Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler

Transkript

1 Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport nr. 23/ Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping

2 Rapport 23/2006 Publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo 1/2005 Regelverk produksjon og forvaltning 2/2005 Offentlige anskaffelser etterlevelse av regelverk. 3/2005 Legevakten bruk av overtid 4/2005 Selvkost lovpålagt renovasjon 5/2005 Selvkost Vann- og avløpsavgift 6/2005 Evaluering av forvaltningspraksis i Bydel Stovner 7/2005 Intern kontroll: effekt prosjektets delleveranse innkjøp/faktura/regnskap 8/2005 Kvalitet i sykehjem Langerud sykehjem 9/2005 Intern kontroll i økonomiforvaltningen samlerapport 10/2005 Økonomisk styring av investeringsprosjekter i Boligbygg Oslo KF 11/2005 Bedre utnytting av KOSTRA 12/2005 Serviceerklæringer i Samferdselsetaten 13/2005 Intern kontroll i og rundt IT-systemer 14/2005 Systemrevisjon av utvalgte aktiviteter i Oslo Havn KF 15/2005 Økonomisk styring og kontroll i Bydel Norstrand 16/2005 Delegasjon av myndighet 17/2005 IKT - status og erfaringer i grunnskolen 18/2005 Turnusplanlegging og utbetaling av t-tillegg i sykehjem 19/2005 Økonomisk styring og kontroll i Bydel Søndre Nordstrand 20/2005 Bydelenes samarbeid med og oppfølging av eldresentrene 21/2005 Evaluering av ordningen med frivillig forvaltning av beboer/brukermidler i sykehjemmene og hjemmetjenestene 22/2005 IA-avtalen i tre bydeler 23/2005 Kontroller i NLP 24/2005 Introduksjonsordningen for flyktninger 25/2005 Startlån-rutiner for regnskapsføring, avstemminger og oppfølging av låneporteføljen 26/2005 Sentralt regnskapsansvar i Oslo kommune 27/2005 Etiske normer og regler knyttet til økonomiforvaltning 28/2005 IT-gjennomgang av transporttjenesten for funksjonshemmede i Oslo kommune 29/2005 Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser 1/2006 Offentlige anskaffelser - etterlevelse av regelverk 2/2006 Innføring av Gerica i to bydeler i Oslo kommune 3/2006 Kvalitet i skolen. Resultater, undervisning og ledelse ved Groruddalen skole 4/2006 Offentlige anskaffelser - konkurranseelementet i kjøpsprosessen 5/2006 Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA 6/2006 Intern kontroll i økonomiforvaltningen samlerapport /2006 Bevaring av kunst i Oslo kommune 8/2006 Økonomistyring i Friluftsetaten, Kultur- og idrettsetaten og Park og Idrett Oslo KF 9/2006 Intern kontroll i og rundt IT-systemer 10/2006 IKT-basert overvåkingssystem Oslo Havn KF 11/2006 Sykefravær i PRO-sektoren - oppfølgingsundersøkelse 12/2006 Er nøkkeltall i KOSTRA fra de nye bydelene pålitelige? 13/2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 14/2006 Generelle IT-kontroller i Utdanningsetaten 15/2006 Langsiktig kapitalforvaltning av Boligbygg Oslo KFs eiendomsmasse i kjølvannet av eiendomsreformen 16/2006 Granskingsrapport. Undervisningsbygg Oslo KF 17/2006 Granskingsrapport. Anskaffelser i forbindelse med sikkerhetsoppgraderingen av Munch-museet 18/2006 Beredskap i Oslo kommune 19/2006 Prioriteringer av lederoppgaver i grunnskolen 20/2006 Offentlige anskaffelser konkurranseeksponering og direktekjøp 21/2006 Brukerorientering overfor ikke-vestlige innvandrere i helsestasjonstjenesten 22/2006 Kontroll og oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikk For mer informasjon om Kommunerevisjonen og våre rapporter se,

3 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet om bydelenes oppfølging av Handlingsplan for psykisk helsearbeid med vekt på bruk av individuelle planer. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oslo kommune etter kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er med virkning fra 1. juli 2004 nedfelt i kommuneloven 77 nr. 4, som har følgende ordlyd: «Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).» Prosjektet ble vedtatt av Oslo kommunes kontrollutvalg i møte 27. januar Prosjektet sorterer under fokusområdet større omorganiseringer og endringsprosesser i kommunen i overordnet plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av bystyret 16. mars Vi vil takke Bydel Alna, Bydel Nordstrand, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester og Helse- og velferdsetaten for godt samarbeid og nødvendig bistand i løpet av prosjektet. 6. november 2006 Johnny Pedersen avdelingsdirektør Arve Alstad prosjektleder Kommunerevisjonen 1

4 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler Innhold Hovedbudskap Sammendrag Innledning Bakgrunn Prosjektets formål, problemstillinger og avgrensinger Revisjonskriterier Metode Rapportens oppbygging Oppfølging av Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune og individuelle planer Oppfølging av handlingsplanen og arbeid med individuelle planer Om rapportering Om samarbeid Arbeid med individuelle planer i Bydel Alna og Bydel Nordstrand Informasjon Rett til få utarbeidet individuell plan Plikt til å iverksette arbeidet med individuell plan Koordinering av planlegging og oppfølging av individuelle planer Forpliktende samarbeidsrutiner Innholdet i individuelle planer Bydel Alna Bydel Nordstrand Revisjonens vurderinger Erfaringer med og bruk av individuelle planer Bydel Alna Bydel Nordstrand Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger Høringsuttalelser og kommentarer til rapporten og revisjonens vurdering av disse Høringsuttalelse fra Bydel Alna Høringsuttalelse fra Bydel Nordstrand Kommentarer fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Kommunerevisjonens kommentarer Referanser Vedlegg Revisjonskriterier - individuelle planer Vedlegg Metode Vedlegg Høringsuttalelse av fra Bydel Alna Vedlegg Høringsuttalelse av fra Bydel Nordstrand Vedlegg Kommentarer av fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Kommunerevisjonen 3

5

6 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler Hovedbudskap Rett til å få utarbeidet individuell plan synes å bli ivaretatt i Bydel Alna, mens bare om lag halvparten av alle som har rett til plan får tilbud om dette i Bydel Nordstrand. Bare 6 av 66 individuelle planer vi har undersøkt i de to bydelene, tilfredsstiller alle kravene til innhold som forskriften forutsetter. Viktigste mangler i planene gjelder opplysninger om brukernes ressurser og bidrag, fastsettelse av tidspunkter for evaluering/- endring av planer, samtykkeerklæringer og brukernes og tjenesteyternes underskrifter. Begge bydelene må sikre at individuelle planer utformes i tråd med kravene i forskriften. Begge bydelene har positive erfaringer med bruk av individuelle planer. Planen forplikter alle parter, brukerne får mer systematisk oppfølging. På denne bakgrunn bør bydelene arbeide for å øke bruken av individuelle planer. Sammendrag I denne undersøkelsen har revisjonen sett på praksis og erfaringer med individuelle planer for voksne personer med psykiske lidelser i Bydel Alna og Bydel Nordstrand. Formålet med undersøkelsen har vært å se om bydelenes arbeid med individuelle planer er i tråd med lover, forskrifter og handlingsplaner for psykisk helsearbeid. Revisjonen har gjennomgått kommunens og de to bydelenes handlingsplaner for psykisk helsearbeid, kvalitativ tertial- og årsrapportering for 2005 og annen relevant dokumentasjon. Revisjonen har undersøkt i alt 66 individuelle planer i bydelene Alna og Nordstrand. Revisjonen har gjennomført intervjuer med ansvarlige i utvalgte bydeler og personer med oppfølgingsansvar i både VST og HEV. Begge bydelene bør forbedre informasjon om psykisk helsearbeid generelt og om individuell plan spesielt. I følge informantene får alle i Bydel Alna tilbud om individuell plan, mens det i Bydel Nordstrand bare er vel halvparten av brukere som får tilbud om slik plan. Begge bydelene bør forbedre utformingen av planene slik at de tilfredsstiller kravene som forskriften setter. Gjennomgang av i alt 66 individuelle planer i de to bydelene viser at mange planer ikke tilfredsstiller alle kravene i forskriften. Bare 6 av 66 planer revisjonen har undersøkt i de to bydelene tilfredsstiller alle forskriftens krav til innhold. I Bydel Alna er det manglende opplysninger om tidsfastsettelse av planperiode og tidspunkter for evaluering og eventuelle justeringer i planen. Dessuten mangler vel en tredjedel av planene en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres. I Bydel Nordstrand er det viktigste funn at individuelle planer bare i ett tilfelle beskriver brukerens ressurser og i halvparten av planene beskriver hva brukeren skal bidra med. I denne bydelen mangler et flertall av planene underskrifter av bruker, tjenesteytere og/eller tidspunkter for evaluering/justering av plan. Spesialisthelsetjenesten er oppført som koordinator i litt mer enn i en tredjedel av individuelle planer revisjonen har gjennomgått. I disse planene er det ikke samtidig oppført hvilket tjenestested som har ansvar for å samordne tjenestetilbudet internt i bydelene. Begge bydelene har positive erfaringer med bruk av individuelle planer. Informantene framhever at planen skal være brukernes plan og at den bidrar til et mer helhetlig og koordinert helsetilbud. Individuelle planer virker forpliktende for alle parter slik at tiltak blir gjennomført og at brukerne får mer systematisk oppfølging. Anbefalinger bydelene bør gi bedre informasjon om tiltak og rettigheter bydelene bør utarbeide en mal for individuell plan som sikrer at alle kravene i forskriften inngår i planen bydelene bør sikre at det framgår i individuell plan hvem som har ansvar for å samordne bydelens tjenestetilbud når spesialisthelsetjenesten har koordinatorrollen Bydel Nordstrand må sørge for at alle som har rett til individuell plan får tilbud om slik plan på bakgrunn av positive erfaringer med bruk av individuell plan bør begge bydelene arbeide for å øke andelen brukere med individuell plan Mottatte tilbakemeldinger på foreløpig rapport Revisjonen har mottatt høringsuttalelser fra bydelene Alna og Nordstrand, og kommentarer fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester. Disse slutter seg i hovedsak til rapportens konklusjoner og anbefalinger, og vil iverksette relevante tiltak med Kommunerevisjonen 5

7 Forvaltningsrevisjonsrapport 23/2006 utgangspunkt i revisjonen anbefalinger. Revisjonen merker seg at høringsinstansene har enkelte innvendinger til rapporten. Innvendingene er ikke av en slik karakter at revisjonen vil gjøre endringer i endelig rapport, bortsett fra ett punkt med feil angivelse av instans i kommunen som inngikk den sentrale samarbeidsavtalen med Helse Øst 6 Kommunerevisjonen

8 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Stortinget vedtok i 1998 en opptrappingsplan for psykisk helsearbeid for perioden (St.prp. nr. 63 ( )), senere utvidet til På dette grunnlaget vedtok Oslo kommune en egen handlingsplan fram mot 2000 og som er ajourført flere ganger, senest i 2004 da bystyret 22. september vedtok Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune (sak 384/04). Gjennom statens og kommunens handlingsplaner satses det betydelige beløp på opptrapping av psykisk helsearbeid. I Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune (sak 384/04) går det fram at ca personer med psykiske lidelser har behov for bistand fra kommunen og spesialisthelsetjenesten og i 2003 ble i alt 4384 pasienter skrevet ut fra helseforetakene. Forbruk av statlige øremerkede midler økte fra 160 mill.kr i 2004 til 210 mill.kr. i For 2006 er det planlagt bruk av 290 mill.kr. Størst vekst i forbruket fra 2004 til 2005 hadde tiltaket: bistand i bolig inkl. støttekontakter, økningen var her på 35 mill.kr. Statlige øremerkede midler finansierte i bydelene 344 årsverk i 2004 og økte til 435 i I tillegg kommer alle andre tjenestesteder som også bistår personer med psykiske lidelser, som for eksempel sosialkontor, sysselsettingskonsulenter osv. Etter Lov om helsetjenesten i kommunene og Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven har kommunen ansvaret for å ta initiativ til at det utarbeides en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Utarbeiding av individuell plan forutsetter brukerens samtykke. Hovedformålet med individuell plan er at den skal sikre brukeren et helhetlig tjenestetilbud. Planen skal bidra med god samordning mellom ulike tjenesteytere i kommunen, spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. I forskriften om individuell plan er det presisert at individuell plan ikke gir pasienten større rett til helsehjelp enn det som ellers følger av lover og forskrifter. Selv om pasienten ikke ønsker en individuell plan har tjenesteyterne plikt til å planlegge og å følge opp pasienter/brukere med psykiske lidelser slik at de får den bistand de har behov for. Både i statens og kommunens handlingsplaner legges det vekt på individuelle planer som et viktig redskap i arbeidet med personer med psykiske lidelser. I kommunens handlingsplan pekes det videre på fortsatt er manglende samordning av tjenester og uavklarte ansvarsforhold. Hensikten med bruk av individuelle planer er å bidra til bedre samhandling mellom tjenesteytere og gi brukere et mer helhetlig tjenestetilbud. Det er derfor viktig å se nærmere på i hvilken grad bydelene følger opp arbeidet med individuell plan, at pasientenes rettigheter ivaretas og sikrer at planen blir det redskap som den er tiltenkt. 1.2 Prosjektets formål, problemstillinger og avgrensinger Formålet med prosjektet er å undersøke om bydelenes praksis ved bruk av individuelle planer er i tråd med forutsetningene i lover, forskrift og kommunal handlingsplan. Problemstillinger i prosjektet: 1. Hva er omfanget av og hvordan arbeides det med individuelle planer? Hvor mange med rett til individuell plan har fått slik plan utarbeidet? Gir bydelene informasjon om de rettigheter mennesker med psykiske lidelser har i henhold til lov og forskrift? Tar bydelene initiativ og fungerer som koordinator når individuell plan utarbeides? Har bydelene pekt ut en hovedansvarlig for samordning av tjenestetilbudet? Har bydelene utarbeidet forpliktende samarbeidsrutiner rundt den enkelte bruker mellom de ulike tjenestene i bydelen? 2. Oppfyller individuell plan kravene til innhold nedfelt i forskrift om individuell plan? Denne undersøkelsen omfatter tilbudet i to bydeler til voksne med psykiske lidelser som har behov for tjenester med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Derimot ser vi ikke på oppfølging av brukere med rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven. 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene framgår av og utledes fra lover og forskrifter, særlig: kommunehelsetjenesteloven og forskriften om individuell plan etter helsetjenestelovgivningen. Videre bygger vi undersøkelsen på statens handlingsplan for psykiatrien m/veileder og Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune Kommunerevisjonen 7

9 Forvaltningsrevisjonsrapport 23/2006 Revisjonskriterier: Bydelene skal gi informasjon om de rettigheter mennesker med psykiske lidelser har i henhold til lov og forskrift Personer med psykiske lidelser har rett til å få utarbeidet individuell plan Bydelene er pålagt å utarbeide individuell plan, eventuelt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten Bydelene er hovedansvarlig for samordning av planlegging og oppfølging av tjenestetilbudet i det psykiske helsearbeidet Bydelene skal utarbeide forpliktende samarbeidsrutiner rundt den enkelte bruker mellom de ulike tjenestene i bydelene Individuell plan skal inneholde oversikt over: tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester hvem som deltar i arbeidet med planen hvem som har ansvaret for samordningen og framdriften i arbeidet med planen hva tjenestemottaker, tjeneste- og bidragsytere og eventuelt pårørende skal bidra med i planarbeidet aktuelle tiltak, omfanget og hvem som skal ha ansvaret for disse beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjon av planen tjenestemottakers samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger nødvendig og ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater Mer om revisjonskriterier i Vedlegg Metode I dette prosjektet har revisjonen gjennomgått handlingsplaner for psykisk helsearbeid og annen relevant dokumentasjon fra kommunen sentralt og fra bydelene Alna og Nordstrand. Vi har også sett på rapportering om bruk av individuelle planer i kvalitativ tertial- og årsrapportering fra 2005 fra alle bydelene og HEV. Dessuten har revisjonen undersøkt i alt 66 individuelle planer i bydelene Alna og Nordstrand, henholdsvis 38 og 28 planer. Utformingen av de individuelle planene er vurdert i forhold til kravene i forskriften om individuelle planer. Revisjonen har hatt intervjuer med ansvarlige i utvalgte bydeler, det vil si personer med sektoransvar og koordineringsansvar. Vi har også intervjuet personer med oppfølgingsansvar i både VST og HEV. Mer om metode i Vedlegg Rapportens oppbygging I kapittel 2 gis noe informasjon om det generelle arbeidet med handlingsplanen for psykisk helsearbeid og individuelle planer i kommunen og bydelene. Kapittel 3 beskriver bydelenes arbeid med individuelle planer og i kapittel 4 analyseres i alt 66 slike planer i de to bydelene. I kapittel 5 beskrives noen erfaringer med bruk av planer. I kapittel 6 trekker revisjonen konklusjoner og kommer med anbefalinger. 8 Kommunerevisjonen

10 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler 2. Oppfølging av Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune og individuelle planer I dette kapittelet ser vi på enkelte sentrale sider ved arbeidet generelt og individuelle planer spesielt. Kapittelet bygger på dokumentasjon og intervjuer med informanter i som arbeider med handlingsplanene for psykisk helsearbeid i VST, HEV og bydelene Alna og Nordstrand. 2.1 Oppfølging av handlingsplanen og arbeid med individuelle planer I forbindelse med arbeidet med handlingsplanen opprettet Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester (VST) en overordnet styringsgruppe med kommunaldirektøren som leder. Byrådsavdelingen har i tillegg en arbeidsgruppe i funksjon som er utvidet med tre fagpersoner og prosjektleder for oppfølging av handlingsplanen i HEV. HEV er tillagt det operative ansvaret for oppfølging av kommunens handlingsplan i bydelene og rapportering om gjennomføringen til kommunen sentralt og til Fylkesmannen. HEV har individuelle planer som fokusområde og initierer en rekke kompetanseutviklingstiltak for bydelene. Opplæringen fokuserer på å utvikle forståelse for at individuell plan er et pedagogisk virkemiddel og at den skal være en måte å arbeide på. Høsten 2005 og våren arrangerte VST og HEV flere temadager og seminarer med bydelene og samarbeidspartnere, Aetat og 2. linjetjenesten, om individuell plan. Hensikten var å gi samarbeidspartene et felles ståsted i forhold til arbeidet med individuell plan. HEV har også gjennomført et kompetanseprogram med tema "Mestring av dagliglivet i egen bolig", booppfølging, rus, psykisk helsearbeid, innvandere/flyktninger osv. der arbeidet med individuell plan var ett av temaene. Som en oppfølging av kompetanseprogrammet etableres det nettverksgrupper høsten 2006 og programmet forsetter våren Om rapportering HEV har ansvar for å rapportere aktivitetene knyttet til statens opptrappingsplan og skal vise til økt innsats, kompetanseutvikling og gjennomførte tiltak. Grunnlaget for rapporteringen er bydelenes ordinære rapportering og en kvalitativ tertialrapportering om det psykiske helsearbeidet. Den siste rapporten består av om lag 200 spørsmål om psykisk helsearbeid, her inngår også spørsmål om individuell plan. Det er etablert egne rapporteringsgrupper i bydelene og HEV har rapporteringsmøter med gruppene i forbindelse med tertial- og årsrapporteringen om det psykiske helsearbeidet. Det er ellers ikke til nå vært laget noe eget system for tilbakemelding fra HEV til den enkelte bydel i forbindelse med tertialrapportering om psykisk helsearbeid. HEV bistår bydelene med råd og veiledning, mens VST følger opp bydelene dersom det er store avvik i forhold til Handlingsplanen. Både informantene i VST og HEV vurderer kvaliteten på rapporteringen fra bydelene som usikker på enkelte områder; det gjelder blant annet omfang av individuelle planer. Rapporteringssystemet og kvaliteten i rapportene er gjenstand for diskusjon og Helse- og velferdsetaten arbeider med utvikling av rapporten. Ny versjon vil bli tatt i bruk for 2. tertial I tillegg til ordinær rapportering og den kvalitative tertialrapporten har HEV utarbeidet en rapport som redegjør for status for i alt 64 oppfølgingspunkter i handlingsplanen. 2.3 Om samarbeid Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester inngikk 7. september 2004 en avtale med helseforetakene i Helse Øst om retningslinjer for samarbeid om psykisk helsearbeid. Denne avtalen ligger til grunn for lokale samarbeidsavtaler i alle bydelene med spesialisthelsetjenesten. Det er videre etablert samarbeidsprosjekter (opprettet i 2002) i de 6 sektorene for oppfølging av handlingsplanen. Byrådsavdelingen har sammen med HEV et årlig seminar med de viktigste aktørene innen det psykiske helsearbeidet. Bydelene jobber selvstendig med disse avtalene, men HEV lagde en mal for samarbeidsavtalene for å bidra til klarere ansvarsdeling. Etaten har presisert overfor bydelene at det er viktig og nødvendig å være så konkrete som mulig i utformingen av samarbeidsavtalen for å unngå ulike definisjoner av begreper som med jevne mellomrom, snarest o. l. HEV er åpen for en revisjon av denne, men har ikke myndighet til å fastslå hvordan avtalene skal utformes, det er opp til avtalepartene lokalt å avgjøre. HEV har etablert samarbeid på ledernivå med Rusmiddeletaten fordi handlingsplanen for psykisk helsearbeid og handlingsplanen mot rus tidsmessig løper parallelt og har overlappende målgrupper. Det Kommunerevisjonen 9

11 Forvaltningsrevisjonsrapport 23/2006 dreier seg om tilbud til de vanskeligste brukerne det er vanskeligst å arbeide med og gjelder blant annet temaer som sikkerhet for personalet, ansvarsavklaringer osv. Samarbeid med fastlegene om individuelle planer er svært varierende. Både i administrasjonen og i bydelene pekes det på problemet med å involvere flere fastleger i arbeid med brukernes individuelle planer. En utfordring er at kommunen bare kan appellere og forhandle, men kan kreve deltakelse fra fastlege. Prosjektgruppen i HEV og Kommuneoverlegen samarbeider derfor om å styrke fastlegenes rolle i det psykiske helsearbeidet. 10 Kommunerevisjonen

12 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler 3. Arbeid med individuelle planer i Bydel Alna og Bydel Nordstrand Grunnlaget for gjenomgang av bydelenes arbeid med individuelle planer er intervju og informasjon fra kvalitativ årsrapportering for Intervjuene er gjort med lederne og ansatte i bydelenes seksjoner for psykisk helsearbeid som alle fungerer som koordinatorer og følger opp individuelle planer. Revisjonskriteriene bygger på Kommunehelsetjenesteloven, forskrift om individuelle planer og Sosial- og helsedirektoratets veileder. 3.1 Informasjon Kriterium: Bydelene skal gi informasjon om de rettigheter mennesker med psykiske lidelser har i henhold til lov og forskrift. Bydel Alna Bydel Alna har lagt ut på internett generell informasjon om psykisk helsearbeid, tjenestesteder med tilbud og kontaktinformasjon. Derimot har ikke bydelen lagt ut Handlingsplan for psykisk helsearbeid , brosjyrer eller annen informasjon som forteller nærmere om rettigheter, eventuelle serviceerklæringer eller rapporter. I følge våre informanter i bydelen blir informasjon om retten til å få utarbeidet en individuell plan gitt både muntlig og skriftlig på møter med den enkelte bruker, egne kurs og i fellesmøter. Informasjonen gis ikke i første møtet, men gjerne på et senere tidspunkt når tjenesteyterne blir mer kjent med brukerne. I følge informantene handler det om trygghet og tid til avklaring av behovene før planen lages ferdig. Bydel Nordstrand Bydel Nordstrand har lagt ut på sine internettsider generell informasjon om psykisk helsearbeid, det vil si tjenestesteder med tilbud og kontaktinformasjon. Bydelen har også lagt ut Handlingsplan for psykisk helsearbeid Derimot fant ikke revisjonen brosjyrer eller annen informasjon som forteller nærmere om rettigheter, serviceerklæringer eller rapporter, og vi har heller ikke mottatt annet informasjonsmateriell. I følge informantene blir informasjon om retten til individuell plan tatt opp direkte med den enkelte når det er aktuelt å starte arbeidet. I tillegg har bydelen felles brukermøter i et aktivitetshus for målgruppen hvor det tas opp ulike tema, også individuell plan. Revisjonens vurderinger I følge informantene gir begge bydelene informasjon til brukere om de rettigheter brukere med psykiske lidelser har i henhold til lovverket. Det gjelder informasjon om rett til plan og om tiltak som bydelen kan iverksette for den enkelte. Informasjonen gis i hovedsak direkte til den enkelte, men informasjon spres i tillegg på åpne møter med brukerne. Bydel Alna har en del skriftlig materiale som brukes i kontakt med aktuelle brukere, mens Bydel Nordstrand har relativt lite av dette. Etter revisjonens vurdering er den skriftlige informasjonen som gis allmennheten på bydelenes internett ganske begrenset. Ingen av bydelene har lagt ut serviceerklæringer eller spesifikk informasjon om individuelle planer og hvem som har rett til å få utarbeidet slike. Bedre informasjon om tilbud og rettigheter vil kunne bidra til at flere mennesker med psykiske lidelser blir kjent med rettigheter til og muligheter for bistand. Dette vil gjøre tilbudene om psykisk helsearbeid mer tilgjengelige. Revisjonen konkluderer med at bydelene bør forbedre informasjonen som gis på internett om psykisk helsearbeid generelt og bruken av individuelle planer spesielt. 3.2 Rett til få utarbeidet individuell plan Kriterium: Personer med psykiske lidelser har rett til å få utarbeidet individuell plan Bydel Alna I kvalitativ årsrapport for 2005 oppgir bydelen at om lag 70 voksne over 18 år har individuell plan. I følge samme rapporten får alle brukere i bydelen som har rett til å få utarbeidet individuell plan, tilbud om det. Det er fortsatt noen som ikke ønsker individuell plan. Årsakene til at noen ikke ønsker plan er flere. I følge informantene kan det være brukere som opplever at tjenestene de får er samordnet og at det tilbudet de får er bra nok. Det kan også være brukere som ikke helt stoler på andre og derfor ikke ønsker en plan med personopplysninger som spres til mange tjenesteytere. Det er også utfordringer knyttet til brukernes forståelse av egen diagnose og hvilke behov for tjenester de har. Noen brukere ønsker ikke å skrive under på en individuell plan, men er likevel positive til prosessen. Alle brukerne får, uavhengig av individuell plan, utpekt en primærkontakt. Bydel Nordstrand Bydelen rapporterer i kvalitativ årsrapport for 2005 at % av alle som har krav på individuell plan, får tilbud om slik plan. I oppfølgingsspørsmålet ble Kommunerevisjonen 11

13 Forvaltningsrevisjonsrapport 23/2006 dette begrunnet med mangel på koordinatorer. Bydelens vurdering var likevel at de hadde et tilfredsstillende tilbud. På rapporteringstidspunktet opplyste bydelen at 40 voksne over 18 år på hadde individuell plan. Våre informanter mener at det fortsatt er usikkerhet, i denne og andre bydeler, om hvem som skal omfattes av krav på tilbud om utarbeiding av individuell plan. I utgangspunktet får alle som kommer i kontakt med seksjonen, og som har rett på individuell plan, etter hvert tilbud om plan. Men informantene i bydelen er likevel usikre på om alle får tilbud om plan som skal ha det, når en ser bydelen samlet. Det er forsatt enkelte tjenestesteder som ikke har kommet så godt i gang med bruk av individuell plan. Revisjonens vurderinger Bydel Alna er en av de ni bydelene der alle som har krav på å få utarbeidet individuell plan, får tilbud om dette. Bydelen oppfyller derved revisjonskriteriet. Revisjonen merker seg at bydelen også arbeider aktivt for å motivere flere brukere til å ta i bruk individuell plan. Bydel Nordstrand oppgir selv at bare vel halvparten av de som har rett til individuell plan, får tilbud om dette. Bydelen må arbeide for at alle som har rett til individuell plan, får tilbud om det. 3.3 Plikt til å iverksette arbeidet med individuell plan Kriterium: Bydelene er pålagt å utarbeide individuell plan, eventuelt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Bydel Alna Initiativ til å starte arbeidet med individuell plan kommer enten fra Seksjon for psykisk helsearbeid eller fra spesialisthelsetjenesten. En del av brukerne får bistand fra spesialisthelsetjeneste hvor de først får utarbeidet en plan for oppholdet og senere en utskrivingsplan. Bydelen samarbeider med spesialisthelsetjenesten om utarbeiding av individuelle planer. Bydel Nordstrand Arbeidet med individuell plan kan starte på flere måter. Enten får seksjonen en henvendelse fra DPS/psykiatrisk sykehusavdeling eller at seksjonen blir oppmerksom på at brukeren får tjenester fra flere instanser og har behov for en koordinert innsats. Da settes det ned en ansvarsgruppe med alle involverte dersom bruker godkjenner det. Det er gjerne når brukeren nærmer seg utskriving fra spesialisthelsetjenesten at bydelen involveres og det arbeides videre med individuell plan i bydelen. Det hender også at informerte brukere eller deres pårørende tar initiativet til å få utarbeidet slik plan. Revisjonens vurderinger Samarbeidsavtalene regulerer hvordan kommunikasjonen skal være mellom spesialisthelsetjenesten og bydelen i arbeidet med individuelle planer. Begge instanser har et selvstendig ansvar for å ta initiativ til å utarbeide individuell plan og har derved plikt til å vurdere om pasient/bruker har rett til individuell plan. I begge bydelene tas initiativ til individuell plan enten av bydelen selv eller av spesialisthelsetjenesten. Det ser ut til at det i begge bydelene er det seksjonene for psykisk helsearbeid som er den instans i bydelen som tar initiativet til å starte arbeidet med individuell plan. Andre kommunale tjenesteytere tar i liten grad initiativ. Etter revisjonens vurdering er ikke spørsmålet om hvem som først tar initiativ til utarbeiding av individuell plan det mest sentrale, men at arbeidet med slik plan iverksettes. Det naturlige vil være at den tjenesteyter som først ser at vilkårene og hensiktsmessigheten for individuell plan er tilstede, informerer andre relevante tjenesteytere når pasient eller bruker ønsker å få utarbeidet plan. Revisjonen har ikke grunnlag til å vurdere om bydelene lar være å ta initiativ der de skulle ha gjort det. Andelen som ikke får tilbud om individuell plan i Bydel Nordstrand kan tyde på bydelen ikke i tilstrekkelig grad prioriterer arbeidet med individuell plan. 3.4 Koordinering av planlegging og oppfølging av individuelle planer Kriterium: Bydelene er hovedansvarlig for samordning av planlegging og oppfølging av tjenestetilbudet i det psykiske helsearbeidet Bydel Alna Seksjon for psykisk helsearbeid er koordinator i de fleste planene. En del brukere går inn og ut av sykehusene, og kan ha behov for tjenester samtidig både fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunen. I følge informantene i bydelen starter arbeidet med individuell plan ofte når brukeren er under behandling av spesialisthelsetjenesten. Pasientene velger selv, eller har innflytelse på hvem de ønsker som koordinator. Den som er utpekt eller valgt til koordinator i tidlig fase, fortsetter gjerne i funksjonen over tid. I følge informantene er praksis i bydelen at de følger opp brukerne også når de er innlagt og får behandling fra spesialisthelsetjenesten. 12 Kommunerevisjonen

14 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler I bydelen etableres det et samordningsteam for å avklare koordineringsfunksjonen i saker der man ikke på vanlig måte får til avklaringer og tilstrekkelig tverrfaglig samarbeid. I mange tilfeller fører arbeidet i teamene til utarbeidelse av individuelle planer. Innkalling til samordningsteam skjer bare etter samtykke fra brukeren. I følge informantene er det behov for bedre koordinering av psykisk helsearbeid på overordnet nivå. Omlegging til resultatenheter i bydelen krever nye samarbeidsstrukturer og for å bedre koordineringen har bydelen blant annet etablert et koordinerende utvalg på ledelsesnivå for oppfølging av bydelens handlingsplan. Bydel Nordstrand Seksjon for psykisk helsearbeid er koordinator i de fleste planene. I enkelte saker der DPS har mest oppfølging, er det gjerne DPS som også har koordinatoransvaret. Seksjonen fungerer da som kontaktperson/koordinator for bydelen. Men det kan også være andre i bydelen som kan være kontaktpersonen/koordinator dersom disse tjenestene er mye inne i saken og har god kontakt med brukeren, for eksempel saksbehandler ved sosialkontoret, sykepleier i hjemmetjenesten, fysio- og ergoterapeut. Revisjonens vurderinger Bydelene er ikke ført opp som koordinator i alle individuelle planer. Men med utgangspunkt i brukerens beste og dennes livssituasjon, er det heller ikke gitt at bydelen skal ha koordinatorfunksjonen i alle individuelle planer. Dersom sykehuset eller DPS er mest sentral i forhold til pasienten/brukerens, kan det være naturlig at de har koordineringsfunksjonen. Dette kan jo også være pasientens/brukerens eget ønske. Men for bedre samordning av bydelens tjenesteapparat bør det i planene klart gå fram hvilken av de kommunale tjenesteyterne som har ansvaret for samordning i bydelen og fungerer som bindeleddet mellom bydelen og spesialisthelsetjenestene. I de individuelle planene vi har undersøkt og der sykehus eller DPS er oppført som koordinator, så er det ikke avklart hvem som har ansvar for samordning av bydelens tjenestetilbud; mer om dette i Kapittel Forpliktende samarbeidsrutiner Kriterium: Bydelene skal utarbeide forpliktende samarbeidsrutiner rundt den enkelte bruker mellom de ulike tjenestene i bydelen Bydel Alna Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Aker Universitetssykehus HF, Bydel Bjerke og Bydel Alna. Videre følges arbeidet med handlingsplanen for psykisk helsearbeid opp i bydelen av Administrativt forum. Dette forumet består av både toppledere og resultatenhetsledere i bydelene, og ledere av DPS, Akuttavdelingene og rehabiliteringsavdelingene. I tillegg har bydelsdirektørene og direktør for Klinikk for psykisk helse egne møter 2-4 ganger per år der også sektorkoordinator ved Aker og leder av Seksjon for psykisk helsearbeid deltar. I kvalitativ årsrapport for 2005 beskriver bydelen sine erfaringer med samarbeidspartnere som ganske gode; det gjelder både på system- og individnivå. Det gjelder dog ikke samarbeid på systemnivå med personer med bistandsbehov i forhold til både rus og psykisk helse. Bydelen oppgir her at det er begrensninger i samarbeidet med deler av DPS-systemet fordi det er manglende felles forståelse for koordinering. Dette fører til rene overføringer av klienter uten avklaringer med mottaksapparatet. Bydel Nordstrand Bydelen har som de andre bydelene inngått en samarbeidsavtale med Ullevål Universitetssykehus HF og har samarbeidsprosjekter med Bydel Søndre Nordstrand og DPS'ene Holmlia og Ryen. Bydelen har også samarbeidsavtaler med trygdekontor og Aetat, og Seksjons for psykisk helse har kontaktpersoner som de samarbeider med i fra sak til sak. Bydelen har et fast psykiatriforum som møtes én gang pr. måned. Deltakere er personale fra psykiatriseksjonen, sosialkontoret, bestillerenheten, boligkontoret og bydelsoverlege. Her tas det opp saker av felles interesse, også bruk av individuell plan. I tillegg har bydelen et samarbeidsforum innenfor pleieog omsorg (fysio- og ergoterapeuter, sykehjem, hjemmetjenesten, psykiatriseksjonen og bestillerenheten). En ansatt ved seksjonen for psykiatri har også fast kontordag på sosialkontoret én gang i uka. Seksjonen vurderer det som veldig nyttig og har et godt samarbeid med sosialkontoret. I kvalitativ årsrapportering for 2005 beskriver bydelen sine erfaringer med samarbeidspartnere som ganske gode, bortstett fra samarbeidet om personer med bistandsbehov i forhold til rus og psykisk helse. Bydelen forklarer dårligere samarbeid her med at tidligere samarbeidsrutiner hadde falt bort i forbindelse med omorganisering i bydelen og at nye rutiner ikke var på plass. Bydelen oppgir ellers i årsrapporten at det i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten på individnivå, er tilfeller av at bydelen får veldig sent beskjed om Kommunerevisjonen 13

15 Forvaltningsrevisjonsrapport 23/2006 utskriving. Forklaringen som oppgis er kapasitetsproblemer hos spesialisttjenestene. Revisjonens vurderinger Bydelene har både formelle avtaler og samarbeidsprosjekter med spesialisthelsetjenesten og DPS har fulgt opp kravet om samarbeidsavtaler. Bydelene melder allikevel at det fortsatt er utfordringer med samarbeid i konkrete saker. Det gjelder blant annet samarbeid om rus og psykisk helsearbeid og at bydelene i enkelte saker kommer sent inn før utskriving fra spesialisthelsetjenesten. Dette er ufordringer som bydelene må arbeide videre med. 14 Kommunerevisjonen

16 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler 4. Innholdet i individuelle planer Kommunerevisjonens grunnlag for gjennomgangen av individuelle planer for voksne brukere er i Bydel Alna 38 av i alt ca 50 planer og Bydel Nordstrand 28 av i alt ca. 40 planer. Kriteriene for revisjonens vurderinger tar utgangspunkt i Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen av nr.1837, 7 om innholdet i individuelle planer. Kriterium: Individuell plan skal inneholde oversikt over: tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester hvem som deltar i arbeidet med planen hvem som har ansvaret for samordningen og framdriften i arbeidet med planen hva tjenestemottaker, tjeneste- og bidragsytere og eventuelt pårørende skal bidra med i planarbeidet aktuelle tiltak, omfanget og hvem som skal ha ansvaret for disse beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjon av planen tjenestemottakers samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger nødvendig og ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater Revisjonen har gjennomgått et utvalg av bydelenes individuelle planer for å vurdere om informasjonen i planene tilfredsstiller kravene i forskriften. Flere av delpunktene i denne paragrafen i forskriften inneholder flere elementer, for eksempel informasjoner om både mål, ressurser og behov beskrives i plan. Når vi har undersøkt planene har vi regnet det som avvik fra forskriften dersom ett eller flere elementer mangler. Der det er noen særtrekk blir disse nevnt spesielt. 4.1 Bydel Alna Tabell 1: Kartlegging av individuelle planer i Bydel Alna i henhold til forskrift. 38 individuelle planer Individuell plan skal inneholde oversikt over: Antall planer Antall planer ikke i tråd med forskrift i tråd med forskrift tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester 36 2 hvem som deltar i arbeidet med planen 35 3 hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen og framdrift 36 2 hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet 32 6 hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse 33 5 hvordan tiltakene skal gjennomføres 29 9 planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger 33 5 nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater 34 4 De viktigste funnene ved gjennomgang av 38 individuelle planer i Bydel Alna er at: Revisjonen fant at det i fem individuelle planer er fullstendige sett i forhold til forskriftens krav til informasjon. De øvrige planene har i hovedsak med de viktigste opplysningene, det vil si beskrivelser av tjenestebehov, aktuelle tiltak, tjenesteytere og hvem som har ansvar for de ulike tjenestene. Flere planer har likevel ikke med all informasjon. Av konkrete mangler fant revisjonen at det i 9 av 38 planer mangler informasjon om hvordan tiltakene skal gjennomføres og 5 planer manglet opplysninger om aktuelle tiltak. I 17 av 38 planer er det ikke gitt tidspunkter for planperiode og/eller revisjon av plan. I 11 av disse planene manglet tidspunkter for evaluering eller revisjon. Videre manglet det i 5 planer opplysninger om samtykkeerklæring om utarbeiding Kommunerevisjonen 15

17 Forvaltningsrevisjonsrapport 23/2006 av plan og eventuelt samtykke til andres tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Dessuten manglet det i 4 planer, informasjon om nødvendig eller ønskelige samarbeidspartnere. Revisjonen har i tillegg sett på hvem som er koordinator i de individuelle planene. Det viste seg at bydelen selv var ført opp som koordinator i 28 planer, sykehus/dps var ført opp som koordinator i 8 planer. I de planene der sykehus/dps er ført opp som koordinator er det ikke pekt ut koordinator for bydelens tjenester. 2 planer manglet koordinator. 4.2 Bydel Nordstrand Tabell 2: Kartlegging av individuelle planer i Bydel Nordstrand i henhold til forskrift. 28 individuelle planer Individuell plan skal inneholde oversikt over: Antall planer Antall planer ikke i tråd med forskrift i tråd med forskrift tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester 1 27 hvem som deltar i arbeidet med planen 28 0 hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen og framdrift 27 1 hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse 24 4 hvordan tiltakene skal gjennomføres 22 6 planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger 8 20 nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater 28 0 De viktigste funnene ved gjennomgang av 28 individuelle planer i Bydel Nordstrand er at: Revisjonen fant at det bare i én individuell plan som hadde med opplysningene som forskriften forutsetter. De øvrige planene var mangelfulle, på en eller flere punkter. Totalt er det nesten i alle planer beskrivelser av tjenestebehov, aktuelle tiltak, hvem som deltar og har ansvar for de ulike tjenestene. Men revisjonen fant manglende beskrivelser av brukernes ressurser og hva den enkelte bruker skal bidra med i oppfølging av planen. Beskrivelser av brukernes mål eller ressurser var bare beskrevet i én plan og brukernes bidrag til oppfølging av planen står beskrevet i bare vel halvparten av alle planene. Videre fant revisjonen at det i 12 av 28 planer ikke er angitt tidspunkter for planperiode og/eller revisjon av plan. 20 individuelle planer mangler opplysninger om samtykkeerklæring om utarbeiding av plan og eventuelt samtykke til andres tilgang til taushetsbelagte opplysninger. I gjennomgangen av bydelens 28 individuelle planer revisjonen har undersøkt går det fram at bydelen er ført opp som koordinator i 18 av planene og sykehus/dps i 9 av planene. I de planene der sykehus/dps er ført opp som koordinator er det ikke pekt ut koordinator for bydelens tjenester. Våre informanter i bydelen bemerket til dette at representanten for Seksjon for psykisk helse i de aller fleste tilfeller hadde denne funksjonen for bydelen. Men i noen tilfeller kan det være andre tjenestesteder som fungerer som bydelskoordinator dersom de har mer oppfølging av brukeren, for eksempel sosialkontoret. 4.3 Revisjonens vurderinger Det er relativt få individuelle planer som tilfredsstiller alle kravene i forskriften, men en god del av de merknader vi har gjelder manglende informasjon i dokumentene Individuell plan. Disse manglene har ikke nødvendigvis noe konsekvens for om brukerne får de tjenester de er har behov for og er lovet eller ikke. Men ved mer fullstendig og oppdatert plan vil forutsetningene for å gi et helhetlig tjenestetilbud 16 Kommunerevisjonen

18 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler både være bedre for den enkelte bruker og gi mer effektiv bruk av tjenesteapparatet. I Bydel Nordstrand har de individuelle planer flere svakheter. I alle planene, unntatt en, framgår det ikke dekkende beskrivelser av brukernes mål, ressurser og tjenestebehov, og det er særlig beskrivelse av brukerens ressurser som mangler. I halvparten av planene går det heller ikke klart fram hva brukeren selv, tjenesteapparatet og eventuelt pårørende skal bidra med. Det er særlig beskrivelser av hva brukeren skal bidra med som mangler. Videre mangler informasjon om samtykke til utarbeidelse av plan eller underskrifter på selve planen i 20 av 28 tilfeller. Videre mangler et knapt flertall av planene tidsangivelse av planperiode og evaluering og eventuelle revisjoner. Revisjonen vurderer bydelenes utforming av individuelle planer som ikke helt tilfredsstillende. Bydelene bør arbeide aktivt med å forbedre individuelle planene slik at de tilfredsstiller kravene til innhold som forskriften forutsetter. I tillegg bør planene inneholde en klar henvisning til hvem i bydelen som er ansvarlig for samordning av bydelenes tjenestesteders bidrag. Kommunerevisjonen 17

19 Forvaltningsrevisjonsrapport 23/ Erfaringer med og bruk av individuelle planer I følge våre informanter i HEV er ikke arbeidet med individuelle planer ikke er så bra som det burde. I Kvalitativ årsrapportering for 2005 der det går det fram at det er ti bydeler der alle, som har rett til å få utarbeidet en individuell plan, får tilbud om dette. Av disse fem bydelene er det en bydel som sier at mellom % får tilbud om plan, to bydeler oppgir % og en bydel opp % og en bydel oppgir %. Det gis ulike forklaringene på at andelen som ikke har fått tilbud om individuell plan. Bydelene oppgir i den kvalitative årsrapporten at lav andel som får tilbud om plan skyldes kapasitetsproblem, manglende kompetanse og bevissthet om bruken av individuelle planer. 5.1 Bydel Alna Informantene legger vekt på brukerperspektivet og at det er brukernes plan. De ber brukerne komme fram med sine behov og bydelen prøver å bidra så langt det er mulig. Erfaringer med bruken av individuelle planer er positive og fungerer, i følge informantene i bydelen, bra for brukerne. Individuelle planer er forpliktende for alle parter og gir god oversikt over den enkeltes situasjon. Planene bidrar til å få gjennomført tiltak og at rett tiltak blir startet til rett tid. Videre trekker informantene fram at arbeidet med plan og selve planen bidrar til å trekke pårørende mer med, møter organiseres og deltakelsen blir i det hele enklere for alle parter. I følge informantene i bydelen har individuelle planer blitt et integrert verktøy i arbeidet med oppfølging av den enkelte bruker. Det er blitt mer markert at det er brukernes plan. Enhet for psykisk helsearbeid i bydelen arbeider med å med å øke bevissthet om individuell planer og å motivere brukerne til å bruke mulighetene til individuell plan i større utstrekning enn i dag. Bydelen bruker i stor grad Aker Universitetssykehus HF sin mal for individuell plan, i 32 av 38 planer. I følge våre informanter var grunnen til dette hovedsakelig at arbeidet med plan oftest starter mens pasientene fortsatt er under innleggelse. Denne planen følger pasienten og ligger ofte til grunn for bydelens utarbeidelse av individuelle plan. Dessuten hadde ikke bydelen egen mal for individuelle planer da de startet opp med bruken av slike planer. Bydelen har senere laget en egen mal, men denne er ikke særlig mye brukt fordi den ikke fungerer så godt. Bydelen samarbeider derfor med Aker Universitetssykehus HF og Bydel Bjerke, om utarbeiding av en felles mal for individuell plan. Ellers har revisjonen merket seg at egne skjemaer for samtykkeerklæring i mindre grad brukes i individuell plan, mens brukernes underskrifter står eventuelt i godkjent plan. I mal for plan fra Aker sykehus er det eget felt for brukerens samtykkeerklæring og underskrift av selve planen. I bydelens egne skjemaer for individuell plan er det noen med samtykkeerklæring, andre ikke. Informantene peker også på enkelte forbedringsområder. Et tiltak for øke bruken av individuelle planer er mer informasjon. Et viktig moment er å ufarliggjøre individuell plan og at den skal være en hjelp for brukerne. Et annet forbedringsområde er i følge informantene samarbeidet med fastlegene, i dag er det bare et fåtall fastleger som deltar i noe særlig omfang i arbeidet med individuelle planer. Et tredje forbedringsområde er å få til bedre planlegging av oppfølging av brukere over tid, for eksempel å følge barn i overgang til ungdom og videre til voksne. Informantene i bydelen har ikke mottatt klager i forbindelse med individuell plan. Klager som eventuelt rettes mot andre tjenestesteder kommer ikke automatisk til Seksjon for psykisk helsearbeid. 5.2 Bydel Nordstrand Informantene i bydelen har positive erfaringer med bruk av individuelle planer. Planene bidrar til at brukerne blir tatt mer på alvor i kontakten med involverte instanser og at problemene løses lettere. Individuell plan virker forpliktene for alle parter og bidrar til at brukeren får hjelp til å få ordnet opp i sin livssituasjon. Men informantene legger vekt på at brukerne får den hjelp de trenger selv om det ikke lages individuell plan. Vanligste grunn til at en bruker ikke har individuell plan er at de av ulike grunner ikke ønsker det. Det må ifølge informantenes vurdering alltid vurderes om behovet for individuell plan er til stede. Selv om personen har rett på individuell plan kan det være slik at brukerne får de tjenester de har behov for og at det fungerer bra uten at det er nødvendig med en plan. Seksjonen forsøker å holde oversikt over hvilke tjenestesteder som yter bistand til den enkelte, selv 18 Kommunerevisjonen