Møteinnkalling. Fosnes kommune. Fosnes formannskap. Fellesfunksjoner. Utvalg: Møtested: Kantina, Kommunehuset, Dun Dato: Tidspunkt: 12:15

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kantina, Kommunehuset, Dun Dato: Tidspunkt: 12:15 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette til ordfører Kristen Dille på telefon , innen utgangen av mandag 7. mai. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kristen Dille ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 24/07 PS 25/07 PS 26/07 PS 27/07 RS 34/07 Innhold Endring av organiseringen for 4 interkommunale samarbeidsordninger i Midtre Namdal Region Innspill til felles fylkesplan for Nord -og Sør Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. Høring forvaltningsreformen Referatsaker: Protest mot ombygging av Fosnes sykeheim Lukket Innkalling og sakliste ble godkjent uten merknad.

3 Fosnes kommune Oppvekst og kultur Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Knut O. Dypvik Saksframlegg Endring av organiseringen for 4 interkommunale samarbeidsordninger i Midtre Namdal Region Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 24/ Fosnes kommunestyre 21/ Rådmannens innstilling 1. Regionrådets forslag til endring av organiseringen for barneverntjenesten i MNR, kommuneoverlegen i MNR, legevakttjenesten i MNR og skatteoppkreverkontoret i MNR, godkjennes, jf regionrådets vedtak i sak 21/06 2. Vedlagte forslag til endret forskrift om vedtekt for forsøk med overføring av myndighet til barneverntjenesten i Midtre Namdal vedtas, jf endringsforslag datert Det tas forbehold om likelydende vedtak i alle deltakerkommunenes kommunestyrer og godkjenning fra Kommunal og regionaldepartementet. Evt. ytterligere justeringer som følge av departementets behandling innarbeides i forskriften. 3. Vedlagte forslag til justerte vedtekter (samarbeidsavtaler) for samarbeidsordningene vedtas, jf endringsforslag datert Det tas forbehold om likelydende vedtak i alle deltakerkommunenes kommunestyrer. 4. For kommuneoverlegen i MNR, legevakttjenesten i MNR og skatteoppkreverkontoret i MNR innføres endringene med virkning fra For barneverntjenesten i MNR innføres endringene med virkning fra eller dersom godkjenning skjer på et senere tidspunkt fra den dato departementet fastsetter.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Protokoll fra Midtre Namdal Regionråd Vedlegg 1 Rådmannsgruppens forslag til endring av organiseringen for barneverntjenesten, kommuneoverlegen, skatteoppkreveren og legevaktordningen i MNR, Forslag til ny forsøksforskrift for barneverntjenesten i MNR 3 Forslag til ny samarbeidsavtale for barneverntjenesten i MNR 4 Forslag til ny samarbeidsavtale for kommuneoverlegen i MNR 5 Forslag til ny samarbeidsavtale for skatteoppkreveren i MNR 6 Forslag til ny samarbeidsavtale for legevakttjenesten i Midtre Namdal 7 Uttalelse fra styret i barneverntjenesten i Midtre Namdal Region 8 VS: Uttalelse på endring i overordnet organisering av MNR-ordningene. 9 Vedr høring på ny organisering av MNR-samarbeidsordninger Saksopplysninger Regionrådet fremmer forslag til justering av organiseringen for 4 av samarbeidsordningene i MNR. Det vises til regionrådets vedtak i sak 21/06. Forslaget gjelder: - Barneverntjenesten i MNR - Kommuneoverlegen i MNR - Skatteoppkreverkontoret i MNR - Legevakttjenesten i MNR Alle ordningene er i dag organisert etter kommunelovens 27 med egne styrer. 2 av ordningene har politiske representanter i styrene (barneverntjenesten og kommuneoverlegen), mens rådmennene utgjør styre i de 2 andre ordningene. Daglig leder for virksomheten er sekretær for styret og rapporterer direkte til styret. Rådmannen i Namsos (vertskommunen) utøver arbeidsgiverfunksjonen for alle ansatte og har ansvaret for administrative støttefunksjoner til ordningene (regnskap mv). Mangler ved styring og administrasjon og uoversiktlige styringsløsninger har vært påpekt som viktige svakheter ved dagens organisering. Det er bl.a. behov for å tydeliggjøre de politiske mål og strategier for virksomheten, øke innsynet og forbedre rapporteringen til kommunestyrene. Det er også behov for et administrativt ledd under styret som kan understøtte politisk styring, effektivisere de administrative oppgavene og kople sammen styringslinjen fra styret med arbeidsgiverfunksjonen og støttefunksjonene fra vertskommunen. Regionrådet foreslår derfor 2 viktige endringer i den politiske styringsløsningen og den administrative løsningen. Det foreslås at regionrådets medlemmer danner styre for alle 4 ordninger. - Styringsstrukturen forenkles ved at antall verv reduseres og styreaktiviteten for de 4 samarbeidsordningene samordnes i ett kollegium. - Det etableres som prinsipp at samarbeidsordninger med eget styre sammensettes med folkevalgte representanter. - For øvrig opprettholdes ordningene som egne samarbeidsordninger med hver sin vedtekt (samarbeidsavtale), egne styreprotokoller og egne regnskap.

