Inneklima og produktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inneklima og produktivitet"

Transkript

1 Inneklima og produktivitet Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i Arbeidstilsynet Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk

2 Hans Strøm ( ) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47): Viktighet av frisk luft Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy Befolkningsvekst og bedre helse på 1700-tallet må i stor grad tilskrives helseopplysning i opplysningstiden. Se: Moseng OG. Ansvaret for undersåttenes helse Det offentlige helsevesen i Norge Vol 1. Universitetsforlaget, Oslo 2003.

3 Adolph Tidemand Søndagskveld i en røykstue (årestue) i Hardanger Sunday Evening in an open-hearth room in Hardanger Bergen Kunsthall

4 Edwin Chadwick ( ): Report from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London Konklusjoner til Parlamentet. For det første: Det meste av sykdom og død skyldes kompostering av animalske og vegetabilske produkter, fuktighet, skitt og tette og overbefolkede boliger... når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig. At det årlige tap av liv er større enn alle krigene i moderne tid. For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene: Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel i boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning. At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til forurensning, er det god økonomi å sette i gang hygienetiltak og håndheve loven. Parlamentet vedtok omsider verdens første folkehelselov i 1848

5 Max von Pettenkofer 1858: Ventilasjon og CO 2 Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger: CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen! Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page 73.

6 Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Jeg er på det sterkeste overbevist om at helsen til våre unge ville øke betraktelig hvis luften på skolen hvor de tilbringer en femdel av dagen alltid var så god og ren at karbondioksid aldri overskred en promille (1000 ppm). Alle fedre og mødre vet at deres barns helse lider med hyppige plager når de begynner i offentlige skoler. Hvis de har kommet seg i løpet av ferien og fått et sunt utseende, visner de snart bort igjen og blir oftere syke når skolen starter igjen. Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page

7 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

8 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

9 Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281: Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp , CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

10 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 25 år skyldes bedre sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard, bedre ernæring og valg av livsstil. Industrialiseringen på 1800-tallet ga overbefolkning i dårlige og fuktige hus med dårlig vannforsyning, avløp/kloakk og håndtering av søppel. Det ga hyppige utbrudd av farlige infeksjoner (kolera, dysenteri, TBC, tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria) år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste år kan muligens tilskrives utvikling i medisinsk behandling 3. 1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within societies. International Journal of Epidemiology 2001;30:

11 Hva er inneklimasyke? Innvirkning på helse av ikke-industrielt innemiljø ( inneklima ): Bygningsrelatert sykdom ( Building Related Illness BRI) omfatter Hyppigere luftveisinfeksjoner (forkjølelse, influenza, ørebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse osv) Mer sykelighet av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene) Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Lungekreft av passiv røyking og radon Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima Andre sykdommer er mer usikkert knyttet til inneklima Unormalt sterk trøtthet, hodepine og utslitthet ( nevrasteni ) etter langvarig eksponering for fuktskader i bygninger? Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er de ansatte som har plagene! Nedsatt trivsel, velbefinnende og produktivitet, bl.a. nedsatt læreevne i skolen.

12 "Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Følelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima De vanligste symptomene er: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: Bilde fra DTU

13 Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne For høy og for lav temperatur reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon. Review. Indoor Air 2004; 14: , Mendell & Heath, review. Indoor Air 2005; 15: 27-52). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. David Wyon Feltstudier indikerer at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i realistiske eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon mellom andel besøkende som er misfornøyd med luftkvalitet (fra 20 til 70%) og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Negative effekter på ytelse var assosiert med negative effekter på symptomer som hodepine og konsentrasjonsevne. Det kan være viktig del av mekanismen for nedsatte ytelse. Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

14 To-trinns utbedring av et fukt- og muggskadet bygg med svømmehall og 25 ansatte Symptom Før intervensjon n = 25 (%) Etter første intervensjon n= 21 (%) Etter andre intervensjon n= 17 (%) P 1-2 P 2-3 Tung i hodet 18 (72) 8 (38) 1 (6) 0,03 0,02 Hodepine 20 (80) 9 (43) 1 (6) 0,01 0,01 Tretthet 22 (88) 11 (52) 1 (6) 0,01 < 0,01 Konsentrasjonsproblemer 14 (56) 5 (24) 0 (0) 0,03 0,05 Irriterte øyne 22 (88) 10 (48) 2 (12) <0,01 0,02 Indeks (+/-SD) 66 +/ / /- 4 <0,01 <0,01 Ebbehøj et al 2002, utsnitt av tabell 3. P-verdier for endring etter første intervensjon (P 1-2) og etter andre intervensjon (P2-3) for fem symptomer. Indeksen er en samlet symptomindeks for ni symptomer.

15 Reduksjon av symptomer etter flytting fra et vannskadet kontorbygg med fuktskader. Symptom Før Etter P-verdi (n = 33) Intervensjon Intervensjon (%) (%) Tretthet 81,8 27,3 0,001 Hodepine 69,7 27,3 0,001 Konsentrasjonsproblemer 69,7 30,3 0,001 Infeksjonstendens 57,6 21,2 0,001 Sudakin Am J Ind Med 34; , utdrag fra tabell 6.

16 Ventilasjon, helse og sykdom SBS symptomer (inkludert hodepine og trøtthet) i kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person (Sundell et al 2011). Mekanismene er ufullstendig kjent. Det er holdepunkter for redusert inflammasjon i slimhinner, mindre luftbåren smitte og infeksjoner, plager av astma, allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon. Det evidens for at boligventilasjon over 0,5 h/time i Nordiske land er assosiert med mindre sannsynlighet for astma og allergisymptomer fra forurensning i inneluft (jfr TEK 10 i boliger). Europastudien fra 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia (Simoni et al 2010) viste overhyppighet av tørrhoste, snue og nesetetthet i klasserom med CO 2 >1000 ppm sammenlignet med klasserom med CO 2 <1000 ppm.

17 Seppänen et al Ventilation and performance in office work Review, konklusjon: Relative performance in relation to the reference values 6.5 l/s-person (upper) and 10 l/s-person (lower) vs. ventilation rate. The outlier data point is not included. Størst effekt ved økning fra 6,5 l/sperson. Norske ventilasjonskrav er 7-10 l/s-person samt tillegg for annen forurensning (ikke i boliger). Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI: /j x

18 Feltstudier Fysisk innemiljø i kontorlokaler var like viktig for produktivitet som psykososiale forhold (Wiik 2011). I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100 klasserom, 87 med ventilasjon under anbefalte normer (Haverinen- Shaughnessy 2011) var det lineær sammenheng mellom ventilasjonsrater og prestasjoner i intervallet 0,9 til 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per person økt ventilasjon økte andel elever som klarte standardisert tester med 2,9% (95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing. Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for å opprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al 2010). Blind crossover design med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-år gamle barn (Wargocki 07 a og b) Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret når temperaturen ble redusert fra 25 C til 20 C. Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved fire numeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydelig effekt på feilrate. Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som de gjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det var signifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO 2 sank fra 1300 til 900 ppm

19 Du blir dummere av dårlig inneklima 22 participants exposed to CO 2 at 600, 1,000, and 2,500 ppm in an office-like chamber, in six groups. Higher concentrations were achieved by injecting ultrapure CO 2. Relative to 600 ppm, at 1,000 ppm CO2, moderate and statistically significant decrements occurred in six of nine scales of decisionmaking performance. At 2,500 ppm, large and statistically significant reductions occurred in seven scales of decision-making performance (raw score ratios ), but performance on the focused activity scale increased (Satish et al. Is CO2 an Indoor Pollutant? Environ Health Perspect. 2012; 20: )

20 To tiltak for bedre produktivitet i skolen (Ito & Murakami 2010) Prestasjonen økte med 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person, men energiforbruket steg med 200% 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 grader under sommerforhold. 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader. Energiforbruket steg med 40 %. Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av romluftstemperaturen. Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for opplevelse av frisk og god luft (Wyon 2002, Fang 2003, Yang et al 2010).

21 David Wyon. Effekter av termisk klima i komfort-området (før man begynner å svette - området mellom varme- og kuldestress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnittspersonen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).

22 Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo) Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer. Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme og diabetes. Se: Edwards & Torcellini Cakir Roenneberg et al. Current Biology 2012; 22: og Marcheva et al. Nature, 466 (2010), pp

23 Dagslys reduserer utskillelse av søvnfremmende melatonin fra epifysen og styrer vår biologiske klokke og døgnrytmen Typisk dagslysspekter og typisk lysrør (http://ilight.dk/?page_id=305) I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys

24 Akustikk i skolen Ti skoler med 283 lærere i 38 klasserom i København. Klasserommene ble delt i tre grupper av etterklangstid (tiden det tar fra en lydkilde avbrytes til lyden er falt med 60 decibel): Kort: 0,41-0,47 sekunder Middels: 0,50-0,53 sekunder Lang: 0,59-0,73 sekunder Lærere i lokaler med lang etterklangstid er mindre tilfreds med jobben, føler at de mangler energi og er mer interessert i å skifte jobb sammenlignet med kolleger som underviser med kort etterklangstid. Interessen for å skifte jobb er seks ganger høyere blant lærere som jobber i lokaler med lang etterklangstid sammenlignet med de som underviser med kort etterklangstid. Lærere som blir utsatt for støy minst en fjerdedel av arbeidstiden er mindre motivert og opplever hyppigere sterkt søvnbehov enn de som er eksponert mindre enn en fjerdedel av arbeidstiden Referanser: Kristiansen et al. Environment and Behavior 2013; 45: [Epub ahead of print 2011] Kristiansen et al. Journal of Environmental Psychology 2011;31(4): Se:

25 Oppvarming og energibruk inne Til varme, ventilasjon, matlaging, belysning, ulike kontormaskiner, el-utstyr, talglys og andre formål. Gasser fra forbrenning, svidd støv med reaktive og irriterende forbindelser, bl.a. NO 2, partikler og ultrafine partikler (UFP). UFP kan gi hjerte- og karsykdom (Weichenthal, Indoor Air 2007; 17: 81-91). Termisk klima og oppvarming er viktig for luftkvalitet! Se: Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s _4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf

26 Serie 8, ENØK-ovnen Gjennomstrømningsovn Ovnen anbefales brukt i boliger, skoler og kontorer Miljøovn En varmeovn i lukket utførelse og med lav overflatetemperatur - er gunstig for astmatikere og allergikere

27 Oppvarmet støv kan gi økte helseplager Forskning.no: 22.Mar :00 Av: Elin Fugelsnes, Journalist Avhandling om innemiljøstøv og kontakt med varme overflater. - Forurensninger fra oppvarmet støv kan sannsynligvis forverre luftkvaliteten og gi økte helseplager. Dr.ing.-thesis. Mette Mathiesen. Indoor dust and hot surface contact: Biological effects in vitro of heated dust and heat-generated emissions. NTNU Dr.ing.-thesis 2004:13 Mathiesen M, Pedersen EK, Bjørseth O, Syversen T. Emissions from indoor dust inhibit proliferation of A549 cells and TNF-alpha release from stimulated PBMCs. Environ Int Jul;30(5):651-7 Mette Mathiesen har forsket på de biologiske effektene av oppvarmet støv.

28 Engvall, Karin A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för medicinska vetenskaper, Arbets- och miljömedicin. Universitetet i Uppsala. Spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm De få som brukte direkte el-varme hadde signifikant overhyppighet av symptomer. Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet med økning av de fleste typer symptomer (OR= ). Også bruk av varmepumper viste signifikant økt forekomst av øyesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR 5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og trøtthet (OR 1,30). Dessverre er installasjonene så dårlig beskrevet at vi ikke vet om det dreier seg om luftbåren varme, men funnene er i tråd med det man på forhånd kunne forvente ved oppvarming med luft.

29 Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal, dermal and respiratory symptoms in relation to heating, ventilation, energy conservation, and reconstruction of older multi-family houses. Indoor Air 2003; 13: I et utvalg av 3241 leiligheter i 231 bygninger hadde 66 % vannbåren fjernvarme, og 30 % oljebasert sentralfyring. Kun 2 % hadde oppvarming med el-ovner og 5 % med vedfyring. El-varme og vedfyring var forbundet med økning av de fleste symptomer sammenlignet med fjernvarme og sentralfyring. El-varme var assosiert med (OR; 95 % konfidensintervall) Øyesymptomer: 1.26; , Halsirritasjon: 1.71; , Hoste 1.56; , Hudirritasjon i ansiktet 1.22; , Hodepine 1.18; og Trøtthet 1.21;

30 Luften bør leveres tørr og kjølig som hvitvin. Professor Povl Ole Fanger, DTU PO Fanger ( ) Healthy Buildings 2003: Våre undersøkelser indikere at å senke lufttemperaturen 2 3 C, for eksempel fra C til 21 C vil kunne forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to. Senket luftfuktighet har også gunstig effekt på opplevd luftkvalitet ned til 20% RH. Lavere enn det kan tørr luft ha negative effekter på øynene, ytelse og produktivitet (Wyon 2002, Fang 2003, Yang et al 2010). Luften blir bedre av å holde lav lufttemperatur i fyringssesongen!

31 Tilførsel av varme Varme kan ledes fra en varmekilden til brukeren ved: Direkte kontakt (eks. oppvarmet bilsete) Strålevarme fra omgivende flater, for eksempel stråleovner, store og moderat oppvarmede radiatorflater på vegg eller som gulvvarme. OBS: Strålevarme fra tak er ugunstig! Konveksjonsvarme som overfører varmen fra kilden til luft før den bringes videre til brukeren som varmluft. Eksempler vifteovner elektriske konveksjonsovner varmluftsanlegg, f. eks. kombinerte ventilasjons- og oppvarmingsanlegg ( ducted air heat ) som er ekstrem bruk av konveksjonsvarme og svært uheldig for luftkvalitet.

32 Tilførsel av varme og luftkvalitet Hvis luften leveres kjølig uten at brukerne fryser eller opplever trekk blir luftkvaliteten bedre (lav entalpi, dvs. lavt varme- eller energiinnhold, bestemmes av lufttemperatur og -fuktighet). Det reduserer behov for ventilasjon. Strålevarme kan gi termisk komfort (ikke fryse eller oppleve trekk) nesten uten å øke luftens entalpi. Konveksjonsvarme øker luftens entalpi. Det reduserer luftkvalitet og øker behov for ventilasjon. Konklusjon Varme bør ikke tilføres med luft, men på store flater som gir strålevarme. Moderat gulvvarme og store radiatorvegger er gode løsninger. Takvarme gir trøtthet og ubehag. Vannbåren varme er gunstig og forenlig med lavtemperatur varme, bærekraftig energibruk og fjernvarme.

33 Opplevd temperatur (ISO 7730) Når det ikke er trekk vil opplevd temperatur i praksis tilsvare operativ temperatur, tilnærmet lik globetemperatur som kan måles med et globetermometer Operativ temperatur er i praksis gjennomsnitt av lufttemperatur og middelstrålingstemperatur Ved luftbevegelser vil opplevd temperatur også påvirkes av luftens hastighet, temperatur og fuktighetsinnhold. Dersom dette også registreres kan vi finne en ekvivalenttemperatur som svarer til den temperaturen vi faktisk opplever. Eksempel: Sommerskitur i termisk komfort, vindstille: Operativ temperatur: 29 o C Middelstrålingstemperatur: 55 o C Lufttemperatur: 3 o C (tilnærmet som målt med vanlig termometer)

34 To eksempler på tilført varme Elektrisk gjennomstrømningsovn (konveksjonsovn): Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 19 o C Lufttemperatur: 25 o C Luften som strømmer gjennom kommer i kontakt med overflater som svir forurensningen (pyrolyse) og danner UFP Moderne designradiator med stor overflate, med lavtemperatur varme som leverer det meste av varmen som stråling fra siden: Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 25 o C Lufttemperatur: 19 o C

35 Gunstig eksempel

36 Mest mulig strålevarme! Design Radiator Forma by Officina Delle Idee the dividing wall Rustfritt stål: Nickel Magazine, March 2005

37 Vannbåren gulvvarme Gode løsninger, svært lite lekkasjer etter svensk erfaring Overtemperatur ikke noe problem når det fordeles over store flater Kvalitet alltid nødvendig!!

38 Hvis el-varme er valget Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme Glassovner, mest stråling, ikke pyrolyse ( støvbrenning ). Glen Dimplex Nordic: Fusjon av Nobø og Siemens el-varme.

39 Hvis el-varme er valget Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme 70% strålevarme, 30% conveksjon. Ikke pyrolyse ( støvbrenning )

40 Helse = mestring og kontroll Mestring av livet er grunnleggende for helse. Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse på egne livsforhold med individuell kontroll over nære omgivelser særlig hjemme. Det gjelder også inneklima og termiske forhold. Det har vært problemer med varmeregulering. De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre ved svikt som krever korrigerende tiltak. Boliger/bygninger bør utformes tilgivende slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.

41 If a change occurs such as to produce discomfort, people react in ways which tend to restore their comfort. People are not the passive recipients of the thermal environment as is often suggested by diagrams of the heat balance, but active participants in the interaction between the building and its inhabitants. Comfort becomes a goal which the individual will seek rather than a product provided by the building services. This changes the role of buildings in the process from that of providing comfort to that of providing the means for building inhabitants to achieve their comfort goal. Fergus Nicol. Adaptive comfort. Building Research & Information 2011; 39:

42 The power to control indoor climate is the most important demand from the occupant. Professor Yi Jiang, Building Energy Research Center, Tsinghua University, Beijing, Healthy Buildings 2012 What occupants would like to control? Windows state AC state rather than indoor temperature Lighting state Ventilation state (if there is a vent.)

43 Hvorfor bruker moderene High-Tech lavenergi demonstrasjonsbygg mer energi enn vanlige bygninger med samme funksjon? Ref: Yi Jiang. Healthy Buildings 2012 Xia et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4: Zhang et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4: 2 21.

44 Jiang HB2012: AC Energy for Residential in Beijing AC energy during summer: kwh/m kwh/m 2.year A B C D E D: VRV (variable refrigerant volume, local control) A: split unit B:split unit E: Centralized AC C:split unit

45 Jiang HB2012: Case Study: AC Energy for Building A The measured energy consumption of AC in every unit of a residential building in Beijing, 2006, split unit Energy Consumption of Cooling System Electricity Consumption of Cooling System 空 调 能 耗 指 标 (kwh/m 2 ) (kwh/m2) Average 平 均 值 2.3kWh/m Apartment 住 户 编 号 No.

46 Why so big difference? Operation hours: huge difference in operation hours from 3000 hours to 50 hours per summer Different hours due to diff. usage mode: Only operated for occupied time Only operated for occupied space Open window for vent. when outside fair Starting temperature: turn only if feeling hot (29 26 ) Set point 28, 26, 24

47 Konklusjoner Energiforbruket i norske bygninger må reduseres. Det må satses på både passivhus og andre løsninger! Vi må velge tiltak som gagner både helse, miljø, funksjon og bærekraft, ikke tiltak som kan skade inneklima og helse. Regjeringens utredningsinstruks må etterleves. Nye regler og andre beslutninger må konsekvensvurderes med hensyn til helse (risikovurderinger). Det nasjonale potensialet for å redusere energibruken er størst, enklest og billigst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse. Individuell styring og kontroll av inneklima er avgjørende Dagens krav til ventilasjon må opprettholdes Termisk kontroll er viktig. Oppvarming med luft bør unngås lavtemperatur strålevarme Ikke glem betydning av dagslys og utsyn! Sørg for dagslys minst en gan i timen! Akustikk Vi trenger mer dokumentert kunnskap om betydningen av varmekilder, bruk av stråle- og konveksjonsvarme. Utvikling og formidling av kunnskap om optimal drift av bygninger og installasjoner. Økt vekt på livsløpsanalyser (LCA), fortsatt profesjonalisering av teknisk drift og økt prioritet til FDV-fasen er nødvendig Ta i bruk/implementere og videreutvikle årstidstilpassede og adaptive standarder både for ventilasjon og termisk klima Vi trenger et uavhengig tverr- og flerfaglig forskningsprogram!

48 This graph uses the comfort temperature for free-running buildings (Tcomf) calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperature is calculated from the mean outdoor temperature.

49 A2. Akseptable innetemperaturer for dimensjonering av bygninger uten mekaniske kjølesystemer. Veiledning til NS EN 1525 Θ rm = Kontinuerlig middelverdi av utendørs middeltemperatur o C Θ 0 = Operativ temperatur o C

50 Sterkere adaptasjon i naturlig ventilerte bygg Tilpasning med endring av komforttemperatur med utetemperatur er høyere enn i EN Området for innendørs komfort temperaturer er bredere, ca 7 o K. Individuell tilpasning er mulig innen området. Neutral temperatures for buildings in FR mode against the prevailing mean outdoor temperature. Optimal comfort temperatures calculated from EN (single thick line) are shown for comparison though the outdoor temperature here is expressed in terms of prevailing mean temperature rather than the running mean so the comparison is only indicative (J Fergus Nicol and Mike Wilson BR&I 2011;39:2; )

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

jan vilhelm bakke, Arbeidstilsynet, Gjøvik

jan vilhelm bakke, Arbeidstilsynet, Gjøvik Oppvarming varmekilder og inneklima SAMMENDRAG: Oppvarming og varmekilder påvirker innemiljø og helse. Ildsteder kan forurense med forbrenningsgasser både inne og ute. Varmekilder med høy overflatetemperatur

Detaljer

Fylkesmannen. Skolemiljøets betydning og innvirkning på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Fylkesmannen. Skolemiljøets betydning og innvirkning på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Fylkesmannen Nasjonale samarbeidskonferanser Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Rica Hell Hotell 14. og 15. mai Skolemiljøets betydning og innvirkning

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014

Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 KLP-BYGGET I BJØRVIKA 05.02. Drift og vedlikehold er helsearbeid Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU,

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

Kva innverknad har det fysiske skulemiljøet på elevane si læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Kva innverknad har det fysiske skulemiljøet på elevane si læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Nasjonale samarbeidskonferansar Krafttak for eit betre miljø ved skulane i landet - kva skal til for å få alle skulane godkjent? 14.-15. januar 2013, Grand Hotel Terminus, Bergen) Kva innverknad har det

Detaljer

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Rica Hotell Alta 18. September 2014 Virkninger

Detaljer

Inneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt?

Inneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt? Inneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt? Auditoriet, Helsedirektoratet 30. oktober 2014 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke,

Detaljer

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated

Detaljer

Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa

Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i Arbeidstilsynet Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU BA 060112. Landås skole blir stengt Kommunen har

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Ren Jul Renholdsbransjen Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer

Detaljer

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21.

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21. Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21. mai 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Virkningen av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Virkningen av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Lillehammer Radisson Blu hotell 12.-13.11.14

Detaljer

Robson School architecture 1874

Robson School architecture 1874 Robson School architecture 1874 A classroom is only well lighted when it has 30 square inches [19300 mm 2 ] of glass to every square foot [92900 mm 2 ] of xfloor plan. (Se Robson side 178). This is equivalent

Detaljer

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012 Conny Bruun 07.11.2012 1 Godt vedlikehold sikrer helsa s prosjekt Inneklima i offentlige bygg NBEF 7.november 2012 Bakgrunnen for prosjektet s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Sverre Holøs 1 Innemiljø Hva gir godt innemiljø? Hva er ivaretatt av BREEAM? Hva er ikke med? Hva dekker TEK? Hva bør være med i neste

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

Klimagassutslipp fra bygg Andel av globale i 2005 (IEA)

Klimagassutslipp fra bygg Andel av globale i 2005 (IEA) Klimagassutslipp fra bygg Andel av globale i 2005 (IEA) 65 % 35 % Bygg Andre sektorer 1 Klimagassutslippene fra bygningssektoren Fordeling på drift og materialer Materialer 10-20 % Drift (oppvarming, belysning

Detaljer

Å ventilere eller ikke

Å ventilere eller ikke Sverre Holøs Å ventilere eller ikke Noen vanlige misforståelser om ventilasjon 1 Misforståelse 1 og 2 Ventilasjon er tilstrekkelig for god luftkvalitet Ventilasjon er unødvendig hvis man fjerner forurensningskidler

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Helse og velferd i innemiljøet

Helse og velferd i innemiljøet Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim 11.-12.10.11 Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i

Detaljer

Inneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner.

Inneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner. Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Inneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner. Regelverk skolemiljø Akutte inneklimapålegg Ulike risikoforhold Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i

Detaljer

Conny Bruun 12.02.2013 1

Conny Bruun 12.02.2013 1 Conny Bruun 12.02.2013 1 s prosjekt Inneklima i offentlige bygg Bakgrunnen for prosjektet Tilsynsprosessen s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til utilstrekkelig FDV Tips fra kommuner

Detaljer

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk Kurs nr. Yrkesskader og yrkessykdommer 5-6 November 2009, Trondheim Norsk Trygdemedisinsk Forening Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 LØSNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala.

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Rehabilitering gir bedre skoleprestasjoner og mindre energibruk erfaringer fra Kampen skole

Rehabilitering gir bedre skoleprestasjoner og mindre energibruk erfaringer fra Kampen skole Rehabilitering gir bedre skoleprestasjoner og mindre energibruk erfaringer fra Kampen skole Mads Mysen SINTEF Jonny Nersveen Gjøvik University College Peter G. Schild Oslo and Akershus University College

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Oppgave 1 (Vekt 50%)

Oppgave 1 (Vekt 50%) HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI Løsningsforslag til EKSAMEN I INNEMILJØ: STE - 6228 DATO : TIRSDAG 18. Desember 2007 Oppgave 1 (Vekt 50%) a) Forskjellen(e) på begrepene innemiljø

Detaljer

30.10.2015. Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2

30.10.2015. Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Krafttak for eit betre arbeidsmiljø for elevane Thon Hotel Jølster, Onsdag 28. og torsdag 29. oktober 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet

Detaljer

ENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004

ENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004 ENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004 Effekter av inneklima på helse, funksjon og komfort. Jan Vilhelm Bakke, forsker, overlege - Inneklima og energi - Fukt og helse - Luftkvalitet - Termisk påvirkning

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og fallgruver for helse Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU Krav muligheter

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet Krafttak for eit betre arbeidsmiljø for elevane Thon Hotel Jølster, Onsdag 28. og torsdag 29. oktober 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet

Detaljer

Krafttak for inneklima - På tide å våkne

Krafttak for inneklima - På tide å våkne Krafttak for inneklima - På tide å våkne NHO Service, 8. desember 2008 Geir Endregard Generalsekretær, NAAF Norges Astma- og Allergiforbund Er en ledende nasjonal pasient- og interesseorganisasjon Hovedkontor

Detaljer

Moderne renhold hvorfor og hvordan. Av Steinar K. Nilsen Forskningssjef NBI/INST

Moderne renhold hvorfor og hvordan. Av Steinar K. Nilsen Forskningssjef NBI/INST Moderne renhold hvorfor og hvordan Av Steinar K. Nilsen Forskningssjef NBI/INST Renhold og innemiljø Rådhusundersøkelsen (1989) Sammenhenger mellom sick building syndrome og: Loddenfaktor Hyllefaktor Renholdsvennlighet

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter

Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter Steinar Grynning Forsker, PhD SINTEF Byggforsk Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner Norsk Bygningsfysikkdag, 19.Nov.2015, Oslo Innhold Energibalanse:

Detaljer

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Fysisk arbeidsmiljø Vernerunden ved instituttet denne våren ble gjennomført tirsdag 14 mai 2002. Følgende personer deltok: Rune Dahl Toril Frihagen Erling Hove

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer