Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold, Østfold Botaniske Forening og Østfold Entomologisk Forening

Transkript

1 NR ÅRG. ISSN Tidsskrift fr Nrsk Ornitlgisk Frening avd. Østfld, Østfld Btaniske Frening g Østfld Entmlgisk Frening

2 Nr. l Årgang 16 ISSN Medlems tidsskrift ft Nrsk Ornitlgisk Frening avdeling Østfld Østfld Btaniske Frening g Østfld Entmlgiske Frening Innhld Redaksjnelt... 3 Leder -Østfld Entmlgiske Frening... 4 Strsmmerfugler i Søndre Jeløys Landskapsvernmråde... 5 Skåding på Jæren... 8 Beverens Castr fiber frekmst g bestandsutvikling i Østfld fylke, med spesiell vekt på Halden kmmune Øyenstikkere i Østfld -nyfunn g status Leder -Østfld Btaniske Frening Ekskursjner Østfld Btaniske Frening, Næringsrike innsjøer i de sentrale deler av jrdbrukslandskapet i Degernes, Rakkestad Vksesteder fr finnmarksprs, Ledum palustre, i Østfld Slettsnk, Crnella austriaca, i Østfld Nyfunn av kinesisk ullhåndskrabbe, Ericheir sinesis, ved Fredrikstad Ornitlgiske bservasjner i Østfld -nytt fra den lkale rapprt g sjeldenhetskmiteen () rapprteringsguide Østfld Ringmerkingsgruppes aktivitet i Enningdalselva, et nrdisk vernevassdrag, kan bli regulert Ugleliv Når fuglene ikke ser ut sm de burde Reis til Falsterb g Skåne på høsten Leder -Østfld Ornitlgiske Frening Akerøya Ornitlgiske Stasjn Redaktør: Mrten Viker, Grågåsveien 4, 1679 KRÅKERØY. Tlf. priv: Tlf. mbil: viker@nline.n Redaksjnskmite: Bjørn Petter Løfall, Åsliveien 20B, 1890 RAKKESTAD, Tlf. priv: Tlf. jbb: linje 210. Thr Jan Olsen, Lundgårdsvei 39, 1710 SARPSBORG Tlf. priv: Sats: Christer Jakbsen, Steenstrupsgate 8, 0554 OSLO, Tlf. priv: christer.jakbsen@kpinr.n, URL: 2

3 REDAKSJONELT Nk en gang, m enn ne frsinket, freligger et nummer av Natur i Østfld. Dette blir det siste nummeret undertegnede redigerer så jeg vil benytte anledningen til å takke fr meg. Helt brte blir jeg ikke, jeg kmmer til å frtsette i redaksjnskmmiteen sammen med Bjørn Petter Løfall g Per Tangen. Jeg håper gså at min etterfølger i redaktørstlen Ola M Wergeland Krg får en gd mttakelse (dvs. at bidragsyterne leverer jevnlig). Det har skjedd en del med tidsskriftet i min redaktørtid. Sm kjent pphørte tidsskriftsammarbeidet med Naturvernfrbundet i Østfld g Nrsk Ornitlgisk Frening st derved alene tilbake med ansvar fr bladet. Jeg er imidlertid veldig frnøyd med at det daværende styret i fuglefreningen støttet pp m mitt frslag m å gi Natur i Østfld en bredere plattfrm g jeg inviterte derfr Østfld Btaniske Frening g Østfld Entmlgiske Frening til samarbeid. Dette lt seg gjennmføre g selv er jeg veldig frnøyd med resultatet i alle fall innhldsmessig. Utseendemesssig kunne det uten tvil ha vært bedre, g jeg håper at den nye redaktøren kan jbbe litt med selve utfrmingen. Tidsskriftets øknmi kunne ha vært bedre, sm den bservante leser vil se er det langt mellm annnsene. Så hvis nen har lyst til å hjelpe til med denne delen så er det bare å ta kntakt. Til slutt håper jeg at flket vil skrive mer, jeg vet at den nye redaktøren gjerne tar imt småstykker m både det ene g det andre. Det bør altså ikke skrives lange avhandlinger m et emne, det er gså kanskje mer leservennlig med flere små epistler. Så det er ingen grunn til å ikke bruke freningenes tidsskrift mer aktivt_. Mrten Frsiden: Slettsnk Ft: Jørn Bøhmer Olsen 3

4 ENTOMOLOGISKE FORENING Har insektene nen plass i naturvernet? J mindre et levende vesen er, dest vanskeligere er det å ppnå mtanke... Er det nen grense fr hva sm bør bevares i artsmangfldet? Ser man på utviklingen av samfunnets vemetanker, går den kanskje msider vår vei, fr ss sm synes at at insektarter gså har livets rett. Vi var tidlig ute her i landet med å pprette nasjnalparker, g de første dyreartene sm fikk fredet status var stre pattedyr g fugler. En del planter km gså med etter hvert. Det gikk lang tid før vi fr nen år siden fikk den første artsfredning av et par insektarter. Det kan diskuteres hvr glupt det er å frede arter g ikke arters levemråder, g kanskje virker den mt sin hensikt på mange måter. Men det viser at myndighetene har blitt ppmerksmme på at gså insekter hører med i det bilgiske mangfidet. I ppdaterte rødlister vil man finne stadig flere av de arter sm faktisk er truet eller vernetrengende i Nrge, uten å skille mellm høyere eller lavere rganismer. Om det er en mse eller et pattedyr -står det i fare fr å bli utryddet, må tanken være at arten skal beskyttes. Det skulle gså være det mest naturlige -man kjenner frlite til hvilke følger det får fr øksystemet dersm arter frsvinner. Dermed kan vi igjen knkludere med at vi må samarbeide, alle sm er interesserte i å bevare nrsk natur. En del av det viktige samspillet mellm artene er kjent. Tilsammen sitter vi inne med mfattende kunnskap m Østfldnaturen, g kan påvirke. Denne muligheten må vi benytte! Og selv m insektfreningen har liten møtevirksmhet, er medlemmene aktive på hvert sitt mråde - g vi ønsker flere medlemmer! Kntakt meg fr nærmere pplysninger! Med vennlig hilsen Thr Jan (Østfld Entmlgiske Frening) 4

5 Strsmmerfugler i Søndre Jeløys Landskapsvernmråde Bjørn R. Eriksen liste - innehldene både micrs g macrs. Jeløya innehar en unik knsentrasjn ulike naturtyper - der det gamle bndelanskapet sterkt bidrar til å skape variasjner i terrenget. Dette gjenspeiles særlig på den søndre delen av øya, hvr klima g vekstfrhld har frembragt en sjelden samling bitper - grunnlaget fr en rik g mangfldig smmerfuglfauna. Litt histrikk Allerede i 191 O frelå den første entmlgiske jeløy-undersøkelsen. Inntil da var trakten relativt uutfrsket. I en frtegnelse ver Nrges lepidptera kunne Schøyen i 1893 vise til 216 arter macrlepidptera fra Smaalenene, les Østfld. Stud. real Emil Barca samlet på øya i 1908 g publiserte - etter datidens viten g kunnskap - en slid vitenskapelig rapprt (Barca 1910). Denne rapprten tilførte Nrge g Østfld flere førstegangsfunn. Dengang var. rhmbidea, M. furuncula, L. deplana, T. plycmata g C. lichenaria nye arter fr Nrge. På 1950 g 1960-tallet bidr M.A.Grude-Nilsen g Magne Opheim ytterligere til å styrke Jeløyas status sm en av landets fremste smmerfugllkaliteter. Deres resultater gav blant annet landet følgende førstegangsfunn: D. ruficrnis (mai 1952), S. fagi, G. crenata, D. harpagula (24. Juni 1952) g A. diluta (1956) (Opheim 1958). Gjennm årene har en rekke privatpersner g frskere besøkt Jeløya. O. Salte samlet C. absinthii i juli ny fr Østfld (Zl. Mus. Osl). Undertegnede virket innenfr grensene til dagens landskapsvernmråde rundt Fra denne periden er følgende arter interessante:. gilvag (21. september 1969) -Ny fr Østfld. D. caerulecephala (15. ktber 1969). P. plumigera (ktber 1969). L. ppuli 10. Juli Og i ettertid C. nupta (september første funn i Østfld etter 1960). Frtsatt finnes mye uregistrert materiale fra gammel g ny tid. Det er å håpe at dette villa seg fremskaffe fr en fremtidig kmplett Jeløy- Søndre Jeløy- kjernemrådet Søndre Jeløy landskapsvernmråde ble etablert i 1983 g dekker en flate på bare 4,5 kvadratkilmeter. Dessverre har et utradisjnelt jrdbruk med et stadig økende press fra spekulative hld redusert den pprinnelige flra g fauna. Levestedene fr dagens bilgiske mangfld er frtrengt til de ubrukte partiene av landskapet: Kantsamfunnene i jrdbruksarealene, edelløvskgen, klippelandskapet g strandengene. Disse fire snene danner basis fr undertegnedes smmerfugl undersøkelser- samtidig sm de representerer mrådets aller største verneverdi. Ny dkumentasjn Med støtte fra Naturfndet i Østfld fikk jeg muligheten til å ppdatere den entmlgiske viten fra Søndre Jeløy. Dette sm ren dkumentasjn i en fremtidig evaluering, samt en grunnleggende g vitenskapelig analyse. Undersøkelsen vil gå ver 2 år, 1996 g T sesnger vil lettere kunne gi et riktig bilde av artsbestandene. En ferdig rapprt bør freligge i mars 1998 g vil kun innehlde undertegnedes egne ntater g funn. Strsmmerfuglgruppen Dagens smmerfuglfauna inndeles frenklet i t grupper, micrs g macrs. Micrs er den største g mest mfattende gruppen. Denne vil ikke bli behandlet i rapprten. Det faller derfr naturlig å frhlde seg til macrs - strsmmerfugler. Da den dagflyvende gruppen bare utgjør en liten del, blir hvedvekten lagt på de nattflyvende strsmmerfuglene - den kanskje mest interessante gruppen. Nen resultater fra 1996 Det freløpige materialet viser et ekstremt artsmangfld. Faktisk tilsier sannsynligheten at hele 80% av Østflds registrerte smmerfuglfauna kan påvises innenfr vernemrådet. Dette er meget ppsiktsvekkende g frteller svært mye m kvantiteten g kvaliteten på de ulike naturtypene. Så langt vil jeg få presentere et lite knippe mindre vanlige Østfldarter - hvrav flere er rød- 5

6 listet. Det vil gså vises til arter hvr ppulasjnene er merkbart frandret. Samtidig benyttes anledningen til å rette en freløpig takk til velvillige grunneiere med frståelse fr prsjektet. Til slutt vil jeg gså få takke Eivind Sømes g Per Tangen fr all hjelp til med den freløpige artsbestemmelsen, samt deres egne iherdige registreringer med tanke på en kmmende Jeløy-status. Uten deres innsats ville smmerfuglfaunaen på Søndre Jeløy frtne seg langt fattigere. Ft: Bjørn R. Eriksen S. diasema ny art fr Østfld. Nederst: H Pyritides en nykmmer i Østf/dnaturen. Tabell l. Egne 1996-ntater samt ne fra A = Rødlistet, B =Ny fr Jeløya, C = Ny fr Østfld A A B B Hepialis humuli Nymphalis antipa Vanessa atalanta Cynthia cardui Plygnia C-album Argynnis paphia Mesacidalia aglaja Fabricania nibe Issria lathnia Habrsyne pyritides Palimpsestis cularis Apeira syringaria Hylicus pinastri Sphinx ligustri Hyles gallii Deilephila elpenr Deilephila prcellus Hemaris fucifrmis Haemrrhagia tityns Har gått sterkt tilbake. Få funn. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Få funn. Langt mer uvanlig enn tidligere. Få funn. Langt mer uvanlig enn tidligere.kun enkelte funn. Stedsbetnt, kun få ex. Mai-juni Ett ex. 23/7. Kun få funn i Østfld. Mindre vanlig. Nen ex. Ultim juni. Mindre vanlig. Nen ex. Medi juli. Svært få ex. Sesngbetnt? Svært få ex. Sesngbetnt? Langt mer vanlig enn tidligere. Langt mer vanlig enn tidligere. Ingen ex dette året. Tilbakegang? Stedsbetnt bestand i juni. Kun ett ex. Juni

7 B B B c AB B AB B B B B A AB B B B Staurpus fagi Aglia tau Endrmis versiclra Drymnia ruficmis Ptilphra plumigera Bena prasinana Syngrapha diasema Panthea cenbita Trachea atriplicis Apamea lithxylaea Apamea sublustris Apamea sclpacina Apamea phigramma Staurphra celsia Melanchra persicariae Arenstla phragmitidis Cucullia absinthii Cucullia gnaphalli Hecatera biclrata Hadena albimacula Pyrrhia umbra Ett ex Stedsbetnt. Ikke uvanlig. Kun ett ex. Mai Stedsbetnt. Ikke uvanlig. Ultim mai. Ikke uvanlig. Medi ktber. Ett ex Ett ex Første funn i fylket' Ett ex. 28/7. Ikke uvanlig. Medi - ultim juli. Ett ex. 3!8. Kun få fuun i Østfld. Ikke uvanlig medi juli. Uvanlig. Nen ex. 8!8. Få funn i Østfld. Nen få ex. Medi august. Få funn i Østfld. Sterk tilbakegang. Ingen funn dette året. Uvanlig. T funn: 26/7 g 7i8. Få funn i Østfld. Uvanlig. Ett ex. 15/8. Få funn fra Jeløya. Ett ex Andre fi.mn fr Jeløya. Ett ex. 15/7. Få funn i Østfld. Ett ex. 20/7. Uvanlig. Ett ex. 19/6. Flere ex. Medi august. Parti fra edelløvskg på Søndre Jeløy. Ft: Bjørn R. Eriksen 7