5 Det foreslås at rådmannen i arbeidsgiverkommunen (vertskommunen Namsos) er sekretær for styrene og administrativ leder i alle 4 ordninger. - Det etableres dermed ett felles, ansvarlig, administrativt nivå mellom styret og dagens ledere for ordningene. - Lederen for tjenestefunksjonen i hver samarbeidsordning rapporterer til rådmannen som rapporterer videre til politisk nivå. Dette følger vanlige prinsipper for organisering av kommunal virksomhet. Forslaget skal gi en mer samordnet og enhetlig løsning både på politisk og administrativt nivå. Dette skal styrke den politiske kontroll og styring av samarbeidsordningene og redusere andre svakheter ved dagens løsning. Forslaget medfører ingen endring av den grunnleggende organiseringen. Ordningene vil fortsatt være organisert som 4 samarbeidsordninger med egne vedtekter etter kommunelovens 27. Kommunene vil fortsatt ha lik representasjon i styrene som har det øverste ansvaret for virksomheten, og styrene rapporterer til kommunestyrene i medlemskommunene. Forslaget endrer ikke behovet for å gjennomføre den bebudede prosessen for å utrede og avklare en langsiktig modell for MNR-samarbeidet. Forslaget legger heller ikke føringer for valg av langsiktig løsning. Det vises for øvrig til rådmannsgruppens vurderinger i saksframlegget som ligger til grunn for regionrådets forslag. (vedlegg 1). Forslag til endrede samarbeidsavtaler (vedtekter) og forsøksforskrift Regionrådets forslag fremmes gjennom forslag til endrede samarbeidsavtaler for ordningene og forslag til endret forskrift for barnevernforsøket. Det vises til vedlegg 2 6. Reelle endringer i samarbeidsavtalene og forsøksforskriften berører følgende bestemmelser: - styrets sammensetning ( 2-1 i samarbeidsavtalene og 3-4 i forsøksforskriften) - saksbehandlingen i styret ( 2-2) - administrasjon ( 2-4 i avtalen for kommuneoverlegetjenesten, skatteoppkreverkontoret og legevakttjenesten og 2-5 i avtalen for barneverntjenesten) - delegasjon ( 3-1 i avtalen for barneverntjenesten, 3-2 i avtalen for legevakttjenesten og 4-1 i avtalen for skatteoppkreverkontoret og kommuneoverlegetjenesten) Det er videre foretatt en presisering i bestemmelsen om arbeidsgiverforhold ( 2-5 i avtalen for kommuneoverlegetjenesten, skatteoppkreverkontoret og legevakttjenesten og 2-6 i avtalen for barneverntjenesten). For øvrig er det foretatt retting av feil og harmonisering av bestemmelsene slik at avtalene får en mer likelydende form og struktur. Dette medfører ingen reelle endringer av innholdet. I avtalen for legevakttjenesten er det for eksempel inntatt samme bestemmelser om arbeidsgiverforhold, prinsipper for tilsetting og ansattes rettigheter som i de øvrige avtalene ( 2-5, 2-6 og 2-7). Vurdering Etter regionrådets behandling har forslaget vært oversendt til ansattes organisasjoner og dagens styrer for uttalelse.

6 Leder i styret for kommuneoverlegetjenesten har informert rådmannsgruppen om at styret ikke har innvendinger til forslaget. Legeforeningen, Fagforbundet og KFO har ingen merknader til forslaget. Det vises til vedlegg 9. FO, som organiserer de fleste ansatte i barneverntjenesten, anbefaler forslaget til justering av styreløsningen, men mener samtidig at den administrative løsningen kan medføre en svekkelse av ordningen fordi barneverntjenesten skal rapportere til et administrativt ledd. Det vises til vedlegg 8. Styret for barneverntjenesten avviser ikke forslaget. Styret mener at kommunene enten kan velge den foreslåtte justering som godt kan ivareta funksjonene til dagens styre, eller en løsning der mandatet til dagens styre utvides med å overføre større myndighet til styret, for eksempel arbeidsgiveransvaret, og delegasjonsreglementet justeres. Styret stiller dette opp som et valg mellom en administrativ styring av tjenesten (regionrådets forslag) eller en politisk styring av tjenesten (utvidet mandat til dagens styre). Det vises til styrets uttalelse, vedlegg 7. I forhold til uttalelsene fra FO og styret for barneverntjenesten finner rådmannsgruppen det riktig å anføre følgende: Dagens styre for barneverntjenesten er opprettet som et politisk/faglig styre der formålet med løsningen har vært at styret både skal forestå politisk styring og kontroll og være en faglig ressurs for barneverntjenesten. Styret har med unntak av arbeidsgiveransvaret hatt alle fullmakter til å styre virksomheten i barneverntjenesten på linje med kommunestyret i en normalsituasjon. Kommunene har erfart fra tilsvarende løsninger på andre områder (PP-tjenesten) at besittelse av arbeidsgiveransvaret ikke løser de utfordringene styret peker på mht økt politisk styring og kontroll. I forhold til regionrådets forslag til endring av den administrative løsningen, er det riktig å vise til at hovedoppgaven til et administrativt nivå i kommunal virksomhet bl.a. er å legge til rette for aktiv politisk styring, innsyn og rapportering av resultat. Regionrådets forslag legger dermed ikke opp til en administrativ styring av barneverntjenesten, men en administrativ løsning som bl.a. skal understøtte politisk styring. Erfaringen med barneverntjenesten så langt synes å tilsi at dette kan fremme formålet med forsøket. Regionrådets forslag endrer ikke at lederen for barneverntjenesten er direkte ansvarlig overfor styret for sin utøvelse av oppgavene etter barnevernloven. Dette følger av bestemmelsene i barnevernloven og forsøksforskriften, og blir ivaretatt gjennom bestemmelsen om barnevernlederens møte- og uttalelsesrett i styret og i delegasjonsbestemmelsene i samarbeidsavtalen. Rådmannsgruppen mener på denne bakgrunn at det ikke har framkommet vesentlige innvendinger mot forslaget, og rådmannsgruppen fremmer derfor forslaget til behandling i kommunene etter fullmakt fra regionrådet. Det fremmes likelydende forslag til vedtak med saksframlegg og vurderinger i alle MNRkommunene.

7 Rådmannsgruppens forslag til vedtak i regionrådets sak 21/06: Rådmannsgruppens forslag til justering av organiseringen for barneverntjenesten, kommuneoverlegen, skatteoppkreveren og legevaktordningen og tilhørende forslag til justerte vedtekter og forsøksforskrift, godkjennes. Det vises til vedlagt forslag datert Forslaget oversendes til styrene for barneverntjenesten og kommuneoverlegen samt organisasjonene til berørte ansatte i Namsos kommune med mulighet for uttalelse. Forslaget med uttalelser oversendes deretter til kommunene for endelig behandling i kommunestyrene. Dersom det i høringen framkommer vesentlige innvendinger mot løsningen, behandles saken på nytt i regionrådet før den sendes over til kommunene. Det vises ellers til framgangsmåten for godkjenning av forsøksforskriften for barneverntjenesten.

8 Justering av organiseringen for barneverntjenesten, kommuneoverlegen, skatteoppkreverkontoret og legevakttjenesten i MNR Forslag fra Rådmannsgruppen i MNR Bakgrunn Regionrådet har gitt rådmannsgruppen i oppdrag å fremme forslag til justering av organiseringen for Barneverntjenesten i MNR og Kommuneoverlegen i MNR. Begge ordningene har i dag egne styrer med 5 folkevalgte representanter. Daglig leder for ordningene er sekretær for styret. 2. Forslag til justering av organiseringen Det understrekes at forslaget omhandler justeringer innenfor dagens samarbeidsmodell. Forslaget endrer ikke behovet for å gjennomføre den bebudede prosessen for å utrede og avklare en langsiktig modell. Det kan likevel være et moment at løsningene som foreslås innført nå, kan gjøre det enklere å omstille regionsamarbeidet til de 3 skisserte langsiktige modellene (videreutviklet 27, vertskommune, samkommune). Forslaget medfører ingen endringer i styrenes myndighetsområde og oppgaver. Slike spørsmål bør inngå i ovennevnte prosess. Forslaget omfatter justering av følgende 4 ordninger: - Barneverntjenesten i MNR - Kommuneoverlegen i MNR - Skatteoppkreveren i MNR - Legevakttjenesten i MNR Oppdraget fra regionrådet omfattet 2 av i alt 7 samarbeidsordninger organisert med eget styre etter kommunelovens 27. Rådmannsgruppen har dermed kommet til at en også anbefaler tilsvarende justeringer for ytterligere 2 ordninger, Skatteoppkreveren i MNR og Legevakttjenesten i MNR. I disse ordningene er rådmennene i dag styre. 3 ordninger berøres ikke av forslaget. Dette er Miljø- og landbruksforvaltningen i MNR, Utviklingskontoret for MNR og PP-tjenesten i MNR. Forslag til justering av den politiske styringsløsningen Det foreslås at regionrådets medlemmer danner styre for alle 4 ordninger. - Styringsstrukturen forenkles ved at antall verv reduseres og styreaktiviteten for de 4 samarbeidsordningene kan samordnes i ett kollegium. - Det etableres som prinsipp at samarbeidsordninger med eget styre sammensettes med folkevalgte representanter. - For øvrig opprettholdes ordningene som egne samarbeidsordninger med hver sin vedtekt(samarbeidsavtale), egne styreprotokoller og egne regnskap. Denne løsningen for folkevalgt representasjon er for øvrig allerede etablert for Utviklingskontoret i MNR og utviklingsfondet for MNR (4 kommuner).

9 Forslag til justering av den administrative løsningen Det foreslås at rådmannen i arbeidsgiverkommunen ( vertskommunen, Namsos) er sekretær for styrene og administrativ leder i alle 4 ordninger. - Det etableres dermed ett felles, ansvarlig, administrativt nivå mellom styret og dagens ledere ordningene. - Lederen for tjenestefunksjonen i hver samarbeidsordning rapporterer til rådmannen som rapporterer videre til politisk nivå. Dette følger for øvrig vanlige prinsipper for organisering av kommunal virksomhet. 3. Konsekvenser og effekter Den politiske styringsstrukturen forenkles. Det blir færre politiske kollegium og færre politikere i styringsstrukturen. Antall verv for folkevalgte reduseres fra 29 til19 (10 verv i regionrådet og tilliggende styrer, 8 verv i miljø- og landbruksforvaltningen og 1 verv i PPtjenesten). Verv med administrativ representasjon/ oppnevning reduseres fra 16 til 6 (6 verv i PP-tjenesten). På den ene siden gir dette en mer samlet og oversiktlig struktur, en større oppgaveportefølje og bedre muligheter for aktiv styring og rapportering mot kommunestyrene. På den annen side blir klart færre folkevalgte direkte involvert i det interkommunale arbeidet. Løsningen kan både skape bedre sammenheng og tydeligere arbeidsdeling mellom regionrådet som strategisk organ og styrene som ansvarlig organ for tjenestefunksjoner. - Gjennomgående representasjon bidrar til bedre sammenheng. - Tydeligere arbeidsdeling kan oppnås gjennom god organisering av det politiske arbeidet i forhold til møteavvikling og protokoller, - men også ved at ansvar og oppgaver blir tydeligere organisert på administrativt nivå. Rådmannen i vertskommunen vil som administrativ leder kople sammen styringslinjene fra styret og arbeidsgiverkommunen og støttelinjen fra vertskommunens støttefunksjoner. Dette danner et hensiktsmessig administrativt ledd mellom styret og tjenestefunksjonen, og bør bidra til - mer effektiv administrasjon, - bedre tilrettelegging for utforming av politikk og effektuering av politiske vedtak, - bedre rapportering mot kommunestyrene og - økt offentlighet rundt virksomheten. - At forholdet mellom styret for ordningen, rådmannen i vertskommunen og lederne i samarbeidsordningene avklares bedre. Lederne for tjenestefunksjonene opprettholdes og vil fortsatt ha ansvaret for daglig drift. Lederne avlastes i forhold til administrative oppgaver og kan vie mer av sin oppmerksomhet mot drift og tjenesteyting. Uklarheter og utfordringer ved å bekle både administrasjon og fag reduseres. Spesielt barneverntjenesten har pekt på slike behov. Rollen blir tydeligere og mer overkommelig. Dette kan gi kvalitetsgevinster. Forslaget medfører samtidig en nødvendig opprydding i ansvarsforhold og roller mellom rådmannen i vertskommunen, rådmannsgruppen og prosjektlederen.

10 Rådmannsgruppens rolle avgrenses til å være sekretariat for regionrådets oppgaver. Både rådmannsgruppen og prosjektlederen bringes dermed tilbake til sin tiltenkte hovedfunksjon med ansvar for utviklingsarbeid og oppgaver av mer strategisk karakter. Regionrådets strategi- og handlingsprogram og politiske saker blir dermed viktigste arbeidsoppdrag for rådmannsgruppen. Rådmannsgruppen vil fortsatt kunne være en arena for drøfting av spørsmål som gjelder drift av samarbeidsordninger, men da med utgangspunkt i at ansvarsforholdene mellom rådmannen i vertskommunen og de øvrige rådmennene er betydelig bedre avklart. Spesielt om forholdet til forsøket med felles barneverntjeneste Justeringene medfører ikke endringer i forsøkets formål og innhold. Justeringen er begrunnet i evalueringene som er foretatt, og skal bidra til bedre måloppfyllelse. En anser at den administrative løsningen kan etableres uten endring av forsøksforskriften. Det legges da til grunn at rådmannen i vertskommunen innehar oppgaver i samsvar med kommuneloven, og at rådmannen ikke har myndighet eller utfører oppgaver i selve barneverntjenesten, jfr barnevernlovens 2-1, Ledd. Barnevernlederens myndighet og oppgaver etter barnevernloven berøres dermed ikke av endringen. Justeringen i den politiske organiseringen med utvidelse av styret fra 5 til 10 medlemmer krever at bestemmelsen i forsøksforskriften om styrets sammensetning må endres, og dermed godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet. Rådmannsgruppen anser her at forsøksforskriften legger til grunn at styret som folkevalgt organ, innehar kommunestyrets ansvar etter barnevernlovens 2-1, og at endringen dermed bør være kurant. Det vises her til forskriftens generelle bestemmelse om ansvarsfordeling og administrasjon ( 3-1). Dersom det er aktuelt å utføre oppgaver i barnevernet eller behandle klientsaker på folkevalgt nivå, bør en likevel være oppmerksom på at barnevernlovens 2-1, 2. Ledd gjelder for forsøksordningen. Styret må dermed trolig oppnevne et underorgan med 5 medlemmer for evt. slike oppgaver (klientutvalg). En anser at styret selv innenfor bestemmelsene i forsøksforskriften kan avklare om det er behov for et slikt organ, og etablere det gjennom ordinære vedtak. Underorganet og barnevernlederen vil ved en slik løsning utgjøre barneverntjenesten. Ovennevnte er foreløpige vurderinger som kan være beheftet med feil og mangler. Det er likevel tilstrekkelig grunnlag til å anbefale at endringene foreslås overfor departementet. 4. Framgangsmåte for avklaring og vedtak Justeringene innføres ved at kommunestyrene vedtar nødvendige endringer i vedtektene for samarbeidsordningene (samarbeidsavtalene). Kommunestyrene må dessuten vedta forslag til endret forsøksforskrift for barneverntjenesten som må godkjennes av kommunal- og regionaldepartementet før justeringen kan iverksettes for denne ordningen. Det vises til vedlagte forslag til endrede vedtekter og forsøksforskrift som danner grunnlag for vedtak i saken.

11 Regionrådet må også fastsette en framgangsmåte for videre behandling. Følgende foreslås: - Forslaget oversendes til styrene for barneverntjenesten og kommuneoverlegen samt organisasjonene til berørte ansatte i Namsos kommune med mulighet for uttalelse. - Forslaget med uttalelser oversendes deretter til kommunene for endelig behandling i kommunestyrene. Dersom det i høringen framkommer vesentlige innvendinger mot løsningen, behandles saken på nytt i regionrådet før oversending til kommunene - Etter kommunestyrenes behandling oversendes forslaget til endret forsøksforskrift for barneverntjenesten til godkjenning i kommunal- og regionaldepartementet Det er noe uklart om prosessen hittil har gitt tilfredsstillende involvering. Forslaget medfører i hovedsak endringer for det politiske nivået, og behovet for involvering gjelder dermed spesielt styrene for barneverntjenesten og kommuneoverlegen. Styret for barneverntjenesten har drøftet spørsmålet om organisering i møte Styret mener bl.a. at det bør legges opp til en bred debatt om hvordan de ulike ordningene best bør videreutvikles både organisatorisk og faglig. Styret peker ellers på en del mer konkrete forhold som bør vurderes. Det vises til vedlagt utskrift av styrets vedtak. Rådmannsgruppen mener at forslaget til justering i hovedsak besvarer problemstillingene som styret reiser. Samtidig er situasjonen slik at ingen av styrene har fått seg forelagt rådmannsgruppens forslag til justering. Forslaget berører også lederne for samarbeidsordningene. Organisasjonene til berørte ansatte bør derfor høres på vanlig måte. 5. Begrunnelse Forslaget er i hovedsak begrunnet ut fra de forhold som er avdekket gjennom senere evalueringer. Kort om dagens organisering av regionsamarbeidet Samarbeidet kan deles inn i 3 hovedområder: - Regionrådet - 7 Samarbeidsordninger med egne styrer - Administrative samarbeidstiltak mellom kommunene Både regionrådet og styrene rapporterer til kommunestyrene. Regionrådet er tiltenkt en rolle med 4 hovedoppgaver - ansvar for strategiske prosesser og tiltak for samfunnsutvikling, - utredning og effektuering av nye felles samarbeidsordninger, - politisk påvirkning og - felles kontaktpunkt for kommunene mot eksterne partnere og aktører. Rådmannsgruppen er sekretariat for regionrådet og har prosjektlederen som administrativ støtteressurs. Ut over dette har regionrådet ingen fast organisasjon, og større oppgaver må enten løses ved innleie av kompetanse eller ved at rådmennene henter kapasitet fra kommunenes egne organisasjoner.

