Rapport Øving 1 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Øving 1 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign"

Transkript

1 Rapport Øving 1 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign Thomas L Falch Torgeir Alstad 21. februar

2 Sammendrag Oppgaven i denne øvingen var å skrive et assemblyprogramm for å få knappene til å styre lysdiodene på et utviklingskort [3]. Mer presist skulle to knapper brukes til å styre hvilken av diodene som skulle lyse. Ved å trykke på den ene eller andre knappen skal lyset flytte seg til høyre eller venstre. Vi har i tillegg, utover det som er beskrevet i oppgaveteksten, implementert en løsning som gjør det mulig å få samme resultat ved en kontinuerlig nedpressing av knappene, som ved mange gjentatte trykk. Vi har løst dette ved å skrive et program som reagerer på avbrudd generert av knappene, og som, når disse intreffer, oppdaterer informasjon om hvilke knapper som er trykkt ned. I programmets hovedløkke brukes denne informasjonen til å styre hvilke dioder som skal lyse. Programmet oppfyller alle kravene i øvingen, og implementerer også den ekstra funkjsonaliteten som ønsket. 2

3 Innhold 1 Innledning 4 2 Løsningsbeskrivelse Initialisering I/O-enheter Avbrudd Hovedløkke Avbruddsrutine Resultat Testing GDB Kjøring Evaluering 11 5 Konklusjon 11 Referanser 11 3

4 1 Innledning Vi brukte et STK1000 utvikligskort med en AT32AP7000 mikrokontroller fra Atmel [2] [1]. STK1000 har åtte lysdioder plassert i en rekke, og åtte trykknapper plassert under disse. Oppgaven, beskrevet i øvingsheftet [3], gikk ut på å bruke to av knappene til å styre lysdiodene. Ved start skulle en diode være tent. Ved å trykke på den ene eller andre knappen skulle den tente dioden slukke, og dioden til høyere eller venstre for denne bli tent. Hvis den tente dioden var den lengst til venstere, skulle ikke det å trykke på knappen for å flytte lyset til venstere ha noen effekt. Tilsvarende hvis den tente dioden var den lengst til høyere. Vi har i tillegg til dette laget en løsning som gjør det mulig å få samme effekt som ved gjentatte knappetrykk når man holder knappen vedvarende nede. Altså: hvis man holder en av knappene nede vedvarende, vil lyset flytte segbortover,påsammemåtesomommanhaddetrykketmangegangerraskt etterhverandre. For å løse denne oppgaven skrev vi et assemblyprogram. Vi brukte avbrudd for å håndtere input fra knappene. Når knappene blir trykket ned eller opp blir et avbrudd generert. Dette sørger for at en rutine blir kjørt, som oppdaterer informasjon om hvilke knapper som er trykt ned. Denne informasjonen blir brukt i programmets hovedløkke for å styre hvilke dioder som skal tennes. 2 Løsningsbeskrivelse Oppgaven er løst med et program skrevet i assembly. Programet består av tre hoveddeler. I den første delen foregår ulik initialisering, særlig av I/O-enhetene og avbrudskontrolleren. Den andre delen er programmets hovedløkke. Her brukes informasjon samlet inn i avbruddsrutinen for å avgjøre hvilke knapper som er nede, dette brukes for å oppdatere hvilke lysdioder som skal tennes. Den siste delen er avbrudsrutinen. Her sjekkes det om knappene er trykket opp eller ned, slik at denne informasjonen kan overføres til hovedløkken. 2.1 Initialisering I/O-enheter AT32AP7000 har en I/O-kontroller, kalt PIO [2] [3]. Denne har flere porter, som hver kan kobles til ulike enheter, både inn- og utenheter. Hver port 4

5 har 32 I/O-linjer. For å kunne kommunisere med disse enhetene må PIO kontrolleren først initialiseres. Kommunikasjon med PIO foregår ved å skrive dennes registere. Disse er lageravbildet, så man skriver og leser i praksis til og fra bestemte adresser i minnet. I dette tilfellet var lysdiodene koblet til PIOens port C, mens knappene var koblet til PIOens port B [3]. For å initialisere lysdiodene ble først den aktuelle PIO portens PER(PIO Enable Register) satt til 1 for de aktuelle linjene, for å la PIOen styre dem. Vidrere ble OER (Output Enable Register) satt til 1 for de aktuelle linjene, for å bruke porten som en outputport. For knappene ble PER og PUER (Pull-Up Enable Register) satt til 1, det siste for å kunne lese knappestatus Avbrudd For å kunne reagere på input fra knappene må disse settes opp slik at de kan gi avbrudd. Dette ble gjort ved å sette de relevante bittene i knappenes PIO-ports IER (Interrupt Enable Register) til 1, for å aktivere avbrudd fra knappene. Videre ble prosessoren og avbruddskontrolleren satt opp slik de kan finne den riktige avbrudsrutinen for avbrudd fra knappene. Prosessoren regner ut adressen til denne ved å legge sammen sit EVBA(Exception Vector Base Addres) register og en delvis adresse den får fra avbrudskontrolleren. EVBA ble satt til 0, og adressen til rutinen ble lagt inn i avbruddskontrollerens register for avbrudd fra knappene. Til slutt ble avbrudd aktivert globalt. 2.2 Hovedløkke Figur 1 viser programflyten i programets hovedløkke. Hvike lysdioder som skal lyse eller ikke blir styrt av innholdet i et register. Hver av de åtte nederste bitene representerer en diode, og er satt til 1 hvis dioden skal lyse. Ved å shifte dette registeret til høyere eller venstere kan man endre hvilken diode som skal lyse. Man må i tillegg sjekke at den dioden som lyser ikke er den lengst til høyere eller venstere før man shifter. Hvorvidt de to aktuelle knappene (SW0 og SW2) er trykket ned eller ikke lagres i to registere, et for hver knapp. Når knappene er nede er registerene satt til 1, når de er oppe er de satt til 0. Registerene blir satt i avbruddsrutinen, når kanappestatusen endres. Hvis ingen avbrudd genereres vil det samme skje i hver iterasjon, enten vil den samme dioden forbli tent, eller lyset vil bevege seg mot høyere eller venstere til det når kanten, hvor det vil stoppe. 5

6 Slår av alle dioder SW0 Oppe SW2 Nede Nede På høyere ende På venstre ende Oppe Nei Nei Ja Shift til venstre Ja Shift til høyere Slår på dioder Vent Figur 1: Flytdiagram for hovedløkken. SW2 og SW0 er venstere og høyere knapp, respektivt. I hovedløkken blir ikke disse sjekket direkte, man sjekker registere som holder deres status. Siden SW0 blir sjekket først, vil det å trykke ned begge kanppene få samme effekt som å bare trykke ned SW0, uavhengig av hvilken knapp som ble trykket ned først. 6

7 For å hindre at lyset beveger seg for raskt når en knapp holdes nede er det lagt inn en ventepause i hovedløkken. Denne er impementert som en løkke som teller ned et stort tall, som vist i figur 2. reg = STORT_TALL reg = reg - 1 FALSE reg == 0 TRUE Ferdig Figur 2: Flytdiagram som viser venting. 2.3 Avbruddsrutine Avbruddsrutinen blir kallt hver gang knappene endrer status, dvs både når de går opp og ned. Dermed er det lett å til en hver tid å ha oversikt over hvilke knapper som er nedtrykt. Vi har et register for de to knappene vi er interessert i. Hver gang knappene endrer status, med andre ord hver gang avbrudsrutinene blir kallt, oppdateres verdiene i registerene, avhengig av hvilke kanpper som er nedtrykt. I et større program vil det være naturlig å lagre disse verdiene i minnet, ikke i registere, særlig hvis man skal ha overskit over mange knapper. I dette enkle programmet valgte vi i steden å dedikere to registere til oppgaven. Dette gjør det svært enkelt å kommunisere mellom hovedløkken og avbruddsrutinen. Figur 3 viser flytdiagrammet for avbruddsrutinen. Det første som ble gjort var å lagre alle registerene i bruk på stakken. Dette gjør det mulig å bruke registerene til andre ting i avbruddsrutinen, uten at verdiene går tapt. I vår løsning har vi bare lagret de registerene som er i bruk på stakken. Naturlig nokk er ikke registrene som holder statusen til kanppene lagret (jf. diskusjonen over). Etter dette ble det kompenseret for bouncing. Dette er et fenomen som skyldes at knappenes kontakter spretter opp og ned noen ganger etter 7

8 Pusher på stakk Debouncing Leser statusregister og nedtrykkte knapper Sjekker nedtrykte knapper SW2 nede SW0 nede Set reg for venstere Set reg for høyere Ellers Popper fra stakk Returnerer Figur 3: Flytdiagram for avbruddsrutinen. SW2 og SW0 er venstere og høyere knapp, respektivt 8

9 nedslag, og derfor kan gi forvirrende signaler [3]. Ved å vente en kort stund, ved hjelp av samme teknikk som i hovedløkken, ble dette problemet ungåt. Videre ble kanppenes PIO ports ISR (Interrupt Status Register) register lest. Dette gir enheten beskjed om at avbruddet er håndtert. Videre ble PDSR(Pin Data Status Register) lest, som inneholder informasjon om hvilke knapper som er nedtrykt. Denne informasjonen ble så brukt til å sette verdien i registerene som holder informasjon om knappenes status. Deretter ble verdien til registerene hentet fra stakken, og til slutt returnerer man. 3 Resultat Programet som ble skrevet løser oppgaven, og lar brukeren kontrollere knappene som beskrevet i 1. I tillegg ble det implementeret ekstra funksjonalitet, (også beskrevet i 1) som også virket som planlagt. 3.1 Testing For å sikre at programmet fungerte som ønsket ble det testet. To typer testing ble gjennomført. I den ene ble GDB brukt. I den andre programmet kjørt, og knappene trykket på GDB Avlusingsverktøyet GDB [3] ble brukt til å sjekke at programmet oppførte seg slik vi hadde tenkt. Det ble satt to breakpoints inne i hovedløkken, et helt i begynnelsen, og et før ventingen. I tilleg ble det satt et breakpoint inne i avbruddsrutinen. Testingen og resultatene er i korte trekk gjengitt i tabell 1. Som vi ser gir knappene avbrudd både når de går opp og ned, og dette fører til at avbruddsrutinen blir kjørt. Videre ser vi at kontinuerlig nedpressing fører til at indeksen på den tente dioden øker, uten nye abvrudd. Etter at knappen er sluppet opp, forblir den samme dioden tent. En utskrift fra kjøringen, som detaljert viser oppførselen er vedlagt Kjøring Programmet ble også testet ved å kjøre det. Resultatet er gjengitt i tabell 2. 9

10 Test 1 Test 2 Br1, LED:0 Br1, LED:0 SW2 ned SW2 ned Br2 Br2 Br1 Br1 Br3 Br3 Br1, LED:1 Br1, LED:1 SW2 opp Br3 Br2 Br1, LED:2 Br1 Br3 Br1, LED:1 Tabell 1: Testresultater. Hver kolonne er en test, og leses nedover. Br1 og Br3 er breakpointene i hovedløkka (Br1 linje 85, Br2 linje 61), Br2 i avbruddsrutinen. Mellom hver celle ble GDB kommandoen cont kjørt. Knappene ble holdt nede helt fra SWx ned til SWx opp. Starttilstand Input Effekt LED:0 SW0 kort LED:0 LED:0 SW2 kort LED:1 LED:0 SW3 kort LED:0 LED:0 SW2 lang LED: LED:7 SW0 kort LED:6 LED:7 SW5 kort LED:7 LED:7 SW0 lang LED: Tabell 2: Testresultater. Tabellen viser hvilke dioder som lyste ved start, hvilke knapper som ble trykt ned, og resultatet. Notasjonen x y angir at diode x lyste en kort stund, før den ble slukket, og diode y tent. Betegnelsene kort og lang er kvalitative 10

11 Som det fremgår av testresultatene virker programet slik det er tenkt. 4 Evaluering Vi synes oppgaven var spennende og utfordrende, men ikke uoverkommelig vanskelig. Vi synes øvingsheftet og det utleverte rammeverket fungerte bra, menmednoenunntak.brukenavlddpc,ogikkeminstgrunnentilbrukenav denne burde vært nevnt i øvingsheftet. Videre burde det ikke vært utlevert noen makefile. Å bli tvunget til å lage denne selv ville vært mer lærerikt. 5 Konklusjon Vi lagde et program som lot brukeren kontrolere lysdiodene på utviklingskortet, slik at to av knappene kunne brukes til å styre hvilken lysdiode som skulle lyse. Vi implementerte også ekstra funksjonalitet slik at det å holde en knapp lenge inne tilsvarte mange gjentatte knappetrykk. Vi implementerte løsningen med et assemblyprogram. I dette blir hvilke knapper som til en hver tid er nedtykt oppdatert i en rutine som kalles når knappene genererer avbrudd. I programets hovedløkke brukes denne informasjonen til å avgjøre hvilke dioder som skal tennes. Utover at det var mye nytt materiale å sette seg inn i (assemblykodesyntaks, detaljene rundt I/O-håndtering) i begynnelsen presenterte denne øvingen ingen store vanskeligheter. Referanser [1] Atmel. Atmel corporation - avr solutions - tools card. Aksessert [2] Atmel. AT32AP7000 Datasheet, resources/prod_documents/doc32003.pdf. Aksessert [3] IDI Datamaskingruppa. Øvingshefte i TDT4258 Mikrokontroller systemdesing. NTNU,

Rapport Øving 2 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign

Rapport Øving 2 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign Rapport Øving 2 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign Thomas L Falch Torgeir Alstad 19. mars 2010 1 Sammendrag Oppgaven i denne øvingen var å skrive et program for å generere lyd på et utviklingskort [4].

Detaljer

Rapport Øving 3 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign. Thomas L Falch, Torgeir Alstad

Rapport Øving 3 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign. Thomas L Falch, Torgeir Alstad Rapport Øving 3 TDT4258 Mikrokontroller Systemdesign Thomas L Falch, Torgeir Alstad 26. april 2010 Sammendrag Oppgaven i denne øvingen var todelt. Den ene delen gikk ut på å skrive drivere for knappene

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

E K S A M E N FAKULTET FOR TEKNOLGI OG REALFAG. Emnekode: ELE217 Emnenavn: Mikrokontrollere og styresystemer.

E K S A M E N FAKULTET FOR TEKNOLGI OG REALFAG. Emnekode: ELE217 Emnenavn: Mikrokontrollere og styresystemer. FAKULTET FOR TEKNOLGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: ELE217 Emnenavn: Mikrokontrollere og styresystemer. Dato: 9. desember 2016 Varighet: 0900-1200 Antall sider inkl. forside: 22 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

TDT4258 Eksamen vår 2013

TDT4258 Eksamen vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng

Detaljer

PXT: Himmelfall. Introduksjon. Skrevet av: Helene Isnes og Julie Revdahl

PXT: Himmelfall. Introduksjon. Skrevet av: Helene Isnes og Julie Revdahl PXT: Himmelfall Skrevet av: Helene Isnes og Julie Revdahl Kurs: Microbit Tema: Elektronikk, Blokkbasert, Spill Fag: Programmering, Matematikk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående skole

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

Intro til Atmel Studio Bits&bytes

Intro til Atmel Studio Bits&bytes Intro til Atmel Studio 6.1 - Bits&bytes Vi har nå vært igjennom et bittelite prosjekt med en LED og en knapp, husker du at vi måtte gjøre noe spessielt med PORTB i loopen vår så den skulle fortsette å

Detaljer

C:\web\service-elektronikk\fagprover\Anders\flashlite_program_Anders.pas Page 1

C:\web\service-elektronikk\fagprover\Anders\flashlite_program_Anders.pas Page 1 C:\web\service-elektronikk\fagprover\Anders\flashlite_program_Anders.pas Page 1 { F A G P R Ø V E N V Å R E N 1 9 9 9 Universitetet i Bergen Institutt for den Faste Jords Fysikk A D - K O R T P R O G R

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Innlevering 2b i INF2810, vår 2017

Innlevering 2b i INF2810, vår 2017 Innlevering 2b i INF2810, vår 2017 Dette er del to av den andre obligatoriske oppgaven i INF2810. Man kan oppnå 10 poeng for oppgavene i 2b, og man må ha minst 12 poeng tilsammen for 2a + 2b for å få godkjent.

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

PLS PC-øving nr. 3 Global Label og Local Label, flagg og CJ

PLS PC-øving nr. 3 Global Label og Local Label, flagg og CJ PLS PC-øving nr. 3 Global Label og Local Label, flagg og CJ Utgave: 1.02 Utarbeidet av: AH Dato: 10.10.12 Revidert av: AH Dato: 270114 Tema i oppgaven Oppgaven går ut på å lære seg å ta i bruk listene

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Fys 3270/4270 høsten Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter.

Fys 3270/4270 høsten Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter. Fys 3270/4270 høsten 2004 Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter. Innledning. Målet med denne laboppgaven er at dere skal lære å lage enkle hardware beskrivelser

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter. Introduksjon: Steg 1: Enkle firkanter. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen

Kanter, kanter, mange mangekanter. Introduksjon: Steg 1: Enkle firkanter. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen Kanter, kanter, mange mangekanter Skrevet av: Sigmund Hansen Kurs: Processing Tema: Tekstbasert, Animasjon Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

TDT4100 Objektorientert programmering

TDT4100 Objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Tirsdag 2. juni 2009, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikrer Trond Aalberg. Kontaktperson under

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER

Detaljer

Snøballkrig. Introduksjon. Steg 1: En snøballkaster. Skrevet av: Geir Arne Hjelle

Snøballkrig. Introduksjon. Steg 1: En snøballkaster. Skrevet av: Geir Arne Hjelle Snøballkrig Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill, Animasjon Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon I denne

Detaljer

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere

Detaljer

INF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016

INF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016 INF1510 Oblig #1 Kjetil Heen, februar 2016 1 2 Etch-a-sketch Det ferdige sluttproduktet skal simulere en klassisk leke, Etch-a-sketch, et tegnebrett, hvor man tegner på en flate ved å skru på 2 hjul, og

Detaljer

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Testrapport Aker Surveillance Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo, 24.5.2013 Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Innledning I denne rapporten vil vi skrive om testingen som

Detaljer

Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110)

Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110) Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110) Repetisjon av løkker og funksjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Gjennomgang av Øving 3 Repetisjon 2 Praktisk info Prosjekter i PyCharm må startes med

Detaljer

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3

Detaljer

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014

Detaljer

IN1000 Obligatorisk innlevering 7

IN1000 Obligatorisk innlevering 7 IN1000 Obligatorisk innlevering 7 Frist for innlevering: 23.10. kl 12:00 Introduksjon I denne innleveringen skal du lage et program som simulerer cellers liv og død. Dette skal du gjøre ved hjelp av en

Detaljer

Snøballkrig Ekspert Scratch Lærerveiledning

Snøballkrig Ekspert Scratch Lærerveiledning Snøballkrig Ekspert Scratch Lærerveiledning Introduksjon I denne oppgaven vil vi lage et spill hvor det er om å gjøre å jage bort de slemme guttene ved å kaste snøball på dem. Underveis vil vi lære hvordan

Detaljer

Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110)

Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110) Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110) Repetisjon av løkker og funksjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Gjennomgang av Øving 3 Repetisjon 2 Praktisk info Prosjekter i PyCharm må startes med

Detaljer

Om du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1.

Om du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1. Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Velkommen til Scratch. Vi skal

Detaljer

Antall vedlegg O Tillatte hjelpemidler:

Antall vedlegg O Tillatte hjelpemidler: ~ Emne: Mekatronikk Emnekode. SO504M Faglig ansvarlig Gruppe(r): 3MM pato: 16.12.03 Eksamenstid 0900-1400 Eksamensoppgaven består av Anta]] sider: 5 Antall oppgaver: 4 Antall vedlegg O Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Concurrency. Lars Vidar Magnusson. September 20, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer September 20, / 17

Concurrency. Lars Vidar Magnusson. September 20, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer September 20, / 17 Concurrency Lars Vidar Magnusson September 20, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 20.09.2011 September 20, 2011 1 / 17 Oversikt Concurrency 1 Concurrency Beskrivelse Prinsipper

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning Elektrogrunnlagslaboratoriet DIGITALE SYSTEMER

Avdeling for ingeniørutdanning Elektrogrunnlagslaboratoriet DIGITALE SYSTEMER Avdeling for ingeniørutdanning Elektrogrunnlagslaboratoriet DIGITALE SYSTEMER Oppgavens navn: Styring av stepmotor Lab. oppgave nr.: M3 Dato utført: Klasse: Protokoll skriver : Gruppe: Øvrige gruppedeltagere

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17 22:38) Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Detaljer

Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Forelesning 29: Kompleksitetsteori MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17

Detaljer

CodevisionAVR. Start CodevisionAVR. Velg Settings Terminal og sett opp kommunikasjonsparametrene som figur 1 viser. avrlab07a.doc HVE RI Arnfinn Lunde

CodevisionAVR. Start CodevisionAVR. Velg Settings Terminal og sett opp kommunikasjonsparametrene som figur 1 viser. avrlab07a.doc HVE RI Arnfinn Lunde AVR-LAB 07 Echo: Seriell I/O side 1 av 5 Hensikt I denne øvelsen benytter vi RS-232 overføring av data mellom STK-200 og vår PC. Programmet Terminalprogrammet på CodevisionAVR benyttes på PC. Karakterer

Detaljer

oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO

oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? 1 oppgave 1 Hvorfor har

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

Arduino med Atmel studio 6.x (6.1)

Arduino med Atmel studio 6.x (6.1) Arduino med Atmel studio 6.x (6.1) Etter å ha sett meg grenseløs lei av Arduinos IDE har jeg i lenge tid brukt Atmels eget AS6.1 Tenkte derfor lage en liten hvordan sette den opp til å virke med arduino.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1. Testing Feiltesting av koden Funksjonstesting: Kilder.10

Innholdsfortegnelse. 1. Testing Feiltesting av koden Funksjonstesting: Kilder.10 1 Innholdsfortegnelse 1. Testing... 3 1.1 Feiltesting av koden... 3 1.2 Funksjonstesting:... 7 2. Kilder.10 2 1. Testing Testing av et system er nødvendig for å finne ut om systemet fungere slik det skal

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 1 1 Teori Løsning er skrevet med uthevet tekst

Detaljer

IN1060: Bruksorientert design

IN1060: Bruksorientert design ashwinsr karinpa jessickg sauravp IN1060: Bruksorientert design Sluttvurdering - teknisk dokumentasjon m/ video av prototype ECOTEKO Vår 2019 Side 1 / 9 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon 2 2. Mål og

Detaljer

;Hvis avsluttningskrets_a er brutt, hopp over neste kom. ;Kretsen er hel, hopp derfor til casea_ferdig

;Hvis avsluttningskrets_a er brutt, hopp over neste kom. ;Kretsen er hel, hopp derfor til casea_ferdig .Include"m16def.inc" LDI r16,0xff OUT spl,r16 ;setter stack RCALL Definisjoner RCALL Config Reset_knapp: RCALL Reset Start_knapp: RCALL Startknapp Lys: RCALL Trafikklys Test_hovedkrets: RCALL Hovedtest_A

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Veiledning til regnearksmalen

Veiledning til regnearksmalen Veiledning til regnearksmalen Regnearksmal for FORT 2011 SSB har laget en ny regnearksmal med integrerte feilkontroller. Denne løsningen er for rappoteringen i første kvartal 2011 klar for å testes. Forhåpentligvis

Detaljer

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den.

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den. PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den. Steg 1: Velge tilfeldig

Detaljer

Scheduling og prosesshåndtering

Scheduling og prosesshåndtering Scheduling og prosesshåndtering Håndtering av prosesser i et OS OS må kontrollere og holde oversikt over alle prosessene som kjører på systemet samtidig Prosesshåndteringen må være: Korrekt Robust Feiltolerant

Detaljer

Programmering Høst 2017

Programmering Høst 2017 Programmering Høst 2017 Tommy Abelsen Ingeniørfag - Data Innledning Dette er et dokument med litt informasjon og eksempler om kontrollstrukturer, samt oppgaver til forskjellige kontrollstrukturer. Spør

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 22. februar 2008 kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer

Digitalstyring sammendrag

Digitalstyring sammendrag Digitalstyring sammendrag Boolsk algebra A + A = 1 AA = 0 A + A = A AA = A A + 0 = A A 1 = A A + 1 = 1 A 0 = 0 (A ) = A A + B = B + A AB = BA A + (B + C) = (A + B) + C A(BC) = (AB)C A(B + C) = AB + AC

Detaljer

Bygge en kube. Introduksjon. Steg 1: Lage en ny mod. Skrevet av: Pål G. Solheim

Bygge en kube. Introduksjon. Steg 1: Lage en ny mod. Skrevet av: Pål G. Solheim Bygge en kube Skrevet av: Pål G. Solheim Kurs: Learntomod Tema: Blokkbasert, Minecraft Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Vi skal bygge en

Detaljer

ELE610 Prosjekter i robotteknikk, vår 2017.

ELE610 Prosjekter i robotteknikk, vår 2017. Stavanger, 30. november 2016 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet ELE610 Prosjekter i robotteknikk, vår 2017. RobotStudio-del, oppgave 3. For denne tredje RobotStudio oppgaven skal dere etter hvert

Detaljer

Bruk av interrupt og Timer i Arduino-program.

Bruk av interrupt og Timer i Arduino-program. 1 Bruk av interrupt og Timer i Arduino-program. Når vi skal utføre handlinger som kan inntreffe tilfeldig (ikke forutsigbare hendelser), slik som å håndtere alarmer, at IO ønsker service etc kan vi benytte

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000 BRUKERMANUAL Isolasjonsvakt MEG-1000 SCANDINAVIAN ELECTRIC AS TLF. 55 50 60 70 JANAFLATEN 28 FAKS. 55 50 60 99 POSTBOKS 80 GODVIK E-POST se.mail@scel.no 5882 BERGEN Hjemmeside http://www.scel.no Org.no.

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs MatLab: Filbehandling - load, save, type - fopen, fgetl, feof, fprintf, fclose

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs MatLab: Filbehandling - load, save, type - fopen, fgetl, feof, fprintf, fclose 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs MatLab: Filbehandling - load, save, type - fopen, fgetl, feof, fprintf, fclose Anders Christensen (anders@ntnu.no) Rune Sætre (satre@ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs

Detaljer

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene

Detaljer

Gruppe(r): 2EY 30.05.02. Eksamenstid, fra-til: 09 00-14 00 Eksamensoppgaven består av. Antall sider: 4 (Inkludert denne)

Gruppe(r): 2EY 30.05.02. Eksamenstid, fra-til: 09 00-14 00 Eksamensoppgaven består av. Antall sider: 4 (Inkludert denne) HØGSKOLEN I OSLO Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: ELEKTRONIKK II Fagnr: SO313E Faglig veileder: K. H. Nygård, V. Tyssø Gruppe(r): 2EY Dato: 30.05.02 Eksamenstid, fra-til: 09 00-14 00

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 h2006

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 h2006 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr 2 (av 4) i INF1000 h2006 Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag 30 september kl 1600 Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte leveringskrav Formål Formålet

Detaljer

Breakout. Introduksjon. Oversikt over prosjektet. Skrevet av: Geir Arne Hjelle og Martin Lie

Breakout. Introduksjon. Oversikt over prosjektet. Skrevet av: Geir Arne Hjelle og Martin Lie Breakout Skrevet av: Geir Arne Hjelle og Martin Lie Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Breakout

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr 2 (av 4) i INF1000 Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag 29 september kl 1600 Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte leveringskrav Formål Formålet med

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 20. februar kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) Plenumsregning 1 MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Gruppe KTN2 innlevering. Endringer gjort siden KTN1:

Gruppe KTN2 innlevering. Endringer gjort siden KTN1: Gruppe 210 - KTN2 innlevering Endringer gjort siden KTN1: - Sekvensdiagram forenklet. Fjernet en del unødvendige sekvenser med portnr. Nå viser det veldig enkelt og greit gangen i tilkobling, sending av

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Plenumsregning 1. Kapittel 1. Roger Antonsen januar Velkommen til plenumsregning for MAT1030. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

Plenumsregning 1. Kapittel 1. Roger Antonsen januar Velkommen til plenumsregning for MAT1030. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode Plenumsregning 1 Kapittel 1 Roger Antonsen - 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon

Detaljer

N-dronningproblemet Obligatorisk oppgave 1 I120, H-2000

N-dronningproblemet Obligatorisk oppgave 1 I120, H-2000 N-dronningproblemet Obligatorisk oppgave 1 I120, H-2000 Innleveringsfrist : Mandag, 2. Oktober, kl.10:00 Besvarelsen legges i arkivskapet på UA i skuff merket I120 Innhold: utskrift av godt dokumentert

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Mamut Business Software. Introduksjon. Mamut Enterprise Abonnementsfakturering

Mamut Business Software. Introduksjon. Mamut Enterprise Abonnementsfakturering Mamut Business Software Introduksjon Mamut Enterprise Abonnementsfakturering Dokumentasjon for utvidelser av Mamut Enterprise System Mamut Enterprise Abonnementsfakturering Versjon: 11.1 i MAMUT ENTERPRISE

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005

Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005 Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005 Frist: fredag 7. oktober Oppgaven skal løses individuelt, og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Før innlevering må retningslinjene Krav til innleverte

Detaljer

Reiseregning - brukerveiledning. Visma - Expense

Reiseregning - brukerveiledning. Visma - Expense Reiseregning - brukerveiledning Visma - Expense Innholdsfortegnelse Visma Expens reiseregning... 3 Pålogging til Visma Expense reiseregning... 4 Utenfor kontorløsningen... 4 Innenfor kontorløsningen...

Detaljer

Kom i gang med. Åpne nettleseren, gå til: Velg «New Project».

Kom i gang med. Åpne nettleseren, gå til:   Velg «New Project». Kom i gang med micro:bit er en mikrokontroller, en liten datamaskin som kan programmeres til å fungere sammen med knapper, motorer, sensorer, høgtalere, lysdioder, osv. Åpne nettleseren, gå til: https://makecode.microbit.org

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 2 Navn: Linje: Brukernavn: Oppgavesettet inneholder 5 oppgaver.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF 101 - Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag : Tirsdag 4. juni 2002 Tid for eksamen : 09.00-15.00 Oppgavesettet

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler Kunnskap for en bedre verden Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no Tlf: 735 91845 TDT4105

Detaljer

12 - Karakterer. Karakterregistrering. Registrering av eksamenskarakter

12 - Karakterer. Karakterregistrering. Registrering av eksamenskarakter 12 - Karakterer Karakterregistrering Registrering av karakterer (evaluering) kan i M-STAS registreres i karaktertabell knyttet til eksamensavvikling, eller karaktertabell knyttet til emneavvikling. Den

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15. mai 2003 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU Studiepoeng:

Detaljer

Læringsmål for forelesningen

Læringsmål for forelesningen Læringsmål for forelesningen Objektorientering Regler for oppførsel Java-programmering JUnit-testing Eclipse Opprette JUnit-test og kjøre den 1 Pensum Testing dekkes ikke av Liang! Er en viktig del av

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Øving 7 Denne øvingen er en fellesøving laget i samarbeid med emnet TMA4100

Detaljer

Soloball. Introduksjon. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Skrevet av: Geir Arne Hjelle

Soloball. Introduksjon. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Skrevet av: Geir Arne Hjelle Soloball Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering

Brukerdokumentasjon. Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering Brukerdokumentasjon Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering Innholdsfortegnelse... 3... 3... 3... 3... 4... 4... 4... 4... 8... 9... 10!... 10 "... 11 # $... 11 1. Om systemet 1.1.

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005 Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att. Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Navn: Linje: Brukernavn (blokkbokstaver): Oppgavesettet

Detaljer

1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!

1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern! D:\Per\Fag\Styresys\Oppgavebok\K8055LV_12\Øving 1\K8055_LV2012_SANN1_2014.wpd Fag SO507E Styresystemer HIST-AFT jan 14 PHv Dataøving 1 SANNTID MED LABVIEW Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter

Detaljer