Høyringssvar fra Allmennvitenskapeleg fakultet, HiT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høyringssvar fra Allmennvitenskapeleg fakultet, HiT"

Transkript

1 Høyringssvar fra Allmennvitenskapeleg fakultet, HiT Innleiing Fakultet for Allmennvitenskapelege fag (AF) vil med dette gje sitt høyringssvar til sluttrapport og høyringsbrev for fellesprosjektet mellom Høgskulen i Telemark (HiT) og Universitet i Agder (UiA), datert Sluttrapport og høyringsbrev er distribuert til alle institutt og administrasjonen ved fakultetet, det har vore allmøte for tilsette og studentar, i tillegg til dialog om temaet på instituttmøte. Mange har etter kvart engasjert seg, og deltatt med innlegg på HiT sitt intranett, epostar, avisinnlegg og radiodebattar. Synspunkta er ulike, fakultetet er ikkje unisont stemt. Mange sterke røyster er mot fusjon med UiA, mange er usikre, andre er for. Ved AF er hovudvekta positiv til fusjon ved eit faginstitutt og i administrasjonen, medan tre faginstitutt har hovudvekt mot fusjon. Fleire enkeltpersonar har eit klart ja-standpunkt. Argumentasjon og konklusjonar er utdjupa i vedlegga 1-6. Leiargruppa ved AF står samla om konklusjonane i dette høyringssvaret. Diskusjonen ved fakultetet har vore konsentrert om nokre tema: Blir vi nødvendigvis meir fagleg robuste ved å bli større? Vil motstanden ved UiA, problematisering av antal studiestader i Telemark, og større avstand til sentralleiing føre til aktivt arbeid i eit nytt universitet for å legge ned studiestader som i dag er både fagleg og administrativt bærekraftige? Vil den massive motstanden i Agder føre til kraftig energidrenasje ved ein fusjon; ved at vi må bruke krefter på å handtere motstand i staden for på fagleg utvikling? Vil Universitetsstatus gjera oss meir attraktive for studentar og tilsette? Vil vi «utsettast» for meir/mindre konkurranse om dei gode hovuda innanfor eller utanfor ein universitetsstruktur? Vil den nære kontakten mellom studentar og dei tilsette, og som vi er kjent for og verdsatt for, bli redusert i ein større organisasjon? Haldninga til og svara på desse spørsmåla er ulike for dei som blir spurd. Når alt kjem til alt handlar dette om kva den enkelte vurderer som mest sannsynleg for kva som vil skje i framtida. Denne framtidstrua bygger mellom anna på fagleg, politisk og ideologisk ståstad, vurdering av maktstrukturar og realpolitikk, erfaring og nytenking. Eit tema har også vore den svært låge interessa og finansieringsviljen for universitetssatsing frå det offentleg og bedrifter i Telemark. Fylkeskommunen har lagt 10 millionar kroner i potten, som einaste aktør. Dette opplever vi som ei stor utfordring. Vi manglar medgift og dette fører til frykt hos partner for at HiT skal suge finansielle ressursar ut av ei ny felleskasse. Låg finansieringsvile er også ei utfordring dersom HiT skal bygge eigen organisasjon aleine, fordi HiT da ikkje får avgjerande kraft for fagleg satsing og det nødvendige samspelet med næringsliv og offentlege aktørar. 1

2 Uavhengig av fusjon eller ikkje, er det stor semje, vilje og evne ved AF til fagleg satsing og utvikling. Vi erkjenner at det interne samarbeidet i noverande HiT må bli betre her er det eit stort potensiale vi ikkje har utnytta godt nok. Mykje av uvissa knytt til ulike framtidsbilete er dei same enten HiT går inn i ein fusjon, fortsett aleine eller vender seg i retning av samarbeid/samanslåing med andre institusjonar enn UiA. Prosjektperioden vi har vore gjennom har synleggjort styrkar og svake punkt i eigen organisasjon, plassert oss tydelegare inn i rammene av UoH-sektoren, og vil uansett vera eit godt grunnlag for å fokusere og prioritere framover. AF sitt svar til fusjon AF som fakultet er delt i synet på fusjon, og det er gode og vektige argument både for og mot. Det store fleirtalet i leiinga er likevel positive til fusjon, på bakgrunn av desse hovudmomenta: klare føringar frå vår eigar, tydeleggjort gjennom transformering av SAK til SAKS Større organisasjon med universitetsfunksjonar forventas å gje auka attraktivitet for studentar og tilsette, i ei framtid med større konkurranse om nye studentar og forskingskompetente tilsette grunnlag for større fagmiljø som gjer oss mindre sårbare/meir robuste grunnlag for betre utnytting av menneskelege, faglege og materielle ressursar gode faglege erfaringar frå utvalde fagmiljø ein større institusjon og universitetsstatus - gjer oss meir synlege nasjonalt og internasjonalt, og gjev forventa større gjennomslagskraft i UoH-landskapet ei forventa sterkare fagleg utvikling og prioritering, både innan utdanning og forsking. Dette er eit prinsipielt standpunkt. I forhold til å fusjonere med UiA, opplever vi at det er sannsynleggjort ei mogleg god fagleg utvikling. Dersom UiA hadde vore uttalt gjensidig positive, hadde sjølvsagt valet frå vår side vore sterkare, klarare og meir entusiastisk i positiv retning. Det kunne det vore grunnlag for. Den massive motstanden, og motviljen vi opplever i enkelte miljø ved UiA, gjer oss betenkte. Når vi likevel velgjer å stille oss opne for denne fusjonen, er det ut frå det store biletet i utdannings- og forskingssektoren og kva vi trur vil styrke oss som institusjonar og regionar på sikt - når støvet har lagt seg og vi forhåpentlegvis ser resultata av ei god fagleg og organisatorisk utvikling. AF sitt svar til institusjonalisert samarbeid AF er for eit forpliktande samarbeid gjennom fusjon. Dersom det gjennom styrevedtaka viser seg å ikkje vera vilje til fusjon, meiner vi at HiT skal stå fritt til å bruke krefter inn mot dei aktørane vi til ei kvar tid meiner best bidreg til våre ambisjonar om kvalitetsutvikling, samarbeid og arbeidsdeling - innan forsking, utdanning og internasjonalisering. AF ynskjer derfor ikkje ei vidare institusjonalisert samarbeid mellom UiA og HiT som vil binde oss for sterkt, men som ikkje gjev oss den posisjon og driv vi forventar ein fusjon vil gje. Vidareføring av vellukka samarbeid mellom UiA og HiT på enkeltområde og på prosjektbasis er sjølvsagt bra, og bør fortsatt stimulerast til, på lik linje med andre samarbeidsaktørar. 2

3 Betinga synspunkt ved fusjon/institusjonalisert samarbeid Ved fusjon: AF støttar føresetnadene som ligg i forslag til kgl. resolusjon AF har i den 3-årige prosjektperioden opplevd at enkelte leiarar ved UiA har motarbeidd vedtak gjort i sitt eige styre, ved mellom anna aktivt eller passivt motarbeide arbeidet i muligheitsgruppene. At dette ikkje har fått konsekvensar, tyder på ein aksept for denne typen framferd ved UiA, noko som ikkje er tillitvekkande med tanke på framtidig samarbeid. Vil denne typen adferd bli akseptert også ved ein ny, fusjonert organisasjon? For å oppnå tillit i ein fusjonsprosess, bør leiarar som aktivt har motarbeidd prosessen styret har vedteke, ikkje få leiarstillingar i oppbygging av ein ny organisasjonen. Ved fusjon: Synspunkt på mål, profil og fagområde skissert i sluttrapport Sør-Norsk Universitet må utvikle ein klar og samlande visjon. Dette manglar i stor grad i rapporten i dag. Ambisjonane knytast til å vera samfunnsnært, bærekraftig og tverrfagleg. Dette stiller AF seg bak. Universitetet skal også vera profesjonsretta. Dette er naturleg og nødvendig ut frå våre to institusjonar si portefølje i dag, og behovet i samfunnet framover. Det er i tillegg nødvendig i langt større grad å løfte fram fleire av våre anvendte utdanningar der HiT er sterke, unike og etterspurde. Fleire av desse utdanningane har færre studentar enn dei store profesjonsutdanningane, men fyller klare nisjer i ein arbeidsmarknad, er skalert deretter og bidreg med sterke forskingsmiljø. Desse nisjene vil vera eit godt bidrag til arbeidsdeling innanfor SAKS-tenkinga (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Samanslåing). Dette er eit mangfald som også gjev oss stor tilleggsverdi som institusjon, gitt ei klok forvalting. AF meiner det vil vera nøvendig med ein ny gjennomgang av den føreslåtte fakultetsinndelinga, som er svært tradisjonell. Vil denne inndelinga bidra til den nyskapinga vi ynskjer for eit nytt universitet? Det nye universitet vil fortsatt vera relativt lite både i nasjonal og internasjonal samanhang. Vil ein tradisjonell disiplintenking løfte oss fram og synleggjera oss i konkurransen med tusenvis av andre liknande organisasjonar? Truleg ikkje. AF meiner det er verdt å utfordre kreativitet og innsikt hos meir enn 1700 tilsette i forhold til fagleg organisering og profil. Kan det finnast alternativ til tradisjonell fakultetstenking som set oss betre i stand til å fylle våre samfunnsoppgåver framover? Ved ein fusjon med UiA er prosessen og organiseringa fram mot samanslåinga avgjerande for eit godt resultat. Dette fordi: Det har falt harde ord - nokre forståelege, ein del usaklege og rystande - om HiT frå sentrale aktørar i Agder, både frå UiA sine leiarar og faglege og frå offentlege aktørar/politikarar. Dette bidreg ikkje til å skape tillit og respekt mellom to institusjonar og regionar. Gjenoppretting av tillit gjennom fagleg raushet, inkludering og redeleg dialog vil vera avgjerande for å få ein god fusjon og den faglege kvalitetsauken vi siktar mot. 3

4 Ved fusjon: Synspunkt på namn, styringsmodell, hovudcampus, intern fagleg og administrativ organisering. Namn: AF har ikkje sterke synspunkt på namnet Sør-Norsk-Universitet. Vi er også opne for at vidare prosess kan komme fram med gode alternativ til namn. Styringsmodell: AF meiner at tilsett leiing er ein god og ryddig modell. Den sikrar klar rollefordeling mellom rektor som dagleg leiar av universitetet, medan styreleiar forvaltar oppgåver og roller lagt til styret. Ved AF har det frå enkelte miljø kome fram klare synspunkt på opplevd redusert demokrati og medbestemming for tilsette i sektoren, og ved HiT. Fleire hevdar at ordning med fakultetsråd/fakultetsstyre vil bidra til auka demokratisering. Dekan og leiargruppa ved AF sluttar seg ikkje til dette synet. Fakultetsråd/-styre kan bidra til større demokrati, men kan like gjerne føre til auka intern kiving, uklare linjer i organisasjonen og meir tungrodde prosessar. Leiinga ved AF meiner at demokrati kan sikrast like godt/betre gjennom god dialog og samarbeid mellom leiing og fagforeiningane, mellom leiing og studentorganisasjonane, samt klare rutinar for dialog og prosessar i organisasjonen, jfr. hovudavtala i staten. AF er derimot svært positive til å ha fagråd knytt til kvart fakultet med eksterne representantar, som sikrar oss gode innspel og kontinuerleg korrigering av den faglege verksemda. Hovudcampus: Ved AF er det uro over enda lengre avstand til toppleiinga i ein framtidig organisasjon enn det som er tilfelle i dag. Hovudsetet i det nye universitetet blir lagt til Kristiansand, fordi det her er flest studentar og tilsette (7500 studentar), noko vi ikkje ser på som urimeleg. AF forventar at dette resonnementet føljast vidare ut i organisasjonen, ved at ein vesentleg del av vise-/prorektor- og dekanfunksjonar leggast til Campus Midt-Telemark. Dette vil bli den nest største studiestaden med 4000 studentar. (Porsgrunn og Grimstad vil begge ha ca 2500 studentar kvar) Campus Midt-Telemark er den einaste studiestaden ved det nye universitetet som ligg i innlandet, og er i kraft av si plassering og faglege samansetning eit naturleg bindeledd mellom øvre delar av Telemark og sørfylket/agderfylka. Vidare er Bø (som del av Campus-Midt-Telemark) eit knutepunkt for kollektivtransport; tog og buss. Dette legg til rette for relativt enkel logistikk mellom to store studiestader innan eit universitet med bærekraft som eit av sine uttrykte mål. Ved fusjon er det viktig å bruke perioden fram til til å finne gode strukturar for å redusere opplevd avstand, og innhente vellukka erfaringar frå andre fleircampusuniversitet i inn- og utland. Intern fagleg og administrativ organisering: Tverrfaglighet er ein av målsetnadene for det nye Sør-Norske universitetet. Dette målet støttar AF sterkt. AF ser ikkje at forslaget til organisering i sluttrapporten er egna/tilstrekkeleg til å oppnå dette formålet. Campus Midt- Telemark, der nåverande AF og EFL vil inngå, vil bli sett saman av 6 fakultet og ei tverrfagleg lærarutdanning. Dette er organisatorisk svært krevjande, både for administrasjon og fagleg leiing. I denne skissa ligg det ikkje inne samlande og tverrgåande mekanismar på studiestadnivå. Tvert om, den føreslåtte fakultetsinndelinga vil splitte opp gjennomprøvde og velfungerande studium og fagmiljø. Eksempel på dette er tverrfaglege kulturstudium på BA, master- og PhD-nivå, som hentar fagleg tyngde og rekrutterer studentar frå både kunst-, kultur- og humanistiske fag, alle representert ved institutt for kultur- og humanistiske fag (IKH) i Bø og nokre institutt ved EFL. I den skisserte modellen vil slike tradisjonssterke studium blir splitta til to ulike fakultet, som personal- og budsjettmessig blir styrt frå ulikt 4

5 hald. Den vidare prosessen må derfor bidra til gode og formålstenelege strukturar for å ta vare på den gode tverr- og fleir-faglege tradisjonen - og ikkje minst det store uutnytta potensialet - mellom aktørane innanfor Campus Midt-Telemark Ei god organisering for dette vil måtte omfatte både fagleg og administrativ leiing. Vi støttar derfor forslaget i sluttrapporten om ein sterk fellesadministrasjon ved alle studiestader, men meiner at også at fagleg leiarskap og verktøy for å ivareta tverrfagleg forsking, undervisning og innovasjon må sikrast i langt sterkare grad enn foreslått. Kan ein tenke friare omkring fakultetsinndeling, slik det er gjort ved det Arktiske Universitet - til dømes i retning av eit tverrfagleg (Midt- Telemarks)fakultet, alternativt andre organiseringsmåtar? Det vil også vera spennande og tenke ei sterkare integrering av forskingsinstitutta (Telemarkforsking, Teltek) og Høgskule/Universitet i ei framtidig organisering. Ved samarbeidsalternativet: Synspunkt på samarbeidsområde, namn og foreslått organisering av samarbeidet. AF støttar fusjon - ikkje alternativet om eit institusjonelt samarbeid (grunngitt over). Slik dette samarbeidet er skissert på side 35 i sluttrapporten, er dei føreslåtte samarbeidsområda samanfallande med dei områda der vi har hatt mest vellukka fagleg samarbeid, og/eller sett størst fagleg potensiale, i den 3-årige prosjektperioden. Desse samarbeidsområda er derimot ikkje samanfallande med prioriteringane i fusjonsalternativet, der det er profesjonane og lærarutdanning som er vektlagt sterkast. AF foreslår at dei føreslåtte samarbeidsområda løftast tydelegare fram også i fusjonsalternativet. For Fakultet for allmennvitenskapelige fag, HiT, Tone Jøran Oredalen Dekan 6 vedlegg: Vedlegg 1: AF-IKH Vedlegg 2: AF-INHM Vedlegg 3: AF-IFIF Vedlegg 4: AF-IØI Vedlegg 5: AF-Administrasjon Vedlegg 6: Argument for fusjon skriv frå tilsette ved HiT Vedlegg 7: Fusjonshymne 5

6 Vedlegg 1: Innspill til høring av sluttrapport UiA HiT fusjon fra IKH. Generelt: Ved instituttet har man ansatte med forskjellig syn på saken. De som er positive til fusjon ser på dette som en mulighet for faglig utvikling og ser universitetsstatus som et gode i en generell utvikling i UH sektoren hvor slik status er viktig. Det påpekes faren ved å bli stående alene og det gode i å tilhøre en stor universitetsstruktur. Videre påpekes det at endring er sundt for institusjoner av og til. Det tør likevel være vel kjent at mange er negative. Dette er en negativitet bunnet i til dels en følelse av mangelfull involvering av de «menig» ansatte ved institusjonen og skepsis til at det tjener HiT og fagmiljøene å bli fusjonert med UiA. Mange mener at man vil stå bedre rustet alene til å ta gode valg om framtiden og heller se andre steder etter partnere hvis man ønsker å slå institusjonen sammen med andre. Man vil kanskje også stå friere til å velge andre partnere utenfor et fusjonert HiT/UiA. Den form som protestene blant enkelte ansatte ved UiA har fått, som til tider bærer preg av sjikane mot HiT og ansatte der, har ikke vært egnet til å skape tiltro til en fusjonsprosess og har nok økt motstanden også ved IKH. Avstand til ledelsen har blitt et tema ved IKH. Mange føler at avstanden allerede er stor og har negativ effekt på medbestemmelse og demokrati ved institusjonen. Det er derfor stor skepsis til at dette skulle bli bedre når sentraladministrasjon og rektor skal sitte på Gimlemoen. Det er helt i tråd med de siste årenes utvikling at idéen om fusjoner i sin helhet ikke kommer som et krav nedenfra i systemet, men ovenfra. Hva blir så dette initiativet møtt med fra grunnplanet? Jo, med to reaksjoner: frustrasjon og likegyldighet, begge to klare indikasjoner på en følelse av manglende delaktighet i prosessene. Det lille snevet av sivil ulydighet som ansattes bruk av epost fremfor intranett antyder, peker nettopp på at de kanalene for delaktighet som systemet har opprettet, ikke fungerer. Betydningen av fusjon for samfunnsutviklingen i Telemark er et annet punkt som har vært fremmet ved IKH. Dette knytter seg til usikkerheten rundt studiestedsstrukturen i Telemark ved en fusjon. For Telemark spiller UH-sektoren en stor rolle for samfunnsutviklingen ved å faktisk være til stede med fagmiljøer i hele fylket. Fylket har et stort behov for å styrke innovasjons- og næringsutviklingen. Den ujevne regionale utviklingen Agderfylkene og Telemark, og som også kjennetegner utviklingen internt i fylket mellom Grenland og Øvre Telemark, vil med stor sannsynlighet øke med en fusjon. En fusjon kan ha som konsekvens at Telemark vil skille seg ytterligere negativt ut med enda lavere utdanningsnivå, liten innovasjonskapasitet alt i alt en lite bærekraftig framtid. Hele tyngdepunktet i UH-sektoren vil flyttes fra Telemark til Agder, og hvem skal ivareta Telemarks interesser da? Innspill til de enkelte punkter i høringsbrevet: 1) Alternativene fusjon, samarbeid eller andre alternativer: IKH er delt i dette synet. Et syn er at en fusjon vil tilføre fagmiljøene nye ressurser og kunne føre til en opprustning av faggruppene. Muligheten for å kunne få til styrkede MA program og PhD program kan være til stede. De fleste ved IKH er nok for et alternativ som ikke medfører fusjon eller institusjonelt formelt samarbeid utover det faglige samarbeid man allerede har og muligheter for å styrke dette der det vil være naturlig. De fleste fagmiljøene ved instituttet har allerede gode samarbeidsrelasjoner til enkeltpersoner og 6

7 enkelte fagmiljø ved UiA. Disse vil kunne fortsette og kanskje bygges ut mens man bygger opp tilsvarende gode relasjoner til andre institusjoner. 2) IKH er svært negativ til den struktur som blir foreslått og som vil medføre at fagmiljøene ved IKH blir splittet opp i forskjellige institutter og fakultet når man setter et skille mellom «kunst og kultur» og «humaniora». I Sluttrapporten s. 42f.: det står i dokumentet med «grunnlagstall» for grafen at skillet mellom fagområdene er gjort skjønnsmessig. Det virker uhyre rart å skjelne mellom «Kunst og kultur» og «Humaniora» for Bø-miljøets vedkommende. Hvis masterstudiet i tverrfaglige kulturstudier og ph.d.-løpet i kulturstudier er regnet til «Kunst og kultur», skjer det på tvers av en virkelighet for den humanistiske fagkompetansen ved IKH gang på gang er påberopt for å vise at disse studiene har en tilstrekkelig faglig basis, og hvor begrepet «Kulturstudier» var ment å favne samtlige fag ved IKH. Det samme skillet er brukt i beskrivelsen av organisasjonsalternativet som anbefales i rapporten s. 46f. En slik forståelse vil naturligvis være sterkt skadelig for IKHs interesser og faglige utviklingsmuligheter. Både MA studiet og PhD studiet ved IKH er nettopp et resultat av at man ønsker å bygge på hele fagmiljøet ved instituttet. BA, MA og PhD er ment å skulle rekruttere studenter fra alle fagene ved instituttet. Kulturstudiene I Bø bygger på tverrfaglig humanistisk og samfunnsvitenskapelige perspektiver og metoder. Dette er særpreget ved kulturstudiene i Bø. Mister man dette og sprer faggruppene på forskjellige institutter og kanskje også geografisk vil dette kunne ha en alvorlig effekt på studietilbudet ved instituttet. Vi merker oss også at på s.51 viser man forståelse for at man på sikt vil se på den geografiske lokalisering av fagmiljøene. Dette kan selvsagt ha store konsekvenser for det fagmiljløet man i dag har ved IKH i Bø. 7

8 Vedlegg 2: Fusjonssaken UiA/HiT uttalelse fra INHM basert på sluttrapport for fellesprosjektet mellom HiT og UiA og rektors presentasjon på allmøtet i Bø Generelt er det ingen tydelig ja eller nei til fusjon ved instituttet. Det har vært et relativt beskjedent «offentlig» uttalt engasjement knyttet til fusjonssaken ved INHM i forhold til andre institutt. Mange mener at «det som skjer det skjer» i denne saken uansett og uavhengig av den enkeltes mening, og derfor har de færreste brukt mye tid og energi på dette i en hektisk hverdag. De fleste har imidlertid fulgt saken fra sidelinja. Negative uttalelser og uttalte holdninger ved UiA til HiT har rystet fagmiljøet vårt også, og det har bidratt til skepsis og usikkerhet knyttet til eventuell fusjon. Flere stiller seg spørsmålet om hvorvidt det er lurt å si ja til fusjon nå (med de rådende negative holdningene ved UiA) framfor å vente på hva Strukturutvalgets stortingsmelding sier i 2015, men siden det faktisk SKAL avgjøres i juni 2014, har vi samlet følgende tanker fra INHM inn i avgjørelsens time: Verden forandrer seg rundt oss. Fusjon med UiA er trolig (tross alt) derfor det rette - og den eneste løsningen på kort sikt om vi vil utvikle universitetsfunksjonene. Instituttet kan vise til flere eksempler på godt faglig samarbeid mellom UiA og HiT både innen undervisning (oppstart av felles master i akvatisk økologi høsten 2014) og forskning (flere fellesprosjekt). Vi ER faglig sterke innenfor økologi, men godt faglig samarbeid gjør miljøet både større og bedre. Vi vil fortsatt samarbeide med UiA uansett utfall i fusjonssaken. Det er viktig at studiested Bø blir ivaretatt og at vårt fagmiljø blir i Bø. Fagmiljøet vårt er bygget opp i et geografisk område og med de naturgitte forholdene der det hører hjemme. Vi har feltlokaliteter og unik nærhet til skog, fjell og ferskvann - som brukes aktivt både inn mot undervisning og forskning. Studiestedet Bø «en by på bygda» er noe mange studenter peker på som årsaken til at de vil akkurat hit. Dette gjelder også i stor grad studenter ved INHM. Om vi blir en del av en større organisasjon (fusjon et faktum), er det veldig viktig at nærheten studentene opplever til de faglige tilsatte/forelesere videreføres. Det er et av våre kvalitetsstempler. I foreslått fakultetsmodell vil INHM falle inn under fakultet for «teknologi og realfag». Vi mener at økologi - og et viktig doktorgradsprogram - blir for lite synlig med denne modellen! Når det gjelder den foreslåtte organisering og plassering av ledelsen mener vi at for mye heller i retning Kristiansand (og delvis også Porsgrunn). Campus Midt-Telemark blir nest størst (med om lag 4000 studenter) og dette bør gjenspeiles i plassering av sentrale funksjoner og ledere i større grad enn det gjeldende forslag gjør. Nærhet til 8

9 ledelsen er veldig viktig. Den foreslåtte organiseringen synes ikke å bygge på prinsipp om likeverdighet mellom UiA og HiT. Live S. Vestgarden Fungerende instituttleder ved INHM 9

10 Vedlegg 3: Høringsuttalelse fellessprosjekt HiT og UiA fra IFIF Institutt for idretts- og friluftslivsfag (IFIF) er bedt om å gi en uttalelse på fellesprosjektet HiT/UiA basert på hvilke perspektiver vi har på en fusjon - eller et institusjonelt samarbeid mellom institusjonene. Det bes i høringsbrevet om at høringsuttalelsen skal gi synspunkter på disse to alternativene, eventuelt på at institusjonene ikke går videre med et formalisert institusjonelt samarbeid. Til spørsmålet om et institusjonelt samarbeid synes vi det er vanskelig å ha en bestemt formening om at dette er hensiktsmessig eller ikke. IFIF har allerede konstruktive samarbeidslinjer med relevant fagpersoner ved Universitetet i Agder, og det er vanskelig å se at dette samarbeidet skal øke eller minske ved et mer formalisert, institusjonelt samarbeid. Men vi anser heller ikke det som en fare for det allerede eksisterende faglige samarbeidet at samarbeidet mellom institusjonene blir formalisert. Det som kan sees som en styrke ved et mer formalisert samarbeid er at forpliktelsen for at noe skal komme ut av samarbeidet sannsynligvis øker, og at en dermed kan argumentere for at det skal formaliseres. Samtidig stiller IFIF seg litt tvilende på om det er fornuftig å inngå et formalisert samarbeid med en institusjon en da ikke klarer å lande en universitetsfusjon med? Hvis en først velger ikke å fusjonere, er det da hensiktsmessig med en mellomløsning? Spørsmålet er om HiT ikke kan være vel så godt egnet ved å kunne samarbeide med hvem en vil, hvis en likevel skal stå på egne ben - i hvert fall noen år til. Og dette er vår oppfattelse selv om det på side 30 i Sluttrapporten er uttrykt at et formalisert samarbeid ikke kan bli mer fast i form og rammer enn at HiT kan søke sammen med andre institusjoner, bl.a. for å oppnå universitetsstatus. I denne sammenheng er det imidlertid spørsmålet om fusjon som er viktigst å mene noe om, fordi en eventuell fusjon vil få mye større konsekvenser for instituttet og fakultetet enn det et institusjonelt samarbeid vil gjøre. Det er ikke tvil om at vi uansett fusjon eller ikke vil gå inn i en fremtid preget av omstillinger og endringer i UH-sektoren. Alle signaler fra regjering og departementet tyder på dette. Endringer, som for eksempel å bli en del av en større institusjon, skaper nye måter å forholde seg til verden på, som kan medføre en positiv utvikling både for IFIF, AF og Bø, så fremt at det akademiske miljøet her - også etter en eventuell fusjon - kan fortsette å være en sentral hjørnesteinsbedrift i kommunen. Samtidig viser prognoser at studentkullene minker fra Dette medfører hardere kamp om studentene. I hvilken grad vil det være et konkurransefortrinn å ha universitetsstatus i en tilspisset konkurranse om studentmassen? Kan vi utkonkurrere oss selv med og ikke si ja til å bli universitet når vi nå har sjansen? Og med tanke på regjeringens utspill om at det ikke skal opprettes flere universiteter i Norge, så er det rimelig klart at muligheten for å bli universitet i nær framtid ligger knyttet til en fusjon med Universitetet i Agder. Et annet argument for fusjon kan være at vi som akademisk institusjon blir tydeligere og mer markante internt i eget fylke, fordi vi blir mer opptatt av å samarbeide internt og som en følge av det også blir synligere i egen region. Og våre omgivelser i Telemark kan derigjennom også bli mer opptatt av å styrke samarbeidet med den delen av et sørnorsk universitet som holder til i Telemark. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om dette kan bli tilfelle, men det er ikke tvil om at Høgskolen i Telemark i dag har et klart forbedringspotensial både i samarbeid 10

11 mellom fagmiljøer internt og samarbeid knyttet til mer aktiv nettverksbygging mot næringsliv og institusjoner på fylkesbasis. Vi ser muligheter i at dette kan være av positiv karakter inn mot et tettere samarbeid med kroppsøvingsmiljøet på Notodden med helse- og sosialmiljøet i Porsgrunn. I forslaget til fakultetsmodell i Sluttrapporten vil idrett tilhøre et fakultet for idrett, helse og sosialvitenskap, og dette kan i seg selv også være positivt for å styrke båndene med fagmiljøene ved helse og sosial i Porsgrunn. En kan heller ikke vite om manglende universitetsstatus vil medføre reduserte midler til forskning. Det er gitt signaler, blant annet fra Viserektor FoU på allmøtet i Bø, på at vi i fremtiden kan få en tredeling i finansieringsmodellen til forskning, der høgskolene vil stå igjen med lite eller ingen midler til forskning. En kan selvfølgelig stille seg spørsmålet om hvor realistisk dette er, men hvis dette skulle bli en realitet, er det ikke tvil om at høgskolene vil stå igjen med en «c-status» i UH- Norge. I så fall taper vi ikke bare kampen om studentene, men også om ansatte. På den annen side er instituttets viktigste argument mot en fusjon forslaget i Sluttrapporten på hvordan den faglige organiseringen av utdanningene og forskningen i det fusjonerte universitetet skal være. Det er skissert en fakultets- og instituttmodell på tvers av studiesteder, blant annet blant annet begrunnet med en målsetning om å skape mer robuste fagmiljøer (se eksempelvis fra side 45 i sluttrapporten). IFIF stiller seg særdeles skeptiske til om en slik organisering er gjennomførbar i henhold til målsetningene av følgende årsaker: Vi får en oppfatning når vi leser rapportene at robusthet i for stor grad tillegges en kvantitativ verdi. Det er naturligvis korrekt at hvis en fusjonerer, kan en summere tallene (studenter, vekttallsproduksjon, tilsatte etc.) fra to miljøer og hevde at dette vil øke robustheten. Men robusthet er for oss som samvirker i det daglige om alle de anliggender en har til felles: tette og nære relasjoner i forbindelse med undervisning, utviklingsvirksomhet, forskning, ideutvikling, strategisk tenking mv. Vi kan ikke se at en fusjon vil kunne styrke en slik robusthet - særlig ikke når en fusjon ikke skal få konsekvenser (i hvert fall i første omgang) for lokaliseringen av studiene. Vi er ved en fusjon bekymret for hvordan begrunnelsen om mer robuste fagmiljø vil få konsekvenser for undervisningen, som tross alt er den viktigste oppgaven vi er tilsatt for å gjennomføre og utvikle videre. Denne bekymringen forsterkes ved at fakultet og institutt skal etableres på tvers av studiesteder, mens studieprogrammene i mindre grad skal gjennomgå en slik strukturendring. I hvilken grad dette lar seg gjennomføre, er vanskelig å besvare, men det ligger helt klart en fare for at det på forholdsvis kort sikt fører til sammenslåing av studier på færre studiesteder, fordi logistikken blir for krevende for å ivareta dagens studieprogram-strukturer. IFIF har en sterk flerfaglig og tverrfaglig profil, med en særlig vekt på samfunns- og kulturvitenskaplige perspektiver. Denne profilen har preget både undervisningen og forskningen i en årrekke og vi blir identifisert gjennom denne i nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Med en annen fakultetsstruktur, foreslått med navnet idrett, helse og sosialvitenskap på Sluttrapportens side 47, er vi sterkt tvilende på om vi fortsatt vil klare å opprettholde denne faglige profilen og styrken. Vi klarer heller ikke å se at vi vil kunne ha like gode muligheter å arbeide tverrfaglig og flerfaglig med en fakultetsstruktur der vi ikke lenger er like tett på våre faglige samarbeidsaktører innen eksempelvis kulturfag her ved fakultet AF, ikke minst i samarbeidet på master- og doktorgradsnivå. Vi vil stadig arbeide på samme sted, men vil kunne komme til å tilhøre to eller tre ulike fakultet! 11

12 I Sluttrapporten er det landet på en modell med seks fakulteter, og det er sagt på side 51 at instituttene bør organiseres på tvers av studiestedene. Det innebærer at vi kan organisere våre utdanninger her i Bø, men mangle både fakultetsledelse og instituttledelse innenfor våre fagfelt her på studiestedet. For å bøte på dette skisseres det (s 51) at det kan bli nødvendig eller naturlig med vise-instituttledere, studieledere, studie-/fagkoordinatorer og forskningsledere. For oss virker det som en tiltagende byråkratisering, men en rekke visefunksjoner, i mer eller mindre formelle posisjoner (som i stor grad kan bli «henvisere» til den formelle ledelsen som sitter ett annet sted i verden). Men flere visefunksjoner og mer byråkratisering, er det også en overhengende fare for mindre eierskap og forpliktelse overfor institusjonen. Dette vil i så fall forekomme som et demokratiproblem for den nye fusjonerte institusjonen. Fagmiljøene trenger ikke være store som utredningene legger opp til for å sikre robusthet. Robusthet er først og fremst relevant å diskutere i forhold til undervisningen. I forskningssammenheng trenger ikke de enkelte miljøene bestå av så mange medlemmer. Forskningsgrupper, i hvert fall innen samfunnsvitenskap, kan produsere høyst relevant og kvalitativt god forskning selv om gruppen er liten. Det er verdt å nevne at mange av de tunge og epokegjørende faglige bidragene innen samfunnsvitenskap er framkommet av enkeltpersoner uten spesielt store forskningsgrupper rundt seg (Weber, Elias, Giddens, Bourdieu, Luhmann). Oppsummerende synes vi at disse argumentene i seg selv reiser så potensielt store utfordringer både for instituttet og for høgskolen at vi ikke kan anse det som utdannings- og forskningsmessig hensiktsmessig å si ja til en fusjon. Vi kan støtte målsetningen om mer robuste fagmiljø i seg selv, men vi kan ikke se at de skisserte forslagene til prosjektstyret kan støtte opp under dette; snarere tvert i mot. IFIF er av den oppfatning at organisering og logistiske utfordringer knyttet til en fusjon med UiA vil være så krevende at det vil gå på bekostning av de potensielle godene et større fagmiljø vil ha. Tilknyttet dette siste poenget, kan kanskje et mer institusjonalisert samarbeid på konkrete fagområder og konkrete satsingsområder være et vel så funksjonelt tiltak for å oppnå mer robuste fagmiljø. Skulle det mot vår formodning bli en fusjon, er vi av den oppfatning at vi må kjempe for å beholde vårt institutts potensial for tverrfaglighet og ikke minst vår nærhet både til praksis og til studentene. Det krever ressurser både økonomisk og menneskelig for at vi og de andre nåværende instituttene ved fakultet AF kan fortsette med «åpne dører» og utvikle Bø som studiested. Et ledd for vår del i dette arbeidet vil være å ha instituttlederen for idretts- og friluftslivsmiljøene i den fusjonerte institusjonen sittende i Bø. Vi mener dette er naturlig med tanke på at vi har dobbelt så mange studenter innenfor vår fagkrets som Universitetet i Agder har. Vi er også av den oppfatning at campus Midt Telemark også bør ha en dekan tilstedeværende på studiestedet. Mvh Fagmiljøet på idrett og friluftsliv 12

13 Vedlegg 4: Høringsuttalelse fellesprosjekt HiT og UiA - uttalelse fra IØI basert på sluttrapport for fellesprosjektet Innledning Institutt for økonomi og informatikk er bedt om å gi en uttalelse på fellesprosjektet HiT/UiA basert på hvilke perspektiver vi har på en fusjon - eller et institusjonelt samarbeid mellom institusjonene. Det bes i høringsbrevet om at høringsuttalelsen skal gi synspunkter på disse to alternativene, eventuelt på at institusjonene ikke går videre med et formalisert institusjonelt samarbeid. Innledningsvis skal det bemerkes at det i sluttrapporten er sagt lite om fagfeltet økonomi / administrasjon og informatikk. Disse fagfeltene er store både mht. til studenter og ansatte ved begge institusjoner. Fagområdene er viktige for begge institusjonene, da de rekrutterer mange studenter og har mye kontakt med næringslivet i regionen. Institusjonelt samarbeid IØI mener at det er vanskelig å se for seg et institusjonelt samarbeid, da det har vært liten vilje og ønske for dette fra UiA sin side. Dette har også kommet til uttrykk både gjennom medier og kontakt mellom de to institusjonene. Det er i dag noe samarbeid knyttet til enkelte fagmiljø ved instituttet, i all hovedsak knyttet til eksamen og sensur. Det har også vært et gjennomført et positivt samarbeid mellom fagmiljøet innen informatikk ved HiT og informasjonssystemer ved UiA om felles masterretning innen fri programvare. Miljøene kan trolig gjenoppta og oppnå et bredere og bedre samarbeid når den pågående prosessen er ferdigbehandlet i de respektive styrene i juni 2014, men IØI ønsker ikke at et forpliktende institusjonelt samarbeid formaliseres. Det vil kunne begrense IØIs muligheter for samarbeid med andre institusjoner som det kan vise seg mer naturlig å samarbeide med. Fusjon Noen merknader knyttet til spørsmålet om fusjon: - Det har fremkommet argumenter fra ansatte ved IØI som belyser både fordeler og ulemper ved en fusjon. Det virker som om flere er usikre i forhold til hva som er i vente enten ved en fusjon nå eller om det blir framtvunget endringer i forlengelsen av Stortingsmeldingen som kommer vår Enkelte har uttalt at endring er bra i seg selv og at en fusjon kan være et godt alternativ for IØI. Det knytter seg også en del usikkerhet til hva en eventuell fusjon vil innebære økonomisk for de enkelte fakulteter og institutter i forhold til den organiseringen som er skissert. - Med bakgrunn i UiA sin uttrykte negative holdning og uvilje til fusjon med HiT har det plantet seg en usikkerhet i fagmiljøet. Med dette utgangspunktet frykter vi at den videre prosessen med gjennomføringen av fusjonen kan bli for tung og vanskelig slik at både UiA og HiT totalt sett vil tape på dette. - Det er skissert en fakultets og instituttmodell på tvers av studiestedene, med målsetning om å skape mer robuste fagmiljøer. For IØI sin del vil vi falle inn under Handelshøgskolen som UiA har utviklet. De er svært store og tilbyr både master og phd innen økonomi. Dette kan være en fordel for IØI da vi kan starte masterstudier ved instituttet. Det er videre på det rene at det kvantitativt sett blir flere fagansatte, mer forskning, flere studenter og mer studieproduksjon. Vi er likevel usikre på om en kan si at fagmiljøet blir mer robust ved IØI av den grunn. På hvilken måte kommer robustheten til uttrykk for ansatte og studenten, dette er et spørsmål som har vært reist. Det kan selvsagt bety at 13

14 instituttet i Bø blir styrket, men vi er usikre på om det kun blir på papiret, altså at vi ikke vil merke noe til det da vi og studentene våre er lokalisert som vi er. - IØI vil bli et lite miljø sammenlignet med Handelshøgskolen ved UIA. IØI tilbyr i dag kun BA studier, vi er usikre på det om vil bli satset og ønsket å utvikle fagmiljøet og studieporteføljen ved IØI. Vil vi kun forbli en produsent av BA studenter i fremtiden? Det er ikke en ønsket fremtid for IØI, vi ønsker utvikling og heving av våre studier og fagmiljø ved instituttet. Vi trenger det både av hensyn til konkurransen om studentene og for å være attraktive ved nytilsettinger av ansatte. - I sluttrapporten er det laget en modell med seks fakultet og instituttene organisert på tvers av studiestedene. For IØI sin del vil det innebære at vi mangler både fakultets ledelse og instituttledelse innenfor våre fagfelt på studiestedet. Dette er bekymringsfullt. Da blir vi lett en liten brikke under Handelshøgskolen. IØI har i dag ca. 35 faglig tilsatte og ca studenter og fagmiljøet har drevet øk.adm. utdanning i 42 år. Dette tyder på at vi har en styrke og kraft som bør utnyttes og videreutvikles med blant annet satsing på utvikling av nye studier på master nivå og rekruttering av ansatte. IØI har i dag støtte både i FA og i HiTs styre til å drive utvikling av de ovennevnte punkter. - Forholdet til regionalt næringsliv (sluttrapporten side 60). IØI er skeptiske til om vi vil få både et mer omfattende, tettere og bedre næringslivssamarbeid dersom vi fusjonerer med UiA som følge av et robust fagmiljø. Telemark og Agder oppfattes ikke som en næringsregion, og fusjon kan uthule det samarbeidet som eksisterer i dag da faren er at vi får et fjernere forhold til næringslivet. I mange tilfeller tror vi at næringslivet føler en viss lojalitet og ønske om å samarbeide med de institusjoner som er plassert i sin region. Det er likevel klart at samarbeidet, kontakt og utnyttelsen av næringslivet må videreutvikles hele tiden. Vi tror likevel ikke at en fusjon med UiA alene vil skape mer kontakter med næringslivet i Telemark og Agder. Næringslivssamarbeid må arbeides frem, med bakgrunn i nettverk og felles ønske om utvikling i regionen. Mer næringslivssamarbeid i «nye» regioner kommer ikke kun som en følge av en fusjon. Konklusjon: IØI går mot en fusjon med Universitetet i Agder basert på det arbeidet og de rapportene tilknyttet fellesprosjektet som foreligger i saken. Bø 16.mai 2014 Aase Haukaas Gjerde Instituttleder ved institutt for økonomi og informatikk 14

15 Vedlegg 5: AF-adm- høring på sluttrapport fra prosjektstyret Administrasjonen ved AF har ikke vært direkte involvert i noen som helst form for samarbeid med UiA i utredningsarbeidet. Administrasjonen hadde for to år siden en tur til Kristiansand for å besøke UiA og fikk den gang god orientering om hvordan de jobbet innenfor fagområde som var relevant for oss. Som det fremgår i prosjektstyrets rapport er vi kjent med at det har vært vellykket samarbeid med støttetjenestene. Administrasjonen har diskutert saken i ett personalmøte, og alle i administrasjonen har hatt mulighet til å komme med innspill frem til høringsfristen. Det har ikke komet noen innspill etter møtet. Administrasjonen er over tid vant med endring av arbeidsoppgaver. Nye datasystemer, lover, regler, retningslinjer er normaltilstand for de administrative. Frykt for endring av arbeidsoppgaver ved en eventuell fusjon er derfor liten. Vi er enig med prosjektstyret at det i den foreslåtte desentraliserte strukturen vil være behov for en sterk fellesadministrasjon ved hvert studiested. De administrative vil måtte tjene mange herrer i en slik struktur, og det kan bli krevende for den enkelte medarbeider. Det er svært viktig at den faglige virksomheten ved studiestedene har lett tilgang til administrativt ansatte. Nærheten til studentene må helst bli enda bedre ved en fusjon. Tilsvarende nærhet til de ansatte i forhold til økonomi- og personalfunksjonen er også viktig. Det legges til grunn at dersom en fusjon vedtas, vil det i interimsperioden foregå en vesentlig grundigere total gjennomgang av hele den administrative organiseringen. Det legges også til grunn vesentlig involvering for de administrative i det arbeidet. Konkurransen om studentene øker. Vi er opptatt av sterke studiesteder med levende campuser og mange studenter. For å få til det må alle ansatte levere gode tjenester hele tiden. Det er ikke sikkert det er nok. Om man vil få ekstra drahjelp ved å bli en del av det Sørnorske universitetet er umulig å si. Vi registrerer at studiestedene i Finmark har vesentlig økning i søkertallene etter at de fikk universitetsstatus. Det som etter vårt syn taler mest imot fusjonen er den negative holdningen ved UiA vi registrerer blant mange dekaner og en del av samfunnstoppene i Agder. Dersom utgangspunktet er at det er et råttent eple/egg de skal fusjonere med, gir det grunn til skepsis. Det er å håpe at en del av de sentrale lederne ved UiA som har vært svært destruktive i hele utredningsarbeidet ikke gis mulighet til å inneha sentrale funksjoner dersom fusjon blir vedtatt. Vi er likevel av den oppfatning at dersom begge styrene vedtar fusjon, vil de ansatte følge lojalt opp. Noe annet vil være helt uakseptabelt og vil medføre kun negativitet i den nye organisasjonen. Hele organisasjonen vil over tid tape på det, og kan på sikt «råttne på ro». Forslaget til organisering ser vi på som veiledende/ et utgangspunkt. Et mer grundig arbeid i interimsperioden vil trolig komme til enkelte andre forslag til organisering. Det at nåværende studiestedsstruktur opprettholdes bør være et godt utgangspunkt for at alle ansatte vil kunne bidra konstruktivt til gode fremtidige løsninger. 15

16 Vår sektor er i endring, og det er nok lite trolig at HiT slipper unna strukturelle endringer i årene som kommer. Kanskje er det like greit å hoppe i det nå som å vente og bli diktert? Kanskje er det nå vi kan få universitetsstatus, og kanskje kan det være et hovedargument for å bidra til sikrere studentrekruttering fremover. Universitetsstatus vil trolig også sikre bedre tilgang til de dyktigste fagfolkene og de dyktigste lederne enn om vi skal fortsette som høgskole alene eller sammen med noen andre. Konklusjon. Flertallet ved AF administrasjonen er positiv til en fusjon med UiA. I samtalene som har vært har det også kommet frem en viss skepsis til fusjonen, men den har ikke vært dominerende.. l Hovedargumentene for en fusjon er: Større attraktivitet blant ansatte og studenter Nå kan vi velge, senere blir vi trolig diktert. Vi har tillit til at alle medarbeidere vil være lojale i arbeidet med å utvikle det Sørnorske universitetet til det beste for studenter, ansatte og hele regionen. Bø Erik Aarnes administrasjonssjef 16

17 Vedlegg 6: Til Høgskoleleiinga og styret ved Høgskolen i Telemark Gode argument for fusjon mellom HiT og UiA Vi som har skrive under på dette innlegget, har gjort det som enkeltpersonar. Den interne debatten om fusjon med UiA har vore prega av motstandarane mot fusjon, men vi tilsette har naturleg nok ulike meiningar om dette. Det bør komma fram for alle tilsette ved høgskolen og for og leiinga og styret ved ved høgskolen. Alle veit at det finst gode argument for og mot og at vi har ulike interesser og motiv for å velja standpunkt. Vi er sjølvsagt klar over at det kan stillast kritiske spørsmål ved utredningsdokumenta, ved prosessen og ved dei organisasjonsog styringsstrukturane som er skisserte. Ein fusjon vil sjølvsagt koste noe, men vi er overtydde om at det finst løysingar på problem som til dømes gjeld studiestader, organisasjonsstruktur og leiing. Dette har det vore ein grundig debatt om, og vi går derfor ikkje detaljert inn på det. Det vi konsentrerer oss om, er det vi meiner er viktige strategiske argument med tanke på utviklinga i høgre utdanning og forsking i åra framover. Korleis ser vi for oss framtida for høgre utdanning og forsking, og kva for posisjon vil HiT ha i dette framtidsbildet? - Situasjonen i utdannings-norge vil endre seg. Det blir færre studentar (demografi) og hardare konkurranse om studentane. - Det vil bli færre institusjonar. Departementet seier at «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.» Det blir nå snakka om ei endring i politikken frå SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon) til SAKS (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon og Sammenslåing). Institusjonane rundt HiT vil bli større og departementet vil støtte opp under samanslåingar. - Dersom vi ikkje blir universitet, kan vi hamne i ei akademisk bakevje ein liten høgskole utan forskingsressursar. Det er gjennom fusjon med Agder at HiT blir universitet, og det har vore eit strategisk mål lenge. Etableringa av dei tre PhDprogramma ved HiT har også bakgrunn i universitetsambisjonane. Som universitet kan vi styre PhD- program og masterprogram sjølve utan direkte innblanding frå NOKUT. - Som universitet vil vi bli meir attraktive og stå sterkare i konkurransen om de gode hovuda - og det gjeld både blant tilsette og studentar. Vi vil også bli ein meir interessant samarbeidspartnar med andre universitet, nasjonalt og internasjonalt. - Ein fusjon vil kunne utfordre og stimulere fagmiljø som treng fornying og nytenking. Når nytenking ikkje kjem innanfrå, kan forandring i ytre strukturar vere det som skal til. Samarbeid med fagfolk i Agder om studietilbod og forsking vil kunne gjere oss attraktive som studiestad og sterke nok til å få tilslag i eksterne forskingsfinansieringskjelder, for eksempel NFR og EU. - Vi har eksempel på at samanslåtte institusjoner kjem godt ut: Universitetet i Tromsø og den tidlegare Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Oslo og Akershus. Erfaringane derifrå viser at når det er gjort eit vedtak, må alle lojalt rette seg etter det og tenke nytt og konstruktivt for å utnytte fordelane. 17

18 - Mange av desse argumenta har ein generell karakter og er gyldige enten vi blir universitet eller ikkje, men vi meiner at dei talar mest for at vi bør bli del av ein universitetsorganisasjon. 56 underskrifter (alfabetisk ordna): Bakken, Runar (dosent), Bergland, Wenche (førsteam.), Berntsen, Karin (førstelekt.) Bjerketvedt, Dag (prof.), Bjørnsen, Egil (førsteam.), Disch, Per Gunnar (førsteam.), Ebrahimi, Amir (adm.), Eide, Ketil (førsteam.), Ellefsen, Trine (adm.), Flesjø, Eline (førstekons.), Friis Knutzen, Helle (seniorkons.), Frøyen, Gro (førstelekt.), Gaathaug, Andre Vagner (førstelekt.), Sildnes, Ingvild G. (adm.), Gulliksen, Øyvind T. (prof. em.), Hagen, Svein Thore (prof.), Hallandvik, Frode (PhD-kand.), Halstensen, Maths (førsteam.), Halvorsen, Britt (prof.), Hauge, Solveig (prof.stip.), Heimdal, Rolf (seniorrådg.), Helleberg, Kristin (høgskolelekt.), Hognestad, Hans (førsteam.), Hollup, Oddvar (prof.), Holta, Randi T. (inst. leiar), Hvalvik, Sigrun (førsteam.), Hyvik, Jens Johan (førsteam.), Johansen, Espen (adm.), Johansson, Marit (PhD-kand.), Jonsson, AnnKatrin (førsteam.), Kaasin, Unni S. (rådg.), Kleiva, Dina L. (førstekons.), Kristensen, Bernt Morten (rådg.), Langseth, Tommy (førsteam.), Lie, Bernt (prof.), Lippe, von der, Gerd (prof.em.), Lydersen, Espen (prof.), Mangset, Per (prof.), Melteig, Ole (høgskolelekt.), Midtbø, Kristin (prosj.koord.), Nordbø, Ingeborg (førsteam.), Norheim Fredly, Anette (seniorkons.), Odland, Arvid (prof.), Robstad, Christian (avd.ing.), Roughtvedt, Geir (rådg.), Schrumpf, Ellen (prof.), Skeie, Nils-Olav, (førsteam.), Skogli, Marit (førstekons.), Solli, Hilde (førstelekt.), Steifetten, Øyvind (førsteam.), Thorvaldsen, Bernt Øyvind (førsteam.), Tveter, Evy Beate (høgskolelekt.), Venheim, Mette (opptaksleiar), Vestheim, Geir (prof.), Waskaas, Magne (prof.), Zedrosser, Andreas (førsteam.), Aase, Elisabeth (høgskolelekt.) 18

19 Vedlegg 7: Fusjonshymne Tekst og melodi: Bakklandet Bassangforening (Gustav Lorentzen) Oversatt fra Singsakertrøndersk til Midt-Telemarksk av Nils Nuke./.Så reiste jeg te Kristiansand tok Sørlandsba`n, over Neslandsvann./. Min rektor sa: Du ska bli gla - du ska bli sterk - robust og klok Så mang ei stund tar du ein blund Nå ska du jaggu - våkne opp, din krok./.så reiste jeg te Kristiansand tok Sørlandsba`n, over Neslandsvann./. Den dagen gjekk, telefon i strekk jeg kunne gjenne sitti hvor-som-helst Kaffi og avis Det har sin pris Jeg kan kje si at jeg kom heimat frelst./.så reiste jeg fra Kristiansand tok Sørlandsba`n, over Neslandsvann./. Nå er jeg her, på mitt Bø-kontor og ser på Sørlandsbanen utafor Får aldri fred Hvem fusjonere med? Du veit vel aldri hvem hell` når, hell hvor Nå reiser jeg te Kristiansund Med gyldig grunn te Kristiansund./.For ingen veit - hva som vil skje Kanskje blir vi støtt ut kanskje blir vi med?./. Urframført

20 Høringsuttalelse fra EFL - fellesprosjektet mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder, sluttrapport Innledning Det vises til internt notat datert 22. april samt høringsbrev og sluttrapport. Saken er distribuert til fakultetets ulike institutter og til administrasjonen, med oppfordring til grundig vurdering, åpen drøfting og tilbakemelding. Engasjementet har vært meget betydelig. Fakultetet har mottatt innspill fra alle fem underliggende enheter. Utkast til høringsuttalelse er også drøftet i ledermøte samt i allmøte ved fakultetet. Prosessen har således vært åpen og grundig. Ledergruppa står samlet bak innholdet i denne uttalelsen. Spørsmålet om fusjon eller samarbeid, og i tilfelle fusjon etter hvilken modell, har vært svært utfordrende å håndtere for EFL. Fakultetets tilsatte og ledere er godt orientert om bakgrunnen for arbeidet, fra etableringen av universitetsambisjonen i 2004, via erkjennelsen av at universitetsfondet ikke lot seg realisere, til henvendelsen til UiA og den femårige prosessen etter det. Fakultetet er også vel kjent med de større bakenforliggende spørsmålene, særlig uttrykt i Stjernø-utredningen av Resultatet av denne ble som kjent en frivillighetslinje fra den daværende regjeringens side, men også en stigende misnøye på politisk hold med det som blir ansett som de beskjedne resultatene av denne frivillighetslinjen. Signalene om presumptivt større handlingsvilje hos den nåværende regjeringen er også notert. Underliggende dette bildet er en større samfunnsmessig orientering som delvis er pragmatisk orientert. Man mener å se konkret behov for større enheter i en del sammenhenger hvor mindre enheter inntil nå har vært tilstrekkelig. Orienteringen er imidlertid også og trolig vel så mye, av ideologisk og imperativ art. Det er per definisjon problematisk med såkalte mindre enheter, med geografisk spredning og med små fagmiljøer. Det kan ikke alltid godtgjøres at disse mindre enhetene, den geografiske spredningen eller de små fagmiljøene faktisk er så dårlige, svake eller utilstrekkelige som det blir formidlet, men det er heller ikke nødvendig. Ideologien og imperativene bekrefter seg selv ved at de gjentas i et stort antall varianter og sammenhenger. Leveres det dårlig undervisning? Nei, ikke det, men fagmiljøet er jo ikke «robust». Forskes det ikke? Jo, men det burde jo ha vært vesentlig mer. Samarbeides det ikke? Jo, men man er ikke samlokalisert. Nærheten til omgivelsene, den sosiale og kulturelle betydningen av virksomheten, de faktiske leveransene til det omkringliggende samfunnet, dette og annet legges det ikke vekt på eller det er ikke «nok», til tross for at det faktisk blir gjort og heller ikke kritiseres. Man må se det hele i «et generasjonsperspektiv», blir det forklart. Sett slik, altså i stor grad ideologisk, har resultater i nået mindre relevans enn det man tror om framtiden. Det er krevende å møte en slik argumentasjon. Det er ikke vanskelig å se at et samfunn i rask utvikling trenger nye løsninger både innen næringslivet og industrien, offentlig forvaltning, kommunikasjon, helsevesenet og utdannings- og forskningssystemet. Det er imidlertid en sterk tendens til á priori-vurderinger på mange av disse områdene og de konkrete situasjonene, som i praksis lukker debatten og stenger for alternative lesninger og løsninger. Vi observerer en del av dette i debatten om høgskolen i Telemarks framtid 1

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering av Høgskolen i Sørøst-Norge

Faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering av Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Telemark Dato: 18.11.15 FUSJON HIT HBV Høringssvar fra NTL ved Høgskolen i Telemark Faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering av Høgskolen i Sørøst-Norge DP1 Faglig

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN. Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen

EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN. Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen UTGANGSPUNKT To forskingsprosjekt Ein fagtradisjon Eit lærarutdanningsperspektiv

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

Fellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE.

Fellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE. 1 Fellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE Fakultetene Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Telemark og Agder del 3

Telemark og Agder del 3 Telemark og Agder del 3 1 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering.

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

"Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015

Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 "Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 Bakgrunn Mykje IT-relatert aktivitet innan offentlig sektor Raskt

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre

Detaljer

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3 Handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2013-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE Side2 INNHALD: 1. INNLEIING... 3 1.1 K-LEAN i Etne kommune... 3 1.2 HENSIKTA MED LEAN... 3 1.3 GEVINST... 3 2. ESSENSEN I LEAN... 4 3. LEAN FØREBUING...

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Gro Åsnes Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag

Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag Åshild R. Kise Internt notat Journalnr: 2007/2063 Dato: 28.05.2010 Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark - Utkast til sluttrapport

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. juni 2014 VAKN skal gjere det lettare å drive kulturnæring og kulturbasert

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Styret: Faglig tilsatte: Dag K. Bjerketvedt, rektor (leder) Knut Duesund, prorektor Anne H. Glenna Frode Lieungh

Styret: Faglig tilsatte: Dag K. Bjerketvedt, rektor (leder) Knut Duesund, prorektor Anne H. Glenna Frode Lieungh Møtebok Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 04/00001 21.01.04 Møtenummer : 1/2004 Ekstraordinært styremøte Møtedag/-dato : Møtetid : Kl.

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Kommunestrukturen i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Oppdatert 21. oktober 2015. Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing...

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene MØTE I FAGGRUPPEN FOR IT I OSLOFJORDALLIANSEN Onsdag 13. april, kl 10:00 13:00, Høgskolen i Vestfold Tilstede: Olaf Hallan Graven (HiBu), Gunnar Syrrist (HiBu), Noureddine Bouhmala (HiVe), Thomas Nordli

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer