Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid

Transkript

1 Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid

2 Disposisjon Det boligsosiale feltet generelle utfordringer Hva kreves av organisering og planlegging hvorfor er dette så vanskelig? Hvilke forhold ser ut til å bidra til en god organisering og planlegging våre casekommuner? Finnes det en beste praksis andre kommuner kan implementere?

3 Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken fremstår ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om eksisterende boligpolitiske virkemidler er ofte mangelfull Ingen har ansvar for en samordnet og helhetlig bruk av virkemidlene Mange kommuner mangler en felles målsetting for det boligsosiale arbeid og den boligfaglige kompetansen er gjerne mangelfull

4 Potensielle utfordringer på operativt nivå For lite helhetlig og/eller utilstrekkelig koordinert bruk av virkemidler Mangelfull dekning av boligbehov Mangelfull dekning av booppfølging Utfordringer knyttet til måten å gjøre ting på Segregering integrering Brukemedvirkning Rutiner for saksbehandling Proaktiv vs. reaktiv arbeidsform

5 Potensielle utfordringer på strategisk nivå Mangelfull koordinering av arbeidet med strategiske oppgaver Mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå Manglende rutiner for rapportering og informasjon Holdninger til strategisk arbeid Utfordringer knyttet til mål, målbarhet og målkonflikter Bygge opp og opprettholde kompetanse Samarbeid med eksterne aktører

6 Hvorfor så fragmentert? Boligsosialt arbeid er et sammensatt begrep det er vanskelig å definere Begrepet brukes som en samlebetegnelse for arbeidet med å skaffe de fattigste og svakstilte i samfunnet egen bolig, hjelp til å mestre sin boligsituasjon og til å finne sin plass i nærmiljøet Omfatter i utgangspunktet alle sider ved boligpolitikken, og alle aktører som bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan forbedre sin situasjon Omfatter ulike typer virkemidler

7 Mange kokker Mange aktører med flytende ansvarsdefineringer Gråsoner og dobbeltarbeid Vanskelig å avgrense arbeidet til et entydig fagfelt og til en avgrenset organisatorisk enhet Arbeidsdeling og spesialisering Boligsosiale tiltak er er derfor innvevd i mange ulike velferdsfelt og tilgodeser ulike kategorier av brukere

8 Krever koordinert innsats og strategisk planlegging Helhetlig og tverrfaglig tilnærming Matriseorganisasjon med horisontale og vertikale linjer Horisontal samordning Innsats fra flere ulike tjenestesteder Hvem skal gjøre hva? Vertikal samordning mellom politikk, planer og praksis Hvilke utfordringer står kommunen overfor og hvordan skal disse løses? Innsats fra ulike nivåer i kommuneorganisasjonen Politisk, strategisk og operativt nivå

9 Hva er god organisering? Generelt sett: Modell for å oppnå det en ønsker (mål) med minst mulig ressursbruk (midler) Modell for å fordele ulike arbeidsoppgaver og samordne ulik kompetanse Sikre en koordinering som ivaretar behovet for informasjonsflyt og kontroll Kompliserende forhold: Ikke konfliktfritt Formelle vs. uformelle aspekter Strukturelle vs. individuelle aspekter

10 Ulike former for koordinering Samforvaltning Boligkontor Koordineringsorgan Tverretatlige tildelingsteam Formelle rutiner for samordning Samarbeids- og intensjonsavtaler Uformelle rutiner for samordning Spontant nettverk

11 Koordineringsutfordringer Faglige grenseflater: faglige uenigheter som kan være av betydning for koordinering og samarbeid Hva er utfordringene og hvordan skal de løses? Funksjonelle grenseflater: holdninger og praksis mht deling av oppgaver og ansvar i nettverk Hvem har ansvar for å gjøre hva? Økonomiske grenseflater: økonomiske og finansielle forhold som påvirker koordinering og samarbeid Hvem skal dekke ressursbruk?

12 Felles boligsosial strategi Kartlegging Boligsosiale utfordringer og mulige tiltak Mål og prioritering En klar intensjon om hva en ønsker å oppnå, hvilke virkemidler som skal/kan benyttes og i hvilket omfang Ansvarsfordeling Tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordelingen mellom ulike aktører Iverksetting En klar plan for hvordan vedtatte strategier skal gjennomføres Resultatevaluering Rapporteringsrutiner

13 Utfordringer knyttet til planlegging og målstyring Gode kartleggingsdata Kvantitative og kvalitative Vanskelig å begrepsfeste behov, innsats og resultater Målbarhetsproblematikk Vanskelig å definere (direkte) entydige resultatmål Etablering av indirekte mål (innsatsmål, dekningsgrader og ventelister, brukertilfredshet, kvalitetsmål) Vanskelig å tolke måloppnåelse og resultater

14 Vår studie Casestudier i fire kommuner Valgt med utgangspunkt i en tidligere studie (Langsether m.fl. 2008) Kristiansand, Moss, Trondheim og Tromsø Begrensninger: Store kommuner Vet lite om resultater Muligheter: Har over tid satset på og fått erfaring med organisering og planlegging av boligsosialt arbeid Etablert arbeidsrutiner og -prosesser andre kan lære av

15 Kommunene i undersøkelsen Kommune Plan/ledelse Boligforvaltning (fremskaffelse) Boligtildeling Husbankens virkemidler Oppfølging Kristiansand HSdir EBT KF EBT boligtjenesten EBT boligtjenesten EBT boligtjenesten Moss HS-sjef KF Boligenheten NAV Boligkonsulent Boligenheten NAV Boligkonsulent Sosialtj. Rus/psyk. Trondheim Kdir H&V Byutv. Eiendom ESIKT Bydelskontor Bydelskontor Tromsø Boligkontor K-sjef Boligkontor Eiendom Boligkontor Tildelingsutvalg Boligkontor Sosialtj. Rustj. Flyktningtj.

16 Kjennetegn på god organisering og planlegging Involverte aktører kjenner til kommunens politiske målsettinger, samt egen og andre aktørers rolle i gjennomføringen av denne strategien Tydelig rolle- og ansvarsfordeling Aktiv kompetanseoppbygging Et overordnet koordinerings- og strategiorgan Grundige planprosesser knyttet til den strategiske planleggingen

17 Tydelig rolle- og ansvarsfordeling Utstrakt bruk av formelle samarbeids- og intensjonsavtaler Skriftlige rutiner og retningslinjer for tildeling og samordning

18 Aktiv kompetansebygging Erkjennelse av at boligsosiale utfordringer krever fleksibilitet og omstillingsevne Hva har en god eller dårlig kompetanse om? Kontinuerlig evaluering Åpen toveis kommunikasjon Fange opp gode og mindre gode løsninger Begrunnelse for beslutninger og løsninger må kommuniseres godt, slik at tiltak gjennomføres etter intensjonene Kompetanse bygges på ulike måter: Gjennom formell læring (f.eks. utdanning, kurs og seminarer) Gjennom en bevisst ansettelsespolitikk der en etterspør kunnskap en mangler Gjennom læring av egne og andre kommuners erfaringer

19 Et overordnet koordinerings- og strategiorgan Forvaltningsansvar for de sentrale boligsosiale virkemidlene Reelt ansvar for å utarbeide, iverksette og evaluere boligsosiale handlingsplaner Ansvar for koordinering av boligsosial innsats, både operativt og strategisk Etablere gode rapporterings- og informasjonssystemer Ansvar for kompetanseutviklingen i sektoren Ansvar for samarbeidsmiljøet i sektoren

20 EBT boligtjenesten (Kristiansand) Tydelig forsøk på å løse problemene forbundet med fragmentert organisering Overordnet ansvar for: Koordinere det boligsosiale arbeidet Samordne virkemiddelbruk Sikre informasjonsflyt og samarbeid mellom relevante enheter Tilpasse et bredt tjenestetilbud til den enkelte bruker Boligsosial handlingsplan blir fulgt opp Oppgaver både på operativt og strategisk nivå ( en bro ) Operativt: tildeling av oppfølgingstjenester og kommunale boliger, samt Husbankens lån og tilskudd Strategisk: boligsosialt planarbeid og sentral premissleverandør for planarbeidet i boligsektoren

21 Organisasjonskart Helse og sosialsektoren (Kristiansand)

22 Handlingsplaner/-program som styringsinstrument Beskrive overordnede mål og strategier Kartlegge utfordringer og målgrupper Avgrense prioriterte fokusområder Definere tiltak og tydelig fordele ansvar for å gjennomføring Evaluering av ressursinnsats og måloppnåelse (resultatindikatorer)

23 Et eksempel Tromsø Tildeling av bolig Det er ønskelig å gjøre nye søkere på kommunal bolig i stand til å skaffe seg en egen eid eller leid bolig. Det er også ønskelig med kortere botid i de kommunale boligene. Mulig effekt vil være: Økt livskvalitet for den vanskeligstilte Kommunen vil tidligere få frigjort boliger til andre vanskeligstilte Prioritet A3 Strategi (administrativ): Kommunen skal videreutvikle metodikk, systematisere tiltak og rutiner som gjør den vanskeligstilte i stand til å eie eller leie privat bolig Tiltak: Allerede fra søknad foreligger; årsaker til den vanskeligstiltes problemer kartlegges (inklusiv samtale med søker) og det iverksettes tiltak for å ta tak i utfordringene på individnivå Bruke gjennomgående saksbehandlingssystem som gjør individuell tverrfaglig oppfølging mulig Gi gjeldsrådgivning til søkere og beboere i kommunale boliger

24 Planprosesser og forankring Strategisk planlegging er mer enn et plandokument Gode planprosesser Både frembringe og iverksette et plandokument Planer/programmer må være relevant for daglig praksis Sikre god kunnskap fra praksisfeltet Bred forankring Må etablere felles forståelse og engasjement Berørte aktører må være villige til å prioritere og bidra med ressurser Forutsetter bred deltakelse og eierskap

25 Planarbeid Fokus på planens gjennomslagskraft og legitimitet Bred involvering av aktører og brukere Dialogkonferanser, brukerundersøkelser, prosjektgrupper Tydelig organiseringsmodell Styringsgruppe (forankring oppover) Prosjektgruppe (forankring nedover og sideveis ) Prosjektleder (koordinerings- og iverksettingsansvar) Politisk oppfølging Implementering i øvrig planverk Jevnlig rapportering politikere må ikke få lov til å sove på post

26 Finnes en beste praksis? Lokalt tilpassede løsninger Ta utgangspunkt i egne utfordringer og virkelighet Se og lære av andre kommuners erfaringer Men; må vurderes med hensyn til egen situasjon Må tenke sjøl

27 Uformelle og personlige aspekter er viktige Organisasjoner blir påvirket av uformell praksis Uformelle samarbeidsrelasjoner Konsultasjons- og nøkkelpersonmodeller Åpen kommunikasjon og administrativ frihet Fleksibilitet og løsningsorientering

28 Takk for oppmerksomheten!