Fredrikke. Ville vise frem volden. En hage for gode opplevelser. Regissør Eva Sørhaug: God og mett med mors rett. Når ti fjær blir kunst

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 5 I Desember 2012 I 97. årgang God og mett med mors rett Når ti fjær blir kunst I 2013 feirer vi stemmeretten En hage for gode opplevelser Regissør Eva Sørhaug: Ville vise frem volden Fredrikke nr. 5 / 12 1

2 «Julaften» for kvinnehelse INNHOLD Adventstiden er forventningens tid. For mange søkere av midler til forskning og utvikling oppleves nok tiden ekstra lang, og spesielt for søkere i N.K.S. som må vente til sist i november. N.K.S. har to inntektskilder for finansering av forskning og utvikling. Det er ExtraStiftelsen, som får penger av overskuddet Extraspillet til Norsk Tipping, og N.K.S.' egne fond. Søkerne sender sine prosjekter til N.K.S. Betydelig innsats nedlegges i å gjøre søknadene bedre, både når det gjelder nytteverdi og kvalitetssikring. 27. november ble en historisk dag for sanitetskvinnene, da N.K.S. kunne hente hjem tildelinger for totalt 13.4 millioner kroner. Dette er ny rekord. Millionene gjør det mulig å bidra til å gi mange mennesker bedre helse og livskvalitet. I over 116 år har sanitetskvinnene kjempet for å bedre helse og livsvilkår. Våre pionerer, med Fredrikke Marie Qvam i spissen, erkjente tidlig at skal folkehelsen bli bedre må man legge kunnskap til grunn. Derfor ble utdanning av sykepleiere allerede etablert i 1898, som en av de første i Norge. Sanitetskvinnene forstod tidlig at det måtte satses på forebygging, behandling og rehabilitering. Institusjoner og tiltak ble bygget på kunnskap. Sanitetskvinnene har gått først, og var tidlig ute med å opprette forskningsfond. I 1916 ble kreftfondet etablert. Siden er det etablert flere fond som viser at N.K.S. ser det ingen andre ser og som samfunnet nedprioriterer. Derfor har N.K.S. blitt en sentral aktør innen forskning med fokus på kvinners helse- og livsvilkår. Sanitetskvinner er kjent for aktiviteter som skaffer inntekter til gode formål, som eksempelvis forskning. En lang og sterk tradisjon er spesielt salget av fastelavnsriset som gjør en stor forskjell for andre. I 2013 er det klart for revitalisering av fastelavnsriset. Fortsatt skal det bindes og selges ris. I tillegg kan inntektene økes ved å selge de nye produktene, som fastelavnsbollen, krus, kunst og ikke minst å pynte trær med de nye fjærene. Bruk de nye produktene til å få oppmerksomhet rundt N.K.S.! Jeg håper at årets rekordtildeling av Extra-midler inspirerer til en enda større innsats for å hjelpe mennesker gjennom kunnskapsutvikling. Jeg ser forventningsfullt frem til 2013 som er mulighetenes år for Norske Kvinners Sanitetsforening. Frem til da ønsker jeg dere en god og fredfull jul og alt godt i det nye året. Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 21. november Redaktør Marianne J. Seip Telefon: e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.no Utgaveansvarlig Beate Framdal Materiellfrist nr 1/ februar Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: per@pssport.no ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. 6 Mat på glass Vi er så vant til å kjøpe mat på glass til de minste at vi har mistet troen på å lage god og sunn babymat. Men dette gjøres det nå noe med. 90 minutter 12 Sansehagen Takket være sanitetskvinnene kan personer med demens i Hornindal få oppleve en hage for alle sanser. 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 22 Ekte fastelavnskunst Ti fjær er blitt til ekte fastelavnskunst signert Morgen Krogvold. Han er vokst opp med lotteriet til sanitetskvinnene, og det var ingen tvil om hva han svarte da han ble spurt om å stille opp. Eva Sørhaug trengte ikke å si noe i debatten rundt vold mot kvinner. Hun laget i stedet en 90 minutters lang film som sitter i magen som en knyttneve 6 Rett fra fat ikke glass 10 Stemmeretten 12 Fylkesfokus Sogn og Fjordane 16 Intervjuet: Eva Sørhaug 20 Ungdom mot vold 22 Fastelavns-kunst 30 Nasjonal voldskonferanse 34 Kløverdamen 36 Organisasjonsnytt 42 Sanitetsnorge rundt 16 2 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 3

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Et nytt år i sanitetskvinnenes tegn! Vi nærmer oss slutten på nok et år, og vi står foran en førjulstid som for mange er travle dager med juleforberedelser, men også ei tid hvor vi tenner lys og koser oss inne. Hver dag åpner vi ei ny luke i vår fine adventskalender. Du har vel kjøpt den, eller var du for sent ute med å bestille? Husk fristen for bestilling til neste år! Når jeg ser tilbake på året 2012 og aktivitetene i organisasjonen, er det hyggelig å se at så mange, både fylkesforeninger og lokalforeninger, har satt vold mot kvinner på dagsorden. Vold mot kvinner er uverdig og må bekjempes! Gjennom store eller små tiltak gjør vi en forskjell, og når vi står sammen og jobber mot samme mål lykkes vi. Kvinnehelsedagene i vår og N.K.S.- dagene i høst var to store, flotte arrangement. Under kvinnehelsedagene deltok også ikke-medlemmer. Det var hyggelig å konstatere at noen av dem ble medlemmer etter å ha sett og hørt hva vi står for. Det er faktisk mange yngre som ønsker å bidra med noe samfunnsnyttig ved å være frivillig. Tilbudene er mange. Derfor må vi gjennom aktiviteter vise at N.K.S. er det rette valget! Under N.K.S.-dagene ble vi inspirert av to ledere i to nye foreninger. Vi trenger nye foreninger og yngre krefter for å føre vårt viktige arbeid inn i framtida. Derfor håper vi at 2013 kan bli året da vi får mange, nye foreninger. Nok en gang vil jeg trekke fram organisasjonens innsats innen forskning og utvikling. Gjennom store bevilgninger fra våre lokalforeninger har N.K.S. i en årrekke gitt millioner av kroner og slik vært en viktig bidragsyter så tusen takk til dere alle!. Forskning nytter! 2013 blir et spennende år - med nye fastelavnsprodukter, stemmerettsjubileum og landsmøte. Jeg regner med at mange har bestilt de nye fastelavnsproduktene, og jeg gleder meg til å se hvem som pynter det fineste treet med de nye, flotte fjærene. Det er en selvfølge at N.K.S. engasjerer seg i stemmerettsjubileet siden vår stifter, Fredrikke Marie Qvam, var en av de fire som sørget for at kvinnene fikk stemmerett i Under landsmøtet på Lillehammer i september neste år skal det, blant mange andre saker, avholdes viktige valg. Det er vårt felles ansvar å sørge for kandidater til sentralstyret, så hjelp valgkomiteen i deres viktige arbeid! Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle sanitetskvinner for stor og flott innsats dette året. Det er utrolig godt å tenke på at så mange ønsker å være til for andre! Til slutt vil jeg ønske alle medlemmer, og andre lesere av Fredrikke, ei fin adventstid, en fredfull julehøytid og alt godt i det nye året! Sølvi Lundgaard organisasjonsleder Fremskritt for Alzheimerforskning Tilførsel av et protein til cellene i fremhjernen kan bidra til å bremse Alzheimers. Det viser funn gjort av forskere og leger ved Karolinska Universitets sykehuset, som har fått positive resultater i et unikt forskningsstudie. Alzheimers innebærer at nervecellene i den basale fremhjernen, som er viktig for hukommelsen, blir brutt ned. For å kunne overleve og fungere trenger cellene proteinet NGF, og dette proteinet har Alzheimerpasienter for lite av. Forskere og nevrokirurger har ved en avansert metode plassert kapsler med NGF-produserende celler i pasientens basale fremhjerne. Forskning baner vei for nye kreftbehandlinger Aggressive kreftceller «spiser», i motsetning til friske celler, store mengder av aminosyren glycin. Det viser forskning ved Karolinska Institutet. Denne oppdagelsen kan føre til ny og mer effektiv kreftbehandling med færre bivirkninger. Funnet viser at glycinmetabolismen (metabolisme er en kjemisk reaksjon som skjer i en celle) spiller en viktig rolle for kreftcellene. Hvis man kan finne en måte å blokkere for denne kjemiske reaksjonen, slik at kreftscellene ikke for vokst ved å «spise» glycin, kan det bety en kreftbehandling med færre bivirkninger. Fruktose verre enn sukker Vanlig sukker erstattes med fruktose i mange produkter, men det er ikke sunnere, med mindre du er ekstremt aktiv, ifølge ernæringsfysiolog. Sukkersuget eksisterer i oss alle, uansett alder og kulturer. Det søte appellerer, og derfor tilsettes sukker i matvarene våre, sa Mette H. Morken, som er klinisk ernæringsfysiolog ved Institutt for indremedisin på Universitetet i Bergen, i et foredrag om fokus på tilsetningsstoffer. Frossede matvarer, ferdigretter, barnemat, godteri og brus inneholder sukkererstatningen fruktose, som kan forstyrre kroppens omsetning av næringsstoffer. Metabolske forandringer, eller stoffskifteforstyrrelser, er forstyrrelser av kroppens omsetning av næringsstoffer, og kan føre til økt urinsyre produksjon og høyt blodtrykk. KILDE: forskning.no medlemsbladet for 50 år siden Oslo og Aker krets av N.K.S. medvirker ved undersøkelse av mennesker ved 65 skoler. Svikter innvandrerhelse Sjokolade gjør snegler smartere Folkehelsen har bedt den nye kretsformann i Oslo og Aker om en orientering angående sanitetsforeningenes medvirkning ved skjermbilledundersøkelsen i Oslo og har mottatt denne interessante redegjørelse: Da Oslo og Aker krets av Norske Kvinners Sanitetsforening i vår fra Oslo Helseråd ble spurt om vi kunne hjelpe til med skjermbildeundersøkelsen slik vi hadde hjulpet i 1949/52, var svaret «ja». Grunnen var ikke fordi vi manglet arbeidsoppgaver, men fordi tuberkulosearbeidet var vår første og største helseoppgave, og en oppgave vi fortsetter med å ta hånd om. Det vi påtok oss var å hjelpe til med skjermbildeundersøkelse av mennesker over 14 år på totalt 65 skoler, fra kl til og den varte nesten frem til julekvelden. Nyankomne innvandrere er en helsemessig risikogruppe. Likevel svikter norske helsemyndigheter i å gi disse et likeverdig helsetilbud. Behovet for legekonsultasjon er i mange tilfeller høyere hos nyankomne innvandrere enn i befolkningen generelt. Informasjon om primærhelsetjenesten når ikke, eller oppfattes ikke av nyankomne innvandrere slik myndigheten trodde, sier Ursula-Georgine Småland Goth ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har i sin doktorgrad tatt for seg nyankomne innvandrere fra de 15 største innvandrergruppene i Norge, og sett på deres tilgang til og bruk av fastlegeordningen. Resultatet av undersøkelsen viser at helse-norge absolutt har et stykke å gå før idealet om likeverdige helsetjenester er oppfylt. KILDE: forskning.no Snegler blir mye smartere etter en dose epicatechin, et naturlig stoff som finnes i rikt monn i sjokolade Sjokolade kan muligens gi deg bedre hukommelse, takket være et stoff som forekommer naturlig i kakaobønnene. Epicatechin finnes i kakaobønner og dermed også i sjokolade, der kakao er en viktig ingrediens. Stoffet finnes også blant annet i grønn te og rødvin. Tidligere studier på virveldyr har vist at epicatechin påvirker hjernefunksjonen hos virveldyr. Stoffet skal ha store positive effekter på menneskers helse. KILDE: forskning.no 4 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 5

4 Tema Mat for små mager I dag lages mesteparten av den maten småbarnsforeldre serverer spedbarn og småbarn industrielt. Dette vil førstelektor Sigrunn Hernes og førsteamanuensis Nina Øverby gjøre noe med, takket være midler fra sanitetskvinnene. Tekst og Foto: BEATE FRAMDAL Rett fra fat ikke glass Ved å tilby småbarnsforeldre et to dagers kurs vil de kartlegge hvilke erfaringer småbarns foreldre gjør, og om barnet over tid har et mer variert og sunt matinntak enn de som ikke deltar på kurset. Alarmen om det kreftfremkallende stoffet furan i middagsmat på glass for småbarn har ikke gjort prosjektet mindre aktuelt. Nå råder Helsedirektoratet bekymrede småbarns foreldre å lage maten selv. Hva spiser spedbarn og småbarn i dag? Spedbarn i alderen seks til 12 måneder spiser mye industrifremstilt mat, i form av middagsmat på glass og grøt. I to års alderen er det færre barn som spiser Denne gulrotpureen på glass er holdbar i to år i romtemperatur. I følge varedeklarasjonen inneholder glasset bare gulrot?! Legg fra deg en gulrot på kjøkkenbenken og sjekk hvordan den ser ut etter noen dager, sier førsteamanuensis Nina Øverby. industrifremstilt mat, men fortsatt utgjør ferdigmat en stor del av kostholdet. Nytt i matveien for små barn er most frukt som barnet klemmer ut av en tube, sier førsteamanuensis og prosjektansvarlig Nina Øverby ved Universitetet i Agder, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring. Sammen med kollega, førstelektor og prosjektleder Sigrunn Hernes, er de nå i gang med prosjektet «Mat for små mager». Takket være støtten på kr fra forsknings- og utviklingsfondet til sanitetskvinnene, er vi nå i gang, smiler Hernes. «Mat for små mager» er et forebyggingsprosjekt. På kjøkkenet vårt har vi plass til 16 familier. Her lages det god og sunn mat, sier Hernes og Øverby. Vil ta maten tilbake Det blir andre boller når småbarnsforeldre skal være med i et prosjekt der familier lærer å lage maten selv. Her snakker vi ikke om hvilket som helst kokkekurs, selv om det alltid er gøy å lage mat. Det handler om helse, både den helsen man har som liten og når man blir voksen, og ikke minst eldre. Mange småbarnsforeldre er usikre på om barnet får i seg nok næring i den maten som lages hjemme på kjøkkenbenken, sier Øverby og Hernes. Det betyr at industrien ikke bare har «tatt over» matlagingen for de minste, men også mors og fars tillit til egne kunnskaper om mat. Dette syns Øverby og Hernes er en ganske trist utvikling. Det å lage mat fra grunnen av forsvant litt ut av kjøkkenet på 70-tallet, men jeg tror nok at dette med å lage skikkelig mat fra råvarer er på vei tilbake, sier Sigrunn Hernes. I de senere årene har vi igjen blitt mer opptatt av god mat. Mindre kresen I prosjektet vil Hernes og Øverby øke småbarnsforeldrenes kunnskaper, ferdigheter og bevissthet om sunn barnemat. Hjemmelaget mat fra helt vanlige råvarer gir større variasjon i smak, lukt, konsistens og utseende enn industriprodusert barnemat på glass. Det er viktig at barnet blir introdusert for et kosthold med stor variasjon allerede før to års alder. Ved å innføre variert hjemmelaget mat i tidlig alder er målet å forebygge matneofobi (skepsis for å spise ny mat), forbedre ernæringskvaliteten i barnets kost og dermed forebygge sykdom og gi bedre helse. Mat på glass har ikke særpreget farge, smak eller lukt, opplyser Sigrunn Hernes. Hun påpeker at smakspreferanser og spisevaner utvikles allerede på spedbarnstadiet. Når fast føde introduseres, gis barnet mulighet til å bli eksponert for et variert utvalg av mat og drikke. Dette kan legge grunnlaget for sunne spise vaner. Noen studier tyder på at barn som fra seks måneders alder blir gitt hjemmelagde frukt og grønnsaksretter, har et høyere inntak av frukt og grønnsaker senere i livet enn de som sjeldnere blir gitt hjemmelaget mat, sier Hernes. La barna smake Hennes råd er at barnet må få smake på «alt spiselig». Derfor er det viktig at barnet får størst mulig smaksvariasjoner før det har fylt to år. Foreldrene kan hjelpe barna til å få lyst på mat ut fra lukt, farge og smak slik at de forhindres i å bli «easy pickers» (barn som bare pirker borti maten og motsetter seg å spise alminnelig kjent mat). Det er viktig at barn får prøve ut mange ulike smaker og konsistenser før de kommer i to års alderen og kan utvikle matnefobi eller bli «easy pickers». Forskjellige smaker, lukter, konsistens og Med råvarer som dette lager småbarnsforeldre den beste og sunneste maten selv, sier førsteamanuensis Nina Øverby og førstelektor Sigrunn Hernes ved Universitet i Agder. Takket være sanitetskvinnene er de i gang med prosjektet «Mat for små mager». utseende gjør at barnet vil utvikle gode matvaner på sikt. Dette kan legge grunnlaget for sunne spisevaner. Hjemmelaget mat av grønnsaker, frukt og andre råvarer gjør at barnet får smakt på «alt», sier Sigrunn Hernes. Frisk og sterk Vi er hva vi spiser, og vi blir hva vi spiser. Spedbarn- og småbarnstiden preges av rask vekst og utvikling, og et riktig og godt kosthold er av stor betydning for barnets helse. Dessuten vil ernæringsforhold og vekst i tidlige barneår ha betydning for helsetilstand og dødelighet senere i livet. Ikke minst er det viktig å forhindre overvekt og relaterte sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdom. Hvis vi skal forebygge overvekt og fedme i voksen alder, må vi starte med barna. Forskning viser en sammenheng mellom fedme som barn og fedme som voksen, sier Øverby og Hernes. Gode rutiner Når det gjelder spisevaner, så er de voksne hjemme rollemodeller. For å forebygge dårlige matvaner og i verste fall spiseforstyrrelser, er det flere faktorer som kan påvirke barns mat 6 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 7

5 Tema Mat for små mager Nina Øverby har doktorgrad innen ernæring. Sigrunn Hernes har hovedfag i ernæring, helse- og miljøfag fra Høgskolen i Akershus som lå på Stabekk og har lang erfaring med undervisning både i grunnskolen og på universitetet. inntak. Fortsatt er det foretatt lite forskning på dette, men familiens bruk av grønnsaker og frukt ser ut til å være avgjørende. Tilgjengeligheten hjemme og på skolen, måltidsstruktur, matmønster, sosialisering og ikke minst foreldrenes spisemønster, spiller inn. 160 familier 160 familier skal til sammen delta i prosjektet. Halvparten vil være i en kontrollgruppe, så de skal ikke være med på kurs, forklarer Hernes. Begge gruppene skal svare på to spørreskjemaer, ett når barnet er rundt 6 8 måneder og ett når barnet er rundt måneder. Blant annet skal man se på barnets spisevaner. En blodprøve av barna vil bli tatt ved 15 måneders alder. Her skal man se på fettverdiene i blodet. For å rekruttere aktuelle småbarnsforeldre, har Hernes og Øverby vært på besøk på helsestasjoner i Kristiansand og Arendal. Det er også utviklet eget kursmateriell, med blant annet gode og næringsrike oppskrifter. Øverby og Hernes har opprettet en hjemmeside for deg som vil vite mer om prosjektet: smaa_mager Kreftalarm om barnemat Vi får i oss for mye av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan fra matvarer. Mat som inneholder høye andeler av dette stoffet, er glass med middagsmat for små barn. Furan dannes ved varmebehandling av mat, og er et fettløselig stoff som bidrar til å gi maten smak. Stoffet er påvist i flere forskjellige typer «ferdigmat», blant annet kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass som har vært varmebehandlet; eksempelvis hermetiserte grønnsaker, barnemat på glass, pulverbaserte barnegrøter og frokostblandinger. Spedbarn og små barn blir mest eksponert for dette stoffet fordi middager på glass og barnegrøt er en betydelig del av kostholdet. Helsedirektoratet råder foreldre til å gi barnet hjemmelaget mat fra rundt seks måneders alder, sier Sigrunn Hernes. På Helsedirektoratets nettside er det lagt ut følgende råd til bekymrede småbarnsforeldre: Gi spedbarnet morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger, men med tillegg av annen kost fra rundt et halvt års alder. Gi barnet jernrik grøt fra rundt seks måneders alder. Fakta om furan Fargeløs væske med en søtlig lukt. Finnes i tretjære. Fremstilles industrielt fra sukkerrør. Gi barnet hjemmelaget middagsmat fra rundt et halvt års alder. Furan fordamper lett. Derfor kan det hjelpe og helle middagsmat fra glass over i en kjele, og varme det forsiktig opp mens du rører godt rundt. Gi barnet flere ulike typer grønnsaker og frukt fra seks måneders alder. Gi gjerne brødmat når barnet kan tygge, da det ser ut til å være lite furan i brød. For barn på 4, 9 og 13 år er frokostblandinger den største kilden til furan. Hos voksne er det kaffe. Dyreforsøk viser at furan skader leveren. Det er påvist økt forekomst av kreft i leveren hos mus og rotter som har fått furan i fôret. Hos hann- og hunnrotter er det påvist høy forekomst av svulster i galleganger. Studier viser også at nedbrytningsproduktet av furan kan reagere med DNA og skade genene. Vitenskapskomiteen for mattrygghet kan derfor ikke fastsette et nedre nivå for furaninntak som utelukker negative helsekonsekvenser. Risikovurderingen av furaninntak i den norske befolkningen er gjort av Vitenskapskomiteen for mattrygghet på oppdrag fra Mattilsynet. Funnene av furan har ikke gitt noe grunnlag for å endre de nasjonale kostrådene for større barn og voksne. Har flere bruksområder, blant annet brukes det som løsemiddel. Furan virker irriterende på hud og slimhinner. Stoffet er meget brannfarlig. Furan klassifiseres som kreftfremkallende. det dannes ved varmebehandling av mat og er påvist i en rekke typer «ferdigmat», blant annet kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass, som barnemat. noen produsenter har gjort tiltak for å redusere innholdet av furan i sine produkter. Kilder: Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Wikipedia. Jeg har aldri sett Ole (7 mnd) spise så mye babygrøt som når den var hjemmelaget, sier mamma Anita Borge. Tekst: BEATE FRAMDAL Foto: SIGRUNN HERNES Nyttig og lærerikt! Sammen med 13 andre småbarnsmødre deltar hun på matlagingskurset i prosjektet Mat for små mager, i regi av Øverby og Hernes. Det hele begynte nettopp med grøt til lille Ole. For å være sikker på at babyen skulle få i seg grøt som dekker jernbehovet spurte hun om hvilken grøttype som var best på helsestasjonen. Spørsmålet om grøten endte med at hun forlot helsestasjonen med brosjyren om forebyggingsprosjektet, som er finansiert av Sanitetskvinnene. Borge fikk raskt svar på sin henvendelse, og er glad hun kom med i den gruppen som faktisk skal få gå på matlagingskurset, og ikke i kontrollgruppa. Veldig lærerikt og veldig nyttig, konkluderer småbarnsmoren, etter kursets første kveld. Hun er også veldig fornøyd med at terskelen er lav for å stille spørsmål til de prosjektansvarlige. Jeg fikk kloke svar og gode råd. I tillegg fikk jeg også mange nyttige tips. Til kurset er det også laget et fint og lettfattet oppskriftshefte, sier Borge. Hun synes at det egentlig er et paradoks at man mater sine barn med middager fra glass, mens en selv har fokus på at mat skal smake godt og lages av gode råvarer. Jeg lager jo helst mat fra bunn av når jeg lager middag til oss voksne i familien, og er også trygg på at denne inneholder den næringen vi trenger. Noen har fått oss til å tro at vi ikke kan lage god nok mat til babyene våre, sier Anita Borge ettertenksomt. Takket være Mat for små mager, tar hun nå kjøkkenbenken helt tilbake. «Det er egentlig et paradoks at man mater sine barn med middager fra glass, mens en selv har fokus på at mat skal smake godt og lages av gode råvarer». Anita Borge 8 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 9

6 Tema Stemmerett N.K.S. feirer 100 år med stemmerett Fredrikke Marie Qvam gjorde en viktig innsats for at vi neste år kan feire hundreårsjubileet for allmenn stemmerett i Norge. Gjennom nasjonale og egne aktiviteter og kampanjer skal Norske Kvinners Sanitetsforening markere seg i 2013, og vise at sanitetskvinnene også i dag spiller en viktig rolle. Den nasjonale logoen for stemmerettsjubileet fremmer fire sterke kvinner som kjempet frem stemmeretten. (Kilde: Regjeringen) Tekst: INGVILD KOLØEN Norske Kvinners Sanitetsforenings grunnlegger Fredrikke Marie Qvam var en av de fire kvinnene som sto i bresjen for at også kvinner skal ha en stemme. Vi ønsker å videreføre den viktige arven og fremme deltakelse i demokratiet og bruk av stemmen; både i samfunnsdebatten og ved å stemme ved Stortingsvalget. Sammen skal vi løfte frem N.K.S. som en arena for engasjement og deltakelse for unge kvinner i dag. Sanitetskvinnene skal være synlige! Stemmerettsjubileet vil gi oss en ypperlig mulighet til å synliggjøre oss, spre informasjon og fortelle om vårt arbeid og våre saker. N.K.S. vil produsere en brosjyre om allmenn stemmerett, verdien av demokratiet og viktigheten av å benytte stemmeretten til bruk i Her vil rollen til Fredrikke Marie Qvam bli fremhevet. Brosjyren vil bli distribuert til hele Sanitets-Norge for bruk Første norske kvinne legger stemmeseddelen i valgurnen. (Foto: Ukjent fotograf/oslo Museum). på arrangementer gjennom hele året. Brosjyren skal oversettes til fire språk. I tillegg til brosjyren blir det utarbeidet annet informasjonsmateriell som skal brukes aktivt neste år. Materiellet vil bli knyttet til stemmerett, N.K.S. sin historie, Fredrikke Marie Qvam og Stortingsvalget På nettet Vi ønsker å inspirere unge til å engasjere seg og vil arrangere en nettbasert konkurranse for ungdom i anledning stemmerettsjubileet. Vi håper å få til et samarbeid med skolene der elevene jobber med egne prosjekter under tittelen «Kvinner som har endret verden». Elevene skal finne en kvinne i sin familie eller lokalmiljø som har bidratt positivt gjennom frivillig eller politisk arbeid, eller på annen måte bidratt til samfunnet. Prosjektene kan ha form som stiler, fotoserier, filmsnutter eller lignende, og disse vil bli publisert på en egen nettside som er knyttet til N.K.S., samt synliggjøres i sosiale medier. Parallelt vil vi kjøre en kampanje i sosiale medier der fokuset vil være å sette våre saker på dagsorden og engasjere kvinner til å delta i samfunns- og organisasjonslivet. Inspirere jenter N.K.S. kan være en aktør som bidrar til å styrke jenters tilstedeværelse og deltakelse i samfunnet gjennom å gi dem verktøy som kan bidra til økt selvtillit, inspirasjon og motivasjon. Det foreslås at N.K.S. arrangerer N.K.S. sin grunnlegger og stemmerettsforkjemper Fredrikke Marie Qvam har gitt oss en arv vi kan være stolte av. (Foto: N.K.S.) Jentekonferanser i for eksempel i tale- og debatteknikk, kronikkskrivekurs, selvforsvarskurs eller annet der deltakerne selv får delta aktivt. I forbindelse med stemmerettsjubileet samarbeider N.K.S. med Hanne Krogh om å skape en arena for kvinner for å inspirere til samfunnsengasjement, der kvinner kan bli kjent med hverandre på tvers av alder, etnisk- og sosial bakgrunn. Det planlegges å arrangere lokale feirings- og motivasjonsseminarer rundt om i landet i 2013 under tittelen «Ikke gi deg, jente!». Motivere minoritetskvinner Det vil bli utviklet et opplegg for SESAMgruppene der det fokuseres på kvinner som har gjort en forskjell internasjonalt under samme tittel som nettkonkurransen: «Kvinner som har endret verden». Deltakerne i gruppa finner en kvinne som har gjort en forskjell i det landet som de kommer fra og forteller om hennes arbeid. SESAM-gruppene er samtidig en arena som kan benyttes til å øke valgdeltakelsen blant minoritetskvinner ved for eksempel å gi informasjon om hvordan stemmeprosessen foregår og hvor nærmeste valglokale ligger. Store markeringer Regjeringen har utnevnt en stemmerettskomité som står for de nasjonale arrangementene i forbindelse med jubileet. Det vil bli en nasjonal feiring under stemmerettsuken i juli, samt fokus på deltakelse og stemmerett under stemmerettskampanjen i forkant av Stortingsvalget. Andre sentrale datoer å merke seg er kvinnedagen 8. mars og Fredrikke Marie Qvams fødselsdag 31. mai. Kvinnedagen 8. mars. Foreningene oppfordres til å delta i lokale 8.mars tog med underparoler som fronter N.K.S. saker, og ellers deltar på lokale arrangementer. Det er videre planlagt at N.K.S. sentralt arrangerer et frokostmøte på kvinnedagen. fredrikke Marie Qvams fødselsdag 31. mai. N.K.S. sentralt og foreningene i Nord-Trøndelag vil samarbeide om å lage et eget program for å markere Fredrikke Marie Qvams fødselsdag. Nord-Trøndelag legger sitt fylkesårsmøte til Steinkjer den helgen, og både sentralstyret og sekretariatet vil være til stede. stemmerettsuken i juni. I forbindelse med Stemmerettsuken vil Fredrikke Marie Qvam bli markert særskilt i Steinkjer. Hovedmarkeringen av selve jubileet vil bli i Oslo 11. juni med arrangementer i Stortinget, utenfor Stortinget (folkelig feiring), i rådhuset og på Nobels Fredssenter. N.K.S. vil engasjere seg aktivt for å bidra til en folkelig markering i Oslo 11. juni, for eksempel ved å gjennomføre en stor markering knyttet til det folkelige arrangementet i Oslo sentrum. Stemmerettskampanjen i forkant av Stortingsvalget. Stemmerettskampanjen vil forgå før Stortingsvalget 9. september. Stemmerettskomiteen satser på et sterkt folkelig engasjement i denne perioden for å sette fokus på viktigheten av demokrati deltakelse og stemmerett. Alle fylkeslag oppfordres til å delta aktivt i Stemmerettskampanjen ved å sette våre saker på den politiske dagsorden, arrangere egne møter om dette, lage debattartikler, leserbrev og lignende. 10 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 11

7 Fylkesfokus Sogn og Fjordane En tur rundt i sansehagen er for personer med demenssykdom glemt en stund etterpå, men den gode følelsen av å ha opplevd noe positivt sitter igjen i kroppen og gjør noe godt for selvtilliten, sier sykepleier og fagkonsulent Kirsti Flø og sykepleier Annlaug H. Nygård ved Hornindal omsorgssenter. FYLKESFOKUS Sogn og Fjordane Tekst og Foto: BEATE FRAMDAL En hage for alle sanser Husker du: Det er viktig med minnepunkter. Melkerampa har vært en viktig del av kulturen og folkelivet, sier sykepleier Annlaug H. Nygård (t.h.) og sykepleier og fagkonsulent Kirsti Flø. Hva er en sansehage? Hornindal omsorgssenter ligger vakkert til, der den nesten speiler seg Nord-Europas dypeste innsjø, i kommunen med samme navn i Sogn og Fjordane. Kommunen har 1200 innbyggere. Veldig mange av kommunens innbyggere har høy alder, og derfor er det en del personer med demenssykdom, opplyser de to sykepleierne. Hornindal omsorgssenter har 23 plasser. Seks av plassene tilhører Elvakrokjen og er forbeholdt pasienter med demenssykdom. Sanitetskvinnene For å bedre livskvaliteten for pasienter med demenssykdom, samlet alle gode krefter i kommunen seg sammen for å få anlagt en sansehage ved omsorgssenteret. Via Extra Stiftelsen Helse og Rehabilitering ga Hornindal sanitetslag kroner. Pengene var merket sansehage. I tillegg tok også sanitetskvinnene på seg sin del av ansvaret for stell og drift av hagen. Målgruppene for sansehagen vår er personer på omsorgssenteret med demenssykdom, andre beboere ved senteret og brukerne av dagsenteret. Vi ønsker også at pårørende og besøkende benytter seg av sansehagen, sier Flø. En hage som gir sanseopplevelser. Du kan kjenne igjen noe som du ser, hører, lukter, smaker eller noe du har kjent og følt. Også bevegelser i hagen er sansende og skaper gjenkjenning. Den fysiske aktiviteten i hagen skaper opplevelser fordi vi også har sanseceller i muskler og i skjelettet som gir informasjon om stillingen av muskler, sener og ledd. Dette er gjenkjennende og kan gi følelse av trygghet og du kan minnes tidligere hendelser der sanseopplevelsen var sentral. Det er lettere å gjenkalle minner gjennom sanser enn under en samtale. Godprat: Her har tre kolleger funnet hverandre i fagprat. Den gamle bussen vekket gode minner. FOTO: Harald Vartdal, Fjordingen. Trygt Gjennom sansehagen ønsker man å bedre livskvaliteten for beboerne og brukere av omsorgssenteret. Å bruke hagen skal gi gode følelser, og ikke minst skal brukerne av den føle seg trygge. Presset på sykehjemsplasser er såpass stort at beboere vi får inn har en ganske fremskreden demens, slik at de kan ikke bruke hagen alene de er avhengig av å bli fulgt rundt, sier Flø og Nygård. Trodehes: Denne måten å lage hesjer på, ei såkalt trodehes, er slik den ble laget i gamle dager. I stedet for ståltråd brukte man renninger fra tynn lauvskog og knyttet sammen med vidje i stedet for bark/kvister fra treet, forklarer sykepleier Annlaug. 12 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 13

8 Fylkesfokus Sogn og Fjordane Gjenkjennelse Det er flere måter å bruke hagen på. Den ene er å gi beboerne bedre livskvalitet gjennom opplevelser av lukt, syn, hørsel eller gjenkjenning av bevegelser. Vi kan også bruke sansehagens som et verktøy i forbindelse med kartlegging av en pasient. Den kan også brukes til observasjon, rehabilitering og opptrening, støtte og trening av hukommelsen og orienteringsevnen. Hagen kan bidra til å opprettholde interesser, aktiviteter, sosiale ferdig heter og måltider, sier Kirsti Flø. Hvordan vet man at en pasient som kanskje ikke har språk har utbytte av å bli tatt med i sansehagen? Uttrykket for demens er veldig individuelt. Også pasienter med demens har gode og dårlige dager, som vi alle har. Selv om de kanskje ikke har noe verbalt språk, så har de et kroppsspråk som vi lærer oss å lese. Eksempelvis kan en pasient vise interesse for noe eller delta i en aktivitet, forklarer sykepleierne. Gode opplevelser Å bruke en hage for å vekke sansene stammer helt fra Persia og oldtidens Egypt. Hagen skal gi opplevelse av mestring, som igjen styrker selvtilliten. Hagen skal gi mulighet for rekreasjon og rolige stunder. Dette er psykisk styrkende. Hagen skal også gi gode sanseopplevelser, derfor er det viktig både hvordan den er bygget opp og hvilke blomster, busker og elementer den inneholder. Den er et bidrag til å gjenskape tapte minner, og bruken av hagen skal stimulere til fysisk aktivitet i trygge omgivelser, sier sykepleier Kirsti. Har festivaler To år på rad har det vært arrangert festivaler i sansehagen, som også er et resultat av et godt samarbeid med sanitetskvinner og andre frivillige. Til denne har man invitert beboere på omsorgssenteret, mottakere av hjemmetjenester og pårørende. Gode opplevelser: Jeg ser på Rasmus at han har det bra når vi går tur i sansehagen for da åpner han øynene og følger med, sier Ragnhild Lødøen. I fjor var det matfestival med smaker og matlaging slik man gjorde det i gamle dager, sier Annlaug H. Nygård. I juni i år ble det laget til en erindringsfestival. Festivalen var lagt til tidsperioden fra 1945 og frem til Folk tok på seg klær fra den perioden og vi hadde også hengt opp fotografier som var tatt av hverdagslivet fra den gangen. En kar stilte med en gammel buss og i tilhørende bussuniform, og plutselig kom praten i gang. To beboere hadde satt kursen mot bussen, og det viste seg at begge hadde vært bussjåfører og benyttet sjansen til å slå an en prat med kolleger, sier sykepleier Annlaug. Hun forteller at det ikke bare er syn og hørsel som kan gjenskape minner, men også at noen gjør en handling som pasienten kan dra kjensel på. For eksempel det å drive med hagearbeid. Ønsker seg høner På ønskelisten for sansehagen fremover står lysthus, redskapsbod og dyr. Vi skulle gjerne hatt noen høner, og kanskje noen kaniner, sier Kirsti og Annlaug. Et annet hjertesukk er at de også skulle hatt muligheten til å bruke sansehagen enda mer, men de daglige arbeidsoppgavene står i kø, og det er knapphet på ansatte. Hagen blir mest brukt i forbindelse med Elvakrokjen som er et tilbud til seks personer med demens som bor på sykeheimen. Hagen brukes fire formiddager i uken, og ikke i ferier, jul og påske. Hagen brukes i gruppe eller en av gangen. Også oppfordrer vi pårørende til å bruke den, og det er de flinke til å gjøre, sier Annlaug H. Nygård. Hver dag Hver dag er Ragnhild Lødøen på Hornindal omsorgssenter for å være sammen med sin kjære Rasmus. På dagens program står blant annet trilletur i sansehagen. For tre år siden fikk Rasmus slag. Han har også hatt en større hjerneblødning som gjør at han nå bor på omsorgssenteret. Men jeg er hos ham hver dag, og da går vi på tur. Når vi er i sansehagen ser jeg at han viser interesse ved at han åpner øyene for å følge med. Før var jeg jeg aktiv i saniteten, men nå har jeg nok med å følge opp Rasmus, sier Ragnhild og stryker mannen forsiktig over det ene kinnet. Dugnad: Ja, her stiller vi på dugnad for å holde hagen i orden gjennom sommeren, og for å klargjøre den for de forskjellige årstidene, sier Grethe Vindheim, leder av Hornindal sanitetslag. Slik er sansehagen bygget opp: Lune sitteplasser solrike og skyggefulle med utsikt til vannet, skogen og dyr som beiter. Minnetegn som stauder, busker, tre, bærlyng, bed med planter der det kan plantes. Planter med lukt, lyd (i bris), god smak, fine farger og sittesteiner på kanten av bedet. Bær og frukt med mulighet for å plukke og smake eventuelt sylte og safte, foreløpig står dette bare på ønskelisten til Hornindal omsorgssenter. naturlig høydeforskjeller for å utnytte/stimulere til fysisk aktivitet. Beplanting som tydelig viser skifte av årstider. Planter som lokker til seg sommerfugler og fugler. redskapsbod og lysthus er et sterkt ønske og det er også et hønsehus. en brønn med fontene med seteplass. Muren har varierende høyde slik at rullestolbrukere og andre har lett tilgang til bed. Turstier der en ender opp ved utgangspunktet. FYLKESFOKUS Sogn og Fjordane Ungt sanitetsfylke med mye tradisjon Til tross for at Breim Sanitetslag i Gloppen ble stiftet allerede i 1899, er Sogn og Fjordane på papiret et ungt sanitetsfylke. Årsaken er at de var sammen med Bergen helt frem til Under landsmøte i Aundal i 1935 ble det nedsatt en komité som skulle greie ut spørsmålet om ny krinsdeling for N.K.S., som det sto i sakspapirene. Man var kommet frem til at en deling av de største kretsene var nødvendig. De tyngste argumentene for delingen ble begrunnet i at det offentlige helsearbeidet ble mer og mer fylkesbetont, og at kretsformannen skal være representert i Fylkeshelsenemda og i Tuberkulosenemda. Det første kretsmøte for Sogn og Fjordane ble holdt i Høyanger, og her ble det notert følgende: «Alle lag har ytt hjelp til syke tuberkuløse, til konvalesenter og til gamle og trengende i form av pengehjelp, mat og klær. I referatet ble videre den store mangelen på helsesøstre og sykesøstre presisert. I tillegg til tuberkulosen, sto forebyggende helsearbeid, kreftsaken og revmatisme høyt på dagsorden. På den tiden hadde N.K.S. tre sykesøstre og en helsesøster. Ni av sanitetslagene hadde samaritter til hjelp ved sykdom i hjemmet og i barselpleie. Tre lag lønnet husmorvikar, to lag hadde barnepleie tjeneste, ti lag drev kontrollstasjon for spedbarn og fem lag drev med småbarns kontroll. Videre drev åtte lag skoletannlege eller ga stønad til dette, to lag arbeidet for sanitetshus, to lag drev sykestuer og et lag har barnepark. Status for Sogn og Fjordane krets av Norske Kvinners Sanitetsforening var på femti-tallet 23 foreninger og 160 arbeidslag, med til sammen medlemmer. I fylket var det også to ungdomsavdelinger med 19 medlemmer og tre barneavdelinger. Sanitetskvinnene i Sogn og Fjordane hadde mange store og viktige helsetiltak i nærmiljøet sitt. I 1952 kunne de åpne Solbakken som var et eget hjem for åndssvake, som det het på den tiden. Solbakken er i nyere tid lagt ned. I dag har fylket 35 foreninger som jobber godt med mange forskjellige aktiviteter for å dekke behov i nærmiljøet, og spesielt for barn og eldre. 14 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 15

9 intervjuet Eva Sørhaug STERK FILM: Eva Sørhaugs film «90 minutter» retter søkelyset mot partnerdrapene som finner sted i norske hjem. På spørsmål om hva som kan gjøres for å forhindre vold i hjemmet, svarer hun: Jeg vet ikke. Dersom jeg hadde visst det, ville jeg ha laget en film som ga svarene! Fanger familievolden på film Denne høsten har filmskaper Eva Sørhaug (41) «overfalt» kino publikummet med en rystende film om vold mot kvinner. I «90 minutter» kan man ikke late som om man ikke ser. Tekst: IRINA LEE Foto: PER-ÅGE ERIKSEN Eva Sørhaug født: år BAKGRUNN: filmregissør AKTUELL: Har skrevet manus og regissert filmen 90 minutter Det er fysisk vondt å sitte på åttende rad i den mørke kinosalen. Setet føles klaustrofobisk trangt. Kinolerretet er plagsomt nærme, lydene alt for realistiske. Jeg vil helst gå, gjemme meg, gjøre hva som helst for å slippe å bli vitne til alt jeg frykter skal skje. Hadde jeg sittet hjemme i sofaen, hadde jeg gjemt blikket i en pute, eller skiftet kanal for å unnslippe ubehaget. Her i kinomørket har jeg intet valg. Slagene fortsetter. Grusomheten bygger seg opp. Dette kommer ikke til å bli noen happy ending. Viser frem volden «Vold mot kvinner angår ikke meg», er det mange som tenker. Det er lett å bli distansert til hva som skjer i de tusen hjem, hvis man ikke selv er direkte rammet. Jeg håper denne filmen kan bidra til å gjøre flere oppmerksom på hva som faktisk foregår, og vise dem hvordan denne volden ser ut, og kanskje også gi dem en følelse av vold, sier Eva Sørhaug. Hun har skrevet manuset og regissert filmen «90 minutter», som følger de siste 90 minuttene i livet til tre ulike personer. Vi møter den fraskilte småbarnsmoren, den havarerte forretningsmannen og den utagerende narkomisbrukeren. De tre separate historiene fortelles om hverandre, i oppstykkede deler, hulter til bulter. At filmen setter sammen fragmenterte biter av de knuste fortellingene bygger oppunder tematikken om liv som er i ferd med å gå i knas. Jeg har bevisst lagt opp til at vi får vite minimalt om figurene før vi slippes rett inn i de ulike situasjonene. Ved at publikum ikke får vite alle svarene, blir de i større grad nødt til å bruke sine egne erfaringer og dikte selv for å fylle inn hullene. Det tror jeg bidrar til at filmen setter seg i kroppen når man ser den, og at man blir gående og gruble på den etterpå, forklarer Sørhaug. I tillegg til å lage en film om et tabubelagt tema, har hun laget en film som bryter med etablerte sjangre. Sørhaug peker for eksempel på grepet med å bruke mye observerende kamera i kombinasjon med nære bilder. Jeg har også bevisst brukt mange lange tagninger, for å gi publikum følelsen av at det ikke er mulig å slippe unna. Min tanke har vært at denne filmen ikke bare skal fortelle en historie, men at folk selv skal få erfare, sier Sørhaug. Eksperimentell Dette er Sørhaugs andre film, etter debuten med filmen «Lønsj» i Et av målene mine med denne filmen var å utvikle meg som filmskaper. På en måte kan man si at den er en reaksjon på andre norske filmer. Det lages for all del mange gode, norske filmer, men de fleste følger en klassisk oppbygging og er forholdsvis tradisjonelle. Jeg ønsket å være mer eksperimentell. Dessuten er mange norske filmer for snille, det er ikke mange filmskapere som vil si så mye. Jeg har stilt spørsmål ved hva som er en 16 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 17

10 intervjuet Eva Sørhaug politiker har jeg et ansvar for å gjøre alt som står i min makt for å hindre at slike tragedier får utspille seg. Dette arbeidet vil jeg videreføre med den største tyngde og alvor», skrev Faremo i kronikken. Senere har mange andre hevet stemmen i debatten, både i tradisjonelle og sosiale medier. Jeg har bevisst ikke deltatt i denne debatten. Filmen var mitt innlegg, sier Sørhaug. KONTRAST: Volden i Eva Sørhaugs siste film finner sted bak lukkede dører i pene, møblerte hjem. Jeg har bevisst forsøkt å skape estetiske univers, som er tiltalende, forlokkende og forførende. Og så skjer det noe ekkelt inni dem, sier Sørhaug. filmfortelling, og hva den kan brukes til. Av og til synes jeg filmmediet må brukes til å mene noe, sier Sørhaug. Hun forteller at det var en vanskelige film å lage. Alle sider av prosessen fra researchen, til utskriving av manus, filmopptakene, klippingen og etterarbeidet beskriver hun som «krevende». Det var ikke en film jeg hadde lyst til å lage, men etter at jeg fikk ideen følte jeg det nesten som et kall eller en borgerplikt. Jeg skjønte bare at dette var en historie jeg måtte fortelle, sier Sørhaug. Bred debatt Filmen har skapt debatt, i mange kanaler. Debattprogrammet «Aktuelt» på NRK tok opp temaet om vold mot kvinner dagen før premieren. Etter å ha sett filmen skrev justisminister Grete Faremo kronikken «Å drepe sine nærmeste» i Dagsavisen i september: «90 minutter» er en film som minner meg om at vi må bryte tausheten. Den billedlegger den brutale hverdagen mange kvinner og barn i Norge lever i. Vi trenger å bry oss og vi trenger en debatt. Som REAKSJONER: Filmen «90 minutter» har skapt sterke reaksjoner blant kinogjengere denne høsten. Grete Faremo reagerte blant annet ved å skrive kronikken «Å drepe sine nærmeste» i Dagsavisen etter å ha sett filmen. Kvinner har også tatt direkte kontakt og takket meg for å ha laget en viktig film, sier filmskaper Eva Sørhaug. Grundig research Sørhaug har bakgrunn fra Blindern, med en cand. mag.-grad i sosialantropologi. Studien «Kjønn og modernitet» av sosialantropolog Jorun Solheim, sporet Sørhaug inn på temaet om kjønn og likestilling, som bidro til ideen om filmen «90 minutter». Som filmkunstner og kvinne har jeg gjort meg mange refleksjoner om likestilling, kjønnsroller og feminisme. Da jeg vokste opp var det aldri aktuelt for meg å kalle meg feminist, for det var ukult og gammeldags. Vi ble opplært til å tro at samfunnet var likestilt. Senere har vi skjønt at det bare er en illusjon, sier Sørhaug. Hun synes det er spesielt tankevekkende at Norge, som rangeres blant verdens mest likestilte land, også har en høy andel partnerdrap. Er du kvinne og blir tatt livet av i Norge, er det mest sannsynlig at du drepes hjemme. Det synes jeg er et paradoks, med tanke på at vi skal være et av verdens mest likestilte land, sier Sørhaug. I tillegg til forskningsrapporter og doktorgrader, har Sørhaug lest en rekke nyhetsartikler, sett dokumentarer og lest dommer som omhandler vold mot kvinner. VGs artikkelserie om partnerdrap fra 2007, som avdekket at 72 kvinner var blitt drept i Norge i løpet av syv år, sto også sentralt i arbeidet. I tillegg har hun vært i kontakt med forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, som blant annet forsker på vold, overgrep og seksuelle overgrep, og Stiftelsen Alternativ til vold, som er et behandlings- og kompetansesenter på vold i nære relasjoner. Jeg er ikke redd for å gå inn i styggdommen og se litt ordentlig på det. Men jeg er opptatt av å gjøre det med respekt, og uten å bli forståsegpåer, sier Sørhaug. Utelot æresdrap I løpet av researchen fant Sørhaug ut at voldsutøvere grovt sett kan kategoriseres i tre ulike grupper: Det er de som ikke takler et samlivsbrudd, de som føler de mister alt når fasaden raker, og de som av ulike grunner mister helt kontroll over voldsbruken. Alle disse tre typene er representert i filmen. «Vi ble opplært til å tro at samfunnet var likestilt. Senere har vi skjønt at det bare er en illusjon». eva Sørhaug Selv om historiene i filmen er fiktive, er de alle bygget på hendelser fra det virkelige liv. Dette er hendelser som kunne ha funnet sted bak lukkede dører i møblerte, norske hjem i dag. Før Sørhaug gikk i gang med innspillingen av «90 minutter», lot hun ulike forskere lese gjennom manus for å forsikre seg om at historiene var representative. Jeg fikk ingen tilbakemeldinger om at voldsbruken var overdrevet eller urealistisk. Men for at fortellingene skulle være representative for Norge i dag, burde jeg hatt med et drap i en innvandrerfamilie. Det temaet lot jeg bevisst ligge. Hadde jeg flettet inn en historie om æresdrap, ville filmen bli oppfattet som et innlegg i innvandrerdebatten. Det ønsket jeg ikke, sier filmskaperen. Hun er allerede i gang med forarbeidet til sitt neste store filmprosjekt. Nok en gang dreier det seg om en dyster tematikk, selv om Sørhaug ikke vil røpe så mye foreløpig. Hvis alt går etter planen, er «90 minutter» bare første del av en triologi 18 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 19

11 ungdom mot vold Det snakkes høyt og ofte om forebygging av voldtekt blant ungdom i den offentlige debatten. Mange mener at holdningskampanjer og undervisning i skolen er nødvendig. Sanitetskvinnene mener det er på tide at ungdommen selv får si hva de mener. «Nå må vi samarbeide». Christina Apuzzo Tekst: LISA ARNTZEN Foto: MARIANNE J. SEIP Ungdom til kamp mot voldtekt Engasjert ungdom fylte opp salen i Litteraturhuset da de ble invitert til debatt. Derfor inviterte Norske Kvinners Sanitetsforening til dialogmøte for ungdom om vold tekt på Litteraturhuset i Oslo 13. november. Ungdomspolitikere, fagpersoner og engasjerte ungdommer samlet seg til filmvisning og debatt om hva som må til for å forebygge seksuelle krenkelser og voldtekt. Ungdom er en spesielt utsatt gruppe, både for å bli utsatt for overgrep, men også for å bli overgripere. Derfor er det viktig å skape gode holdninger og respekt for andres grenser allerede i ung alder. I 2008 foreslo det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget en rekke tiltak i NOUen «Fra Ord til Handling». Ett sentralt forslag var å starte forebyggingen allerede i skolen. Politisk enighet Men hva tenker egentlig de unge om voldtekt, og om hvor grensen går for hva som er greit og hva som er et overgrep? Amnesty International sin film «Nei er nei» ble vist, og det ble stilt spørsmål direkte til ungdommene. Temaet engasjerte. Flere ønsket seg lovfesting av overgrepsmottak, undervisning om seksuelle overgrep og krenkelser på timeplanen, flere lavterskeltilbud til utsatte og bedre oppfølging av overgripere. Samtlige av ungdomspolitikerne ønsket å sette voldtekt på dagsorden under valgkampen neste år. Rode Skullerud, fra sentralstyret i Kristelig Folkepartis Ungdom, var opptatt av at det ikke må gå politisk spill i denne debatten. Må samarbeide Unge Venstre slutter seg til KrFUs innspill. Nå må vi samarbeide, sa Christina Apuzzo. AUFs representant, Kamzy Gunaratnam, påpekte at det er viktig at alle landets kommuner lager handlingsplaner mot voldtekt som er tilpasset deres behov, samtidig må tilbudet være likeverdig over hele Norge. Vi må bli flinkere til å bruke begrepet seksuelle overgrep oftere enn voldtekt. Årsaken er at mange ikke kjenner seg igjen i voldtektsbegrepet, sa leder av sedelighetsavsnittet i Oslo Politidistrikt, Kari-Janne Lid. Dette bidrar til at overgrepsofre ikke søker hjelp. Hvor er gutta? Menn er også påvirket da de ofte er pårørende og noen er overgripere. Hvorfor er det da så vanskelig for gutta å engasjere seg i debatten? Som gutt føler man seg som inntrenger, siden det er flest kvinner som er ofre. Men jeg kjenner også gutter som forteller at de er blitt voldtatt. Noe som er veldig tabubelagt, og som vi må ta tak i, sa panelets eneste mann, Andreas Halse fra Sosialistisk Ungdom. N.K.S. går foran Sanitetskvinnenes satsningsområde er nettopp kampen mot vold mot kvinner. N.K.S. vil hjelpe kvinner og jenter som utsettes for vold og seksuelle overgrep. Det arbeides med å etablere et tilbud knyttet til N.K.S. Rogaland sitt veiledningssenter for pårørende til rusavhengige. Dette er i første omgang et pilotprosjekt i samarbeid med Tryg forsikring som finansierer prosjektet. Samtidig arbeider N.K.S. med å utvikle en nasjonal nettportal om seksuelle overgrep og voldtekt. 20 Fredrikke nr. 5 / 12 Fredrikke nr. 5 / 12 21