NKF lederkonferanse 23. september 2015

Transkript

1 NKF lederkonferanse 23. september 2015 Statens vegvesen sitt samarbeid med høgskoler og universiteter skreddersydd utdanning rekruttering til distriktene Siri Hustad, Senter for kompetanseutvikling Statens vegvesen

2 Behovet Samarbeid med høgskoler og universiteter Samarbeid om utdanning og rekruttering Om å løfte i lag Distriktene

3 Hva er behovet?

4 Utfordringer... Høy aktivitet på infrastrukturområdet nå og i de kommende år. Veksten kommer ikke kun i vegsektoren men også på jernbane og innen vann Vi sliter med å få studentene til å bli interessert i å velge transport (veg og jernbane) og vannfag. Søkningen til eksempelvis Bygg- og miljøteknikk på NTNU er god. Lærestedene strever med å besette utlyste stillinger innen våre fagområder Regionene opplever manglende respons når de utlyser 20 % undervisningsstillinger (vårt bidrag til å avhjelpe situasjonen på lærestedene) Hvordan skape unge/nye lærekrefter? Rekrutteringer er gjennomført (hvis vi får tak i) flotte folk med NESTEN- KOMPETANSE Beholde!!!

5 Verktøyene Samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet Forskningsaktivitet Rekrutteringsarbeid mot studenter og kommende studenter Nettverk og samarbeid Engasjement blant annet i Næringslivsringen Engasjement mot ungdomskolen og videregående skole

6 Samarbeid med høgskoler og universiteter Instruks for Statens vegvesen Statens vegvesen har et sektor ansvar. «Sektoransvar innebærer også å bidra til at det blir utviklet ny kunnskap og bidra til at utdanningsinstitusjonene gjennomfører programmer som sikrer faglig kvalitet og rekruttering til sektoren.» Bidra til rekruttering til sektoren Bidra til å styrke undervisningen Bidra til en utvikling av ny kunnskap som er relevant for vegog vegtransportsektoren i Norge.

7 Statens vegvesen samarbeid med læresteder Nord Høgskolen i Narvik Sør Universitetet i Agder Høgskolen i Telemark VDT NTNU NMBU Vest Midt Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Sør Trøndelag Høgskolen i Molde Øst Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo & Akershus Høgskolen i Bergen Universitet i Stavanger Høgskulen i Sogn & Fjordane Det er også inngått en samarbeidsavtale med Chalmers i Sverige som går på FOU og rekruttering.

8 Samarbeidstiltak universiteter og høyskoler Hva ligger i avtalene? I Statens vegvesen håndbøker til bruk i undervisningen Ekskursjoner til veganlegg eller besøk i Vegdirektoratet/ regionene 20 % stillinger, i alt NTNU, 5 NMBU, 2 HIALS, 1 UIA, 1 Hivolda. I tillegg noe læremateriale og midler til fellesmøte. Økonomisk støtte til master/bacheloroppgaver Sommerjobb ca 220 studenter fra samarbeidende læresteder - prioritert Gjesteforelesninger Sensoroppgaver Markedsføring av etaten. Stand på Karrieredager, Næringslivsdager o.l.

9 Samarbeidstiltak universiteter og høyskoler Hva ligger i avtalene? II Finansiering av PhD er. 2 NMBU, 4 NTNU Kurs i vegteknologi NMBU Kurs i «Drift og vedlikehold»

10 Budsjett 2015 Samarbeid med høyskoler og universiteter Senter for kompetanseutvikling NTNU 7,1 mill NMBU 2,8 mill Andre universitet og høgskoler 1,2 mill I tillegg bruker regionene penger på markedsføringsaktiviteter, gjesteforelesninger med mer Finansiering av PhD gjennom etatsprosjektene

11 Samarbeid om utdanning

12 NTNU: Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieretning veg 3. år Masteroppgave 30 studiepoeng 2. år Drift og vedlikehold Vegteknologi Trafikkmodeller Veg- og gateutforming 4 x 7,5 studiepoeng 1. år Trafikkteknikk og trafikksikkerhe t Kost.nytte av samferdselsanl egg Veg og Miljø Strategisk planlegging av infrastruktur 4 x 7,5 studiepoeng Høst Vår Tre av kursene i denne hovedmodellen kan byttes ut med andre kurs (definerte valgemner (se neste side) eller andre kurs etter søknad). Første kull startet høsten 2012 og leverte masteroppgaver vår Opptak både i 2013, 2014 og Totalt i overkant av 90 studenter på studieretning veg totalt ( ) fra hele sektoren

13 NTNU: Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Enkeltkurs og valgemner Minst like viktig som muligheten til å oppnå en mastergrad, er tilbudet om å ta kursene fra masterprogrammet som enkeltfag. I tillegg til kursene i hovedmodellen (forrige side), kan også valgemnene (som kan inngå som del av mastergraden) tas som enkeltkurs, bl.a. : Geoteknikk I og Geoteknikk II Prosjektering av bruer I og Prosjektering av bruer II Betongteknologi for bruer Kollektivtransport Praktisk prosjektledelse Trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner

14 Erfaringsbasert master NTNU forts. Pr. i dag 55 SVV-ansatte i gang med studiet (fordelt på tre opptak). Første kull fullførte studiet i vår. 21 søkere til opptak i Opptakskrav: Relevant bachelor innen teknologiske fag (eller tilsvarende) Minimum 2 års relevant praksis. Minst like viktig som muligheten til å gjennomføre hele masterstudiet, er anledningen til å ta ett eller flere av emnene som enkeltkurs: Ved utgangen av 2014 hadde 185 SVV-ansatte gjennomført til sammen 264 enkeltkurs.

15 Undervisning i drift og vedlikehold på flere høgskoler

16 Læringsløpet samarbeid med Universitet Bakgrunn linjas oppfatning av utfordringene i SVV RØ HP-bestillingen -funn Med de utfordringene vi har med å rekruttere, og den generelle endringstakten/veksten, ga avdelingene tilbakemeldinger på at vi må: bli enda bedre på å videreutvikle egne medarbeidere jobbe mer systematisk med erfaringsdeling sette nytilsatte raskere i stand til å jobbe selvstendig. forberede oss på fremtidig avgang. 279 personer over 60 (innen 2015). Av disse har ca. 80 personer kritisk kompetanse det pt. er vanskelig å erstatte. Resultater fra sluttundersøkelsene for mange som oppgir at de slutter fordi de ikke har fått den utviklingen de ønsket seg eller ble forespeilet (5-7) Resultater «Ny i etaten» undersøkelser For mange som oppgir at de har fått for dårlig innføring i jobben (2-3) Annen kunnskap om utfordringer i virksomheten, blant annet: Mangelfull forståelse for horisontal samhandling økonomi effektivitet Utfordringer i matrisejobbinga (ressurs/linje)

17 Læringsløpet samarbeid med Universitet Hvordan kan nyansatte bli raskere erfarne og robuste i sin jobbutførelse? Hvordan kan vi øke forståelsen for kompleksiteten og sammenhengen i våre arbeidsprosesser? Hvordan kan vi sikre at nyansatte arbeider med god forståelse for vårt samfunnsoppdrag? Hvordan kan vi styrke en mer reflekterende og utforskende arbeidsform? Hva slags effekt gir et langsiktig læringsarbeid i forhold til kvalitet og effektivitet jobbutførelsen? Hvordan? Vi stilte oss noen spørsmål

18 Læringsløpet samarbeid med Universitet Hvordan kan nyansatte bli raskere erfarne og robuste i sin jobbutførelse? Hvordan kan vi øke forståelsen for kompleksiteten og sammenhengen i våre arbeidsprosesser? Hvordan kan vi sikre at nyansatte arbeider med god forståelse for vårt samfunnsoppdrag? Hvordan kan vi styrke en mer reflekterende og utforskende arbeidsform? Hva slags effekt gir et langsiktig læringsarbeid i forhold til kvalitet og effektivitet jobbutførelsen? Hvordan? Vi stilte oss noen spørsmål

19 Læringsløpet et toårig løp Læringsarenaer - refleksjon

20 Ny samarbeidsavtale med NMBU underskrives i dag!

21 «Det er håpløst og vi gir oss ikke!» Jan Erik Vold Jobben tar heller aldri slutt

22 Om å løfte i lag.. Samarbeid, Næringslivsringen Synliggjøring av muligheter innen en hel «bransje»/næring er avgjørende for å lykkes Impulser Inspirasjon Nye ideer Kontakt med utdanningsinstitusjonene Kontakt med aktørene i verdikjeden Sammen får vi til mye, mye mer

23 Et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og Studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Opprettet i 1999 frivillighet og dugnad 56 medlemmer (2015). Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning

24 IVT Institutter og studieprogrammer Bygg- og miljøteknikk Konstruksjonsteknikk Bygg, anlegg og transport Vann- og Marin miljøteknikk teknikk Ingeniørvitenskap og Teknologi Marin teknikk Petroleumsteknologi og anv. geofysikk Geologi og bergteknikk Geofag og petroleumsteknologi Produktutvikling og produksjon Produksjonsog kvalitetsteknikk Produktutvikling Energiog materialer Energi og miljø og prosessteknikk Produktdesign Industriell design

25 Hvilke muligheter gir et medlemskap i Næringslivsringen? bedriften blir synlig for studentene i en kontekst hvor vi viser at næringslivet bryr seg logoen til alle medlemsbedrifter står permanent på en roll-up i studentmiljøet støtteordningene fra Næringslivsringen H.M.Aarhønen med undergrupper vet hvem som engasjerer seg gjennom medlemskapet bedriften får flere muligheter til å påvirke innhold og form på utdannelsen ved NTNU, bl.a. gjennom deltakelse i Næringslivsringens årlige strategisamling eller gjennom arbeidsgrupper knyttet til NTNUs utvikling Styret i Næringslivsringen er studieprogramråd for studieprogrammet bygg- og miljøteknikk bedriften får forhåndspåmelde seg og velge plass til stand på Bygg- og miljødagen og får en lavere pris enn ikke-medlemmer de bedriftene som inngår samarbeidsavtaler om undervisning, blir invitert til Topplederforum som er et møte med ledelsen av fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi profilering i tilknytning til studentenes hovedekskursjon Excom som foregår i 3. klasse bedriften viser ansvar ved å jobbe for at Norge ikke skal komme i samme situasjon som på slutten av 90-tallet med for få søkere til studiet 3. juni 2015

26 Hva gjør Næringslivsringen for studiet og studentene? Det jobbes med ulike tiltak for å gjøre byggstudiet attraktivt, f.eks. skolebesøk, rollemodeller, presentasjon av studiet på NTNUs hjemmesider og på skoleveiledersamlinger m.m. Næringslivsringen er med i et samarbeid om nye undervisningsformer (mooc) Det jobbes aktivt med å bidra til å øke attraktiviteten til deler av studieprogrammet som har litt for lavt studenttall bl.a. med filmprosjekt og seminarvirksomhet Støtte til ulike aktiviteter og ordninger underveis i studiet som fadderuka, linjeforeningen H.M. Aarhønen, byggrevyen, bygghytta, fotballaget, kor, byggeplassbesøk, byggverksted, avslutningsmarkeringen Jonathanfesten m.m. Hver byggstudent får en støtte på 2000 kroner til innkjøp av relevant datautstyr i løpet av studietiden Premiering av beste master på bygg Bistår studenter med å finne sommerjobber 3. juni 2015

27 Hvorfor Næringslivsringen?

28 Utdanningssted for yrkesaktive medlemmer med byggfaglig bakgrunn. Per 1/ (kilde: Tekna) Antall Tekna medlemmer Ukjent, n = 139 Andre Land, n = 249 USA, n = 131 Storbritania (inkl Sko@land), n = 291 Norden, n = 174 Andre Norge, n = 523 NTNU/NTH, n = Før Eksamensår Lederkonferansen Norsk Kommunalteknisk 3. Forening juni 2015

29 Opptak og produksjon av kandidater på bygg Byggnæringens behov = 400

30 Primærsøkere Bygg- og miljøteknikk årig master bygg 5-årig master bygg årig master bygg årig master bygg juni 2015

31 Fordeling på studieretninger Retning Hovedprofiler Antall 2012 BA Bygg og Anlegg VTG Veg Transport Geomatikk K Konstruksjon VM Vann og miljø Anlegg / produksjonsteknikk Prosjektledelse Bygnings- og materialteknikk Eiendom Utvikling og forvaltning Veg og jernbane Transport Geomatikk Prosjektering av konstruksjoner Beregningsmekanikk Geoteknikk Marin byggeteknikk Betongteknologi Vassdragsteknikk Vannforsynings- og avløpsteknikk Antall Antall

32 Innsats mot studentene, NTNU Valg av studieretning, 2 årskurs, 2014 og 2015 (eks Ingeniørhøgskolestudenter) Bygg og anlegg Konstruksjon Vann og miljø Veg og transport 9 23 I høst blir det også veldig interessant å se på fagkombinasjoner. Vi har registrert en stor økning i interessen for infrastrukturfag i kombinasjon med vegfag

33

34 Sommerjobb for 30 1.års studenter Hovedhensikten med prosjektet er å øke rekrutteringen til infrastrukturfag; veg og trafikk, jernbane og vann. Innenfor disse områdene er det et svært stort rekrutteringsbehov i årene framover og tiltaket er derfor rettet inn mot 1.klassestudenter som enda ikke har valgt studieretning.

35 Sommerjobb for 30 1.års studenter Norconsult Multiconsult Sweco Cowi Asplan Viak Rambøll Oslo kommune v Vann- og Avløpsetaten Jernbaneverket Statens vegvesen Vianova Powel Bever control

36 Sommerjobb for 30 1.års studenter Opplæring i CAD / BIM / 3D-modellering Sommerjobben starter den 8.juni på NTNU med en ukes opplæring i CAD / BIM for infrastruktur. Deretter fortsetter studenten hos en av bedriftene som deltar i minimum 4. uker, arbeidssted Trondheim eller Oslo. Pedagogisk opplæring (LAOS) I tillegg vil studentene få et tilbud om pedagogisk opplæring slik at du kan bli ansatt som studentassistent i aktuelle fag senere i studiet.

37 Satsing framover Næringslivsringen har et eget prosjekt rekruttering til Samfunnskritiske områder Eget møte mellom bransjen og lærestedene 16. juni 2015 i samarbeid med Næringslivsringen, Rif, Tekna, Norsk vann, Jernbaneverket og Statens vegvesen I større grad utnytte FOU som inspirasjonskilde i forhold til lærere og studenter I Statens vegvesen: Større grad av koordinering av aktivitetene og felles målsettinger for arbeidet

38 Anbefalinger Samling av alle som jobber med rekruttering, på tvers av direktorat, etat, region En samling der alle som jobber utadrettet med langsiktig rekruttering kan være en vei å gå. Dette vil gi muligheter til å dele erfaringer og få en helhetlig og enhetlig praksis i dette arbeidet. Årshjul for aktiviteter knyttet til rekruttering En start på arbeidet med å koordinere all innsats og vise hvor vi er synlig kan være å lage et rekrutterings-årshjul der all aktivitet legges inn. Dette kan brukes for å koordinere innsatsen, deling av erfaringer/beste praksis, kontaktpersoner. Årshjulet bør ligge på vegveven. Deling av positive erfaringer og ressurser opprette pooler Forslag til pooler som bør opprettes: En pool av fagfolk Utvalgte fagfolk fra faggrupper som etaten anser som prioritert at vi får rekruttert fra En pool av HR-medarbeider En pool av unge og attraktive medarbeidere En pool/bank for infomateriell m/kontaktperson En pool for tema/prosjekter Suksesskriterier for at poolene skal fungere: Bruk av tid og ressurser på rekrutteringsarbeid må være forankret og synlig prioritert hos topp- og nærledelse. Medarbeiderne i poolene må være håndplukket ut fra målgruppe studenter. Medarbeiderne i poolene må forplikte seg til å stille over en gitt tidsperiode og/eller et minimum av ganger i året. Datoer for rekrutteringsarrangementer må være klare i god tid slik at ressursene kan legge dette inn i kalendrene. Innhenting av ideer for tema/prosjekter/fag må være planlagt i god tid. Relevante fagavdelinger må være forespurt før årskiftet. Det må være en ansvarlig for hver pool som er ansvarlig for å hente inn/skifte ut fagfolk/tema.

39 Distriktene

40 Fylkesvis fordeling av søknader til byggog miljøteknikk, NTNU Prosent av søkere Prosent innbyggere juni 2015

41 Ønsker mer samarbeid med kommunal teknisk sektor!!! Det er mye å samarbeide om, vi har mange med felles interesser. Vi har fått svært mye igjen av å å samarbeide med andre

42 Framtidig behov vet vi nok og tør vi flagge det? Ta kontakt med høgskoler og Universitet Vær vertskap for ekskusjoner Vurder om noen er egnet som gjesteforelesere Praksisplasser/sommerjobb er attraktivt men de som kommer må føle seg ivaretatt (praktisk, sosialt og faglig) Nettverk av kommuner som samarbeider om å ta i mot eksempelvis på sommerjobb eller oppgaveskriving Følg opp og synliggjør spennende oppgaver! De største faglige fristelsene er i offentlig sektor Samarbeid om traineeordninger. Mellom kommuner og i samarbeid med private/andre offentlige aktører, SKREDDERSØM OG NYE SNITT!

43 EN VIRKELIG HELT Erling Reinsslett Høgskolen i Narvik Gode lærerkrefter vokser ikke på trær