Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune

Transkript

1 Samfunnskontoret Nordland Fylkeskommune Postmottak 8048 BODØ Dato: Saksbehandler:... Tom Solli Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2012 Saksnr./vår ref.: /7679 Arkivkode: Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune Generelt: Fylkesplan for Nordland «Midt Nordland mi framtid» er et omfattende dokument med 3 visjoner, 8 målformuleringer, 29 strategier og 186 tiltak i Utviklingsprogram Nordland (UPN) i forbindelse med målområdene: livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner verdiskaping og kompetanse Syv gjennomgående perspektiver tas ikke med som en egen del i planen slik som forrige fylkesplan, men utgjør i stedet en integrert del under mål, strategier og tiltak. Disse syv gjennomgående perspektiver er: Miljø og bærekraftig utvikling Nordland et samfunn for alle Likestilling og mangfold Nordlands samiske befolkning Internasjonalisering Ungdom og unge voksne Folkehelse Det synes noe vanskelig å finne strukturen i planen. Sammenhengen mellom målområder, visjon, mål, strategier, tiltak i UPN og gjennomgående perspektiver kunne med fordel vært illustrert grafisk i en tegning/figur. Likevel er det slik at når man forstår sammenhengen virker planen greit oppbygd med en diskusjon/argumentasjon som leder gjennom visjon og mål fram til strategier og tiltak i UPN. En kan ikke uten videre lese av planen hvilke av disse 226 visjoner, mål, strategier og tiltak som Nordland Fylkeskommune mener er viktigst og som bør ha hovedfokus i planperioden. Samfunnskontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 BODØ Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: tom.solli@bodo.kommune.no Bankkonto: Rådhuset Telefax:

2 Bodø kommune vil hevde at kommunens rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i Nordområdesatsingen er svært viktig og burde vært spisset enda mer, selv om man ser en forbedring i forhold til regional planstrategi. Under målområde 2 «Livskraftige lokalsamfunn og regioner» er det formulert i strategi 2 at man skal styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen. Under denne strategien er det sju tiltak i UPN, Bodø kommune er nevnt som samarbeidspartner i 3 av disse. Kommunen er for eksempel ikke nevnt som samarbeidspartner i tiltaket «Utvikle Nordland som nav for sikkerhet og beredskap i Nordområdene» eller tiltaket «Videre satsing på Kunnskapsbyen Bodø». Bodø kommune ønsker å ha en rolle i alle tiltakene som omhandler Bodøs rolle som fylkessenter. Når det gjelder transportstrukturen i Nordland bør det spesielt nevnes at Bodø kommune står i en særstilling i fylket, både når det gjelder ansvar, interesse for og utfordringer knyttet til transportinfrastrukturen i Nordland. Bodø har fylkets (og et av landets) mest komplette transportnettverk. For å styrke satsingen rundt Bodøs rolle, bør det innledes et tettere formelt samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen både på politisk og administrativt nivå. Før etableringen av de regionale partnerskapsavtalene hadde Bodø kommune en egen partnerskapsavtale med Nordland Fylkeskommune. En slik avtale bør gjeninnføres som en del av UPN under målområde 2, strategi 2 (Bodøs rolle som fylkessenter). Rent generelt vil Bodø kommune påpeke at mange tiltak er med i handlingsprogrammet (UPN) uten at kommunen(e) er lagt inn som samarbeidspartner. Et eksempel på dette er under mål 2 «Innbyggere i Nordland skal ha gode levekår»; tiltaket «Utvikle kriterier for helsefremmende barnehage, skole og arbeidsplass» er foreslått uten kommunal representasjon. Regional planstrategi: I forhold til de innspill Bodø kommune gjorde til regional planstrategi primo 2012, er vi spesielt fornøyd med: - At man i sterkere grad løfter posisjonering av Nordland generelt og innenfor nordområdestrategien spesielt - At man ønsker å styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen (kap ). - Satsing på rekruttering av arbeidskraft (kap 6.2.2) - Satsing på FoU (kap 6.2.1) herunder innovasjon i offentlig sektor. - Satsing på entreprenørskap og gründervirksomhet Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune 2 av 7

3 - Utvikling av konkurransedyktig, innovativt og bærekraftig arbeids- og næringsliv (kap 6.2.3) herunder spesielt satsing på kulturnæringer og kunnskapsbasert næringsutvikling (kompetansenæringer) - Tiltaket om å belyse forholdet mellom bruk og vern i et næringsperspektiv (målområde 3, strategi 3) men her bør dette utvides til å dekke mer enn bare marin side dvs. også landsiden. Konkrete innspill: - Målområde 3, generelt: Her bør det kommunale næringsapparatet i større grad involveres. Det vises til at mange kommuner har en egen avtale med Innovasjon Norge om ivaretagelse av førstelinjetjenesten for næringsliv, etablere og landbruk. - Det savnes flere tiltak spesielt rettet mot kulturnæringer/kreative næringer. - Bodøs rolle som fylkeshovedstad fordrer god kommunikasjon inn-/ut av byen både fra nærliggende region (Salten) og fra de øvrige regioner i fylket. Dette har betydning for utnyttelse av de servicetilbud Bodø har innenfor administrasjon, helse, utdanning, spesialisttjenester, handel og reiseliv. Det har også betydning for Bodø som møtested i fylket og for å kunne ivareta rollen som en tung aktør nasjonalt for å fremme fylkets interesser. - Bodø har en viktig rolle som knutepunkt i samferdselssammenheng. Dette gjelder både for flytrafikk, sjøtrafikk (hurtigbåter, fergeforbindelse til Lofoten og Hurtigruten), jernbane (endepunkt med overgang til andre transportformer) og bil (i krysningen mellom østvestforbindelsen E10-Rv80-Rv77 og sørnordforbindelsen E6/Rv80 og kystriksvegen Fv17). Spesielt viktig anses rollen internt i Salten-regionen, hvor det for tiden satses på å bygge en godt fungerende BAS-region, med nye og utbedrede vegprosjekter. - Bodø har også en svært viktig rolle på godstransport, som endepunkt på Nordlandsbanen med overføring av gods på sjø, og som knutepunkt for veg- og sjøtransport for øvrig. Bodø og Saltens størrelse mht befolkning og næringsliv, genererer i seg selv godstransport som igjen danner behov og grunnlag for gode transportløsninger som kan sammenbindes med resten av fylket spesielt regionene langs kysten nord for Bodø (Lofoten, Vesterålen, Troms, Finnmark). For Bodø er det derfor avgjørende viktig å ha sterkt fokus på Nordlandsbanen, terminalinvesteringer på Rønvikleira, hovedvegprosjekter gjennom Nordland, fergeforbindelser til Lofoten og godsbåtløsninger langs kysten, både nor og sør fra Bodø. - Bodø har også spesielle utfordringer knyttet til befolkningsvekst og håndtering av intern transport. Denne problemstillingen er bl.a. tatt inn i Bypakke Bodø. - Sett i et miljøperspektiv er det en dårlig transportmåte at stadig mer gods og varer kommer langs E-6, dette gjør også at sikkerheten langs veiene kan bli dårligere. En opprusting av Nordlandsbanen til Bodø og utvikling av Bodø terminalen er god miljøpolitikk. Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune 3 av 7

4 - Tospors elektrisk jernbane vil være en investering for all framtid i Nord- Norge og kan skape et løft for næringsliv og befolkningsutviklingen og gi en positiv klimaeffekt. - Klimaendringer kan gjøre at landbruk og matproduksjon blir mer viktig i framtiden enn det er i dag. Lengre vekstsesong og tilgjengelige arealer av relativ god kvalitet kan bli Nordlands fortrinn i årene som kommer. Planen tar imidlertid ingen klare føringer på å utvikle et mer økologisk landbruk og en sunnere matproduksjon. Dette bør være et klart mål som bør tallfestes og bli et satsingsfelt. - Salten Friluftsråd og Bodø kommune har utviklet STImuli prosjektet i Bodø og har dermed kompetanse når det gjelder tiltaket «program for sti og løypemerking». Salten Friluftsråd/Bodø kommune er dermed aktuelle samarbeidspartnere. - Et friskere Nord Norge er et prosjekt der Helse Nord er satt som hovedansvarlig. Bodø kommune er i startgropen når det gjelder analyser av alle data som nå kommer i forbindelse med styringsdata for sykehusaktivitet som utvikles i forbindelse med kommunens lovpålagte medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Denne kunnskapen man etter hvert vil få bør være aktuelt for dette prosjektet, og Bodø kommune ønsker å være med. - Styringsdata for sykehusaktivitet bør også kobles med tiltaket «befolkningsundersøkelse om levekår, levevaner og helse». En forstår dette slik at fylkeskommunen skal være hovedansvarlig for en befolkningsundersøkelse for hele Nordland. I forbindelse med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som nå er blitt et lovkrav i folkehelseloven vil denne undersøkelsen gi mye nyttig kunnskap til Bodø kommune. Bodø kommune ber om at undersøkelsen foretas tidlig i planperioden. Nærmere om arbeidsinnvandring og internasjonal tilrettelegging: - Dette berøres både under målområde 1 og målområde 3 (mål 2). - En innvandrer til Nordland kan svært forenklet være både en innflytter fra andre deler av landet, en arbeidstaker/student fra et annet land, eller en flyktning. Med andre ord en svært sammensatt gruppe med helt ulike utgangspunkt, utfordringer og behov. - Ser man på målområde 3 (mål 2) gjelder denne rekruttering av arbeidskraft til Nordland, både fra resten av landet og fra utlandet. Spesielt utenlandsk arbeidskraft (og studenter) vil ha behov for tilrettelegging av både informasjon, offentlig og privat service (skatt, bank, førerkort m.m.), språkopplæring og en form for sosial integrasjon. Også denne målgruppen er sammensatt med studenter, bygningsarbeidere, sykepleiere, leger, forsvarsansatte, forskere, industriarbeidere osv. Likevel er det et kjennetegn at de i hovedsak kommer fordi de har fått en jobb eller studieplass. - De behov og tiltak som beskrives under målområde 1 (Livskvalitet) i form av norskopplæring, informasjon på flere språk, mentorordning for innvandrere, etc. synes ikke å være rettet primært mot arbeidsinnvandring, men i større grad mot flyktninger. Selv om Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune 4 av 7

5 gruppene vil ha noe av samme behovet, er det viktig at man også tenker spesielt på tilrettelegging av utenlandsk arbeidskraft. Dette kan være av typen expat-program, internasjonal skole, osv. Dette bør klargjøres/synliggjøres bedre i handlingsplanen. Innenfor Målområde 3 mål 2 i handlingsplanen er det pr nå primært selve rekrutteringsprogrammene og tiltaket Etablere servicekontor for tilflytting som er nevnt. Forslag til regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf pbl 8-5. Generelt. Bodø kommune har to områder det kan bygges kjøpesenter med hjemmel i kommunedelplan for sentrum. Dette gjelder sentrumskjernen og et område avsatt som avlastningssenter på Stormyra. Spesielt. I tilknytningen til høringen av fylkesplanen ønsker Bodø kommune å komme med innspill om tillegg til forslag til regional planbestemmelse pkt Bodø kommune ber om at det tas inn følgende unntaksbestemmelse for et område avsatt til næring på N1- Rønvikjordene: «Som unntak fra forbudet mot handelsetableringer utenfor sentrumskjernen og gjeldende avlastningsområde for handel på Stormyra, åpnes det for at Bodø kommune får anledning til å avsette N1-Rønvikjordene på ca. 100 dekar til formål handel. Hensikten med unntaket er å gi mulighet for at det på dette området etableres en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt, og uten at dette utvikler seg til et handelsområde med flere virksomheter. Dersom unntak skal gis må reguleringsplan fremmes innen fire år fra tidspunkt for vedtak av regional plan. Som regional planmyndighet har Nordland fylkeskommune myndighet til å gi samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av den regionale planbestemmelsen, herunder unntaket for N1- Rønvikjordene. Samtykke kan bare gis etter samråd med fylkesmann og berørt kommune, jf plan og bygningsloven 8-5. Nordland fylkeskommune vil legge vekt på følgende forhold i behandlingen av reguleringsplan og byggesak: At hensikten med unntaket som del av den regionale planen for handel og sentrumsutvikling vurderes å være oppfylt. At Bodø kommune kan legge fram dokumentasjon som sannsynliggjør at eiendommen som reguleres til handelsformål med henblikk på å etablere en enkelt større handelsvirksomhet ikke vil bli solgt eller utleid til annen virksomhet i overskuelig framtid. At det blir etablert god kollektivdekning til området. Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune 5 av 7

6 Dersom disse forhold ikke er oppfylt, vil Nordland fylkeskommune ha innsigelse til plan/ ikke gi samtykke til tiltak. Bodø kommune vil understreke at en reguleringsplan tilpasset en enkelt større handelsvirksomhet må gjennomføres med konsekvensutredning. Sentrale tema i en konsekvensutredning vil være trafikk og parkering, handel, byutvikling og næringsutvikling. Det vises til vedlagte plankart. Avslutning: Forslaget til fylkesplanen for Nordland er et omfattende, grundig og gjennomarbeidet dokument. De tre målområder favner et stort spekter av fag, sektorer og interesser, som er hensiktsmessige for å beskrive visjoner, mål, strategier og muligheter for utviklingen av Nordland Fylke. Fylkesplanen har mange gode mål og strategier innenfor samfunnsutvikling. Bodø kommune vil spesielt nevne at planen har en klar miljøprofil og har mange og omfattende tiltak innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid som vil øke kompetansen til fylkets tjenesteapparat, som derigjennom kan brukes til kompetanseoverføring til kommunene. Dette vil bli svært nyttig for kommunene med tanke på intensjonene i Samhandlingsreformen. Bodø kommune ønsker å være en aktiv medspiller sammen med fylkeskommunen når det gjelder å utvikle nordlandssamfunnet, og ser fram til endelig behandling av fylkesplanen i fylkestinget. Med hilsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandlere: Annelise Bolland, Tom Solli Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune 6 av 7

7 Vedlegg: Gjeldende planstatus for N1. Vedtatt endring av kommuneplanen for Bodø av i PS 11/134 i Bodø bystyre: Høring - Fylkesplan for Nordland Uttalelse fra Bodø kommune 7 av 7