12 Styrene for samarbeidsordninger har ansvar for felles tjenesteyting innenfor bestemte virksomhetsområder og er dermed drifts- og tjenesteorientert. Hver samarbeidsordning administreres av en daglig leder som også er sekretær for styret. Ordningene har et varierende antall ansatte og rådmannen i vertskommunen er nærmeste arbeidsgiver. Vertskommunen er juridisk enhet for ordningen, arbeidsgiver for ansatte og leverer administrative støttefunksjoner. Vertskommunebegrepet som MNR benytter for sine ordninger, har dermed et noe annet innhold enn det nye vertskommunebegrepet som er foreslått innført i kommuneloven. Administrative samarbeidstiltak som ikke er organisert gjennom formaliserte samarbeidsordninger, har etter hvert fått betydelig omfang. Dette består av felles innkjøp av varer og tjenester, felles prosjekter og nettverk. Aktivitetene styres gjennom avtaler på administrativt nivå. Behov for forbedringer MNR-kommunenes egenevaluering I kommunenes egen evaluering av regionsamarbeidet er det bl.a. konkludert med at den politiske styringsstrukturen er uklar og medfører styringsproblemer, og at de administrative løsningene ikke er gode nok. Evalueringen viser behov for forbedringer knyttet til - økt folkevalgt styring og kontroll, - Enklere og mer oversiktlig styringsstruktur - Bedre rapportering og sterkere forankring av virksomheten mot eierkommunene - Mer effektiv administrasjon - Uklare ansvarsforhold mellom styrene med ansvaret for virksomheten og arbeidsgiverkommunen med arbeidsgiveransvaret. - Uklar rolle for rådmannsgruppen og prosjektlederen Politisk styring Selv om hovedinntrykket er at en har oppnådd bedre tjenester, er det samtidig et klart ønske om sterkere folkevalgt styring og kontroll med virksomheten i samarbeidsordningene og bedre rapportering, innsyn og forankring mot kommunestyrene. Kommunestyrene har for lite informasjon til å ha sikre, kvalitative oppfatninger om virksomheten i samarbeidsordningene. Dagens organisering oppleves som komplisert og uoversiktlig. Det er mange styringsorgan, og det er mange og til dels uklare styringslinjer. Organisasjonsbyggingen utenom kommunenes egen organisasjon har blitt mer omfattende enn kommunene opprinnelig forutsatte. Det er bl.a. lansert at regionrådets medlemmer kan være styre for flere samarbeidsordninger. Andre erfaringer med den politiske styringsløsningen er at det kan oppstå uklarheter i arbeidsdelingen mellom regionrådet og styrene. Dette har for eksempel kommet til uttrykk ved at regionråder utøver politikk på områder som oppfattes å høre inn under en styrene og at regionrådet oppfattes som et overordnet organ som styrene rapporterer til eller gjennom (for eksempel i budsjettsaker). Administrativ organisering Også på administrativt nivå har strukturen svakheter, og det har oppstått uklarheter og byråkrati som ikke var forutsett. Spesielt rådmannsgruppen og prosjektlederen har etter hvert fått for mange roller med formell og uformell posisjon i forhold til de fleste sider av samarbeidet. Men det er også avdekket andre uklare ansvarsforhold, mellom styrene og

13 arbeidsgiverkommunens administrasjon, og mellom styrene, rådmannsgruppen og prosjektlederen. Både rådmannsgruppen og prosjektlederen for regionrådet har hittil hatt mye befatning med administrative spørsmål i den enkelte ordning og spørsmål som gjelder samhandlingen mellom styrene og eierkommunene. Dette har bidratt til byråkrati, uklare ansvarsforhold og gått på bekostning av rådmannsgruppens arbeidet for regionrådet. Ingen av samarbeidsordningene har i dag et eget administrativt ledd mellom styret og tjenesteorganisasjonen. Enhetene er små, og lederne er i stor grad fagpersoner som må vie mye av sin oppmerksomhet mot drift og tjenesteyting. Det kan derfor være behov for løsninger som kan avlaste lederne for administrative oppgaver og legge bedre til rette for utforming av politikk i styret, effektuering av politiske vedtak og rapportering til eierkommunene. Det er også behov for mer effektiv samhandling med støttefunksjonene i vertskommunen. Ekstern evaluering av forsøksordningen for barneverntjenesten. Evalueringen fra Telemarksforskning i Bø nevner følgende utfordringer: - gråsoner mellom styret og arbeidsgiverkommunen (Namsos). Dette relateres spesielt til at barnevernlederen er underlagt 2 sjefer, styret mht faglige forhold og rådmannen i vertskommunen som arbeidsgiver. - at skillet mellom fag og administrasjon i en del tilfeller kan oppleves som kunstig - uklarheter i forhold til kontakten (rapporteringen) mellom barneverntjenesten og eierkommunene Ellers går denne rapporten ikke særlig i dybden når det gjelder styringsmessige utfordringer. Undersøkelse av politisk styring og kontroll i interkommunale samarbeid ECON har nylig gjennomført en større undersøkelse mot politikere og rådmenn i 3 regionråd, deriblant MNR, for å kartlegge styringsmessige utfordringer. ECON mener at en kombinasjon av tiltak kan være nødvendig for å imøtekomme hensynet til politisk styring og kontroll på en bedre måte: - styrke kunnskap og informasjon om interkommunalt samarbeid - styrke bevisstheten blant politikerne om samarbeidsordningene kommunen deltar i - endre politikerrollen med større vekt på overordnet styring og strategiutvikling - utvikle bedre styringsmodeller bl.a. i forhold til mer representativitet i de styrende organer og i forhold til en mer samlet og samordnet styring av de interkommunale virksomhetene. Det pekes her bl.a. på at sektororganisering bidrar til å svekke politikernes oversikt og mulighet til å se oppgaver i sammenheng. Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at interkommunalt samarbeid har betydelige svakheter i forhold til politisk styring og kontroll. Flertallet av politikerne mener de ikke har tilstrekkelig oversikt over samarbeid deres egen kommune er involvert i, og at den viktigste svakheten ved interkommunalt samarbeid er manglende politisk styring, og at administrasjonen har mest innflytelse. Flertallet mener at

14 regionrådet er viktig, men opplever samtidig å ha liten innflytelse i regionrådet. Et stort flertall ser behov for å iverksette tiltak som skaffer bedre oversikt eller mer informasjon om pågående samarbeid. Samtidig viser undersøkelsen at respondentene i MNR er mer positive til mulighetene for politisk styring og kontroll enn de øvrige samarbeidene. Men samtidig mener respondentene fra MNR at interkommunalt samarbeid kan bidra til å svekke egen interesse og innbyggernes interesse for lokalpolitikken. Formannskapsmedlemmene mener å ha bedre oversikt og sterkere innflytelse enn kommunestyrerepresentanter for øvrig. Samtidig er formannskapsmedlemmene noe mer negative til ivaretagelsen av politisk styring og kontroll i interkommunalt samarbeid. Dette kan indikere at formannskapsmedlemmene med større kunnskapsgrunnlag og involvering, i større grad ser svakhetene knyttet til politisk styring enn øvrige medlemmer i kommunestyrene. Til tross for at manglende politisk styring anses som en betydelig ulempe, mener et flertall at omfanget av interkommunalt samarbeid bør utvides. Begrunnelsen er knyttet til kompetansegevinster, bedre kvalitet og service og økonomisk innsparing. Flertallet mener også at det bør gjennomføres endringer i den politiske styringsmodell for å styrke representativitet og styring. Hovedinntrykket er også at rådmennene ser svakheter i forhold til politisk styring og kontroll av interkommunalt samarbeid. Rådmennene mener samtidig å ha bedre oversikt over samarbeidsaktivitetene og opplever å ha større grad av innflytelse på det som skjer i regionsamarbeidet enn politikerne. Dette gir en stor utfordring Rådmannsgruppen i MNR

15 Forslag av til endret forskrift, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 FORSKRIFT OM VEDTEKT FOR FORSØK MED OVERFØRING AV MYNDIGHET TIL BARNEVERNTJENESTEN I MIDTRE NAMDAL Vedtatt i Flatanger kommunestyre og , Fosnes kommunestyre og , Namdalseid kommunestyre og , Namsos kommunestyre og og Overhalla kommunestyre og med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87. Endret ihht kommunestyrevedtak xx.xx.xx Godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet den , med hjemmel i 5 i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87, jf. kgl. res. 11.desember nr Endringer godkjent xx.xx.xx med virkning fra Kap. 1. Virkeområde og formål 1-1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forsøk med overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor for kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla med hovedkontor i Namsos. Det interkommunale barnevernkontoret heter Barneverntjenesten i Midtre Namdal Formål Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, en aktiv forebyggende innsats i alle kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, og en rask og effektiv saksbehandling Kap. 2. Forholdet til barneverntjenesteloven og kommuneloven 2-1. Forholdet til barneverntjenesteloven Bestemmelsene i lov av 17. juli 1992 nr.100 om barneverntjenester gjelder for Barneverntjenesten i Midtre Namdal med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter Forholdet til kommuneloven Bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjelder for Barneverntjenesten i Midtre Namdal med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 1

16 Forslag av til endret forskrift, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 3. Det interkommunale samarbeidet 3-1. Ansvarsfordeling og administrasjon av barneverntjenesten Barneverntjenesteloven 2-1 gjelder med følgende endring: Barneverntjenesten i Midtre Namdal er ansvarlig for å utføre de oppgaver kommune har etter barneverntjenesteloven og som ikke er tillagt et statlig organ. Barneverntjenesten organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i denne forskrift og samarbeidsavtale mellom kommunene Samarbeid Barneverntjenesten skal holde god kontakt med kommunene og staten, jf. 3-1 og 3-2 i lov om barneverntjenester Myndighetsutøvelse Barneverntjenesten i Midtre Namdal er organisert som et interkommunalt styre etter kommunelovens 27, men med følgende tilføyelse: Barneverntjenesten i Midtre Namdal tildeles myndighet til å treffe vedtak etter barneverntjenesteloven på de områder som tilligger kommunen. Styret kan delegere sin myndighet til lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Vedtak etter barneverntjenesteloven 4-6, 4-9, 4-26 treffes av lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal (eller påtalemyndighet) Styrets sammensetning Styret for Barneverntjenesten i Midtre Namdal skal bestå av deltakerkommunenes politiske representanter i Midtre Namdal regionråd, dvs 10 medlemmer med varamedlemmer. Styret for Barneverntjenesten i Midtre Namdal skal bestå av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Medlemmene velges for fire år med funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til styret. Hver av kommunene velger ett medlem og ett varamedlem til styret. Styret velger leder og nestleder. Leder av barnevernadministrasjonen har møte- og uttalelsesrett i styret, om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Vedtaksførhet Kommuneloven 33 gjelder ikke, isteden gjelder: Styret kan bare treffe vedtak hvis minst to tredjedeler av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak Tilsyn Kommunelovens 60 om internt tilsyn og kontroll gjelder med den presisering til nr. 2 at Namsos kommunes kontrollutvalg også vil være kontrollutvalg for Barneverntjenesten i Midtre Namdal. 2

17 Forslag av til endret forskrift, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 4. Andre bestemmelser 4-1. Regulering av forsøket i avtale mellom kommunene Øvrig regulering av forholdet mellom kommunene i forsøksperioden gjøres i avtale mellom kommunene. Avtalen blir utformet i henhold til kommuneloven ledd Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft 1. september 2004, og varer til og med 31. august

18 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Samarbeidsavtale for Barneverntjenesten i Midtre Namdal Vedtatt som vedtekt i medhold av kommunelovens 27 nr 2 av Flatanger kommunestyre og , Fosnes kommunestyre og , Namdalseid kommunestyre og , Namsos kommunestyre og og Overhalla kommunestyre og Endret ihht kommunestyrevedtak xx.xx.xx med virkning fra Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1. Navn og medlemskommuner Barneverntjenesten i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeidsorgan opprettet av kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Formål Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål: - En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne - En aktiv forebyggende innsats i alle kommunene - Bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser - Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen - Rask og effektiv saksbehandling 1-3. Rettsgrunnlag Barneverntjenesten i Midtre Namdal er opprettet og organisert med hjemmel i kommuneloven og forsøkslovens bestemmelser, jf. forskrift om vedtekt for forsøk med overføring av myndighet til Barneverntjenesten i Midtre Namdal, godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet den med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. Juni 1992 nr Kontorsted Barneverntjenesten i Midtre Namdal har hovedkontor i Namsos. Stillingsressurser skal utplasseres i kommunene for å sikre beredskap og tilstedeværelse Vertskommune Namsos kommune er vertskommune for samarbeidsordningen. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere støttefunksjoner og andre ytelser som bidrar til kostnadseffektiv drift. Ytelser avtales mellom styret og vertskommunen. 1

19 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 2. Styre og administrasjon 2-1. Styrets sammensetting Styret for Barneverntjenesten i Midtre Namdal skal bestå av deltakerkommunenes politiske representanter i Midtre Namdal regionråd, dvs 10 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene velges for fire år med funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til styret. Kommunestyret bestemmer selv om dets representant skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Styret velger leder og nestleder. Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret. Rådmannen i vertskommunen og leder av barnevernadministrasjonen har møte- og uttalelsesrett i styret, om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Saksbehandlingen i styret Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kommunelovens kapittel 6. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret, rådmannen i vertskommunen og leder av barneverntjenesten kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skjer med rimelig varsel og skal så langt mulig inneholde saksliste. Styremøtene ledes av leder, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Valg og vedtak i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Styret skriver protokoll som undertegnes av medlemmene Styrets myndighet Styret for Barneverntjenesten i Midtre Namdal er ansvarlig for å utføre de oppgaver kommunene har etter barneverntjenesteloven. Styret organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i lovgivningen, forsøksforskriften og denne avtalen Barneverntjenestens oppgaver Det ansvar og de oppgaver som til en hver tid er delegert barneverntjenesten fremgår av forsøksforskriften og kommunestyrenes vedtak Administrasjon Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret og har det administrative ansvaret for ordningens drift. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for styret er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal påse at samarbeidsordningen drives i samsvar med styrets beslutninger og barnevernlovens bestemmelser om internkontroll. Rådmannen har ansvaret for ytelser fra vertskommunen. 2

20 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Leder i barneverntjenesten er daglig leder for barnevernadministrasjonen og har ansvar for oppgavene etter barnevernloven. Leder i barneverntjenesten rapporterer til rådmannen i vertskommunen Arbeidsgiverforhold I forsøksperioden er Namsos kommune den formelle arbeidsgiver for leder og medarbeiderne i barneverntjenesten. Rådmannen i vertskommunen utøver arbeidsgiverfunksjonen. Som arbeidsgiver skal Namsos kommune ivareta partenes rettigheter og plikter i henhold til arbeidsmiljøloven og avtaleverket. Namsos kommune skal herunder ha personalfunksjon og lønnskontor for ordningen. Styret og barnevernleder har ansvar for prioriteringer og ressursbruk i barneverntjenesten Prinsipper for tilsetting Tilsetting av leder for barneverntjenesten skal skje av et tilsettingsutvalg med èn representant fra hhv. vertskommunen (arbeidsgiver), styret for ordningen og de tillitsvalgte. Tillitsvalgtes innflytelse følger avtaleverkets bestemmelser. Ved uenighet i tilsettingsutvalget skal styrets representant avgjøre tilsettingen. Ved tilsetting av øvrig personell i tjenesten kan styret bestemme at barnevernleder skal tiltre tilsettingsutvalget som styrets representant Ansattes rettigheter Ved eventuell nedbemanning eller opphør av ordningen skal de ansatte ha rettigheter i vertskommunen i samsvar med Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Ansatte som overføres til ny arbeidsgiver i forbindelse med etableringen av samarbeidsordningen, opprettholder rettigheter overfor tidligere arbeidsgiver (mulighet for retrett til hjemkommunen). Kap. 3. Delegasjon og kontroll 3-1. Delegasjon Styret kan delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen med unntak av myndighet som etter barnevernloven bare kan legges til barneverntjenesten direkte. Rådmannen i vertskommunen kan videredelegere myndighet til leder for barneverntjenesten. Styret kan delegere myndighet etter barnevernloven til lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Vedtak etter barneverntjenesteloven 4-6, 4-9, 4-26 treffes av lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal (eller påtalemyndighet) Internt tilsyn og kontroll Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og barneverntjenesteloven gjelder i forsøksperioden, med den presisering at Namsos kommunes kontrollutvalg er kontrollutvalg for Barneverntjenesten i Midtre Namdal Klagesaksbehandling 3

21 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Fylkesmannen er klageinstans i forvaltningsklagesaker for vedtak truffet av Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Klagesaker oversendes direkte fra samarbeidsordningen til Fylkesmannen. Bostedskommunen orienteres gjennom kopi av forvaltningsvedtaket og klagen Samarbeid Barneverntjenesten skal holde god kontakt med kommunene og staten, jf. 3-1 og 3-2 i lov om barneverntjenester. Barneverntiltak som blir iverksatt i den enkelte kommune, skal så langt det er formålstjenlig samordnes med kommunens øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. Kap. 4. Økonomi 4-1. Budsjett Styret fremmer forslag til de årlige driftsbudsjett for barneverntjenesten tidlig i oktober. Tilsvarende fremmes forslag til økonomiplan for barneverntjenesten. Kommunene vedtar barneverntjenestens budsjett og økonomiplan. Budsjettet og økonomiplan er gyldig når samtlige av kommunene har vedtatt disse. Ytelser fra vertskommunen og godtgjørelse for dette skal fremgå av budsjettet. 4-2 Innskudd Kommunene skal ikke gjøre innskudd i virksomheten Lån og investeringer Barneverntjenesten i Midtre Namdal Midtre har ikke anledning til å ta opp lån eller gjøre kapitalinvesteringer. Dersom barneverntjenesten ser behov for investeringer, må kommunene orienteres om dette og eventuelt treffe kommunale vedtak Regnskap Namsos kommune fører regnskap for barneverntjenestens drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i kommunens driftsregnskap. Det føres ett delregnskap for barneverntjenestens drift og egne delregnskap for utgifter til barneverntiltak i hver kommune (KOSTRA funksjon 251 og 252) Finansiering 90 prosent av utgiftene til barneverntjenesten, herunder Namsos kommunes utgifter til administrasjon og andre ytelser, fordeles etter innbyggertall. 10 prosent fordeles likt mellom kommunene. Utgifter knyttet til gjennomføringen av barneverntiltak, jf. KOSTRA funksjon 251 og 252 tiltak i og utenfor hjemmet dekkes fullt ut av kommunen der tiltaket er hjemmehørende og er dermed ikke gjenstand for fordeling Oppgjør 4

22 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Refusjon fra kommunene til dekning av driftsutgiftene for barneverntjenesten og driftsutgifter til barneverntiltak skjer forskuddsvis halvårlig pr 1. mars og 1. september med sluttavregning ved regnskapsårets slutt. Kap. 5. Informasjon, rapportering og evaluering 5-1. Rapportering Barneverntjenesten skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i barneverntjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling og gjennom de årlige regnskaper. Barneverntiltak i og utenfor hjemmet rapporteres for hver kommune Informasjon Styret og barnevernleder har ansvar for å gjøre tjenesten kjent overfor brukerne, kommunene og andre hjelpeinstanser Evaluering Forsøket skal evalueres i tråd med retningslinjene gitt i Rundskriv H-1600 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 6. Endringer og oppløsning av samarbeidet 6-1. Uttreden av samarbeidet Kommunen kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Barneverntjenesten i Midtre Namdal og kreve seg utløst av det, jf. bestemmelser gitt i kommunelovens 27, punkt Ansvar etter forsøksperioden Den enkelte kommunene står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes av barneverntjenesten Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av kommunene i samarbeidet. Eventuelle endringer krever godkjenning i de fem kommunenes kommunestyrer. Endringene må ikke bryte med bestemmelser som er fastsatt i lov eller forsøksforskrift. Dersom endringer berører lov eller forsøksforskrift, må disse godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet, jf. bestemmelsene i forsøksloven. Kap. 7. Ikrafttredelse og varighet 7-1. Ikrafttredelse og varighet Forsøket trer i kraft fra 1. september 2004 og varer frem til og med 31. august Forsøket kan forlenges med to år såfremt Kommunal- og regionaldepartementet etter søknad fra kommunene samtykker i det. 5

23 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Samarbeidsavtale for Kommuneoverlegen i Midtre Namdal. Vedtatt i kommunestyrene i Flatanger , Fosnes , Namdalseid , Namsos og Overhalla den xx.xx.xx Endret ihht kommunestyrevedtak xx.xx.xx med virkning fra Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1. Navn og medlemskommuner Kommuneoverlegen i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeid opprettet av kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Formål Kommuneoverlegetjenesten skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Dette omfatter: - Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap - Helsestatistikk og epidemiologi ( KHL 1-4, 2.ledd) - Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring - Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) - Kunnskap om og anvendelse av helserett - Medvirkning og rådgivning iht. kommunehelsetjenesteloven. En felles kommuneoverlegetjeneste skal bidra til at kommunene når følgende mål: - Høy faglig kompetanse - Kostnadseffektiv utførelse av lovpålagte oppgaver - Rask saksbehandling - Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen - Godt samarbeid med andre offentlige instanser Ordningen skal styrke kommunens innsats og det regionale partnerskapet i forhold til folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern Rettsgrunnlag Kommuneoverlegen i Midtre Namdal er opprettet og organisert med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, 27. Ordningen er ikke et eget rettssubjekt Kontorsted Kommuneoverlegen i Midtre Namdal har kontorsted i Namsos Vertskommune Namsos kommune er vertskommune for samarbeidsordningen. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere 1

24 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 støttefunksjoner og andre ytelser som bidrar til kostnadseffektiv drift. Ytelser avtales mellom styret og vertskommunene. Kap. 2. Styre og administrasjon 2-1. Styrets sammensetting Styret for Kommuneoverlegen i Midtre Namdal skal bestå av deltakerkommunenes politiske representanter i Midtre Namdal regionråd, dvs 10 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene velges for 4 år med en funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til styret. Kommunestyret velger selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Styret velger leder og nestleder. Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret. Rådmennene i deltakerkommunene og Kommuneoverlegen i Midtre Namdal har møte- og uttalelsesrett i styret, om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Saksbehandlingen i styret Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kommunelovens kapittel 6. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs, minst 2 ganger pr. år. Medlem av styret, rådmannen i vertskommunen og Kommuneoverlegen i Midtre Namdal kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skjer med rimelig varsel og skal så langt mulig inneholde saksliste. Styremøtene ledes av leder, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Valg og vedtak i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Styret skriver protokoll som undertegnes av medlemmene Styrets myndighet og oppgaver Styret har ansvar for organisering og drift av kommuneoverlegetjenesten. Styret skal særlig ha oppmerksomhet mot formålene for samarbeidsordningen. Styret organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i lovgivningen og denne avtalen. Styret disponerer ordningens budsjett, og har ansvar for forholdet til vertskommunen. Styret rapporterer til medlemskommunene. I saker etter smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven kan styret på vegne av kommunene utøve den myndighet som staten til enhver tid tillater lagt til styre for interkommunalt samarbeid, og som kommunene har delegert til samarbeidsordningen Administrasjon Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret og har det administrative ansvaret for ordningens drift. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for styret er forsvarlig 2