Fredskorpset?

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki...

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki... Om Strategien Informasjonsstrategi 2015-2018 Vedtatt på SAIHs Årsmøte 2014 Denne strategien skal være et verktøy for SAIH sitt styre, lokallag, andre frivillige og ansatte i planleggingen, gjennomføringen

Detaljer

Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler

Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler U-NYTT 4 2004 Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler Fred og miljø Utviklingsfondet gratulerer Wangari Mathai fra Kenya med Nobels fredspris 2004.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Mekele Water and Sanitation Project

Mekele Water and Sanitation Project Mekele Water and Sanitation Project Februar 2016 Lysaker Rotary, The Rotary Foundation Hvorfor være co-invostor i Mekele prosjeketet? 1 Innen prioriterte områder for Rotary (vann, helse, kvinner, land)

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Kavli - en annerledes virksomhet Det som skiller Kavli fra de fleste andre private virksomheter er at Kavli og Q-Meieriene eies av en allmennyttig

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN - Tønsberg og omegn 1 ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN STYRETS SAMMENSETNING Styret har bestått av: styreleder Kristin M. Ringstad, nestleder Kenneth M Lydersen og økonomiansvarlig Hege Tanding

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake

Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake U-NYTT 2 2004 Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake Ufullstendig om utvikling Regjeringen la frem en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling U u-nytt nr. 1 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimaendringer i Sør: en trussel mot miljø og utvikling Villere og varmere vær Forskerne er enige om at vi opplever reelle endringer i klima og at de

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Lyst på et eventyr? Er du engasjert og nysgjerrig? Har du lyst til å gjøre noe annerledes?

Lyst på et eventyr? Er du engasjert og nysgjerrig? Har du lyst til å gjøre noe annerledes? Lyst på et eventyr? Er du engasjert og nysgjerrig? Har du lyst til å gjøre noe annerledes? Har du lyst til å møte nye mennesker eller oppleve et annet land og en annen kultur? DRA ut som IFYE! Da er det

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave

Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave U-NYTT 3 2004 Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave Konsensus? I forrige nummer av U-nytt snakket vi litt om Stortingsmelding 35, Utviklingsmeldingen.

Detaljer

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann Hva om du plutselig ikke kunne tappe en dråpe? VANN SOM KNAPP RESSURS Kjetil Furuberg, Avfall Innlandet 2012 Dagens tekst Vann en menneskerett

Detaljer

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 Kjære NNDS medlem I og med at det i 2015 ikke avholdes årsmøte vil styret i NNDS gjerne informere våre medlemmer om aktiviteten i organisasjonen og ikke minst oppfordre

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer