miljøsystemanalyse environmental systems analysis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "miljøsystemanalyse environmental systems analysis"

Transkript

1 miljøsystemanalyse environmental systems analysis

2

3 Side 1 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-714 Trondheim NORWAY PHONE (+47) ORG. NO. NO MVA TYPE Report CLASSFICATION Open MiSA REPORT NO. 8/211 TITLE Livsløpsvurdering av alternativ til fjernvarmetilknytning for Vulkan eiendom AS SUB-TITLE AUTHOR(S) Christian Solli Hogne Nersund Larsen CUSTOMER Vulkan Eiendom AS CUSTOMER REFERENCE Isak Oksvold PROJECT NUMBER/ REFERENCE PROJECT MANAGER Christian Solli PAGES 63 APPENDICES 3 Date SUMMARY Rapporten dokumenterer en livsløpsvurdering av miljøprestasjonen til to ulike energiforsyningssystemer for Aspelin Ramm/Vulkan Eiendom AS sin utbygging på Vulkan i Oslo. Analysen sammenlikner et alternativ hvor Vulkan har laget en egen energisentral, basert på geovarme/varmepumper og en integrasjon av behov for samtidig kjøling og varmtvann, med et standard fjernvarmebasert energiforsyningsalternativ. Konteksten for analysen er vurdering av miljøprestasjon i et livsløpsperspektiv i forbindelse med fritak fra tilknytningsplikt for fjernvarme. Analysen viser at, med unntak av for noen ganske spesielle kombinasjoner av forutsetninger, er Vulkan Eiendom sitt alternative energisystem bedre enn fjernvarme innen nesten alle miljøpåvirkningskategorier. For noen kombinasjoner av forutsetninger er fjernvarme marginalt bedre innen noen kategorier, og vesentlig bedre på forbruk av fossile ressurser. Alt i alt konkluderer rapporten med at man med stor grad av sikkerhet kan bedømme Vulkan Eiendom sitt alternative energiforsyningssystem som bedre enn fjernvarmetilknytning. Rapporten påpeker også behovet for en mer omfattende nasjonal gjennomgang av aspekter knyttet til utbygging av fjernvarme og tilknytningsplikt. NØKKELORD Livsløpsvurdering Varmepumpe Fjernvarme Elektrisitetsmix Biomasse CO2 KEYWORD(S)

4 Side 2 This page empty

5 Side 3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Innledning Livsløpsvurdering (LCA) Mål og omfang Inventaranalyse (LCI) Prosessbasert LCA Miljøutvidet kryssløpsanalyse (Environmentally extended input-output analysis) Hybride analyser Miljøkonsekvensanalyse (LCIA) Tolkning Mål og omfang for studien Funksjonell enhet Systembeskrivelse Allokering Attributional og consequential LCA CO2 fra forbrenning av biomasse Nåtid vs fremtid Senstivitetsanalyser/ parametervariasjon Software og bakgrunnsdatakilder Miljøpåvirkninger som er vektlagt Resultater og diskusjon Noen tanker om vurdering av fjernvarme og tilknytningsplikt Konklusjon Referanser... 3 Appendix A. Introduction to environmental impacts in LCA Appendix B. Hafslund fjernvarmemix Appendix C. Inventartabeller... 38

6 Side 4 Sammendrag Studien sammenlikner to ulike alternativer for energileveranse til Vulkan Eiendom sin utbygging på Vulkan i Oslo. Det ene alternativet baserer seg på fjernvarmetilknytning, mens det andre alternativet er en løsning hvor energi hentes fra grunnen med varmepumpe, i tillegg til integrasjon mellom behov for kjøling og behov for varmtvann. De to ulike systemenes påvirkning på global oppvarming, menneskelig helse, partikkelutslipp, smogdannelse (fotokjemisk oksidasjonspotensial), samt forbruk av ulike typer primærenergi 1, er vurdert. Analysen vurderer alternativene i forhold til de ulike typene miljøpåvirning og i forskjellige metodiske perspektiv. Dette gjelder i hovedsak følgende: Om analysen benytter et attributional (NO: øyeblikksbilde) eller consequential (NO: konsekvensanalyse) perspektiv. Historiske data, fremtidige gjennomsnittsdata eller marginale endringsdata (fjernvarmemix) Elmix Hvordan behandles CO2 fra forbrenning av biomasse? Allokering av avfallsvarme For de aller fleste kombinasjoner av antakelser, uavhengig av analyseperspektiv, kommer Vulkan Eiendom AS sitt alternative system bedre ut enn tilsvarende fjernvarmebasert system. Kun et fåtall antakelseskombinasjoner fører til at fjernvarmen er bedre; disse lar seg vanskelig forsvare faglig (i kombinasjon). Tabell 1 oppsummerer noen av resultatene per kwh energi levert, med forskjellige metodiske perspektiver og antakelser. Det identifiseres og diskuteres videre en del kritiske parametre i forhold til hvordan fjernvarme kan behandles i slike analyser. Dette er hovedsakelig knyttet til allokering av utslipp fra avfallsforbrenning, valg av elektrisitetsmiks, hvordan biogent CO2 skal behandles, samt hvordan man tar hensyn til ressursutnyttelse (avfall og bioenergi finnes ikke i uendelige mengder). 1 Med primærenergi menes forbruk av energiressurser fra naturen. Dette kan være olje, gass, kull, biomasse eller andre typer energiressurser og er klassifisert i ulike typer (fossil, bio etc.).

7 Side 5 Tabell 1: Oppsummering av resultatene i analysen med ulike perspektiv og antakelser. Miljøpåvirkning per kwh levert varme og kjøling. Attributional perspektiv med historisk fjernvarmemix Vulcan alternative, Fjernvarme, NORDEL NORDEL Attributional perspektiv med fremtidig fjernvarmemix Vulcan alternative, Fjernvarme, NORDEL NORDEL Consequential perspektiv Fjernvarme NORDEL Vulcan NORDEL Climate change, including biogenic CO2=1 kg CO2 eq,24,361,7,497,531,3 Climate change, including bioco2=,43 kg CO2 eq,3,268,24,318,317,25 Climate change, excluding biogenic CO2 kg CO2 eq,36,198,38,183,156,41 Photochemical oxidant formation kg NMVOC,,,,,1, Human toxicity kg 1,4 DB eq,1,65,5,13,11,4 Particulate matter formation kg PM1 eq,,,,,, Renewable, water MJ eq,729,324,747,18,85,758 Renewable, wind, solar, geothe MJ eq,32,14,33,8,5,33 Renewable, biomass MJ eq,8,62,24,99 1,871,141 Non renewable, biomass MJ eq,,,,,, Non renewable, nuclear MJ eq,965,454,98,325,265,988 Non renewable, fossil MJ eq,579 1,315,686,437,437,686

8 Side 6 1 Innledning Dette notatet dokumenterer en livsløpsvurdering av to ulike energiforsyningsløsninger for Vulkan eiendom sin utbygging i Oslo. Bakgrunnen for analysen er at Vulkan eiendom har fått pålegg om tilknytning til fjernvarme for Nordre kvartal. Vulkan eiendom har kommet opp med en egen løsning for energiforsyning til bygget, og mener sitt alternativ er miljømessig bedre enn fjernvarmen, da det er mer energieffektivt. MiSA har fått i oppdrag å vurdere miljøbelastningen for de to alternativene gjennom en LCA-vurdering ettersom Plan- og bygningsetaten har meddelt at dette vil inngå i en vurdering om fritak fra tilknytningsplikten. Analysen sammenlikner et scenario hvor all romoppvarming og bruk av tappevann leveres med fjernvarme (og kjøling leveres med AC-anlegg) med Vulkan eiendom sitt alternative anlegg hvor energiforsyningen skjer ved hjelp av varmepumpe som henter varme fra energibrønner boret i grunnen, samt integrasjon av kjølesystemet for noen bygg med systemet for tappevann i andre bygg. Varmedistribusjonen på stedet vil i begge tilfeller være et vannbårent system. Vulkan eiendoms distribusjonssystem vil imidlertid være et lavtemperaturanlegg. 2 Livsløpsvurdering (LCA) Livsløpsvurdering (LCA) er analysen av miljøpåvirkning gjennom livsløpet til produktsystemer. Forståelsen av at miljøpåvirkning ikke er begrenset til enkeltlokasjoner eller -produkter; men snarere kan sees som konsekvenser av livsløpsdesign av produkter og tjenester, er sentral i denne metoden. Livsløpet dekker alle aktiviteter fra utvinning av råmaterialer slik som jernmalm, kull, olje osv. via produksjon, bruk og avhending og evt. gjenbruk eller resirkulering (Wenzel et al. 1997; Guinée 21; Baumann and Tillman 24; ISO 26a). Kombinasjonen av en kvantitativ tilnærming og et holistisk perspektiv fører til at man kan identifisere trade-offs mellom ulike løsninger og således er velegnet som beslutningsstøtte. LCA tilbyr to viktige systemperspektiv som er essensielle når man undersøker teknologier i et helhetsperspektiv: LCA dekker alle livsløpsfaser fra vugge til grav og kan derfor avdekke mulige tradeoffs og problemskifte mellom ulike faser i et produkts livsløps. LCA dekker mange forskjellig typer miljøpåvirkning og kan avdekke om forbedring innen en type miljøbelastning kan føre til økt belastning innen andre kategorier. LCA har de siste 4 tiårene utviklet seg fra en ide om kumulativ ressursinnsats i verdikjeder til et vitenskaplig felt som inkluderer metoder for å konstruere inventar (Heijungs and Suh 22) og miljøkonsekvensmodellering (Udo de Haes et al. 22). Problemer knyttet til å inkludere alle signifikante prosesser i et livsløpsinventar er velkjente (Norris 22) og hybride metoder har blitt utviklet som et svar på dette (Suh 24; Suh et al. 24). Hybride metoder kobler sammen tradisjonelle prosessbaserte livsløpsinventar, med såkalt kryssløpsanalyse (Heijungs and Suh 22; Strømman 25; Strømman et al. 26). Se for øvrig de påfølgende kapitler for mer om dette.

9 Side 7 Det standardiserte rammeverket for LCA skisserer 4 iterative faser i analysen (Figur 1). Disse blir presentert kort i det følgende; detaljert informasjon finnes i andre kilder (e.g., Wenzel et al. 1997; Hauschild and Wenzel 1998; Guinée 21; Heijungs and Suh 22; Baumann and Tillman 24; ISO 26a). 2.1 Mål og omfang Den første fasen i en LCA er den desidert viktigste; den består i å formulere hva som er det konkrete målet for analysen, hva systemgrensene skal være, hvilken allokeringsmekanisme man skal bruke, og hvilke metoder som benyttes for inventar og konsekvensanalyse. Etter at formålet er etablert, må man definere en funksjonell enhet. Den funksjonelle enheten er en kvantifisering av den eller de funksjonene system(ene) leverer. Den er basis for sammenlikning i LCA og man bør bruke god tid på å definere en fornuftig funksjonell enhet hvis man skal kunne produsere sammenliknbare resultater på tvers av studier. Figur 1: Den iterative prosedyren i LCA.(Redrawn from ISO 26a) Eksempler på funksjonelle enheter kan være 1 person-km (transport), 1 m2-år beskyttet flate (maling og alternativer), 1 kwh varme levert til husholdning (energi)etc. LCA kan brukes for ulike formål, som for eksempel benchmarking, varedeklarasjoner, prosessutvikling og beslutningsstøtte. Studiens design begrenser i stor grad hvilke spørsmål som kan besvares. Man bør derfor nøye vurdere aspekter som cut-offs i inventaret, samt tid og geografi. 2.2 Inventaranalyse (LCI) Den andre fasen i en LCA består i å etablere en modell som: a) Kan beregne de totale utslippene av ulike substanser til luft, jord og vann fra alle de prosesser som er nødvendig for å levere en funksjonell enhet b) Er fleksibel nok til å tolke resultatene grundig og endre forutsetninger underveis Det finnes ulike metoder å etablere et slikt utslippsinventar på, disse er beskrevet nedenfor Prosessbasert LCA Prosess-LCA er en såkalt bottom-up -metode, det vil si en metode hvor man begynner å samle data for en mengde ulike prosesser i systemet på detaljnivå. Man vet imidlertid ikke før man begynner hvilke typer data som er viktige og hvilke som er insignifikante og kan behandles mindre grundig. Miljøutvidet kryssløpsanalyse (neste kapittel) er en top-down -metode, hvor man kjapt får en god oversikt over alle involverte prosesser (sektorer), men hvor man mangler spesifisiteten som LCA tilbyr. Normalt deler man opp modellen man etablerer i et

10 Side 8 forgrunnssystem og bakgrunnssystem. Bakgrunnssystemet består normalt av en generisk LCAdatabase som inneholder flere tusen ulike prosesser. De prosessene som er spesifikke for systemet man studerer, organiseres i et forgrunnssystem. For alle prosesser modelleres en enhetsprosess hvor alle innsatsfaktorer (fra naturen, bakgrunnssystem eller andre forgrunnsprosesser), samt alle utslipp som er nødvendig for å levere en enhet av den aktuelle prosessen. Hvis alle prosesser i systemet modelleres og knyttes sammen på denne måten, får man en modell som kan beregne utslippene for en gitt funksjonell enhet Miljøutvidet kryssløpsanalyse (Environmentally extended input-output analysis) Kryssløpsanalyse (IOA) ble opprinnelig utviklet av Wassily Leontief på 3-tallet (Leontief 1936) som en metode for å studere relasjonene mellom sektorene i økonomien. På begynnelsen av 7- tallet formulerte han et rammeverk for å utvide analysen med miljøinformasjon (Leontief 197). Hovedideen er å benytte informasjon som finnes i nasjonalregnskapet sammen med utslippstatistikk for ulike økonomiske sektorer for å kalkulere alle direkte og indirekte utslipp forbundet med å levere en gitt miks av varer eller tjenester til sluttkonsum. De økonomiske ringvirkningene av å etterspørre 1 NOK fra en sektor i økonomien kan kalkuleres og spores gjennom alle de sammenkoblede sektorene i økonomien i en uendelig (men konvergerende) serie av etterspørsel mellom sektorer. Når den totale økonomiske aktiviteten generert av denne etterspørselen er beregnet, kan man så multiplisere denne med utslippsintensiteter for hver sektor for å finne totale (livsløps-) utslipp knyttet til denne leveransen på 1 NOK fra en gitt sektor. Når selve utslippene er beregnet følger beregningene den samme prosedyren som i en livsløpsvurdering; hver utslippstype blir tilegnet en faktor etter hvor mye den påvirker en miljøpåvirkningskategori i forhold til en referansesubstans. For global oppvarming er denne oftest CO2-ekvivalenter i et 1-årsperspektiv. Metodikken er utviklet betraktelig siden Leontief sin tid, både som ren miljøutvidet kryssløpsanalyse (Suh and Huppes 22), multiregional analyse (Peters and Hertwich 26a, 28) og strukturelle studier (Peters and Hertwich 26b; Guan et al. 28; Guan et al. 29). Strukturen i-, og kompilering av- kryssløpstabeller er beskrevet av United Nations (1999) Hybride analyser Prosessbasert LCA bruker spesifikke fysiske data for et produksjonssystem til å beregne miljøbelastninger, men har blitt kritisert for å utelate signifikante bidrag til totalutslippene (Lenzen 21; Norris 22; Strømman et al. 26). Dette kalles cut-off og er spesielt relevant for prosesser langt oppstrøms det systemet som studeres, samt tjenestebaserte aktiviteter. På den andre siden har man kryssløpsanalyse, som i stor grad dekker alle aktiviteter, både langt oppstrøms og tjenester, men på bekostning av spesifisiteten som prosessbasert LCA har. Flere studier kombinerer disse tilnærmingene i hybride analyser for å utnytte fordelene som hører til hver metode (Treloar 1997; Nakamura and Kondo 22; Suh et al. 24; Suh and Huppes 25; Strømman and Solli 28). Slike tilnærminger har også blitt benyttet i en rekke case-studier (Marheineke et al. 1999; Treloar et al. 2; Lenzen 22; Solli et al. 26; Strømman et al. 26; Michelsen et al. 28; Larsen and Hertwich 29). Fordelen med en hybrid analyse er at man sikrer at alle utslipp blir med i analysen samtidig som man har tilstrekkelig med detalj på utvalgte

11 Side Miljøkonsekvensanalyse (LCIA) I inventaranalysen får man en oversikt over alle utslipp knyttet til å levere en funksjonell enhet, samt hvilke livsløpsfaser og -prosesser utslippene stammer fra. Som regel dreier det seg om flere tusen forskjellige typer utslipp som slippes ut til ulike resipienter som luft, ulike typer vann, ulike typer jord etc. For en beslutningstaker er en slik lang liste nærmest meningsløs; den krever en aggregering til færre indikatorer for å gi mening. Denne fasen av en LCA kalles miljøkonsekvensanalyse (impact assessment). I korthet består den i å oversette den lange listen med utslippstall til et mer begrenset utvalg miljøpåvirkning innen ulike kategorier. Eksempler på slike kategorier er global oppvarming, forsuring eller påvirkning av menneskelig helse. Hovedfasen i LCIA er å etablere årsak-virkning-kjedene fra et utslipp skjer, gjennom spredning gjennom ulike medier, frem til det skjer en eller annen intervensjon eller skade. Det trekker derfor på svært mange andre fagområder, både når det gjelder modellering av spredning, eksponering og eventuelle skader ved et gitt eksponeringsnivå. Som regel benytter man seg av ferdigkonstruerte sett med karakteriseringsfaktorer når man utfører en LCA. Resultatet er en liste over ekvivalensfaktorer som sier noe om ulike substansers påvirkning innen en miljøkategori, relativt til et referansestoff. Figur 2: Venstre: CO2-ekvivalenter for global oppvarming; høyre: 1,4-DCB-ekvilenter for menneskelig toksisk risikoer. En siste mulighet innen konsekvensvurdering er å vekte sammen resultatene for de ulike miljøpåvirkningskategoriene til en eller flere aggregerte hovedkategorier for samlet miljøbelastning. Dette steget er valgfritt og bør ikke gjøres uten at også de mer detaljerte resultatene blir presentert. 2.4 Tolkning Den siste fasen i LCA er analyse og tolkning av resultater. Dette innebærer først og fremst en vurdering av om resultatene som systemet kan fremskaffe er relevant for det målet og omfanget som ble definert i starten av studien. Hvis dette ikke er tilfellet fører det til at man må reiterere mål og omfang, metodiske valg, eller eventuelt LCI eller LCIA-steget i analysen for å gjøre resultatene mer relevant i beslutningsprosessen. Systemet bør være konstruert slik (i LCI-fasen) at man enkelt kan se de ulike livsløpsfasene og systemprosessene sine bidrag til miljøbelastning ift leveranse av en funksjonell enhet. Slik får man en ordentlig oversikt over alle aspekter ved de ulike miljøpåvirkningene og kan lettere

12 Side 1 identifisere mulige områder for forbedring. I tillegg er det lettere å identifisere feil i inventaret om det er strukturert på en slik transparent måte. I denne fasen bør man også vurdere usikkerhet i resultatene og undersøke hvor sensitivt resultatet er i forhold til (usikre) antakelser som er gjort. 3 Mål og omfang for studien 3.1 Funksjonell enhet Den funksjonelle enheten brukt i denne studien er basert på tankegangen om at man skal sammenlikne en situasjon hvor all levert varme til byggene dekkes av fjernvarme (og kjøling dekkes ved enkeltstående aircondition-anlegg i hvert bygg) med det skisserte alternative systemet fra Vulkan eiendom. Vi benytter derfor 1 driftsår, med dertil beregnede energiforbrukstall, som funksjonell enhet. Levetid er satt til 5 år. Det er imidlertid svært vanskelig å spå utviklingen i ulike parametre 5 år fremover, så vi har valgt å beregne resultater med historiske data, samt data for 218 (siste år med estimater for fjernvarme). Utvikling utover dette blir rene spekulasjoner. 3.2 Systembeskrivelse Energibehovene til byggene er beregnet av Norconsult og dokumentert gjennom et notat (Havellen 211), med klargjørende kommentarer ved personlig kommunikasjon (Vidar Havellen, mai 211) og et revidert notat datert juni 211. I hovedsak benyttes data fra den siste revisjonen. Vi benytter videre samme energibehov for fjernvarmealternativet og det alternative systemet, selv om man kan se for seg situasjoner hvor man, ved tvungen fjernvarmetilknytning, vil dimensjonere bygget til en dårligere energiytelse enn man ville ved alternative løsninger for energitilførsel; dvs at man ser behovssiden som en del av energiforsyningsstrategien til bygget. Men som sagt er dette ikke hensyntatt i denne analysen. Figur 3 viser en forenklet oversikt over de to systemene. Energibehovet for oppvarming, varmtvann og kjøling er summert i Tabell 3. Merk at Norconsult har lagt til 2% buffer i energiberegningene for å reflektere en mer realistisk energibruk enn det beregningsstandardene forutsetter. Tabell 2: Behovsprofil energi Behovsprofil Nordre kvartal Arealer Varmtvann, kwh/m2 år Oppvarming, kwh/m2 år Kjøling, kwh/m2 år Forretning, 5493 m2 1,1 41,4 13 bevertning, kultur Bolig 9779 m2 29,8 33,3 Tabell 3: Energiforsyning per år, inkludert 2% margin Varmtvann (kwh/år) Romoppvarming (kwh/år) Kjøling (kwh/år) IT kjøling (kwh/år) Forretning, bevertning, kultur Bolig

13 Side 11 For AC-anlegget i fjernvarmealternativet har vi antatt årsvirkningsgrad på 2,37 MJ kjøling/mj el for fjernvarmealternativet, basert på data fra Norconsult (Havellen 211). For fjernvarmealternativet brukes energibehovet for varmtvann og romoppvarming direkte, mens det for varmepumpesystemet er beregnet en årsvirkningsgrad, COP på 2,94, basert på beregningene fra Norconsult. Den tilsvarende faktoren for kuldeproduksjonen er 2,34. Merk imidlertid at integrasjonseffekten 2 med søndre kvartal gjør at behovet for strøm og fjernvarme i søndre kvartal synker med hhv. 65 og 132 MWh/år. Det er ikke hensiktsmessig å knytte denne reduksjonen til varme- eller kuldeproduksjonen spesifikt, men er snarere et attributt ved anleggsutvidelsen i seg selv. Fradraget i elektrisitetsbehov og fjernvarmebehov skjer derfor i prosessen som samler oppvarmings- og kuldebehovet i Vulkanalternativet. Dette gjør at årsvirkningsgradene for varme- og kuldeproduksjon ikke kan tolkes for seg selv, men må sees i sammenheng med dette. Varmetap i systemet lokalt er for øvrig minimalt, men inkludert i analysen. Dette er antatt likt for begge systemene. Infrastruktur knyttet til systemene har ikke blitt undersøkt i detalj, i samråd med kunde. PBE har (av en eller annen grunn) signalisert at dette skal holdes ute av systemgrensene. Dette vil først og fremst si energibrønnene og varmepumpe for Vulkan-alternativet, og merinvestering i rør og varmevekslere for fjernvarmealternativet. For å være konsistente har vi også ekskludert all infrastruktur i bakgrunnssystemene. Dette er mulig siden vi benytter profesjonell LCAprogramvare (Simapro) i kombinasjon med en LCA-database i enhetsprosessformat (Ecoinvent v2). Det vil si at heller ikke bygging av forbrenningsanlegg, bygging av vannkraftverk, kullkraftverk etc. er inkludert. Å inkludere infrastruktur vil ikke innebære vesentlige merarbeider, og bør gjøres i fremtidige studier. For denne studien er det lite sannsynlig at konklusjonene vil påvirkes i vesentlig grad, men det kan ikke utelukkes for andre systemer. For Vulkan-alternativet blir da den eneste innsatsfaktoren elektrisitet benyttet i varmepumpe, kjølemaskiner og til direkte el-kjel for ettervarming av varmtvann. I tillegg kommer forbruk og lekkasje av små mengder kjølemedium. Denne påvirkningen er neglisjerbar. For fjernvarme har vi benyttet en rekke forskjellige mixer, basert på Hafslunds egne prognoser for innfyrt energi (Appendix B) og forskjellig LCA-perspektiv og antakelser (Tabell 4). Vi har antatt samme forbrenningsvirkningsgrad som oppgitt hos Hafslund, med unntak av for avfallsforbrenning hvor vi har benyttet tall fra energigjenvinningsetaten (Oslo kommune 21). Vi har videre antatt et totalt tap på 1% varme i distribusjonsnettet. 2 Introduksjonen av Nordre kvartal i energisentralen gjør at man kan realisere synergieffekter mellom oppvarmingsog kjølebehov i Nordre og Søndre kvartal. Denne effekten er i sin helhet tilordnet Nordre kvartal siden den vil være fraværende hvis energiforsyningen ble bygget ut som fjernvarmealternativet.

14 Side 12 Figur 3: De to energiforsyningsalternativene som er sammenliknet. Tabell for fjernvarmemiks i Appendix B. 3.3 Allokering Noen ganger har en prosess flere produkter. For eksempel kan en fabrikk produsere to forskjellige biltyper, eller avfallsforbrenning produsere elektrisitet, varme og avfallsdestruksjonstjenester. Når det skjer, man må tenke å hvordan man skal allokere utslippene til hvert produkt som prosessen har. Utslippene kan bli allokert etter produktenes økonomiske verdi, vekt, energi eller eksergi, osv. Allokering er imidlertid ikke alltid en god løsning på problemet. En alternativ løsning til allokering er systemutvidelse. Denne metoden erstatter produkter med et liknende produkt for å oppfylle den samme systemfunksjonen. Systemutvidelse har også svakheter siden analytiker må undersøke og gjøre valg av passende teknologier til konteksten. I utgangspunktet trenger ikke allokering å være problematisk, men ofte kommer man borti tilfeller hvor man støter på utfordringer. En rekke studier diskuterer problemetikken rundt allokering (Azapagic and Clift 1999; Frischknecht 2; Weidema 2; Ekvall and Finnveden 21; Pelletier and Tyedmers 211). ISO-standarden for LCA (ISO 26b) anbefaler først å unngå allokering ved oppslitting av prosessen i mindre enheter. Hvis dette ikke er mulig skal man benytte systemutvidelse. Systemutvidelse er vanskelig å bruke i tilfellet avfallsforbrenning, da det stort sett ikke finnes noe lovlig alternativ til å brenne avfallet. Man kan se for seg å utvikle systemutvidelse hvor man tar hensynt til mulighetene som ligger i å sortere og materialgjenvinne en større andel av avfallet. Eventuelt andre typer energigjenvinning, som pyrolyse, gasifisering, biogass etc. En slik utvikling er utenfor omfanget av denne studien og systemutvidelse vil ikke bli brukt som allokeringsmetode.

15 Side 13 Hvis systemutvidelse heller ikke er mulig eller hensiktsmessig, kan allokering iflg. ISO baseres på fysiske kvantiteter (masse, energi etc.) brukes. Dette er heller ikke mulig for avfallsforbrenning, da funksjonen avfallsdestruksjon ikke har noen fysisk fortolkning på samme linje som varme eller elektrisitet. Som en siste utvei kan man benytte økonomisk allokering, hvor miljøbelastning fra prosessen splittes på de ulike produktene etter deres økonomiske (markeds)verdi. Det siste forutsetter at det finnes et fungerende marked for produktene. Det finnes det ikke siden det er en leverandør og en kunde til varmen. Prisen på varmen fra energigjenvinningsetaten (EGE) er ganske lav (~21,4 NOK/Mwh for 29) (Oslo kommune 21), men hvis EGE og Hafslund hadde vært ett selskap, ville verdien av varmen sannsynligvis vært en del høyere. Iflg. energileddet i Hafslund sin oppgitte næringstariff var prisen mer enn dobbelt så høy i 29. Etter 29 har prisene vært enda høyere. Videre har EGE store inntekter knyttet til sluttbehandlingen av avfallet. Men det er også her mulig å gjøre fortolkinger på verdien av avfallsdestruksjonen. Det ble inntil nylig betalt en avgift for forbrenning av avfallet. Avgiften skal stimulere til at delere av avfallet blir behandlet på en miljømessig bedre måte ved f.eks utsortering av nye fraksjoner og materialgjenvinning. Hvis man trekker fra denne avgiften på inntekten for avfallsdestruksjon blir den økonomiske verdien til denne funksjonen redusert. Avgiften er nå erstattet av en NOxavgift da man ønsket å forhindre at avfallet ble eksportert til Sverige. I denne studien blir utslippene enten allokert i sin helhet til varmeproduksjonen 3 (etter tankegangen forbrenning ville ikke vært akseptert uten å produsere varmen varmen er hovedproduktet) samt økonomisk verdi (basert på de kunstige prisene for varme og avfallsdestruksjon). Ved å allokere bort alle utslipp slik Hafslund gjør i sin miljørapport, vil ingen andre energikilder noen gang kunne konkurrere med avfallsvarme, per definisjon. Dette er etter vår mening en feilaktig allokering som ikke tar innover seg at avfallet kanskje kan utnyttes på miljømessig bedre måter. I studier av produktsystemer inkluderes gjerne utslippene knyttet til avfallsbehandling, fratrukket substitusjonsproduktene til avfallsvarme i systemet, ofte en blanding av oljefyring og elektrisitet. Østfoldsforskning AS (Raadal and Modahl 29) bruker systemutvidelse på studier av avfallsbehandling, hvor avfall til fjernvarme erstatter 26-miks av norsk fjernvarme. Det er vanskelig å lage en allokering som er 1% konsistent med praksis for oppstrømsprosesser, da disse varierer mye. Det er imidlertid ikke vanlig i noen sammenhenger å allokere alle utslipp fra fjernvarmeproduksjon til avfallsdestruksjonsprosessen. 3.4 Attributional og consequential LCA I prinsippet er det to ulike perspektiver som kan brukes i en LCA. Den ene forsøker å si noe om hvordan noe er, såkalt attributional LCA. Her brukar man ofte historiske gjennomsnittstall som datagrunnlag Det er denne typen LCA som ligger til grunn for blant annet miljødeklarasjoner for produkter, EPD (ISO 2). En annen type LCA forsøker å forstå konsekvensene av en handling, hvor man sammenlikner alternativer til en fremtidig referanseutvikling. En slik analyse refereres til som consequential LCA. 4 Til en slike type analyse brukes ofte andre typer data enn ved en attributional LCA. Blant annet vil det være relevant å bruke marginaldata for ulike innsatsfaktorer og strøm. Denne forskjellen er diskutert og benyttet i en rekke publiserte studier (Weidema et al. 3 I avfallsforbrenningen produseres det noe elektrisitet. Vi har brukt systemutvidelse for å allokere bort utslippene til denne, ved å anta at den erstatter elektrisitetsmiksen som benyttes i systemet (som varierer mellom scenarier). Ved økonomisk allokering har vi benyttet elektrisitetens verdi. 4 Attributional kan kalles et øyeblikksbilde, consequential kan kalles konsekvensanalyse

16 Side ; Ekvall and Weidema 24; Ekvall and Andræ 26; Sandén and Karlström 27). I motsetning til attributional LCA som benyttes i forbindelse med miljøvaredeklarasjoner og miljømerking, og for å benchmarke sitt produkt mot konkurrenter, er consequential LCA mer relevant i policy-sammenhenger hvor man skal utforme strategier for miljøarbeid for lengre tid fremover. Denne studien er en slags mellomting mellom en policyanalyse og benchmarking av ulike alternative energiforsyninger mot hverandre. Ideelt sett burde en nasjonal myndighet gjennomført et større arbeid i forhold til å legge en nasjonal strategi for utvikling i fjernvarmeutbyggingen fremover, tatt i betraktning fremtidig energibehov, ressurstilfang (og substitusjon av bortfall andre steder), samt ulike alternative energisystemer. I denne rapporten vil vi gjennomføre sensitivitetsanalyser hvor begge perspektivene blir brukt. Man bør imidlertid merke seg at en full consequential LCA ikke er mulig å gjøre innen rammene for dette prosjektet. Blant annet fordrer det en bedre forståelse av de ulike markedseffektene som følger av at man endrer etterspørselen etter ulike innsatsfaktorer. Vår tolkning av consequential i denne rapporten er derfor begrenset til direkte endringer i systemet vårt; vi tar hensyn til de direkte marginalendringene i systemet vi studerer, men benytter gjennomsnittsdata utenfor dette. For eksempel vil dette si at vi ikke tar hensyn til at avfall og bio-ressurser er begrensede ressurser og at en økt bruk av disse kan føre til at andre steder må kjøpe inn andre råvarer. En slik tilnærming bør inkluderes i en mer omfattende analyse på nasjonalt nivå, hvor strategier for utnyttelse av avfall og bio-ressurser legges. Neste versjon av Ecoinvent (v3) vil gjøre det mulig å benytte marginaldata for alle prosesser i bakgrunnsdatabasen, og således gjennomføre en full consequential analyse. Valget av LCA-perspektiv vil også få betydning på valg av allokeringsmetoder. For eksempel vil man ikke kunne allokere bort utslipp fra avfallsforbrenning til andre funksjoner enn varmeproduksjonen, uten samtidig inkludere effekter av bortfall av avfallsressurs (f.eks i Sverige eller andre norske anlegg). For elektrisitet benytter vi den norske gjennomsnittlige konsum-mixen inkludert import som base case for analyser med et attributional perspektiv. I tillegg undersøker vi effekten av å endre antakelse for strøm ved å bruke en Nordisk mix og Europeisk mix. For analysene i et consequential perspektiv benytter vi Nordisk mix som base case, da denne ligger nærmere det som kan kalles langsiktig marginal 5. Det tas ikke hensyn til opprinnelsesmerking av strøm i analysen. For fjernvarme er det i tillegg til en økning i behovet som følge av prosjektet, også lagt opp til en endring av innsatsfaktorene i systemet. Blant annet skal mengden avfall økes betraktelig. Dette vil sannsynligvis gå utover enten mengden avfall forbrent i andre norske anlegg, eller anlegg i land som i dag importerer avfall fra Norge. En consequential LCA-analyse må derfor ta hensyn til hva som erstattes i disse anleggene når avfallet brennes i Oslo. De samme betraktningene gjelder andre typer innsatsfaktorer i fjernvarmemixen (bio). Når vi ikke har gjort det her er det fordi disse effektene krever mer omfattende studier. Dette vil være et tema for en mer 5 Marginal strømmix er ikke lett å bestemme og er et hett tema i disse dager. På kort sikt vil el som ikke brukes i Norge kunne eksporteres og erstatte el fra andre kilder i Europa. Disse kildene er relativt utslippsintensive og Sintef har beregnet erstatningseffekten til opptil ca 6g/kwh (dog med mange modellforutsetninger), fallende mot et par hundre gram i 25. På kort sikt er imidlertid også hele el-sektoren omfattet av EU s kvotahandelsregime, noe som betyr at kvoter som ikke blir brukt, blir solgt og brukt andre steder. På veldig kort sikt er derfor en consequential elmix lik null. På lengre sikt kan imidlertid erstatning av kullkraft med norsk el føre til at fremtidige målsetninger blir satt strengere og opprettholde tilliten til at vi faktisk kan redusere utslippene. En pragmatisk middelvei er derfor å bruke en Nordisk miks som marginalmiks.

17 Side 15 omfattende policy analyse av fjernvarmens utvikling fremover i tid. Vi har benyttet Hafslund sine data for den marginale økningen i fjernvarmekapasiteten som utgangspunkt for å etablere en marginal mix for fjernvarme. Denne består hovedsakelig av avfall, pellets og bio-olje. Vi har antatt at mesteparten av dette kommer som bi-produkt fra andre prosesser, noe som reduserer oppstrømsbidraget til utslipp fra disse råvarene. Denne antakelsen teller til fjernvarmens fordel, og evt. bruk av plante-/animalsk olje eller trevirke produsert med det formål å utelukkende brennes, vil øke utslippene knyttet til produksjon av brenselet. 3.5 CO2 fra forbrenning av biomasse I mange miljøanalyser har det vært vanlig å behandle CO2 fra forbrenning av biologisk material annerledes enn hvis den kommer fra fossile brensler. Argumentasjonen har vært at biologisk material tar opp samme mengden karbon når det vokser, som det slippes ut ved forbrenning. Denne tilnærmingen har blitt kritisert av flere for å være unøyaktig og direkte feil, siden argumentasjonen ikke tar hensyn til tidsperspektiv og endringer i karbonlager som følge av bruk av land (Reijnders and Huijbregts 23; Reijnders 26). CO2 fra biomasse påvirker klimaet like mye som annen CO2, så nøkkelen til å forstå problemet ligger i å forstå opptaket av CO2 over tid. Dette har også blitt påpekt av forskere ved NTNU (Cherubini et al. 29; Cherubini and Strømman 211), og i en fersk studie presenteres de første metodisk baserte resultatene for klimaeffekten av vekster med forskjellig rotasjonstid i et hundreårsperspektiv (Cherubini et al. 211). For typiske skogvekster med 1 års rotasjonstid beregnes klimaeffekten av utslipp av 1 kg CO2 fra biomasse til,43 kg CO2-eq./kg CO2(bio). I denne studien benytter vi denne verdien som base case. Merk at indirekte endringer av land ikke er med i tilnærmingen (for eksempel at dyrking av biomasse kan fortrenge matproduksjon etc.) Nåtid vs fremtid Man kan velge å bruke historiske data som grunnlag for analysen, eller man kan velge å bruke data for fremtidig energiforsyning (og helst også energibehov etc.). Fordelen med å bruke verdier for fremtiden er at de er mer relevante ift. å bestemme om en løsning vil være miljømessig bedre enn den andre eller ikke. Ulempen med å basere seg på fremtidsverdier er at usikkerheten er stor, og man baserer seg i stor grad på gjetninger om hva som vil skje. Historiske data er sikrere, men mindre relevante for fremtidig ytelse. I denne studien baserer man seg på to forskjellig tidsperspektiv, et med bruk av historiske data (28-21) og et med bruk at estimerte tall for 218. Enkelte aktører i Norge (Civitas AS) har lagt seg på en linje hvor elektrisitet har en lineært avtakende utslippsintensitet frem mot 21 etter scenarier for utviklingen i elforsyningen. Ideen er så å lage år-for-år estimater på utslippsnivå. Dette kan for så vidt være nyttig, men usikkerhetene er store og en slik tilnærming kan bidra til å komplisere og skjule andre, mer metodisk viktige, valg som er gjort i analysen, som kan ha større innvirkning på konklusjonene. I tillegg er det slik at elektrisitet egentlig ikke bør behandles annerledes enn andre varer i en LCAanalyse. Det vil si at hvis man skal lage scenarier for utvikling i elektrisitet (eller bruke 6 Mye tyder på at bruk av bioressurser ikke er så miljømessig gunstig som det har blitt fremstilt som i ulike policyutforminger; noe også debatten i etterkant av Klimakur-rapporten viser. Det er behov for en gjennomgang av nasjonal strategi rundt utnyttelsen av biomasse. Det er imidlertid utenfor omfanget av denne studien.

18 Side 16 marginaldata) bør man gjøre det samme for alle innsatsfaktorer som finnes i systemet. Som regel vil dette dreie seg om flere hundre til flere tusen prosesser (direkte og indirekte). Vi benytter derfor ikke en slik tilnærming, men lager resultater basert på historiske data, samt resultater basert på 218-data. 218 er det siste året vi har fått tilgang til Hafslund fjernvarme sin estimerte energimiks. Mesteparten av anleggets levetid vil være etter 218. Konklusjonene i denne studien er ikke sensitive i forhold til denne tilnærmingen. 3.7 Senstivitetsanalyser/ parametervariasjon Som det kommer frem i de ovenstående kapitlene er det en rekke parametre som er usikre eller det kan brukes forskjellige metodiske valg for. Effekten av disse på konklusjonene blir derfor undersøkt i en sensitivitetsanalyse. På grunn av stor usikkerhet i enkelte av systemparameterne, har vi utført en sensitivitetsanalyse med de meste viktige faktorene i modellen. Vi har ikke undersøkt absolutt alle kombinasjoner av usikre parametre, men har valgt ut de aller viktigste. Disse er summert i Tabell 4 og forsøkt klassifisert i forhold til attributional og consequential LCA, samt tidsperspektiv. På forespørsel fra kunden har vi også gjort noen beregninger hvor avfallsforbrenningen i fjernvarmemiksen er fullstendig allokert til avfallshåndtering. Dette fordi Oslo kommune av en eller annen grunn har bestemt seg for at slik skal det være. Det finnes imidlertid ikke noe faglig belegg for en slik tilnærming.

19 Side 17 Tabell 4: Oversikt over ulike parametervariasjoner som er undersøkt i hvert perspektiv Nøkkelantakelser Attributional Consequential Historisk Fremtid Base case: Hafslund Fjernvarmemix El = Norsk el + import Alle utslipp fra avfallsforbrenning allokert til varmeproduksjon Parametervariasjon: Biogenic CO2= Biogenic CO2=1 El = NORDEL Avfallsforbrenning, økonomisk allokering Base case: Hafslund egen estimerte fjernvarmemix 218 El= Norsk el + import Alle utslipp fra avfallsforbrenning allokert til varmeproduksjon Parametervariasjon: Biogenic CO2= Biogenic CO2=1 El= NORDEL El= Europeisk (UCTE) 9 Avfallsforbrenning, økonomisk allokering Kombinasjon økon. allokering og El=NORDEL Kombinasjon økon. allokering og El=UCTE N/A Base case: Alle utslipp fra marginal søppelforbrenning allokert til varmefunksjon, da søppel antas tilnærmet 1% utnyttet i dag. Hvis man ikke skal allokere på denne måten, må substitusjon av bortfalt ressurs andre steder inkluderes (ikke inkludert i denne studien) Resten er økt innfyrt biobrensel Ingen substitusjonsbetraktning for bio, da ressurstilgang/marked er usikkert. Marginalmiks i egen tabell. El NORDEL Parametervariasjon: Biogenic CO2=1 Biogenic CO2= El=UCTE 7 For kontekst: Ca 24 g/kwh (eks infrastruktur, inkl bio CO2 =,43) 8 For kontekst: Ca 185 g/kwh (eks infrastruktur, inkl bio CO2 =,43) 9 For kontekst: Ca 59 g/kwh (eks infrastruktur, inkl bio CO2 =,43)

20 Side 18 Tabell 5: Marginalmiks for fjernvarme Endringer fra 28-1 til 218 Energikilde Endring [GWh/år] Kommentar Marginalmix benyttet i consequential analyse Avfall +32 Usikkert ressursgrunnlag. Velger å ikke regne substitusjon for denne. Full allokering av utslipp til FV. Hvis annen allokering, MÅ substitusjonseffekter for bortfall av ressurs andre steder inkluderes. 42 % Varmepumpe (el) +2 Balanseres mot resten av el Biopellets +353 Usikkert ressursgrunnlag. Velger å ikke regne substitusjon for denne. Bio-olje +138 Usikkert ressursgrunnlag. Velger å ikke regne substitusjon for denne. Naturgass -91 Elkjel -334 Olje % 16 % 3.8 Software og bakgrunnsdatakilder Inventarmodelleringen i dette prosjektet har blitt gjort med SimaPro 7.2 software, utviklet av PRé Consultants 1. Simapro er den mest benyttede LCA-software i verden og legger til rette for en systematisk sammenstilling av livsløpsdata i en modell som kobler sammen alle prosessene i systemet. Dette gir gode tolkningsmuligheter. Alle data er lagret og kan eksporteres til andre verktøy ved behov. Simapro sikrer transparens i modelleringen slik at senere revisjoner og undersøkelser kan gjennomføres uten vanskeligheter. Bakgrunnssystemet er i sin helhet ivaretatt av den anerkjente LCA-databasen EcoInvent 11 (Ecoinvent Centre 28). Databasen inneholder informasjon om rundt 4 sammenkoblede prosesser som dekker ulike materialer, kjemikalier, energi, transport og brensler etc. Forgrunnssystemet er modellert med data som enten er supplert av oppdragsgiver eller funnet i litteraturen, hvor dette er angitt. Utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo er hentet fra KLIF sine sider (Klima- og forurensingsdepartementet 211). For andre fjernvarmekilder er det benyttet data fra EcoInvent, med effektivitet og mix gitt fra Hafslund (Appendix B). 3.9 Miljøpåvirkninger som er vektlagt Denne studien benytter ReCiPe-metoden for miljøkonsekvensvurdering. Dette er den nye europeiske metoden for konsekvensvurdering i LCA, og er utviklet som en oppdatering til de 1 Se mer hos Prè Consultants (http://www.pre.nl/simapro/) eller hos MiSA (). 11 Swiss Centre for Life Cycle Inventories (http://www.ecoinvent.org/).

21 Side 19 eksiterende metodene for hhv midpoint og endpoint konsekvensvurdering som har blitt benyttet til nå 12. I samråd med oppdragsgiver har vi besluttet å se på følgende miljøpåvirkningskategorier i ReCiPe; global oppvarming, påvirkning av menneskelig helse, fotokjemisk oksidasjonsdannelse (smog), partikler, samt forbruk av ulike energiressurser (fra CED v ). 4 Resultater og diskusjon Dette kapittelet tar for seg resultatene av analysen og diskuterer mulige implikasjoner og konklusjoner som kan trekkes. Vi går i tillegg gjennom en del av de parametrene som er usikre eller hvor man må gjøre antakelser i modellen og undersøker hvordan disse påvirker resultatene. Merk at tall normalisert til kwh levert energi i bygg (varme + kulde) finnes til slutt i kapittelet (Tabell 9). Figur 4 og Tabell 6 viser resultatene for analysen hvor vi bruker attributional perspektiv ( deklarasjonsperspektiv ) og historiske data for fjernvarme og elektrisitet. Det er gjort sensitivitetsanalyser ift. strømmix og allokering av utslipp fra avfallsforbrenning, samt CO2 fra forbrenning av biomasse. Vi ser at for de langt fleste miljøpåvirkningskategoriene kommer Vulkan-alternativet vesentlig bedre ut enn fjernvarmealternativet. Merk at de negative resultatene er et forårsaket av at den foreslåtte utvidelsen av energianlegget vil redusere behovet for fjernvarme i resten av sentralen. Siden fjernvarme har relativt høy utslippsintensitet gjør dette at for case med ren elektrisitetsmix kommer Vulkan-alternativet ut med negative utslipp. 12 ReCiPe er en oppdatering av CML2 baseline og Eco-indicator 99. Den kobler mid-point tilnærmingen i CML med den skadeorienterte tilnærmingen i Eco-indicator 99. Metoden er veldokumentert og anerkjent, med hovedrapporter tilgjengelige online: 13 Cumulative energy demand (CED). Dette er primærenergi tatt ut av jordskorpa (olje,gass,kull), høstet fra naturen (biomasse), eller vann i reservoar (vannkraft). Metoden er utviklet Ecoinvent Centre og utvidet til alle råvarer i Simapro av Pre Consultants.

22 Side 2 Fjernvarme base case Fjernvarme, økonomisk allokering Vulcan base case Vulcan, NORDEL Fjernvarme, NORDEL Vulcan, allokering FV økon. 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 2 % Climate change, including biogenic CO2=1 Climate change, including bioco2=,43 Climate change, excluding biogenic CO2 Andel av verste alternativ Photochemical oxidant formation Human toxicity Particulate matter formation Renewable, water Renewable, wind, solar, geothe Renewable, biomass Non renewable, biomass Non renewable, nuclear Non renewable, fossil Miljøpåvirkningskategori Figur 4: Relative resultater for de to alternativene, med noen parametervariasjoner. Historisk perspektiv med attributional tilnærming. Dette gjelder både fossil ressursbruk, klimautslipp, lokal luftforurensing og påvirkning av menneskelig helse. For kjernekraftressurser er det litt høyere for Vulkan-alternativet med nordisk mix, siden denne miksen inneholder en god del kjernekraft. Tilsvarende for forbruk av vannkraftressurser, hvor Vulkan-alternativet forbruker norsk strømmix med mye vannkraft i mixen. I et deklarasjonsperspektiv basert på historiske data er det derfor ingen tvil om at Vulkan-alternativet er bedre enn fjernvarme, uansett hvilke antakelser man legger til grunn.

23 Side 21 Tabell 6: Resultater for de to alternativene, med noen parametervariasjoner. Tall per år. Historisk perspektiv med attributional tilnærming Miljøpåvirkningskategori Enhet Fjernvarme BC Fjernvarme, allokering økon. Vulcan alternative BC Vulcan alternative, NORDEL Fjernvarme, NORDEL Vulcan, allokering FV økon. Climate change, including biogenic CO2=1 kg CO2 eq Climate change, including bio CO2=,43 kg CO2 eq Climate change, excluding biogenic CO2 kg CO2 eq Photochemical oxidant formation kg NMVOC Human toxicity kg 1,4 DB eq Particulate matter formation kg PM1 eq Renewable, water MJ eq Renewable, wind, solar, geothe MJ eq Renewable, biomass MJ eq Non renewable, biomass MJ eq Non renewable, nuclear MJ eq Non renewable, fossil MJ eq For tilfellet med et attributional perspektiv med fremtidige data (218) har vi inkludert litt flere parametervariasjoner for å vise hvordan resultatene er sensitive til ulike antakelser. Dette er vist i Figur 5 og Tabell 7. Igjen ser vi at for de langt fleste antakelsene og miljøpåvirkningene kommer Vulkan-alternativet bedre ut enn fjernvarme. Siden Hafslund oppgir så vidt lav andel fossile ressurser i sin fremtidige mix, og avfallsressursene sin ressursforbruk er allokert til produktsystemene som står for uttaket av ressursen, kommer imidlertid Vulkan-alternativet dårligere ut på fossil ressursbruk og kjernekraftressurser. For global oppvarming må man i tillegg til å anta en Europeisk elmix (6 g CO2-eq./kwh) også anta at biogent CO2 er fullstendig klimanøytralt, og at mesteparten av avfallsutslippene allokeres til avfallsdestruksjon, for at Vulkan-alternativet skal være verre enn tilsvarende fjernvarmebasert alternativ. Det samme gjelder påvirkning på menneskelig helse og partikkelutslipp. En slik kombinasjon av antakelser er imidlertid ikke faglig forankret; man kan med stor grad av sikkerhet konkludere med at Vulkanalternativet er et miljømessig bedre alternativ enn fjernvarme også i dette perspektivet.

24 Side 22 Fjernvarme, base case Vulcan, base case Fjernvarme, econ. allokering Fjernvarme, NORDEL Vulcan, NORDEL Fjernvarme, økon. allokering, NORDEL el. Fjernvarme, økon. Allokering, UCTE el. Vulcan alternative, UCTE el. Fjernvarme, UCTE el. 1 % Vulkan, øk. Allok + NORDEL el. Vulkan, øk. Allok + UCTE el. Vulkan, øk. Allok. Avfall 8 % 6 % 4 % 2 % % Climate change, including biogenic CO2=1 Climate change, including bioco2=,43 Climate change, excluding biogenic CO2 Photochemical oxidant formation Human toxicity Particulate matter formation Renewable, water Renewable, wind, solar, geothe Renewable, biomass Non renewable, biomass Non renewable, nuclear Non renewable, fossil Andel av verste alternativ 2 % Miljøpåvirkningskategori Figur 5: Relative resultater for de to alternativene, med parametervariasjoner. Fremtidsperspektiv (218) med attributional tilnærming.

25 Side 23 Tabell 7: Resultater for de to alternativene, med parametervariasjoner. Tall per år. Fremtidsperspektiv (218) med attributional tilnærming. Miljøpåvirkningskategori Climate change, including biogenic CO2=1 Climate change, including bioco2=,43 Enhet kg CO2 eq kg CO2 eq Fjernvarme, base case Vulcan, base case Fjernvarme, econ. allokering Fjernvarme, NORDEL Vulcan, NORDEL Fjernvarme, økon. Allokering, NORDEL el Fjernvarme, økon. allokering, UCTE el. Vulcan alternative, UCTE el. Fjernvarme, UCTE el. Vulkan, øk. Allok + NORDEL el. Vulkan, øk. Allok + UCTE el. Vulkan, øk. Allok. Avfall Climate change, excluding biogenic CO2 kg CO2 eq Photochemical oxidant formation Human toxicity Particulate matter formation kg NMVOC kg 1,4 DB eq kg PM1 eq Renewable, water MJ eq Renewable, wind, solar, geothe MJ eq Renewable, biomass MJ eq Non renewable, biomass MJ eq Non renewable, nuclear MJ eq Non renewable, fossil MJ eq

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

AUTHOR(S) Christine Hung Christian Solli

AUTHOR(S) Christine Hung Christian Solli Side 1 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE (+47) 938 09 682 ORG. NO. NO 991 893 512 MVA TYPE Report CLASSFICATION Open

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4

NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Environmental Product Declaration ISO 14025 NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 NORSK KONSTRUKSJONSLAST (UBEHANDLET) Godkjent: 30.10.2012 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 30.10.2017

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1 Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804 NEPD nr.: 221N ver 2.1 Glava glassull Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 og NS-EN 15804:2012 Godkjent: ϭϭ.ϭϭ.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig

Detaljer

NEPD nr.: 082N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4

NEPD nr.: 082N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Environmental Product Declaration ISO 14025 NEPD nr.: 082N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 NORSK SKURLAST Godkjent: 30.10.2012 Gyldig til: 30.10.2017 Verifikasjonsleder: Verifikasjon av data

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

NEPD nr.: 221N ver 2. Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018

NEPD nr.: 221N ver 2. Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018 Environmental Product Declaration ISO 14025 Glava glassull NEPD nr.: 221N ver 2 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018 Verifikasjon av

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

Klimaregnskap for ski-vm i Holmenkollen 2011

Klimaregnskap for ski-vm i Holmenkollen 2011 Klimaregnskap for ski-vm i Holmenkollen 2011 En livsløpsvurdering av viktige bidrag Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE

Detaljer

Lavutslippssamfunnet og energibærernes bidrag til miljøregnskapet

Lavutslippssamfunnet og energibærernes bidrag til miljøregnskapet Lavutslippssamfunnet og energibærernes bidrag til miljøregnskapet Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning www.ostfoldforskning.no Temaer i presentasjon Kort om Østfoldforskning Metodikk for livsløpsvurdering

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Produktspesifikasjon Tabell 1. HÅG Capisco 8106 Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4

Produktspesifikasjon Tabell 1. HÅG Capisco 8106 Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4 HÅG Capisco 8106 NEPD nr: 038NO Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4 Gyldig til: 14.05.2013 Verifikasjon av data: Uavhengig verifikasjon av data og annen miljøinformasjon er foretatt av seniorforsker Mie

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Produkt. LCA: Beregningsregler

Produkt. LCA: Beregningsregler Produkt Produktbeskrivelse: Hulldekker benyttes som etasjeskiller. Hule, langsgående kanaler sørger for lettere vekt enn andre tilsvarende elementer. Produseres med langsgående forspent armering og har

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025 Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018

Detaljer

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler Morten Simonsen Vestlandsforsking 22/7/2009 Contents Innledning... 3 Materialsammensetning og energibruk... 3 CO2-utslipp...

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Life Cycle Assessment Bærekraft i praksis

Life Cycle Assessment Bærekraft i praksis Life Cycle Assessment Bærekraft i praksis Johan Berg Pettersen Seniorrådgiver, Asplan Viak (MiSA) Førsteamanuensis II, Universitetet i Agder johanberg.pettersen@asplanviak.no Scope 1 direkteutslipp Miljøregnskap

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB Environmental Product Declaration ISO 14025 Pelare NEPD nr: 195N Kynningsrud Prefab AB Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 23.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 23.10.2018 Verifikasjon

Detaljer

Klimaregnskap for kommuner i Østfold

Klimaregnskap for kommuner i Østfold Klimaregnskap for kommuner i Østfold - Klimafotavtrykk av kommunal virksomhet Kjøp av tjenester 22 % Bygg og infrastruk tur 22 % Forbruks materiell og utstyr 22 % Energi 22 % Transpor t og reise 12 % Hogne

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Utendørs treprodukter 1. Representerer EPDen et produkt som tilfredsstiller gitte krav? EPDer for utendørs eksponert trebaserte produkter som utvendig kledning og

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska WORKSHOP Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV Kristiansand 05.03.2015 Tore Wigenstad, Skanska Skanska Teknikk Klima, Energi og Bygningsfysikk Hvilke løsninger finnes for

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Taktekking 1. Representerer EPDen en tekking som tilfredsstiller funksjonskravene? I dette punktet finnes svar på om taktekkingen som er beskrevet i EPDen dekker

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer