Sak 05/09 Vedlegg 1. Det presiseres at. Årlig melding for Rusbehandling Midt-Norge HF 2008

Transkript

1 Det presiseres at Årlig melding for Rusbehandling Midt-Norge HF 2008 Versjon 1.0 Behandlet i Rusforetakets styre

2 Innhold DEL I Innledning Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i Del II Rapport for Oppfølging av STYRINGSDOKUMENT og protokoll fra foretaksmøte Internkontroll og styrets arbeid i Ledelsens gjennomgåelse Sentrale styresaker i Rapportering i forhold til styringsdokument og foretaksprotokoller Del III Styrets plandokument Utviklingstrender og rammebetingelser Økonomiske rammeforutsetninger Personell og kompetanse Andre utfordringsområder Helseforetakets strategier og planer

3 DEL I INNLEDNING 1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte kan mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Virksomhetsidèen er at alle brukere skal få et likeverdig tjenestetilbud innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon. Behandlingen skal baseres på verdiene respekt, kvalitet og trygghet. Målsettingen med å opprettholde et eget helseforetak for rusbehandling er å øke kapasitet og kvalitet gjennom rekruttering av kompetent personell, kompetanseheving og en samlet faglig utvikling på tjenestene. Denne utviklingen skal skje i tråd med Regionalt rusprogram for Helse Midt-Norge og Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet , og resultere i utviklingen av en Midt-Norge modell for rusfeltet preget av behandlingsoptimisme, forpliktende samhandling og aktiv brukermedvirkning. Tjenesteutviklingen skal være basert på forskning, klinisk erfaring, brukererfaring og god ressursutnyttelse. 2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i er preget av høy aktivitet og flere strategisk viktige saker. Leiekontrakt for Trondheimsklinikken ble godkjent i januar, og utvikling av dette prosjektet har pågått hele året. Ungdomsklinikken åpnet i november, og gir med det et spesialisert tilbud til en ny gruppe. Samtidig er det gjennomført til dels betydelige endringsprosesser på alle enheter, også på enhetene vi har driftsavtaler med. Formålet med endringene er å videreutvikle TSB i retning mer individuelt tilpasset behandling, av høyere kvalitet og med mer sammenheng til andre tjenesteytere og pasienten selv og dennes nettverk. Det er lagt ned et betydelig arbeide i utvikling av ledelse i foretaket. Et eget mellomlederprogram er gjennomført med meget gode resultater. Kort oppsummert av positive resultater: Styrket tilbud til unge gjennom etablering av ungdomsklinikken Styrket tilbud til pårørende gjennom første ordinære driftsår ved Lærings- og mestringssenteret Flere pasienter behandlet ved enhetene til bedre kvalitet Realisering av Trondheimsklinikken går i henhold til plan Bedre forebygging ved at flere kommuner deltar i systematiske programmer 3

4 Bedre samhandling med kommunene, fylkesmennene og psykisk helsevern Styrket forskningsaktivitet bl.a. gjennom flere doktorgradsløp ved NTNU Gode resultater på arbeidsmiljøundersøkelsen, bl.a. etter systematisk lederopplæring Omdømmebygging som bidrar til å sette rusproblematikk inn i et sammfunnsperspektiv Kort oppsummert av uløste utfordringer: Utnytte opptrappingsperioden til styrket kapasitet, kvalitet og samhandling Bygge ut akuttbehandlingstilbudet herunder samhandlingen med somatisk sektor Holde ventetidene på et akseptabelt nivå Styrke rekrutteringen av leger/legespesialister og psykologer/psykologspesialister Intensivere samhandlingen med kommunene Stimulere kommunene til i større grad å tilby rusbehandling i kommunal regi DEL II RAPPORT FOR 2008 OPPFØLGING AV STYRINGSDOKUMENT OG PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE 3 Internkontroll og styrets arbeid i Ledelsens gjennomgåelse 2008 Internkontroll er knyttet til å holde orden i eget hus. Dette gjelder alle deler av virksomheten og er relatert til lov, myndighetskrav og egne normer for kvalitet. Innenfor Helse Midt-Norge er årshjulet en samlebetegnelse på de årlige rutiner for planlegging, styring og rapportering innenfor Helse Midt-Norge. Disse inngår dels som ledd i HODs overordnede styring av Helse Midt- Norges virksomhet, og dels som ledd i Helse Midt-Norges styring av egne helseforetak. Rusbehandling Midt-Norge har i tråd med dette utviklet sitt styrings-, rapporterings- og kvalitetssystem for å følge opp årshjulet og kravet til internkontroll. Dette innebærer bl.a.: Driftsrapporteringer i direktørens ledergruppe samt læring på tvers i organisasjonen. Driftsrapporteringer i styret Rapportering iht krav og mål Aktivitets-, økonomi og kvalitetsrapportering Interne revisjoner Revisjoner fra Helse Midt-Norge og aktuelle tilsynsmyndigheter Systemer for håndtering av uønskede hendelser samt læring på tvers i organisasjonen. Styrets årlige gjennomgang av rapporterte avvik i kvalitetssystemet Styrets årlige evaluering av Adm Dirs arbeide Styrets årlige evaluering av eget arbeide Eksempler på status etter revisjoner/tilsyn i 2008: Bedre rutiner ved opplæring av nyansatte (etter intern revisjon) Utarbeidelse av klagesaksrutiner (etter eksternt tilsyn) Tydeliggjøring av rutiner for datasikkerhet (etter eksternt tilsyn) 4

5 Videre følges RHF ets overordnede føring om at risikovurderinger være en integrert del av ledelsens styring av virksomheten. ROS analyser ble benyttet i utviklingen av Ungdomsklinikken. I økonomistyringen er det rapportert månedlig til RHF ved vesentlig endring av risikobildet. Dette har særlig omfattet økonomiske konsekvenser og risikovurderinger ved salg og kjøp av gjestepasientplasser. Dialogmøtene oppleves også som en god arena for å formidle HF ets totale risikobilde. 3.2 Sentrale styresaker i 2008 De viktigste styresakene har vært de strategiske vurderingene for hvordan tjenestetilbudet kan videreutvikles innenfor de tilgjengelige rammene. Særlig viktig har vært styrets behandling av saker som omhandler forholdet til private tilbydere, samt balansen mellom salg av gjestepasientplasser og et tilstrekkelig tilbud til pasienter fra egen region. Mye arbeid er nedlagt i alle styrebeslutningene ifm leiekontrakt for Trondheimsklinikken og idriftsettelse av Ungdomsklinikken. Styret har vedtatt en detaljert strategi for utvikling av Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget, MNK-Rus. Dette vil gi mer forebygging og bedre sammenheng i kompetanseoppbyggingen i både kommuner og spesialisthelsetjenesten. Videre har styret løftet frem og behandlet betydningen av øket innsats på kommunikasjonsområdet. 4 Rapportering i forhold til styringsdokument og foretaksprotokoller 2008 Rapportering i forhold til styringsdokumentet følger strukturen i oppdragsdokumentet 1.1 Overordnede målsetting Tilbudet til ruspasienter i Midt-Norge skal styrkes slik at ruspasienter får tilgang til rusbehandling på linje med gjennomsnittet i Norge ruspasienter får tilgang på øvrig spesialisthelsetjeneste på linje med befolkningen forøvrig Aktivitetsveksten i rusbehandling skal være større enn veksten for somatikk. Disse overordnede målsettingene kan ikke sies å være nådd i 2008, men med betydelige skritt nærmere målsettingen. Målt i kroner pr capita er økningen fra 2007 til 2008 (våre beregninger for 2008) fra 68 % av gjennomsnittet i 2007 til ca 75% i Inkluderes et estimat for kostnadene for TSB i de andre HF ene (rusteam, PUT i St Olavs HF og ARP i Helse Nord-Trøndelag HF), er TSB-innsatsen i Helse Midt-Norge på ca 84 % av gjennomsnittet i Norge i Det er fortsatt langt igjen før ruspasienter får tilgang på spesialisthelsetjenester på linje med befolkningen for øvrig. Årsakene til dette er sammensatte, og består i hovedsak av mangler i 5

6 holdninger, kunnskap, kapasitet i tjenesteapparatet, og pasientenes kunnskap om egne rettigheter. Rusbehandling Midt-Norge arbeider systematisk for å forbedre situasjonen på alle disse hovedområdene. Det kan likevel stilles spørsmål med om vi som samfunn er klar for å prioritere ruspasienter slik at lik tilgang på nødvendige tjenester oppnås. Aktivitetsveksten i TSB har vært større enn veksten for somatikk, også i 2008 som 5. år på rad, som bekrefter at Helse Midt-Norge satser på rus Likeverdig partner innen spesialisthelsetjenesten Langsiktig mål: For å kunne bli en mer likeverdig aktør legger foretaket opp til en faglig styrking gjennom kompetanseheving og rekruttering. Dette arbeidet har en langsiktig innretning, og særlig viktig vil en etablering av en egen legespesialitet for rus være. Mål 2008: Foretaket skal øke rekrutteringen av leger og psykologer, samtidig som de tradisjonelle rusfaglige profesjoner styrkes gjennom etter- og videreutdanning Vurdering: Er delvis nådd ved at det er etablert flere lege- og psykologstillinger, samt at utviklingen av den tverrfaglige behandlerkompetansen bl.a gjennom etter- og videreutdanning har prioritet. Det er betydelige rekrutteringsutfordringer for leger og psykologer, som krever særskilte tiltak, bl.a. bruk av rekrutteringsfirma. Vi tror etableringen av en rusmedisinsk spesialitet for leger som er til avklaring i legeforeningen i 2009, er helt nødvendig for å øke rekrutteringen av leger tilstrekkelig Utvikling av samarbeid Foretaket skal øke kapasiteten innen TSB med særlig vekt på økt kapasitet innen akuttbehandling, avrusning og ambulante team, samt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Foretaket skal på selvstendig grunnlag vurdere økning av kapasiteten på de områder der ventelistesituasjonen tilsier dette. Lærings- og mestringssentra (LMS). Rusbehandling Midt-Norges LMS har hatt sitt første hele driftsår i Aktiviteten er i hovedsak rettet mot pårørende, med arrangement i alle fylker. Arbeidet får meget gode tilbakemeldinger, og undersøkelser viser at man også når mennesker som ellers ikke er kjent for et støtte/behandlingsapparat. Aktiviteten blir ytterligere styrket i løpet av Foretaket arbeider etter erkjennelsen av at pårørende ofte har behov for noe veiledning og hjelp for å kunne være en ressurs for seg selv og den situasjon det er å være pårørende til en rusavhengig. Vår erfaring er også at med ytterligere veiledning og hjelp, vil de fleste pårørende også være en ressurs for den de er pårørende til. Mål 2008: 6

7 Foretaket skal øke kapasiteten innen TSB med særlig vekt på økt kapasitet innen akuttbehandling, avrusning og ambulante team, samt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Foretaket skal på selvstendig grunnlag vurdere økning av kapasiteten på de områder der ventelistesituasjonen tilsier dette. Målet er i hovedsak nådd: Kapasiteten er økt på LAR, Veksthuset med 5 plasser, samt at ungdomsklinikken blev åpnet med 10 nye plasser. Det er ikke etablert flere plasser til akuttbehandling og avrusing, men det foreligger planer om å styrke akuttfunksjonen fra 2009, samt utvide kapasitet fom 2010 (jf tiltak i langtidsbudsjettet). Det er etablert samarbeidsprosjekter med psykisk helsevern slik at vi også kan delta inn i felles ambulante team (etter planen realiseres dette annet halvår 2009). Foretaket skal styrke den helsefaglige kompetansen innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Målet er nådd, bl.a ved etableringen av Ungdomsklinikken er dette vesentlig styrket. Likevel gjentas at det er betydelige rekrutteringsutfordringer for leger og psykologer i rusfeltet som helthet Foretaket skal videreutvikle samarbeidstiltak mellom spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og barnevern for gravide rusmiddelavhengige i LAR og annen tverrfaglig spesialisert behandling. Samarbeidstiltak i oppfølgingen av gravide i LAR og annen TSB er videreutviklet bl.a. gjennom tiltak mellom LAR-Midt, Lade behandlingssenter og kommunal barnevernstjeneste. Foretaket skal sikre at alle pasienter som blir henvist til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige også skal vurderes for sine behov for øvrige tjenester innen spesialisthelsetjenesten. Ny veileder fra Hdir om vurderingsarbeidet er implementert herunder denne problemstillingen. Foretaket skal sikre gode rutiner ved utskrivning etter endt behandling eller ved behandlingsavbrudd for å legge forholdene til rette for god oppfølging for kommunale tjenesteytere. Ny prosedyre er implementert gjennom faglig og ledelsesmessig prosess. Fortsatt viktig å holde trykk på dette området. Foretaket skal årlig registrere antall gravide rusmiddelavhengige som er i legemiddelassistert rehabilitering og hva slags tilbud disse pasientene mottar. Registrering/oppfølging foregår fra LAR-Midt til nasjonalt kompetansesenter/hdir. Samarbeidet mellom LAR-Midt, Lade BS er videreutviklet for å sikre best mulig oppfølging. 7

8 Foretaket skal i samarbeid med Kriminalomsorgen legge forholdene til rette for at innsatte som gis anledning til dette, kan sone etter 12 i straffegjennomføringsloven i institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Forholdene er lagt til rette for dette. Alle døgnbehandlingsenheter kan ta imot pasienter etter 12-soning Arbeidsmiljø Langsiktig mål: Foretaket skal være en resultatorientert organisasjon med et verdibasert og helsefremmende arbeidsmiljø. Attraktiv arbeidsplass som trekker til seg til den beste kompetanse. I arbeidsmiljøundersøkelsen 2009 oppnådde Rusbehandling meget gode resultater. Dette gjelder særlig ledelse og inkluderingsspørsmål. Det arbeides systematisk med arbeidsmiljø i hele organisasjonen. Prosjektet Aktive sykehus planlegges igangsatt i første halvdel av Vår målsetting med prosjektet er å stimulere til godt arbeidsmiljø, økt fysisk aktivitet og mindre sykefravær. Eventuelle resultater vil vi kunne måle i begynnelsen av I tillegg økes samarbeidet og aktiviteten i RAMU (Regionalt arbeidsmiljøutvalg), blant annet for å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø Samfunnsøkonomiske mål Langsiktig mål: Foretaket skal bidra til å kunne måle de samfunnsøkonomiske gevinster ved riktig legemiddelbruk. Det er særlig gjennom nøye vurderinger av bruk av enten Metadon eller Subuxone for LARpasienter at RMN kan bidra til at dette langsiktige målet kan nås Pasientbehandling Fokus på de pasientgruppene som er satsningsområdene for Dette er særlig de yngste med sammensatte problemer, samt tidligintervensjon for rusmiddelavhengige som fortsatt er i arbeid Gjennom ordningen Raskere tilbake, samt åpningen av Ungdomsklinikken er det tatt betydelige steg i 2008 i retning forbedring for disse pasientgruppene. Tidligintervensjonstiltakene bør imidlertid ha et helt annet og større omfang for å kunne dekke behovene. 1.2 Strategiske føringer fra opptrappingsplanen I statsbudsjett for 2008 kom regjeringen med en opptrappingsplan for rusfeltet fram til og med Planen inneholder fem målområder med nærmere 150 tiltak knyttet til ulike tjenester og forvaltningsnivåer De fem målområdene gir strategiske føringer for helseforetakenes prioriteringer for rusområdet i hele planperioden som vi arbeider aktivt med Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv - Forebygge mer og bedre. Langsiktig mål: Foretaket skal innrette forebyggingsvirksomheten mot bedre samhandling med kommunene på forebygging og tidligintervensjon. 8

9 Strategiske satsingsområder skal være kompetanseoppbygging i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, forebyggingstiltak rettet mot barn og unge, barn og søsken av rusmisbrukere samt arbeidsliv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse: Heve kompetansen og kvaliteten på rusfeltet. Langsiktig mål: Foretaket skal styrke rusmiddelforskning og undervisning, og sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. Foretaket skal utvikle et etter- og videreutdanningstilbud for de som arbeider i rusfeltet og arbeide systematisk for bedre kvalitet i tjenestene. Foretaket skal videreutvikle sin dokumentasjon og kvalitetssikre statistikk Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering: Langsiktig mål: Foretaket skal tilby hjelp så tidlig som mulig og sørge for at spesialisthelsetjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Foretaket skal øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Foretaket skal sørge for at rusmiddelavhengige sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Foretaket skal legge til rette for at pasientforløpene ikke har unødige opphold, og skal samarbeide med kommunene for å at de som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, sikres videre oppfølging med en gang. Foretaket skal bidra til at oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. Tilbud til barn og søsken av rusmiddelavhengige skal utvikles og forbedres Behandlingstiltak innrettet mot tidlig intervensjon Tiltak 2008: Foretaket skal sette i drift ny ungdomspost for utredning og behandling av rusmiddelavhengige under 23 år Ungdomsklinikken åpnet som planlagt Mål 4: Forpliktende samhandling: Langsiktig mål: Mer og bedre samhandling på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Mål 2008: Foretaket skal fortsette arbeide med å bygge samhandling med kommunene basert på utarbeidet kommuneavtale. Dette arbeidet har hatt høy prioritet og 57 kommuner i regionen har tilsluttet seg samhandlingsavtale, samt at samarbeidsrådet som skal forvalte avtalen er operativt. Det er iverksatt en rekke tiltak for å implementere avtale fullt ut og arbeides har høy prioritet framover. 9

10 Samhandling internt i spesialisthelsetjenesten skal det legges til rette for gjennom konkrete samarbeidsprosjekter og avtaler med de øvrige helseforetakene i regionen Det er konkrete prosjekter i gang med psykiatrisk ungdomsteam, St.Olav og Avdeling for rusrelatert psykiatri, Helse Nord-Trøndelag. Det er også etablert faste møter mellom lederne i Sunnmøre, Nord-Møre og Romsdal, samt Sør-Trøndelag. Foretaket skal bidra til økt samhandling mht pasienter i barnevern og barne- og ungdomspsykiatri (HF) RMN er aktive deltakere i RSBU som regulerer samhandlingen mellom BUP, barnevern og rus. Ved etableringen av Ungdomsklinikken realiseres samhandlingen i praksis. Foretaket skal bidra til å utvikle og forbedre behandlingstiltak innrettet mot tidlig intervensjon RMN har bl.a. deltatt i prosjektet raskere tilbake. Etableringen av Ungdomsklinikken styrker tilbudet til yngre. Tiltak 2008: Foretaket etablerer avtaler og støtte til inntil 6 integreringstiltak. Det er etablert avtale med Trondheim og Molde, og under avklaring med Steinkjer, Levanger/Verdal, Stjørdal, Ålesund og Kristiansund. Målet om 6 slike tiltak realisert i 2008 ble ikke nådd. Det er tempoet og beslutninger i kommunene som er hindringen Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Langsiktig mål: Sikre at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir bedre ivaretatt. Mål 2008: Foretaket skal implementere Lærings og mestringssenter og bygge ut tilbudet til pårørende med hovedvekt på barn av rusmisbrukende foreldre. Tiltak 2008: Foretaket skal utarbeide en forpliktende plan for realisering av målsettingen. Iverksette lærings og mestringssenter for pasienter og pårørende opplæring. Lærings og mestringssenter for ruspasienter og pårørende (LMS-rus) er realisert. 10

11 2 TILDELING AV MIDLER - ØKONOMI, LEDELSE OG ORGANISASJON 2.1 Økonomi Resultatkrav: Helse Midt-Norge RHF har et krav om økonomisk balanse i Statsbudsjettet for 2008 innebærer mer midler til pasientbehandling samt en økning av basisrammen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr. Bevilgningen for 2008 setter regionen i bedre stand til å nå kravet om økonomisk balanse i 2008, men det er fortsatt behov for at omstillingsprosesser og tiltak for å redusere kostnader fortsetter. Regionen har betydelige utfordringer knyttet til framtidige kapitalkostnader og likviditeten er presset som følge av tidligere års underskudd. Foretaket må ha kontinuerlig fokus på styring av egen likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. Norsk regnskapsstiftelse har vedtatt en ny veiledning for fastsettelse av økonomiske og demografiske forutsetninger ved beregning av ytelsesbaserte pensjonsordninger. De økonomiske forutsetningene har stor innvirkning på de årlige pensjonskostnadene, og implementering av veiledningen vil føre til større svingninger og mindre forutsigbarhet. I statsbudsjettet for 2008 sier regjeringen at den vil komme tilbake til håndteringen av større avvik som måtte oppstå som følge av disse svingningene. Det legges til grunn at årlige endringer som skyldes disse svingningene vil bli holdt utenfor årlige resultatkrav. Endringer i kostnadene som har sammenheng med endringer i vår egen bemanning; endringer i antall ansatte, lønnsøkninger mv vil ikke bli holdt utenfor resultatkravet. Resultatkravet til Rusbehandling Midt-Norge HF settes til et årsresultat lik 0. Målsettingen er oppfylt med meget god margin. Årsprognose er 9 MNOK i overskudd Fordeling av inntekter 2008 Tildelingen som er angitt nedenfor gir rammer for den virksomheten foretaket skal gjennomføre i Det forutsettes at beløpet skal ta høyde for samlet lønns- og prisvekst. Rammen tar høyde for en aktivitetsvekst på 1,5 % i forhold til 2007 samt at det er lagt inn økning knyttet til opptrappingsplanen, Statsbudsjett Videre er rammen økt med 6,2 mill kr til etablering av ny ungdomsenhet for barn og unge. Midler knyttet til ruspoliklinikken ved Lade overføres fra St. Olavs Hospital til Rusbehandling. Rammen til Rusbehandling er som følge av dette økt med 3,44 mill kr mot en tilsvarende reduksjon av rammen til St. Olavs Hospital HF. Rusbehandling vil i tillegg få prosjektmidler i 2008 knyttet til samhandling mot kommunene. 11

12 Rus-behandling Fordeling 2008 (1 000 kr) Midt-Norge HF Rusbehandling Avskrivningsmidler: Basis avskrivningsmidler Sum Overføring av ruspoliklinikk Lade behandlingssen Totalt Raskere tilbake Helse Midt-Norge har i 2008 fått tildelt om lag 62 millioner kroner knyttet til ordningen Raskere tilbake. Aktivitet som kommer inn under ordningen dekkes særskilt og skal ikke finansieres av inntektsfordelingen beskrevet i pkt RMN ble tildelt særskilte prosjektmidler for å kunne gi et tilbud til 30 polikliniske pasienter ved Lade BS og 10 pasienter i døgnbehandling ved Vestmo Behandlingssenter. Dette er gjennomført i henhold til plan Investeringsramme Rusbehandling Midt-Norge har i 2008 fått tildelt 1,44 millioner kroner i investeringsramme i henhold til tabellen under. Inkludert i rammen ligger midler til egenkapitalinnskudd til KLP. Budsjett Helse Midt-Norge Helseforetak Bygg Utstyr/annet EK-innskudd SUM Rusbehandling Midt-Norge HF Investeringsrammen er finansiert via avskrivningsmidler. Rusbehandling Midt-Norge har i løpet av 2008 vurdert behovet større for investeringer i transportmidler fremfor bygg. Hele investeringsrammen er benyttet. 2.2 Ledelse og omstilling Ledelse Overordnet føring: Ledelse er å utvikle og fordele ressurser på en måte som gjør at medarbeidere oppnår resultater. Ledelsesfunksjonen skal ha sitt grunnlag i et positivt og optimistisk menneskesyn, basert på tillit og ansvar. Alle ledere skal ha lederavtaler som evalueres årlig. Alle enhetsledere har skriftlige lederavltaler Organisasjon og personalpolitikk Overordnet føring: 12

13 Alle ansatte i foretaket skal ha en klar og entydig oppfatning av sin rolle, myndighet og plassering i organisasjonen. Dette skal synliggjøres i organisasjonskart, stillingsbeskrivelser og fullmaktsstruktur. Personalpolitikken er et virkemiddel for å realisere helseforetaket sine målsettinger og skal til enhver tid være forankret i våre strategiske mål og verdier. Alle medarbeidere og ledere har ansvar for at personalpolitikken kan gjennomføres på en god måte Kompetanse Overordnet føring: Helseforetaket er en kunnskapsbedrift hvor de ansattes individuelle kompetanse og avdelingens samlede kompetanse er avgjørende for kvaliteten på arbeidet som utføres i organisasjonen. Kompetanse defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Den enkeltes ønsker og behov for kompetanseutvikling vil komme frem gjennom den årlige medarbeidersamtalen. Kompetanseutvikling skal være basert på helseforetaket sitt behov. Mye læring skjer uformelt på jobben, som for eksempel ved samarbeid, gjennom observasjon og ved å prøve selv. Delt kunnskap er doblet kunnskap, derfor er det viktig at ansatte som har vært på kurs, deler kunnskapen med andre ansatte på sin enhet. Lederutvikling har stått sentralt også i Ledergruppen har gjennomgått veiledning og utviklingsprogram over 6 dager. Alle mellomlederne har gjennomgått et eget program, på til sammen 16 dager, hvor hovedmålsettingen er å dyktiggjøre mellomlederne i deres rolle, samt sørge for god sammenheng mellom ledernivåene. Begge tiltakene er evaluert, med gode resultater. For 2008 er det for første gang laget en kurskatalog i samarbeid mellom de kliniske enheter og MNK-rus. Dette er viktig utviklingsarbeid for å bidra til en strategisk tilnærming, samtidig som vi synliggjør Rusbehandling Midt-Norge som en sentral kompetanseaktør HMS Overordnet føring: Gode rutiner og god praksis i HMS-arbeidet er grunnleggende i foretakets intern kontroll og bidrar til kvalitet i gjennomføringen av kjerneoppgavene og et godt arbeidsmiljø. Medarbeider og arbeidsgiver skal i fellesskap vurdere medarbeidernes muligheter og begrensninger når plager og sykdom inntrer. Dersom langtidsfravær oppstår, skal leder sørge for tett oppfølging. For å styrke HMS-arbeidet vil RAMU (regionalt arbeidsmiljøutvalg i RMN) og Kvalitetsutvalg slås sammen neste år. Dette sikrer god internkontroll og oppfølging i forhold til rutiner og arbeidsoppgaver innenfor HMS. Gjennomgang og oppfølging av avviksrapporter blir en fast oppgave i disse møtene. Ved langtidsfravær følger vi rutine fra IA for oppfølging av sykemeldte. 13

14 2.2.5 Lønn Overordnet føring: Foretakets lønnspolitikk skal stimulere medarbeiderne til god arbeidsinnsats, engasjement, faglig utvikling og til gode arbeidsforhold, slik at foretakets målsettinger nås. Rusbehandling vil utarbeide et eget lønnspolitisk dokument innenfor rammer gitt i Helse Midt- Norges personalpolitikk. Dette blant annet for å harmonisere lønn og belønning mellom enhetene og ledernivåene. Vi ønsker å ha en lønnspolitikk som oppleves rettferdig og forutsigbar for våre medarbeidere. Utkast til lønnspolitikk fremlegges i ledermøte på januar. Tillitsvalgte vil også involveres i arbeidet med lønnspolitisk dokument. Tiltak 2008: Foretaket skal gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelse i 2008 Rusbehandling gjennomførte Arbeidsmiljøundersøkelse høsten 2008, med en svarprosent på 87 %. Resultatene er grundig gjennomgått og presentert til alle ansatte. Først en felles gjennomgang av hovedrapporten for Rusbehandling Midt-Norge med alle ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud og mellomledere til stede. I felleskap ble det utarbeidet en handlingsplan for forbedrings- og bevaringsområder. Hver enhet gjør deretter samme gjennomgangen og lager handlingsplan for sin spesifikke enhet. Handlingsplanene blir fulgt opp på møte våren 2009 i Rusbehandling Midt-Norge hvor ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud og mellomledere deltar. Her vil det blir rapportert på tiltak og status oppfølging. Foretaket skal følge opp lederavtaler Rusbehandling Midt-Norge har skriftlige lederavtaler for alle enhetsledere og ledere i administrasjonen. Avtaler blir fulgt opp i lønns- og medarbeidersamtaler Foretaket skal følge opp sykefravær Sykefravær blir fulgt opp i ledermøter med gjennomgang av statistikk og årsaker til sykefravær. Sykefravær følges ellers opp av leder ved hver enhet i henhold til IA-avtalen. Utviklingen er at sykefraværet for Rusbehandling Midt-Norge har gått ned i siste del av Sykefravær er for oktober på 6,7 %. Vi vil likevel ha fokus på sykefravær i 2009 og vurderer et samarbeid med Sykehusapotekene med å etablere Aktive sykehus i vårt foretak. Dette for å sette fokus på økt fysisk aktivitet, gi et helsefremmende arbeidsmiljø og fremme trivsel. 2.3 Kommunikasjon og samfunnskontakt Tiltak 2008: Foretaket skal implementere virksomhetsportal og personal-web i

15 Virksomhetsportal er implementert og delvis tatt i bruk. Videre utvikling og bruk av VP avhenger av opplæring. Dette planlegges i løpet av første del av Inntil da brukes VP blant annet til deling av interne dokumenter og nyheter. Personal-web er implementert og i bruk. Rusbehandling sine dokumenter er lastet inn og aktuelle dokumenter er lenket opp mot EQS. Foretaket skal utarbeide en kommunikasjonsplan for bedre å synliggjøre resultater av Helse Midt-Norges satsing på rus Rusbehandling har utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi. Her er det særlig vektlagt at god kommunikasjon et strategisk ledelsesverktøy. Rusbehandling skal kommunisere brukerorientering, kompetanse, tilbud, mål og resultater slik at det skaper tillit og skaper oppslutning. Det er viktig for brukernes vilje til å velge våre enheter, samfunnets vilje til å gi gode rammebetingelser, primærhelsetjenesten, sosialtjenestens og psykiatriens tillit og eierens vilje til å investere samt medarbeidernes stolthet og vilje til å stå på. RMN arrangerte høsten 2008 en nasjonal konferanse hvor også synliggjøring av resultater var en del av målsettingen. Konferansen samlet ca 350 deltakere. 2.5 Innkjøp og logistikk Tiltak 2008: Foretaket skal delta i styringen og videreutviklingen av innkjøpssamarbeidet Rusbehandling Midt-Norge deltar med en perifer rolle i dette gjennom økonomisjefsmøtene 3 PASIENTBEHANDLING/ KUNDEBEHANDLING 3.1 Aktivitet Måleindikatorer Utvikling av gode måleindikatorer er sentralt for spesialisthelsetjenesten. Dette har vært prioritert også knyttet til TSB både nasjonalt og regionalt. Tiltak 2008 hvor Rusbehandling Midt-Norge har oppfylt målsettingene: Sikre god rapportering til NPR og bruk av data. Sikre god rapportering til RHF, SSB, SIRUS og øvrige eier/myndighetsorgan Delta i aktuell nasjonal utprøving, eks prosedyrekodeverk, med mer Delta i videreutviklingen av Helse Midt-Norges styringssystem Rusbehandling deltar i Regionale nettverk hvor det arbeides for å finne felles indikatorer for foretaksgruppen blant annet på arbeidsmiljø. Egne indikatorer er antall pasienter med Individuell plan, Belegg og Fullført behandling som spesifikke indikatorer for Rusbehandling Midt-Norge. 15

16 3.2 Kvalitet Overordnet føring: Det er et mål at befolkningen tilbys spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Helsetjenester av god kvalitet kjennetegnes av at de er virkningsfulle, trygge og sikre, samordnet, tilgjengelige og rettferdig fordelt, og at brukerne er involvert. God kvalitet forutsetter også nytte i forhold til kostnaden og at sykdom forebygges. For å nå målet om helsetjenester av god kvalitet må brukermedvirkningen styrkes, og utøvernes ferdigheter og kunnskaper må raskt komme brukerne til gode. Samtidig er kvaliteten på de tjenestene som leveres et lederansvar, og det må stimuleres til ledelsesmodeller og kvalitetssystemer som fremmer samhandling, forbedringsarbeid og sikkerhetskultur. Ved å bruke informasjon om resultater fra kvalitetsindikatorer, medisinske kvalitetsregistre, pasientsikkerhetssystemer, tilsynsrapporter og erfaringer fra brukerne, kan tjenestene forbedres og justeres underveis Tjenestene skal virke Langsiktig mål: God kvalitet forutsetter at behandling, forebygging, pleie, omsorg og rehabilitering er basert på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak. Tiltakene skal gi den tilsiktede virkning, og faglige avveininger og beslutninger må derfor bygge på relevant, pålitelig og oppdatert kunnskap og erfaring Tjenestene skal være trygge og sikre Langsiktig mål: God kvalitet forutsetter at sannsynligheten for feil og uønskede hendelser er redusert til et minimum. Det fordrer både gode meldesystemer som sikrer at hendelsene blir registrert og brukt i læringsøyemed og en sikkerhetskultur som gjør at ansatte melder fra om uønskede hendelser Tjenestene skal involvere brukere og gi dem innflytelse Langsiktig mål: God kvalitet forutsetter at brukernes og pasientenes erfaringer og synspunkter får innflytelse på utøvelsen av tjenesten. Brukerne skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging av tjenestene og i den enkelte konsultasjon og samtale, og de skal motta relevant informasjon om behandling og eventuelt kjente komplikasjoner ved behandlingen som skal utføres. På systemnivå må brukerorganisasjonene gis mulighet til å medvirke i planlegging og evaluering av tjenestene. For å ivareta den samiske befolkningens behov for tjenester er det viktig at Helse Midt-Norge bidrar til at personellet har nødvendig forståelse for samisk språk og kultur. Innvandrere utgjør 7-8 pst. av befolkningen. For å kunne yte tjenester av god kvalitet til denne gruppen er det behov for å inneha relevant kunnskap om pasientens språk og kultur slik at det kan gis et tilpasset tilbud. Brukerinnflytelse kan skje gjennom: Brukerutvalg Gjennomføring av brukerundersøkelser Tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende 16

17 Langsiktig mål: Det er et mål at pasienter og brukere møter en helhetlig helsetjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige behandlingskjeder som både ivaretar god behandlingskvalitet og rehabilitering og habilitering. Behandlingskjedene bør støttes av en hensiktsmessig informasjonsflyt. Særlig viktig er dette for pasienter med langvarige og sammensatte behov, som for eksempel syke eldre, syke barn og unge, pasienter med kroniske lidelser, pasienter med psykiske lidelser, rusmiddelavhengige og pasienter i terminalfasen. Det er en målsetning å bedre samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Samhandling innad i spesialisthelsetjenesten og mellom tjenestenivåene skal inngå som en naturlig del av tjenestenes arbeid. Videreutvikling av avtaler, likeverdige partnerskap og gjensidig respekt mellom de samarbeidende aktørene er sentralt for å lykkes. Et verktøy som kan bidra til dette, er utarbeiding av individuell plan i tråd med bestemmelsene i forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven til brukere som trenger langvarige og/eller sammenhengende tjenester Mål 2008: Foretaket skal, i samarbeid med øvrige aktuelle helseforetak i Midt-Norge, bidra til implementering av Handlingsplan Rus Disse målsettingene gjelder for hele planperioden, og gjennomføring av tiltak følger planen, to år forsinket, begrunnet i manglende økonomiske muligheter for realisering. Samarbeidet med øvrige helseforetak er godt. Oversikt over fremdrift vedlagt i egen matrise Tjenestene skal utnytte ressursene på en god måte Overordnede føringer: God kvalitet forutsetter at ressursene er utnyttet på en slik måte at pasienten og samfunnet får mest mulig gevinst. God ressursutnyttelse betyr å tilby rett tjeneste til rett pasient på rett måte og til rett tid. I løpet av 1. halvår 2008 vil det foreligge en helhetlig handlingsplan for HR-området, med tiltak for å understøtte effektiv ressursutnyttelse og god pasientbehandling. Realisering av mål er HFets eget ansvar, men det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med andre HF. Langsiktige mål: Aktivitetsstyrt arbeidsplanlegging skal etableres i alle foretak. Dette innebærer at aktivitetsplaner, bemanningsplaner og individuelle arbeidsplaner henger sammen med henblikk på mest mulig rasjonell ressursbruk. Sykefraværet skal ikke overstige 6 prosent Andelen medarbeidere som blir uføre skal reduseres Andelen medarbeidere som velger å gå av før ordinær alderspensjonsgrense skal reduseres Andelen deltid i foretaket skal reduseres, særlig andelen av de minste stillingsbrøkene Mål 2008: 17

18 Foretaket skal etablere eiendomsforvaltning som egen resultatenhet i foretaket Foretaket skal etablere husleieordning i tråd med regionale føringer Dette er vurdert som ikke relevant for foretaket og er ikke gjennomført i Det vil bli tatt opp i dialogmøte med eier vedrørende hensiktsmessigheten vedrørende dette og eventuell opprettelse i Foretaket skal sørge for at alle enheter som har et sykefravær over 6 prosent skal redusere sykefraværet med 10 %. For Rusbehandling gir dette en målsetting på 7,7 % for Per okt. ligger vi på 8,3 % hittil i år slik at målsetting er ikke nådd. Høyt sykefravær kan blant annet forklares med langtidssykmeldinger. RMN er et lite foretak hvor sykemeldinger gir store utslag. Ved gjennomgang av sykefravær er det ikke registrert sykefravær som skyldes årsaker ved arbeidsplass/arbeidsmiljø. Tiltak for å følge opp er beskrevet i pkt Foretaket skal sikre at ferieavvikling er godt planlagt og koordinert mellom enheter og organisatoriske nivå i foretaket. Gjelder også mellom foretakene der dette er nødvendig. Rusbehandling har god oversikt over ferieavvikling. Informasjon om fungerende og ansvarspersoner ved avdelingene er også gitt før ferieavvikling. Ferieavvikling sommer 08 gikk som planlagt. Foretaket skal redusere andelen av deltidsstillinger i foretaket med 10 %. Det skal særlig fokuseres på en reduksjon av stillingsandeler under 50 %. Konkrete mål skal fastsettes i samarbeid mellom Helse Midt-Norge RHF og foretaket. Andel deltidsstillinger er kartlagt og 11 av ca. 160 ansatte har uønsket deltid. Derav 3 med stillingsandeler under 50 %. Målsetting er at andel deltidsstillinger skal reduseres med 10 % i løpet av For å nå målsetting er følgende tiltak iverksatt: Besvarte skjema for kartlegging av uønsket deltid oppbevares ved hver enhet og leder bruker skjema i medarbeidersamtalen for å legge en plan for å prøve å imøtekomme ønske om høyere stillingsandel. Ønske om høyere stillingsandel tas med når bemanningsplaner for Trondheimsklinikken skal legges. Ved naturlig avgang planlegge å endre stillingsstørrelsene for de som ønsker høyere stillingsandel. Benytte tildelte stillingsressurser til justering av deltidsstillinger. Tiltak 18

19 Foretaket skal etablere aktivitetsstyrte bemanningsplaner fra og med 3. kvartal som koordinerer aktiviteten mellom enheter og nivåer i foretaksgruppen Dette er delvis realisert på noen av våre enheter. Ressursstyring er et av fokusområdene i Regional handlingsplan for strategisk HR hvor tiltak er beskrevet med et tidsperspektiv på Rusbehandling vil iverksette arbeidet med ressursstyring etter at opplæring i henhold til handlingsplan HR er gitt og det er tatt beslutning rundt anskaffelse av IKT (systemstøtte). Det skal utarbeides en tiltaksplan for reduksjon av uførhet. Planen skal bygge på analyser av årsaker til uførhet og økonomiske konsekvenser av dette. Videre skal mål for reduksjon etableres og verktøy for måling utvikles. Tiltakene skal sees i sammenheng med sykefraværstiltak og tiltak innen livsfasepolitikk. Analyse viser at vi har en forholdsvis høy andel uføre (9 av 185 ansatte per , oppdaterte tall for 2008 vil foreligge i løpet av våren fra KLP). Vår seniorpolitikk vektlegger individuell oppfølging for å forebygge sykefravær og uførhet. Konkrete tiltak for å tilrettelegge for å kunne stå i arbeidet til ordinær pensjonsalder er beskrevet i politikken. Det skal i løpet av 2008 implementeres seniorpolitiske mål og tiltak i samsvar med føringer og prinsipper vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF Seniorpolitikk for Rusbehandling Midt-Norge styrebehandles 12. januar : Tjenestene skal være tilgjengelige Overordnede føringer: Helsetjenester skal være tilgjengelige og tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av egen økonomi, sosial status, bosted, alder, kjønn og etnisk bakgrunn 3.3 Prioritering Overordnede føringer Det er et mål at spesialisthelsetjenesten skal sikre pasientene et likeverdig tilbud på tvers av diagnosegrupper, geografi og sosial status. Dette innebærer at det må gjøres prioriteringer på tvers av diagnosegrupper. Langsiktig mål Det er en målsetning at det skal gjøres en faglig og overordnet vurdering ved innføring av nye kostbare metoder og medisiner, slik at investeringer sees i sammenheng med lokale, regionale og nasjonale behov. Den enkelte pasients helsetilstand skal vurderes i henhold til prioriteringsforskriften. Praktisering av prioriteringsforskriften må bli mer enhetlig også på tvers av de regionale helseforetakene 19

20 Styringsvariabler: Andel rettighetspasienter Andel fristbrudd Helseforetaket ligger i likhet med Helse Midt-Norge forøvrige over øvrige regioner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Det er nå utarbeidet en nasjonal veiledning fra Helsedirektoratet som implementert. Når det gjelder fristbruddssaker til NAV-pasientformidling er det ennå relativt få saker (omkring 10), men tendensen er økende. Det arbeides aktiv for å unngå fristbrudd. Andelen pasienter som ikke får behandling innenfor tildelt frist ligger omkring %, noe som indikerer betydelig press på tjenestene. 3.4 Nøkkeldata Langsiktige mål Det er en målsetning at de regionale helseforetakene har gode systemer for levering av data om helsetjenestene Mål 2008 Foretaket skal levere fullstendig og korrekt rapportering. Rapporteringen skal baseres på datagrunnlag av god kvalitet. Det pågår nasjonalt betydelig utviklingsarbeid knyttet til rapportering av data for TSB, bl.a. utvikling av aktivitetsdata i NPR, komplette data for ventelisteføringen, etc. Vi deltar aktivt i dette arbeidet. Kap Smittevern og beredskap Overordnet føring Det er et mål at Helse Midt-Norge medvirker til å videreutvikle kvalitet, helhet og samhandling i sektorens smittevern og beredskapsarbeid i samarbeid med kommunesektoren, andre regionale helseforetak, Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern, fylkesmenn og andre samarbeidsparter. Langsiktige mål Foretaket skal sikre at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser ved det enkelte sykehus knyttet til kritisk infrastruktur, herunder vann- og strømforsyning, og sørge for at det iverksettes tiltak som sikrer nødvendige leveranser og systemer for distribusjon. Både ROS analyser og øvelser gjennomføres i vårt beredskapsarbeid. 4 FORSKNING Klinisk rettet forskning er en av spesialisthelsetjenestens kjerneoppgaver. Selv om rusmiddelforskning er et relativt stort forskningsområde internasjonalt/nasjonalt, har den klinisk 20

21 nære forskningen innenfor spesialisthelestjenestemiljøene vært relativt beskjeden. Det er derfor viktig å øke den rusmiddelforskningen i Helse Midt-Norge og innenfor Foretaket ytterligere. Tiltak 2008: Øke forskningsaktiviteten ytterligere i 2008, herunder stimulere til at søknader fremmes for samarbeidsorganet mellom HMN-NTNU. Styrke forskningssamarbeidet med høgskolene i regionen. Delta i revisjonsarbeidet av FoU-strategien for Helse Midt-Norge. Bidra til å implementere/spre internasjonal/nasjonal forskning i egen virksomhet og til aktuelle samarbeidspartnere. Forskningsaktiviteten ble økt i 2008 gjennom fullfinansiering av to stipendiatstillinger i samarbeid med NTNU, samt økt tildeling til FoU-prosjekter. Et tredje stipendiat ble gitt midler gjennom samarbeidsrådet Helse Midt-Norge og NTNU. Det er ennå mye å gå på når det gjelder forskningssamarbeidet og ansettelse av forskningslede fra 2009 er sentralt. Vi har deltatt aktivt i revisjon av regional strategi, og jobber kontinuerlig med å spre forskningskunnskap. Her vil også forskningslederen få en sentral rolle. 5 UTDANNING AV HELSEPERSONELL Utdanning av helsepersonell er en av spesialisthelsetjenestens kjerneoppgaver. Foretaket skal videreutvikle og styrke samarbeidet med NTNU og høgskolene i Midt-Norge på dette område. Tiltak 2008: Sikre at NTNU ved Det medisinske fakultet og Psykologisk institutt kan ha studenter i praksis ved aktuelle enheter. Det er fortrinnsvis Lade Behandlingssenter som har slike ordninger i dag, men det arbeides med å få dette ved øvrige enheter. Forutsetter robuste psykolog- og legemiljøer med spesialistkompetanse Sikre at Høgskolene i regionen ved relevante grunnutdanningstilbud som sykepleie, sosionom, vernepleie, ergoterapi, barnevernspedagog, m.fl kan ha studenter i praksis ved aktuelle enheter. Sikre at aktuelle videreutdanningstilbud kan ha studenter i praksis ved aktuelle enheter. Dette er realisert ved alle enheter. Delta i aktuelle samarbeidsfora og bidra til at rusmiddelspørsmål blir behandlet på en god måte i grunnutdanningene, og at det utvikles aktuelle videreutdanningstilbud. Vi har deltatt i utviklingen av videreutdanningstilbud i regi av SEPREP (rus og psykiatri) og Motiverende intervju. Vi deltar med undervisningskrefter i ulike tilbud, men dette bør systematiseres ytterligere. 6 OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE Prioritering av pasientgrupper i henhold til prioritering fra HOD Samarbeid med Lærings- og mestringssentrene Opplæring skal skje i henhold til helsepedagogiske metoder 21

22 VEDLEGG 1: STYRINGSVARIABLER De styringsvariable som står i tabellen under skal rapporteres tertialsvis til regionalt helseforetak sammen med rapporteringspunktene for økonomi og investeringer. Styringsvariablene er inndelt i to grupper gruppen der det er satt bestemte styringskrav og gruppen som først og fremst bør brukes for at det regionale helseforetaket og helseforetaket på en felles måte kan følge utviklingen, og at styringsdialogen kan baseres på denne felles kunnskap. Styringsvariabler Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklet på rettighetspasienter innen TSB skal reduseres. Var 105 dager ved inngangen til 2008, er i november 94 dager Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklet på planlagt avrusning. Var 62 dager ved inngangen til 2008, er i november 59 dager Andel rettighetspasienter Stabil omkring 95 % Andel fristbrudd Saker til NAV-pasientformidling er omkring 10 Nivåsatte krav X Rapportering på foretaksprotokollen i forhold til struktur i protokoll fra foretaksmøte Sak 4: Økonomiske krav og rammebetingelser for Resultatkrav 2008 Rusbehandling Midt-Norge hadde for 2008 er resultatkrav på kr. 0 eksklusiv pensjonskostnader. Prognosen for 2008 er på 9 MNOK og budsjettert resultat er nådd med god margin. 4.3 Styring og oppfølging: Hver enhetsleder har budsjettansvar og avgir økonomirapport hver måned til økonomi-direktør. Økonomirapporter gjennomgås i hvert ledermøte. Ytterligere oppfølging av avtale-enhenter, hvor vi har styreobservatørrepresentanter for de to største avtale-enhetene Risikostyring og intern kontroll Ved alle enheter foreligger det rutiner for kontroll av inngående faktura og kontroll av utbetalinger. 22

23 4.3.2 Økt kontroll med bemanningsutviklingen Fullmaktsstrukturen er slik at fullmakter til å ansette eller opprette stillinger ligger på høyere eller samme nivå som tildelt budsjettansvar. Det er etablert et utvalg som skal godkjenne nyopprettede stillinger. Det er etablert rutiner for at egne ansatte blir omdisponert på tvers av avdelinger og enheter. Vi er tidelt 2 nye legehjemler for 2008, men har behov for ytterligere hjemler framover. Personalet er sammensatt på en hensiktsmessig måte i forhold til helseforetakets oppgaver, men det er fortsatt behov for kompetanseløft og flere leger og psykologer. Ferieavviklingen 2008 var godt planlagt og avviklet på en mest mulig kostnadseffektiv måte Konsekvensanalyser og tiltak i forbindelse med omstilling 2008 Rusbehandling Midt-Norge vedtok å omstille for 3,8 MNOK i Dette målet er nådd gjennom salg av gjestepasientplasser ved ledig kapasitet, reduserte lønnskostnader, reduserte varekostnader og redusert tiltak bevilgning til FoU-tiltak. Tiltakene har ikke medført stor ulempe for våre pasienter Rapporteringsrutiner Rusbehandling Midt-Norge rapporterer månedlig til Helse Midt-Norge og styreleder. Styret mottar økonomiske rapporter til hvert styre-møte. 4.4 Investeringer og kapitalforvaltning Investeringer gjennomføres ihht Rusbehandling Midt-Norge s prioriteringer, og i forhold til mottatte investeringsrammer. Det arbeides fortløpende med å vedlikeholde foretakets eiendommer og eiendeler, men foretaket har vedlikeholdsetterslep. 4.5 Låneopptak og driftskreditter Rusbehandling Midt-Norge har kassekreditt og et serielån. Bankforbindelsen er Fokus bank. Bruk av kassekreditten har for 2008 hatt en positiv utvikling, noe som skyldes økt salg av gjestepasientplasser gjennom året. 23

24 Sak 5: Organisatoriske krav og rammebetingelser for HR-området personell som innsatsfaktor i helseforetakene Interne mål på følgende områder: Redusert sykefravær, se pkt 3.2.5, kulepkt 3 i tilbakemelding for styringsdokumentet Beholde og rekruttere personer med redusert funksjonsevne ingen med redusert funksjonsevne har søkt stillinger eller er rekruttert i Øke den reelle pensjoneringsalder. Seniorpolitikk er under utarbeidelse og blir styrebehandlet januar 09. Tiltak for å unngå uførhet og førtidspensjonering er beskrevet der Registrering av helsepersonells bierverv Helse Midt-Norges retningslinje om bierverv er gjort kjent og praktiseres i Rusbehandling Midt- Norge. Vi har lite omfang av helsepersonell med bierverv Reduksjon av deltidsstillinger Ref. pkt , kulepkt. 5 i tilbakemelding for styringssystemet. En av effektene av tiltakene som er iverksatt er at medarbeidere som ønsker høyere stillingsandeler er identifisert og at deres ledere arbeider aktivt for å tilrettelegge for høyere stillingsandel Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og språkkrav til utenlandsk helsepersonell Tilgjengelig statistikk fra SSB: Sysselsatte år pr 4. kvartal Andel innvandrere Sysselsatte Herav: Andel Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS I alt Innvandrere EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand utenom EU/EØS Innvandrere EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand RMN ,1 2,9 1,2 Kilde: Den registerbaserte sysselsettingsstatistkken, SSB (ww.ssb.no/regsys) Ot. Prp. nr. 26 ( ) er gjort kjent i foretaket slik at krav om nødvendig språkkunnskaper gjelder under yrkesutøvelsen og må derfor holdes atskilt fra vurderingen av yrkeskvalifikasjoner. Språkkrav stilles derfor ikke før etter at de yrkesmessige kvalifikasjonene er vurdert og godkjent. Det er meldt inn til redaksjonen av personalweben at dette omtales og tas inn i rutinen angående rekruttering. Vi arbeider for inkludering for å sette oss i stand til å møte mangfoldet vi møter i møte med pasienter og pårørende. 24