På europavegen. Hva er SOKRATES? Norske skoler i et europeisk klasserom 4. Hva er SOKRATES? 2. Innledning 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På europavegen. Hva er SOKRATES? Norske skoler i et europeisk klasserom 4. Hva er SOKRATES? 2. Innledning 2"

Transkript

1

2 Norske skoler i et europeisk klasserom 4 Hva er SOKRATES? 2 På Europavegen 3 SIMULAB vant EU-pris 8 Ut i naturen - ut i verden 8 Skolesamarbeid gjør læringen levende 10 Eksotisk elevutveksling 10 Elevmekling mot vold 12 Skolesamarbeid tente næringslivet 14 Øving i parlamentarisme 16 Spor av fisk på Sunnmøre 17 Skolegang for et rastløst folk 18 Elever lager opera 19 Miljøprosjekt håver inn 20 Mellom liljer og løvetenner 21 Grenseløs språklærer 22 skaper entusiasme - Tusen takk 23 Set farge på skolekvardagen 24 Søker nye smaksopplevelser 25 Nye læringsformer 25 SIU satser på ny teknologi 26 Fakta om SIU 27 Norske fag på andre språk 27 Hva er SOKRATES? Innledning 2 SOKRATES er EUs allmennutdanningsprogram for europeisk samarbeid fra barnehage- til universitetsnivå. Norge deltar i SOKRATES gjennom EØSavtalen. SOKRATES inneholder flere delprogrammer og aksjoner hvorav de viktigste for skolen er COMENIUS og LINGUA. COMENIUS - Skolesamarbeid i Europa Comenius 1 - Europeiske utdanningsprosjekt Comenius 1 st tter samarbeid mellom skoler fra minst tre forskjellige EU/E S-land. Skolene gjennomf rer et felles prosjekt som inngœr i en normal undervisningssammenheng. Programmet omfatter alle utdanningstrinn fra f rskole til videregœende skole og folkeh gskole. Comenius 2 - Tverrkulturelle utdanningsprosjekt Comenius 2 skal bidra til Œ forbedre tilbudet til sprœklige minoriteter som er i en vanskelig utdanningssituasjon eller som er truet av sosial utestenging. Programmet legger blant annet til rette for oppl¾ring i andresprœk, morsmœlsoppl¾ring og samarbeid mellom skole og hjem. Innhold Innledning SIU har hatt ansvaret for administrasjonen av Sokrates-programmet siden PŒ denne tiden har det skjedd en fantastisk utvikling av den delen av programmet som norske skoler kan delta i, dvs. COMENIUS og LINGUA. Om man ikke kan kalle det et vœrslepp nœr det har gœtt over fire Œr, sœ har effekten v¾rt den samme. En kning fra 21 norske skoler i 1995 til innpœ 300 i 1999, vil si at europeisk internasjonalt samarbeid er blitt en del av det norske skolehverdagen. SIU har mottatt mange av de skriftlige resultatene av prosjektene, og det er etablert en flora av nye hjemmesider pœ Internett og prosjektkommunikasjon over nettet som et resultat av samarbeidet. Vi er stolte pœ norske skolers vegne bœde av deltakelse og resultat. I denne brosjyren har vi nsket Œ presentere noe av det internasjonale samarbeidet som norske skoler Ñ elever, l¾rere og administratorer Ñ har v¾rt og er med pœ. For det f rste har vi nsket Œ gi et inntrykk av mangfoldet av engasjement, for Comenius 3 - Institusjonssamarbeid og etterutdanning for l¾rere Hvert Œr kan ca. 45 l¾rere fœ stipend til Œ delta pœ kurs som er utviklet av h yere utdanningsinstitusjoner. Kursene tar for seg den europeiske dimensjon i undervisningen og fremmer pedagogisk nytenkning. L¾rere innen alle fagomrœder kan s ke. Lingua - SprŒkoppl¾ring Lingua A - Utvikling av etterutdanningskurs for fremmedsprœkl¾rere Europeiske utdanningsinstitusjoner kan fœ st tte til Œ produsere studieplaner og kurs eller undervisningsmoduler for fremmedsprœkl¾rere. Lingua B - Etterutdanning av fremmedsprœkl¾rere SprŒkl¾rere kan fœ stipend til Œ forbedre fremmedsprœk de underviser i. rlig deles det ut mellom 130 og 140 stipend til norske l¾rere som vil dra pœ sprœkkurs eller hospitere pœ en skole i et EU-land. På europavegen Dei internasjonale prosjekta norske skular deltek i gjennom SOKRATESprogrammet, omfatter elevar, l¾rarar og andre tilsette. Av desse er norske. SOKRATES-programmet vart sett i verk vœren 1995 og skal gœ i fem Œr. SOKRATES II vert sett igang i Œr 2000, og det skal gœ i sju Œr. I alt er det no 29 land som arbeidar saman i SOKRATES-programmet. Oppslutninga om SOKRATES-programmmet er god. Eit d me er nokre tall frœ COMENIUS, samarbeidsprogrammet i SOKRATES for skulane. I Œret 1995 var det 21 skular i Noreg som var med, talet auka til 121 i 1997 og i 1998 var det 247 s knader og av dei var det 216 som fekk st tte. Noreg har i dei siste Œra fœtt god tilleggs-st tte frœ EU, fordi dei store landa i EU ikkje har klart Œ engasjere like mange skular det andre hvilken fantasi og arbeidsinnsats som utvises og for det tredje hva samarbeidet har betydd for deltakerne. Vi hœper ogsœ det kan bidra til en ket interesse i norsk skole og virke som inspirasjon til de som ennœ ikke har fœtt ye pœ mulighetene som programmet tilbyr. Med hilsen Ulf Lie, Direkt r SIU Lingua C - SprŒkassistenter i skolen Norske skoler kan motta framtidige fremmedsprœkl¾rere fra EU-land som assistenter i sprœkfag. Norske studenter har tilsvarende anledning til Œ reise ut som assistenter ved skoler i EU-land. Lingua D - Utvikling av materiell for sprœkundervisning Lingua D gir st tte til utvikling av nyskapende l¾remidler samt vurderingsredskaper i sprœk. Det gis ogsœ st tte til tilretteleggelse, utvikling og utveksling av studie-/ undervisningsplaner. Lingua E - Prosjektsamarbeid med elevutveksling Lingua E gir st tte til utdanningsprosjekt mellom skoler i to land der hensikten er Œ styrke elevenes interesse for og kunnskaper i fremmedsprœk. I prosjektet inngœr gjensidig elevutveksling. og har derfor ikkje brukt opp sin del av budsjettet. Kva er Œrsaka til ei slik eventyrleg vekst? Kva er det som gjer at skulefolk tek fatt pœ dei byrœkratiske skjema frœ Brussel? Dersom dei passerer nœlauget tek dei i mot ein liten pengesum. Deretter arbeidar dei intenst med eit prosjekt i to til tre Œr saman med skuler i ulike land. Tema dei samarbeider om spenn over eit stort register, til d mes lokal historie, milj og kologi, kunsteriske aktivitetar, litteratur og marknadsf ring. Kva slags erfaringar kan vi nœ seie at vi har? Dei er jamt over sv¾rt positive. Det er av stor interesse for den enskilde l¾rar, elev eller student Œ knyte band til kollegaer andre land. Mange vener er det blitt i samarbeidet. Dei fleste rapportane frœ skulane fortel om positive endringar i undervisninga. Prosjekta legg til rette for tverrfagleg samarbeid, dei som deltek l¾rer seg teamwork og prosjektarbeid. SprŒkkunnskapane aukar bœde for l¾rarar og elevar. Bruken av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er blitt almenn. Innsyn i andre undervisningsopplegg og anna l¾remateriell har f rt til nye innfallsvinklar og idear i undervisninga. Prosessen er like verdfull som resultatet. Eg seier som dei fleste deltakarane gjer: ÓDette er beint fram moro!ó Eg ynskjer dykk lukke til pœ europavegen! Jon Lilletun, StatsrŒd Jon Lilletun Utgitt av Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU), Bergen august SIU er nasjonalkontor for EUs utdanningsprogram SOKRATES i Norge etter avtale mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Det norske universitetsrœd. I redaksjonen: Ingrid Dreyer, Egil Eiene, Asle Haukaas, Marit L demel, Per Anders Todal og Arne Aarseth. Ansvarlig redakt r: Asle Haukaas, SIU. Grafisk formgivning: Reine Linjer as. Trykk: Master Trykk og Kopi as. Opplag: 2000.

3 Undrer mig paa, hvad jeg faar at se over de høje Fjelde? Bj rnstjerne Bj rnson (Arne, 1859) 121/121 63/63 21/21 247/ Etter fire år med SOKRATES er EU- Kommisjonens mål om å engasjere tre prosent av Europas skoler i europeisk skolesamarbeid blitt virkeliggjort. I noen land er deltagelsen langt større blant annet i Norge hvor nær sju prosent av alle skoler deltar, skriver Egil Eiene som er ansvarlig for skoleprogrammene COMENIUS og LINGUA ved det norske nasjonalkontoret, Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU). Eiene oppsummerer her de norske erfaringene fra SOKRATES et europeisk Norske skoler Etableringen av SOKRATES i 1995 var en historisk begivenhet. For f rste gang ble det lansert en mœlbevisst plan for samarbeid mellom institusjoner pœ alle utdanningstrinn i 18 land. I dag deltar hele 29 land. Den store oppslutningen og de mange positive resultatene som er oppnœdd, vitner om et program som har vunnet sin berettigelse / Tabell 1: Oversikt over registrerte/innvilgede s knader klasserom Fra 21 til 300 skoler I 1995 deltok 21 skoler fra 12 fylker i europeiske samarbeidsprosjekt. ret etter ble deltagelsen tredoblet, og samtlige fylker var nœ representert. I 1997 og 1998 kte deltagelsen med 100 prosent i forhold til de foregœende Œrene, mens kningen i 1999 er pœ 30 prosent i forhold til I oppstarten var det om Œ gj re Œ fœ deltagelsen opp pœ et maksimalt nivœ i forhold til i 100% Andre 21,2% 17,2% 7,2% Angelsaksisk 14,3% 14,6% 26,3% Germansk 14,7% 7,1% 17,5% Nordisk 14,8% 26,8% 28% Romansk 35% 34,3% 21% bevilgningen. Dette nivœet ble nœdd i 1998 da vi til overmœl fikk 14 prosent overs king. I 1999 er overs kingen steget til n¾rmere 28 prosent. Vi antar at det nœ deltar godt over elever og l¾rere i prosjekt hvor norske skoler er involvert. Ett av mœlene med programmet er Œ oppmuntre til bredt samarbeid mellom skoler i land som tradisjonelt ikke har hatt spesielt sterke forbindelser. SIU har fulgt opp denne mœlsettingen i Norge. I 1995 samarbeidet norske skoler med skoler i 14 land. I 1999 samarbeider de med 28 land. I oppstarten var det Storbritannia, Tyskland, Frankrike og de skandinaviske landene som dominerte bildet, men etter hvert har kultur- og sprœkrepresentasjonene i partnerskapene forandret seg (Tabell 2). Det romanske sprœkog kulturomrœdet har fœtt en dominerende plass, men det er ogsœ kende interesse for andre sprœk som for eksempel gresk. rsaken til denne utviklingen er blant annet at mange norske l¾rere har deltatt pœ tema- og kontaktseminar. Seminarene har medvirket til at l¾rere har fœtt interesse for sprœk og kulturer som ikke har hatt noen synlig plass i norsk skole. De norske deltagerne har fœtt sitt opphold dekket av SIU. Foto: Ingrid Dreyer Tabell 2: Prosentvis fordeling av samarbeidsskoler i angitte sprœk-/kulturomrœder Det dominerende kommunikasjonssprœket er engelsk. Etter Œ ha deltatt i samarbeidsprosjekt har flere skoler innf rt valgfag som de tidligere aldri har gitt tilbud om, som for eksempel fransk, italiensk, nederlandsk og spansk. Grunnskoledominans i Norge I de fleste land er det den videregœende skolen som er best representert (i mange land inngœr ungdomsskoletrinnet i videregœende skole). I Norge er det derimot grunnskolen som dominerer (Tabell 3). En av flere mulige forklaringer pœ dette er en undervisningskultur som gj r at denne typen prosjektsamarbeid lett kan inngœ i vanlig skolearbeid. Videregående skole 100% % Grunnskole Tabell 3: Deltagelse i COMENIUS-prosjekt. Prosentvis fordeling mellom videregœende skole og grunnskole. 4 SOKRATES

4 Artikkelforfatter Egil Eiene Ser man pœ forholdet mellom antall skoler i prosjekt og totalt antall skoler i hvert fylke, viser det seg at engasjementet i COMENIUS-prosjekt er sv¾rt ulikt fordelt (Tabell 4). Gjennomsnittet for hele landet er 6,9 prosent. Deltagelsen er h y i fylker hvor en har sterke internasjonale forbindelser. Ellers kan vi slœ fast at deltagelse i COMENIUS-prosjekt ikke er et utpreget urbant fenomen, men fordeler seg ganske jevnt over by og land. Økt interesse for små språk Den eneste aksjonen i SOKRATES-programmet som gir rom for elevutveksling, er LINGUA Aksjon E. Hovedvekten er lagt pœ sprœkl¾ring, og det viktigste formœlet er Œ skape interesse for sprœk som det undervises lite i. I tiden har norske l¾rere og elever v¾rt involvert i 77 bilaterale prosjekt sammen med 12 forskjellige EU-land. Det er interessant at andre europeiske sprœk enn engelsk, fransk og tysk utgj r n¾rmere 40 prosent av sprœkene som benyttes i prosjektsamarbeid. SOKRATES-programmet gir ogsœ l¾rere mulighet til Œ s ke etterutdanningsstipend. Fra 1995 til 1999 er det tildelt i alt 635 stipend til norske l¾rere. 520 av disse er gitt til fremmedsprœkl¾rere i grunn- og videregœende skole (LINGUA Aksjon B). ÓSmŒÓ sprœk skal prioriteres. Likevel har over 90 prosent av stipendene gœtt til l¾rere i tysk (42 prosent), engelsk (32 prosent) og fransk (19 prosent). Spansk kommer pœ fjerdeplass, og det er i perioden ogsœ gitt et tyvetalls stipend til l¾rere i italiensk, nederlandsk, finsk og gresk. Et nytt fenomen i norsk sammenheng er LINGUA Aksjon C Ð ordningen med Œ v¾re vertsskole for 15,8 utenlandske sprœkassistenter. I l pet av , har 39 norske sprœkassistenter oppholdt seg i samtlige EU-land, og 75 norske skoler har v¾rt vertsskoler for like mange assistenter fra 10,6 10 9,7 9,4 8,2 7 6,9 6,5 de samme landene. I skoleœret 1999/2000 regner vi med Œ kunne sende 20 norske sprœkassistenter til Œtte EU-land og 29 assistenter fra ni EU-land er forel pig plassert pœ 29 norske vertsskoler. Involverer universitet og høgskoler Deler av det skolerettede programmet er Œpent ogsœ for andre institusjoner enn grunn- og videregœende skole. Men mœlgruppen for produkter som utvikles her, mœ v¾re elever og l¾rere. Problemstillinger knyttet til den flerkulturelle skolen er blitt gitt h y prioritet, spesielt gjennom COMENIUS Aksjon 2. Dette har SIU fulgt opp. Det har v¾rt en jevn kning i norsk deltagelse, fra fire prosjekt i 1995 til 12 i Prosjektene har i gjennomsnitt mottatt kr i st tte fra EU. I Œr deltar 25 norske institusjoner, de fleste fra skoleverket, men ogsœ universitet og h gskoler er involvert. Holdningsskapende arbeid, antirasisme og konflikthœndtering er tema flere skoler arbeider med. Andre tema er for eksempel religionsundervisning og morsmœlsundervisning. COMENIUS Aksjon 3 Ð etterutdanning av l¾rere Ð er todelt. H gskoler og kompetanse- og forskningssentre kan s ke om st tte gjennom COMENIUS Aksjon 3.1 til Œ utvikle etterutdanningskurs for l¾rere. L¾rere i grunn- og videregœende skole kan pœ sin side s ke stipend under COMENIUS Aksjon 3.2 for Œ delta pœ disse kursene. Fra 1996 til 1999 er det gitt i alt 115 stipend til norske l¾rere. Norge kan pœ grunn av sin spesielle posisjon i forhold til EU ikke samarbeide bilateralt med de andre E S-landene, heller ikke med de nye assosierte landene. 5,5 5,5 5,3 4,5 3,8 3,5 3,4 2,9 2 50% Deltagelse i LINGUA Aksjonene B, C og E kan derfor bare finne sted innenfor grensene for de femten EU-landene. SIU ønsker bred deltakelse PŒ terskelen til en ny SOKRATES-periode som skal gœ fra til , deltar ca sju prosent av samtlige norske skoler i et SOKRATESprosjekt. Det er et h yt tall i forhold til programmets mœl, men et lavt tall i forhold til alle som nsker Œ v¾re med. Ved det norske nasjonalkontoret (SIU) er vi opptatt av hvordan alle som nsker det, kan fœ ta del i en samarbeidsform som bevislig f yer motiverende og nyskapende elementer til undervisningen. Det er ikke nskelig at folk skal fœ inntrykk av at COMENIUS og LINGUA er eksklusive programmer som er forbeholdt ressurssterke skoler. konomien vil n dvendigvis sette grenser for antall deltagere, og derfor mœ vi finne l sninger som Œpner for andre former for tilknytning. Skoler kan for eksempel dra nytte av andres og hverandres erfaringer ved Œ knytte seg til tematiske nettverk. PŒ dette feltet ser vi store muligheter for dem som er interessert i Œ utnytte potensialet som ligger i utveksling av kunnskap og erfaringer gjennom bruk av ny teknologi RO OP OS VF BU AA ØF HO AK NO VA TR SF FI HE TE MR ST NT DE FR UK IT ES BE AT IE GR PT NL FI Tabell 4: Forholdstall mellom antall skoler i prosjekt og totalt antall skoler i fylket Tabell 5: Bilaterale prosjekt i perioden fordelt pœ samarbeidsland. Et europeisk klasserom 7

5 SIMULAB vant EU-pris SOKRATES-prosjektet SIMULAB vant nylig en ny europeisk pris for sprœkl¾ring. SIMULAB er nettbaserte rollespill til bruk i sprœkl¾ring og Ðundervisning, og koordineres av av Graciela Nielsen ved Statens ressurs- og voksenoppl¾ringssenter (SRV) i Oslo. SIMULAB er basert pœ simuleringer der studentgrupper i ulike land mœ forhandle om et tema. L¾rerne kan lage manuskripter og integrere tekster, grafikk og lyd for Œ skape realistiske rollespill. Systemet omfatter blant annet ÓprateÓ-fora, muligheter for Œ lage og redigere dokumenter on-line og enkel tilkobling til Internett. SRV har med st tte fra voksenoppl¾ringsdelen i SOKRATES arbeidet med Œ utvikle SIMULAB siden Prisen ÓEuropean Label for Innovative Language Teaching and LearningÓ deles i Norge ut av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Mer informasjon pœ Internettsiden: - Ungene er blitt mye mer mottakelige for det som er annerledes, sier Mary Ann Lund, bestyrer i Rusvik naturbarnehage på Karmøy. Barnehagen har deltatt i et internationalt prosjekt i tre år. Ut i naturen ut i Som naturbarnehage legger Rusvik sterk vekt pœ utend rsaktiviteter og naturvern. Gjennom samarbeid med lignende barnehager i Finland, Italia og England nsket de Œ fœ nye impulser og ideer til dette arbeidet. verden De synger samme sang som oss! - Vi har arbeidet parallelt med felles naturrelaterte tema, blant annet kildesortering, v¾robservasjoner, naturfenomener og sp rsmœl av typen Òhva vokser pœ uteomrœdet vœrtó eller Òhva gj r vi nœr vi gœr pœ turó, forteller Mary Ann Lund. Grener pœ et tre: Jonas Ferkingstad, Oda Marie Johannessen og se Vorraa har l¾rt litt om hvordan barn har det i barnehager i andre land. Foto: Steinar Haugberg Mange av aktivitetene er blitt filmet med videokamera, og gjennom Œ utveksle videoer har ungene fœtt muligheten til Œ bli litt ÒkjentÓ med de andre barna og fœ et inntrykk av hvordan det er Œ bo i et annet land. - Det har skapt en fellesskapsf lelse nœr barna kan se at italienske barn synger den samme sangen som oss. Lund mener at personalet i barnehagen har gjennomgœtt en enorm pedagogisk utvikling. arbeide mot et felles mœl har forsterket samholdet mellom de ansatte i barnehagen selv om Rusvik vel er den barnehagen som har hatt mest Œ bidra med til de andre. -For Œ kunne bidra tvinges du til Œ bli mer bevisst pœ hva du faktisk driver med. Vi har hatt mange faglige diskusjoner med de andre, der vi har mœttet forsvare og forklare de valgene vi gj r. Barna stolte av seg selv Hun tror at barna har hatt stort utbytte av at utenlandske f rskolel¾rere har hospitert i Rusvik. En uforutsett, men sv¾rt gledelig effekt er at de utenlandske barna i barnehagen har blomstret opp. - Vi har fokusert pœ det positive ved andre kulturer, og dette har gjort disse ungene stolte av Œ v¾re flersprœklige. Det Œ v¾re forskjellig er blitt noe spennende i stedet for Œ v¾re noe merkelig, sier Lund. Søt musikk Ikke alle resultater av prosjektarbeid er like planlagte. En av f rskolel¾rerne i Rusvik, Ola Lanes, fant kvinnen i sitt liv i den italienske partnerbarnehagen. NŒ har han giftet seg og flyttet til Italia. - Det var moro, men ikke sœ moro for meg som mistet en god medarbeider! sier Mary Ann Lund med et smil. Rusvik naturbarnehage kan bes kes pœ f lgende nettsted: Deltok på miljøkonferanse Rusvik naturbarnehage deltok pœ milj konferansen Environment Northern Seas 99 (ENS) i Stavanger 8. Ð 10. juni Her presenterte barnehagen COMENIUS-prosjektet og sine erfaringer med Œ arbeide med barn og milj sp rsmœl. ENS-konferansen avholdes annet hvert Œr og er en m teplass for beslutningstakere, myndigheter og andre viktige akt rer fra n¾ringsliv, organisasjoner og undervisning. I blomstereng: HŒkon Staveland og Jonas Ferkingstad. Foto: Steinar Haugberg 8 SOKRATES Et europeisk klasserom 9

6 Eksotisk elevutveksling 25 sterriske jenter og l¾rere fikk et eksotisk studiebes k til samisk videregœende skole Karasjok i vœr. Lassokasting, reinkj ring, sn skutertur, joiking, foto, musikk, bes k hos ordf rer og sametingspresident, skil ping, dans og disko var noe av det de fikk oppleve. Viktigst var likevel temaene i det bilaterale LINGUA E-prosjektet som n¾ringsliv i Karasjok, familieliv, helsevesen, media og samisk, vilkœr for ungdom og samisk tradisjon og hœndverk. I tillegg skal to grupper registrere oppholdet ved hjelp av video, foto og lyd. - Vi kan lese litt norsk og forstœ meningen, forteller elevene Romana Kriegner og Sylvia Hofer etter 20 timers undervisning i norsk forut for reisen til Nord-Norge. De samiske elevene har pœ sin side forbedret bœde engelsk- og tyskkunnskapene sine. Selv de tradisjonelt svakeste klassene nœr det gjelder fremmedsprœk ber om mer engelskundervisning. Og pœ den lokale kafžen om kvelden kaster samiske elever seg ut i fabelaktig tysk. Dette er Lingua E i praksis. COMENIUS-programmet har etablert seg som et viktig innslag i den norske skolen, mener Marit Dahl, leder for det nasjonale COMENIUS-utvalget. - COMENIUS-programmet gir l¾rere og elever kontakt med andre land, pœ en helt annen mœte enn nœr man er turist. De fœr innsikt i lokalmilj er og hverdagsliv rundt i Europa, og det er inspirerende. NŒr man for eksempel skal l¾re et sprœk, er det mer motiverende Œ l¾re nye ord fordi man skal sende en epost enn fordi man skal ha en pr ve i noe fra l¾reboken dagen etter. Det f les viktig pœ en helt annen mœte, mener Marit Dahl. Hun er leder for det nasjonale COMENIUS-utvalget, og arbeider til daglig som utredningsleder i Norsk L¾rerlag. Mindre papirmølle gjør Skolesamarbeid læringen levende Internasjonalisering bidrar til Œ gj re skolegangen morsom for elevene. Foto: Ingrid Dreyer For en god del COMENIUS-s kere har selve s keprosedyren og m tet med byrœkratiet v¾rt den mest frustrerende delen av prosjektarbeidet. Men dette problemet er blitt mindre med tiden, mener Dahl. - I starten var prosedyrene mer omstendelige enn mange var vant til. Men dette er blitt forenklet gjennom Œrene, og det er ikke like tungvint Œ s ke lenger. Likevel er det selvsagt en litt omstendelig prosess Œ etablere et prosjekt i tre land, som mœ godkjennes bœde hver for seg og sammen. Veksten i antallet s knader viser likevel at byrœkratiet ikke er avskrekkende. - Men man mœ uansett v¾re klar over at det kan v¾re arbeidskrevende Œ drive et internasjonalt prosjekt. Hvis det skal bli bra, krever det mye innsats fra hver deltaker. Norge har dessuten ulempen med de lange avstandene og dermed store reiseutgifter: Det er tyngre Œ drive et prosjekt mellom Norge og Portugal enn mellom Belgia, Nederland og Luxembourg. utlandet, og det spiller nok en rolle. COMENIUS er heller ikke alt: Selv om det er ganske liten deltakelse i dette programmet i et fylke, kan det internasjonale engasjementet v¾re tydelig pœ andre mœter. - Hvem har st rst utbytte av internasjonalt prosjektarbeid? L¾rere eller elever? Norske skoler har ogsœ noen fordeler, tror Marit Dahl. - I den norske l¾replanen er det lagt vekt pœ l¾ring om internasjonale forhold, mer enn i mange andre land. Dessuten er prosjektarbeid innbakt i l¾replanen, og det passer godt til COMENIUS. Andre steder i Europa har man st rre problemer med Œ fœ passet inn prosjektarbeid i den vrige undervisningen. Internasjonale rogalendinger Interessen for europeiske samarbeidsprosjekter er pœ ingen mœte jevnt fordelt rundt i Norge. Skolene i Rogaland er for eksempel Œtte ganger flittigere COMENIUS-s kere enn skolene i Nord-Tr ndelag. - Jeg vil ikke spekulere altfor mye i Œrsakene til disse forskjellene. Men et fylke som Rogaland har jo tradisjonelt v¾rt orientert mot sj en og hatt mye kontakt med - Det er vanskelig Œ si. Men internasjonalisering bidrar til Œ gj re skolegangen morsom for elevene, og det er viktig. I alt alvoret i skolen kan det v¾re lett Œ glemme gleden ved Œ l¾re. Dessuten kan prosjektene gj re l¾ringen mer levende. Det er mer konkret Œ kjenne navnet til og ha kontakt med en jevnaldrende i en landsby i et annet land enn Œ vite at Po renner gjennom Podalen, sier Dahl. - For l¾rere som virkelig gœr inn i prosjektene, er det stimulerende. Det er jo generelt for liten stimulans for l¾rerne i norsk skole Ð de forventes Œ v¾re topp motiverte hver arbeidsdag i 35 Œr, og det er et stort krav. Men internasjonalisering er en slik stimulans som gir inspirasjon, og ogsœ mulighet til kompetanseutvikling. Nådd taket? Populariteten til COMENIUS er nœ i ferd med Œ bli et aldri sœ lite problem: S knadene har blitt sœ mange at man snart stanger i taket. - Det er f rst i Œr man har kommet sœ langt at s kningen er i ferd med Œ nœ grensene for bevilgningen. Om det blir slik at mange skoler legger masse arbeid i forberedelser etter Œ ha blitt oppfordret til Œ s ke, og sœ fœr avslag, er det selvsagt et problem. Men det finnes eventuelt muligheter for Œ gœ inn med nasjonale tilleggsmidler, dersom det skulle bli n dvendig. - COMENIUS gj r skolen mer spennende gjennom Œ fremme forstœelse over landegrenser og ved Œ la barn delta, mener lederen av Det nasjonale COMENIUSutvalget, Marit Dahl. Foto: Per Anders Todal 11

