Nr. 6. Fem Tromsø-skoler samarbeider om å konkretisere sosial kompetanse for å bedre læring. Møt noen mobbekrigere

Transkript

1 Nr. 6 Juni Fem Tromsø-skoler samarbeider om å konkretisere sosial kompetanse for å bedre læring. Spesialopplegg for å få realfagskompetanse i Osloskolen Møt noen mobbekrigere Du bestemmer med egen satsing mot digital mobbing

2 Gode rom Bli kjent med markedets mest effektive byggesystem! Våre løsninger kan tilpasses nesten ethvert behov og er fleksible både i størrelse og innredning. Modulene bygges ferdige innendørs inklusive ferdige våtrom og tekniske installasjoner. Dette innebærer at byggeplassen drives effektivt med rask oppføring. Gjennom 50 år har vi levert mer enn moduler til byggemarkedet. Moelven ByggModul AS NO-2391 Moelv Telefon

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: INNHOLD Leder Tegneserie Ferske realister velger undervisning først...5 Nå har Utdanningsetaten i Oslo sikret seg nærmere 20 nyutdannete realister med mastergrad og topp akademiske resultater. De skal jobbe som matematikk- eller naturfagslærere på en ungdoms- eller videregående skole. Det er bare å si ifra...8 God dømmekraft er viktig for å redusere digital mobbing, sa statssekretær Lisbet Rugtvedt da hun åpnet den nye nettressursen som Du bestemmer -kampanjen står bak. Møt mobbekrigerne...9 Jeg er av den oppfatning at mobber og mobbeoffer faktisk må snakke sammen. Å segregere elever er en vei skolen ikke bør gå, understreker Westby som er en av arkitektene bak en metode kalt MultiSystemisk Intervensjon (MSI). Et skole- og kultursenter i Groruddalen...12 En heldigital og åpen skole med mange tilbud også til glede for bydelens befolkning. Godkjent opplag 2. halvår 2009: 5934 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse Ta styring...14 Det pedagogiske hovedmålet for prosjektet i de fem Tromsø-skolene er at elever, foresatte og personalet skal ha samme kunnskap og forståelse for hva som ligger i begrepet sosial kompetanse og hvordan dette virker inn på læringsmiljøet. Skolen og den allmenne dannelse...16 Hva vil vi betrakte som allmenndanning? spør rektor Kjell Arne Engelsø i denne artikkelen Meningsfull effektivitet...18 Hvorfor skal vi være så effektive? Hvor skal du hele tiden? Problemet er ikke å være flink, men å være flink til å være flink, sier psykologen John Petter Fagerhaug. Ny leder i Elevorganisasjonen...19 På forbundssiden...20 Humor på alvor...21 Spørrespalten...22 Skolelederen

4 Forbunds L E D E R E N I skrivende stund er konflikt mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i kommunal sektor akkurat avsluttet. I årets tariffoppgjør sto partene så langt fra hverandre at meklingsmannen i ordinær mekling ikke fant det mulig å legge frem en skisse til løsning som det var reelle muligheter for at partene kunne slutte opp om. Dette innebar at Norsk Skolelederforbund var i streik. For en organisasjon som har høy terskel for streik, er det en høyst ekstraordinær situasjon. Meklingsmannens endelige forslag kunne alle parter slutte seg til. Se nærmere orientering på våre nettsider. Muligens stiller mange seg spørsmålet om hva skolens ledere egentlig streiker for. Kort fortalt gikk Norsk Skolelederforbund inn i tariffoppgjøret med et krav om at ansvar må lønne seg. Selv om skole-norge er forskjellig, og behov og utfordringer varierer rundt om i landet, er kravet fra medlemmene ganske entydige: ledere må ha vesentlig bedre årslønn enn dem de er satt til å lede. I årets oppgjør er det lagt en lederlønnsføring i de lokale forhandlingene. Selv om lønnsspørsmål alltid vil være av vesentlig betydning er det selvsagt grenser for hva penger kan veie opp for! Tilstrekkelig tid og gode støttespillere er også avgjørende for å være gode ledere. Tid innebærer å kunne prioritere primæroppgavene. Det vil si å ivareta hver enkelt ansatt og se til at de får nødvendig støtte og oppfølging og rammevilkår for å utføre oppgavene på en god måte. Rett kompetanse i forhold til virksomhetens mål og barn og unges behov er ikke mindre viktig. Norsk Skolelederforbund mener det er nødvendig å se nærmere på skolens organisering for å sikre effektiv og god utnyttelse av tilgjengelige, og ofte knappe, ressurser. Skolen er en mangfoldig virksomhet og Norsk Skolelederforbund mener at flere yrkesgrupper må på plass for å bidra til god og effektiv administrasjon og drift av moderne skoler. Selvsagt uten at det går på bekostning av selve læringsarbeidet! I likhet med øvrige ansatte er også ledere avhengige av støtte og oppfølging fra sine ledere og rett kompetanse for å kunne innfri krav og forventninger. Vi ser derfor med tilfredshet at stadig flere kommuner setter ledelse av skolene under lupen i den hensikt å kartlegge behov og iverksette tiltak for at lederne bedre kan ivareta de krevende og komplekse utfordringer dagens og morgendagens skoler stilles overfor. I debatten om økt kvalitet i skolen er det underlig at grunnopplæringens formålsparagraf ikke oftere trekkes inn. Ansvar for kvalitet og gode resultater tillegges i stor grad skolen, og i mindre grad stilles det klare krav til elever og foresatte. En uheldig effekt av det sto nylig å lese i et debattinnlegg i Aftenposten. Der problematiserte en lektor konsekvensene av vurderingsforskriften: Vi nærmer oss avslutning i tredje klasse på videregående skole og det begynner å gå opp for den fortvilte russen at toget er i ferd med å forlate perrongen Grunnlaget for vurderingen er jo elevens prestasjoner, og hvordan skaffer vi dette grunnlaget hvis eleven ikke er til stede og ikke presterer? En god skole bygger på prinsippet om at alle bidrar så godt de kan. I dag kan det nok stilles spørsmål ved om vi ikke har mer å gå på i forhold til at alle tar et medansvar!! Suksess er avhengig av innsats fra hver og en av oss; det gjelder uansett om vi er elever, foreldre, politikere, ansatte, ledere eller øvrige aktører i samfunnet! En riktig god sommer ønskes alle våre lesere! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 6-10

5 Ferske realister velger undervisning først Statoil og Utdanningsetaten i Oslo samarbeider om et toårig utviklingsprogram for å få særs dyktige nyutdannete mastergrads studenter til å begynne som lærere i realfag. Tekst og foto: Tormod Smedstad Ved flere Oslo-skoler, særlig i Groruddalen, har det vært vanskelig å få tak i faglig kvalifiserte realister. Nå har Utdanningsetaten sikret seg nærmere 20 nyutdannete realister med mastergrad og topp akademiske resultater. De skal jobbe som matematikk- eller naturfagslærere på en ungdoms- eller videregående skole i Oslo. Bakgrunnen er selvfølgelig at det mangler faglærte lærerkrefter i disse fagene. Hva er så lokkemidlene for å få masterkandidatene til å søke seg til læreryrket framfor å satse umiddelbart på for eksempel en akademisk karriere? Jeg hadde vurdert læreryrket før jeg visste om dette tilbudet, sier Thomas Peter Golding. Da jeg ble gjort oppmerksom på Teach First, der en kunne få PPU underveis, synes jeg det hørtes veldig fristende ut. Teach First Teach First Norway, som dette utviklingsprogrammet heter, bygger på et konsept fra USA og England. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsetaten, Statoil og Universitetet i Oslo som er tilpasset norske forhold og utfordringer innen utdanning og realfag. Kandidatene må altså ha topp resultater, og de blir valgt ut gjennom omfattende testing og vurdering. Motivasjon for å jobbe i skolen var et viktig kriterium. De får full lønn, men underviser i 80 % stilling. Programmet de skal følge i løpet av de to årene betyr at de underveis får formell lærerkvalifisering i regi av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo (ILS). Kompetanseutvikling i regi av Statoil inngår som en viktig del i det andre året, og der vil temaet være utvikling og styrking av lederkompetansen. Statoil garanterer personlig jobbintervju etter endt periode og Oslo-skolen garanterer fast stilling. Erfaringene fra England tilsier at i overkant av 60 prosent av de som er Kristine Stangeland har fullført sin mastergrad i kjemi. Hun vil gjerne gi sitt bidrag til å vekke interessen for realfag. Skolelederen

6 og er klar over at det skal legges stor vekt på å skape gode læringsresultater i klasserommet. Thomas trekker i tillegg fram den sosiale dimensjonen gutter på østkanten som faller fra i utdanningsløpet. Hvis vi kan være med på å gi et lite bidrag til å utvikle en positiv holdning til læring, er dette en veldig meningsfull jobb. Med Thomas sin kompetanse i astronomi og astrofysikk og Kristines innsikt i spennende kjemiske forsøk, kan det jo dessuten være litt ekstra krydder de har å bidra med. Pedagoger? Stangeland og Golding starter begge opp på Gran skole til høsten. De har vært på skolebesøk. Vi lurer på om de tror det vil påvirke forholdet til kollegene at de er ansatt på spesialvilkår? De forteller at de ble veldig godt mottatt da de var på skolen. Kanskje noen tenker at vi får for mye oppmerksomhet og lurer på om vi er flinke nok? Vi må gjøre en god jobb og har selvfølgelig mye å lære. Samtidig har vi sikkert noe å bidra med som kan inspirere de andre kollegene, sier Kristine. Thomas har fått med seg at lærerstudentene i Utdanningsforbundet har vært negative til Teach First og uttalt at det er en dårlig ide at Statoil skal bruke klasserommet som treningsarena for sine lederspirer. Det er riktig at vi ikke har det formelle i orden i forhold til pedagogikk når vi starter, og det skal en være ydmyk i forhold til. Men i og med at det er så stort behov for realister, og vi har fersk faglig kompetanse, håper jeg vi kan gjøre en god jobb. Vi får også tett oppfølging og veiledning fra mentor på skolen. Fristende med kombinert jobb og pedagogisk utdanning, sier Thomas Peter Golding som avslutter sin mastergrad i fysikk dette semesteret. med på opplegget, blir i skolen. En av gründerne av Teach First sa det slik: Hvis man kan lede og skape resultater i et klasserom en fredag ettermiddag i en utfordrende klasse, kan man lede hva som helst. To kandidater Thomas Peter Golding avslutter sin mastergrad i fysikk i disse dager. Kristine Stangeland, tok sin mastergrad i kjemi fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i fjor. Kristine var ikke så sikker på at hun ville bli lærer, men fikk et tips om denne ordningen og ble fristet. Jeg har undervist på forskerskolen og på universitetet og liker å undervise. Jeg er forberedt på at det er komplisert å være en flink lærer, men ønsker å bidra til kvalitet i realfagsundervisningen og vekke interesse for fagområdet, sier Kristine. Hun har ikke så veldig gode minner fra sin egen skolegang når det gjelder realfagsundervisning. Manglende fagkompetanse hos lærer, og lite ufordringer, gjorde at hun mistet litt av gløden. Hun fikk den heldigvis igjen seinere. Nå ønsker hun å være med på å gjøre en forskjell for elevene Thomas og Kristine stiller likevel ikke helt blanke ved skolestart. De skal ha en samling på Sundvollen med ILS ei intensiv uke i juni. 11. juli reiser de til England der de skal være fire uker på summer institute sammen med engelske Teach First-kandidater. Ei uke blir praksis og observasjon i en vanskeligstilt engelsk skole. Resten av tida vil være viet undervisning om didaktikk, undervisningsteknikker og klasseromsledelse. Her vil de også treffe kandidater fra fjorårets kull i England, som kommer for å dele sine erfaringer etter ett år i skolen. Kristine forteller at alle Teach First-kandidatene har hatt to dager med introduksjon om opplegget, faglige foredrag og besøk på skolene. Dette inkluderte også en mottakelse i Rådhuset i Oslo. Disse dagene var inspirerende og motiverende, sier hun. Skolen Anne Myhrvold er rektor på Gran skole, et kunnskapssenter i Groruddalen i Oslo, som de skriver på sin nettside. Skolen er fulldelt 1 10 skole med 21 klasser, inkludert en mottaksklasse og Aktivitetsskole. 95 % av skolens elever kommer fra språklige minoriteter. Vi trenger ekstra dyktige, faglig kompetente lærere, som dessuten må jobbe aktivt med språk utvikling, sier Anne Myhrvold. Hun er glad for å kunne delta på Teach First-ordningen og ønsker Stangeland og Golding velkommen til skolen. Hun legger ikke skjul på at skolen har slitt med rekruttering på realfagsida og at det derfor har vært nødvendig å sette i verk kreative tiltak for å få til en bedring. I tillegg til nevnte ordning, har de også fått midler til å tilby lærere som 6 Skolelederen 6-10

7 I et landskap, nytt og uten minner, står et epletre i blomst og skinner. Epletreet dufter nyskapt sommer. Her har tiden aldri vært. Den kommer. Inger Hagerup Rektor Anne Myhrvold gleder seg til å ta i mot Teach Firstkandidatene på Gran skole kommende skoleår. søker til skolen ,- ekstra i lønn og veiledning. Det er klart at alle ønsker seg høyere lønn, men jeg tror det er en forståelse i personalet for at vi må sette i verk tiltak for å få faglig kompetente lærere. Myhrvold forteller at skolen har kjøpt inn utstyr og etablert et realfagsenter og gleder seg til å få et større faglig miljø rundt disse fagene. Stangeland og Golding vil ha tett kontakt med sin mentor som vil planlegge og ha noe undervisning sammen med Teach First-kandidatene. Videre er tre av skolens lærere i gang med videreutdanning (Marte Meo) når det gjelder klasseledelse, og vil følge kandidatene tett opp i klasserommet. Rektor forteller at de allerede har begynt å planlegge aktiviteter hvor de vil trekke inn Stangeland og Golding. De vil gjerne bruke Kristines erfaringer fra forskerfabrikken og Thomas sine astronomi-kunnskaper! Vi gleder oss, sier hun. Myhrvold og mentor vil også bli involvert i Teach Firstsamlinger, og rektor skal selv være med på tre dager av samlingen i England i sommer for å bli bedre kjent med kandidatene og opplegget. n Vi ønsker deg en solrik og herlig sommer! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no tamtam.no Skolelederen

8 Det er bare å si ifra Facebook er verdens tredje største land med fem millioner innbyggere og det vokser raskere enn Kina. Verden ligger åpen for digitale mobbere. Tekst og foto: Tormod Smedstad God dømmekraft er viktig for å redusere digital mobbing, sa statssekretær Lisbet Rugtvedt da hun åpnet den nye nettressursen som Du be stemmer -kampanjen står bak. Denne er skreddersydd for elever på ungdomstrinnet. En egen satsing mot digital mobbing er nødvendig. En av fem jenter i årsalderen har blitt plaget eller mobbet på nett eller mobil. Så mange som halvparten av norske ungdomsskoleelever kjenner til digital mobbing i sin omgangskrets. Dobbelt så mange jenter TNS Gallup har gjennomført en undersøkelse for Du bestemmer -kampanjen. Totalt 603 unge gutter og jenter i alderen 13 6 år fra hele landet har svart på undersøkelsen. Nettsamfunn og SMS er de hyppigste mobbekanalene. Mange har også opplevd å bli mobbet via chat på MSN Messenger. Utfrysing, spydige bildekommentar og falske profiler blir brukt for å mobbe på nettet. Det er de som deltar i slike samfunn som er med på å sette standarden for hvordan man kommuniserer med hverandre, sier Kari Laumann i Teknologirådet, som er prosjektleder for Du bestemmer. Tilskueren har makt Kampanjen mobbing.dubestemmer.no er et verktøy for lærere og elever til å diskutere bruk av digitale medier, sette grenser og unngå mobbeatferd. Nettstedet har et spesielt fokus på tilskuerrollen. Halvparten av åringene i Du b e s t e m m e r - u n d e r - søkelsen kjenner noen i sin vennekrets som har opplevd å bli mobbet på nett eller mobil. Tilskuerne har stor makt til å sette foten ned for mobbing. Mobbing uten ansikt Det er mye lettere å mobbe når du ikke står ansikt til ansikt med den du mobber. Du blir liksom tøffere og kan bruke kallenavn så ingen kjenner deg igjen, sier elever fra Li skole i Nittedal. Du ser ikke reaksjonene hos mottakeren. Hvordan mottakeren føler seg. Elevene er enige om at det er vanskelig å si i fra, men at det likevel er viktig. De oppfordrer skolene til å bruke nettsida som utgangspunkt til å snakke om dette på skolen. Da kan en lære å tenke seg bedre om før en legger ut bilder og omtale av andre. Guttene er mer fysisk i sin mobbing og det er jo vanskelig på nettet så da er det naturlig at det er flere jenter som bruker digitale kanaler, sier elevene fra Li. n Ifølge undersøkelsen rapporterer dobbelt så mange jenter (2 av 10) som gutter (1 av 10) at de har blitt plaget eller mobbet på nett eller mobil. Fra «tradisjonell mobbing, som spark, slag, dytt, utestenging og utbredt erting, vet vi at gutter er overrepresentert både som offer og mobber. Resultatene fra Du bestemmer -undersøkelsen kan tyde på at digitale kanaler har blitt en arena som rammer særlig jentene. Jenter bruker i større grad enn gutter nettet til å hetse og mobbe hverandre. Elever fra Li skole i Nittedal var med på presentasjonen av de nye nettsidene og hadde mange synspunkter på digital mobbing. 8 Skolelederen 6-10

9 Møt mobbekrigerne Mobbedebatten har blusset opp igjen. Læringsmiljøprogrammer har blitt gjennomført i stor stil, med vekslende hell. Møt to faglige ildsjeler som har tatt skjeen i egen hånd. Tekst og foto: Modolf Moen Nede i den gamle sløydsalen på Gamle Solheim skole i Lørenskog, koker det av engasjement. For å skape et godt læringsmiljø er første bud at elevene må bli bevisst seg selv, sine rettigheter, sine plikter, og ikke minst sitt medansvar, sier Torill Øyre Westby. Spesialpedagogen vet hva hun snakker om. Hun er en av arkitektene bak en metode kalt MultiSystemisk Intervensjon (MSI), en lokalt utviklet modell som plasserer mobbing og atferdsvansker inn i et totalperspektiv. APOskolen, eller Alternativ Pedagogisk Opplæring, i Lørenskog arbeider etter modellen i sitt forebyggende arbeid. APO-skolen er en instans for elever med særskilte behov, psykososialt, faglig og adferdsmessig. Mobber og offer må snakke sammen Jeg er av den oppfatning at mobber og mobbeoffer faktisk må snakke sammen. Å segregere elever er en vei skolen ikke bør gå, understreker Westby. Nøkkelen til å bekjempe et dårlig læringsmiljø er i hennes øyne å skape etisk refleksjon hos hver enkelt elev, som igjen leder til en sterk indrejustis i klassene. Dialog er den sunneste fremgangsmåten. Arbeidet med elevmegling som startet på 90-tallet har mye for seg, men jeg opplever at en systematisk og Petter Fineide og Torill Westby ser tilbake på utviklingen av læringsmiljømodellen MyltiSystemisk Intervensjon, som de begge har vært med på å utvikle. demokratisk ansvarliggjøring av elever er den beste forebyggende faktoren, sier Westby. Ved siden av henne sitter en minst like engasjert mobbekriger. Petter Fineide er sosiallærer og nettverksterapeut, og en av medarkitektene bak Lørenskogmetoden. Han er leder for APO-skolen i Lørenskog. Dominans straffer seg i lengden Mitt mål er at så få elever som mulig behøver å komme inn på APO- skolen, men forblir på hjemmeskolen, sier Fineide som har erfart at elevene som kommer til APO-skolen for sent innser at de har kommer forkjært ut. Westby og Fineide viser til noen av budskapene som innen multisystemisk intervensjon er blant de viktigste å forfekte overfor elevene. Våre funn og vår metode viser at selv om en mobbende elev opplever en kortsiktig seier, profitt og dominans gjennom å mobbe tidlig i skolealder og i livet, taper personen i det lange løp. I voksenlivet holder det ikke at folk er redd for deg. Det er mindre rom for bøller i den virkelige verden, understreker pedagogene. Systematiske møter stor med bestemmelsesrett I praksis fungerer MultiSystemisk Intervensjon slik: Modellen benytter seg av systematiske klassemøter og foreldremøter etter en bestemt mal, der elever og foreldre har sterk medbestemmelse i forhold til hvilke atferdsregler og hvilket læringsmiljø de ønsker å skape i klassen. Ordstyringen ledes av læreren, som har et konkret mål for øye: Øke elevens etiske refleksjon og ansvarsfølelse. Skolelederen

10 flere spesialpedagoger som har gjort seg gode erfaringer med. Spesialpedagog Marianne Bjørntvedt i Skien, nå ansatt i PP-tjenesten, har jobbet i ti år som sosiallærer i Skien-skolen. Der opplevde hun at hennes skoleleder gav henne rom til å utvikle alternative, tilpassede og praktisk undervisningsopplegg for elever som faller utenom den såkalte normalskolen. Skoleledere som har stor takhøyde for nye faglige og lokale tiltak for å ivareta læringsmiljøet er svært viktig. Å gi elever som strever et tilbud som de mestrer, har en utrolig effekt, understreker Bjørntvedt. Lærer Elise Skaarsrud ved Fjellsrud skole i Lørenskog har innført MSI-teknikker i sin undervisning. Samtidig økes foreldrenes mulighet for innflytelse på et viktig felt i skolehverdagen. Det er viktig å legge merke til at intervensjonen på tre måneder skal forankres i skoleledelsen og anbefales av PP-tjenesten. Alle intervensjonene evalu eres av partene på egne evalueringsskjemaer, og rapportene sendes skoleadministrasjonen i kommunen. Praktiske hjemmelekser på å tenke gjennom og korrigere egen adferd, kan være et utslag av modellen. Like viktig er de mange og målrettede foreldremøtene som skal skape involvering og samhold mellom foreldre og skolen. Foreldre skal ikke føle seg diskriminerte og adskilte fordi de har et barn som kanskje er en belastning for læringsmiljøet, forklarer metodeutviklerne. Vi har hatt tilfeller der mobbers foreldre har møtt mobbeoffers foreldre, og hvor offerets foreldre gir mobberen ros for de grepene mobberen har tatt for å bedre seg og sin adferd. Dette er et av Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! resultatene av MSI i praksis, forklarer Fineide og Westby. Til stede i sløydsalen er også kontaktlærer Marit Nygård, som leder en sjetteklasse ved Fjellhamar skole i Lørenskog. Hun har nylig deltatt i en den tre måneders lange MSI- intervensjonen. Forbilledlig juleavslutning Foran en juleavslutning i kirken satte vi i klassen oss sammen og diskuterte hvordan vi ville ha det under gudstjenesten. Retningslinjene vi i fellesskap avtalte, gav konkrete resultater. Det er mye vanskeligere å beholde topplua på når en klassekamerat ber deg om å ta den av, enn om læreren gjør det, sier Nygård. Både utviklerne av MSI, og kontaktlærer Nygård, understreker at den støttende og nytenkende medarkitekten og skolelederen Trygve Wasa, har gjort innføringen av de innovative læringsmiljøtiltakene mye lettere. Å inngå avtaler med elevene, samt skolelederens avgjørende rolle, er det Skole Barnehage Pleie og omsorg Hvorfor har vi ikke prøvd dette før? I hennes tid som sosiallærer tok hun med elever ut i felten, på alt fra bilverksted til fotballkamper. Konkrete avtaler ble inngått gjorde eleven så og så mye tidlig i uken, vanket det fotballkamp til slutt. Foreldrene gav meg responsen Hvorfor har vi ikke prøvd dette før, når de så hvor godt eleven kom ut av det, smiler Bjørntvedt. Sjetteklassingen Ole har sagt følgende om Bjørntveds gruppeledelse: ( ) Jeg synes guttegruppa er veldig bra, fordi vi lærer på en mer morsom måte enn å høre på fortellinger og gjøre oppgaver. Vi lærer konsentrasjon og samarbeid med leker, rollespill, samtaler og muntlige spørsmål. Vi lærer også å styre temperamentet og sånne sosiale ting. Vi kommer til å trenge det vi lærer her i ungdomslivet Spesialpedagogen har publisert en masteroppgave som tar for seg skoleleders rolle i det å skape et godt læringsmiljø ved sin skole. Skoleledernes holdninger til systematisk arbeid med forbedring av læringsmiljøet er helt avgjørende for resultatene, påpeker Bjørntvedt. En av Skien-rektorene i hennes kildegrunnlag sa følgende om skoleleders rolle i læringsmiljøarbeidet ( ) det er viktig å finne ut hva vi skal prioritere. Hvis vi ikke bruker tid på å prioritere elever som viser psykososiale vansker og miljøene rundt dem, har vi egentlig tapt, for da klarer vi ikke å få til et bedre læringsmiljø. Det ødelegger for de elevene det gjelder, men også for deres klassekamerater. 10 Skolelederen 6-10

11 Spesialpedagogen er også klar på at skoleledelse trenger flere støttespillere i form av andre yrkesgrupper inn i skolen, for å få prioritert denne viktige oppgaven. Samarbeid med hjemmet for å få til tiltak med god effekt i læringsmiljøet er en ufravikelig regel, fastslår Bjørntvedt. Felles normer må råde Men også Kunnskapsløftet og rapporteringsveldet skolen nå er inne i, stjeler tidsressurser som kunne vært brukt til arbeid for et bedre læringsmiljø, mener Bjørntvedt. Formell kompetanse innen ledelsesfaget er selvfølgelig viktig, men betyr lite hvis den ikke er koplet opp mot personlig egnethet hos skolelederen. Den riktige rektoren er både egnet, kompetent og engasjert, sier spesialpedagogen. Gjennom grundige dybdeintervjuer med fem skoleledere i Skien kom hun dessuten frem til at bygging av en felles skolekultur er svært viktig. I en skolestab må felles normer og retningslinjer for god skolekultur råde. Personalet må ha en felles forståelse for hvordan vi ønsker å ha det ved vår skole, for å kunne opptre konsekvent overfor elevmassen, argumenterer Bjørntvedt. For det tredje er det overordnet sett av avgjørende betydning at skolen fylles opp med tydelige voksenpersoner. En moderne skoleleder, eller klasseleder, må signalisere at han eller hun har kontroll og være i stand til å sette grenser, selv om det ikke behøver å være fryktelig mange av dem. Å stake ut en klar kurs ved hjelp av gode regler skaper trygghet og læringsutbytte for elevene, konkluderer Bjørntvedt. Bjørntvedt er også en varm tilhenger av tidlig innsats arbeid med læringsmiljø må starte allerede i ung alder, eller med en gang et problem oppstår, i stedet for å overse problemet. Det kan skape følger som blir vanskeligere å håndtere senere i skoleløpet, viser Bjørntvedts erfaring. Skoleledere må ha frihet Til sjuende og sist blir min konklusjon at et av de viktigste tiltakene for et bedre læringsmiljø er at skolelederen må ha frihet til å kunne ansette de yrkesgruppene som trengs for å skape et slikt miljø. PP-tjenesen er i press, skoleledere skriker etter flere spesialpedagoger. Vi må tilføre ressurser slik at rektorer kan sikre seg mennesker med solid kompetanse på læringsmiljøarbeid. I Lørenskog har multisystemisk intervensjon ført til kompetanseheving hos flere lærere som har gjennomgått APOskolens intervensjon. Elise Skaarstad ved Fjellsrud skole hadde for kort tid tilbake alvorlige problemer med læringsmiljøet i klassen hun er kontaktlærer for. Smått fortvilet og i beit for tiltak gikk hun til Torill Øyre Westby, som nå jobber på PP- kontoret i Lørenskog, og fikk hjelp via en noe forenklet MSI. Jeg ser en totalforandring. Den negative energien i klassemiljøet med bruk av kallenavn og utestenging har snudd helt. Resultatet er stor trivsel blant elevene mine, sier Skaarstad, og kikker bort på Westby som har tatt en tur innom Fjellsrud for å takke for sist. Skaarstad er ikke i tvil om hva det er ved modellen som har gitt slik uttelling. Elevene har blitt fortrolige med metoden med klassemøter, og de føler seg trygge på den. Enkeltelever kan ikke lenger gjemme seg bort. Alle må være med på å dra lasset for et bedre læringsmiljø, sier Elise Skaarstad. n Undervisning i økonomisk forståelse I online-universet Cashkontroll lærer elevene om økonomi på en morsom og engasjerende måte. Til matematikklærere Gratis online undervisningsmateriell gruppe klasse gruppe klasse Finn lærermateriell på Skolelederen

12 Et skole- og kulturs En heldigital og åpen skole med mange tilbud også til glede for bydelens befolkning. Tekst og foto: Tormod Smedstad skal driftes av Sveiva innebandy (ett av landets beste lag i sin idrett) som også har fått kontorer her. Vi setter oss på tribunen og Langmoen forteller videre at det var våren 2005 det ble gitt klarsignal for å bygge ny skole. Han er nå lettet og glad for at bygget står nesten ferdig. Det skal innvies offisielt 23. august. Langmoen peker på taket som har et slags ståltrådnett som en kan gå på og henge lyskastere i. Langmoen har naturligvis lagt ned mye arbeid for å få gjennomslag for sine ideer. Han har fulgt utviklingen av prosjektet tett som konseptutvikler. Ved siden av at det skal være en åpen og Her er den flotte flerbrukshallen. Rektor Jon Langmoen viser fram Rommen skole- og kultursenter. 4.oktober 2004 ble Rommen skole stengt og elevene ble plassert på tre forskjellige steder. Vi treffer rektor Jon Langmoen på nye Rommen skole der vi har fått tilbud om omvisning i det nye skole- og kultursenteret. Det er ikke vanskelig å få Langmoen til å fortelle verken om skolens nære historie eller om det nye bygget. Han tar oss først med inn i den enormt store flerbrukshallen der det er plass til 8 basketballbaner på tvers eller en håndballbane i fullt internasjonalt format på langs. Den Dette bygget skal fylles med mange brukere, og det skal være et skole- og kultursenter for befolkningen i Groruddalen og nærmiljøet. Jeg har sagt det slik at det skal være åpningstid fra 7 til 23, 365 dager i året, forteller Langmoen. Avdeling for ungdom og kultur i by delen og minoritetsrådgivere har flyttet inn. Rockefabrikken på Stovner skal få lokaler her. Det er dansesal og trimrom. Det er ei kantine i drift som er åpen for alle og et kombinasjonsbibliotek i samarbeid med Deichmann skal være sentralt. En imponerende og fleksibel kultursal med 200 sitteplasser finnes også i dette bygget. Med wiretak! utadvendt skole, har han også ivret for at det skal være en framtidsrettet skole når det gjelder investering i digitale ressurser. Det er 2000 datapunkter i bygget, og det er interaktive tavler i alle klasserom. Vi har en egen helpdesk og et eget IKT- verksted. Han tar oss med inn i et stort server-rom, og jeg er glad for at det ikke er jeg som skal holde oversikten over alle ledningene og koplingene her! Det er selvsagt ansatt profesjonelle folk til dette. Jeg har også ønsket meg en digital flaggstang, sier Langmoen, det har vi ikke fått på plass enda. Han haster ivrig videre til musikkavdelingen. 6 lydtette øvingsrom. Et regirom. Så 12 Skolelederen 6-10

13 enter i Groruddalen bærer det til de flotte auditoriene med tipp topp teknisk utstyr. Her skal det være en ære å holde foredrag, så vi forventer at folk ikke tar honorar når de blir invitert hit, slår han fast. Vi ser også på biblioteket og et digitalt språklaboratorium som kan brukes både av skolen og bydelens befolkning. Skolen har for øvrig 95 % minoritetsspråklige elever. Det er første gang jeg ser et digitalt lekeapparat. Det er fine uteområder her. Det skal bli ballbinger og muligheter for uteaktiviteter for alle aldersgrupper. Skolen er en 1-10-skole. Men altså: et digitalt lekeapparat. Serveren til dette står i Finland, opplyser Langmoen. Du må ha med deg et digitalt kort, så vil du få utdelt oppgaver og må kvittere på digitale stasjoner underveis. Langmoen påpeker at alt ligger til rette for å fylle skolen med et innhold som preges av læring. Vi titter innom noen av undervisningslokalene hvor det også er fleksible romløsninger for større grupper, og mindre grupperom. Her treffer vi blant annet Seher og Rida fra 9. trinn. Er det ikke flott her! sier de før vi får spurt om den nye skolen. De synes det er fint at bygget er så stort, at det blir fine uteplasser og at skolen er åpen. Så gleder de seg til å begynne å bruke biblioteket. De trekker også fram leksehjelp som et positivt tiltak. Vi avslutter runden i allrommet og spise plassen på skolen som de har kalt Forum Rommenum. Jo, jeg har hatt en viss innflytelse på dette prosjektet, sier Langmoen. Det ligger helt tydelig en underdrivelse i utsagnet. Likevel understreker han teamsamarbeidet og lærernes innsats i styringsgruppa som viktige faktorer i prosessen. Allerede har det vært mange besøk og omvisninger, og da vi er ferdige står det to fra byrådet i Oslo som gjerne vil se seg om. De vil kanskje se hva de har fått igjen forpengene? Det er investert i overkant av en halv milliard i skole- og kultursenteret. n Dette er et digitalt lekeapparat! Elevene er veldig godt fornøyd med det nye skolebygget. Seher og Rida (til venstre på bildet) gleder seg til å ta i bruk det nye biblioteket. Skolelederen

14 Team Nordøya, bestående av fem skoler i Tromsø, har utviklet et meget godt samarbeid både på ledernivå, mellom personalet og elevrådene. Her er rektorene ved fire av de fem skolene: Fra.v Inger Anita Markussen, Eli Carstens og Rigmor Abrahamsen. Bak står Jon-Halvdan Lenning. Ta styring Forsøk på optimalisering av læringsmiljø gjennom konkretisering av sosial kompetanse og tydeliggjøring av lærerog lederkompetanse. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi har lenge vært opptatt av sosial kompetanse og tilrettelegging av et bedre læringsmiljø, forteller rektor Rigmor Abrahamsen på Solneset skole i Tromsø. Fem skoler, som kaller seg Team Nordøya, har tradisjoner for et tett samarbeid, og da muligheten for å søke Ord-til-handling-midler dukket opp i 2007, var de enige om å søke. Tida har de brukt godt. Det foreligger nå en omforent læreplan i sosial kompetanse for disse skolene. De har plukket ut fem områder innenfor sosial kompetanse. De har definert hvert område og sagt hvilke ferdigheter som kjennetegner hvert område. Men det tok tid og planmessig samarbeid før de kom så langt. Nettverk og samarbeid Prosjektet har de kalt Navigare Necesse Est, og skolene det dreier seg om er Borgtun, Hamna, Mortensnes, Solneset og Stakkevollan. Her er henholdsvis Eli Carstens, Inger Anita Markussen, Jon- Halvdan Lenning, Rigmor Abrahamsen og Lise Arntzen rektorer. Sistnevnte hadde ikke anledning til å møte da Skolelederen var på besøk i begynnelsen av juni. Vi hadde nettopp gjennomført et samarbeid om lokale læreplaner og følte behov for å gjøre noe med den generelle delen i læreplanverket, ut i fra en mer helhetlig tenkning, sier Inger Anita Markussen. I prosjektet har de hatt et samarbeid med Universitetet i Tromsø. Alle rektorene understreker at det var et ønske i personalet om å arbeide med sosial kompetanse samt at alle grupper har vært med i prosessen. Lærerne, elevene, SFO-ansatte, assistenter og foreldre. På Solneset foretok vi en kartlegging av hvor mye tid som ble spist opp før timene kom i gang og fant fort ut at effektiviteten var for dårlig, sier Abrahamsen. I dette prosjektet var det viktig for de nevnte skoleledere at de skulle ta styring og drive prosjektet planmessig framover. Dessuten var det viktig at hele personalet ble involvert. Det ble dannet grupper på tvers av skolene og innenfor 14 Skolelederen 6-10

15 hver enhet. Vi har brukt såkalte dialogkonferanser, der dialogen står i sentrum, men hvor gruppene er ansvarliggjort og det gjennomføres et strukturert opplegg, forteller Lenning. Elevrådene har vært aktivt med hele veien og har hatt sine egne dialogmøter på tvers av de fem skolene to ganger per år. Foreldrene har hatt sin arbeidsgruppe. Presise begreper Tenk på de tilbakemeldingene som har vært vanlig å gi i skolen, slik som for eksempel grei gutt. Det blir veldig upresist og generelt. Vi har nå utviklet et felles språk der vi kan være mye mer presise, sier Carstens. Områdene de har plukket ut innenfor sosial kompetanse er empati, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid og selvhevdelse. Innenfor hvert område har de definert hva som ligger i begrepene, både på overordnet nivå og i forhold til hvilke ferdigheter de kjennetegnes ved. Empati kan for eksempel vises ved at: jeg diskuterer noe jeg er uenig med uten å begynne å krangle, jeg godtar at vi kan reagere forskjellig på ting, jeg sier i fra dersom jeg ser at noen blir plaget osv. Det kan hende en elev under ansvarlighet kan krysse av for: jeg setter meg mål i arbeidet og jeg passer godt på skolens ting, mens samme elev må jobbe mer med selvhevdelse og delta mer i gruppediskusjoner eller bli flinkere til å ta i mot hjelp fra medelever. Elevene blir også delaktige i å vurdere sin egen sosiale kompetanse og utarbeide mål for hva de skal trene mer på. Dette blir overkommelig og gode redskapsord å jobbe med. Du kan være god på ett område, men må jobbe mer med konkrete oppgaver på et annet, føyer Markussen til. Det ligger i metodikken, som dels er påvirket av PALS, at det skal oppmuntres i forhold til hva elevene faktisk mestrer og er gode på. Vi må også være tydelige på konsekvenser på uakseptable handlinger slik at dette er kjent for elevene på forhånd, sier Lenning. Vi ser at vi har fått til en saklighet i forhold til vanskelige tema gjennom fokus på sosial kompe tanse og muligheten til å få fram det positive og hva vi sammen kan gjøre. Elevene må reflektere rundt sin egen person, opplyser Carstens. Lederkompetanse En kommer ikke utenom fokus på voksenrollen i et slikt utviklingsprosjekt. Det pedagogiske hovedmålet for prosjektet er at elever, foresatte og personalet skal ha samme kunnskap og forståelse for hva som ligger i begrepet sosial kompetanse og hvordan dette virker inn på læringsmiljøet. Det er å legge til rette for økt læring som er siktemålet. Hvilke lærer og ledelseskompetanser kreves for å få til det? Team Nordøya har tatt utgangspunkt i Dansk Clearinghouse forskning om lærerkompetanser. Til grunn for lærerkompetanse ligger faglig kompetanse og sosial kompetanse. Dernest består lærerkompetansen av relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktisk kompetanse. Hva betyr det te for din klasseledelse? Jo, at du utviser relasjonskompetanse betyr for eksempel noe for interessen du viser for elevene. At du har regelledelseskompetanse kan bety at du har klare forventninger, gir effektiv ros og har styring over tidsbruk. Din didaktiske kompetanse kan vises ved at du gir støtte til læring og har god tilbakemeldingskvalitet. De samme rundene med definisjon av begreper og eksemplifisering og konkretisering av hva disse kompetansene betyr i praksis, er gjort her. De har begreper for å snakke om hva de mener med god læreratferd og gode betingelser for læring. Dette brukes aktivt av skoleledelsen i medarbeidersamtaler og i vurderingen av lærerens arbeid. Ingen kan stille seg på sidelinjen å si at dette gjelder ikke meg. Igjen er det viktig at en har et felles språk og felles forståelse av hva begrepene betyr og ikke minst at dette blir synliggjort i skolens praksis. Den samme matrise er brukt for forventninger og kjennetegn på utøvelse av godt lederskap i skolens ledelse. De må framstå som de gode eksemplene. Denne prosessen har vært en nyttig metode for å få til en felles holdning og kulture nd ring i hele personalet, føyer Abrahamsen til. Større trygghet Skolene kan riktignok ikke slå i bordet med konkrete målinger som viser at læringseffekten har økt, men det rapporteres om mer ro og konsentrasjon. Det rapporteres om større trygghet i lærergruppa og at de synes dette er en meningsfull tydeliggjøring av arbeidsmetoder og deres oppdrag. Skolene har Jeg trøster når noen er lei seg, er ett av kjennetegnene på empati. foretatt en ståstedsanalyse og en organisasjonsanalyse ved starten av prosjektet, og det skal foretas liknende analyser når forsøksperioden er over. Universitetet bidrar med følgeforskning. Når prosjektperioden er over, må dette bli en naturlig del av skolens virksomhet. Det er disse skolelederne enige om. De vet at det krever etterspørring og planmessig oppfølging. De er enige om at det nettverket som skolelederne har utviklet i denne regionen, bestående av rektorer, inspektører og SFO-lederne, er en uvurderlig støtte i arbeidet. n Skolelederen

16 Skolen og den allmenne dannelse Debatten om hva som er galt med skolen har vært preget av grøftekjøring, der man veksler mellom fokus på fag og det sosiale/didaktiske. Det er i mindre grad spørsmål om hva vi vil betrakte som allmenndanning. Av rektor Kjell Arne Engelsø En historisk tråd Strid om skolens innhold er ikke noe nytt. Med framveksten av nye oppfinnelser og oppdagelser for rundt 300 år siden ble det ryddet veg for realfagene, men slett ikke uten kamp: Lektorene i de klassiske språkfagene (gresk og latin) mente at de nye fagene underminerte den dannelse skolen skulle bygge, og at studentene ble dårligere i språk. (Bjørndal 2005). Dette var et paradigmeskifte med hensyn til dannelsesideal. Men siden? De nye vitenskapene har holdt stand, og de akademiske institusjonene har fortsatt fått definere den allmenne dannelsen. Fra et sosiologisk perspektiv kan vi forstå det slik at dette henger sammen med det kulturelle felt som skolen er en del av. Det er det samfunnslag man kan kalle akademisk, som med sin sosiale identitet også har skapt skolens identitet. Burde ikke kommunikasjon og samhandling være et allment fag? I 1965 ble det nedsatt en na sjonal skolekomité; Steenkomitéen. Denne skulle se på all utdanning for ungdom mellom 16 og 19 år. I komiteen var det bred enighet om at allmennfagene hadde et sterkere potensial enn yrkesfagene. De yrkesfaglige utdanningene ble foreslått integrert i en felles videregående skole, sammen med gymnaset, med et obligatorisk innslag av allmennfag (op.sit.). All grunnutdanning skal kunne gi adgang til høyere utdanning. Men: Det forutsetter at man har den nødvendige dose av de tradisjonelle gymnasfagene. Mange vil i dag hevde at omfanget i fellesfagenes læreplaner har økt, og flere elementer fra universitetsnivået er tatt inn.da min datter gikk i 8. klasse på ungdomstrinnet for noen år tilbake, hadde de en analyse av Bjørnsons novelle Faderen. Det samme hadde de på VKII på min skole. I og for seg ikke så dramatisk, men da jeg så oppgavene, var de ganske så like de jeg selv hadde på mitt mellomfag i nordisk ved universitetet i Oslo for mer enn 30 år siden! Hva er det så med de allmenne fag? Jeg vil hevde at det fortsatt er et be grenset akademisk miljø som definerer det allmenne i grunnopplæringen. Felles fagene har fått en verdi i seg selv. Denne egenverdien er knyttet til rene akademiske studier i det samme faget, og de blir derfor ofte ikke de gode verktøy man har behov for i det øvrige samfunns- og arbeidsliv. Man kunne spørre: Hvor kan grensen gå mellom et allment kompetansebehov og det fagspesifikke i felles fagene? Opplæringen i norsk har satt sjangere som et sentralt kompe tansefelt. Tør vi i 16 Skolelederen 6-10

17 skolen spørre hvor viktig er det i dagens samfunn å kunne forskjellen på et essay og en kronikk, enn si å lære seg å skrive slike? Eller å finne høydepunkter og vendepunkt i en novelle? Dette har vært innhold i norskfaget i mange tiår uten sterke spørsmål om hensikten i forhold til en allmenn danning. Hva ville vi få til svar dersom vi spurte næringslivsledere hvor allment nødvendig det er å lære seg algebra? Det er svært positivt at vi nå i læreplanene har fått inn begrepet grunnleggende kompetanser og at disse skal opptrenes i alle fag. Tok vi dette på alvor, ville mye i fellesfagenes læreplaner kunne skilles ut som fagspesifikt, og være noe man kunne velge. Hva er egentlig allment i samfunnslivet? Samfunn forandrer seg på ulike områder: Teknisk, ideologisk, politisk. Finnes det i disse forandringene noe bestandig, noe allment for enhver tid? Skolen skal være en kultur- og tradisjonsbærer, men den skal også reflektere vår egen tid, og peke framover. Hva slags kompetanse etterspørres for eksempel i arbeidsmarkedet? Vi kan finne en del svar i stillingsannonser. Der ønsker man ofte kvalifikasjoner som: gode samarbeidsevner, fleksibel, kreativ, selvstendig, positiv, ansvarsbevisst, kvalitetsfokusert, serviceinnstilt, praktisk og løsningsorientert, strukturert, resultatorientert Når slike kvalifikasjoner går igjen i arbeidsmarkedet, skulle man tro at de uttrykker noe allment ønsket. Dersom vi i andre sammenhenger er i stand til å måle personers kompetanse på slike områder, hvorfor skulle vi ikke være i stand til å karaktervurdere det i skolen også? Vitnemålet, eller kompetansebeviset, sier ingenting om slike kompetanser. På helse- og sosialfag har de et fag som heter Kommunikasjon og samhandling. På hvilket samfunns- eller yrkesområde vil et slikt fag ikke være relevant? Restaurant og matfag har programfaget Kosthold og livsstil. Reflekterer ikke disse fagene høyst nødvendig kunnskap i vårt samfunn? Hva skulle da være til hinder for at de kunne være fellesfag i skolen? Skolens ansvar for den allmenne danningen må også tolkes som et mandat til å ta inn de generelle utfordringene vi står overfor i samfunnet. Det handler mye om kunnskap om oss selv og våre omgivelser. Mye finnes i fag som psykologi, helselære, kommunikasjon, sosiologi. For meg er det et paradoks at mange slike emner er fraværende i de såkalte allmenne fagene. De kommer av og til inn som prosjekter, forestillinger eller skolesekker. Informasjon og kunnskap Jeg tar igjen et eksempel fra egen familie som viser hvor tilsyne latende bundet vi er av tradisjonen: I fjor fikk sønnen min i 7. klasse spørsmål på geografiprøven om hovedingrediensene i ungarsk gulasj. Hva slags kunnskapsmål reflekterer slike spørsmål? Dette er spørsmål fra en tid da bøker var vanskelig tilgjengelig, og slike opplysninger lå gjemt i flerbinds leksika. I dag vil vi plassere slike spørsmål i en quiz. Men i skolen? Jeg kan ikke se det på annen måte enn at dette er en form for autopilot i læringsarbeidet. Man skal kunne gjengi fakta/informasjon på en prøve, og dette betegnes som Det å gjengi fakta på prøver er en autopilot i læringsarbeidet ikke kunnskap. kunnskap. Slik informasjon er nå tilgjengelig til alle døgnets timer hele året, og den blir stadig lettere å nå. Jeg synes følgende utsagn er svært treffende: Verdien av informasjon går mot null, mens verdien av kunnskap øker. Problemet er at man i skolen ikke har brukt særlig tid på å se nærmere på hva vi mener skiller informasjon fra kunnskap, og hvor overgangene fra kunnskap til kompetanse kan ligge. Jeg tror disse temaene henger sammen: Oppfatningen av hva som bør være et felles opplæringsinnhold, og det vi betrakter som kunnskap i skolen. Vi bør få en ny debatt omkring hva vi skal forstå som allmenne kunnskaper og ferdigheter sett i forhold til hva som skal til for å bli gangs menneske. Vi har blant annet en strålende generell læreplan som ligger der, og det er dessverre nettopp det den gjør: Blir liggende. n Referanser: Bjørndal, Ivar: Videregående opplæring gjennom 800 år - med hovedvekt på tiden etter 1950, Forum bok 2005 Kvist, Per. En vandring gjennom norsk skolehistorie, Eide 1999 Den generelle delen av læreplanen Skolelederen

18 Meningsfull effektivitet Livet leves nå Tekst og foto: Tormod Smedstad Gled deg over veien du har gått, istedenfor å bekymre deg over veien som er igjen, sier psykolog John Petter Fagerhaug. I sitt foredrag på Skolelederforum stilte psykologen John Petter Fagerhaug spørsmålet om hvorfor vi skal være så effektive? Hvor skal du hele tiden? Problemet er ikke å være flink, men å være flink til å være flink, sa han. Stress er en belastning som kommer av fysisk og mental aktivitet. Summen av alt vi gjør påvirker energien vår. Vi kan ikke være 100 % effektive hele tiden vi må ha påfyll av energi. Går vi ned på energi er vi ikke effektive og blir dårlige ledere. Hvis energien går mer og mer ned, stopper det opp. Vi kan i verste fall bli utbrente. Mentale bilder Fagerhaug oppfordret til å lage noen mentale bilder på hvordan vi egentlig vil at hverdagen skal se ut. Hvordan vil vi egentlig ha det? Vi kan ikke bare være effektive på tid det må også være meningsfylt. Det dreier seg om her og nå og ta vare på meg selv. Vi må ikke være så fordømt flinke hele tiden. Det skal også være lystbetont, understreket han. Er vi aktive lenge nok, går energien ned. Stå på og slapp av! Dagene kan fort preges av en uoversiktlig mengde e-poster og telefoner vi kan nås overalt. Vi har fått et manøvreringsproblem fordi vi ikke har kontroll lenger. Vi måker snø når det snør. Bare jeg blir ferdig med dette, så skal jeg ta ferie, tenker vi kanskje. Fra få unna til fokus! Ett av Fagerhaugs råd er at du må manøvrere så du gjør det som er viktig for deg først. Dernest det som haster og det du må få unna. Du må definere og ta kontrollen selv. Hva er det aller viktigste for deg i jobben din akkurat nå? Er du fornøyd med det? Får du gjort nok av det? Blir du mer fornøyd hvis du får det til? Ja, fornøyde folk jobber bedre. Hvis du gjør unna det du synes er viktig for deg først, gir det en god følelse. Du må styre fokus mot det riktige din tid, ditt liv og dine valg. Bruk tid og energi på det som gir deg noe eller som leder deg framover. Fagerhaug pekte også på at vi lar oss forstyrre. Vi må bare ta denne telefonen. Kutt forstyrrelser, sa han. Det er vi som må håndtere det utstyret vi har fått. Vi engasjerer oss i for mye som ikke er viktig for oss. Og da blir vi mindre fornøyde. Du må manøvrere fra en slitsom hverdag til en mer avslappende hverdag. Planlegging og kontroll La bølgene komme, ta det helt med ro, bare slapp av. Tenk heller på hva du kan gjøre i dårlig vær enn å ergre deg over været. Gled deg over veien du har gått, istedenfor å bekymre deg over veien som er igjen. Planlegg og ha kontroll for å kunne legge bort ting og slappe av. Effektivitet blir en hyggelig bi-effekt av og til. Det å ha kontroll skaper ro, sa Fagerhaug. Han minte også på at det er lov å si nei. Når du setter en grense, sett den på en hyggelig måte. Det er bare du selv som vet hvor mye du har å gjøre. Du må være løsningsfokusert og gjøre mer av det som virker. Ikke gjør ditt beste! Det er mye bedre å tenke på det du vil 18 Skolelederen 6-10

19 INTERVJU Ny leder i Elev organisasjonen Intervju: Tormod Smedstad huske på det som gir deg noe. Du kan heller skrive ned det du vil glemme, eller ikke trenger å huske på. Fagerhaug oppfordret også til at man ikke skrev lange prioriteringslister. Velg heller bort og gjør listen håndterbar. Hva skjer hvis jeg dropper dette? Du må være best bare når det gjelder ikke når det ikke gjelder. Gjør ditt beste bare når det er ekstremt viktig for deg. Som leder er det viktig at du ikke er en ansvarstyv. Det er fint å ta ansvar, men hvem stjeler du det fra? Sorter hva som er dine problemer. Gi ansvar gjennom spørsmål og holdninger; problemløsning gir vekst. La andre vokse, sa Fagerhaug. Grip folk i å gjøre noe riktig, da får du det du ønsker deg. Ros virker både på deg selv og andre! n Det er rundt 350 skoler som er medlemmer av Elevorganisasjonen, noe som omfatter rundt elever. Alle de tillitsvalgte er enten elever, eller har nettopp gått ut av den videregående skolen. På Elevtinget hvert år velger de ny leder for kommende år. Det betyr at lederne i organisasjonen får en bratt læringskurve og en intensiv periode til å påvirke og representere organisa sjonen. Påtroppende leder er Anna Holm Eide, og hun starter for fullt 1. juli. Hun kommer fra Oslo opprinnelig, men har bodd noen år både i Lillehammer og Sogndal. Barne- og ungdomsskole ble unnagjort på Hovseter i Oslo, og så ble det tre år på studiespesialiserende ved Sogndal vidaregåande skule. Det blir kanskje ikke så mye ferie for deg i sommer? Nei, jeg får en uke fri fra 3. til 10. juni. Det er vel egentlig det! (Foto: Tor Yttri) Hvilke erfaringer har du med organisasjonen fra før av? Jeg har sittet ett år som sentralstyremedlem. Før det var jeg elevrådsleder ved Sogndal VGS, og var med på et årsmøte for Elevorganisasjonen Sogn og Fjordane. Mitt første møte med Elevorganisasjonen var på Elevtinget i 2008, da jeg var observatør fra skolen min. Hvilke saker blir det spesielt viktig å jobbe med framover? Styrking av elevråd og elevdemokrati i skolen og frafall blir spesielt viktig i det kommende året. Vi må ha mer selvstendige elevråd som diskuterer saker utover speil i gardrobene, særlig på ungdomsskolen. For å forhindre frafall må rådgivningstjenesten bedres, både med flere ressurser og høyere kompetanse hos rådgiverne. I tillegg vil vi fortsette kampen for lovfestet rett til læreplass, så alle elever kan få fullføre utdanningsløpet sitt på en verdig måte. Hva er dine viktigste lederegenskaper? For å komme i havn med alt Elevorganisasjonen skal få til i løpet av et år, trenger hele organisasjonen å jobbe sammen. Jeg vil fokusere mye på å styrke fylkesstyrene våre, som igjen vil styrke elevrådene. I tillegg har vi en stor jobb å gjøre når det gjelder å bevisstgjøre medlemsmassen vår om mulighetene de har ved å være medlem av Elevorganisasjonen. Hvis du skulle gi skolelederne noen gode råd, hva vil du legge vekt på? Ha en god dialog med lærerne, så alle er enige og samkjørte om rettigheter og plikter for elevene. Det er viktig å huske at ikke all opplæring foregår i klasserommet, og derfor gi elevene tid og rom for å engasjere seg, spesielt i elevrådet! Elevene skal være representert i alle relevante styrer og utvalg ved skolen, og deres perspektiv og kompetanse må ikke undervurderes. n Skolelederen