Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær."

Transkript

1 Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedni TH Febr uar2011

2 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjon sitt kvalitetssystem blir evaluert. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole besøkte institusjonen 8. september og oktober 2010, og leverte sin rapport 23. desember Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Frode Eika Sandnes, (leder), Høgskolen i Oslo - Professor Linda Nielsen, Københavns universitet - Student Tore Vånge, Høgskolen i Sør-Trøndelag Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til denne fra Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 17. februar Følgende vedtak ble fattet: System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole godkjennes. Oslo, februar 2011 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NITH Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 23. desember 2010 Frode Eika Sandnes, sign (leder) Linda Nielsen, sign Tore Vånge, sign NOKUTs rapporter ISSN [ ]

4 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING EVALUERING AV UNIVERSITETER OG HØYSKOLERS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN OM EVALUERINGEN AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED NITH NITH OG SYSTEMET FOR KVALITETSSIKRING NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE - NITH SYSTEMET FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED NITH KOMITEENS INNTRYKK UT FRA DOKUMENTASJON OG INNLEDENDE MØTE OMRÅDER FOR SPESIELL OPPMERKSOMHET KVALITETSSIKRING AV STUDIENES INNHOLD: UTDANNING SOM ER FORSKNINGSBASERT OG NÆRINGSLIVSRELEVANT STUDENTENES MEDVIRKNING OG INVOLVERING I KVALITETSARBEIDET VURDERING I LYS AV FORSKRIFT OG NOKUTS KRITERIER KONKLUSJON: HAR NITH ET TILFREDSSTILLENDE SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN? KOMITEENS SYNSPUNKTER PÅ VIDEREUTVIKLING AV INSTITUSJONENS KVALITETSARBEID VEDLEGG KRITERIEGRUNNLAG FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØYSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN DOKUMENTASJON PROGRAM FOR HOVEDBESØKET OKTOBER

5 1. Innledning 1.1. Evaluering av universiteter og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningen I forskrift til 1-6 i Lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for vurdering av kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglig profil og andre forhold ved institusjonen, bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten, etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre syklus av evalueringer. Evalueringskriteriene er noe endret i forhold til første syklus. Sakkyndige komiteer utfører evalueringene for NOKUT. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og den sakkyndige komiteen status i kvalitetsarbeidet og opplegg for hovedbesøket, basert på dokumentasjon som er oversendt komiteen på forhånd. Hovedbesøket vil være konsentrert om videre studier av dokumentasjon i tillegg til intervjuer. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid Om evalueringen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NITH Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NITH består av professor Frode Eika Sandnes (leder), Høgskolen i Oslo, professor Linda Nielsen, Københavns universitet og studentrepresentant Tore Vånge, Høgskolen i Sør- Trøndelag. Innledende besøk ble gjennomført 8. september, og hovedbesøket fant sted oktober

6 2. NITH og systemet for kvalitetssikring 2.1. Norges informasjonsteknologiske høgskole - NITH Norges informasjonsteknologiske høgskole AS er en privat høyskole som fikk status som akkreditert høyskole i Høyskolen er lokalisert i Oslo sentrum. NITH er organisert som et aksjeselskap og eies i helhet av Anthon B. Nielsen Utdanning AS. NITH tilbyr Bachelor i informasjonsteknologi med syv spesialiseringer: Programmering; Spillprogrammering; E-business; Interaktivt design; Spilldesign; Digital markedsføring; 3Dgrafikk. Bachelorstudiene har om lag 450 studenter. Høyskolen samarbeider med Brunel University om leveranse av masterutdanning i Norge. NITH rekrutterer studenter og administrerer studiene i Norge, men studentene er tilknyttet Brunel University. All undervisning foregår på engelsk og utføres av lærere ved NITH og Brunel. Masterstudiene har 45 studenter. Høyskolen tilbyr også en årsenhet i Webdesign (deltid, 10 studenter), forkurs for ingeniørutdanning og enkelte andre kurs. Høyskolen har pr. mars heltidsansatte og seks deltidsansatte (20 %) i undervisningsog forskerstillinger, og to stipendiater. Ni er ansatt i administrative stillinger Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NITH Utgangspunktet for beskrivelsen av systemet er studentenes bevegelse gjennom høyskolens prosesser, og sentrale kvalitetsområder er definert som inntakskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet og resultatkvalitet. Overgangssituasjonene i studentenes bevegelser er viktige i systemet: Fra prospektiv søker til søker, fra søker til registrert student, fra oppstart til videreføring, fra videreføring til gjennomføring, fra gjennomføring til arbeidsliv. Rammekvalitet er et gjennomgående kvalitetsområde. Det innhentes informasjon fra relevante grupper gjennom både spørreundersøkelser og målinger. Programansvarlig har ansvaret for kvalitetssikring av respektive bachelorutdanninger. Undersøkelsene og målingene gir informasjon til både emne- og programnivå. Fagevaluering utføres vår- og høstsemester og gir informasjon om studentenes oppfatning av forskjellige sider ved utdanningen. Lærernes evaluering gjøres også hvert semester, og omfatter vurdering av gjennomføring, pensumlitteratur og samarbeid med tilsynssensor. Tilsynssensor gir evaluering gjennom et standardisert skjema. Samlete oversikter over karakterfordeling, strykprosent og typer vurderingsformer inngår som informasjon i prosessene for kvalitetssikring av hver enkelt bachelorutdanning. Systemet framtrer i form av overordnede småtekster med beskrivelser av viktige prosesser, mål og målepunkter og underliggende dokumenter. Komiteen har fått demonstrert intranettutgaven av systemet med dokumenter. Ansvaret følger linjen i organisasjonen. Systemet inneholder en årlig kvalitetsrapport som framlegges for styret. NITH søkte 1. desember 2003 om å få evaluert system for kvalitetssikring som et ledd i søknad om institusjonsakkreditering som høyskole. Systemet ble godkjent av NOKUTs styre i juni De sentrale punktene i anbefalingene ble oppsummert slik: Høgskolens ledelse må være oppmerksom på at markedsstyringen i høgskolen kan gå på bekostning av fagligheten, slik det fremkommer i noen av lærernes kommentarer. Selv om ansatte og studenter ikke opplever den skjeve kjønnsfordelingen som et problem, bør høgskolen arbeide aktivt med likestillingsspørsmål. Høgskolen bør iverksette en snarlig opprettelse av studienemnda for å kvalitetssikre nye fagtilbud og studieplaner. 4

7 Høgskolen bør vurdere å opprette et Læringsmiljøutvalg underlagt styret. Høgskolen bør etablere en handlingsplan mot seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Høgskolen bør ha økt fokus på arbeidet med kvaliteten på forskning. Høgskolen bør ha økt fokus på faglig infrastruktur som biblioteksressursene ved studiestedene i Bergen og Stavanger, samt maskinparken ved studiestedet i Oslo. Innholdet i anbefalingene er tatt til følge: Programforum (studienemnd) og Læringsmiljøutvalg er opprettet, og det er utarbeidet handlingsplaner mot seksuell trakassering. Det holdes fokus på forskning og forskningsbasert utdanning, og gjennom dette også på balansen mellom akademia og marked. I kvalitetsrapportene kommer det fram at høgskolen har fokus på å rekruttere og beholde kvinner som studenter. I intervjuene ble det nevnt konkrete tiltak som kurs i PC-bygging og et eget utvalg for kvinner og IT. Det er fortsatt utfordringer i rekrutteringen. NITH har fra juli 2007 studiested kun i Oslo Komiteens inntrykk ut fra dokumentasjon og innledende møte På bakgrunn av dokumentasjonen komiteen fikk i forkant av det innledende besøket 8. september og møtet med ledelsen var komiteens inntrykk at NITH har et system som er godt tilpasset størrelsen på institusjonen. I kvalitetsarbeidet er det fokus på utvikling av innholdet i studiene og forskningsbasert utdanning. Systemet er inkluderende i den forstand at lærere, studenter, tilsynssensorer og representanter for næringsliv involveres. Komiteen hadde en del spørsmål og kommentarer som ble tatt opp og i all hovedsak besvart i møtet med ledelsen. De viktigste temaene gjaldt fraværet av mastergradsstudiene i systemet for kvalitetssikring og tiltak og arbeid i tilknytning til høy frafallsprosent, særlig i det første året. NITH samarbeider med Brunel University om leveranse av masterutdanning i Norge. Leveransen foretas i tråd med norske reguleringer, studentene har rett til lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning, og departementet informeres jevnlig. Masterstudentene har imidlertid alle sine rettigheter og plikter knyttet til Brunel University, og all oppfølging av studentenes tilbakemelding på studienes innhold, undervisning og læringsmiljø skjer ved Brunel University. NITHs system for kvalitetssikring av utdanningen omfatter ikke masterstudiene, og følgelig er heller ikke håndteringen av kvalitetssikringen av mastergraden relevant for NOKUTs evaluering. For å få inntrykk av hvordan kvalitetsspørsmål håndteres i denne spesielle situasjonen ønsket komiteen å intervjue noen masterstudenter. Frafallet i løpet av det første studieåret er på over 20 %, og ledelsen er opptatt av hvordan dette kan reduseres. Det finnes mange tilbud for studenter som ønsker ekstra faglig støtte, men ut fra ledelsens vurdering benyttes tilbudene i for liten grad. Når en student slutter, er det et nederlag for både vedkommende og høyskolen, og det preger miljøet negativt dersom mange slutter. Fra NITHs side jobbes det med å informere om forventinger og faglige krav til studentene. Frafallsproblematikken er til stede i systemet for kvalitetssikring gjennom fokuset på overgangssituasjoner for studentene. NITHs ledelse hadde i skrivet om status og utfordringer skissert respekt for interne tidsfrister, studentenes engasjement for å sikre studiekvalitet og forholdet mellom bruk av avvikslogg og fagevalueringer som temaer de ønsket å drøfte. I forbindelse med utformingen av skrivet var det blitt avklart at avvikslogg kun brukes knyttet til planlegging og gjennomføring av eksamen. I samtalene kom det også fram at ledelsen kunne være interessert i at komiteen gikk nærmere inn i bruken av karakterskalaen: NITH har ganske høyt karaktersnitt og samtidig høy 5

8 strykprosent. Komiteen har i evalueringen valgt ikke å se nærmere på bruken av karakterskalaen, men vil på bakgrunn av dokumentasjonen og diskusjonene i det innledende møtet tilkjennegi følgende synspunkter: Hvis en institusjon er i tvil om eget karakternivå, bør den styrke det eksterne blikket i form av større innslag av ekstern sensur og eventuelt få resensurert et utvalg av eksamensbesvarelser. Når det gjelder NITH er komiteens inntrykk at høyskolen hovedsakelig rekrutterer tilsynssensorer fra næringslivet. Fra komiteens synspunkt vil et nærliggende tiltak for å kalibrere karakternivået være å engasjere flere tilsynssensorer fra andre institusjoner for høyere utdanning. 6

9 3. Områder for spesiell oppmerksomhet I etterkant av det innledende møtet ga komiteen tilbakemelding om at den ønsket ytterligere dokumentasjon og ville intervjue i tilknytning til to hovedtemaer: Kvalitetssikring av studienes innhold og studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet Kvalitetssikring av studienes innhold: Utdanning som er forskningsbasert og næringslivsrelevant Anbefalinger i retning av styrking av forskningen ved institusjonen og styrking og tydeliggjøring av forskningsbasert utdanning ble gitt både i forbindelse med akkrediteringen som høyskole i 2008 og den forutgående evalueringen av system for kvalitetssikring i Kombinasjonen forskningsbasert og næringslivsrelevant utdanning inngår i høyskolens idégrunnlag: «NITH skal gjennom forskningsbasert undervisning og innovativ programutvikling tilby næringslivsrettet og praktisk utdanning innen teknologi og design» 1. Komiteen oppfatter også denne profilen som styrende for kvalitetsarbeidets innhold, jfr. formuleringen i dokumentet Kvalitetssikringssystemet ved NITH: «NITHs målsetting er å gi forskningsbasert høgskoleutdanning innen teknologi og design av høy kvalitet som er relevant for næringslivet». Komiteen ønsket altså å få belyst hvordan NITH i sitt kvalitetsarbeid skaffer seg informasjon og vurderer om de oppnår målet om å gi forskningsbasert og næringslivsrelevant utdanning. Komiteen bad om å få tilsendt dokumentasjon for den konkrete kvalitetssikringen av to bachelorutdanninger, og ønsket å intervjue sentrale interne og eksterne aktører i kvalitetssikringsprosessen: Programansvarlig, noen lærere, noen studenter, tilsynssensorer og representanter for angitt industriell og ekstern akademisk tilknytning. I forkant av intervjuene ble forståelsen av forskningsbasert utdanning presentert. Det ble også redegjort for funksjonen til Programforum. For komiteen framstår Programforum som høyskolens viktigste arena for fagstrategiske overveielser og analyse av informasjon fra system for kvalitetssikring når det gjelder studienes innhold og opplegg. Programforum ble opprettet i 2005, og har som oppgave å arbeide med studieplanlegging, faglig-strategisk arbeid og emne- og programevaluering. I 2010 ble sammensetningen av forumet endret: Tidligere møtte alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, nå møter kun rektor, prorektor og studieprogramansvarlige. Programforum virker som et velegnet organ for oppfølging av evalueringer, større revideringer av studier og grunnleggende diskusjoner rundt oppretting av nye studier. Forumet knytter til seg arbeidsgrupper og arrangerer workshops i forbindelse med blant annet utvikling av nye programmer. I oversiktsinformasjonen om hvert studieprogram inngår angivelse av programansvarlig, profil, kjernefag, forskningsmessig forankring, akademisk samarbeidspartner utenfor NITH, industriell tilknytning, tilsynssensorer, internasjonal kontakt og konkurrenter. Både interne og eksterne aktører deltar i evaluering av studiene og kvalitetsarbeid for utvikling av programmene. Faste innslag i evalueringene er fagevalueringer fra studenter og innspill fra tillitsvalgte, lærerevalueringer og tilbakemeldinger fra tilsynssensor. Ved større utviklingsbehov brukes kollegaer, arbeidslivsrepresentanter og akademiske kontakter. Programforum er både igangsetter av utviklingsprosesser og mottaker for resultater og ideer. Komiteens inntrykk ut fra intervjuene er at det varierer hvordan lærerne jobber med 1 Fra Strategi

10 kvalitetssikring av emner, og de to programansvarlige vektla forholdene rundt programutvikling noe forskjellig. Det er vanskelig å si hvilken betydning variasjonen mellom lærere og programansvarlige har. Forankringen av kvalitetsarbeidet i Programforum tilsier at variasjonen ikke får negativ betydning. Ytterligere formalisering av prosessene kan gå på bekostning av den gode uformelle kontakten mellom studenter og ansatte, men høyskolen selv bør reflektere rundt variasjon og formalisering i kvalitetsarbeidet. Utdanningenes relevans for næringslivet ble av mange av de intervjuede studentene angitt som grunnen til at de tok utdanning ved NITH. Tilsynssensorer og andre eksterne bekreftet høyskolens omdømme på dette området. Fokuset på relevans oppnås gjennom jevnlige kontakter med relevant arbeidsliv, og også gjennom at studentene gjennomfører bacheloroppgaven som prosjekt i en bedrift. Det er også nylig satt i gang næringslivsbachelor, et fireårig opplegg der det inngår et helt år med vanlig lønnet arbeid i en bedrift. Inntrykket fra intervjuene er at studentene har klare forventinger om å komme raskt i relevante jobber. Fra studenthold kom det interessante problematiseringer i tilknytning til organiseringen av utdanningen i spilldesign. Spørsmål som ble reist var om det utdannes for mange, og om det gjennom antallet studenter gis urealistiske forventinger om jobb etter studiet. Det ble understreket at det skal mer enn utdanning til å lykkes som spilldesigner, og med høy profilering av næringslivrelevans kan dette medføre en negativ utvikling for miljøet ved høyskolen. Det ble imidlertid også nevnt at ledelsen har tatt fatt i problematikken rundt antall studenter og forventingene som har vært skapt blant annet gjennom rekrutteringsmaterialet. Et aktuelt spørsmål er hvilken type varig og allmenn kunnskap i IT og design spilldesignere har ved avsluttet grad. I målsettingen for utdanningsvirksomheten inngår også at NITH skal gi forskningsbasert høyskoleutdanning. 2 Høyskolen har i prosessen fram mot å bli akkreditert høyskole satset på egen forskning. På hjemmesidene redegjøres det for forståelsen av forskningsbasert utdanning (Forskningsbasert undervisning), der forskningsbaseringen begrunnes med at NITH vil utdanne reflekterte praktikere som skal kjenne forskjellen mellom etablert kunnskap og kortvarig mote. Studentenes tilbakemeldinger om forståelsen og erfaringen av forskningsbasert utdanning er sprikende. Fokuset på kombinasjonen av forskningsbasering og relevans er ikke bare bestemmende for kvalitetsarbeidet, men også for høyskolens identitet. Det blir sentralt for miljøet å holde seg oppdatert på mulige forståelser av hva som kjennetegner utdanninger som er basert på forskning og faglig utviklingsarbeid, og opprettholde en inkluderende institusjonssamtale om hva og hvorfor. Særlig for studentene kunne en større tydelighet om hvorfor utdanningene skal være basert på forsknings- og utviklingsarbeid styrke refleksjoner rundt eget virke og gi mer kritisk blikk på egne kvalifikasjoner. I samarbeid med andre akademiske miljøer bør det vurderes hvordan en kan samarbeide og supplere hverandre med hensyn til at utdanningen er tydelig basert på forsknings- og utviklingsarbeid. 2 I Lov om universiteter og høyskoler formuleres forholdet slik under Lovens formål og virkeområde 1-3 Institusjonenes virksomhet: «Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a. tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». 8

11 Programforum framstår som et egnet forum for kobling av informasjon fra kvalitetsarbeidet og faglig-strategiske overveielser basert på andre forhold. Komiteen har registrert at NITH har påbegynt prosessen med å omarbeide sine studieplaner i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det virker også som om Programforum har en posisjon til å opprettholde tilstrekkelige krav til kvalitetssikring av studienes innhold. Komiteen vil imidlertid foreslå at høyskolen bør vurdere å ha med studenter i Programforum Studentenes medvirkning og involvering i kvalitetsarbeidet Komiteen valgte også å se nærmere på studentenes medvirkning og involvering i kvalitetsarbeidet. Dette fokuset er i tråd med høyskolens identifiserte utfordring. Nærhet til studenter i virksomheten er en del av NITHs idégrunnlag: «Vi samarbeider tett med næringslivet og har fokus på studentnærhet» 3. Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet skjer både gjennom evalueringer og oppfølging av evalueringer, gjennom deltakelse i aktuelle organer med betydning i institusjonens kvalitetsarbeid, og gjennom studentdemokratiet. Komiteen intervjuet studenter fra to studieprogram i tilknytning til spørsmålet om kvalitetssikring av forskningsbasert og relevant utdanning. For å få et noe bredere perspektiv hadde komiteen i tillegg samtaler med tillitsvalgte for bachelor, en gruppe ikke-tillitsvalgte bachelorstudenter og en gruppe masterstudenter. Det ble bedt om at studentene skulle ha både teknisk og estetisk studiebakgrunn. Læringsmiljøutvalget ble også intervjuet. 4 Samtalen med masterstudentene belyste i liten grad spesielle sider ved NITHs kvalitetsarbeid. De intervjuede var helt klare på at de var studenter ved Brunel University, og alle evalueringer og tilbakemeldinger gis til denne institusjonen. Det evalueres etter hver modul, og det ble nevnt eksempler på at mindre forhold var blitt rettet på etter tilbakemeldinger. Komiteen har sett eksempler på hva masterstudentene spørres om, men ikke dokumentert oppfølging fra Brunel University. Fra Læringsmiljøutvalget ble det understreket at så lenge masterstudentene er i NITHs lokaler, har de rettigheter og plikter knyttet til forhold ved studiestedet. De har også en spesiell kontakt i administrasjonen som håndterer innspill knyttet til infrastruktur og lokaler. I intervjuet med læringsmiljøutvalget ble det sagt at masterstudentene skal synliggjøres i NITHs system for kvalitetssikring av utdanningen. I tilknytning til ordningen med leveranse av masterstudier fra utenlandsk institusjon spør komiteen om NITH virkelig utnytter samarbeidet med Brunel University i kvalitetsarbeidet i bachelorstudiene. For bachelor i programmering er Brunel University oppført som internasjonal kontakt. Spørsmål fra komiteen er hvordan samarbeidet brukes til for eksempel systematiske sammenlikninger for utvikling av studiene, og om samarbeidet gir merverdi med hensyn til internasjonale perspektiver i bachelorstudiene. Det gjennomføres fagevalueringer hvert semester, og resultatene blir i første omgang benyttet av den enkelte faglærer. Resultatene blir også presentert for Programforum og Studentrådet og inngår som utgangspunkt for lærernes egne evalueringer. I samtalene med studentene framsto ikke fagevalueringene som veldig viktige, og det framkom ikke noen behov for samlede oversikter. Noen studenter mente det var enkelt å gi tilbakemeldinger fordi en visste det var begrenset med spørsmål, andre mente det kunne bli litt vel mange evalueringer. Inntrykket var også at det varierer mellom faglærerne hvordan evalueringene ble brukt. Tillitsvalgtes rolle og underveisevalueringer ble omtalt. Den gjennomgående holdningen var 3 Strategi Studentrepresentantene var fra tidligere utvalg, da nye var oppnevnt kort tid før besøket. 9

12 at studentene ble hørt, og det ble gitt flere positive eksempler på endringer i etterkant av direkte tilbakemeldinger fra studenter eller via tillitsvalgt. Det ble imidlertid også nevnt eksempler der det hadde vært vanskelig å få til samtaler om problematiske forhold. Gangen for spesielle enkeltsaker ble skissert slik av studentrådet: Saken går først via tillitsvalgt til faglærer, så eventuelt til faglærer med støtte fra studentrådet. Hvis forholdet ikke løses, går saken via studentrådet til ledelsen, og det ble understreket at det skal være en alvorlig sak hvis det går så langt som til rektor eller høyskolestyret. Studentrådets arbeid får godt skussmål fra intervjuede studenter. Det kom imidlertid fram at det skorter på overlapping mellom «generasjonene» av tillitsvalgte, det er vanskelig å ivareta organisasjonshukommelsen i studentdemokratiet. Dette er ikke spesielle problemer for NITH, men de må arbeides med og løses lokalt for å opprettholde den ønskede studentmedvirkningen. Komiteens inntrykk er at studentenes medvirkning gjennom evalueringer og annen deltakelse fungerer, men at det er foreninger knyttet til spesifikke faglige tema som vekker mest entusiasme og deltakelse. Komiteens vurdering er at høyskolen legger til rette for studentdeltakelse på mange måter, men også at høyskolen ikke helt tar ut potensialet i hva studentene kan bidra med i kvalitetsutviklingen av studienes innhold. Komiteen mener at studentmedvirkningen i kvalitetsarbeidet vil kunne vitaliseres og styrkes ved å formalisere studentenes tilknytning til fagutviklingsprosessene. Studentene ga uttrykk for at innspill for forbedring gjennomgående mottas positivt. Komiteens kommentar er at det kan være lett å undervurdere betydningen av formalisering i en så liten institusjon som NITH. Komiteens mest konkrete forslag er at det bør åpnes for studentdeltakelse i Programforum. Dette forslaget ble diskutert under institusjonsbesøket, og det avstedkom både positive og negative reaksjoner. Fra studenthold ble det framholdt at i gjennomføringen av etablerte studier fungerer det bra å gi løpende tilbakemeldinger om undervisning og opplegg. Men når et tilbud ble gjennomført for første gang, var det erfaring for at tilbakemeldingene fra studentene underveis og i gjennomføringen ikke ble så godt ivaretatt. Det er ikke helt tydelig hvordan slike forhold gir seg utslag i evalueringene. En tanke er å gi interesserte studenter muligheter til å bidra med relevante faglig innspill ved å formalisere et utvidet studentengasjement i førstegangsleveransene, gjennom at disse for eksempel defineres som pilotprosjekter med spesielle ordninger. Komiteen vil også foreslå at det tilrettelegges for opplæring av studenttillitsvalgte, og at opplæringen gjerne kan foretas av personer utenfor høyskolen. 10

13 4. Vurdering i lys av forskrift og NOKUTs kriterier I departementets forskrift stilles følgende krav til institusjonenes system for kvalitetssikring: Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. ( 2-1 (1)) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutningen av studiet, inklusive studiets relevans for arbeidslivet. ( 2-1(2)) Komiteens vurdering er at systemet er utformet i tråd med kravene i forskrift og virker å fungere i tråd med kravene. Sett i lys av NOKUTs kriterier har komiteen følgende betraktninger vedrørende systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NITH: Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Under besøket møtte komiteen engasjerte studenter og fokuserte lærere, som etter komiteens oppfatning gir NITH gode utgangspunkter for kvalitetsarbeid. Det er utviklet et system som er tilpasset institusjonens størrelse og profil, og systemet er inkluderende med hensyn til deltakelse fra lærere, studenter og næringsliv. Som det framgår av kapittel 3 er komiteens mening at det ved NITH finnes potensial for å vitalisere studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet gjennom å knytte medvirkningen nærmere til utviklingen av studienes innhold. Komiteen mener også at samarbeidet med Brunel University kan brukes mer aktivt inn i kvalitetsutviklingen av bachelorstudiene. Ved å være tydeligere på hvorfor utdanningen er og skal være basert på forskning og utviklingsarbeid, kan det stimuleres til et mer grunnleggende kritisk blikk på egen virksomhet, noe komiteen mener høyskolen vil stå seg på sett på lengre sikt. Læringsmiljøutvalget har en rolle i kvalitetsarbeidet, og bør synliggjøres i organisasjonskartet. Mål, plan og ledelsesforankring Systemet er forankret i ledelsen og i besluttende organ. Gangen i kvalitetsarbeidet er godt beskrevet, det er satt overordnede mål for NITHs virksomhet og kvalitetsarbeid, men ikke for de enkelte kvalitetsområdene. Komiteen etterlyser en tydelig plassering av ansvaret for revidering av systemet for kvalitetssikring. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Gjennom spørreundersøkelser, mer sammensatte evalueringer og oversikter innhentes det systematisk informasjon. Det finnes tydelig tall både på emne- og programnivå. Analyse, vurdering og rapportering Høyskolen vurderer endringer i målinger og tilfredshetsundersøkelser med henblikk på om det skal igangsettes tiltak eller om det er nødvendig med grundigere undersøkelser. For enkelte forhold utføres det derfor mer omfattende analyser enn for andre. Komiteen vil omtale de tilsendte årsrapportene som nøkterne i positiv forstand. De inneholder interessant informasjon og blir viktige dokumentasjonskilder, og det redegjøres for tiltak og endringer på grunnlaget av informasjonen. Etter komiteens vurdering rapporteres det i tilstrekkelig omfang, men i mindre institusjoner med sterke uformelle miljøer er det et gjennomgående spørsmål 11

14 om hvor mye læring som forblir i det uformelle. Programforum er sentralt for vurdering av sammensatt informasjon og kunnskap. Komiteen er usikker på om bruken av resultatene fra kvalitetsarbeidet synliggjøres tilstrekkelig for studentene. Bruk av kunnskapen til kvalitetsforbedring NITH setter inn tiltak der de har problemer, og de baserer seg på et rimelig variert kunnskapsgrunnlag. I Programforum inngår kunnskap fra kvalitetsarbeidet og andre forhold som grunnlag for justeringer av de enkelte studiene, større endringer og utvikling av nye studier. I bruken av kunnskap for forbedring står relevans for næringslivet sentralt, samtidig som det er tilstrekkelig oppmerksomhet på tiltak for andre områder i utdanningene. 12

15 5. Konklusjon: Har NITH et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteen anbefaler at system for kvalitetssikring av utdanningen ved NITH godkjennes. Høyskolen har et system som er tilpasset institusjonens størrelse og profil. Systemet er forankret i ledelsen, og er inkluderende med hensyn til deltakelse fra lærere, studenter og næringsliv. Kunnskapen fra kvalitetsarbeidet er rimelig sammensatt gjennom at det innhentes informasjon gjennom spørreundersøkelser, sammensatte evalueringer og oversikter. På grunnlag av kvalitetsinformasjonen setter høyskolen inn tiltak der det identifiseres problemer. Programforum står sentralt i å sørge for at kunnskap fra kvalitetsarbeidet inngår i fagstrategisk utviklingsarbeid for å tilby utdanning som er både næringslivsrelevant og basert på forskning og faglig utviklingsarbeid. 13

16 6. Komiteens synspunkter på videreutvikling av institusjonens kvalitetsarbeid Komiteens vurderinger av og kommentarer til kvalitetsarbeidet og systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NITH framgår i kapittel 3 og 4. Komiteen vil særlig framholde følgende anbefalinger for videre utvikling av institusjonens kvalitetsarbeid: - NITH bør tydeliggjøre hvorfor utdanningen skal være basert på forskning og faglig utviklingsarbeid, og fortsatt styrke dette arbeidet gjennom blant annet internasjonalt samarbeid. Det bør også vurderes om samarbeidet om det nåværende mastertilbudet gir tilstrekkelig uttelling med hensyn til merverdi for kvalitetsutvikling av bachelorutdanningene. - Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet vil kunne styrkes gjennom en nærmere tilknytning til fagutviklingsprosessene. Komiteen foreslår at det åpnes for studentdeltakelse i Programforum, og at det vurderes om studentene kan involveres nærmere i gjennomføringen av førstegangsleveransene. Studentenes generelle deltakelse i kvalitetsarbeidet kan styrkes gjennom opplæring av tillitsvalgte. - I miljøer med sterke uformelle strukturer er det lett å undervurdere fordelene ved mer formaliserte ordninger. Høyskolen bør være oppmerksom på dette forholdet i kvalitetsarbeidet. 14

17 7. Vedlegg 7.1. Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Vedtatt av NOKUTs styre 17. desember Tilpasset endringer i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høyere utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har departementet i forskrift fastsatt krav til disse systemene: Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Lov om universiteter og høyskoler gir NOKUT oppgaven med å evaluere hver enkelt institusjons kvalitetssikringssystem. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering. Med hjemmel i forskriften fastsetter NOKUT kriterier som systemene skal evalueres etter. Kriteriene fastsatt er utformet slik at evalueringene skal ha fokus på institusjonenes bruk og nytte av systemene i sitt eget utviklings- og forbedringsarbeid. Ved utformingen av kriteriene er det tatt hensyn til de felles europeiske kravene om kvalitetssikring av høyere utdanning som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom Bologna-prosessen (Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area). Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Hele dette kriterieskrivet gjelder som grunnlag for evalueringene. Del I fungerer som en referanseramme for hvilke aspekter ved utdanningen et kvalitetssikringssystem er ment å skulle sikre, og har ikke status som evalueringskriterier. I del I presenteres forventninger om hva som er sentrale områder for institusjonenes kvalitetsarbeid og kvalitetssikring. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som bestemmer hvordan det konkret skal utformes. I del II angis hvordan NOKUT utfører evalueringen. Selve evalueringskriteriene finnes i del III. Kriteriene er ikke standarder som må oppfylles enkeltvis for at kvalitetssikringssystemet skal kunne godkjennes. Det skal foretas en helhetlig bedømmelse av kvalitetssikringssystemet og institusjonens aktive bruk av det, der kriteriene ses i sammenheng. I. Sentrale områder for institusjonenes kvalitetssikring De formelle kravene til kvalitet i norsk høyere utdanning defineres av NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud på de ulike gradsnivåene (bachelor, master og ph.d.). Loven setter som formål for universiteter og høyskoler at de skal tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå ( 1-1), basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap ( 1-3). Dette forplikter institusjonen i sin helhet, det vil si ledelse, ansatte og studenter, til å arbeide kontinuerlig med kvalitetsutvikling ut over akkrediteringsstandardens krav. Det er institusjonene selv som har ansvaret for kvaliteten i de studiene de tilbyr. For å kunne ivareta dette ansvaret må institusjonene ha tilstrekkelig kunnskap om de forhold og prosesser som bidrar til kvaliteten i det enkelte studium, og om resultater og effekter av iverksatte tiltak. Departementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning etter Lov om universiteter og høyskoler krever derfor at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. ( 2-1 (1)) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutningen av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. ( 2-1(2)) Med bakgrunn i departementets forskrift og NOKUTs akkrediteringskriterier framheves 15

18 følgende aspekter ved studiene som sentrale for institusjonenes kvalitetssikring: Kunnskaps- og studiekultur Det forventes at institusjonene aktivt legger til rette for en kunnskaps- og studiekultur som reflekterer formålsparagrafen i Lov om universiteter og høyskoler og som fremmer og verner akademisk frihet. Det forventes at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fastsatt av departementet i Undervisning, veiledning og arbeidsformer Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at undervisning, faglig veiledning og eventuelle praksisstudier har tilstrekkelig omfang og god kvalitet og utføres av personale som er kvalifisert for oppgaven, og at studiene gjennomføres med arbeidsformer for studentene som er varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes vurderings- og prøveformer sikrer rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner, og at vurderings- og prøveformer sikrer det faglige nivået ved studiet. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at det er god administrativ støtte rundt studiene og god informasjon til studentene, og at studiene foregår i et godt fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø. II. NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet Departementets forskrift krever at en institusjons kvalitetssikringssystem skal evalueres av NOKUT minst hvert sjette år ( 2-2(1)), og at evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. ( 2-2 (2)) NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Evalueringene omfatter dokumentstudier og institusjonsbesøk med intervjuer. Evalueringene skal kartlegge og vurdere institusjonenes systemer og rutiner for kvalitetsarbeid og hvordan dette foregår i praksis. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig evaluering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Vurderinger av kvaliteten i enkeltstudier ligger utenfor rammene av evalueringen, men dersom det framkommer klare indikasjoner på alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier, skal dette nedfelles i rapporten. NOKUT legger vekt på å gjennomføre sine evalueringer med en konstruktiv holdning til institusjonene, slik at prosessene kan forløpe med trygghet og åpenhet, og slik at institusjonenes mulighet for å ha utbytte av evalueringen fremmes. III. Kvalitetssikringssystemets prosesser og funksjoner: evalueringskriterier Det interne kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten er institusjonens redskap for å skaffe seg den kunnskapen den trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Gjennom faste rutiner og prosesser i en årlig syklus frambringes, vurderes og anvendes informasjon om det enkelte studium, og om institusjonens utdanningsvirksomhet generelt. Ved hjelp av kvalitetssikringssystemet vurderer institusjonen resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak 16

19 og foretar kontinuerlig vurderinger med sikte på videre kvalitetsutvikling. Et kjennetegn ved systematisk kvalitetsarbeid er at vesentlig informasjon og vesentlige vurderinger er tilstrekkelig skriftlig dokumentert. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse, faglig profil og andre lokale behov bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra følgende kriterier: 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Det vil bli lagt vekt på - at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer - at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige - at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring Det vil bli lagt vekt på - at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår - at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer - at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt - at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Det vil bli lagt vekt på - at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter - at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering Det vil bli lagt vekt på - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Det vil bli lagt vekt på - at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. - at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter - at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid 17

20 7.2. Dokumentasjon Dokumentasjon mottatt før innledende besøk 8. september 2010 Presentasjon av NITH - Studiekatalog 2010/ Studieplaner for bachelorstudiene - Studieplan for årsenhet i webdesign - Master programmes at NTIH - Skriv fra ledelsen om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet, med vedleggene - Profilbeskrivelse av bachelorprogrammer ved NITH - Prosedyre for oppretting og vedlikehold av studietilbud ved NITH - Retningslinjer for utvikling og revisjon av bachelorstudiet ved NITH - Forskningsbasert undervisning ved NITH Presentasjon av system for kvalitetssikring kvalitetshåndboken med vedleggene - Årsplan - Vedtekter for NITH AS - NITHs opptaksreglement - Studievilkår - Studentavtale - Mandat for programforum - Programansvarlige - Matrise som viser akademisk og industriell tilknytning - Funksjonsbeskrivelse for tilsynssensor - Retningslinjer for utvikling og revisjon av bachelorstudier ved NITH - Håndbok «Total StudiePlanlegging» (TSP) - Forskrift om eksamen ved NITH - Utfyllende bestemmelser til forskriften - Bestemmelser om ulike eksamensformer - Mandat for Læringsmiljøutvalget (LMU) - IT-instruks - Beredskapsplan - Tiltak mot seksuell trakassering Årsrapporter - Kvalitetsrapport for Kvalitetsrapport for Kvalitetsrapport for studieåret 2008/ Årsrapport for LMU Dokumentasjonen ble sendt før institusjonsbesøket oktober -Strategi Utkast til kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010 -Dokumentasjon av kvalitetssikring av 2 bachelorutdanninger våren Eksempler på evalueringer oversendt Brunel University -I forbindelse med avtalen om NITHs vertskap for mastergradsutdanning ble det oversendt dokumentasjon av avtale med Brunel University, kontakt med Statens Lånekasse for utdanning og departement. 18

21 7.3. Program for hovedbesøket oktober 2010 Onsdag 20. oktober og Kvalitetssikring av studienes innhold - Presentasjoner av forskningsbasert utdanning og hvordan Programforum jobber med kvalitetssikring av studieprogrammene - For hver av bachelorstudiene Programmering og E-business ble det gjennomført intervjuer med programansvarlig og lærer(e), tilsynssensor og industrikontakt, og en gruppe studenter Intervju med en gruppe masterstudenter Torsdag 20. oktober Studentenes medvirkning - Intervju med studentrådets arbeidsutvalg - Intervju med en gruppe bachelorstudenter - Intervju med Læringsmiljøutvalget Komitémøte og møte med ledelsen 19

22

23

24

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009 Forord I følge Lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Rådgiver i NOKUT, Andreas Hed Larsen, var komiteens sekretær.

Rådgiver i NOKUT, Andreas Hed Larsen, var komiteens sekretær. Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedsj økr i gsskol en ( +ut t al el sef r ai nst i t usj onen) Sept ember2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi Februar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Januar 2015 SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING - EVALUERING NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Forsvarets høgskole. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011

Forsvarets høgskole. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011 Forsvarets høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen september 2011 Institusjon: Forsvarets høgskole Dato for vedtak: 15.9.2011 Sakkyndige: Frode Eika Sandnes Linda Nielsen Tore

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen NOKUTs tilsynsrapporter Kunst- og designhøgskolen i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Juni 2015 [EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN NOKUT kontrollerer

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad September 2013 Institusjon: Høgskolen i Harstad Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Roger Säljö, Halvor Austenå, Åsne

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjøres blant

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole. Februar 2014

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole. Februar 2014 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole Februar 2014 Institusjon: Forsvarets ingeniørhøgskole Dato for vedtak: 13.02.2014 Sakkyndige: Gunn Haraldseid, Sven-Erik

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Høgskolen i Finnmark. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen April 2012

Høgskolen i Finnmark. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen April 2012 Høgskolen i Finnmark Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen April 2012 Institusjon: Høgskolen i Finnmark Dato for vedtak: 24.04.12 Sakkyndige: Helga Marie Johannsen Roger Säljö Karl Elling

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene I dette notatet beskrives en fornyet modell for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, og andre typer evalueringer

Detaljer

Luftkrigsskolen. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Februar 2014

Luftkrigsskolen. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Februar 2014 Luftkrigsskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Februar 2014 Institusjon: Luftkrigsskolen Dato for vedtak: 13.02.2014 Sakkyndige: Førstelektor og dekan Gunn Haraldseid, Høgskolen

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ.

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Revisjon og ny evaluering av KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Grunnlag for behandling i styret for Høgskolen i Bodø i styremøte den 9. juni 2010. Mai 2010. 1 Innhold 1. NY EVALUERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3/19/2015 Redegjørelse Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Innhold Redegjørelse for hva HiOA har gjort for å utvikle og forbedre

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik September 2013 Institusjon: Høgskolen i Narvik Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Dekan Halvor Austenå, Høgskolen i

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning og analyse Møte i Nasjonalt forum for utdanningsforskning

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013 Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning Noroff Fagskole AS April 2013 Utdanningssted: Noroff Fagskole AS Utdanningstilbud: Filmproduksjon 1 Dato for vedtak: 3. april 2013 Utdanningslengde:

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Norges Dansehøyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Norges Dansehøyskole NOKUTs tilsynsrapporter Norges Dansehøyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013 Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon Noroff Fagskole AS Juli 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Noroff Fagskole AS, Kristiansand, Bergen,

Detaljer

Høgskolen i Ålesund. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011

Høgskolen i Ålesund. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011 Høgskolen i Ålesund Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen september 2011 Institusjon: Høgskolen i Ålesund Dato for vedtak: 15.9.2011 Sakkyndige: Kirsti Koch Christensen Halvor Austenå

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud April 2008 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et system

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer