Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold, Østfold Botaniske Forening og Østfold Entomologisk Forening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold, Østfold Botaniske Forening og Østfold Entomologisk Forening"

Transkript

1 NR ÅRG. ISSN Tidsskrift fr Nrsk Ornitlgisk Frening avd. Østfld, Østfld Btaniske Frening g Østfld Entmlgisk Frening

2 Nr. l Årgang 16 ISSN Medlems tidsskrift ft Nrsk Ornitlgisk Frening avdeling Østfld Østfld Btaniske Frening g Østfld Entmlgiske Frening Innhld Redaksjnelt... 3 Leder -Østfld Entmlgiske Frening... 4 Strsmmerfugler i Søndre Jeløys Landskapsvernmråde... 5 Skåding på Jæren... 8 Beverens Castr fiber frekmst g bestandsutvikling i Østfld fylke, med spesiell vekt på Halden kmmune Øyenstikkere i Østfld -nyfunn g status Leder -Østfld Btaniske Frening Ekskursjner Østfld Btaniske Frening, Næringsrike innsjøer i de sentrale deler av jrdbrukslandskapet i Degernes, Rakkestad Vksesteder fr finnmarksprs, Ledum palustre, i Østfld Slettsnk, Crnella austriaca, i Østfld Nyfunn av kinesisk ullhåndskrabbe, Ericheir sinesis, ved Fredrikstad Ornitlgiske bservasjner i Østfld -nytt fra den lkale rapprt g sjeldenhetskmiteen () rapprteringsguide Østfld Ringmerkingsgruppes aktivitet i Enningdalselva, et nrdisk vernevassdrag, kan bli regulert Ugleliv Når fuglene ikke ser ut sm de burde Reis til Falsterb g Skåne på høsten Leder -Østfld Ornitlgiske Frening Akerøya Ornitlgiske Stasjn Redaktør: Mrten Viker, Grågåsveien 4, 1679 KRÅKERØY. Tlf. priv: Tlf. mbil: Redaksjnskmite: Bjørn Petter Løfall, Åsliveien 20B, 1890 RAKKESTAD, Tlf. priv: Tlf. jbb: linje 210. Thr Jan Olsen, Lundgårdsvei 39, 1710 SARPSBORG Tlf. priv: Sats: Christer Jakbsen, Steenstrupsgate 8, 0554 OSLO, Tlf. priv: URL: 2

3 REDAKSJONELT Nk en gang, m enn ne frsinket, freligger et nummer av Natur i Østfld. Dette blir det siste nummeret undertegnede redigerer så jeg vil benytte anledningen til å takke fr meg. Helt brte blir jeg ikke, jeg kmmer til å frtsette i redaksjnskmmiteen sammen med Bjørn Petter Løfall g Per Tangen. Jeg håper gså at min etterfølger i redaktørstlen Ola M Wergeland Krg får en gd mttakelse (dvs. at bidragsyterne leverer jevnlig). Det har skjedd en del med tidsskriftet i min redaktørtid. Sm kjent pphørte tidsskriftsammarbeidet med Naturvernfrbundet i Østfld g Nrsk Ornitlgisk Frening st derved alene tilbake med ansvar fr bladet. Jeg er imidlertid veldig frnøyd med at det daværende styret i fuglefreningen støttet pp m mitt frslag m å gi Natur i Østfld en bredere plattfrm g jeg inviterte derfr Østfld Btaniske Frening g Østfld Entmlgiske Frening til samarbeid. Dette lt seg gjennmføre g selv er jeg veldig frnøyd med resultatet i alle fall innhldsmessig. Utseendemesssig kunne det uten tvil ha vært bedre, g jeg håper at den nye redaktøren kan jbbe litt med selve utfrmingen. Tidsskriftets øknmi kunne ha vært bedre, sm den bservante leser vil se er det langt mellm annnsene. Så hvis nen har lyst til å hjelpe til med denne delen så er det bare å ta kntakt. Til slutt håper jeg at flket vil skrive mer, jeg vet at den nye redaktøren gjerne tar imt småstykker m både det ene g det andre. Det bør altså ikke skrives lange avhandlinger m et emne, det er gså kanskje mer leservennlig med flere små epistler. Så det er ingen grunn til å ikke bruke freningenes tidsskrift mer aktivt_. Mrten Frsiden: Slettsnk Ft: Jørn Bøhmer Olsen 3

4 ENTOMOLOGISKE FORENING Har insektene nen plass i naturvernet? J mindre et levende vesen er, dest vanskeligere er det å ppnå mtanke... Er det nen grense fr hva sm bør bevares i artsmangfldet? Ser man på utviklingen av samfunnets vemetanker, går den kanskje msider vår vei, fr ss sm synes at at insektarter gså har livets rett. Vi var tidlig ute her i landet med å pprette nasjnalparker, g de første dyreartene sm fikk fredet status var stre pattedyr g fugler. En del planter km gså med etter hvert. Det gikk lang tid før vi fr nen år siden fikk den første artsfredning av et par insektarter. Det kan diskuteres hvr glupt det er å frede arter g ikke arters levemråder, g kanskje virker den mt sin hensikt på mange måter. Men det viser at myndighetene har blitt ppmerksmme på at gså insekter hører med i det bilgiske mangfidet. I ppdaterte rødlister vil man finne stadig flere av de arter sm faktisk er truet eller vernetrengende i Nrge, uten å skille mellm høyere eller lavere rganismer. Om det er en mse eller et pattedyr -står det i fare fr å bli utryddet, må tanken være at arten skal beskyttes. Det skulle gså være det mest naturlige -man kjenner frlite til hvilke følger det får fr øksystemet dersm arter frsvinner. Dermed kan vi igjen knkludere med at vi må samarbeide, alle sm er interesserte i å bevare nrsk natur. En del av det viktige samspillet mellm artene er kjent. Tilsammen sitter vi inne med mfattende kunnskap m Østfldnaturen, g kan påvirke. Denne muligheten må vi benytte! Og selv m insektfreningen har liten møtevirksmhet, er medlemmene aktive på hvert sitt mråde - g vi ønsker flere medlemmer! Kntakt meg fr nærmere pplysninger! Med vennlig hilsen Thr Jan (Østfld Entmlgiske Frening) 4

5 Strsmmerfugler i Søndre Jeløys Landskapsvernmråde Bjørn R. Eriksen liste - innehldene både micrs g macrs. Jeløya innehar en unik knsentrasjn ulike naturtyper - der det gamle bndelanskapet sterkt bidrar til å skape variasjner i terrenget. Dette gjenspeiles særlig på den søndre delen av øya, hvr klima g vekstfrhld har frembragt en sjelden samling bitper - grunnlaget fr en rik g mangfldig smmerfuglfauna. Litt histrikk Allerede i 191 O frelå den første entmlgiske jeløy-undersøkelsen. Inntil da var trakten relativt uutfrsket. I en frtegnelse ver Nrges lepidptera kunne Schøyen i 1893 vise til 216 arter macrlepidptera fra Smaalenene, les Østfld. Stud. real Emil Barca samlet på øya i 1908 g publiserte - etter datidens viten g kunnskap - en slid vitenskapelig rapprt (Barca 1910). Denne rapprten tilførte Nrge g Østfld flere førstegangsfunn. Dengang var. rhmbidea, M. furuncula, L. deplana, T. plycmata g C. lichenaria nye arter fr Nrge. På 1950 g 1960-tallet bidr M.A.Grude-Nilsen g Magne Opheim ytterligere til å styrke Jeløyas status sm en av landets fremste smmerfugllkaliteter. Deres resultater gav blant annet landet følgende førstegangsfunn: D. ruficrnis (mai 1952), S. fagi, G. crenata, D. harpagula (24. Juni 1952) g A. diluta (1956) (Opheim 1958). Gjennm årene har en rekke privatpersner g frskere besøkt Jeløya. O. Salte samlet C. absinthii i juli ny fr Østfld (Zl. Mus. Osl). Undertegnede virket innenfr grensene til dagens landskapsvernmråde rundt Fra denne periden er følgende arter interessante:. gilvag (21. september 1969) -Ny fr Østfld. D. caerulecephala (15. ktber 1969). P. plumigera (ktber 1969). L. ppuli 10. Juli Og i ettertid C. nupta (september første funn i Østfld etter 1960). Frtsatt finnes mye uregistrert materiale fra gammel g ny tid. Det er å håpe at dette villa seg fremskaffe fr en fremtidig kmplett Jeløy- Søndre Jeløy- kjernemrådet Søndre Jeløy landskapsvernmråde ble etablert i 1983 g dekker en flate på bare 4,5 kvadratkilmeter. Dessverre har et utradisjnelt jrdbruk med et stadig økende press fra spekulative hld redusert den pprinnelige flra g fauna. Levestedene fr dagens bilgiske mangfld er frtrengt til de ubrukte partiene av landskapet: Kantsamfunnene i jrdbruksarealene, edelløvskgen, klippelandskapet g strandengene. Disse fire snene danner basis fr undertegnedes smmerfugl undersøkelser- samtidig sm de representerer mrådets aller største verneverdi. Ny dkumentasjn Med støtte fra Naturfndet i Østfld fikk jeg muligheten til å ppdatere den entmlgiske viten fra Søndre Jeløy. Dette sm ren dkumentasjn i en fremtidig evaluering, samt en grunnleggende g vitenskapelig analyse. Undersøkelsen vil gå ver 2 år, 1996 g T sesnger vil lettere kunne gi et riktig bilde av artsbestandene. En ferdig rapprt bør freligge i mars 1998 g vil kun innehlde undertegnedes egne ntater g funn. Strsmmerfuglgruppen Dagens smmerfuglfauna inndeles frenklet i t grupper, micrs g macrs. Micrs er den største g mest mfattende gruppen. Denne vil ikke bli behandlet i rapprten. Det faller derfr naturlig å frhlde seg til macrs - strsmmerfugler. Da den dagflyvende gruppen bare utgjør en liten del, blir hvedvekten lagt på de nattflyvende strsmmerfuglene - den kanskje mest interessante gruppen. Nen resultater fra 1996 Det freløpige materialet viser et ekstremt artsmangfld. Faktisk tilsier sannsynligheten at hele 80% av Østflds registrerte smmerfuglfauna kan påvises innenfr vernemrådet. Dette er meget ppsiktsvekkende g frteller svært mye m kvantiteten g kvaliteten på de ulike naturtypene. Så langt vil jeg få presentere et lite knippe mindre vanlige Østfldarter - hvrav flere er rød- 5

6 listet. Det vil gså vises til arter hvr ppulasjnene er merkbart frandret. Samtidig benyttes anledningen til å rette en freløpig takk til velvillige grunneiere med frståelse fr prsjektet. Til slutt vil jeg gså få takke Eivind Sømes g Per Tangen fr all hjelp til med den freløpige artsbestemmelsen, samt deres egne iherdige registreringer med tanke på en kmmende Jeløy-status. Uten deres innsats ville smmerfuglfaunaen på Søndre Jeløy frtne seg langt fattigere. Ft: Bjørn R. Eriksen S. diasema ny art fr Østfld. Nederst: H Pyritides en nykmmer i Østf/dnaturen. Tabell l. Egne 1996-ntater samt ne fra A = Rødlistet, B =Ny fr Jeløya, C = Ny fr Østfld A A B B Hepialis humuli Nymphalis antipa Vanessa atalanta Cynthia cardui Plygnia C-album Argynnis paphia Mesacidalia aglaja Fabricania nibe Issria lathnia Habrsyne pyritides Palimpsestis cularis Apeira syringaria Hylicus pinastri Sphinx ligustri Hyles gallii Deilephila elpenr Deilephila prcellus Hemaris fucifrmis Haemrrhagia tityns Har gått sterkt tilbake. Få funn. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Få funn. Langt mer uvanlig enn tidligere. Få funn. Langt mer uvanlig enn tidligere.kun enkelte funn. Stedsbetnt, kun få ex. Mai-juni Ett ex. 23/7. Kun få funn i Østfld. Mindre vanlig. Nen ex. Ultim juni. Mindre vanlig. Nen ex. Medi juli. Svært få ex. Sesngbetnt? Svært få ex. Sesngbetnt? Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Ingen ex dette året. Tilbakegang? Stedsbetnt bestand i juni. Kun ett ex. Juni

7 B B B c AB B AB B B B B A AB B B B Staurpus fagi Aglia tau Endrmis versiclra Drymnia ruficmis Ptilphra plumigera Bena prasinana Syngrapha diasema Panthea cenbita Trachea atriplicis Apamea lithxylaea Apamea sublustris Apamea sclpacina Apamea phigramma Staurphra celsia Melanchra persicariae Arenstla phragmitidis Cucullia absinthii Cucullia gnaphalli Hecatera biclrata Hadena albimacula Pyrrhia umbra Ett ex Stedsbetnt. Ikke uvanlig. Kun ett ex. Mai Stedsbetnt. Ikke uvanlig. Ultim mai. Ikke uvanlig. Medi ktber. Ett ex Ett ex Første funn i fylket' Ett ex. 28/7. Ikke uvanlig. Medi - ultim juli. Ett ex. 3!8. Kun få fuun i Østfld. Ikke uvanlig medi juli. Uvanlig. Nen ex. 8!8. Få funn i Østfld. Nen få ex. Medi august. Få funn i Østfld. Sterk tilbakegang. Ingen funn dette året. Uvanlig. T funn: 26/7 g 7i8. Få funn i Østfld. Uvanlig. Ett ex. 15/8. Få funn fra Jeløya. Ett ex Andre fi.mn fr Jeløya. Ett ex. 15/7. Få funn i Østfld. Ett ex. 20/7. Uvanlig. Ett ex. 19/6. Flere ex. Medi august. Parti fra edelløvskg på Søndre Jeløy. Ft: Bjørn R. Eriksen 7

8 Skåding på Jæren J. Sebastian L. Ludvigsen Østflds behagelige avstand til Sverige har gjennm årene gjrt at østfldmitlgen gjeme har priritert Falsterb, Getter6n, Hmbrgarsj6en g Oland framfr lkaliteter i vårt eget land. Hardangervidda, Utsira g Lista er det lengste flk flest har strukket seg til å besøke innenlands. Undertegnede vil derfr gi et krtfattet inntrykk av fuglelivet på Jæren g dessuten presentere en rute fr fuglekikking rundt Orrevannet, utvilsm Nrges beste g mest sesnguavhengige fuglelkalitet. Og vise at åtte timers kjøring fra Østfld ligger en verden sm er ganske frskjellig fra vår egen. Og det er trlig kun pga. uvitenhet m hvr bra det er at så få fra østfld ikke ftere reiser sørvestver. Min erfaring med lkaliteten er etterhvert blitt ganske gd, fra flere krtere g lengre turer. Samt et permanent pphld med base i Sandnes fra august 1993 til februar 96. Lkaliteten presenteres med vekt på fugl sm er særlig interessant fr ss østlendinger. Området sm defineres sm flatjæren, ligger vestfr E 18 g strekker seg fra Stavanger i nrd, sørver nesten til Egersund. Fr førstegangsbesøkende kan mrådet virke frvirrende strt g uversiktlig. Derfr er gde kart, frtrinnsvis M711 Stavanger g Nærbø viktige hjelpemidler da det finnes utallige andre gde lkaliteter i mrådet. Fuglefaunaen på Jæren gjennm året. Spesielt vinteren gjør inntrykk ved første besøk. Med nen mengder av fugl en ikke finner mtstykke til her i landet. Jeg vil påstå at man på en vinterdag på Jæren til sannnen ser fl er fugler enn på ett år i Østfld med nrmal helgesatsing. Langs kysten g i vannene er det andefugl i tusenvis, stre svane- g gåseflkker på jrdene, vadere langs strendene, mye måker g mderat med rvfugl. Vanligste lmeart m vinteren er Islm, sm man kan se pptil l O ind av på en gd dag. Gråstrupe- g hmdykker er vanlige. I svaneflkkene er det årlig dvergsvane fra desember til mars. Tundra-, sæd- g krtnebbgås vervintrer årlig, førstnevnte fte representert med t underarter. Lappfiskand frekmmer i små tall, men flere kan sees ut i mars-april. Myrhauk er en av de vanligste rvfuglene m vinteren, mens det årlig vervintrer flere individer av jaktfalk, disse har dg fte stre revir g er vanskelige å finne. I vannene rundt Stavanger, St. Stkkavann g Msvannet vervintrer flere vannrikser hver vinter, g disse kmmer fte fram g lar seg fre med brød dersm vinteren er streng nk. Kjemebiter frekmmer fåtallig i parkene rundt sentrum. Vandrefalk vervintrer årlig i havnen. Nesten hver vinter vervintrer det en eller flere sjeldenheter, vinteren hldt det seg bla. en stellerand, en tartarfalk, en grønlandsmåke(trlig av amerikansk underart) g en isfugl gjennm størstedelen av vinteren. Tidligere vintrere har det vært stasjnære bmber sm langneb-bekkasinsnipe g amerikablesand i mrådet. Våren kmmer tidlig på Jæren. I midten av februar er de fleste tidlige artene ankmmet. Første halvdel av april ankmmer de få parene med avsett sm hekker, g i mai ankmmer dvergmåke, svarthalespve g gresshppesanger. Siste uken av mai går det årlig et impnerende trekk med vestlige ringgjess. Praktisk talt alt kan dukke pp i maijuni, g det går sjelden en dag man ikke ser ne artig. Årlige arter er feks. svartteme, bltit, stivhaleand, myrrikse, vaktel, grønlandsmåke, plarj, fjellmyrløper g alaskasnipe, sistnevnte er praktisk talt årlig. Smmeren er relativt rlig på jæren gså, men det er en gd peride fr å få med seg hekkespesialitetene, dessuten begynner vadertrekket tidlig. Allerede i slutten av juni er det pene tall med tringavadere g uti juli kmmer calidris vaderne fr fullt. Smmeren glir gradvis ver i høsten sm er utrlig kvantitetsmessig. Med enrme antall grågjess g ender allerede tidlig i august. Gdt vadertrekk, særlig på dager med dårlig vær da pptil 1500 myrsnipe kan sees på flere lkaliteter. Svartteme g svømmesnipe er det gde sjanser fr under de rette værfrhld. Rvfuglene begynner å sette sitt preg på fuglelivet, g særlig hønsehauk g vandrefalk. Førstnevnte er vanlig fra midten av august g utver hele høsten. Mens vandrefalk er mest tallrik i september da pptil l O individer kan sees på en dag. De første jaktfalkene dukker gså pp i midten av august, men sm nevnt er disse fuglene ufrutsigbare g vanskelige å «bestille>>. Småfugl frekmmer i gde antall i alle 8

9 småskgene rundt mkring. Sammenlignet med østpå er det litt mer spennende å snke rundt i busjen, da det hver høst blir sett gulbrynsanger, dvergfluesnapper, dvergspurv samt årlig gså en skikkelig småfugl bmbe. I småskgene begynner gså hubr g gråspett å dukke pp i midten av ktber, førstnevnte er ganske vanskelig å finne, men ikke uvanlig. Gråspett er ved siden av flagg- g dvergspett den eneste alminnelig frekmmende spetten. Lkaliteter Utgangspunktet fr lkalitetene sm nevnes her er RV 44 g fylkesvei 510, sm begge kan nåes fra E 18. Undertegnede vil her presentere en grei rute fr å nå de beste lkalitetene i dette mrådet. Først kjører man av fra E 18 g til tettestedet Klepp. Fra rundkjøringen i Kleppe sentrum tar man av mt Klepp kirke g Jæren flkehøyskle. Etter 1.7 km. dele veien seg, man tar da av til høyre, skiltet Bre 3, etter 800 m. deler veien seg på nytt man tar da av, mt Hrpestad 3, til venstre. Etter 1.5 km kmmer man på en bakketpp. Man tar da av til høyre på den siste gårdsveien på bakketppen. Kjør frsiktig denne veien til man har utsyn ver Orrevannet. Dette er Nese, en gd lkalitet fr ender hele året g hekkeplass fr Avsett. Disse hlder seg gjeme i lagunen på høyre siden. De er sikrest å se fra siste halvdel av april g ut mai, da hekkingen sjelden lykkes. Videre tilbake på hvedveien frtsetter man sørver, etter 1.5 km fra Nese, tar man av til høyre i et veikryss merket <Kleppe 4,0rre>4, etter 1.2 km har man en bukt på høyre side, dette mrådet ser man fte dvergmåke i mai-august. Vi- Tegning: Tmas Aarvak dere 900 m. kmmer man til en br. Her er det mulig å parkere. I vannet på venstre side, Hrpestad-vannet, hekker dvergmåke i hettemåkeklniene ute i vannet. Går man til venstre frtsetter man frbi et lite skghlt, g går langs dette ned til Orrevannet. Her er det mulig å gå sørver langs vannkanten. Dette stedet kalles Orresen g er en eminent lkalitet. Beste tiden å gå innver i Osen er mai-ktber. Resten av året hlder det med å skåde fra veien. Her er både vadefugler g ender tallrike. Fra bren g 900 m. nedver. Her står man på en bakketpp g har gd versikt ver jrdene. En meget gd plass fr rvfugl, svaner g gjess i høst g vinterhalvåret. Ergavannet ser man på venstre side, i sivskgen pleier myrhauk å samles i skumringen m vinteren. Frtsetter man videre de1me veien sørver, er man etter nen få hundre meter ute på RV 507, tar man til høyre g frtsetter 4 km, er man i Reve mrådet. Det er en parkeringsplass ved en gul traf på nrdsiden av veien, på sørsiden ligger en blå hytte. Her er det gså t grusveier, den ene går ned mt Orrevannet, g lkaliteten kalles Malaneset. Skgen her er fin fr småfugl g ugler på høsten, man får dessuten gd versikt ver Orrevannet. Alle småskgene sør fr Orrevannet er frøvrig gde plasser fr småfugl m høsten, særlig fremheves må gså Orreparken, man passerer på vei mt Revemrådet. Gulbrynsanger er årlig her. Grusveien mt sør, fører til Revtangen eller Jærens Rev, en glimrende helårslkalitet fr lm, havsfugl g vadere. Er været dårlig, kan man frtsette ytterliger l-2 km. nrdvestver langs veien, man ser da en småbåthavn. Ved å kjøre ned på denne, kmmer man i gd psisjn fr havsfuglkikking. Selvm trekket ikke er like gdt sm på Revtangen, kan man i det minste sitte i bilen. På andre siden av veien mt Orrevannet, skuer man utver mt «Langnebba bukten>>, en annen plass med gde antall av gjess, svaner g rvfugl, samt den andre hekkelkaliteten fr avsett i mrådet. 9

10 Beverens Castr fiber frekmst g bestandsutvikling i Østfld fylke, med spesiell vekt på Halden kmmune Frank Rsell g Tmas A arva k Den stadig økende mengden av innrapprterte bever bservasjner gjrde det ønskelig å ppdatere kunnskapsstatusen fr Østfld siden Hardeng g Haga's ppsummering i Denne artikkelen beskriver bestands-utviklingen hs bever i Østfld i nyere tid. Spesiell vekt er lagt på Halden kmmune sm er en av de få gdt undersøkte i landet. En sammenligning er gjrt mt en passiv inn-samling av data. Materialet er ppdatert til g med Histrisk verblikk ver utbredelsen av bever i Østfld Den eurasiatiske beveren (Castr fiber) ;ar tidligere en vanlig art i hele Eurpa, g fantes ver hele Nrge. Arkelgiske utgravninger frteller at beveren var ett av de første pattedyr sm klniserte Nrge etter siste istid. I Østfld er meget gamle rester etter en beverdemning funnet i en myr i Trøgstad, g dette er nøyere mtalt av Wllebæk (1945). Han antyder at beveren sannsynligvis frsvant fra traktene fr minimum år siden. Mellm Rakkestad g Trømbrg finnes stedsnavnet Bjørdalen, g helt sydøst i Degernes ligger et varm ved navn Bjørvannet. Cllet (1897) nevner stedene Bjørhltet «nævnes sm Ødegaard under Børkebæk i Aremark i 1723>> g Bjørbækmen «Part under Herre-Brøden i Rkke Sgn ved Fredrikshald>>. En antar at navnene er avledet av Bjr (=bever), ne sm kan antyde svært gamle frekmster i Indre Østfld, jevnfør Wllebæk (1945) g Hardeng & Haga ( 1979). Vi finner gså Øvre-Bjrvatn i Aremark kmmune, hvr det ble bservert bever i I Nrge har beveren gjennmgått stre svingninger i bestanden (Figur l). Fra å være et vanlig pattedyr i elver g vann ver det meste av landet, gikk bestanden kraftig ned på midten av tallet, hvedsakelig pga. menneskelig etterstrebelse. Rundt århundreskiftet var bestanden nede på et lavmål, g den ble anslått til under l 00 dyr. Den fantes da i et fåtall vassdrag i Telemark g Agder fylkene. Rbert Cllett skrev i sin avhandling i 1897: «Bæveren tilhører endnu Nrges Fauna, g det kan neppe betvivles, at den ikke blt vil verleve Aarhundredets Slutning, men gsaa vil kunne bevares et Stykke ind i det næste, m de nyere Tiderfrstaa blt ngenlunde at værne m denne mærkelige g frsvindende Ettårig bever Bø i Telemark, mai 1995 Ft: Frank Rsell JO

11 Sted Hytte Jrdhule Demning Reprduksjn Over- Ar påvist vintring Berbyelva (Berby gård) 90?-94 Berbyelva (Nedre del) 90?-94 Enningdalselva (Hltet) 90?-93 Enningdalselva (Tellesås) 90?-94 Finnsvikbukta 90?-95 Gdatjem Hafsrødtjem 88?-94 Hallerødelva 86?-93 Hauganetjern Kamhaugtjern, Rkke x? 88?-94 Kirkevatnet 90 Langtjern (Løvmen) 90?-94 Lerbekktjern 90?-94 Lysevannet 91?-94 Løksvatn 90?-95 Nybøletjem 91?-94 Rjørelva 90?-94 Rødsvannet (venfr) 70?,9J?-92? Sevtjem 91?-94 Skjeggerød, Nrd-Krnsjø x 88/89?-93 Svartbekken 90?-94 Trlldalstjern 90?-94 Ørsjøen 80-tallet? Ørsjøbekken, Kl Øvre Elgvatnet Åsmundtjern 88/89?-95 Tabell l Oversikt ver lkaliteter sm har vært (er) bebdde av bever i Halden kmmune. Tabellen viser m lkaliteten har hytte eller jrdhule, m det er registrert denming på lkaliteten, m reprduksjn g vervintring er påvist, g året (årene) beveren er registrert på lkaliteten. (? =usikkerhet, men angir ca. år). Levning aj den almindelige eurpæiske Fauna.» Vell 00 år etter at Rbert Cllett lagde sin mngrafi på beveren i Nrge, er det tilfelle at det fmnes en levedyktig stamme av dette spesielle dyret gså i Østfld. De første bever bservasjnene beskrevet i litterattnen i Østfld i nyere tid, kmmer fra Hallerødelva ved Idd, Halden kmmune, i Men, pplysninger fra en lkalkjent i Aremark kmmnne frteller m bever aktivitet i Smørtjem allerede i I 1970 ble det ppdaget gnage merker i Rødsvannet. I fikk vi bekreftet at beveren trakk nrdver til Femsjøen g Diskerudslra i Ørje-elva. Året etter km den til Stre Lee g i 1978 til Tlsbytjem like ved Stre Lee. Beverens frekmst i Østfld i årene er tidligere mtalt i Fauna (Hardeng & Haga 1979) g en ppdatering på dette i samme tidsskrift av Haga (1981 ). I disse årene ( ) ble bever bservert/registrert på kun åtte l- kaliteter i Østfld (Figur 2). Materiale g metde Bestående materialet kmmer hvedsakelig fra søk i litterattnen, g samtaler med lkalbeflkning g amatørbilger i Østfld. Mye av dette er innsamlet av Geir Hardeng, sm flittig har tatt vare på avisutklipp hvr bever har vært emnet. I tre kmmnner har det vært gjennmført grnndige nndersøkelser, hvr man har samlet pplysninger, samt undersøkt kjente g ptensielle mråder fr bever. I Rømskg kmmune har viltnemda ved Knut Ringsbu lagt ned et større arbeide fr å kartlegge beverens frekmst. Spydeberg kmmune er den andre kmmunen i fylket sm har gjennmført en sammenstilling av kjent kunnskap. I Halden krmnune er det siden 1990 blitt utført en større undersøkelse i felt, med re- Il

12 Ft: Frank Rsen Hytte ved Ler bekken. Krnsjø, paska l 994 gistreringer g ven åking av kjente lkaliteter. Registreringene har fregått til alle tider på året, men ikke alle vann g vassdrag har blitt undersøkt. I Halden ble det fr de enkelte lkalitetene ntert ned pplysninger m hytter, demninger, hgst (gnag eller nedkutting av trær), beversleper, spiste vannplanter, bservasjner av dyr g eventuelt pplysninger fra privat persner. Vurdering av m bever i en klni verdntret eller ikke på en lkaliteten, ble gjrt m senhøsten g vinteren. Sprtegnenc sm ble bruk var i hvedsak det ppsamlede matlageret fran hytta' jrdhula, men gså bbler i isen fran hytta/jrdhula, nybygd hytte, eller nytt materiale på hytta ble brukt sm sprtegn. Sprtegn brukt fr å bedømme m en klni er aktiv eller ikke, er nærmere beskrevet g diskutert av Rsell & Parker (1995). Takseringen ble ikke fretatt på alle lkaliteter hvert år. Resultatene fra denne artikkelen gir derfr ingen infrmasjn m frandringer i bestanden (antall dyr) mellm disse årene, men gir et sammenlignings grunnlag mt undersøkelsene gjrt på begynnelsen av 1980-tallet Resultater Den kmmunevise gjennmgangen viser at beverens frekmst i Østfld har ekspandert kraftig de senere årene, g finnes ver det meste av fylket Ttalt er det registrert 121 lkaliteter i Østfld med beveraktivitet (Figur 3, Appendix l), inklusive spr av hgst på Hvaler-øyene. Dette er en økning på hele 1512% siden ppsummeringen til Hardeng g Haga (1979). Halden kmmune sm er best undersøkt har hele 40 lkaliteter hvr bevere bever aktivitet er registrert (Appendix l). Av disse er det 26 lkaliteter sm er g har vært bebdde (vervintring registrert) av bever (Tabell l). Kmmunevis versikt ver frekmst av bever pr Aremark kmmune: På minst 5 lkaliteter har beveren vervintret et eller flere år. Dyr har vært på gjennmreise på minst 15 andre lkaliteter fra 1960 til Demning har blitt bservert på 3 frskjellige lkaliteter. Askim kmmune: Glmma bestanden deles med nab kmmunene Skiptvedt g Spydeberg. Se derfr gså ppsummeringen under disse kmmunene. Eidsberg kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember!994. Fredrikstad kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember Halden kmmune: Det er registret klnier på 25 plasser i kmmunen, 6 (7) demninger g ttalt er det registrert bever/bewraktivitet på 40 lkaliteter. Hbøl kmmune: Det er ihvertfall bservert en klni i kmmunen, muligens flere. Hvaler kmmune: Dyr har vært her på vandring. Det finnes ingen ptensielle bever plasser i kmmunen. Marker kmmune: T bebdde lkaliteter med demning på begge. Mss kmmune: Finnes muligens en bebdd klni i øst i Vannsjø. Ellers bare dyr på vandring. Rakkestad kmmune: 12

13 1~9~...,.'".."~ Figur l. Utvikling av beverens frekmst i Nrge gjennm de siste l 00 årene (Kartene etter Bevanger 1995). Minst 3 lkaliteter har vært bebdd. Rygge kmmune: Ingen bevermråder hvr aktivitet er registrert. Råde kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. Sarpsbrg kmmune: Minst 3 klnier er funnet. Skiptvet kmmune: Minst 2 klnier i kmmnunen har vært (er) bebdd. Se gså ppsummeringen under Våler g Spydeberg kmmune. Spydeberg kmmune: Oppført sm «liten fast bestand>>. Trøgstad kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. Våler kmmune: Bever mulig utsatt i Svindal (TH medd. 6. mai 1980). Figur 2. Beverens frekmst i Østfld i årene (etter Hardeng & Haga 1979). er usikkert, men antas å ha sammenheng med tidligere tiders fredning. Tidligere var det svært harde jaktuttaket den direkte årsaken til at beveren nesten ble utryddet i Nrge. Beveren var svært verdifull, hvr både skinn, kjøtt g ikke minst innbldet i bevergjelpungene, sm ble benyttet Figur 3. Beverens frekmst i Østfld Diskusjn Østfld fylke har hatt en nesten eksplsiv økning i antall mråder med bever siden Figur 3, viser frdelingen i Østfld. Verdt å merke seg, er at vi har de største knsentrasjnene i kmmunene Halden, Rømskg, Spydeberg g Marker. Dette reflekterer delvis utbredelsen til beveren, men er gså sannsynligvis et resultat av innsatsen til enkeltpersner i felt. I Halden kmmune har antall lkaliteter økt med hele 263 %, m.a.. fra!l mråder basert på en passiv innsamling av pplysninger, til 40 mråder basert på aktive registreringer av beverens tilhldssteder. Dette kun ver en peride på 4 år ( ). Hva sm er den tilbakefrliggende årsaken til at beveren har kunnet ekspandere slik de siste årene 13

14 Ft: Frank Rsen Hytte ved Lantjern, Krnsjø smmeren 1991 sm medisin allerede tilbake på 1600-tallet, var svært ettertraktet. Den svenske bever ppulasjnen (C. f fiber L.) ble utryddet i!870 årene. Ca. 80 nrske dyr ble gjeninnført fra 1922 frem til 1939 (Hartman 1994). Det er trlig disse dyrene sm nå vender tilbake til sine frfedres hjemland fra øst. Beverne, vest i Østfld fylke (Mss, Våler, Hbøl, Skiptvedt g Spydeberg), har trlig spredt seg fra Glmma, g nen av disse dyrene stammer nk fra utsettinger i Øst-marka på 1980-tallet (se K vanune 1985). Halden g Rømskg kmmune har nå fått åpnet fr jakt, sm de eneste i fylket, men Spydeberg vil snart søke m en begrenset jakt (Rsell & Parker 1995). Takket være ildsjeler g frvaltningen, har beveren hatt mulighet til å ekspandere «i fred», g i dag kan vi se et sammenhengende utbredelsesmråde, sm strekker seg fra Lindesnes i sør til Trøndelagstylkene. Rbert Cllett ville nk bli verrasket g glad ver dagens utvikling i beverbestanden. Vi får bare håpe at de frutsetningene sm har muliggjrt at beveren har kmmet tilbake fr å bli et fast innslag i vår fauna,!ar frtsette å virke. TAKK En rekke persner har bidratt med pplysninger, g en spesiell takk går til Peik Bendixen, Kjetil Bevanger, Stein Buekhlm, Åsmund Fjellbakk, Geir Hardeng, O.M. Wergeland Krg, Bjørn Petter Løfall, Magne Pettersen, Knut Ringsbu, Svein Støkket g Grete Walle. Litteratur Annym 1976a. Beverpar hlder til i Ørjeelva? Indre Smaalenenes avis. 23/ b. T-beint bever i Ørje-elva? Indre Smaal. avis. llt e. Beveren i Ørje-elva går på fire. Indre Smaal. avis. 18/ d. Beverne i Ølje-elva i full aktivitet. Indre Smaal. avis. 8/ a. Bever i Aremark. Indre Smaal. avis. 28/ b. Beveren er tilbake i Høland etter 200 år. Indre Smaal. avis. 28/ a. Gnagemerker etter bever i Rømskg. Indre Smaal. avis. 6/ b. Bever langs Glmma i Askim. Indre Smaal. avis. 15/ Beveren på imunarsj i Halden-distriktet. Halden Arb. blad. 12/ Full krig mt bever i Dalsland. Halden Arb. blad. 6/ Bever i stre Erte. Halden Arb. blad. 24/ Bevanger, K Beverens gjenerbring av Nrge. S i: Brx, K.H. (ed.) Natur Tapir Frlag, Trndheim. 14

15 Cllett, R Bæveren i Nrge, dens udbredelse g levemaade ( 1896). Bergens Museums Aarbg 1897, N. l. Haga, A Nye funn av bever i Østfld. Fauna 34:86. Hardeng, G. & Haga, A Bever i Østfld Fauna 32:35. Hardeng, G. & Nrdbakke, R Den terrestre vertebratfannaen Berbydalen g Indre lddefjrd. S i Brgstrøm, r. & Eie, J.A. (Red.) Inventeringer av verneverdige mråder i Østfld. Rapprt fra Labratrium fr ferskvarmsøklgi g innlandsfisk, Zlgisk Museum, Universitetet i Osl. Nr. 17. Hartman, G Eclgical studies f a reintrduced beaver (Castr fiber) ppulatin. Ph.D. thesis. Swedish University f Agricultural Sciences) Department f Wildlife Eclgy, Uppsala. Krg, O. M. W. 1993a. Viltet i Våler. Kartlegging av viktige viltmråder - Frvaltningsplan fr viltressurser. Rapp. fr Fylkesmannen i Østfld - Våler kmmune. Krg, O.M. W. l993b. Viltet i Skiptvet. Kartlegging av viktige viltmråder - Frvaltningsplan fr viltressurser. Rapp. fr Fylkesmannen i Østfld g Skiptvet kmmnne. K.rg, O.M. W c. Viltet i Rakkestad. Kartlegging av viktige viltmråder - Frvaltningsplan fr viltressurser. Rapp. fr Fylkesmarmen i Østfld g Rakkestad kmmune. Kvamme, H Bever(Castr fiber L.) i Østmarka ved Osl: En ppulasjnsøklgisk undersøkelse etter en utsetting. Hvedfagsppgave i spesiell zlgi, Univ. i Osl. 94s. Lid, G Bever funnet i Ørje-elva ved Halden. Fauna 29: Løfall, B.P Natur i Rakkestad. Il. Øyenstikkere, smmerfugler g virveldyr. Myrberget, S Beverens utbredelse i Nrge mkring I: Lavsund, S. (red.): Nrdisk! biiversympsium 1975, Inst. fr Skgszl. Rapprter g uppsatser, nr. 26: Ringsbu, K Beveren i Rømskg. Freløbig rapp. til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Rsell, F. & Parker, H Frvaltning av bever: dagens tilstand g fremtidig behv. Rapprt fra høgsklen i Telemark, avdeling fr øknmi-, miljø- g idrettsfag, Bø. Røed, A Bever i Smalelva. Øvre Smaal. avis. 21/8-92. Walle, G Kartlegging av bever i Sarpsbrg kmmune. Hvedppgave, Høgsklen i Gjøvik, Avdeling fr bygg-, maskin- g skgfag, seksjn skg, Brandbu. Nrway. 23 s. Wllebæk, A Bever i Østfld i tidligere dager. Naturen 69: 381. Kntaktpersner Frank Rsell Høgsklen i Telemark Institutt fr natur- g miljøvemfag Gullbringveien 38, 3800 Bø Tlf.: Tmas Aarvak Nrsk Institutt fr Naturfrskning Tungasletta 2, 7005 Trndheim Bever ved Klkktjern i Trndheim, mai 1994 Ft: Frank Rsell 15

16 Appendix l Lkaliteter besøkt av bever i Østfld; en kmmunevis versikt. (Lkalitetene sm er merket med stjerne (*) er nye siden ppsummeringene i Fauna i 1979 g 1981 ). AREMARK KOMMUNE. * Aspern. Bever ble bservert sørvest i Aspem i juni 1988 (ÅS). Elva mellm Tlsbytjern g Stre Lee. Bever ble påvist høsten Da ble det revet en beverdemning, frdi vannstanden i Tlsbytjemet steg slik at dyrket mark ble satt under vann. Også i 1978 er det registrert ferske gnag her (Annym 1978). Det fantes her t nye g en gammel hytte vinteren Ferske sleper i snøen ble gså bservert (FR, RS). *Gubberudtjern. Dyr ble bservert her smmeren Beveren har sannsynligvis vært på gjennmreise her (FR). *Igletjern. Det fantes her 28. juli 1991 mye nye hgst g en jrdhytte. Demning i bekken i sydenden mt Kllerødtjemet. Beveren har vært her en tld SIden det gså fantes en del gammel hgst her. Vannliljer var gså blitt spist denne smmeren (FR). *Jrdnes v/stre Le. Ferske gnag ble bservert i nvember 1986 (BEA). *Kikkesten i Østkrken. Beverdemning er laget i elvefaret, g må stadig rives ned pga. flmfaren, men den blir hele tiden reparert av beveren (Halden Arbeiderblad 12. mars 1983). Detle er sanune lkalitet sm Igletjern g Gubberudtjem. *Kllerødtjernet. Det er bservert hgst her tidligere (før 1991) (FR). *Krktjern. Hgst ble bservert her smmeren 1991 (FR). *Krukelbukta. Hytte bie bservert her høsten 1994 (SB). *Møtjern. Hgst har blitt bservert her tidligere (før 1991) (FR). *Skgfjrden (Mellm Nrd- g Sør Bksjø). Hgst ble bservert her smmeren 1992 (MP). Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). *Smørtjern. Beveren ble bservert her allerede i Sannsynligvis det første stedet i Aremark g Østfld fylke? (FR). *Stre Lee. Bever er bservert i denne stre grensesjøen fra 1977 (Halden Arbeider blad 12. mars 1983, Indre 3. desember 1983). *Størhlttjern!Laggerhltet. Beverhgst ble bservert her høsten 1986 (BEA). *Svarelva. Hytte, demning g ferske spr ble bservert i 1992 (MP). Hytte, mye ny g garnmel hgst g demning frtsatt tilstede 12. juli Dyrene har trlig vært her siden 1988, da de ble bservert lenger ned mt Kvermen (FR). *Trestikle. Hgst ble bservert her tidligere på 1980-tallet (FR). *Inlevannet. Ca. 2 år gannnel hgst ved grensesjøen ble bservert i mars 1982 (BEA). Ørje, Strømsfss. Bever ble sett flere Beveren er ikke lett d kmme innpå. Slik får def/este se dem. Her ved brua ver Berbyelva, Halden 16

17 ganger i juni Det freligger gså bildemateriale herfra. (Diskerudlra). Fra tidligere freligger det flere bservasjner. T individer ble første gang påvist ca. 20. juli 1976, g senere ble dyrene sett av flere persner. Hgst på sp ble registrert på begge sider av elva (Annym 1976a, Lid 1976). *Øvre Bjrvatn (Hallesby). Fant en hytte g mye ny hgst her l O. juli Demning fantes gså her tidligere i bekken mellm tjerna (mye hgst her), men var fjernet. En vksen bever ble gså bservert (FR). ASKIM KOMMUNE. *Engebukta. Smmeren 1986 ble 2 individer bservert (GH). Bever har gså blitt bservert et par år tidligere, g mulig så langt tilbake sm i Er blitt sett relativt regelmessig etter (Mistanke m ulvlig jakt fr nen år siden). Glmma. I et mindre mråde finnes fra 6-10 bevere sm har bygget flere hytter (Haga 1981 ). Nå fmnes det bever nedver det meste av Glmma fra Øyeren g ned mt Askim g Skiptvedt (se Haga 1981). EIDSBERG KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember FREDRIKSTAD KOMMUNE. Ingen beveraktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember HALDEN KOMMUNE. *Berbyelva (Berbygård). Beveren er bservert her en rekke ganger. Jrdhuler g mye hgst er funnet i mrådet. Hytte/jrdhule fantes her våren 1994 (FR). Smmeren 1994 ble det bservert 3 unger g l vksent individ (FR, PEJ). Overvintring 1994/95 (FR). *Berbyelva (Nedre del mt Flkå). Smmeren 1990 ble et vksent individ bservert her (FR). Flere jrdhuler er bservert g 2 unger g et vksent individ ble bservert smmeren 1994 (FR, FB). *Bergsjøen. Beveren er bservert på gjennmreise i 1988 (FR). *Bergsjøbekken, Rkke (Mellm Bergsjøen g Rkkevatnet). Beverhgst ble bservert i 1986 (JBO). Sannsynligvis var dette dyret på gjennmreise til Karnhaugtiern? Gammel hgst bservert 1991 (FR). *Bergsmarktjern. Hgst bservert her fr ca. 6-7 år siden ( 1988)? Trlig dyr på vandring. Ingen sprtegn å se 1991 (FR). *Bkenesøyene (N Krnsjø). Hgst ble bservert her våren 1991 (FR). *Elva mellm Mrtvann g Stre Erte. Høsten 1987 bygde beveren demninger slik at stre arealer ble versvømmet. Denne ble revet etter tillatelse fra viltnemda (Halden Arbeider- blad 24. mars 1988). Det ble ikke funnet spr etter bever vinteren 1990/91. Dyrene flyttet trlig til Hafsrødbekken i løpet av (FR). *Enningdalselva (Tellesås). Ny hytte ble funnet her 26. ktber Denne ble betraktelig påbygd i løpet av høsten 1990 g Beveren har blitt bservert her en rekke ganger (første gang 22. ktber 1991), g den vervintret i 1990/91 tilgmed 1994/95 (FR). En armen hytte 200 meter lenger ned i elva ble funnet våren 1994 (trlig bygd høsten 1993). *Enningdalselva (Ved Hltet). I øvre del av elva ved grensa til Sverige (Hltet) er det en tne-hytte (den eneste i Østfld?) nedenfr fssen Overvintring i Beveren har trlig vært her i flere år før 1991 (FR). *Finnsvikbukta. Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). * Flkå. Beveren har vært her g felt et par stre trær trlig i 1992? (FR). *Gdatjern. Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). Beveren vervintret her 1994/95 (FR). *Hafsrødbekken. I bekken fra g til Hafsrødtjernet var det mye hgst våren g høsten Det fantes da tre demninger her i bekken nrd fr tjernet. Disse er sprengt vekk flere ganger. Beveren km hit i (trlig fra elva mellm Mrtevann g Stre erte). T hytter ble funnet våren 1993 (FR). Hallerødelva, Bkerød. Bever har hatt tilhld her fra ca Utgravninger i elvebredden er vanlig, g i 1978 begynt beveren å demme pp (TS medd. OH). Smmeren 1980 ble 2 unger g l vksen bever bservert. Hytte ble ikke sett, men mye graving i elvebredden. Nye sper var gså felt (JCP annym meddelelse 8. januar 1981). Ferske gnag ble gså bservert 26. mars 1986 (GH). Høsten 1990 g 1991 var det mye ny hgst her, men frtsatt ingen hytte (FR). *Hauganetjernet. Beveren har hatt tilhld her i flere år (trlig fra midten av 1980-tallet). Full aktivitet smmeren (spist mye varmliljer) g høsten Beveren hadde gså her en liten demning i sør. T hytter, en str g en veldig liten (gammel) (FR, MP). Den gamle hytta ble brukt fr vervintring 1994/95 (FR), etter at denne hadde blitt reparert m høsten *Hisøya N., S. Bksjø. l individ ble sett her 7. mai 1987 på krt hld (JBO, GH). *Kamhaugtjern, Rkke. Hgst ble bservert her 4. august Disse var trlig fra Ny hgst både vår g høst Hytte i bekken inn mt tiernet funnet l. juli Varmliljer var tatt på smmeren. Overvintring til g med 1994 (FR). *Kirkevatnet. Beveren har her en hytte inntil fjellet. Høsten 1990 var det mye hgst her, men dyrene flyttet nk til hytta ved Hltet (Enningdalselva) fr vervintring. Har trlig vært her i flere år før 1990 (FR). *Kjølenvannet. Hgst er 17

18 Ft: Frank Rsen Beverdam ved Sevtjern, Halden 1994 bservert her på slutten av 1980-tallet? (FR). *Langtjern (Løvmen), En str hytte g demning har vært her de siste årene (før 1990). Høsten 1991 hadde hytten vkst betraktelig, g masse ny hgst ble bservert. Smmeren 1991 ble det bservert 2 vksne g l årsunge. Overvintring tilgmed 1994/95 (FR). *Lerbekktjern. Hytte g demning ble funnet her 25. juni Smmeren 1991 ble det bservert 2 vksne g l årsunge. Hytta vkste betraktelig i løpet av høsten Overvintring 199 li92. Dyrene g demningen frsvant trlig i løpet av 1993 (FR). *Lysevatnet. Det ble funnet ny hgst her høsten Smmeren 1991 ble det ikke funnet nen spr. Hytte ble funnet 28. mars 1994 i Lille-Lysevatnet (FR). *Løksvatn. T hytter ble bservert her høsten En gammel g en ny ble funnet i påsken 1995 (FR). *Nybøletjern. Ny hgst ble bservert her smmeren Sannsynligvis dyr på ppdagelsesreise fra Hafsrødbekken (FR). Hytte bservert her høsten 1994 (SB). *Nygårdsmen i bekken. Fersk hgst ble bservert her 26. juni 1991, 3-4 trær var hgd nrd fr Viksletta. Sannsynligvis bever på vandring (FR). Rjørelva, Trpedalen, Femsjøen. T sikre bservasjner av arten ble gjrt juni 1976 (OJ meddelelse GH). Ny hgst ble bservert her både vinteren 1990/1991 g våren En gammel hytte ble funnet høsten R). Ny hgst g full aktivitet venfr Rødsvannet høsten 1990 g 1991 (FR). *Sevtjern. Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). Overvintring 1994/95 (FR). *Skjeggerød, Nrdre Krnsjø. Hytte g mye hgst ble bservert her høsten Hytta ble sannsynligvis bygd høsten Det ble først bservejt 4 dyr her, men smmeren 1991 ble det kun bservert 2 indi;-ider. Overvintring alle år!ra tilgmed 1994/95 (FR). *Svartbekken (v Bksjøen).Fanther2 hytter g l demning våren Mye ny g gammel hgst, har nk vært her i flere år. Overvintring 1992/93 g 1993/94 (FR). *Teigen. Ferske gnag ble bservert her i påsken 1995 (FR). *Trlldalstjern. Et vksent dyr, hytte. mye ny g gammel hgst g demning ble funnet her 15.juli Dyret (dyrene) har nk vært her i flere år (FR). *Ørsjøen. Dyr levde antakeligvis her ved nen banker langs denne stre sjøen på 1980-tallet (Halden A.rbeiderblad 1983). *Ørsjøbekken, Kl. Hgst ble bservert her våren Høsten 1991 g 1992 ble det funnet mye ny hgst, samt jrdhule med matlager utenfr. Dyret (dyrene) hadde flyttet til ny jrdhule vinteren Mye ny hgst g matlager ble bsef\ert 26. desember 1994 (FR). *Øvre Elgvatn. Mye ny hgst ble bservert her høsten 1990 g Hytte ble funnet høsten Overvintring 1992/93 g 1993/94. Et dyr ble bservert 30. mars 1994 utenfr hytta på isen (FR). * Åsmundtjern. Hytte ble bservert her i 1988/89. Overvintring 19%95 (FR). ''Åtjern. Mye ny hgst ble bservert her påsken 1995 (FR). HOBØL KOMMUNE. *Hbølelva. Bever har blitt registrert her siden begynnelsen av tallet (JO). HVALER KOMMUNE. *Hvaler øyene. Hgst 18

19 Ft: Frank Rsen En av frfatterne, Frank Rse//, på en 3,25 meter høy demning. Bø i Telemark, smmeren 1996 har blitt bservert her på en av øyene i øst på 1990-tallet (ÅF). MARKER KOMMUNE. *Ledengbekken (fra Ledengtjern). Bever har hatt tilhld i denne bekken nedenfr Ledeng gård i flere år. I 1988 måtte endel av demningen fjernes pga. versvømmelser av dyrka mark. Hytte ble funnet høsten 1991, det var da gså t demninger tilstede (FR). Dyrene har muligvis vandret hit fra Stra Lee? (Bengt Flaten. Indre Smaal. avis 13. mars 1989). *Otteidvika v/eng, Stre Le. Smmeren 1982 ble flere bservasjner av bever gjrt, g hgst ble registrert (Halden Arbeiderblad 12. mars 1983 ). Det er gså meldt m bservasjner i den østre delen av Øymark (Halden Arbeiderblad 12. mars 1983). Hytte g 2 demninger ble bservert i slutten av 1980-tallet (OJ). Gammel hgst ble bservert vinteren 1990 (FR). MOSS KOMMUNE. Kase (Jeløya). En død bever ble funnet 25. mai 1969 i strandkanten (Hardeng & Haga 1979). *Mssefssen. Streifdyr har blitt bservert nedenfr fssen i de senere år (begynnelsen av 1990-tallet) (ÅF). *Vannsjø. Dyr bservert i øst smmeren 1994 (GW). RAKKESTAD KOMMUNE. *Stekeelva. Beveren har hatt fast tilhld her i den midtre delen fra (Krg 1993 c). *Dørja (Stensbekken) mellm Glørud g Sandaker. Beveren har fast tilhld her fra ca Tre beverdemninger derav en utgravd her smmeren Ferskegnagspr 17.juli 1993 (Løfall 1995, se gsåkrg 1993 e). *Tjæra v/galbrga. Bevergnag på sp 3. juni Minst l individ hadde tilhld her vinteren til smmeren 1992 (Krg 1993 c). *Laksen. Trær ble felt i nrdenden ca. 1989, trlig streifindivid (Løfall 1995). RYGGE KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. RØMSKOG KOMMUNE. ''Bøvika (Rømsjøen). Hytte har blitt bservert her (Ringsbu 1993). *Ertevannet (øst). Hytte bservert her (Ringsbu 1993).*Hellingtjern (nrd). Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Langevannet. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Lyseren. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Oselva. Hgst bservert her 7. august Haleplask hørt her smmeren 1992 (MP). *Rambergvika (Rømsjøen). Hytte bservert her (Ringsbu 1993). Rømsjøen g Tukkuelva. Fr nen år siden ble gså beverhgst sett ved Tukkuelva sm renner ut i Rømsjøen (Indre Smaal. avis 28. august 1978). Hgst etter bever ble bservert på nen spetrær ved Rømsjøen i august 1980 (Indre Smaal. avis 6. august 1980b ). *Rømungen. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Skillesvika (Rømsjøen). Hytte bservert her (Ringsbu 1993 ). *Svarttjern. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Trandumsætra. Bever er bservert g har fast tilhld i elva like ved. En unge ble bservert her i 1988 (BB). RÅDE KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er b- 19

20 servert i kmmunen. SARPSBORG KOMMUNE. *Børtevann. Bever er bservert her tidligere på gjennmreise 1987/88 (FR). *lsesjøen. Bever bservert her smmeren 1994 (BAJ). *Fssen ved Brregårdsfabrikker. T dyr fanget her smmeren Det ene individet ble merket. * Ågårdselva. Bever er bservert her tidligere. Ganunel hgst bservert 28. ktber 1991 (FR, TR). Beveren er frtsatt tilstede pr på nen lkaliteter (ÅF. se gså Walle 1995). * Visterfl. (ÅF) *Birkumbekk. T jrdhuler, mye ferske gnag g en demning. Har vært her siden 1992 (FR, GW, se Walle 1995). *Syverstad. Et dyr ble bservert her smmeren 1994 (GW). Jrdhule ble funnet i februar Hår- g bein rester ble gså funnet av et dødt individ (FR, GW, se Walle 1995). SKIPTVET KOMMUNE. *Vammasjøen. Her har det blitt bservert aktivitet ver flere år (Krg 1993 b ). *Bergsjøtjern. T hytter ligger i sjøen. Disse hyttene ligger i Våler kmmune, men beveren bruker hele vannet sm beitemråde (Krg 1993 a & b). SPYDEBERG KOMMUNE. Alle lkaliteter uten initialer eller referanser er fått fra Viltbasen i Spydeberg knnnune. *Asper. Aktivitet bservert her 16. september *Bakke (sør). Beverdam nybygd i *Berger. Aktivitet bservert her 15. juni *Bergsjøtjern. T hytter ligger i sjøen. Disse hyttene ligger i Våler kmmune, men beveren bruker hele vannet sm beitemråde (Krg 1993 a & b ). *Bøler. Aktivitet bservert her 15.juni *Dingstad. Hgst langs bekken bservert 15. juni *Hvinbrua. Beitespr i snøen 15. mars *Kirkebekken. Gammel hgst bservert 25. mai Ftspr g sleper på stranda 25. september *Kvarud, S. Beverdarnihytte bygget ca Beveren ble bservert i 1994, mye prblemer med vann på jrdene på grunn av dambygging. *Langnes-Fssum. Hgst bservert 25. september *Langtjern. Fersk bgst på sp i utløpsbekken bservert 18. september *Lysern. En str hytte 15. juni 1993 i kanalen ved utløpet. *Mellm Hvienga g Grinda. Beverdamihytte? bservert 15. juni *Mørk (Mørkbekken). En tidlig etablering med «hytten>/dam ved en gammel sag der. Første gang i (Trlig kmmet fra nrd - Østmarka). Mye beitespr mm. langsjrdekanten bservert 15.juni *Nestingen (Smaleva). Beverdam ca. 15 m sør fr høgspentledningen sm krysser Smalelva. *Smal- eva (nedre del, utløpet til Glåma). Beveren har fast til hld her, fersk hgst på ei str sp felt ut i vannet, ftspr g sleper på stranda. Spr bservert fra 31. mai til25. september *Unnerud, Beverdamihytte bygget ca *Vestby. Beverdamihytte bygget 4-5 m sør fr brua ca *Vrangfssen. Beverhytte beliggende utenfr steinmuren på nrdsiden av vika nedenfr Vrangfssen. Beveren hadde tettet hytta med leire 16. ktber *Øst fr Kjs. Beverdam/hytte påbegynt smmeren 1994, en gammel dam har stått her før, men ble naturlig brte. *Smalelva. Beveraktivitet er registrert, g det er funnet 3 demninger g en hytte på en strekning på 2-3 km (Røed 1992). *Kraftverket. Hytte bservert her ktber 1992 (THA). TRØGSTAD KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. V ÅLER KOMMUNE. *Bergsjøtjernet. T hytter ligger i sjøen. Disse hyttene ligger i Våler kmmune, men beveren bruker hele vannet sm beitemråde (Krg 1993 a & b ). Svinna mellm Rsefjrden i Vannsjø g Flesjøvannet. Et par bevere er flere ganger bservert i 1980 her (Haga 1981). Nye gnag er gså bservert i , samt t nye g tre gamle hytter (TAA, FR). *Flesjøvannet. Beveren er bservert her (FR). *Mellm Flesjøvannet g Sæbyvannet. Beveren er bservert her (FR). *Svinna venfr Sæbyvannet. Det er gså nå bever her (Krg 1993 a). *Mørkelva. T bplasser er registrert her (Krg 1993 a). Observatører (BEA)Bård E. Andersen, (FB) Frde Bjerkely, (SB) SteinBuckhlrn, (BB) Bjørg Bøen, (Æ) Jnny Eriksen, (ÅF) Åsmund Fjellbakk, (GH) Geir Hardeng, (THA) Trdd Hauger, (TH) Tre Hell, (BAJ) Bjørn Arild Jensen, (PEJ) Pål Erik Jensen, (OJ) O. Jhansen, (RSL) Runar S. Larsen, (JBO) Jørn B. Olsen, (JCP) J. Chr. Pettersen, (MP) Magne Pettersen, (JO) J Ranke, (FR) FrankRsell, (TR) Teije Rsell, (IS) I. Selenius, (ÅS) Å. Sletten, (RS) Richard Spletini, (TS) Tælf Svendsen, (GW) Grete Walle g (TAA) Tmas Aarvak. 20

21 Øyenstikkere i Østfld -nyfunn g status 1996 Bjørn Petter Løfall Øyenstikkersesngen var ikke det ideelle i 1996, idet frsmmeren bød på fr mye nedbør g kaldt vær med dårlig resultat fr frsmmerartene. Likevel ble det gjrt 66 nye atlasrutefunn g bekreftet i 3 atlasruter hvr de er funnet før Det er gjrt 11 nye kmmunefunn. 9 persner har hatt ca. 33 feltdager. Metde, materiale, resultater g diskusjn Tabell l. Oversikt ver antall persner sm har deltatt i kartlegging, hvr mange dager i felt sm er benyttet sm er summen av alle dager alle har vært i felt Nye atlasrutefunn g nye kmmunefunn i 1995, samt bekreftelse av gamle funn (før 1960). Pr er det funnet 24,3 arter i snitt pr. kmkjølig g fuktig vær i frhld til det en har vært vant til i de siste smrene. Derfr ble kanskje frsmmerartene gså denne gangen underrepresentert. Interessante funn 1995 Observatører til nedenstående: BPL =Bjørn Petter Løfall, f!ol = Hans Olsvik, MPe = Magne Pettersen, SAs = Svein Åstrøm, TJO = Thr Jan Olsen. Sørlig blåvannymfe Cenagrin puella ble endelig bekreftet i Østfld. Arten har lenge vært en mysterium g kntrll av tidligere innsamlinger har vist seg å Yære Cen-agrin pulchellum selv m materiale belagt i Stavanger museum ikke er sjekket ennå (HOI). Det er ne underlig at arten ikke er mer tallrik i Østfld. Den er vanlig i Vest-fld g langs Sørlandskysten. Den ble funnet på Refsahl i Trsnes, Antall Antall Nye deltagere feltdager atlasrutefunn Bekreftelse av atlasrutefunn før Nye Bekreftelse av kmmunefunn kmmunefunn før 1960 Il murre, en økning på bare 0,7 i frhld till995. Bare 5 kmmuner fikk en tilvekst i antall arter. Av fylkets 43 kjente arter ble 30 arter funnet i nye ruter i 1996 med til sanunen 66 nye atlasrutefunn. Pr er det funnet 17,0 arter i snitt pr.!ox!o km atlasrute. Dette er en økning på drøye en art pr. atlas-rute i frhld til Den lille tilveksten i antall arter pr. kmmune g pr. atlasrute i frhld til året før skyldes at feltinnsatsen var lavere g at det kreves mer å finne nye arter etterhvert sm materialet blir større. Ennå står det igjen 35 atlasrutefunn før 1960 sm ikke er be-kreftet Det gjelder gså relativt vanlige arter. Tabell 2 viser kmmunefunn pr Hver kmmune har nå i gjennmsnitt 57 % av fylkets 42 ynglende arter. Halden gikk nå frbi Rakkestad sm kmmune med flest registrerte øyenstikkerarter i Nrge. Kmmunen fikk hele 4 nye arter i 1996, Cenagrin puella g tre Sympetrum-arter. Dette var frventet g frtsatt er det pten-siale å finne flere arter i Halden sm i alle kmmunene. Sm i 1996 Yar frsmmeren preget av relativt Fredrikstad (SÅs) g Endetjern, Halden (MPe). Måneblåvannymfe, Cenagrin /unu/atum, ble funnet på 3 lkaliteter til trss fr en relativt fuktig frsnnner g liten innsats på ptensielle lkaliteter. Arten ble funnet ved Halvrstjern v/ Stangebråten, Aremark, Kalvetjern g nærliggende tjern på Brumsen, Eidsberg (BPL ). Mye graving i elvemudderet i Mysenelva/ Hæra på jakt etter klubbeelveøyenstikker, Gmphus vu/gatissimus, ga til slutt resul-tater (HOl). Dette er det 4 vassdraget arten er funnet i Østfld. En ny lkalitet fr gulflekket metall-øyenstikker, Smatch/ra flavmaculata, rapprteres fra Litjem, Aremark (MPe). Arten er ny fr EISrute 21 g er den femte lkaliteten i Østfld g den tiende i Nrge. En slitt tflekkøyenstikker, Epitheca bimaculata, ble sett ved Isesjøen, Sarpsbrg så sent sm 28. juli (BPL ). Arten er ikke bservert flyvende så sent i Nrge tidligere. Grå trv libelle, Leucrrhinia albifrns, ble funnet på t lkaliteter sør i Halden, Årbu-tjern g 21

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvm Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dk. ffentlig: Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Arkivsaksnr.: 14/2217 Klageadgang: Etter FVL: Nei

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Møteinnkalling Møte 2/2015

Møteinnkalling Møte 2/2015 Møteinnkalling Møte 2/2015 Sak: Løpende ppfølging av Statnetts ppgaver sm systemansvarlig i kraftsystemet Møtedat: 08.10.2015 Kl.: 09:00-11:00 Sted: Statnett, Nydalen Møteleder: Christina Sepúlveda Referent:

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over): LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder Hveddkument 2 Visualisering av planlagte vindkraftverk Veileder Nrges vassdrags- g energidirektrat 2007 3 Veileder nr. 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk Utgitt av: Redaktør: Frfatter: Nrges

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15 KaggefssEmbretsfss Elveeierlag v/jhan Staerkebye Snarumselva Elveeierlag v/tr Justad Jhansen Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30 3360 Geithus 3370 Vikersund l Amt g Omegn Fiskefrening. v/ Vegard Strand

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Årsberetning for Haugastøl Vel (HV) 2014

Årsberetning for Haugastøl Vel (HV) 2014 Årsberetning fr Haugastøl Vel (HV) 2014 Styret har i året hatt følgende sammensetning: #### Tm W. Knw leder Knut Blm Sørensen - nestleder Siv Wulff kasserer Trhild Flaskerud styremedlem med spes. ansvar

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Blå Kors barne- og ungdomsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013

Blå Kors barne- og ungdomsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013 1 Blå Krs barne- g ungdmsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013 Dat/tid: 06.09.13-08.09.13 Sted: Ulsteinvik g Nerlandsøy Til stede: Tre Hareide (invitert, leder Ålesund BKU), Yngve Anderssn (Krpssjef fr speiderne),

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Læringsnettverk fr kmmuner i Hrdaland Fylke Kmpendium til frbedringsteamene September 2015 - mars 2016 1 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Velkommen! Unikt samarbeid mellom Mølla kompetansesenter og IKEA Slependen viser til gode resultater!

Velkommen! Unikt samarbeid mellom Mølla kompetansesenter og IKEA Slependen viser til gode resultater! Velkmmen! Unikt samarbeid mellm Mølla kmpetansesenter g IKEA Slependen viser til gde resultater! Lise Markant Kølbel nvember Fakta Etablert samarbeid siden slutten av 1990-tallet Et av verdens største

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen Knsekvensutredning Krgstad Miljøpark Tema: Vannmiljø Temaansvarlig: Nina Syversen Ås, 17.09.2009 Innhld 1 Bakgrunn... 2 2 Metdikk... 2 3 Dagens situasjn... 3 4 Vurdering av verdi... 5 5 Vurdering av mfang

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 06.05.2014 Til stede Per Vallner Fylkesmannen i Østfold

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 06.05.2014 Til stede Per Vallner Fylkesmannen i Østfold REFERAT Tema fr møte Gedatautvalgsmøte Østfld Dat 06.05.2014 Til stede Per Vallner Fylkesmannen i Østfld Asbjørn Brge Fredrikstad kmmune/gis Sør Jens Aabø Statens vegvesen regin øst Frøydis Kristiansen

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT NOKUTs erfaringer med falske dkumenter Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT Agenda NOKUTs rutiner ved mistanke m falske dkumenter Eksempel fra Pakistan Eksempel fra Russland Eksempel fra Diplma

Detaljer

PROTOKOLL FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG

PROTOKOLL FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG PROTOKOLL FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG Utvalg: FYLKESSTYRET Møtested: Fagfrbundets lkaler Møtedat: 10.05.2010 kl. 09:00-14:00 Til stede: Frfall: Ikke møtt: Arne Jan Skjerdingstad, Gunn Elin Flakne, Grete

Detaljer

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/ Søndre Auli Velfrening (SAV) Årsberetning 2012 1. Styrets sammensetning i periden 16.03.2012-21.03.2013 Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem/ Webredaktør Styremedlem/ Lekeplassansvarlig Geir Myhre

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser fr Mars-April Mål g innhld: Frtsetter med mye av det samme sm frrige plan. Nen øvelser bytter plass g nen nye kmmer til. - Bruker ft innside, utside g sålegang, få med begge ben: Føring\dribbling.

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF Internrevisjn Dkumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner Sykehuset i Vestfld HF Innhldsfrtegnelse 1. Innledning frmål g prblemstillinger...3 2. Beskrivelse av virksmheten...4 Særlig m de reviderte

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Dato 040 11/2386 31.08.2011

Arkivkode Arkivsaknr. Dato 040 11/2386 31.08.2011 Sentraladministrasjnen Ntat Til: Fra: Kpi: Skurdalen Grendeutvalg v/ Britt Haugen Lars Ole Skgen Arkivkde Arkivsaknr. Dat 040 11/2386 31.08.2011 SKURDALEN GRENDEUTVALG - SVAR PÅ SPØRSMÅL Det vises til

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT 214 Infrmatikk - et delprsjekt i «FIBO-prsjektet» ved å ta i bruk infrmasjn bl.a. fr å øke kunnskap til kmmunens ungdm. Namsskgan kmmune 3.12.14. Bakgrunn Hvedmål Bygge

Detaljer

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 10.10.2012 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 10.10.2012 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune REFERAT Tema fr møte Gedatautvalgsmøte Østfld Dat 10.10.2012 Til stede Nadja Stumberg Østfld fylkeskmmune Jn Haugland Jernbaneverket Jens Aabø Statens vegvesen regin øst Frøydis Kristiansen Askim kmmune/indre

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Riktig legemiddelbruk i sykehjem g hjemmetjeneste Kmpendium til frbedringsteamene i Rgaland Januar 2014 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

Jyrihelleren frivillig vern - vurdering av tilleggsareal Wergeland Krog Naturkart ved Wergeland Krog, O.M. og Løfall, B.P.

Jyrihelleren frivillig vern - vurdering av tilleggsareal Wergeland Krog Naturkart ved Wergeland Krog, O.M. og Løfall, B.P. Jyrihelleren frivillig vern - vurdering av tilleggsareal Wergeland Krg Naturkart ved Wergeland Krg, O.M. g Løfall, B.P. Wergeland Krg Naturkart har på ppdrag fr Fylkesmannen i Østfld fretatt en befaring

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013 BrannInfrmasjnsFrum Brannvesenknferansen 20.-21. mars 2013 Trine Sivertsen Smmerlade 39 år Utdannet medieviter Jbbet med infrmasjn i 13 år Infrmasjnsrådgiver i Bergen brannvesen siste 4 år Er her fr å

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Referat - 20. januar 2015

Referat - 20. januar 2015 Referat - 20. januar 2015 Møte mellm Nasjnal referansegruppe g Direktratsgruppen fr vannfrskriften g vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektratet) Referent: Møtested:

Detaljer

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen TJT, 22.01.13/Arkivnr. 2013-321 Referat fra møte 15.01.13 i krdineringsgruppen i Oslreginen Til stede:. Hallvard Lunde, Byrådslederens kntr, Osl kmmune (møteleder) Kjersti Helene Garberg, Østfld fylkeskmmune

Detaljer