Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen Kl kommer Erik Ohr og vil orientere oss om Gausdal Eiendom og deres muligheter framover. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 29/10 ØKONOMISK RAPPORTERING I 2010 Sak 30/10 Sak 31/10 Sak 32/10 Sak 33/10 Sak 34/10 Sak 35/10 SAMLING AV KOMMUNENS EIENDOMSFORVALTNING TIL ETT PLANOMRÅDE SPØRSMÅL OM ETABLERING AV BARNEHAGEDRIFT I SVATSUM ERVERV AV NÆRINGSTOMT FOR SALG TIL OPPLAND MILJØTEKNIKK AS UTBYGGINGSAVTALE GELECEK AS UTBYGGINGSAVTALE KANKERUD FJELLTAK REGULERING AV INDUSTRIAREAL VED PAULSRUD SNEKKERVERKSTED FINANSIERING Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 10/278 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 29/10 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMISK RAPPORTERING I 2010 Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at den framlagte planen for økonomirapportering for 2010 tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: De siste årene har den formelle rapporteringen fra administrasjonen til formannskap og kommunestyre vært tertialvis, det vil si per 30/4, 1/8 og 31/12. I tillegg har det blitt rapportert både muntlig og skriftlig utenom disse rapporteringene dersom det har oppstått forhold som gjør det ønskelig/nødvendig å gi informasjon. Fra politisk hold er det ytret ønske om hyppigere rapportering i Sett i betraktning den utfordrende situasjonen som kommunen er i er dette et viktig moment. VURDERING: Det har vært diskutert om det er hensiktsmessig å gå over til kvartalsvis rapportering i stedet for tertialvis rapportering. Utfordringen er at rapporteringen per 31/3 kommer inn i påsken og rapporteringen per 30/6 kommer inn i sommerferieavviklingen. Særlig rapporteringen per 30/6 er svært krevende, ettersom ferieavviklingen foregår i perioden slutten av juni til medio august. Tidligere har det blitt vurdert dit hen at det har vært like greit å vente til rapportering per august slik at en da får med en større del av året og også bedre kvalitet på tallene. Utfordringen som dette fører med seg er at kommunestyret først får denne rapporten til behandling i oktober. Sett fra politikernes ståsted er dette da gammelt nytt, og det er vanskelig å få gjort store endringer når en så stor del av året har gått. Selv om arbeidet med disse rapporteringene etter hvert har blitt forholdsvis strømlinjeformet, krever det en god del tid å gjennomføre. Dersom kommunestyret ønsker kvartalsrapporteringer vil dette beslaglegge mer ressurser. Alternativet vil kunne være en enklere form for rapportering på økonomi innimellom de formelle tertialrapporteringene som tilfredsstiller formannskapets og kommunestyret sitt behov for å ha oversikt. For 2010 foreslås det å gi økonomirapporteringer til formannskapet på hvert møte i forhold til status for nedtak på drift. Skulle det i oppstå vesentlige økonomiske forhold vil det selvsagt bli meldt kommunestyret utenom de oppsatte rapporteringene. Side 2 av 17

3 Sak 29/10 Administrasjonen ser for seg denne rapporteringen i 2010: FSK KST Formannskapet Kommunestyret Tidspunkt Hvem Hva Kommentar: 09.feb FSK Status nedjustering budsjettrammer Legges fram i møtet 09.mar FSK Status nedjustering budsjettrammer Legges fram i møtet 13.apr FSK Status nedjustering budsjettrammer + kort notat vedr eventuelle forhold som vil kunne påvirke resultatet for 2010 Legges fram i møtet 11.mai FSK Behandling av regnskap og årsmelding for Egen sak mai FSK Status nedjustering budsjettrammer Legges fram i møtet 27.mai KST Status nedjustering budsjettrammer + Behandling av regnskap og årsmelding jun FSK Tertialrapportering økonomi og aktivitet 1. tertial inkl status nedjustering budsjettrammer 17.jun KST Tertialrapportering økonomi og aktivitet 1. tertial inkl status nedjustering budsjettrammer Referatsak + Egen sak Egen sak Egen sak 24.aug FSK Status nedjustering budsjettrammer + kort notatvedr eventuelle forhold som vil kunne påvirke resultatet for 2010 Legges fram i møtet 14.sep FSK Status nedjustering budsjettrammer Legges fram i møtet 12.okt FSK Tertialrapport per 2. tertial økonomi og Egen sak aktivitet inkl status nedtak budsjettrammer 28.okt KST Tertialrapport per 2. tertial økonomi og aktivitet inkl status nedtak budsjettrammer 09.nov FSK Status nedjustering budsjettrammer + kort notat vedr eventuelle forhold som vil kunne påvirke resultatet for 2010 Egen sak 23.nov FSK Budsjett 2011 og HP Egen sak 09.des KST Budsjett 2011 og HP Egen sak Legges fram i møtet NB! Dersom det påvises forhold av vesentlig økonomisk betydning vil dette rapportertes så raskt som mulig til formannskap/ kommunestyre uavhengig av dette oppsettet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Oppsett over økonomisk rapportering for 2010 tas til etterretning. Side 3 av 17

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 200 Arkivsaksnr.: 10/279 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 30/10 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb SAMLING AV KOMMUNENS EIENDOMSFORVALTNING TIL ETT PLANOMRÅDE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: All eiendomsdrift samles under planområde 7 Bygg / eiendom / areal. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett 2010 og handlingsprogram ble det blant annet vedtatt følgende: Det utredes om all virksomhet innen kommunens eiendomsforvaltning skal legges til ett planområde. I dag blir utgiftene knyttet til kommunens bygningsmasse i hovedsak lagt til det planområdet som bygget betjener. Det vil si at utgifter til barnehagelokaler føres på planområde 4 Barnehager og utgifter til skolelokaler på planområde 3 Skole. Dette har ført til en oppsplitting av rapportering på kommunens eiendomsdrift og det har etter hvert oppstått et behov både politisk og administrativt for å se hele den kommunale eiendomsdriften under ett. Dette både i forhold til budsjettering og rapportering. VURDERING: For å få til dette må all bygningsmasse samles på ett planområde og det er da nærliggende at det blir planområde 7 Bygg/Eiendom/Areal, hvor det ligger en del bygningsmasse fra før. Dette vil kunne bidra til å forenkle oversikten både for politikere og administrasjonen, og er etter rådmannens syn sterkt å anbefale. Sammenligning av KOSTRA-tall kan fortsatt gjøres uavhengig av hvilken tilknytning til planområde som nyttes, og en samling av all bygningsmasse på planområde 7 medfører ikke noe problem for slike sammenligninger. For å få samlet all virksomhet som vedrører eiendomsforvaltningen bør også renhold flyttes på lik linje med øvrig drift og vedlikehold av bygningsmassen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 4 av 17

5 Sak 30/10 innstilling: All eiendomsdrift samles under planområde 7 Bygg / eiendom / areal. Side 5 av 17

6 Gausdal kommune 6 Ark.: A10 Arkivsaksnr.: 10/298 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/10 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde SPØRSMÅL OM ETABLERING AV BARNEHAGEDRIFT I SVATSUM Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det anbefales at det ikke etableres kommunal barnehagedrift i Svatsum fra SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret fattet den , KS-sak 14/10, følgende vedtak: Mulig barnehagedrift utredes til neste kommunestyremøte. Kort historikk Det var kommunal barnehagedrift ved Svatsum skole fram til På grunnlag svært få barn og derav høye driftskostnader ble det kommunale barnehagetilbudet nedlagt sommeren Private aktører tok i 2007 kontakt med Gausdal kommune for å få veiledning om opprettelse av privat barnehage, og en privat barnhage/sfo-tilbud ble opprettet samme høst. Leieavtalen er ikke tidsbegrenset, og gjelder til en av partene sier opp avtalen med en gjensidig oppsigelsestid på fire måneder. Svatsum barnehage har pr ett barn som går 3 dager/uka og 3 barn som går 5 dager/uka. To av barna som i dag har et 5-dagers tilbud i barnehagen vil i august 2010 begynne på Forset skole. I tillegg til barnehagetilbudet gis det SFO-tilbud, i antall varierende, men inntil 10 barn har tilbud i SFO på det meste. Fra høsten vil SFO tilbudet bli gitt fra Forset. Helsestasjonens database for registrerte barn i Svatsum krets viser at det er 10 barn som er født i , dvs under skolepliktig alder. Fire av barna har i dag barnehageplass i Forset barnehage, og fire har plass i Svatsum barnehage. Høsten 2010 begynner to av barna på skolen. Vi kjenner pr dato ikke antall mulige innsøkte barn fra høsten, men i våre beregninger legges til grunn at det vil være totalt 4 barn - 2 barn med heldagsplass og 2 barn med halvdagsplass. Side 6 av 17

7 Sak 31/10 Godkjenning, drift og økonomisk tilskudd Godkjenning og drift av barnehager skjer i henhold til Lov om barnehager med forskrifter og retningslinjer. Statlig driftstilskudd vil til og med 2010 gis i form av øremerket tilskudd i henhold til bestemmelser i rundskriv F-02/2010, men vil fra 2011 opphøre og innlemmes i den statlige rammeoverføringen. For private barnehager gis det også et kommunalt driftstilskudd ut fra sentrale bestemmelser knyttet til kommunal plikt om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, jf rundskriv fra Kunnskapsdepartementet Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Foreldrebetaling er det tredje inntektsgrunnlaget med statlig bestemmelse om en maksimalsats på kr. 2330,- pr. mnd. Rett til barnehageplass og dagens barnehagetilbud Lov om barnehager, 8, slår fast at Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Barnehagetilbudet i Gausdal kommune, private og kommunalt eide barnehager, har i dag tilstrekkelig kapasitet til å dekke etterspørselen og oppfyller retten til barnehageplass for kommunens innbyggere. I tillegg er det tilstrekkelig kapasitet til at førskolebarn på asylmottaket også får et barnehagetilbud. Kostnader ved etablering av en kommunal barnehage i Svatsum: I tabellen nedenfor er det forsøkt framstilt hvilke kostnader som vil påløpe ved å etablere kommunal barnehage i Svatsum. Det kan gis følgende kommentarer til budsjetttallene: Forslaget baserer seg på at styreransvaret legges til Forset barnehage dersom dette ikke godkjennes blir lønnskostnadene høyere. I budsjettforslaget er lagt inn en mindre kompensasjon for styrer i Forset samt noe ekstra kjøreutgifter. Antall barn totalt og fordeling på alder og forventet oppholdstid baseres på en prognose Driftskostnader bygger på erfaringstall fra de kommunale barnehagene men tilpasset barnetallet i Svatsum. FDV-kostnader er begrenset til % andel av dagens totale driftskostnader av bygningen faktiske kostnader vil kunne bli vesentlig større. Se kommentar senere i utredningen Inntekter (2010-tall) Budsjett Merknader Statstilskudd Antatt 2 barn 3 dg/uka og 2 barn 5 dg/uka Foreldrebetaling barnehage Matpenger Anslag Sum inntekter Utgifter Side 7 av 17

8 Sak 31/10 Drift av bygning (FDV) %-vis andel av utgifter til strøm, vedlikehold, renhold og vaktmester for barnehagen Barnehagedrift Materiell, utstyr, telefoni, IKT, kurs etc. Matutgifter Anslag Lønn 100 % daglig leder Inkl. sosiale utgifter og ped.ledertillegg Lønn 40 % assistent Inkl. sosiale utgifter Vikarutgifter sykdom Økt lønnsutgift styreransvar Inkl. kjøregodtgj. for styrer i hovedbarneh. Sum utgifter Kommunens nettoutgifter VURDERING: Vurderinger knyttet til kommunens økonomi: Rådmannen vil innledningsvis understreke kommunens alvorlige økonomiske situasjon. Vi er inne i den kanskje mest gjennomgripende økonomiske snuoperasjon i moderne tid med et omstillingsbehov i størrelsesorden mill i løpet noen år. Inneværende år er omstillingskrav 15,5 mill hvor barnehagene må nedjustere rammer og aktivitet med 1,3 mill. Som det fremgår av saken har kommunen full barnehagedekning eksisterende kommunale og private tilbud dekker etterspørsel. I en slik situasjon er det etter vår vurdering unødvendig og uforsvarlig å etablere nye kommunale tilbud med økte driftsutgifter som resultat. Utfordringen i dagens situasjon er i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner å finne gode og omforente kostnadseffektive løsninger som gjør at vi fortsatt kan dekke etterspørselen på barnehageplasser. Motivasjonen for å gå inn i denne type omstillingsprosesser øker nok ikke ved å etablere nye tilbud som det allerede er kapasitetmessig dekning for i andre nærliggende enheter. En utgiftsøkning ved oppstart av barnehagedrift i Svatsum øker omstillingskravet i de øvrige barnehagene tilsvarende. I snitt er kommunens brutto driftsutgifter pr barn i barnehage ca jmf KS rapport Brutto driftsutgifter pr barn i Svatsum vil ligge på det dobbelte anslagsvis ,- En minner også om Fylkesmannens bekymring og initiativ til en dialogrunde i tilknytning til kommunens økonomiske situasjon. Erfaringsvis er små barnehager en utfordring å drive - både praktisk og pedagogisk med små sårbare miljøer. Spesielt utfordrende er aldersgruppen 4-6 år som vil profitere på sosial utvikling og læring i samvær med flere barn. Rådmannen ser i utgangspunktet to alternative muligheter for fortsatt barnehagedrift i Svatsum eksisterende barnehage driver videre i kommunens lokaler eventuelt at det etableres familiebarnehage i privat regi. Fra den private driveren er det imidlertid gitt signaler om at det ikke er aktuelt å drive videre og en legger til grunn at det ikke er aktuelt å videreføre drifta. Kontraktsforholdet er oppsagt av den private driveren pr Side 8 av 17

9 Sak 31/10 Familiebarnehage kan være et godt alternativ i det denne sammenhengen. Familiebarnehage er en barnehage etablert i bebodde hjem - kan være et alternativ i situasjoner med begrenset tilgang på barn og driftsmessig et noe enklere konsept med bla uten direkte krav til pedagogisk kompetanse (kun krav til pedagogisk veiledning). Videre disponering og bruk av Svatsum skole Dette er en problemstilling som ikke direkte angår mulig kommunal barnehagedrift men som indirekte vil kunne ha betydelig. Dersom det etableres kommunal barnehagedrift vil det legge betydelig føringer for den handlefrihet kommunen har i videre disponering av skolebygget. Som det er redegjort for tidligere er det kun selve skoledriften som i sin helhet er tatt ned med virkning fra Driftsutgifter for bygget ligger fortsatt inn i rammene. Årlige driftsutgifter for skolebygget utgjør en betydelig kostnad for kommunen - ca pr år litt avhengig av driftsforhold. I dagens økonomiske situasjon er det avgjørende at alle snubare steiner snus herunder også framtidige driftsutgifter vedr. Svatsum skole. Rådmannen har fått i oppdrag å arbeide videre med gjenbruk av anlegget og i løpet av våren legge fram et forslag til kommunestyret. Jeg vil allerede nå signalisere at vi må søke etter alternativer som i størst mulig grad reduseres kommunens driftsutgifter primært at kommunen unngår framtidige driftsutgifter på skoleanlegget. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Med henvisning til kommunens økonomiske situasjon etableres ikke kommunal barnehage ved Svatsum skole med virkning fra I forbindelse med vurdering av framtidig drift av skoleanlegget prioriteres alternativer som gir reduserte driftsutgifter primært at man unngår framtidige driftsutgifter. Side 9 av 17

10 Gausdal kommune 10 Ark.: Arkivsaksnr.: 10/286 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/10 Formannskapet Saksbehandler: Åge Bakkestuen ERVERV AV NÆRINGSTOMT FOR SALG TIL OPPLAND MILJØTEKNIKK AS Vedlegg: Kart over tomten SAMMENDRAG: Oppland Miljøteknikk AS har henvendt seg til Gausdal Kommune med ønske om egnet næringstomt for etablering ved Segalstad Bru. I første omgang er behovet oppvarmet garasje for deres spyle- og septikbiler. Etter befaring av ledige næringstomter er det en tomt i Bjørndalsvollen industriområde som passer best for deres etablering. Arealet som tomten ligger på eies i dag av Einar Gryte og er nabotomten til arealet som Gausdal Kommune er i ferd med å kjøpe som erstatningstomt til Ragnar Olstad. Det er enighet med grunneier om ervervet. I tillegg til erverv av tomt er det behov for å forlenge dagens infrastruktur som veg, vann, avløp og gatelys langs den aktuelle tomten. SAKSOPPLYSNINGER: Oppland Miljøteknikk AS som eier og driver 3 biler til slamsuging og høytrykksspyling har henvendt seg til Gausdal kommune med ønske om egnet tomt til deres virksomhet. I første omgang er det behov for oppvarmet garasje med vaskemuligheter. Etter befaring av aktuelle næringstomter er det spesielt en tomt i Bjørndalsvollen industriområde som passer bedriften best. Tomten er på ca 6,3 da (se vedlegg) og ligger på oversiden av tomten som Gausdal kommune er i ferd med å erverve som erstatningstomt til Ragnar Olstad AS. Tomt i Steinsmoen industriområde er vurdert, men ut fra bedriftens behov og kommunens ønske om god utnyttelse av arealene i Steinsmoen er tiltenkt tomt i Bjørndalvollen valgt. Arealet i Bjørndalsvollen eies i dag av Einar Grythe. Eier er blitt forespurt om salg og stiller seg positiv til dette. Fra før er det forhandlet om kjøp av nabotomten som erstatningstomt til Ragnar Olstad AS og det er enighet om benytte samme vilkår på begge tomtene. Framforhandlet pris er Kr. 40,- pr. m2, for øvrig samme pris som ble betalt ved erverv av arealene i Steinsmoen industriområde i Oppland Miljøteknikk har fått tilbud om å erverve tomten på samme vilkår som andre bedrifter har fått tilbud om den senere tiden, dvs. Kr. 20,- pr. m2 + omkostninger. Kontraktsforslag er ikke utarbeidet. Priser for kjøp og salg av næringstomter harmoniserer ikke med hverandre, det vil derfor være behov for å få belyst dette i en egen sak i nærmeste fremtid. For å få utnyttet tomten må den fylles opp nederst og dette medfører at atkomsten til tomten kommer lengre opp. Av den grunn må dagens infrastruktur som veg, vann, avløp og gatelys forlenges langs tomten. I tillegg må nødvendig vegareal erverves. Vegen vil senere tjene som atkomstveg til flere tomter. Utbygningskostnadene er kostnadsberegnet til Kr ,- Side 10 av 17

11 Sak 32/10 Kostnader med erverv av nødvendig areal er beregnet til Kr ,- inkl omkostninger. Totalt Kr ,- Som finansiering foreslås det å omdisponere Kr ,- av avsatt beløp til Opparbeidelse av VVA Linflåa næringsområde som nå står til rest med Kr ,- Bevilgningen på Kr ,- var avsatt i handlingsprogrammet for En forutsetning for erverv av arealer og utbygging av infrastruktur er at undertegnet kjøpekontrakt med Oppland Miljøteknikk foreligger. VURDERING: Oppland Miljøteknikk AS har sitt nedslagsfelt rundt Lillehammer, Gausdal og Øyer, men med base i Gausdal. Det er derfor positivt at bedriften vil etablere seg med eget bygg i Bjørndalsvollen industriområde. Tomten som er tiltenkt passer godt til bedriftens behov med tanke på både størrelse og beliggenhet. Kjøp av arealer og opparbeidelse av infrastruktur vil ikke bli igangsatt før det foreligger undertegnet kjøpekontrakt mellom Gausdal kommune og Oppland Miljøteknikk AS. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå kjøpekontrakt for næringstomt fra Gausdal kommune til Oppland Miljøteknikk AS for Kr. 20,- pr. m2 + omkostninger. 2. Avsatt beløp til Opparbeidelse av VVA- anlegg Linflåa næringsområde omdisponeres til erverv av arealer og opparbeidelse av infrastruktur i forbindelse med tomt til Oppland Miljøteknikk AS 3. Rådmannen gis fullmakt til å erverve nødvendig arealer til næringstomt og veg fra Einar Grythe for Kr. 40,- pr. m2 + omkostninger. Side 11 av 17

12 Gausdal kommune 12 Ark.: L82 Arkivsaksnr.: 10/282 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/10 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte UTBYGGINGSAVTALE GELECEK AS Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Planutvalget sak 16/10 vedr. omregulering Gamle banken i Forset SAMMENDRAG: Formannskapet tilrås å godkjenne utbyggingsavtale med Gelecek AS for utlegging til offentlig ettersyn. SAKSOPPLYSNINGER: Gelecek AS er eier av tomta ved det tidligere bankbygget i Forset sentrum. Eierne har utarbeida forslag til reguleringsendring. Denne ble behandla av Planutvalget i sak 16/10 den og vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Kommunen har starta opp forhandlinger med eieren om utbyggingsavtale. Dette er i medhold av ny plan- og bygningslov kap. 17, og prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler i ksak 3/08 den Det er forhandla fram forslag til avtale som det er enighet om. De viktigste tiltaka i avtala er: Utbyggers ansvar: - Flytting av gangveg - Sette ut søppelbeholdere og blomsterkasser ved forretningsbygg og friområde Kommunens ansvar - Sette ut benker og plante busker i friområdet. Det er krav i plan- og bygningslova at forslag til utbyggingsavtale skal ligge ute til offentlig ettersyn i 30 dager. VURDERING: Flytting av gangveg er ønska av utbygger gjennom forslag til reguleringsendring, og utbygger er eier av areal på begge sider. Det er derfor naturlig at utbygger må ta denne kostnaden. De Side 12 av 17

13 Sak 33/10 øvrige tiltaka er gjennomføring av tiltak i tidligere forskjønningsplan for Forset sentrum som ikke er blitt gjennomført. Her er det lagt opp til en rimelig fordeling mellom kommune og utbygger, og dette er små investeringer. Forslaget tilrås utlagt til offentlig ettersyn, og vil deretter bli framlagt til endelig behandling. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til utbyggingsavtale med Gelecek AS vedr. eiendommen gnr. 32 bnr. 90 m.fl. i Forset sentrum legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Side 13 av 17

14 Gausdal kommune 14 Ark.: L82 Arkivsaksnr.: 10/283 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/10 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte UTBYGGINGSAVTALE KANKERUD FJELLTAK Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Sak PL 104/09 SAMMENDRAG: Formannskapet tilrås å godkjenne utbyggingsavtale med Kankerud Fjelltak AS for utlegging til offentlig ettersyn. SAKSOPPLYSNINGER: Kankerud Fjelltak AS driver et fjelltak nord for Rudstugu i Østre Gausdal. Dette skal utvides, og det er behandla forslag til ny reguleringsplan for området i planutvalget i sak 104/09 den Planen har vært på høring og er snart klar for sluttbehandling. Kommunen har starta forhandlinger med foretaket om utbyggingsavtale. Dette er i medhold av ny plan- og bygningslov kap. 17, og prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler i ksak 3/08 den De viktigste tiltaka i forslag til utbyggingsavtale er: Utbyggers ansvar: - Gjennomføring av alle tiltak i planen, inkludert rydding og istandsetting. - Innbetaling til et fond for å sikre midler til rydding og istandsetting kr i grunnkapital og kr. 0,50 pr. tonn som tas ut. Kommunnens ansvar: - Opprette og administrere fondet. Det er krav i plan- og bygningslova at forslag til utbyggingsavtale skal ligge ute til offentlig ettersyn i 30 dager. VURDERING: Vi har erfaringer fra andre massetak at istandsetting etter uttak ofte er mangelfull eller mangler helt. Uttaket reduseres over tid, og driveren av uttaket slutter til sist å bruke det. Er det ikke tilfredsstillende avtaler mellom grunneier og driver, så er det da grunneier som sitter igjen med ansvaret, men uten at det er avsatt penger til gjennomføring av istandsettinga. Dette Side 14 av 17

15 Sak 34/10 prøver vi å gjøre noe med gjennom denne utbyggingsavtala, som er den første i sitt slag i kommunen. Prinsippvedtaket om bruk av utbyggingsavtaler som kommunestyret gjorde i sak 3/08 den gir hjemmel for dette. Forslaget går ut på at utbygger avsetter kr som startkapital i et fond før arbeidet kan starte. Videre forplikter han seg til å betale inn et beløp pr. tonn masse som tas ut. Pengene betales inn til et fond som forvaltes av Gausdal kommune. Midlene blir frigitt når oppryddinga er gjennomført, evt. som delutbetaling dersom området blir trinnvis istandsatt. Blir driveren av området borte før området er istandsatt, så kan midlene nyttes av kommunen til å gjennomføre arbeidet. Forslaget tilrås utlagt til offentlig ettersyn, og vil deretter bli framlagt til endelig behandling. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til utbyggingsavtale med Kankerud Fjelltak AS legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Side 15 av 17

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 10/284 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 35/10 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte REGULERING AV INDUSTRIAREAL VED PAULSRUD SNEKKERVERKSTED FINANSIERING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Planutvalget har vedtatt å prioritere å utarbeide reguleringsplan for et mindre industriområde mellom ny atkomstveg til Steinsmoen og Gausa, på østsida av elva. Ivar Paulsrud har bedt om å få kjøpt tomt her. Planarbeidet finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningspost og tilskudd fra Paulsrud. SAKSOPPLYSNINGER: Ivar Paulsrud har søkt om å få kjøpe et kommunalt eid areal på Segalstad Bru. Arealet ligger inntil (på sørsida av) den nye atkomstsvegen fra fv. 255 til Steinsmoen industriområde, på østsida av Gausa. Arealet ble erverva av kommunen i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen. I kommuneplanen er arealet avsatt til LNF-område, men det er ikke regulert. Arealet har vært skogkledt fram til det ble avskoga i forbindelse med anleggsvirksomheten. Totalt areal her er ca. 12 dekar. Ivar Paulsrud ønsker å kjøpe ei tomt på 2-3 dekar. Her vil han sette opp et kaldtlager på 150 m2. Bygget skal brukes til lafting, lagring av materialer m.m. Paulsrud fikk i første omgang avslag på dette ut fra at arealet ikke var regulert til formålet. Han fikk i stedet tilbud om tomt i Trisnipp næringsområde. Dette er han ikke interessert i, med begrunnelse i ønske om tomt i tilknytning til eksisterende lagerbygg og snekkerverksted til Paulsrud Snekkerverksted, og nærhet til egen bolig. Med dette som bakgrunn ble saka lagt fram for planutvalget i sak 17/10 den , med forslag om at planarbeidet prioriteres. Planutvalget vedtok å sette i gang arbeidet med å lage reguleringsplan for arealet. Kommunen har ikke kapasitet til å gjennomføre reguleringsarbeidet sjøl pga. permisjon og flere andre store planoppgaver. Det er derfor nødvendig å engasjere konsulent. Det er gjennomført en tilbudsrunde, og utgifta blir ca. kr inkl. mva. Det er i budsjettet ikke avsatt midler til slikt formål. Paulsrud er villig til å delta i finansieringa av planarbeidet for å få tomt her raskest mulig. Han har antyda at han kan dekke halvparten av kostnaden. Side 16 av 17

17 Sak 35/10 VURDERING: Arealet ble ikke tatt med i reguleringsplanen for Steinsmoen bla. fordi en mente at dette området ikke var så interessant på kort sikt, og at en hadde andre areal som var egna for småbedrifter (Trisnipp). Arealet ligger slik til at mye areal vil gå bort som ikke nyttbart for industri kantsone langs elva, vegskråning, atkomstveg videre sørover. Dette er Paulsrud informert om, men han er likevel interessert. Dersom han får tomt som omsøkt, vil det mest sannsynlig være igjen en tomt til på minst tilsvarende størrelse. Det er positivt at Paulsrud er så interessert i dette at han er villig til å delta i finansieringa av planarbeidet. Det vil da ligge som en forutsetning at han vil få tildelt tomt som omsøkt, men dette vil være til normal betaling for industriareal (kr. 20 pr. m2). Det kan reises betenkeligheter ved at en interessent betaler en andel for å få satt i gang planarbeidet, og det er sjølsagt en forutsetning at dette ikke skal ha innvirkning på kommunens frie rolle som planmyndighet. I dag er det ellers vanlig at private interessenter sjøl står for reguleringsarbeidet, så det spesielle her er at kommunen er grunneier. Når det gjelder tildeling av tomt så er det en forutsetning fra Paulsrud at han får dette. Dette vil være til normal pris. For industriareal har vi tradisjon at den som først spør får tildelt tomt uten utlysing, utlysing har kun vært brukt for forretningsareal som også har mye større markedsverdi. Ut fra en samla vurdering så tilrår rådmannen at planarbeidet settes i gang med finansiering fra formannskapets tilleggsbevilgningspost og tilskudd fra Paulsrud, og at Paulsrud får opsjon på tomt dersom reguleringsplanen blir godkjent til dette formålet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Utarbdeiding av reguleringsplan for industriområde mellom Gausa og atkomstveg til Steinsmoen finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningspost og tilskudd fra Ivar Paulsrud. 2. Det gjøres slik budsjettendring: arealplanlegging økes med kr refusjon fra private økes med kr Formannskapets tilleggsbevilgning reduseres med kr Side 17 av 17