7 Elevmekling mot vold Ved Sogn videregående skole er elevmekling et viktig hjelpemiddel for å løse konflikter og forebygge vold. Sogn utveksler erfaringer med skoler i Danmark og England, og både ansatte og elever høster kunnskap og inspirasjon. I 1995 var det ikke lystige tilstander ved Sogn videregœende skole i Oslo. Voldsutviklingen ved skolen var urovekkende, og konflikter blant ungdommen i byen forplantet seg inn i skolegœrden. De typiske storbyproblemene ble ikke mindre av at Sogn er en skole med 2200 elever, den st rste videregœende skolen i Skandinavia. Flere ulike tiltak ble satt i verk, blant annet i samarbeid med politi og vektere. Men det mest spennende tiltaket mot konfliktene ved skolen er elevmeklingen. - Utviklingen her har v¾rt positiv de siste Œrene, men vi har fortsatt mange konflikter, forteller Berit Follestad. Hun er leder for den forebyggende skolemilj gruppen pœ Sogn, og koordinator for elevmeklingsprosjektet. - Her pœ skolen er det Œringer fra hele Oslo, og til sammen snakkes det 47 morsmœl. Mange av elevene har sv¾rt lav skolemotivasjon, og utfordringene er mange, sier Follestad. Idé fra New York Ideen med elevmekling stammer fra en studiereise til skoler i New York, der dette hadde v¾rt i bruk i flere Œr. Gjestene fra Sogn tente umiddelbart pœ ideen, og nœ er mekling i bruk pœ mange plan ved skolen: Elever mekler mellom elever, l¾rere og elever mekler sammen, og det har ogsœ blitt meklet mellom en l¾rer og en hel klasse der det var mange problemer, med hjelp fra en konsulent hos KonfliktrŒdet. Alle grunnkurselevene fœr nœ en to timers innf ring i elevmeklingen. I tillegg er det opprettet et valgfag i KonflikthŒndtering og elevmekling, som er blitt sv¾rt popul¾rt. Selve elevmeklingen er basert pœ tanken om at de som f ler problemene pœ kroppen, er best i stand til Œ l se dem. Elever som er i en konflikt, mœ selv ta initiativet til mekling. Under selve meklingen fœr begge partene lagt fram sitt syn pœ problemene, og mekleren fungerer som en slags f dselshjelper for en l sning. - Dette opplegget gj r selvsagt noe med de elevene som mekler ogsœ. "Vi l¾rer mer av hverandre enn av gamle menn med skjegg", som en av elevene sa det. De l¾rer seg ferdigheter som er sv¾rt verdifulle, og som de tar med seg videre i livet. Grenseløs mekling "Stop Violence" er navnet pœ den internasjonale delen av meklingsprosjektet ved Sogn. I dette COMENIUS 2-prosjektet samarbeider Sogn med Oslo Vest konfliktrœd, to britiske skoler, en dansk skole og et dansk senter for tosprœklige elever. FormŒlet med "Stop Violence" er Œ utveksle erfaringer med konflikthœndtering og elevmekling, dessuten skal prosjektet knytte bœnd mellom elever i de tre landene. De andre skolene har tatt entusiastisk imot elevmeklingsideen, og arbeider med lignende opplegg. - Vi har sœ langt hatt en sammenkomst med bare personale, og en med bœde elever og ansatte. Seks av elevmeklerne vœre holdt en workshop pœ engelsk ved den ene sammenkomsten Ð du kan tro de var stolte etterpœ! Pionerskole Stop Violence-prosjektet skal ogsœ inkludere kontakt over Internett mellom elevene i de tre landene, men denne delen ligger litt etter skjema. Gjennom COMENIUS-prosjektet "Stop Violence" har l¾rere og elever l¾rt Œ l se konflikter selv gjennom mekling, forteller prosjektkoordinator Berit Follestad ved Sogn videregœende skole. Foto: Per Anders Todal - Til nœ er det bare de voksne ved skolene som har hatt denne muligheten. Ved de engelske skolene har de f rst nylig fœtt datamaskiner som elevene kan bruke. Men til h sten skal vi fœ til kontakt ogsœ mellom elevene, der de kan "chatte" om hva de vil; kultur, utseende, ting som skjer i friminuttene, sier Follestad. Siden Sogn er noe av en pionerskole innenfor elevmekling, bœde i Norge og Europa, har nok de andre skolene mer Œ l¾re av Sogns erfaringer enn omvendt. - Men COMENIUS-prosjektet gir oss viktig inspirasjon. Reisene til Danmark og England hjelper til Œ holde entusiasmen oppe, de er en slags gulrot. Og nœr elevmeklerne kommer ut og ser at folk driver med det samme som dem selv i et annet land, blir de stolte og f ler at de er med pœ noe viktig, sier Follestad. 12 SOKRATES Et europeisk klasserom 13

8 Skolesamarbeid tente næringslivet - Det er viktig å bygge broer mellom skolen og næringslivet, mener Dag Strømme, leder i Norsk Hydro på Rjukan. Et internajonalt prosjekt ved Rjukan videregående skole har ført med seg et utradisjonelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. - I en globalisert verden ker behovet for generell kulturforstœelse i n¾ringslivet. Hydro trenger folk som er i stand til Œ profilere seg internasjonalt, sier Dag Str mme. Hydrolederen er entusiastisk til det internasjonale prosjektet som Rjukan videregœende skole har arbeidet med i tre Œr. Støtte fra næringsliv og kommune Rjukan videregœende skoles samarbeid med skoler i Italia, Sverige og Portugal vakte tidlig det lokale n¾ringslivets interesse. Da skolen henvendte seg til Norsk Hydro for Œ fœ historisk materiale om selskapets virksomhet pœ Rjukan, ble d rene Œpnet for bedriftsbes k og hjelp i prosjektarbeidet. Samarbeidet ga gjensidig utbytte. - Vi er opptatt av Œ rekruttere lokal arbeidskraft. Ved Œ vise ungdom yrkesmuligheter kan vi fœ dem fra Œ flytte fra bygda, sier Dag Str mme. Tinn kommune har ogsœ v¾rt en sterk st ttespiller for prosjektet. Kommunen har flere ganger bidratt ved utenlandsbes k og arrangementer i forbindelse med prosjektarbeidet. - Internasjonal tilknytning er viktig for den lokale selvrespekten, mener tidligere ordf rer Olav Ulleren, som ogsœ ser sv¾rt positivt pœ alliansen mellom skolen og Norsk Hydro. Moteoppvisning og utstilling Prosjektet "Changes" har handlet om demografiske, sosiale og milj messige endringer i Europa siden 2. verdenskrig. I l pet av de tre Œrene prosjektet har vart, har det involvert til sammen 50 l¾rere og nesten 400 elever. I mai ble det avsluttet pœ Rjukan med brask og bram og stort oppbud fra de utenlandske partnerskolene. L¾rere og elever fra Sverige, Portugal og Italia samarbeidet med Rjukan-elevene i flere dager for Œ forberede pen Dag pœ skolen. Resultatet ble utstilling, moteoppvisning og dans. - Skjebnefellesskap COMENIUS-prosjektet er avsluttet, men samarbeidet med Hydro fortsetter. Industribedriften og skolen planlegger nœ Œ opprette en ny, merkantil studieretning pœ Rjukan. Rektor Olav Tov R ysland kaller forbindelsen for et skjebnefellesskap. - Det gjelder et v¾re eller ikke v¾re, bœde for oss og for Hydro Rjukan. Skolen trenger tilskudd for Œ opprettholde et tilfredsstillende tilbud, mens Hydro nsker Œ utdanne relevant arbeidskraft, sier R ysland. Han er klar over at sponsing fra n¾ringslivet kan v¾re problematisk, men mener likevel at dette er veien Œ gœ. - De konomiske rammene for skolen blir stadig strammere. NŒr Fylkeskommunen ikke har mer Œ gi, blir skoleledelsen tvunget til Œ tenke alternativt, mener rektoren. Kulturforståelse rundt kjøkkenbordet - Prosjektet har utvidet min kulturelle horisont, sier Rebecca Borgianni, elev ved den italienske partnerskolen. De ni utenlandske elevene bodde hos norske familier under Rjukan-oppholdet. - Det er spennende Œ bli kjent med andre menneskers livsstil, samstemmer Rebecca og portugisiske Sofia. De to jentene synes ikke familielivet er sv¾rt forskjellig fra hjemme, men italienske Fabio synes det er merkelig Œ bli servert middag klokken fem. - Og jeg kommer til Œ famle etter bilbeltet nœr jeg kommer hjem! ler han. Skeptiske nordmenn Koordinator Kirsten Sannes forteller at atmosf¾ren ikke alltid har v¾rt like avslappet. - Under det f rste utenlandsbes ket i 1996 var de norske elevene sœ skeptiske at de regelrett r mte unna utlendingene for Œ slippe Œ snakke med dem. Oppholdet var en pœkjenning for gjestene og en stor utfordring for oss l¾rere som pedagoger. Etter hvert har vi l¾rt at n kkelen til Œ bryte barrierer er Œ la elevene oppleve noe sammen, sier hun. - NŒ er sprœkbarrierene sœ godt som utvisket. I l pet av prosjektet er fremmedsprœk blitt en del av dagliglivet her pœ skolen. Selv vaktmesteren snakker engelsk, smiler Kirsten Sannes. Utviklingen innen klesmotene etter krigen var ett av temaene under pen Dag-arrangementet pœ Rjukan videregœende skole. - Hydro har mye Œ tjene pœ et samarbeid med den videregœende skolen, sier Dag Str mme, leder i Norsk Hydro Rjukan. 14 SOKRATES Foto: Ingrid Dreyer Et europeisk klasserom 15 Foto: Morten Krog

9 Øving Spor av fisk på Sunnmøre i parlamentarisme Det var stort oppbud da Indre Herøy ungdomsskole åpnet sin utstilling om prosjektet Fisk, fiskeindustri og tradisjoner 10. mai Både ordføreren, skolesjefen og det lokale næringslivet var representert, i tillegg til foreldre og en gjestende skoleklasse fra Italia. Elever fra Irland, Belgia og Norge har fœtt internasjonale ferdigheter gjennom Œ jobbe smamen i ÓEuropaparlamentetÓ. Foto: Tranberg videregœende skole Hvordan kan mennesker leve fredelig sammen i multikulturelle samfunn? På Tranberg videregående skole har elevene trent opp sine demokratiske ferdigheter gjennom å simulere parlament sammen med belgiske og irske elever. - Samfunnet blir stadig mer internasjonalt. Samtidig ser vi at mange land slites i stykker av interne konflikter. VŒrt utgangspunkt var sp rsmœlet om hvilke ferdigheter borgere i et multikulturelt Europa b r ha, sier Ivar Brandt ved Tranberg videregœende skole pœ Gj vik. Europaparlamentet Kjernen i prosjektet var at elevene skulle m tes i et sœkalt Europaparlament der de skulle ta opp aktuelle problemstillinger og fors ke Œ forhandle seg fram til l sninger pœ disse. - Det viktige var diskusjonsprosessen og ikke selve avstemningen. PŒ forhœnd pr vde vi Œ nedtone betydningen av Œ fœ flertall for en sak, sier Brandt. Elevene arbeidet pœ forhœnd i ulike komiteer med en problemstilling. Komiteen kom frem til et standpunkt gjennom kompromiss eller flertallsavgj relse, som sœ ble lagt fram for parlamentet til debatt og avstemming. Respekt for andres synspunkter Begge partnerskolene h rer hjemme i land som preges av kulturelle konflikter: Belgia slites mellom tre kulturer og sprœk, og Irland slœss mot det engelske kulturhegemoniet. Sp rsmœl som ble tatt opp var blant annet sprœkkonflikter, medlemsskap i EU og Hollywoods innflytelse pœ europeisk kultur. - Elevene har fœtt m te levende representanter for andre politiske og kulturelle oppfatninger, sier Ivar Brandt som mener COMENIUSprosjektet har utvidet elevenes perspektiv. Han kan fortelle om sv¾rt engasjerte elever som tidlig tok styringen over prosjektet. Under selve parlamentsseansen var l¾rerene bare innom av og til for Œ se hvordan det gikk. Parlamentsmetoden er ogsœ blitt tatt i bruk i andre sammenhenger pœ skolen. Verdifull erfaring - Metoden gir trening i Œ samarbeide med andre. Dette er noe s¾rlig de norske elevene savner, sier Brandt, som understreker viktigheten av at elevene fœr international erfaring. - Internasjonale ferdigheter vil v¾re avgj rende for Œ kunne l se de konfliktene som verdenssamfunnet stœr oppe i. Jeg tror ogsœ at arbeidslivet i kende grad vil ettersp rre slike ferdigheter mer enn rene faktakunnskaper. Utstillingen markerte avslutningen pœ et tre Œr langt samarbeid med skoler fra fiskerinasjonene Irland, Portugal, Italia og Hellas. Elevene fikk her vist fram noe av det de har arbeidet med i prosjektperioden. Fisk er kultur Elevene har blant annet unders kt bœtbyggertradisjoner og samlet historier og overtro knyttet til fiskerlivet. Viktige kilder til informasjon har v¾rt museer og lokale fiskeribedrifter, i tillegg til at elevene har intervjuet eldre folk i regionen. Et ledd i prosjektet har ogsœ v¾rt Œ lete etter kulturelle Óspor av fiskó i kunst, sang, musikk, film og litteratur. Mye famling i starten COMENIUS-prosjektet har vist at prosessen oftere er viktigere enn selve resultatet, fordi elevene har mœttet bruke andre arbeidsmetoder enn de er vant til. - BŒde l¾rere og elever var uerfarne med prosjektarbeid, og i begynnelsen var det mye famling. Men det siste Œret har elevene vist stor kreativitet og selvstendighet i arbeidet, sier rektor Kjartan Rabben som ber mmer elevenes innsatsvilje og evne til Œ finne interessant stoff. To norske og en italiensk elev klippet snoren og erkl¾rte fiskeutstillingen pœ Inre Her y ungdomsskole for Œpnet. Foto: Torill Myren, Sunnm rsposten Bes k Tranbergs prosjekt pœ: 16 SOKRATES Et europeisk klasserom 17

10 Skolegang for et rastløst folk Hvordan kan man gi skolegang til barn av et folk som insisterer på å tilbringe store deler av året på reisefot? Skoler med sigøynerelever i Norge, Sverige og Skottland innledet et samarbeid for å prøve å finne noen svar. Det var Nedre Bekkelaget skole i Oslo som i 1995 tok initiativet til COMENIUS-prosjektet om undervisning av sig ynerbarn. Skolen hadde hatt enkelte sig ynerelever siden de rene sig ynerklassene i Oslo ble nedlagt pœ slutten av Œttitallet, og barna ble plassert pœ skoler i de ulike bydelene. Framm tet til sig ynerbarna var i beste fall sporadisk, og tidlig hver vœr ble de med familiene sine ut pœ reise. Fra tolvœrsalderen sluttet de fleste barna fullstendig Œ m te pœ skolen; da blir de regnet som ÒvoksneÓ blant sig ynerne. MŒlet med prosjektet var Œ motivere sig ynerbarna til Œ gœ pœ skolen nœr de er fastboende, Œ l¾re Œ lese og skrive, og Œ lese pœ egenhœnd mens de er pœ reise. Nedre Bekkelaget fant partnerskoler i Skottland og Sverige som ogsœ hadde sig ynerbarn, og som slet med de samme problemene. Slik hœpet man Œ dra nytte av hverandres erfaringer. Vinne tillit Det fulle navnet pœ prosjektet, "Tilpasset undervisning for sig ynerbarn i samarbeid med deres foreldre", illustrerer en av hovederkjennelsene i dette arbeidet: Om man skulle komme noen vei med skolegangen for sig ynerbarna, mœtte man vinne foreldrenes tillit, og lage et opplegg som var tilpasset det nomadiske levesettet. Det rœder utbredt skepsis til skoleverket blant sig ynerne, og de er ikke lette Œ overtale: Helt siden sig ynerne forlot India under folkevandringstiden, har dette folket v¾rt eksperter i Œ holde pœ sin egen kultur pœ tvers av de ulike storsamfunnenes krav. Derfor var det viktig Œ fœ fram for foreldrene at skolen ikke var en trussel mot levemœten deres. Mye felles Det treœrige prosjektet ble avsluttet i fjor h st. Erfaringene med sig ynere og skolegang viste seg Œ ha sv¾rt mange fellestrekk i alle de tre landene som deltok i prosjektet, noe som gjorde samarbeidet mellom partnerskolene verdifullt. Men det var ogsœ forskjeller, forteller Liv Dietrichs, rektor ved Nedre Bekkelaget skole og koordinator for prosjektet. - I Skottland hadde man vellykkede fors k pœ Œ lage en slags "reisepakker" med l¾remateriale som barna kunne ha med seg i de periodene de reiste. Men fordelen der var at de reisende hadde gode engelskferdigheter, mens man ikke kan si det samme om norskkunnskapene til de norske sig ynerne. Slike reisepakker har vi ikke lykkes med her. Bedret oppmøte MŒlet om Œ fœ sig ynerbarna pœ Nedre Bekkelaget til Œ m te hyppigere pœ skolen, ble nœdd. De har l¾rt Œ lese og skrive, og flere sig ynerfamilier fikk st rre tillit til skoleverket i l pet av prosjektet. Nedre Bekkelaget har delt kunnskapene sine med andre Oslo-skoler der det gœr sig ynere, med heldige resultater. - Barrieren for Œ m te opp ble mindre. En st rre andel av sig ynerfamiliene i OsloomrŒdet er nœ villige til Œ sende barna sine pœ skolen. Prosjektet har ogsœ medf rt at vi har fœtt innhentet og spredt mye kunnskap om sig ynerne som har f rt til en st rre aksept for at undervisningsopplegget mœ tilpasses levemœten deres, mener rektor Liv Dietrichs. Elever 10 til 18 år gamle elever fra fem skoler deltok på operafestivalen på Hordaland Teater i Bergen i juni. Elevene framførte selv operaene som de også har forfattet og produsert selv. - lage og framf re en opera er kreativitetstrening for bœde l¾rere og elever, sier Bj rn Kvist, tidligere fylkesleder i Norsk musikk- og kulturskolerœd i Hordaland, som sammen med LindŒs musikkskule stod bak festivalen. Siden 1996 har Kvist arbeidet med l¾rerkurset ÓWrite an operaó som startet ved Royal Opera House i London. Et stort antall l¾rere har satt i gang operaprosjekter med sine elever etter Œ ha deltatt pœ kurset med COMENIUS 3.2-st tte. lager opera Elevene har selv laget libretto og musikk, de har valgt tema og intrige og laget kostymer og kulisser. Konseptet er dessuten basert pœ at de selv skal drive ÓoperaselskapÓ, med operadirekt r, pr-sjef, billettselgere og lysmester. - Det er imponerende hvordan elevene har tatt ansvar og vist disiplin overfor rollene sine. De har fœtt trening bœde i teamwork og i Œ stœ fram pœ en scene, sier Kvist. Elever ved Minde skole i Bergen fremf rte sin egenproduserte opera ÓPyramidens forbannelseó under barneoperafestivalen ved Hordaland Teater. Foto: BilledbyrŒet Prosjektet har f rt til st rre aksept for at undervisningsopplegget mœ tilpasses sig ynernes levemœte, sier rektor Liv Dietrichs ved Nedre Bekkelaget skole. Foto: Per Anders Todal 18 SOKRATES Et europeisk klasserom 19

11 Miljøprosjekt håver inn Åkra ungdomsskole i Rogaland har hittil fått tre forskningspriser for sitt prosjekt om forurensning i kystmiljø. Prisene er Henry Fordkonsernets Conservation Award (10 000,-), førstepremien i Kon- Tiki-museets havmiljøutstilling (15 000,-) og miljøstipend fra SAS og Coca-Colas Miljøfond (50 000,- svenske kroner). Hva slags blomst er dette, tro, undrer Sunniva (7) ved Fredheim barneskole i Gj vik. Foto: Ingrid Dreyer -Det er g y Œ vinne slik anerkjennelse for et ungdomsskoleprosjekt, sier prosjektkoordinator Odd Erik Eriksson. Selv om COMENIUS-perioden snart er over, er det ingenting som tyder pœ at prosjektet vil avgœ ved d den. Prispengene vil bli brukt til Œ f re prosjektet videre med nye elever. Eriksson forteller at i l pet av neste Œr skal skolen sammen med partnere i Norden og Baltikum utarbeide en rapport til Nordisk RŒd om flyteavfall. Bes k prosjektet pœ: men bevissthetsnivœet er h ynet. Og snart skal Fredheim overta ansvaret for d veundervisningen i kommunen. Mellom liljer og løvetenner - Når løvetannen visner, blir den gammel og hvithåret, forteller lærer Borgny. Vet dere hvorfor? - Ja, for de hvite hœrene er fallskjermer, svarer klassen. Mye å lære av spanjolene Det er prosjektdag pœ Fredheim barneskole i Gj vik. Alle barna har fœtt velge et vœrtema som de skal bruke en hel dag pœ. I vœrblomst-klassen er elever fra 1. til 4.klasse blandet, og alle barna skal ut og plukke en blomst av hvert slag. Alle tar pœ regnjakke og gummist vler, for selv om det er vœr, regner det i Gj vik i dag. Elever med spesielle behov - Prosjektuke har vi alltid hatt pœ Fredheim. Men etter at vi ble med i COMENIUS, har arbeidet fœtt en ny dimensjon. NŒ utveksler vi erfaringer med to skoler i Spania og Italia, i tillegg til at vi har et formelt samarbeid med H gskolen i Oppland, forteller Brynhild Overland, som er lokal koordinator for prosjektet. Tema for prosjektet er integrering av funksjonshemmede og utviklingshemmede elever i alminnelig undervisning. Det er ikke sœ mange elever med l¾revansker ved Fredheim skole, - NŒr elever med l¾revansker integreres i vanlige klasser, ker dette den sosiale kompetansen til alle elevene. Funksjonshemminger blir avmystifisert, og dette skaper h yere toleranse hos funksjonfriske elever, tror Overland. Hun synes at det internasjonale samarbeidet har gitt stort utbytte. - Vi har l¾rt mye av spanjolene, spesielt nœr det gjelder holdninger og menneskesyn. De spanske elevene tar seg utrolig godt av dem som har spesielle behov, og undervisningen er differensiert slik at den passer for alle, forteller Overland. Samarbeid med Høgskolen Samarbeidet med H gskolen i Oppland har sikret den pedagogiske ryggraden i prosjektet. Spesialpedagog Bj rn Overland har laget det teoretiske fundamentet som prosjektarbeidet hviler pœ, og skolene i Italia og Spania har ogsœ dratt nytte av dette grunnlaget. - Det er bra at vi kan utnytte hverandres ressurser pœ den mœten. Som grunnskolel¾rere har vi ikke sœ god tilgang pœ teori, mens de som arbeider med pedagogikk pœ H gskolen, mangler praktisk erfaring med skolebarn, sier Brynhild Overland. - Jeg har funnet en firkl ver! roper en guttunge. -, sœ heldig du er. Du mœ legge den under hodeputen i natt, sœ kan du nske deg noe, sier Brynhild. Et europeisk klasserom 21

12 Armin Scholler, ung, nyutdannet lærer fra Tyskland, gav seg vidda og det ukjente i vold som undervisningsassistent ved Samisk videregående skole. Vi har møtt ham på tampen av skoleåret etter åtte måneder i Karasjok. Oppholdet som assistent ved Samisk videregœende skole (SVS) har v¾rt givende for Armin Scholler. Iallfall hevder han det selv og legger til at dette kanskje har v¾rt det rikeste Œret i hans liv. - Jeg har opplevd mye bœde faglig og personlig som jeg aldri kunne ha fœtt med meg i Tyskland, sier han og trekker fram det gode milj et ved skolen, den s¾rpregede naturen, det eksotiske lokalmilj et, inspirasjonen fra det ukjente og ikke minst f lelsen av Œ bli satt pris pœ av elevene. L¾rerkollegene ved SVS Per J. Nordland og Martin Pope stemmer i og roser Armin for den entusiasmen han har vist og resultatene han har oppnœdd. Ð NŒ snakker han n¾rmest flytende skandinavisk, og jammen tror jeg han kan en god del samisk ogsœ, sier Per. Armin smiler litt forsiktig, nikker og vedgœr at han har gœtt pœ kurs i hele vinter. Innstilling Grenseløs språklærer skaper entusiasme - Om Armin synest at dette har v¾rt et av de beste Œrene i livet hans, kan vi returnere ballen og si at skolen har fœtt et l ft gjennom dette Œret. En LINGUA C- assistent er noe alle skoler b r pr ve, sier Martin Pope som nsker seg en ny assistent neste Œr. Martin Pope legger ikke skjul pœ at mye skyldes Armin og hans innstilling. - Det nytter ikke Œ tro at resultatene kommer av seg selv. Utfordringer er det sannelig nok av her, sier Martin og r per at Armin har fœtt brynt seg pœ mer enn bare tysk. Scooterturer, skil ping med overnatting pœ vidda, isfiske og reinslakting er noen av de aktivitetene Armin har fœtt med seg. Viktig for skolen Armin har undervist i malerkunst, spilt rock og janitsjar med elevene og hatt tysk bœde for elever med samisk og norsk som morsmœl ved SVS og ved ungdomsskolen i Karasjok. L¾rer Kirsten Pope ved ungdomsskolen er full av lovord om Armin. Ð Det har v¾rt en styrke Œ ha en innf dt tysker i l¾rerkollegiet. Det har v¾rt viktig for meg som tyskl¾rar samtidig som det har v¾rt inspirerende for elevene, som har strekt seg i tyskfaget langt ut over det jeg hadde forventet. OgsŒ ved SVS har skolen tjent stort pœ Œ ha en undervisningsassistent dette Œret. - Tysken har virkelig fœtt sving pœ seg. Og rockeprosjektet. Og kurset i malerkunst, forteller Per Nordland som har trukket pœ Armins kunstneriske evner bœde i skole- og fritid. For samarbeidet med elever og andre l¾rere har gœtt sœ Œ si knirkefritt. - Tusen takk - Tusen takk. Prosjektsamarbeidet har vært helt fantastisk for elevene, for oss som voksne og for foreldrene, sa rektor Bjørn Solvang ved Finneid barneskole i Fauske da det nasjonale COMENIUS-utvalget besøkte skolen. Finneid skole var blant de norske skolene som kom i gang med internasjonalt prosjektsamarbeid allerede i ÓHome life; where we live - how we liveó var navnet pœ prosjektet som kom i stand pœ initiativ fra den engelske skolen i Buckland. I tillegg har en tysk, en polsk, en italiensk, en finsk foruten en skole til i Storbritannia deltatt i prosjektet. Landskamp i dataspill F rste Œret tok barna utgangspunkt i sitt eget hjem for Œ beskrive hvordan de bor med hustegninger, plantegninger, interi r og byggematerialer. Neste Œret var det n¾re naturmilj rundt skolen tema f r de siste Œret fokuserte pœ kl¾r, mat og kalender. Skolen har bœde fœtt bes k fra og selv bes kt den finske partnerskolen. I vœr reiste tre elever med en l¾rer og en foreldrerepresentant til Tyskland for Œ spille landskamp i dataspill med elever fra alle partnerskolene. I tillegg har hele skolen v¾rt involvert i utveksling av julekort og innspilte julesanger mellom skolene. - Prosjektet har gitt oss vennskap og kontaktnett mellom l¾rerne som er utrolig verdifullt. Vi har brukt mye energi pœ Œ fœ barna til Œ etablere personlig kontakt, og noen av elevene som gikk ut av skolen i 1996 har fortsatt brevvenner fra prosjektet, forteller Solvang. Som rektor har han to tips til andre skoler: FŒ med dere skolelederen pœ det dere vil gj re og bruk andre skolers nettverk Ð det kan v¾re vel sœ effektivt som Œ bruke partners kdatabasen til SIU. Flere språk Solvang beskriver det internasjonale prosjektsamarbeidet som l¾rerikt, motiverende og spennende. Elevene har gjennom prosjektet m tt andre sprœk som finsk, tysk og engelsk. S¾rlig har det v¾rt motiverende for engelskundervisningen der elevenes terskel for Œ uttrykke seg skriftlig blir lavere etter hvert som de oppdager at ogsœ de engelske elevene skriver feil pœ engelsk. - Selv er jeg fantastisk imponert over norske barns evne til Œ kommunisere pœ engelsk. En annen effekt av samarbeidet er at elevene er blitt Œpnere. For eksempel gj r de ikke lenger noe vesen av at det kommer fremmede folk inn i klassen. Europeisk musikal Under COMENIUS-utvalgets bes k kom ogsœ nyheten om at Finneid skole er innstilt for et nytt COMENIUS-prosjekt. Rektoren beskriver selv prosjektet som sœ spennende og ambisi st at elever og l¾rere risikerer Œ brekke nakken. Hensikten er Œ lage en europeisk musikal basert pœ eventyr med egenproduserte tekster, men ÓstjŒletÓ musikk i prosjektet ÓNational cultures through traditional stories and songs 1999 Ð 2002Ó. - Vi er sv¾rt glade for videre COMENIUS-midler til prosjektet, men ville nok ha fortsatt samarbeidet uansett om vi hadde fœtt st tte eller ikke, hevder rektor Bj rn Solvang. 22 SOKRATES Armin Scholler, ung tysker som gav seg vidda i vold gjennom et LINGUA C-stipend i Œtte mœneder. Foto: Marte Rognerud - Prosjektet har gitt oss vennskap og kontaktnett for bœde l¾rere og elever, sier rektor Bj rn Solvang ved Finneid skole som var en av de f rste norske skolene i SOKRATES. Foto: Asle Haukaas Et europeisk klasserom 23

13 Set farge på skolekvardagen - Vårt inntrykk er at internasjonalisering blir oppfatta som eit inspirerande og motiverande område i skolekvardagen, men framleis er arbeidet prega av eldsjeler utan andre ressursar enn eiga fritid, skriv Janne Handeland ved Statens utdanningskontor i Rogaland i denne artikkelen. Dei statlege utdanningskontora er samarbeidspartnerar for nasjonalkontoret for SOKRATES i Noreg, Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU). Kvart kontor har ein medarbeidar med ansvar for internasjonalisering i skolen, med eit spesielt ansvar for informasjon til grunnskolar og vidaregœande oppl¾ring i eige fylke om dei europeiske utdanningsprogramma SOKRATES og LEONARDO DA VINCI. Suksess Ved Statens utdanningskontor i Rogaland har vi valt Œ informere gjennom seminar og samlingar, spesielle nyheitsbrev til skolane, heimesider pœ Internett og informasjonsbladet vœrt. I tillegg kjem den daglege kontakten pœ telefon med skoleleiarar og l¾rarar som treng Òf rstehjelpó til Œ orientere seg pœ omrœdet. Etter snart fem Œrs deltaking i SOKRATESprogrammet kan vi slœ fast at spesielt COMENIUS 1, skolepartnarskap, har vore ein suksess i vœrt fylke. Dei vidaregœande skolane har lange tradisjonar for kontakt over landegrensene, godt st tta av fylkeskommunen, derfor er det gledeleg at det hos oss er sœ mange grunnskolar som har kome med i slike prosjekt. Skolane melder om sv¾rt gode erfaringar, og spesielt positive er dei til m ta med skolefolk i andre land. fœ treffe samarbeidspartnarane ansikt til ansikt er viktig for bœde framdrifta i prosjektet og for entusiasmen til deltakarane. Det gir ogsœ perspektiv pœ eige arbeid og eigen skole Œ sjœ korleis dei har det og gjer det andre stader. I tillegg kjem det reint personlege utbyttet. Framandspråk Skolane melder om stor l¾ringseffekt nœr det gjeld prosjektarbeid som metode for bœde l¾rarar og elevar. Men det tek tid, og kommunikasjon kan vere vanskeleg, ikkje minst nœr fleire ulike sprœk og kulturar er involverte. PŒ dette omrœdet kan nye deltakarar hente l¾rdom hos dei som no har erfaring. Nokre skolar framhevar stort l¾ringsutbytte ogsœ pœ det faglege omrœdet, til d mes ved at elevane har l¾rt Œ arbeide etter vitskaplege metodar. Ein gjennomgœande effekt er auka interesse for Œ l¾re framande sprœk bœde blant l¾rarar og elevar. Til d mes er det fleire som har oppdaga slektskapen mellom norsk og flamsk! Ei anna erfaring mange skolar har gjort, er at prosjekta har ein tendens til ÒŒ balle pœ segó. Deltaking i nasjonale og internasjonale konkurransar og konferansar, interesse frœ lokalt n¾ringsliv og nye bilaterale avtalar med ein av prosjektpartnarane er eksempel pœ dette. Søker nye smaksopplevelser - Mat er en fin innfallsvinkel til å studere kulturforskjeller, sier rektor Ingegjerd Smeby Christensen ved Peder Morset folkehøgskole. Skolen samarbeider med skoler i andre land for å lære nye metoder i spesialundervisningen. Janne Handeland Skolane i Rogaland er glade for den gode kontakten med SIU, vœrt nasjonale SOKRATESkontor, spesielt sidan partnarar i nokre av samarbeidslanda opplever den store avstanden til eige SOKRATES-kontor som ei kjelde til frustrasjon. Ulike fristar og ulik tolking av regelverket frœ land til land kan ogsœ komplisere samarbeidet. Vi hœper overgangen til SOKRATES II er eit godt h ve til Œ samordne rutinane betre i deltakarlanda. Janne Handeland, Statens utdanningskontor i Rogaland Kulturforskjeller er et gode nœr de kan gi nye impulser. Dette er bakgrunnen for at Peder Morset folkeh gskole har inngœtt samarbeid med seks andre europeiske land i et COMENIUSprosjekt om spisevaner i Europa. Integrert skolesamfunn Ved skolen er 40 av totalt 64 elevplasser satt av til elever med lett psykisk utviklingshemming. - Metoder og rammebetingelser for spesialundervisning er ulike fra land til land, sier rektor Ingegjerd Smeby Christensen. Hun hœper at l¾rerne ved skolen kan fœ nye impulser i Œ formidle kunnskap til elever som trenger s¾rskilt tilrettelegging. Noe for enhver smak Mat er et lettfattelig og konkret tema som gir muligheter for varierte aktiviteter. Matlaging, utveksling av oppskrifter og studier av matvaner i andre land er noe av det som stœr pœ programmet i prosjektperioden. Skolene skal sammen produsere en oppskriftsbok og en webside med erfaringer og konklusjoner, og hele prosjektet skal oppsummeres i en video. - For spesialelevene er det lettere Œ benytte andre medier enn det skrevne ord, sier rektor Christensen. Nye læringsformer SOKRATES-programmet har en egen aksjon der det gis st tte til prosjekter som introduserer nye former for fleksibel l¾ring, for eksempel ved hjelp av multimedia, og prosjekter som tilbyr fjernundervisning. Aksjonen kalles ODL (Open and Distance Learning), og hensikten er Œ styrke kvaliteten i tradisjonell utdanning eller Œ gi lettere tilgang til utdanningstilbud over avstand. - ODL-prosjekter med norsk deltagelse fikk vel 14 millioner kroner i st tte i 1998, og det er betydelige midler Œ hente for dem som nsker Œ utvikle tilbud pœ dette feltet, forteller f rstekonsulent Dag Rune Ramstad ved SIU. Innen skolesektoren tar norske prosjekter blant annet for seg entrepren rskap og elevbedrifter, spesialundervisning, virtuell mobilitet samt bruk av epost i undervisningssammenheng. Beskrivelser og resultater av alle ODL-prosjekter finnes i en database pœ 24 SOKRATES Et europeisk klasserom 25

14 Prosjektsamarbeid gir muligheter for praktisk anvendelse av ny teknologi, sier Siv Andersen ved SIU. SIU satser på ny teknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har vist seg som et nyttig og ofte uunnværlig verktøy i internasjonaliseringen. Men data i skolen er ingen selvfølge. Derfor er IKT et viktig satsingsområde for Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU). - Mange skoler som deltar i SOKRATESprosjekter, benytter seg av tekstbehandling og elektronisk post. Men PCÕen har et stort potensiale som kan utnyttes bedre i forbindelse med prosjektarbeid, sier f rstekonsulent Siv Andersen ved SIU. - Hovedutfordringen er Œ gi l¾rere erfaring med pedagogisk bruk av data i undervisningen. Seminarer og nettverk I trœd med dette har SIU satset aktivt pœ Œ ke l¾rernes bevissthet og kompetanse nœr det gjelder data. H sten 1998 arrangerte SIU i samarbeid med Nasjonalt l¾remiddelsenter (NLS) en st rre konferanse om IKT og internasjonalisering, der det ble lagt s¾rlig vekt pœ kommunikasjonsmulighetene med de nye dataverkt yene. SIU deltar ogsœ i et nettverksprosjekt kalt CoMuNet. Dette er et tematisk nettverk av skoler som er med i COMENIUS og som nsker Œ fokusere spesielt pœ den pedagogiske bruken av IKT. Gjennom flere virtuelle seminarer og et virkelig seminar i Barcelona i vœr har deltakerne i CoMuNet kunnet utveksle erfaringer og diskutere faglige sp rsmœl. Drahjelp for lærere - Slike konferanser er utvilsomt drahjelp for l¾rere som lurer pœ Œ ta i bruk IKT-verkt y, ikke minst fordi de fœr m te andre l¾rere i samme situasjon. Vi har fœtt mange positive tilbakemeldinger fra skoler som har begynt Œ bruke IKT i prosjektarbeid etter Œ ha deltatt pœ konferanser om pedagogisk bruk av IKT, sier Siv Andersen. Hun tilf yer at SIU er ansvarlig for drift av ÒInternasjonaliseringsbasenÓ pœ det norske skolenettet og arbeider for Œ etablere tilsvarende l sninger pœ det europeiske skolenettet (EUN). Data er uunnværlig - I begynnelsen hadde vi ikke tenkt Œ bruke data i det hele tatt. Men nœ er vi helt avhengige av IKT, fastslœr Gro T sdal, prosjektansvarlig ved TeinŒ skole. TeinŒ og Vardenes skoler i Stavanger er blant skolene som har deltatt pœ IKT-konferanser i SIU-regi. - IT letter kommunikasjonen enormt, s¾rlig mellom l¾rerne i de ulike landene. Men det har ogsœ kt den direkte kontakten mellom elevene, sier T sdal. Hun er lokal prosjektkoordinator for COMENIUS 1-prosjektet ÒLearning Living TogetherÓ. Norske fag på andre språk - Et eksempel er da de norske og tyske elevene begynte Œ diskutere 2. verdenskrig via epost. Sp rsmœlene de norske elevene stilte, skapte debatt og ga rask tilbakemelding fra tyskerne, sier T sdal og antyder at det er vesentlig for gl den i en slik debatt at sp rsmœl og svar kan komme fortl pende. - Fysikk på engelsk er utrolig populært blant elevene. I år hadde vi flere søkere enn det var plass til, forteller lektor Torstein Hofstad ved Trondheim katedralskole. Skolen har i flere år drevet forsøk med såkalt bilingual undervisning. Fysikkundervisningen foregœr pœ en blanding av engelsk og norsk, og elevene fœr muligheten til Œ praktisere engelsk muntlig og skriftlig samtidig som de l¾rer de engelske faguttrykkene. Et nettverk av hjemmesider er forel pig det mest hœndfaste resultatet av ITsatsingen til TeinŒ og partnerskolene. Men skolene har st rre ambisjoner. Felles nettavis og en felles CD-rom som favner materiellet fra hele prosjektet, er blant nskemœlene. Store utfordringer for lærerne ÒFordommer er till¾rt Ð det er ogsœ toleranseó. Dette er mottoet bak prosjektet som TeinŒ deltar i. Men l¾rerne kan skrive under pœ at heller ikke IT-kunnskaper kommer rekende pœ en fj l. - Tilgangen til IT-verkt y er ikke like god pœ alle partnerskolene, men det er likevel l¾rernes manglende datakunnskaper som er den st rste hindringen, mener T sdal. Kari Melberg, som er lokal koordinator ved Vardenes skole, er enig: - For de fleste l¾rerne har COMENIUS-prosjektet ÒHarmony Throughout EuropeÓ v¾rt deres f rste m te med datakommunikasjon. Mer informasjon med rapporter, bilder og elevarbeider er lagt ut pœ Internett: - L¾rernes holdning er at dette er en mulighet til Œ l¾re engelsk Ð sammen med elevene, sier Hofstad. Han er en av tre realfagl¾rere ved Trondheim katedralskole som har tatt i mot utfordringen. Uten engelskutdanning De tre l¾rerne har etter tur fœtt LINGUA B-stipend for Œ ta etterutdanningskurs i engelsk, og Hofstad tror at dette har hatt positive effekter bœde for selvtilliten og det sprœklige nivœet. - Ingen av oss har formell utdanning i engelsk, men vi har alle erfaring med Œ undervise ved IB-linjen pœ skolen, der all undervisning foregœr pœ engelsk, sier Hofstad, som legger til at skolen nsker Œ utvide tilbudet til matematikk og naturfag pœ grunnkurset og samfunnsfag pœ VKI. Etikk på engelsk OgsŒ ved Tranberg videregœende skole i Oppland kan elevene velge Œ ta fagene religion og fysikk pœ engelsk. Ivar Brandt ved Tranberg forteller at etikk-delen ved religionsfaget har egnet seg spesielt godt for Œ ta i bruk engelsk i klasserommet. - Etikk-undervisningen Œpner for diskusjoner i klassen, og elevene er ikke sœ redde for Œ snakke nœr de sitter i mindre grupper, sier Brandt. Han synes ogsœ det er positivt at elever som velger realfag, fortsatt fœr muligheten til Œ l¾re engelsk, selv om de slutter med rene sprœkfag. Stadig flere skoler i Norge innf rer nœ biligual undervisning, ogsœ pœ andre sprœk enn engelsk. Fakta om SIU Det norske universitetsrœd er gjennom Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) en betydelig operat r av internasjonale samarbeidsprogrammer innen utdanning og forskning i Norge. SIU er nasjonalkontor for SOKRATES-programmet i Norge, forvalter og administrerer programmer rettet mot utviklingsland (NUFU), mot S r-afrika, mot st-europa, mot de nordiske land (NORDPLUS), i tillegg til NORADs stipendprogram. Dette gir organisasjonen stor bredde innenfor feltet internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. SIU er ikke bare et programforvaltningskontor, men har etter hvert ogsœ blitt et nasjonalt informasjons- og kompetansesenter for internasjonalisering av norsk utdanning og forskning. EU- Kommisjonens valg av SIU til Œ utvikle en ny interaktiv database som modell for hele SOKRATES-programmet og utredningsarbeidet for Utvalget for h gre utdanning (Mj sutvalget) er eksempler pœ dette. Som sekretariat for nasjonalt utvalg for SOKRATES og LEONARDO da VINCI har SIU ogsœ gitt innspill til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med Norges og E S-landenes posisjon pœ EUs forslag til ny programperiode for SOKRATES. I 1998 vedtok UniversitetsrŒdets styre Œ etablere et eget styre for SIU, sammensatt av faglige og administrative ledere fra UniversitetsrŒdets medlemsinstitusjoner. 26 SOKRATES Et europeisk klasserom 27

15 Besøk flere prosjekter på nettet! Informasjon om norske skolers samarbeid med partnerskoler i andre europeiske land er ofte tilgjengelig på Internett. Her er noen pekere for de som vil besøke prosjektene på nettet: siu.no Greåker videregående skole Prosjekt: Maths for Europe Høle barne- og ungdomsskole, Sandnes: Rissa videregående skole, Sør-Trøndelag: Prosjekt: MediaNet Sandsli videregående skole, Bergen: The Lygra Project Sortland videregående skole, Vesterålen: Prosjekt: Euroeco SENTER FOR INTERNASJONALT UNIVERSITETSSAMARBEID SIU DET NORSKE UNIVERSITETSRÅD 5020 Bergen Besøksadresse: Harald Hårfagresgate 20 Telefon: Telefaks: Epost: Internett: siu.no Tynset ungdomsskole, Hedmark: Prosjekt: Challenge Vadsø videregående skole, Finnmark: Prosjekt: Multicult Vestfossen barneskole, Øvre Eiker: Project Comenius Fleur Hjemmesiden til Senter for internajonalt universitetssamarbeid (SIU) er: SIU har blant annet en database over internasjonale prosjekter i skolen, og her kan du søke fylkesvis eller pr. tema etter skoler som deltar i SOKRATES-programmet: EU-kommisjonens offisielle SOKRATES-side på Internett er:

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Du finne mer om Comenius og andre europeiske programmer på denne linken til http://siu.no/ (Senter for internasjonalt universitetssamarbeid )

Du finne mer om Comenius og andre europeiske programmer på denne linken til http://siu.no/ (Senter for internasjonalt universitetssamarbeid ) Comenius Skoleåret 2002-2003. - Generelt om Comenius Comenius er et EU- støttet program som har som målsetting å heve kvaliteten på og å styrke den europeiske dimensjonen i opplæringen. Språkopplæring

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Arendal, 27. november 2009 Vårt første Comenius prosjekt 1998 2001 European Unity and Diversity. Action 1, skoleprosjekt Skoler i Kamenz, (nær Dresden) Motril,

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Kristiansand, 15. september 2010 Beinga ResponsibleCitizen ofeuropein a Global Perspective Toårig, bilateralt Comeniusprosjekt, 2008 2010 Partner skole: De

Detaljer

Mørkved skole, Brumunddal

Mørkved skole, Brumunddal Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

OPPSKRIFT FOR EUROPEISK SKOLESAMARBEID

OPPSKRIFT FOR EUROPEISK SKOLESAMARBEID OPPSKRIFT FOR EUROPEISK SKOLESAMARBEID 2 HVILKE DELER AV SOKRATES PASSER FOR DEG? Skoler: Målgruppe Aktivitet Programbetegnelse Barnehage, grunn- og Flernasjonalt Comenius 1 Skoleprosjekt videregående

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID

COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID INNHOLD Dette er Comenius /04/ Comenius 1 Prosjektsamarbeid /06/ Comenius 2 Individuelle stipend for undervisningspersonell /12/ Comenius

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net

www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net etwinning-nyhetsbrev nr. 8 www.etwinning.net www.etwinning.net www.etwinning.net November 2005 Invitasjon til samarbeid Utveksle ideer i forumet Særskilte behov, Sverige E-postutveksling på engelsk Skolenyheter

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson SIUs mandat for grunnopplæringen Fra 2010 fikk SIU utvidet mandat til også å være

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

FAQ Kypros.  Innholdsfortegnelse.  Hva man kan eie pã Kypros.  Salgsprosessen. - Signering av salgskontrakt. - Skjà te. - Beskyttelse av kjã per

FAQ Kypros.  Innholdsfortegnelse.  Hva man kan eie pã Kypros.  Salgsprosessen. - Signering av salgskontrakt. - Skjà te. - Beskyttelse av kjã per FAQ Kypros Innholdsfortegnelse Hva man kan eie pã Kypros Salgsprosessen - Signering av salgskontrakt - Skjà te - Beskyttelse av kjã per - Muligheter for gjenslag Banktjenester - à pne bankkonto - OverfÃ

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no Partnere Koordinator: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH Mariahilfer Straße 8 A-1070 Wien Østerrike Kontakt: Karin Kronika www.best.at Prosjektleder: Opperlaeringskontoret

Detaljer

Rockebussen Finnmark 2016

Rockebussen Finnmark 2016 Rockebussen Finnmark 2016 Navn på prosjekt: Rockebussen Finnmark til Rock Mot Rus 2016 Prosjekt leder: Per Inge Olsen +4745415714 rockebussenfinnmark@gmail.com Rockebussen Finnmark Prosjekt periode: Oktober

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Nettverksbrev nr. 44, november 2015

Nettverksbrev nr. 44, november 2015 Norsk-Dansk studiegruppe på Reggioreisen 2015. Besøk i barnehagen Salvador Allende den 20. oktober. Atelierista Stefano Sturloni svarer på spørsmål fra deltakerne. Foto: Willy Freese. Nettverksbrev nr.

Detaljer

Internasjonal strategi

Internasjonal strategi Internasjonal strategi Gran i en global verden Vedtatt av Gran kommunestyre 12.12.2013 Utkast fra politisk arbeidsgruppe for MIC-samarbeidet i egenskap av internasjonalt utvalg 4. februar 2013 GRAN I EN

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Har hatt alternative turnusordninger i mer enn 10 år (fortrinnsvis kveld/hvilende natt), men med økt bruk og flere ulike ordninger fra ca 2006/2007.

Har hatt alternative turnusordninger i mer enn 10 år (fortrinnsvis kveld/hvilende natt), men med økt bruk og flere ulike ordninger fra ca 2006/2007. Årsverk i turnus og antall ansatte (fordelt på 10 turnuser) 92,5 150 Kompetansefordeling: Miljøterapeuter: 38% Fagarbeidere: 37% Assistenter: 25% Kjønn: Menn: 21% Kvinner : 79% Antall brukere/beboere med

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Prioriteringer Hvem kan søke/reise Aktiviteter Finansiering Hva kjennetegner en god søknad Erasmus+

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Hva kan jeg hjelpe deg med? Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave

Detaljer

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no SIU Nordplus 2012-2016 - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no Nordisk og baltisk utdanningssamarbeid starter med Nordplus! Nordplus 2012-2016 Nordisk-Baltisk

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020 Meldal videregående skole, 16. september Ståle Ertzgaard Om Erasmus+ Verdens største utdanningsprogram Bygger på «Europa 2020», EUs 10-årige

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM Den nystartede rådgivningsgruppen i Asker takker for vårt innlegg på deres konferanse i november. Innledning Vi har det siste året

Detaljer

PESTALOZZI-PROGRAMMET

PESTALOZZI-PROGRAMMET PESTALOZZI-PROGRAMMET Internasjonale kurstilbud til lærere, lærerutdannere og skoleledere Pestalozzi-programmet Som et ledd i det kulturelle samarbeidet tilbyr Europarådet etterutdanningsprogrammer for

Detaljer

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi 28. mai 2009 15. september 16. september okt 2009- okt 2010 25. november 2010 Kick-off for styringsgruppe

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll 2012 Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll for lærere på barnetrinnet 13. 14.september 2012 Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen Velkommen til Multi i Vest! Læreren er den viktigste faktoren

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008

Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008 Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008 Nettverk for estetiske fag innspill til forskning i tilknytning til Skapende læring - Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010

Detaljer

Kostnader ved kjøp av bolig

Kostnader ved kjøp av bolig Kostnader ved kjøp av bolig Kostnader ved kjã p av bolig Kypros blir et stadig mer populã rt sted for à nyte pensjonisttilvã relsen og/eller kjã pe feriebolig. Etterspà rselen vokser stadig, og er skutt

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Ås ungdomsskole uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Valgfag alle trinn opasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Velkommen til Førskolegruppa!

Velkommen til Førskolegruppa! Velkommen til Førskolegruppa! Utarbeidet av Mobarn Vågsetra Barnehage Denne planen utarbeides for å sikre kvaliteten på førskolegruppa ved Vågsetra Barnehage. Den skal kunne brukes som et verktøy for personalet

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Panamahatten. En rytmisk fortelling. Artist - instrument. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Panamahatten. En rytmisk fortelling. Artist - instrument. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2010 2011 Panamahatten En rytmisk fortelling Artist - instrument Konsert for 8. - 10. årstrinn : Panamahatten programmet Roald Dahl (1916-1990) ble født i Wales av norske foreldre. Han vokste opp i Storbritannia,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Internasjonal deltaking Program og prosjekt

Internasjonal deltaking Program og prosjekt Internasjonal deltaking Program og prosjekt Inspirasjon og deling 9.februar 2016 Cecilie Høisæter, Fylkesmannen i Hordaland Geir Hundvebakke, Åsane vgs., Bjørgvin og Bergen fengsel 1 Hvorfor internasjonalisering?

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48% Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

2016-2017 KULTURSKOLE

2016-2017 KULTURSKOLE Kulturskole Bygland, Evje og Hornnes Skoleåret 2016-2017 KULTURSKOLE BYGLAND EVJE OG HORNNES Plattform for kulturskolen Hovedmålet for kulturskolen er å tilby barn og unge muligheter for læring og utvikling

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer