Presentasjon av forskningsresultater når det gjelder helseeffekt
|
|
- Asgeir Bråthen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Presentasjon av forskningsresultater når det gjelder helseeffekt Konferanse Bergen Hanne Tuntland
2 Randomisert kontrollert studie av hverdagsrehabilitering på Voss En artikkelen har publisert resultater på helseeffekt En studie har undersøkt økonomisk effekt (presenteres etterpå av Egil Kjerstad), men er ikke publisert ennå 2
3 Publisert studieprotokoll desember 2014
4 Prosjektgruppe - helseeffektstudien Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen / Senter for omsorgsforskning Vest Mona Kristin Aaslund, Universitetet i Bergen Birgitte Espehaug, Høgskolen i Bergen Oddvar Førland, Høgskolen i Bergen / Senter for omsorgsforskning Vest Ingvild Kjeken, Høgskolen i Oslo Akershus 4
5 Tidligere forskning En systematisk oversikt: Det er noe evidens for at hverdagsrehabilitering medfører økt selvhjulpenhet i PADL (Whitehead m.fl., 2015) Tre randomiserte kontrollerte studier: Ingen evidens for at hverdagsrehabilitering fremmer PADL, IADL (et unntak ved 12 mnd), fysisk funksjon, risiko for fall og helserelatert livskvalitet (Lewin m.fl., 2013) Evidens for at hverdagsrehabilitering fremmer fysisk funksjon, men ikke sosial støtte (Parsons m.fl., 2013) Evidens for at hverdagsrehabilitering fremmer helserelatert livskvalitet (Parsons m.fl., 2012) Konklusjon Forskningen på hverdagsrehabilitering er liten og resultatene er ikke konsistente Hverdagsrehabilitering er innført i 1/3 av norske kommuner uten at man robust evidens for at rehabiliteringen har effekt 5
6 Helseeffektstudie Problemstilling: Å undersøke effekten av hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre sammenlignet med standard tjenester når det gjelder utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet 6
7 Design En randomisert kontrollert studie 61 deltakere (31 i intervensjonsgruppen og 30 i kontrollgruppen) Beregning av utvalgsstørrelse er basert på å kunne finne signifikante funn i utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter (COPM) Deltagerne er kartlagt ved oppstart, ved 3 måneder og ved 9 måneder 7
8 Hva er en randomisert kontrollert studie? Hverdagsrehabilitering Innbyggere på Voss Utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter Fysisk funksjon Helserelatert livskvalitet Utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter Fysisk funksjon Helserelatert livskvalitet Er gullstandard ved evaluering av effekt av et tiltak Gir lik fordeling av kjente og ukjente faktorer som kan påvirke resultatet 8
9 Intervensjoner Intervensjonsgruppe: Hverdagsrehabilitering i maks 3 måneder (gjennomsnitt 10 uker) Kontrollgruppe: Standard tjenester (varer utover 3 måneder dersom nødvendig) Motta kompenserende hjelp (hjemmehjelp/hjemmesykepleie), eller tiltak fra fysioterapeut og ergoterapeut) 9
10 Hverdagsrehabiliteringstilbudet Generelle trekk Maks 3 måneders varighet Ergoterapeut/fysioterapeut foretar COPM kartlegging, deltaker bestemmer mål, deretter utvikle terapeutene rehabiliteringsplan Ergoterapeut/fysioterapeut veileder personalet Alt personell stimulerer deltaker til hverdagsmestring og selvtrening Individuelle trekk Trening i de daglige aktivitetene som deltakeren har prioritert Tilrettelegging av bolig og tilpassing av tekniske hjelpemidler Fysiske øvelser for å fremme balanse, styrke, utholdenhet 10
11 Inklusjon / eksklusjon Inklusjon Hjemmeboende personer over 18 år Bodde i Voss kommune Forsto norsk Hadde funksjonsfall Eksklusjon Hadde behov for institusjonsbasert rehabilitering eller sykehjem Var terminal syk Hadde alvorlig kognitiv reduksjon 11
12 Utsnitt av oppstartkartleggingskjema
13 Måleredskaper Måleredskap Hva ble målt Skåring Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Timed up and Go Aktivitetsutførelse og tilfredshet med egen utførelse (daglige aktiviteter) Fysisk mobilitet og balanse Utførelse og tilfredshet utgjør to separate poengskårer fra 1-10, 10 er best Måles i sekund, kortest tid er best Jamar Dynamometer Håndstyrke Måles i kg for venstre og høyre hånd, tyngst vekt er best COOP Wonka Eget tidsregistreringsskjema Helserelatert livskvalitet Ansattes tidsbruk og type profesjon Deles inn i seks ulike områder: Fysisk form Følelsesmessige problemer Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Samlet helsetilstand Skår fra 1-5, 1 er best Antall minutter hjemme hos bruker og profesjon, registrert daglig i ni måneder 13
14 Måling av utførelse og tilfredshet med daglig aktivitet - COPM Canadian Occupational Performance Measure er et klientsentrert, generisk, ergoterapeutisk instrument. Det er et subjektivt instrument hvor deltager selv skårer ved test og retest. Første trinn i vurderingen er et semistrukturert intervju, hvor deltageren beskriver aktivitetsproblemer og skårer deres betydning på en skala fra 1-10, hvor 10 er best. Deretter prioriteres maks fem problemer.
15 Skåring COPM Deltager skårer deretter utførelse (COPM-P) og tilfredshet (COPM-S) på en skala fra 0-10, hvor 10 poeng er best. Totalt antall poeng beregnes ved å legge sammen poeng for utførelse eller tilfredshet og dele på antall problemer. I COPM-manualen regnes en endring på to poeng eller mer som å være en klinisk relevant bedring eller forverring.
16 Kategorier og underkategorier i COPM Personlige daglige aktiviteter Personlig stell Produktivitet Lønnet/ulønnet arbeid Fritid Rolig fritid Mobilitet Husarbeid Fysisk krevende fritidsaktiviteter Fungere i samfunnet Lek/skole/utdanning Sosiale aktiviteter 16
17 VURDERING: Problemer med å utføre aktiviteter Utførelse Tilfredshet 1. Å dusje selv Å gå i terreng Å støvsuge selv Å bytte sengetøy 3 5 Eksempler på prioriterte aktiviteter og skår ved oppstart (mann 78 år) 5. Å vaske gulv 1 5 Totalt antall poeng 7:5 = :5 = 3.4
18 Måling av mobilitet og balanse (Timed up and Go) Timed Up and Go (TUG) er utviklet for å undersøke skrøpelige eldres mobilitet, nærmere bestemt gangfunksjon, balanse og risiko for fall Undersøkelsen måler tiden det tar for personen å reise seg opp fra en 46 cm høy stol med armlener, gå tre meter, snu, gå tilbake til stolen og sette seg ned. Problemer med gange og balanse er assosiert med redusert funksjonsevne i daglige aktiviteter som PADL og IADL. Testen gir et mer objektivt inntrykk av deltagers fysiske funksjonsnivå.
19 Normalverdier TUG for eldre uten gangproblemer, målt i sekund Normalverdier menn og kvinner år Verdier ved oppstart begge kjønn Voss (intervensjon -og kontrollgruppe) og sekund 24.6 og 23.3 sekund Skår på under 20 sekund: Trenger ikke personhjelp ved forflytning Skår på over 30 sekund: Trenger ofte personhjelp ved forflytning. Kan som regel ikke gå i trapper eller gå ut alene.
20 Måling av håndkraft Jamar dynamometer Jamar dynamometer gir et «objektivt» mål på deltagernes håndkraft. Eldres håndkraft er assosiert med deres generelle muskelstyrke og funksjon Normative data for eldres håndkraft finnes. Vi kan dermed sammenligne deltagernes håndkraft med en normalbefolkning av eldre, og få et inntrykk av deres funksjonsnivå. Deltagerne bes om å klemme rundt en mekanisk gripeinnretning (jamar dynamometer) alt han/hun klarer i seks sekunder. Begge hender testes to ganger. Gjennomsnittskåren blir gjeldende.
21 Normalverdier for håndstyrke for friske eldre Normalverdier Kvinner 75år + Menn 75år+ Høyre kilo 29.8 kilo Venstre kilo 25.0 kilo Verdier ved oppstart Voss Kvinner Høyre Venstre Menn Intervensjons -og kontrollgruppe
22 Måling av generell helse COOP/Wonka COOP/Wonka er et generisk instrument som brukes i primærhelsetjenesten for å undersøke funksjonsevne og generell helse COOP/Wonka dekker områdene: fysisk form, følelsesmessig problemer, daglige aktiviteter, sosiale aktiviteter, endring i helse, og samlet helsetilstand. På hver av disse seks områdene spørres det etter personens status de to siste ukene. Hver av de seks områdene gis en separat skår som gir en indikasjon på personens utførelsesnivå.
23 Tidsregisteringsskjema Registreringsskjema lå fremme i deltakers hjem. Alle helsearbeidere måtte skrive inn i dette ved hvert hjemmebesøk. Måler daglig forbruk av hjemmebaserte tjenester i ni måneder. Reisetid er ikke med. Opplysninger som ble registrert: Navn på helsearbeider, dato, profesjon, antall minutter tilstede og oppgave utført. Hensikt: Å kunne vurdere om forbruket av hjemmebaserte tjenester endret seg over tid. Tidsregistrering de tre første månedene er brukt i helseeffektstudien. I den økonomiske studien er data fra alle ni måneder brukt. 23
24 Publiserte resultater november 2015
25 Deltagernes forløp gjennom studien Ved 9 måneder er frafallsprosenten 16%, hvilket er lavt Dette skyldes primært dødsfall 25
26 Data ved oppstart Karakteristika Intervensjon (n = 31) Kontroll (n=30) Alder, gj.snitt (SD), range 79.9 (10.4), (9.8), 42 Kvinne, antall (%) 22 (71.0) 19 (63.3) Gift/samboer, antall (%) 10 (32.3) 4 (13.3) Utdanning lavere enn universitet/høgskole, antall (%) 27 (87.1) 24 (80.0) Pensjonert, antall (%) 28 (90.3) 26 (86.7) Motivasjon for rehabilitering, skala 1-10, 10 er best, gj.snitt (SD) Totalt antall reseptbelagte medisiner, gj.snitt (SD), range Selvrapport antall helsetilstander, gj.snitt (SD), range Kategori av viktigste helsetilstand 7.5 (2.3) 7.7 (2.1) 6.1 (2.8), (3.1), (1.7), (1.1), 4 Kardiovascular tilstand, antall 5 (16.1) 2 (6.7) (%) Nevrologisk, inkludert 8 (25.8) 8 (26.7) hjerneslag, antall (%) Ortpedisk, antall (%) 10 (32.3) 12 (40.0) Lungesykdom, antall (%) 4 (12.9) 1 (3.3) Andre/uspesifisert tilstand, antall (%) 4 (12.9) 7 (23.3) Konklusjoner: Utvalget besto av alendeboende kvinner på ca 79 år, uten høyere utdanning Lavere fysisk funksjon, flere sykdomstilstander og dødsfall, antyder et utvalg som var skrøpelig for alderen. Brudd var hyppigste grunn til rehabilitering De to gruppene var like ved oppstart 26
27 Registrering av prioriterte COPM mål Funn Mobilitet er den aktiviteten som er hyppigst prioritert, deretter kommer husarbeid og personlig stell Photo: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell Mobilitet Husarbeid Personlig stell 27
28 Self-care Productivity Leisure Personal care Mobility Community management Paid/unpaid work Household arrangment Play/school Quiet recreation Active recreation 0 Go to toilet (5) Do personal hygiene (9) Dress (19) Eat with cutlery (3) Prepare food (10) Clean or vacuum house (20) Carry items (7) Wash clothes (7) 36 Climb stairs (13) Transfer from bed or chair (14) Walk indoors (with or without walking aids) (24) Walk outdoors (with or without walking aids) (21) Walk outdoors towards a defined target (17) Socialisation Fordeling av prioriterte aktiviteter fordelt på de ni underkategoriene i COPM
29 Resultater COPM (forenklet versjon) Hverdagsrehabilitering, gj. snitt (95% CI) Kontrollgruppe, gj. snitt (95% CI) p-verdi Samlet effekt 0-9 måneder, gj.snitt forskjell (95% CI) p-verdi Utførelse (COPM-P) 1.5 ( ) 0.01* Oppstart 2.6 ( ) 2.8 ( ) måneder 6.9 ( ) 5.5 ( ) 0.02* måneder 6.3 ( ) 4.8 ( ) 0.03* - - Differanse (0-9 mnd) Tilfredshet (COPM-S) 1.2 ( ) 0.04* Oppstart 2.6 ( ) 3.3 ( ) måneder 6.7 ( ) 6.0 ( ) måneder 6.5 ( ) 5.2 ( ) 0.03* - - Differanse (O-9 mnd) * = signifikant forskjell på 0.05 nivå 29
30 Hva betyr dette? COPM manualen: 2 poengs bedring er en klinisk viktig bedring. Min upubliserte metodestudie (Tuntland et al 2016): 3.0 poeng for utførelse og 3.2 poeng for tilfredshet er en klinisk viktig bedring. I denne studien (Tuntland et al 2015) var bedringen ved ni måneder 3.7 poeng for utførelse og 3. 9 for tilfredshet, hvilket er meget bra resultater for deltakerne. 30
31 Hovedkonklusjoner COPM Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form av at deres utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter bedres Denne effekten holder seg over tid 31
32 Resultater for fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Mobilitet og balanse målt med Timed up and Go: Begge gruppene hadde fremgang, men det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene Håndstyrke målt med Jamar dynamometer: Det var ingen bedring og heller ingen forskjeller mellom gruppene Helserelatert livskvalitet målt med COOP Wonka: Det var litt bedring i begge grupper på de fleste av områdene, men ingen forskjeller mellom gruppene 32
33 Konklusjon fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Det er ikke påvist her at hverdagsrehabilitering bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Dette kan skyldes at utvalget var for lite til å kunne oppdage slike forskjeller 33
34 Resultater av registering av profesjoner og tidsbruk fra oppstart til 3 måneder 34
35 Hovedfunn tidsregistrering Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder arbeidstimer brukt på hverdagsrehabilitering versus standard behandling de tre første månedene. Det vil si at de to intervensjonene har vært like ressurskrevende. Det er ingen «pukkeleffekt». Det var imidlertid signifikante forskjeller når det gjelder fordeling av profesjoner til de to gruppene. Hverdagsrehabilitering hadde mer ergoterapeut -og fysioterapeutressurser, mens standard behandling hadde mer ressurser fra sykepleier og helsefagarbeider. 35
36 Konklusjoner når det gjelder profesjoner og tidsbruk Hverdagsrehabilitering er mer tverrfaglig enn standard tjenester (mer terapeutressurser involvert) Hverdagsrehabilitering har ikke krevet mer tidsressurser enn standard behandling og pleie Hverdagsrehabilitering har i gjennomsnitt vart i 10 uker Med kun 2.1 timer hverdagsrehabilitering i gjennomsnitt pr uke, har dette ikke vært en intensiv form for rehabilitering. Rehabiliteringen har vært smurt tynt ut over en lang periode. Når dette gjøres om til 5 uker, vil intensiteten bli 4.2 timer pr uke 36
37 Stor interesse fra forskere/klinikere og media Dette er en eneste randomiserte kontrollerte studien på hverdagsrehabilitering utenfor Australia og New Zealand. Den er derfor blitt møtt med stor interesse I følge ny skåring den mest innflytelsesrike artikkelen i tidsskriftet BMC Geriatrics i 2015 Artikkelen er omtalt på ni internettsteder. Jeg har vært i åtte intervjuer (blant annet VG og NRK radio) 37
38 Referanser Lewin G, De San Miguel K, Knuiman M, Alan J, Boldy D, Hendrie D. A randomised controlled trial of the Home Independence Program, an Australian restorative home-care programme for older adults. Health Soc Care Com. 2013a;21(Jan): Parsons JGM, Sheridan N, Rouse P, Robinson E, Connolly M. A Randomized Controlled Trial to Determine the Effect of a Model of Restorative Home Care on Physical Function and Social Support Among Older People. Arch Phys Med Rehab. 2013;94(6): Parsons J, Rouse P, Robinson EM, Sheridan N, Connolly MJ. Goal setting as a feature of homecare services for older People: does it makes a difference? Age Ageing. 2012;41:24-9. Tuntland H, Aaslund M, Espehaug B, Førland O, Kjeken I. Reablement in community-dwelling older adults: A randomised controlled trial. BMC Geriatr. 2015;15(146):1-11. Tuntland H, Espehaug B, Forland O, Hole AD, Kjerstad E, Kjeken I. Reablement in communitydwelling adults: study protocol for a randomised controlled trial. BMC Geriatr. 2014;14(1):139. Whitehead PJ, Worthington EJ, Parry RH, Walker MF, Drummond AE. Interventions to reduce dependency in personal activities of daily living in community dwelling adults who use homecare services: A systematic review. Clin Rehabil. 2015:
39 Takk for meg! Spørsmål? Foto: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell
Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017
Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Oddvar Førland, Eva Langeland, Mona Kristin Aaslund, Birgitte Espehaug,
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerHverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS
Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Nye, norske undersøkelser Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerInnlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum. Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland
Innlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland Behov for forskning på hverdagsrehabilitering på følgende
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering - Organisering og verdigrunnlag Marianne Eliassen Stipendiat, IHO, UiT Norges arktiske universitet 25.10.2018 Ulike praksiser i hverdagsrehabilitering. Nøkkelen er lokale tilpasninger
DetaljerOppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner
Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Konferanse Bergen 5.04.16 Hanne Tuntland Hovedkonklusjoner - helseeffekt Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form
DetaljerHverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?
Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerHverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.
Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerHentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken
Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering
DetaljerBelyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.
Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"
DetaljerHelse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14. Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen
Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14 Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen Hverdagsrehabilitering Bakgrunn Hva hverdagsrehabilitering er Hverdagsmestring
DetaljerModeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?
Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad,
DetaljerHverdagsrehabilitering i kommunene i et samfunns- og samarbeidsperspektiv
Hverdagsrehabilitering i kommunene i et samfunns- og samarbeidsperspektiv Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9.-10. mai 2017 Oddvar Førland, Spredning av hverdagsrehabilitering i norske
DetaljerHverdagsrehabilitering: Oppsummering av kunnskap fra norsk og internasjonal forskning og fra utviklingsarbeid i kommunene
Hverdagsrehabilitering: Oppsummering av kunnskap fra norsk og internasjonal forskning og fra utviklingsarbeid i kommunene Fagkonferanse i Rogaland. 3. juni 2016 Oddvar Førland, Senter for omsorgsforskning,
DetaljerHverdagsrehabilitering - hva sier forskningen?
Hverdagsrehabilitering - hva sier forskningen? Hurtigrutekurset 2017 Allmenlegeforeningen og Norsk forening for allmenmedisin Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund Tema Hva er hverdagsrehabilitering?
DetaljerPresentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer
DetaljerBruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag
Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene Bakgrunn Studien:
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerCOPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen
COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients
DetaljerVerdien av hverdagsrehabilitering
Verdien av hverdagsrehabilitering Regional ReHabiliteringskonferanse 2014 Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund SIDE 2 24. okt. 2014 www.ergoterapeutene.org Hverdagsrehabilitering Starter
DetaljerCOPM I HVERDAGSREHABILITERING
COPM I HVERDAGSREHABILITERING 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo
DetaljerStyrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen
Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle
DetaljerFørstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen
Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i
DetaljerKonferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City
Eldre personer sine erfaringer med hverdagsrehabilitering Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 Arbeidssted:
DetaljerEKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER
EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER SPØRRESKJEMA AKTIVITET Dato Dato 1 Gå i trapp 3 7 2 Fungere i jobb 4 6 3 Kjøre bil 3 8 4 Gå på jakt 2 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Ingvild Kjeken,
DetaljerModeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner
Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner Fagdag for rehabilitering 07.11.16 Sandefjord v/ Susan Henriksen og Siri Gunnes Presentasjon av følgeforskningen Video Eva Langeland
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig
DetaljerFysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015
Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut
DetaljerModeller for hverdagsrehabilitering en følgeevaluering i norske kommuner
Modeller for hverdagsrehabilitering en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad,
DetaljerV/ Toril Hunnålvatn, ergoterapeut. Bergen
V/ Toril Hunnålvatn, ergoterapeut. Bergen 27.05.13 Samhandlingsprosjekt på Voss Initiativ frå Høgskolen i Bergen. Samarbeid mellom Voss kommune og forskarar, hovudsakleg frå Høgskolen i Bergen og Senter
DetaljerHva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerFra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi
Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi Forskning EXDEM (Exercise for dementia) 1 Randomisert kontrollert studie 170 deltakere i fra 18 sykehjem Grefsenhjemmet 2012/2013 Intervensjon: Styrke-
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering RAPPORT 2017-2018 23.01.2019 Hverdagsrehabilitering 2017-2018 1 Hva er hverdagsrehabilitering? Fra: Hva er problemet du trenger hjelp til? Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt
DetaljerEldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering
Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 1 og 2 Høgskulen på Vestlandet, Institutt for
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
Detaljer11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet
Kan rehabilitering innlemmes i hverdagen hos eldre? Hva skal jeg snakke om? Hverdagsaktivitet - Struktur og rytme Hverdagsaktivitet - Helse Hverdagsaktivitet - Rehabilitering Sør-Trøndersk demensforum
DetaljerCOPM (Canadian occupational performance measure)
COPM (Canadian occupational performance measure) Valg av verktøyet samt resultater COPM er et kartleggingsverktøy utviklet i Canada. Det tar utgangspunkt i teorien CMOP-E (The Canadian Model of Occupational
DetaljerHverdagsmestring Trondheim kommune
Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen
DetaljerFysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus
Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til
DetaljerFor informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.
Gjennomsnittsalder I 2018 mottok 68 pasienter et rehabiliteringstilbud innen ytelsen Nevrologi voksne ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS). Denne oversikten gir en fremstilling av data fra utfylte
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerRehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
DetaljerHverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder
Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune 2013-2017 14.juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Tidsbegrenset- 4 uker Intensiv Brukerstyrt:
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerHverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune
Hverdagsrehabilitering 04.11.2015 Kari Jokstad, Drammen kommune 05.11.2015 Fokus Holdninger til det enkelte mennesket Forventninger til det enkelte menneske Rettigheter Den profesjonelle rollen Resultat
DetaljerEva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad
Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerHverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012
Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012 Tema: 4 utfordringer for kommunene Hverdagsmestring - utvikling av et forebyggende og rehabiliterende tankesett
DetaljerHverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen
DetaljerSamhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»
Rehab.konferanse Kalnes 3.februar 2016 Bakgrunn Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler» Utviklingsprosjekt 2,5 år organisert
DetaljerHva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?
Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerAktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom
Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
Detaljer08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)
Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord
DetaljerTeknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell
Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerMerete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD
1 Kan poplitealvinkelen påvirkes med styrketrening av ekstenderende muskulatur i underex. og tøying av hamstrings hos barn med spastisk bilateral cerebral parese? - en randomisert kontrollert studie. Merete
DetaljerHverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus
Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune Av Anette Lien og Kristine Saaghus Litt om kommunen Vi er rett over 5000 innbyggere. 675 km2 stort, med hovedsentrum på Birkeland. Tilsluttet knutepunkt Sørlandet.
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk, 10.11.2014 Ulike modeller for organisering
DetaljerSlagrehabilitering 2013
Slagrehabilitering 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapporten bygger på testresultater fra 64 pasienter, 41 menn og 23 kvinner. Totalt hadde vi 65 opphold i 2013 under ytelse hjerneslag.
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerKommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi
Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, HELSAM,
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerHvorfor Hverdagsrehabilitering?
Hvorfor Hverdagsrehabilitering? Stort fokus på Hverdagsrehabilitering i føringene fra staten Meld.St.29 2012«Morgendagens omsorg» Meld. St. 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste» Planlagt opptrappingsplan
DetaljerRingsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering
Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerHverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15
Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerBakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet
Detaljer«Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss.
«Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss. «Helsetjenester til syke eldre», Oslo 18.09.2012. Solrun Hauglum, ergoterapeutspesialist i eldres helse, mastergrad i rehabilitering, leiar rehabiltering
DetaljerTeknisk brukerveiledning. Hverdagsrehabilitering. Brukerveiledning for administrator, innregistrer og rapportbruker
Teknisk brukerveiledning Hverdagsrehabilitering Brukerveiledning for administrator, innregistrer og rapportbruker 2016 1 Innhold 1. Om Hverdagsrehabiliteringsløsningen... 3 2. Pålogging... 4 2.1. Påloggingsside...
DetaljerKommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene?
Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk
DetaljerHverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil
Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk
DetaljerHverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017
31.03.2017 Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i iommunal institusjon Hjemmerehabiliteringsteamet (Spesialisert modell) Hverdagsrehabilitering
Detaljer«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»
«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier» Hvordan tilrettelegg for hverdagsaktiviteter Kjersti Vik, ET, professor Ergoterapeututdanningen, NTNU, Trondheim Dagen i dag I Meld. Stortinget
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig rehabiliteringsform som setter søkelys på aktiviteter personen selv vektlegger. Hverdagsrehabilitering er spesielt egnet for rehabilitering
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerSchmitz, Espen. Skjelvik, Andreas.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for medisin og helsevitenskap Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Bacheloroppgave Schmitz, Espen. Skjelvik, Andreas. Bacheloroppgave
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume
ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerAktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune
. Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
Detaljer