8 Skåding på Jæren J. Sebastian L. Ludvigsen Østflds behagelige avstand til Sverige har gjennm årene gjrt at østfldmitlgen gjeme har priritert Falsterb, Getter6n, Hmbrgarsj6en g Oland framfr lkaliteter i vårt eget land. Hardangervidda, Utsira g Lista er det lengste flk flest har strukket seg til å besøke innenlands. Undertegnede vil derfr gi et krtfattet inntrykk av fuglelivet på Jæren g dessuten presentere en rute fr fuglekikking rundt Orrevannet, utvilsm Nrges beste g mest sesnguavhengige fuglelkalitet. Og vise at åtte timers kjøring fra Østfld ligger en verden sm er ganske frskjellig fra vår egen. Og det er trlig kun pga. uvitenhet m hvr bra det er at så få fra østfld ikke ftere reiser sørvestver. Min erfaring med lkaliteten er etterhvert blitt ganske gd, fra flere krtere g lengre turer. Samt et permanent pphld med base i Sandnes fra august 1993 til februar 96. Lkaliteten presenteres med vekt på fugl sm er særlig interessant fr ss østlendinger. Området sm defineres sm flatjæren, ligger vestfr E 18 g strekker seg fra Stavanger i nrd, sørver nesten til Egersund. Fr førstegangsbesøkende kan mrådet virke frvirrende strt g uversiktlig. Derfr er gde kart, frtrinnsvis M711 Stavanger g Nærbø viktige hjelpemidler da det finnes utallige andre gde lkaliteter i mrådet. Fuglefaunaen på Jæren gjennm året. Spesielt vinteren gjør inntrykk ved første besøk. Med nen mengder av fugl en ikke finner mtstykke til her i landet. Jeg vil påstå at man på en vinterdag på Jæren til sannnen ser fl er fugler enn på ett år i Østfld med nrmal helgesatsing. Langs kysten g i vannene er det andefugl i tusenvis, stre svane- g gåseflkker på jrdene, vadere langs strendene, mye måker g mderat med rvfugl. Vanligste lmeart m vinteren er Islm, sm man kan se pptil l O ind av på en gd dag. Gråstrupe- g hmdykker er vanlige. I svaneflkkene er det årlig dvergsvane fra desember til mars. Tundra-, sæd- g krtnebbgås vervintrer årlig, førstnevnte fte representert med t underarter. Lappfiskand frekmmer i små tall, men flere kan sees ut i mars-april. Myrhauk er en av de vanligste rvfuglene m vinteren, mens det årlig vervintrer flere individer av jaktfalk, disse har dg fte stre revir g er vanskelige å finne. I vannene rundt Stavanger, St. Stkkavann g Msvannet vervintrer flere vannrikser hver vinter, g disse kmmer fte fram g lar seg fre med brød dersm vinteren er streng nk. Kjemebiter frekmmer fåtallig i parkene rundt sentrum. Vandrefalk vervintrer årlig i havnen. Nesten hver vinter vervintrer det en eller flere sjeldenheter, vinteren hldt det seg bla. en stellerand, en tartarfalk, en grønlandsmåke(trlig av amerikansk underart) g en isfugl gjennm størstedelen av vinteren. Tidligere vintrere har det vært stasjnære bmber sm langneb-bekkasinsnipe g amerikablesand i mrådet. Våren kmmer tidlig på Jæren. I midten av februar er de fleste tidlige artene ankmmet. Første halvdel av april ankmmer de få parene med avsett sm hekker, g i mai ankmmer dvergmåke, svarthalespve g gresshppesanger. Siste uken av mai går det årlig et impnerende trekk med vestlige ringgjess. Praktisk talt alt kan dukke pp i maijuni, g det går sjelden en dag man ikke ser ne artig. Årlige arter er feks. svartteme, bltit, stivhaleand, myrrikse, vaktel, grønlandsmåke, plarj, fjellmyrløper g alaskasnipe, sistnevnte er praktisk talt årlig. Smmeren er relativt rlig på jæren gså, men det er en gd peride fr å få med seg hekkespesialitetene, dessuten begynner vadertrekket tidlig. Allerede i slutten av juni er det pene tall med tringavadere g uti juli kmmer calidris vaderne fr fullt. Smmeren glir gradvis ver i høsten sm er utrlig kvantitetsmessig. Med enrme antall grågjess g ender allerede tidlig i august. Gdt vadertrekk, særlig på dager med dårlig vær da pptil 1500 myrsnipe kan sees på flere lkaliteter. Svartteme g svømmesnipe er det gde sjanser fr under de rette værfrhld. Rvfuglene begynner å sette sitt preg på fuglelivet, g særlig hønsehauk g vandrefalk. Førstnevnte er vanlig fra midten av august g utver hele høsten. Mens vandrefalk er mest tallrik i september da pptil l O individer kan sees på en dag. De første jaktfalkene dukker gså pp i midten av august, men sm nevnt er disse fuglene ufrutsigbare g vanskelige å «bestille>>. Småfugl frekmmer i gde antall i alle 8

9 småskgene rundt mkring. Sammenlignet med østpå er det litt mer spennende å snke rundt i busjen, da det hver høst blir sett gulbrynsanger, dvergfluesnapper, dvergspurv samt årlig gså en skikkelig småfugl bmbe. I småskgene begynner gså hubr g gråspett å dukke pp i midten av ktber, førstnevnte er ganske vanskelig å finne, men ikke uvanlig. Gråspett er ved siden av flagg- g dvergspett den eneste alminnelig frekmmende spetten. Lkaliteter Utgangspunktet fr lkalitetene sm nevnes her er RV 44 g fylkesvei 510, sm begge kan nåes fra E 18. Undertegnede vil her presentere en grei rute fr å nå de beste lkalitetene i dette mrådet. Først kjører man av fra E 18 g til tettestedet Klepp. Fra rundkjøringen i Kleppe sentrum tar man av mt Klepp kirke g Jæren flkehøyskle. Etter 1.7 km. dele veien seg, man tar da av til høyre, skiltet Bre 3, etter 800 m. deler veien seg på nytt man tar da av, mt Hrpestad 3, til venstre. Etter 1.5 km kmmer man på en bakketpp. Man tar da av til høyre på den siste gårdsveien på bakketppen. Kjør frsiktig denne veien til man har utsyn ver Orrevannet. Dette er Nese, en gd lkalitet fr ender hele året g hekkeplass fr Avsett. Disse hlder seg gjeme i lagunen på høyre siden. De er sikrest å se fra siste halvdel av april g ut mai, da hekkingen sjelden lykkes. Videre tilbake på hvedveien frtsetter man sørver, etter 1.5 km fra Nese, tar man av til høyre i et veikryss merket <Kleppe 4,0rre>4, etter 1.2 km har man en bukt på høyre side, dette mrådet ser man fte dvergmåke i mai-august. Vi- Tegning: Tmas Aarvak dere 900 m. kmmer man til en br. Her er det mulig å parkere. I vannet på venstre side, Hrpestad-vannet, hekker dvergmåke i hettemåkeklniene ute i vannet. Går man til venstre frtsetter man frbi et lite skghlt, g går langs dette ned til Orrevannet. Her er det mulig å gå sørver langs vannkanten. Dette stedet kalles Orresen g er en eminent lkalitet. Beste tiden å gå innver i Osen er mai-ktber. Resten av året hlder det med å skåde fra veien. Her er både vadefugler g ender tallrike. Fra bren g 900 m. nedver. Her står man på en bakketpp g har gd versikt ver jrdene. En meget gd plass fr rvfugl, svaner g gjess i høst g vinterhalvåret. Ergavannet ser man på venstre side, i sivskgen pleier myrhauk å samles i skumringen m vinteren. Frtsetter man videre de1me veien sørver, er man etter nen få hundre meter ute på RV 507, tar man til høyre g frtsetter 4 km, er man i Reve mrådet. Det er en parkeringsplass ved en gul traf på nrdsiden av veien, på sørsiden ligger en blå hytte. Her er det gså t grusveier, den ene går ned mt Orrevannet, g lkaliteten kalles Malaneset. Skgen her er fin fr småfugl g ugler på høsten, man får dessuten gd versikt ver Orrevannet. Alle småskgene sør fr Orrevannet er frøvrig gde plasser fr småfugl m høsten, særlig fremheves må gså Orreparken, man passerer på vei mt Revemrådet. Gulbrynsanger er årlig her. Grusveien mt sør, fører til Revtangen eller Jærens Rev, en glimrende helårslkalitet fr lm, havsfugl g vadere. Er været dårlig, kan man frtsette ytterliger l-2 km. nrdvestver langs veien, man ser da en småbåthavn. Ved å kjøre ned på denne, kmmer man i gd psisjn fr havsfuglkikking. Selvm trekket ikke er like gdt sm på Revtangen, kan man i det minste sitte i bilen. På andre siden av veien mt Orrevannet, skuer man utver mt «Langnebba bukten>>, en annen plass med gde antall av gjess, svaner g rvfugl, samt den andre hekkelkaliteten fr avsett i mrådet. 9

10 Beverens Castr fiber frekmst g bestandsutvikling i Østfld fylke, med spesiell vekt på Halden kmmune Frank Rsell g Tmas A arva k Den stadig økende mengden av innrapprterte bever bservasjner gjrde det ønskelig å ppdatere kunnskapsstatusen fr Østfld siden Hardeng g Haga's ppsummering i Denne artikkelen beskriver bestands-utviklingen hs bever i Østfld i nyere tid. Spesiell vekt er lagt på Halden kmmune sm er en av de få gdt undersøkte i landet. En sammenligning er gjrt mt en passiv inn-samling av data. Materialet er ppdatert til g med Histrisk verblikk ver utbredelsen av bever i Østfld Den eurasiatiske beveren (Castr fiber) ;ar tidligere en vanlig art i hele Eurpa, g fantes ver hele Nrge. Arkelgiske utgravninger frteller at beveren var ett av de første pattedyr sm klniserte Nrge etter siste istid. I Østfld er meget gamle rester etter en beverdemning funnet i en myr i Trøgstad, g dette er nøyere mtalt av Wllebæk (1945). Han antyder at beveren sannsynligvis frsvant fra traktene fr minimum år siden. Mellm Rakkestad g Trømbrg finnes stedsnavnet Bjørdalen, g helt sydøst i Degernes ligger et varm ved navn Bjørvannet. Cllet (1897) nevner stedene Bjørhltet «nævnes sm Ødegaard under Børkebæk i Aremark i 1723>> g Bjørbækmen «Part under Herre-Brøden i Rkke Sgn ved Fredrikshald>>. En antar at navnene er avledet av Bjr (=bever), ne sm kan antyde svært gamle frekmster i Indre Østfld, jevnfør Wllebæk (1945) g Hardeng & Haga ( 1979). Vi finner gså Øvre-Bjrvatn i Aremark kmmune, hvr det ble bservert bever i I Nrge har beveren gjennmgått stre svingninger i bestanden (Figur l). Fra å være et vanlig pattedyr i elver g vann ver det meste av landet, gikk bestanden kraftig ned på midten av tallet, hvedsakelig pga. menneskelig etterstrebelse. Rundt århundreskiftet var bestanden nede på et lavmål, g den ble anslått til under l 00 dyr. Den fantes da i et fåtall vassdrag i Telemark g Agder fylkene. Rbert Cllett skrev i sin avhandling i 1897: «Bæveren tilhører endnu Nrges Fauna, g det kan neppe betvivles, at den ikke blt vil verleve Aarhundredets Slutning, men gsaa vil kunne bevares et Stykke ind i det næste, m de nyere Tiderfrstaa blt ngenlunde at værne m denne mærkelige g frsvindende Ettårig bever Bø i Telemark, mai 1995 Ft: Frank Rsell JO

11 Sted Hytte Jrdhule Demning Reprduksjn Over- Ar påvist vintring Berbyelva (Berby gård) 90?-94 Berbyelva (Nedre del) 90?-94 Enningdalselva (Hltet) 90?-93 Enningdalselva (Tellesås) 90?-94 Finnsvikbukta 90?-95 Gdatjem Hafsrødtjem 88?-94 Hallerødelva 86?-93 Hauganetjern Kamhaugtjern, Rkke x? 88?-94 Kirkevatnet 90 Langtjern (Løvmen) 90?-94 Lerbekktjern 90?-94 Lysevannet 91?-94 Løksvatn 90?-95 Nybøletjem 91?-94 Rjørelva 90?-94 Rødsvannet (venfr) 70?,9J?-92? Sevtjem 91?-94 Skjeggerød, Nrd-Krnsjø x 88/89?-93 Svartbekken 90?-94 Trlldalstjern 90?-94 Ørsjøen 80-tallet? Ørsjøbekken, Kl Øvre Elgvatnet Åsmundtjern 88/89?-95 Tabell l Oversikt ver lkaliteter sm har vært (er) bebdde av bever i Halden kmmune. Tabellen viser m lkaliteten har hytte eller jrdhule, m det er registrert denming på lkaliteten, m reprduksjn g vervintring er påvist, g året (årene) beveren er registrert på lkaliteten. (? =usikkerhet, men angir ca. år). Levning aj den almindelige eurpæiske Fauna.» Vell 00 år etter at Rbert Cllett lagde sin mngrafi på beveren i Nrge, er det tilfelle at det fmnes en levedyktig stamme av dette spesielle dyret gså i Østfld. De første bever bservasjnene beskrevet i litterattnen i Østfld i nyere tid, kmmer fra Hallerødelva ved Idd, Halden kmmune, i Men, pplysninger fra en lkalkjent i Aremark kmmnne frteller m bever aktivitet i Smørtjem allerede i I 1970 ble det ppdaget gnage merker i Rødsvannet. I fikk vi bekreftet at beveren trakk nrdver til Femsjøen g Diskerudslra i Ørje-elva. Året etter km den til Stre Lee g i 1978 til Tlsbytjem like ved Stre Lee. Beverens frekmst i Østfld i årene er tidligere mtalt i Fauna (Hardeng & Haga 1979) g en ppdatering på dette i samme tidsskrift av Haga (1981 ). I disse årene ( ) ble bever bservert/registrert på kun åtte l- kaliteter i Østfld (Figur 2). Materiale g metde Bestående materialet kmmer hvedsakelig fra søk i litterattnen, g samtaler med lkalbeflkning g amatørbilger i Østfld. Mye av dette er innsamlet av Geir Hardeng, sm flittig har tatt vare på avisutklipp hvr bever har vært emnet. I tre kmmnner har det vært gjennmført grnndige nndersøkelser, hvr man har samlet pplysninger, samt undersøkt kjente g ptensielle mråder fr bever. I Rømskg kmmune har viltnemda ved Knut Ringsbu lagt ned et større arbeide fr å kartlegge beverens frekmst. Spydeberg kmmune er den andre kmmunen i fylket sm har gjennmført en sammenstilling av kjent kunnskap. I Halden krmnune er det siden 1990 blitt utført en større undersøkelse i felt, med re- Il

12 Ft: Frank Rsen Hytte ved Ler bekken. Krnsjø, paska l 994 gistreringer g ven åking av kjente lkaliteter. Registreringene har fregått til alle tider på året, men ikke alle vann g vassdrag har blitt undersøkt. I Halden ble det fr de enkelte lkalitetene ntert ned pplysninger m hytter, demninger, hgst (gnag eller nedkutting av trær), beversleper, spiste vannplanter, bservasjner av dyr g eventuelt pplysninger fra privat persner. Vurdering av m bever i en klni verdntret eller ikke på en lkaliteten, ble gjrt m senhøsten g vinteren. Sprtegnenc sm ble bruk var i hvedsak det ppsamlede matlageret fran hytta' jrdhula, men gså bbler i isen fran hytta/jrdhula, nybygd hytte, eller nytt materiale på hytta ble brukt sm sprtegn. Sprtegn brukt fr å bedømme m en klni er aktiv eller ikke, er nærmere beskrevet g diskutert av Rsell & Parker (1995). Takseringen ble ikke fretatt på alle lkaliteter hvert år. Resultatene fra denne artikkelen gir derfr ingen infrmasjn m frandringer i bestanden (antall dyr) mellm disse årene, men gir et sammenlignings grunnlag mt undersøkelsene gjrt på begynnelsen av 1980-tallet Resultater Den kmmunevise gjennmgangen viser at beverens frekmst i Østfld har ekspandert kraftig de senere årene, g finnes ver det meste av fylket Ttalt er det registrert 121 lkaliteter i Østfld med beveraktivitet (Figur 3, Appendix l), inklusive spr av hgst på Hvaler-øyene. Dette er en økning på hele 1512% siden ppsummeringen til Hardeng g Haga (1979). Halden kmmune sm er best undersøkt har hele 40 lkaliteter hvr bevere bever aktivitet er registrert (Appendix l). Av disse er det 26 lkaliteter sm er g har vært bebdde (vervintring registrert) av bever (Tabell l). Kmmunevis versikt ver frekmst av bever pr Aremark kmmune: På minst 5 lkaliteter har beveren vervintret et eller flere år. Dyr har vært på gjennmreise på minst 15 andre lkaliteter fra 1960 til Demning har blitt bservert på 3 frskjellige lkaliteter. Askim kmmune: Glmma bestanden deles med nab kmmunene Skiptvedt g Spydeberg. Se derfr gså ppsummeringen under disse kmmunene. Eidsberg kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember!994. Fredrikstad kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember Halden kmmune: Det er registret klnier på 25 plasser i kmmunen, 6 (7) demninger g ttalt er det registrert bever/bewraktivitet på 40 lkaliteter. Hbøl kmmune: Det er ihvertfall bservert en klni i kmmunen, muligens flere. Hvaler kmmune: Dyr har vært her på vandring. Det finnes ingen ptensielle bever plasser i kmmunen. Marker kmmune: T bebdde lkaliteter med demning på begge. Mss kmmune: Finnes muligens en bebdd klni i øst i Vannsjø. Ellers bare dyr på vandring. Rakkestad kmmune: 12

13 1~9~...,.'".."~ Figur l. Utvikling av beverens frekmst i Nrge gjennm de siste l 00 årene (Kartene etter Bevanger 1995). Minst 3 lkaliteter har vært bebdd. Rygge kmmune: Ingen bevermråder hvr aktivitet er registrert. Råde kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. Sarpsbrg kmmune: Minst 3 klnier er funnet. Skiptvet kmmune: Minst 2 klnier i kmmnunen har vært (er) bebdd. Se gså ppsummeringen under Våler g Spydeberg kmmune. Spydeberg kmmune: Oppført sm «liten fast bestand>>. Trøgstad kmmune: Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. Våler kmmune: Bever mulig utsatt i Svindal (TH medd. 6. mai 1980). Figur 2. Beverens frekmst i Østfld i årene (etter Hardeng & Haga 1979). er usikkert, men antas å ha sammenheng med tidligere tiders fredning. Tidligere var det svært harde jaktuttaket den direkte årsaken til at beveren nesten ble utryddet i Nrge. Beveren var svært verdifull, hvr både skinn, kjøtt g ikke minst innbldet i bevergjelpungene, sm ble benyttet Figur 3. Beverens frekmst i Østfld Diskusjn Østfld fylke har hatt en nesten eksplsiv økning i antall mråder med bever siden Figur 3, viser frdelingen i Østfld. Verdt å merke seg, er at vi har de største knsentrasjnene i kmmunene Halden, Rømskg, Spydeberg g Marker. Dette reflekterer delvis utbredelsen til beveren, men er gså sannsynligvis et resultat av innsatsen til enkeltpersner i felt. I Halden kmmune har antall lkaliteter økt med hele 263 %, m.a.. fra!l mråder basert på en passiv innsamling av pplysninger, til 40 mråder basert på aktive registreringer av beverens tilhldssteder. Dette kun ver en peride på 4 år ( ). Hva sm er den tilbakefrliggende årsaken til at beveren har kunnet ekspandere slik de siste årene 13

14 Ft: Frank Rsen Hytte ved Lantjern, Krnsjø smmeren 1991 sm medisin allerede tilbake på 1600-tallet, var svært ettertraktet. Den svenske bever ppulasjnen (C. f fiber L.) ble utryddet i!870 årene. Ca. 80 nrske dyr ble gjeninnført fra 1922 frem til 1939 (Hartman 1994). Det er trlig disse dyrene sm nå vender tilbake til sine frfedres hjemland fra øst. Beverne, vest i Østfld fylke (Mss, Våler, Hbøl, Skiptvedt g Spydeberg), har trlig spredt seg fra Glmma, g nen av disse dyrene stammer nk fra utsettinger i Øst-marka på 1980-tallet (se K vanune 1985). Halden g Rømskg kmmune har nå fått åpnet fr jakt, sm de eneste i fylket, men Spydeberg vil snart søke m en begrenset jakt (Rsell & Parker 1995). Takket være ildsjeler g frvaltningen, har beveren hatt mulighet til å ekspandere «i fred», g i dag kan vi se et sammenhengende utbredelsesmråde, sm strekker seg fra Lindesnes i sør til Trøndelagstylkene. Rbert Cllett ville nk bli verrasket g glad ver dagens utvikling i beverbestanden. Vi får bare håpe at de frutsetningene sm har muliggjrt at beveren har kmmet tilbake fr å bli et fast innslag i vår fauna,!ar frtsette å virke. TAKK En rekke persner har bidratt med pplysninger, g en spesiell takk går til Peik Bendixen, Kjetil Bevanger, Stein Buekhlm, Åsmund Fjellbakk, Geir Hardeng, O.M. Wergeland Krg, Bjørn Petter Løfall, Magne Pettersen, Knut Ringsbu, Svein Støkket g Grete Walle. Litteratur Annym 1976a. Beverpar hlder til i Ørjeelva? Indre Smaalenenes avis. 23/ b. T-beint bever i Ørje-elva? Indre Smaal. avis. llt e. Beveren i Ørje-elva går på fire. Indre Smaal. avis. 18/ d. Beverne i Ølje-elva i full aktivitet. Indre Smaal. avis. 8/ a. Bever i Aremark. Indre Smaal. avis. 28/ b. Beveren er tilbake i Høland etter 200 år. Indre Smaal. avis. 28/ a. Gnagemerker etter bever i Rømskg. Indre Smaal. avis. 6/ b. Bever langs Glmma i Askim. Indre Smaal. avis. 15/ Beveren på imunarsj i Halden-distriktet. Halden Arb. blad. 12/ Full krig mt bever i Dalsland. Halden Arb. blad. 6/ Bever i stre Erte. Halden Arb. blad. 24/ Bevanger, K Beverens gjenerbring av Nrge. S i: Brx, K.H. (ed.) Natur Tapir Frlag, Trndheim. 14

15 Cllett, R Bæveren i Nrge, dens udbredelse g levemaade ( 1896). Bergens Museums Aarbg 1897, N. l. Haga, A Nye funn av bever i Østfld. Fauna 34:86. Hardeng, G. & Haga, A Bever i Østfld Fauna 32:35. Hardeng, G. & Nrdbakke, R Den terrestre vertebratfannaen Berbydalen g Indre lddefjrd. S i Brgstrøm, r. & Eie, J.A. (Red.) Inventeringer av verneverdige mråder i Østfld. Rapprt fra Labratrium fr ferskvarmsøklgi g innlandsfisk, Zlgisk Museum, Universitetet i Osl. Nr. 17. Hartman, G Eclgical studies f a reintrduced beaver (Castr fiber) ppulatin. Ph.D. thesis. Swedish University f Agricultural Sciences) Department f Wildlife Eclgy, Uppsala. Krg, O. M. W. 1993a. Viltet i Våler. Kartlegging av viktige viltmråder - Frvaltningsplan fr viltressurser. Rapp. fr Fylkesmannen i Østfld - Våler kmmune. Krg, O.M. W. l993b. Viltet i Skiptvet. Kartlegging av viktige viltmråder - Frvaltningsplan fr viltressurser. Rapp. fr Fylkesmannen i Østfld g Skiptvet kmmnne. K.rg, O.M. W c. Viltet i Rakkestad. Kartlegging av viktige viltmråder - Frvaltningsplan fr viltressurser. Rapp. fr Fylkesmarmen i Østfld g Rakkestad kmmune. Kvamme, H Bever(Castr fiber L.) i Østmarka ved Osl: En ppulasjnsøklgisk undersøkelse etter en utsetting. Hvedfagsppgave i spesiell zlgi, Univ. i Osl. 94s. Lid, G Bever funnet i Ørje-elva ved Halden. Fauna 29: Løfall, B.P Natur i Rakkestad. Il. Øyenstikkere, smmerfugler g virveldyr. Myrberget, S Beverens utbredelse i Nrge mkring I: Lavsund, S. (red.): Nrdisk! biiversympsium 1975, Inst. fr Skgszl. Rapprter g uppsatser, nr. 26: Ringsbu, K Beveren i Rømskg. Freløbig rapp. til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Rsell, F. & Parker, H Frvaltning av bever: dagens tilstand g fremtidig behv. Rapprt fra høgsklen i Telemark, avdeling fr øknmi-, miljø- g idrettsfag, Bø. Røed, A Bever i Smalelva. Øvre Smaal. avis. 21/8-92. Walle, G Kartlegging av bever i Sarpsbrg kmmune. Hvedppgave, Høgsklen i Gjøvik, Avdeling fr bygg-, maskin- g skgfag, seksjn skg, Brandbu. Nrway. 23 s. Wllebæk, A Bever i Østfld i tidligere dager. Naturen 69: 381. Kntaktpersner Frank Rsell Høgsklen i Telemark Institutt fr natur- g miljøvemfag Gullbringveien 38, 3800 Bø Tlf.: frank.rsell@hit.n Tmas Aarvak Nrsk Institutt fr Naturfrskning Tungasletta 2, 7005 Trndheim tmas.aarvak@nina.nina.n,tlf.: Bever ved Klkktjern i Trndheim, mai 1994 Ft: Frank Rsell 15

16 Appendix l Lkaliteter besøkt av bever i Østfld; en kmmunevis versikt. (Lkalitetene sm er merket med stjerne (*) er nye siden ppsummeringene i Fauna i 1979 g 1981 ). AREMARK KOMMUNE. * Aspern. Bever ble bservert sørvest i Aspem i juni 1988 (ÅS). Elva mellm Tlsbytjern g Stre Lee. Bever ble påvist høsten Da ble det revet en beverdemning, frdi vannstanden i Tlsbytjemet steg slik at dyrket mark ble satt under vann. Også i 1978 er det registrert ferske gnag her (Annym 1978). Det fantes her t nye g en gammel hytte vinteren Ferske sleper i snøen ble gså bservert (FR, RS). *Gubberudtjern. Dyr ble bservert her smmeren Beveren har sannsynligvis vært på gjennmreise her (FR). *Igletjern. Det fantes her 28. juli 1991 mye nye hgst g en jrdhytte. Demning i bekken i sydenden mt Kllerødtjemet. Beveren har vært her en tld SIden det gså fantes en del gammel hgst her. Vannliljer var gså blitt spist denne smmeren (FR). *Jrdnes v/stre Le. Ferske gnag ble bservert i nvember 1986 (BEA). *Kikkesten i Østkrken. Beverdemning er laget i elvefaret, g må stadig rives ned pga. flmfaren, men den blir hele tiden reparert av beveren (Halden Arbeiderblad 12. mars 1983). Detle er sanune lkalitet sm Igletjern g Gubberudtjem. *Kllerødtjernet. Det er bservert hgst her tidligere (før 1991) (FR). *Krktjern. Hgst ble bservert her smmeren 1991 (FR). *Krukelbukta. Hytte bie bservert her høsten 1994 (SB). *Møtjern. Hgst har blitt bservert her tidligere (før 1991) (FR). *Skgfjrden (Mellm Nrd- g Sør Bksjø). Hgst ble bservert her smmeren 1992 (MP). Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). *Smørtjern. Beveren ble bservert her allerede i Sannsynligvis det første stedet i Aremark g Østfld fylke? (FR). *Stre Lee. Bever er bservert i denne stre grensesjøen fra 1977 (Halden Arbeider blad 12. mars 1983, Indre 3. desember 1983). *Størhlttjern!Laggerhltet. Beverhgst ble bservert her høsten 1986 (BEA). *Svarelva. Hytte, demning g ferske spr ble bservert i 1992 (MP). Hytte, mye ny g garnmel hgst g demning frtsatt tilstede 12. juli Dyrene har trlig vært her siden 1988, da de ble bservert lenger ned mt Kvermen (FR). *Trestikle. Hgst ble bservert her tidligere på 1980-tallet (FR). *Inlevannet. Ca. 2 år gannnel hgst ved grensesjøen ble bservert i mars 1982 (BEA). Ørje, Strømsfss. Bever ble sett flere Beveren er ikke lett d kmme innpå. Slik får def/este se dem. Her ved brua ver Berbyelva, Halden 16

17 ganger i juni Det freligger gså bildemateriale herfra. (Diskerudlra). Fra tidligere freligger det flere bservasjner. T individer ble første gang påvist ca. 20. juli 1976, g senere ble dyrene sett av flere persner. Hgst på sp ble registrert på begge sider av elva (Annym 1976a, Lid 1976). *Øvre Bjrvatn (Hallesby). Fant en hytte g mye ny hgst her l O. juli Demning fantes gså her tidligere i bekken mellm tjerna (mye hgst her), men var fjernet. En vksen bever ble gså bservert (FR). ASKIM KOMMUNE. *Engebukta. Smmeren 1986 ble 2 individer bservert (GH). Bever har gså blitt bservert et par år tidligere, g mulig så langt tilbake sm i Er blitt sett relativt regelmessig etter (Mistanke m ulvlig jakt fr nen år siden). Glmma. I et mindre mråde finnes fra 6-10 bevere sm har bygget flere hytter (Haga 1981 ). Nå fmnes det bever nedver det meste av Glmma fra Øyeren g ned mt Askim g Skiptvedt (se Haga 1981). EIDSBERG KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember FREDRIKSTAD KOMMUNE. Ingen beveraktivitet er bservert i kmmunen pr. 30. desember HALDEN KOMMUNE. *Berbyelva (Berbygård). Beveren er bservert her en rekke ganger. Jrdhuler g mye hgst er funnet i mrådet. Hytte/jrdhule fantes her våren 1994 (FR). Smmeren 1994 ble det bservert 3 unger g l vksent individ (FR, PEJ). Overvintring 1994/95 (FR). *Berbyelva (Nedre del mt Flkå). Smmeren 1990 ble et vksent individ bservert her (FR). Flere jrdhuler er bservert g 2 unger g et vksent individ ble bservert smmeren 1994 (FR, FB). *Bergsjøen. Beveren er bservert på gjennmreise i 1988 (FR). *Bergsjøbekken, Rkke (Mellm Bergsjøen g Rkkevatnet). Beverhgst ble bservert i 1986 (JBO). Sannsynligvis var dette dyret på gjennmreise til Karnhaugtiern? Gammel hgst bservert 1991 (FR). *Bergsmarktjern. Hgst bservert her fr ca. 6-7 år siden ( 1988)? Trlig dyr på vandring. Ingen sprtegn å se 1991 (FR). *Bkenesøyene (N Krnsjø). Hgst ble bservert her våren 1991 (FR). *Elva mellm Mrtvann g Stre Erte. Høsten 1987 bygde beveren demninger slik at stre arealer ble versvømmet. Denne ble revet etter tillatelse fra viltnemda (Halden Arbeider- blad 24. mars 1988). Det ble ikke funnet spr etter bever vinteren 1990/91. Dyrene flyttet trlig til Hafsrødbekken i løpet av (FR). *Enningdalselva (Tellesås). Ny hytte ble funnet her 26. ktber Denne ble betraktelig påbygd i løpet av høsten 1990 g Beveren har blitt bservert her en rekke ganger (første gang 22. ktber 1991), g den vervintret i 1990/91 tilgmed 1994/95 (FR). En armen hytte 200 meter lenger ned i elva ble funnet våren 1994 (trlig bygd høsten 1993). *Enningdalselva (Ved Hltet). I øvre del av elva ved grensa til Sverige (Hltet) er det en tne-hytte (den eneste i Østfld?) nedenfr fssen Overvintring i Beveren har trlig vært her i flere år før 1991 (FR). *Finnsvikbukta. Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). * Flkå. Beveren har vært her g felt et par stre trær trlig i 1992? (FR). *Gdatjern. Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). Beveren vervintret her 1994/95 (FR). *Hafsrødbekken. I bekken fra g til Hafsrødtjernet var det mye hgst våren g høsten Det fantes da tre demninger her i bekken nrd fr tjernet. Disse er sprengt vekk flere ganger. Beveren km hit i (trlig fra elva mellm Mrtevann g Stre erte). T hytter ble funnet våren 1993 (FR). Hallerødelva, Bkerød. Bever har hatt tilhld her fra ca Utgravninger i elvebredden er vanlig, g i 1978 begynt beveren å demme pp (TS medd. OH). Smmeren 1980 ble 2 unger g l vksen bever bservert. Hytte ble ikke sett, men mye graving i elvebredden. Nye sper var gså felt (JCP annym meddelelse 8. januar 1981). Ferske gnag ble gså bservert 26. mars 1986 (GH). Høsten 1990 g 1991 var det mye ny hgst her, men frtsatt ingen hytte (FR). *Hauganetjernet. Beveren har hatt tilhld her i flere år (trlig fra midten av 1980-tallet). Full aktivitet smmeren (spist mye varmliljer) g høsten Beveren hadde gså her en liten demning i sør. T hytter, en str g en veldig liten (gammel) (FR, MP). Den gamle hytta ble brukt fr vervintring 1994/95 (FR), etter at denne hadde blitt reparert m høsten *Hisøya N., S. Bksjø. l individ ble sett her 7. mai 1987 på krt hld (JBO, GH). *Kamhaugtjern, Rkke. Hgst ble bservert her 4. august Disse var trlig fra Ny hgst både vår g høst Hytte i bekken inn mt tiernet funnet l. juli Varmliljer var tatt på smmeren. Overvintring til g med 1994 (FR). *Kirkevatnet. Beveren har her en hytte inntil fjellet. Høsten 1990 var det mye hgst her, men dyrene flyttet nk til hytta ved Hltet (Enningdalselva) fr vervintring. Har trlig vært her i flere år før 1990 (FR). *Kjølenvannet. Hgst er 17

18 Ft: Frank Rsen Beverdam ved Sevtjern, Halden 1994 bservert her på slutten av 1980-tallet? (FR). *Langtjern (Løvmen), En str hytte g demning har vært her de siste årene (før 1990). Høsten 1991 hadde hytten vkst betraktelig, g masse ny hgst ble bservert. Smmeren 1991 ble det bservert 2 vksne g l årsunge. Overvintring tilgmed 1994/95 (FR). *Lerbekktjern. Hytte g demning ble funnet her 25. juni Smmeren 1991 ble det bservert 2 vksne g l årsunge. Hytta vkste betraktelig i løpet av høsten Overvintring 199 li92. Dyrene g demningen frsvant trlig i løpet av 1993 (FR). *Lysevatnet. Det ble funnet ny hgst her høsten Smmeren 1991 ble det ikke funnet nen spr. Hytte ble funnet 28. mars 1994 i Lille-Lysevatnet (FR). *Løksvatn. T hytter ble bservert her høsten En gammel g en ny ble funnet i påsken 1995 (FR). *Nybøletjern. Ny hgst ble bservert her smmeren Sannsynligvis dyr på ppdagelsesreise fra Hafsrødbekken (FR). Hytte bservert her høsten 1994 (SB). *Nygårdsmen i bekken. Fersk hgst ble bservert her 26. juni 1991, 3-4 trær var hgd nrd fr Viksletta. Sannsynligvis bever på vandring (FR). Rjørelva, Trpedalen, Femsjøen. T sikre bservasjner av arten ble gjrt juni 1976 (OJ meddelelse GH). Ny hgst ble bservert her både vinteren 1990/1991 g våren En gammel hytte ble funnet høsten R). Ny hgst g full aktivitet venfr Rødsvannet høsten 1990 g 1991 (FR). *Sevtjern. Hytte ble bservert her høsten 1994 (SB). Overvintring 1994/95 (FR). *Skjeggerød, Nrdre Krnsjø. Hytte g mye hgst ble bservert her høsten Hytta ble sannsynligvis bygd høsten Det ble først bservejt 4 dyr her, men smmeren 1991 ble det kun bservert 2 indi;-ider. Overvintring alle år!ra tilgmed 1994/95 (FR). *Svartbekken (v Bksjøen).Fanther2 hytter g l demning våren Mye ny g gammel hgst, har nk vært her i flere år. Overvintring 1992/93 g 1993/94 (FR). *Teigen. Ferske gnag ble bservert her i påsken 1995 (FR). *Trlldalstjern. Et vksent dyr, hytte. mye ny g gammel hgst g demning ble funnet her 15.juli Dyret (dyrene) har nk vært her i flere år (FR). *Ørsjøen. Dyr levde antakeligvis her ved nen banker langs denne stre sjøen på 1980-tallet (Halden A.rbeiderblad 1983). *Ørsjøbekken, Kl. Hgst ble bservert her våren Høsten 1991 g 1992 ble det funnet mye ny hgst, samt jrdhule med matlager utenfr. Dyret (dyrene) hadde flyttet til ny jrdhule vinteren Mye ny hgst g matlager ble bsef\ert 26. desember 1994 (FR). *Øvre Elgvatn. Mye ny hgst ble bservert her høsten 1990 g Hytte ble funnet høsten Overvintring 1992/93 g 1993/94. Et dyr ble bservert 30. mars 1994 utenfr hytta på isen (FR). * Åsmundtjern. Hytte ble bservert her i 1988/89. Overvintring 19%95 (FR). ''Åtjern. Mye ny hgst ble bservert her påsken 1995 (FR). HOBØL KOMMUNE. *Hbølelva. Bever har blitt registrert her siden begynnelsen av tallet (JO). HVALER KOMMUNE. *Hvaler øyene. Hgst 18

19 Ft: Frank Rsen En av frfatterne, Frank Rse//, på en 3,25 meter høy demning. Bø i Telemark, smmeren 1996 har blitt bservert her på en av øyene i øst på 1990-tallet (ÅF). MARKER KOMMUNE. *Ledengbekken (fra Ledengtjern). Bever har hatt tilhld i denne bekken nedenfr Ledeng gård i flere år. I 1988 måtte endel av demningen fjernes pga. versvømmelser av dyrka mark. Hytte ble funnet høsten 1991, det var da gså t demninger tilstede (FR). Dyrene har muligvis vandret hit fra Stra Lee? (Bengt Flaten. Indre Smaal. avis 13. mars 1989). *Otteidvika v/eng, Stre Le. Smmeren 1982 ble flere bservasjner av bever gjrt, g hgst ble registrert (Halden Arbeiderblad 12. mars 1983 ). Det er gså meldt m bservasjner i den østre delen av Øymark (Halden Arbeiderblad 12. mars 1983). Hytte g 2 demninger ble bservert i slutten av 1980-tallet (OJ). Gammel hgst ble bservert vinteren 1990 (FR). MOSS KOMMUNE. Kase (Jeløya). En død bever ble funnet 25. mai 1969 i strandkanten (Hardeng & Haga 1979). *Mssefssen. Streifdyr har blitt bservert nedenfr fssen i de senere år (begynnelsen av 1990-tallet) (ÅF). *Vannsjø. Dyr bservert i øst smmeren 1994 (GW). RAKKESTAD KOMMUNE. *Stekeelva. Beveren har hatt fast tilhld her i den midtre delen fra (Krg 1993 c). *Dørja (Stensbekken) mellm Glørud g Sandaker. Beveren har fast tilhld her fra ca Tre beverdemninger derav en utgravd her smmeren Ferskegnagspr 17.juli 1993 (Løfall 1995, se gsåkrg 1993 e). *Tjæra v/galbrga. Bevergnag på sp 3. juni Minst l individ hadde tilhld her vinteren til smmeren 1992 (Krg 1993 c). *Laksen. Trær ble felt i nrdenden ca. 1989, trlig streifindivid (Løfall 1995). RYGGE KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. RØMSKOG KOMMUNE. ''Bøvika (Rømsjøen). Hytte har blitt bservert her (Ringsbu 1993). *Ertevannet (øst). Hytte bservert her (Ringsbu 1993).*Hellingtjern (nrd). Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Langevannet. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Lyseren. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Oselva. Hgst bservert her 7. august Haleplask hørt her smmeren 1992 (MP). *Rambergvika (Rømsjøen). Hytte bservert her (Ringsbu 1993). Rømsjøen g Tukkuelva. Fr nen år siden ble gså beverhgst sett ved Tukkuelva sm renner ut i Rømsjøen (Indre Smaal. avis 28. august 1978). Hgst etter bever ble bservert på nen spetrær ved Rømsjøen i august 1980 (Indre Smaal. avis 6. august 1980b ). *Rømungen. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Skillesvika (Rømsjøen). Hytte bservert her (Ringsbu 1993 ). *Svarttjern. Hytte bservert her (Ringsbu 1993). *Trandumsætra. Bever er bservert g har fast tilhld i elva like ved. En unge ble bservert her i 1988 (BB). RÅDE KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er b- 19

20 servert i kmmunen. SARPSBORG KOMMUNE. *Børtevann. Bever er bservert her tidligere på gjennmreise 1987/88 (FR). *lsesjøen. Bever bservert her smmeren 1994 (BAJ). *Fssen ved Brregårdsfabrikker. T dyr fanget her smmeren Det ene individet ble merket. * Ågårdselva. Bever er bservert her tidligere. Ganunel hgst bservert 28. ktber 1991 (FR, TR). Beveren er frtsatt tilstede pr på nen lkaliteter (ÅF. se gså Walle 1995). * Visterfl. (ÅF) *Birkumbekk. T jrdhuler, mye ferske gnag g en demning. Har vært her siden 1992 (FR, GW, se Walle 1995). *Syverstad. Et dyr ble bservert her smmeren 1994 (GW). Jrdhule ble funnet i februar Hår- g bein rester ble gså funnet av et dødt individ (FR, GW, se Walle 1995). SKIPTVET KOMMUNE. *Vammasjøen. Her har det blitt bservert aktivitet ver flere år (Krg 1993 b ). *Bergsjøtjern. T hytter ligger i sjøen. Disse hyttene ligger i Våler kmmune, men beveren bruker hele vannet sm beitemråde (Krg 1993 a & b). SPYDEBERG KOMMUNE. Alle lkaliteter uten initialer eller referanser er fått fra Viltbasen i Spydeberg knnnune. *Asper. Aktivitet bservert her 16. september *Bakke (sør). Beverdam nybygd i *Berger. Aktivitet bservert her 15. juni *Bergsjøtjern. T hytter ligger i sjøen. Disse hyttene ligger i Våler kmmune, men beveren bruker hele vannet sm beitemråde (Krg 1993 a & b ). *Bøler. Aktivitet bservert her 15.juni *Dingstad. Hgst langs bekken bservert 15. juni *Hvinbrua. Beitespr i snøen 15. mars *Kirkebekken. Gammel hgst bservert 25. mai Ftspr g sleper på stranda 25. september *Kvarud, S. Beverdarnihytte bygget ca Beveren ble bservert i 1994, mye prblemer med vann på jrdene på grunn av dambygging. *Langnes-Fssum. Hgst bservert 25. september *Langtjern. Fersk bgst på sp i utløpsbekken bservert 18. september *Lysern. En str hytte 15. juni 1993 i kanalen ved utløpet. *Mellm Hvienga g Grinda. Beverdamihytte? bservert 15. juni *Mørk (Mørkbekken). En tidlig etablering med «hytten>/dam ved en gammel sag der. Første gang i (Trlig kmmet fra nrd - Østmarka). Mye beitespr mm. langsjrdekanten bservert 15.juni *Nestingen (Smaleva). Beverdam ca. 15 m sør fr høgspentledningen sm krysser Smalelva. *Smal- eva (nedre del, utløpet til Glåma). Beveren har fast til hld her, fersk hgst på ei str sp felt ut i vannet, ftspr g sleper på stranda. Spr bservert fra 31. mai til25. september *Unnerud, Beverdamihytte bygget ca *Vestby. Beverdamihytte bygget 4-5 m sør fr brua ca *Vrangfssen. Beverhytte beliggende utenfr steinmuren på nrdsiden av vika nedenfr Vrangfssen. Beveren hadde tettet hytta med leire 16. ktber *Øst fr Kjs. Beverdam/hytte påbegynt smmeren 1994, en gammel dam har stått her før, men ble naturlig brte. *Smalelva. Beveraktivitet er registrert, g det er funnet 3 demninger g en hytte på en strekning på 2-3 km (Røed 1992). *Kraftverket. Hytte bservert her ktber 1992 (THA). TRØGSTAD KOMMUNE. Ingen bever aktivitet er bservert i kmmunen. V ÅLER KOMMUNE. *Bergsjøtjernet. T hytter ligger i sjøen. Disse hyttene ligger i Våler kmmune, men beveren bruker hele vannet sm beitemråde (Krg 1993 a & b ). Svinna mellm Rsefjrden i Vannsjø g Flesjøvannet. Et par bevere er flere ganger bservert i 1980 her (Haga 1981). Nye gnag er gså bservert i , samt t nye g tre gamle hytter (TAA, FR). *Flesjøvannet. Beveren er bservert her (FR). *Mellm Flesjøvannet g Sæbyvannet. Beveren er bservert her (FR). *Svinna venfr Sæbyvannet. Det er gså nå bever her (Krg 1993 a). *Mørkelva. T bplasser er registrert her (Krg 1993 a). Observatører (BEA)Bård E. Andersen, (FB) Frde Bjerkely, (SB) SteinBuckhlrn, (BB) Bjørg Bøen, (Æ) Jnny Eriksen, (ÅF) Åsmund Fjellbakk, (GH) Geir Hardeng, (THA) Trdd Hauger, (TH) Tre Hell, (BAJ) Bjørn Arild Jensen, (PEJ) Pål Erik Jensen, (OJ) O. Jhansen, (RSL) Runar S. Larsen, (JBO) Jørn B. Olsen, (JCP) J. Chr. Pettersen, (MP) Magne Pettersen, (JO) J Ranke, (FR) FrankRsell, (TR) Teije Rsell, (IS) I. Selenius, (ÅS) Å. Sletten, (RS) Richard Spletini, (TS) Tælf Svendsen, (GW) Grete Walle g (TAA) Tmas Aarvak. 20

21 Øyenstikkere i Østfld -nyfunn g status 1996 Bjørn Petter Løfall Øyenstikkersesngen var ikke det ideelle i 1996, idet frsmmeren bød på fr mye nedbør g kaldt vær med dårlig resultat fr frsmmerartene. Likevel ble det gjrt 66 nye atlasrutefunn g bekreftet i 3 atlasruter hvr de er funnet før Det er gjrt 11 nye kmmunefunn. 9 persner har hatt ca. 33 feltdager. Metde, materiale, resultater g diskusjn Tabell l. Oversikt ver antall persner sm har deltatt i kartlegging, hvr mange dager i felt sm er benyttet sm er summen av alle dager alle har vært i felt Nye atlasrutefunn g nye kmmunefunn i 1995, samt bekreftelse av gamle funn (før 1960). Pr er det funnet 24,3 arter i snitt pr. kmkjølig g fuktig vær i frhld til det en har vært vant til i de siste smrene. Derfr ble kanskje frsmmerartene gså denne gangen underrepresentert. Interessante funn 1995 Observatører til nedenstående: BPL =Bjørn Petter Løfall, f!ol = Hans Olsvik, MPe = Magne Pettersen, SAs = Svein Åstrøm, TJO = Thr Jan Olsen. Sørlig blåvannymfe Cenagrin puella ble endelig bekreftet i Østfld. Arten har lenge vært en mysterium g kntrll av tidligere innsamlinger har vist seg å Yære Cen-agrin pulchellum selv m materiale belagt i Stavanger museum ikke er sjekket ennå (HOI). Det er ne underlig at arten ikke er mer tallrik i Østfld. Den er vanlig i Vest-fld g langs Sørlandskysten. Den ble funnet på Refsahl i Trsnes, Antall Antall Nye deltagere feltdager atlasrutefunn Bekreftelse av atlasrutefunn før Nye Bekreftelse av kmmunefunn kmmunefunn før 1960 Il murre, en økning på bare 0,7 i frhld till995. Bare 5 kmmuner fikk en tilvekst i antall arter. Av fylkets 43 kjente arter ble 30 arter funnet i nye ruter i 1996 med til sanunen 66 nye atlasrutefunn. Pr er det funnet 17,0 arter i snitt pr.!ox!o km atlasrute. Dette er en økning på drøye en art pr. atlas-rute i frhld til Den lille tilveksten i antall arter pr. kmmune g pr. atlasrute i frhld til året før skyldes at feltinnsatsen var lavere g at det kreves mer å finne nye arter etterhvert sm materialet blir større. Ennå står det igjen 35 atlasrutefunn før 1960 sm ikke er be-kreftet Det gjelder gså relativt vanlige arter. Tabell 2 viser kmmunefunn pr Hver kmmune har nå i gjennmsnitt 57 % av fylkets 42 ynglende arter. Halden gikk nå frbi Rakkestad sm kmmune med flest registrerte øyenstikkerarter i Nrge. Kmmunen fikk hele 4 nye arter i 1996, Cenagrin puella g tre Sympetrum-arter. Dette var frventet g frtsatt er det pten-siale å finne flere arter i Halden sm i alle kmmunene. Sm i 1996 Yar frsmmeren preget av relativt Fredrikstad (SÅs) g Endetjern, Halden (MPe). Måneblåvannymfe, Cenagrin /unu/atum, ble funnet på 3 lkaliteter til trss fr en relativt fuktig frsnnner g liten innsats på ptensielle lkaliteter. Arten ble funnet ved Halvrstjern v/ Stangebråten, Aremark, Kalvetjern g nærliggende tjern på Brumsen, Eidsberg (BPL ). Mye graving i elvemudderet i Mysenelva/ Hæra på jakt etter klubbeelveøyenstikker, Gmphus vu/gatissimus, ga til slutt resul-tater (HOl). Dette er det 4 vassdraget arten er funnet i Østfld. En ny lkalitet fr gulflekket metall-øyenstikker, Smatch/ra flavmaculata, rapprteres fra Litjem, Aremark (MPe). Arten er ny fr EISrute 21 g er den femte lkaliteten i Østfld g den tiende i Nrge. En slitt tflekkøyenstikker, Epitheca bimaculata, ble sett ved Isesjøen, Sarpsbrg så sent sm 28. juli (BPL ). Arten er ikke bservert flyvende så sent i Nrge tidligere. Grå trv libelle, Leucrrhinia albifrns, ble funnet på t lkaliteter sør i Halden, Årbu-tjern g 21