Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett (fullmaktslære) innlevering 16. oktober 2012

Transkript

1 Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett (fullmaktslære) innlevering 16. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa

2 Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUR 3111) Omfang litt over 4 timer Faktum må leses grundig. Oppgavens prinsipale og subsidiære rettsspørsmål må identifiseres Som alltid i praktiske oppgaver: Gå rett å sak, få til klare og presise problemsformuleringer, skjær raskt gjennom der spørsmålene er enkle Drøft mer nyansert der spørsmålene innbyr til det (typisk ved vurdering av skjønnsmessige vilkår) Resonnementer og argumentasjon er viktigere enn konklusjonene, med mindre disse er helt uskjønnsomme

3 Generelt om oppgaven Omhandler sentralt stoff Fullmakt, kontraktsbrudd/mangel, kontrollansvar Besvarelsen kan disponeres på mange måter Opplegget som skisseres i det følgende er ingen fasit, men et eksempel på hvordan det kan gjøres

4 1. Peder Ås mot Hans Tastad Partenes anførsler Peder Ås anfører at han ikke er bundet av den avtalen Marte Kirkerud inngikk med Hans Tastad fordi hun ikke holdt seg innenfor det prisleiet han hadde opplyst om i telefonsamtalen med henne Må drøftes med utgangspunkt i fullmaktslæren Hans Tastad krever Peder Ås for hele leien av gravemaskinen Kravet forutsetter at Peder er bundet av avtalen Begge anførslene må drøftes, selv om Peders anførsler er viktigst å ta opp

5 1. Peder Ås mot Hans Tastad Fullmaktsforholdet selvstendig eller uselvstendig fullmakt? Marte har inngått en avtale i Peders navn, og har gått ut over hans instruks om prisleiet. Kan slås fast uten nevneverdig drøftelse Spørsmålet om Peder er bundet vil da bero på om fullmakten er en selvstendig eller uselvstendig fullmakt (oppdragsfullmakt) Er fullmakten selvstendig går Martes legitimasjon til å binde Peder lenger enn hennes underliggende rett. Tastad vil da vinne frem dersom han er i god tro mht. at Marte ikke gikk ut over fullmaktens grenser, jf. al. 11. Er fullmakten uselvstendig er det sammenfall mellom Martes legitimasjon og hennes underliggende rett. Peders instruks vil da danne fullmaktens grenser, og Tastads eventuelle gode tro er uten betydning

6 1. Peder Ås mot Hans Tastad Fullmaktsforholdet selvstendig eller uselvstendig fullmakt? En type selvstendig fullmakt som må drøftes er stillingsfullmakt Marte har som ansatt hos Peder en stillingsfullmakt, men spørsmålet er om denne omfatter den aktuelle avtaleinngåelsen Stillingsfullmaktens grenser er angitt i al. 10 (2). Området er ikke lovregulert. Spørsmålet om Martes avtaleinngåelse ligger innenfor det som sedvanemessig følger av hennes stilling som leder av markedsavdelingen Det synes ikke nærliggende at en slik stilling innbefatter å inngå avtaler på vegne av firmaet som gjelder den ordinære driften. Man kan derfor legge til grunn at avtalen ikke er inngått i kraft av Martes stillingsfullmakt Hadde det vært en avtale om å bestille annonsering, eller andre markedsrettede forhold (reklame, kundebehandling mv.) kunne saken stilt seg annerledes

7 1. Peder Ås mot Hans Tastad Fullmaktsforholdet selvstendig eller uselvstendig fullmakt? En annen type selvstendig fullmakt er frasagnsfullmakt, som innebærer at fullmakten er kommunisert fullmakten utad, jf. al. 16 Spørsmålet er om Peders e-post til Marte er egnet for fremvisning utad Nærliggende å anse e-posten som en personlig beskjed, og ikke som en melding som er utformet med tanke på fremvisning, selv om dette skjer Marte bes om å se på muligheten for leie. Dette gir neppe tredjemann berettigede forventninger om at det foreligger en selvstendig fullmakt Dette tilsier at forholdet faller utenfor 16 (ikke frasagnsfullmakt) Sammenholdt med den senere telefonsamtalen taler imidlertid e-posten for at det foreligger en uselvstendig oppdragsfullmakt, jf. 18

8 1. Peder Ås mot Hans Tastad Fullmaktsforholdet selvstendig eller uselvstendig fullmakt? Avtalelovens angivelse av fullmaktskategorier er ufullstendig. Var situasjonen samlet slik at medkontrahenten hadde grunn til å tro at fullmektigen representerte fullmaktsgiveren, har loven vært supplert med ytterligere en selvstendig fullmaktstype (kombinasjonsfullmakt) Sentral rettspraksis er særlig Rt s. 410, jf. også RG 1966 s. 512 Kan kombinasjonen av ledende stilling og e-post gi grunnlag for legitimasjonsvirkninger utad? Tvilsomt, men ikke helt utenkelig Viktig at kombinasjonen drøftes, og at man ikke bare gjentar det som tidligere er sagt om e-postens innhold

9 1. Peder Ås mot Hans Tastad Fullmaktsforholdet selvstendig eller uselvstendig fullmakt? Om du konkluderer med at det foreligger en selvstendig fullmakt, må det også drøftes om Tastad er i god tro, jf. 11 (1) Om du konkluderer med at det foreligger en uselvstendig fullmakt, bør dette drøfte subsidiært (under forutsetningen selvstendig fullmakt) Det er ingen konkrete holdepunkter i faktum for at Tastad forsto eller burde forstått at Marte gikk utenfor en begrensende instruks Ingenting tyder på at han kjente hva som var sagt mellom Peder og Marte Følgelig er Peder forutsatt stillingsfullmakt bundet av avtalen, men ikke dersom det er en uselvstendig oppdragsfullmakt, jf. 11 (2)

10 1. Peder Ås mot Hans Tastad Umiddelbar utbetaling forventet mislighold Tastads krav om umiddelbart oppgjør, som forutsetter at Peder er bundet, må kort kommenteres Forfallstiden for betaling av leie synes ikke å være kommet. Tastad må derfor begrunne sitt krav med forventet (antesipert) mislighold Vilkåret er at det må være klart at framtidig vesentlig mislighold vil inntre, jf. finansavtaleloven 52 (2). Se også prinsippet i kjl 61 (1) Uttalelser om at oppfyllelse ikke vil skje må tas på ordet. Her erklærer Peder at avtalen ikke er bindende. Han vil dermed ikke oppfylle Vilkåret må anses oppfylt. Tastad får medhold

11 Partenes anførsler Lars Holm nekter å betale leie i den perioden gravemaskinen var til reparasjon Må anses som et krav om prisavslag Lars krever videre å få dekket kostnadene til leie av reservemaskin og dagmulkten som kan måtte betale til byggherren Må anses som et krav om erstatning Peder Ås bestrider kravene og viser til at han ikke kan klandres

12 Bakgrunnsretten Det må først avklares hvilke regler som regulerer kontraktsforholdet mellom Lars og Peder Leie av løsøre er ikke lovregulert og det er ikke tale om et kjøp Spørsmålene må derfor løses ut fra alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper Disse er nedfelt i ulike kontraktsrettslige lover det kan analogiseres fra, bl.a. kjøpsloven og husleieloven, men disse kan ikke anvendes direkte De alminnelige prinsippene står tilbake for avtaler mellom partene (ikke så aktuelt i dette tilfellet hvor vi har liten kjennskap til partenes avtale)

13 Kontraktsbrudd - mangel Grunnvilkåret for å gjøre gjeldende mangelssanksjoner mot Peder, er at maskinstansen utgjør et kontraktsbrudd (mangel) Vi vet ikke hvilke krav avtalen stilte til gravemaskinen. Mangelsvurderingen må skje med grunnlag i de alminnelige normene for kontraktstypen. En vare skal ha vanlig god kvalitet og passe for sitt formål, jf. Rt s. 774 og prinsippene i kjl 17 (2) a) og b)/husll 2-2 (2) a) og b) Dette gjelder uavhengig av om selger kan bebreides, jf. Peders anførsel, og må også gjelde ved leie av løsøre At gravemaskinen stopper er et avvik. Ingenting tyder på at stansen skyldes forhold hos Lars. Det foreligger et kontraktsbrudd (mangel)

14 Leie i reparasjonsperioden prisavslag Lars nektelse av å betale leie i reparasjonsperioden må anses som et krav om prisavslag Prisavslag er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp som også kan benyttes utenfor lovregulerte tilfeller Det gjelder ingen ytterligere vilkår for å ha krav på prisavslag enn at det foreligger en mangel At han har krav på prisavslag er derfor en direkte følge av mangelsvurderingen

15 Leie i reparasjonsperioden - prisavslag Ved utmålingen må det ses hen til at prisavslaget skal gjenopprette balansen i avtalen, jf. Rt s. 199 (revefarm) Lars har ikke tilgang til gravemaskinen mens den repareres. Det er da naturlig å anvende prinsippet i husleiel 2-11 (1) om helt bortfall av leien for den perioden leietaker ikke har tilgang til ytelsen 2-11 (1) gjelder riktignok forsinkelse, ikke mangel, slik oppgavens tilfelle gjør, men når gravemaskinen stanser helt, er virkningen i praksis den samme som ved en forsinkelse Det proporsjonalitetsprinsippet som er uttrykt i kjl 38 gir liten veiledning i et tilfelle som oppgavens. Dette prinsippet er dessuten en utmålingsmodell som er spesialtilpasset kjøp (likevel ingen stor feil å vise til denne)

16 Erstatning ansvarsgrunnlag Ut fra faktum og anførsler kan det legges til grunn at vilkårene om økonomisk tap og årsakssammenheng er oppfylt. Det samme er grunnvilkåret om kontraktsbrudd/mangel, jf. foran Det tradisjonelle ansvarsgrunnlaget i norsk rett er culpa Det fremgår at tretthetsbruddet vanskelig ville ha blitt avdekket ved vanlig vedlikehold Det kan derfor verken konstateres uaktsomhet hos Peder eller hans kontraktsmedhjelper Tastad

17 Erstatning ansvarsgrunnlag Spørsmålet blir om det er grunnlag for å anvende prinsippene om kontrollansvar utenfor de lovregulerte tilfellene Ansvarsformen har nå i snart 25 år blitt benyttet konsekvent av lovgiver på sentrale kontraktsrettslige områder Det er derfor nærliggende å besvare spørsmålet bekreftende I alle fall må det gjelde ved resultatforpliktelser og generisk bestemte ytelser, slik som leie av gravemaskiner, jf. Rt s. 537

18 Erstatning anvendelse av kontrollansvaret Det kan tas utgangspunkt i kjl 27 som ifølge 40 (1) også får anvendelse i mangelstilfellene Kontrollansvaret er tilnærmet objektiv. Peder er ansvarlig, med mindre tre (fire) kumulative fritaksvilkår er oppfylt; Hindrings- og aktivitetsvilkåret, kontrollvilkåret og betraktningsvilkåret Hovedfokuset bør legges på hindringsvilkåret eller kontrollvilkåret Ordlyden i 27 er uklar og gir begrenset veiledning for innholdet i fritaksvilkårene, særlig i mangelstilfellene ( 27 er utformet med tanke på forsinkelser). Rettspraksis (Rt s. 675) gir bedre veiledning

19 Erstatning anvendelse av kontrollansvaret Ved vurderingen av hindringsvilkåret kan det vises til Rt s. 675 Dommen legger til grunn at det ved genuskjøp der selger avgjør hvilket objekt han vil oppfylle avtalen med, kun er ansvarsfrihet dersom alle valg i markedet ville ført til mangel Altså har selger/utleier fullt ut risikoen for valg av oppfyllelsesmåte Det må antas at Peder kunne velge hvilke gravemaskiner han skulle oppfylle avtalen med Anvendelse av prinsippet i dommen vil dermed medføre ansvar for Peder. Det fantes opplagt feilfrie maskiner i markedet

20 Erstatning anvendelse av kontrollansvaret Etter kontrollvilkåret vil Peder være ansvarlig uavhengig av skyld dersom årsaken til kontraktsbruddet ligger innenfor hans kontrollsfære Gravemaskinen er leid inn fra tredjemann (Tastad). Kontrollansvaret suppleres da med læren om dobbel force majeure Vurderingen flyttes ned til underleverandørens kontrollsfære Et tretthetsbrudd oppstår som følge av at gjenstanden brukes over tid En slik skade må anses å ligge innenfor utleiers kontroll (noe han med rimelighet kunne tatt i betraktning) Peder er erstatningsansvarlig også ved denne innfallsvinkelen

21 Erstatning tapets art Rekkevidden for kontrollansvaret er begrenset av tapets art. Det omfatter bare såkalte direkte tap Siden saken gjelder en avtale mellom næringsdrivende, er det greit å anvende systemet i kjøpsloven analogisk Ifølge 40 (2) gjelder ikke kontrollansvaret for indirekte tap slik det er definert i kjl 67 (2) Alt annet tap enn det som faller inn under 67 (2) må anses som direkte tap, og er derfor omfattet av kontrollansvaret Spørsmålet er om de to tapspostene faller inn under noen av kategoriene i 67 (2)

22 Erstatning tapets art Leie av reservemaskin er i utgangspunktet et avsavnstap og omfattet av 67 (2) bokstav b (tingen kan ikke nyttiggjøres som forutsatt) Men 67 (3) bokstav a) innebærer at tapet likevel må anses som et direkte tap ( vanlig tiltak som kompenserer mangel) Lars kan imidlertid ikke kreve både prisavslag (fradrag for leie i reparasjonsperioden) og utgifter til leie av reservemaskin. Én av utgiftspostene ordinær leie eller ekstraordinær leie må han bære selv Dekning av dagmulkt: Viktig å se at bare fortjenestetap faller under 67 (2) c), og da bare i begrenset utstrekning Krav på erstatning fra medkontrahenter regnes som direkte tap, jf. Ot prp nr 80 ( ) s Dette må også gjelde dagmulktskravet

23 Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!