Sandnes kommune Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sandnes kommune Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan 2009116"

Transkript

1 Utvalg for byutvikling sak 25/10 vedlegg Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Planprogram Indre Havn

2 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan FORORD I 2016 forutsettes all havneaktivitet å være flyttet fra Sandnes indre havn. Frigivelse av dette store havneområdet åpner et potensial for en større urban byomforming i området. Samlet størrelse på området Sandnes indre havn er om lag 100 da. inkl. de private eiendommene i området. Allerede i 2012 kan ca. 15 da. av de påtenkte offentlige arealene i Indre havn frigjøres for havneaktiviteter dersom kommunen har behov for dem. vil utarbeide en områdereguleringsplan for Sandnes Indre havn. Reguleringsplanforslaget tar utgangspunkt i foreliggende kommunedelplan for Sandnes sentrum , og tidligere områdeplan fra desember Rådmannen vil ha en sentral rolle i arbeidet med Sandnes indre havn. For å sikre god koordinering og bredde i arbeidet med dette strategisk viktige området i sentrumsutviklingen, har rådmannen etablert en intern prosjektgruppe. Rådmannen, med støtte av nevnte prosjektgruppe, har stått for utarbeidelse av foreliggende planprogram for områderegulering av Sandnes Indre havn. I bystyrets møte 17. november 2009 ble et nytt kommunalt selskap, Sandnes indre havn KF, vedtatt etablert. Selskapet vil være et viktig redskap og en motor i utviklingen av området. SIH KF er nå i ferd med å innrette og starte opp sitt arbeid. Rolle og grenseflater ifht. rådmannen og områdets private grunneiere må avklares tidlig i arbeidet. Arbeidet med planprogrammet startet i juni Et utkast til planprogram ble lagt ut på høring 8. oktober Samtidig ble planoppstart varslet. Fristen for å komme med merknader var satt til 19. november Det kom inn 11 skriftlige uttalelser. Byplansjefen som planmyndighet og rådmannen har gått gjennom disse og vurdert passende oppfølging. Rådmannen har forestått justering av planprogrammet ihht. til dette. Byplansjefen fremmer sak om godkjenning av planprogrammet. Slik sak vil bli behandlet av utvalg for byutvikling 17. februar 2010, og deretter endelig godkjenning i formannskapet 9. mars Det tas sikte på å få områdereguleringsplan m/konsekvensutredning endelig godkjent innen 3. kvartal Konsekvensvurderingene vil bli ferdigstilt og presentert sammen med endelig områdereguleringsplan og bli behandlet som en del av planforslaget. Sandnes, 07. januar 2010 Gunnar Byrkjedal Rådmannens stab, prosjektleder

3 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Innhold FORORD Bakgrunn Organisering av arbeidet Formålet med planarbeidet Planprogram Krav om konsekvensutredning Planavgrensning Behandling Overordnede planer og føringer Nasjonale retningslinjer Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Kommuneplan Sandnes Områdeplan Sandnes Indre havn (2004) Innhold i områdeplan for sentrum Kommunedelplan for Sandnes sentrum Andre planer og utredninger Kommunedelplan for kulturminne/ miljøer i Sandnes Miljøplanen for Sandnes Deltakelse i framtidens byer Flytting og framdrift for Sandnes havn Plan for Somaneset med framdrift Tidsplan for avslutning av leieavtaler Tidspunkt for fristilling av havnearealene i indre havn Dagens situasjon Beliggenhet i forhold til sentrum Dagens eierforhold Dagens arealbruk Eksisterende planer To andre planer får betydning for planarbeidet...17

4 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Viktige problemstillinger Miljø og bærekraft Byrom Transport Støy og forurensning Etappevis utvikling Målsettinger for Områdereguleringsplanen Mål for områdereguleringsplanen som verktøy Innholdsmessige mål Klimarelaterte mål - bærekraftig byutvikling Transport Bygg Minimalisere forbruk og avfall Klimatilpassing Utforming Alternativ og utredningstema Metode Alternativer Utredningstema Utbyggingen av Indre havn i forhold til overordnede mål Tilknytning til sentrum Bygningsvolumer, bygningsstruktur og betydning for bymiljø og uterommene Bebyggelsens innhold og offentlige funksjoner Transportbehov Energiforbruk og energiløsninger Støy og forurensning Andre miljøspørsmål Landskap, natur- og kulturmiljø Byrom og grøntområder og tilgjengelighet til disse Kriminalitetsforebygging Barn og unges oppvekstvilkår Oppsummering utredningsbehov...30

5 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Samfunnsforhold Miljøforhold Samfunnssikkerhets- og såbarhetsanalyser (ROS- analyser) Framdrift i reguleringsarbeidet Offentlig informasjon og medvirkning...35

6 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan BAKGRUNN Formannskapssamlingen tok opp temaet Sandnes indre havn med den hensikt å sette fortgang i oppfølgingen på flere områder. Oppfølgingsoppdrag. Etter ovennevnte formannskapssamling behandlet bystyret i møte saken Havneområdet på Somaneset og transformasjon av indre havn oppdrag for videre arbeid (b.sak 89/08). Ny havn på Somaneset. Bystyret ga i denne saken oppdrag til Sandnes havn å utrede flyttingen av havnefacilitetene fra indre havn til Somaneset. Oppdraget for den strategiske analysen tok utgangspunkt i fortsatt havnedrift på Somaneset ihht. avsatt areal i kommuneplan Sandnes havn KF fremla i juni 2009 sin strategiplan for bystyret. Her framgår blant annet at i tråd med tidligere vedtak i bystyret er Sandnes havn i gang med å utvide kapasiteten på Somaneset med sikte på å bli en kompakt og miljøeffektiv havn for stykkgods og et begrenset antall containere. Planlegging og utbygging av området skjer trinnvis etter som økonomi og etterspørsel tillater dette. Målet er et ferdig anlegg i 2016 hvor brukerne kan tilbys en god og sikker havn med kort avstand til overordnet veinett og Ganddal godsterminal. Det er ikke nok plass på Somaneset til å opprettholde samme tilbud til alle kundene etter flyttingen, men målet er at man ved hjelp av effektiv logistikk og god planløsning kan få til et velfungerende havneanlegg. Bystyret vedtok at den fremlagte strategiplan legges til grunn for videre arbeid. Transformasjon indre havn. Bystyret ga likeledes i denne saken i juni 2008 også et oppdrag til rådmannen om, parallelt med havnestyret sitt oppdrag, å gjennomføre en analyse og en grov framdrift for innretningen av hvordan transformasjonen i indre havn kan gjennomføres. I økonomiplan ble det avsatt personellmessige og økonomiske ressurser til dette arbeidet. Det lå videre som forutsetning fra bystyret at havnen og rådmannen samarbeidet om oppgaveløsningen underveis. Rådmannen la i sak 71/09 fram resultatene av arbeidet og forslag om videre fremgangsmåte. Bystyret sluttet seg til rådmannens vurderinger og anbefalinger for innretning av det videre arbeid med utvikling av området Sandnes indre havn. Dette innbefatter godkjenning om å igangsette arbeid med å etablere Sandnes indre havn KF. Det nye foretaket skal ivareta kommunens grunneierrolle og sørge for at området gis en helhetlig utvikling i samsvar med områdereguleringsplan som skal lages. Sandnes havn KF og Sandnes tomteselskap KF er de to sentrale aktørene i foretaket. Rådmannen fikk også i oppdrag å forestå utarbeidelsen av områdereguleringsplan for indre havn. Rådmannen og havnesjefen har samarbeidet nært med sakene.

7 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Organisering av arbeidet Rådmannen v/ Gunnar Byrkjedal skal føre arbeidet videre. For å sikre en hensiktsmessig koordinering internt i kommunen støtter rådmannen seg på følgende prosjektgruppe: - Gunnar Byrkjedal, rådmannens stab. Prosjektleder. Initierer, koordinerer og driver prosessen. - Thor Thingbø, Sandnes havn KF, (største grunneier). - Torgeir Ravndal, Sandnes tomteselskap KF. (s kompetanseorgan i slike byutviklings-/utbyggingssaker). - Nina Othilie Høiland, næringssjef. Sentralt bindeledd mot næringslivet som viktig framtidig bruker av området. Håndtering av næringslivets behov for erstatnings-løsninger. - Jan. A. Bekkeheien, byplansjef. Planfaglig kompetanse. Koordinering mot tilstøtende planer grenseflater. - Odd Arne Vagle, kommunalteknisk sjef. Kommunaltekniske anlegg. Gater og parkering. Utbyggingsavtaler. - Sidsel Haugen, rådmannens stab. Generell områdekjennskap og kompetanse. Kommunale foretak/selskapsetableringer. Ved framleggelsen av områdeplanen 2004 uttrykte styringsgruppen for det arbeidet at det trolig kunne være formålstjenlig å etablere ett eller flere utbyggings- / eiendomsselskaper til å forestå den videre utvikling. Bystyret har på det grunnlag også bedt rådmannen om å arbeide videre med sikte på dannelse av slike. Et første skritt her er tatt ved etableringen av Sandnes indre havn KF (jfr. b.sak 125/09). 2.2 Formålet med planarbeidet Målsettingen er å utarbeide og få vedtatt en områdereguleringsplan for Sandnes indre havn slik det er avgrenset i figur 1. Området skal innholdsmessig tilrettelegges for næringsbygg, boliger, og offentlige anlegg og bygg, friområder, opplevelse og rekreasjon, trafikkareal, med tilhørende funksjoner. Reguleringsformål vil være i henhold til ny planlov og vise områder for: bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grøntstruktur og bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone.

8 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Figur 1 Planområdet 2.3 Planprogram For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-2 i ny Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Krav til planprogrammet er beskrevet i lovens 4.-1 Planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, planprosessen med frister og deltagelse, opplegg for medvirking, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativ som blir vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart Planprogrammet skal omfatte alle viktige forhold og tema, og stille relevante spørsmål for at de etterfølgende utredningene kan gi et tilstrekkelig bilde av konsekvensene av tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn. Det skal i planprogrammet gjøres rede for forhold og tema der det fortsatt er usikkerhet eller er behov for ytterligere dokumentasjon og utredninger. 2.4 Krav om konsekvensutredning Ny forskrift om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for tiltak knyttet til reguleringsplan som er i henhold til kriteriene i forskriften. Planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning - av planens virkning for miljø og samfunn.

9 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan For områdereguleringsplaner som avviker fra kommuneplan vil det være krav om konsekvensutredning. I dette tilfelle vil planen baseres på kommunedelplan for sentrum og er ikke forventet å avvike vesentlig. Det må også grundige vurderinger av trafikale konsekvenser. Dette er det gitt merknader om i høringen. De trafikale vurderingene må koordineres med og integreres i gatebruksplanen, som er under arbeid. Det vil imidlertid være krav om konsekvensutredning i forbindelse med områdereguleringen basert på Forskrift om konsekvensutredninger planlegging etter plan- og bygningsloven 2 første ledd bokstav d: Reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak nevnt i vedlegg I skal alltid behandles etter forskriften. Vedlegg I.1 sier at det skal utføres konsekvensutredning for: Industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2. En plan for Sandnes Indre havn vil inneholde langt mer enn kvm næringsarealer. Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides planprogram for planarbeidet. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal gi best mulig beslutningsgrunnlag for den juridiske områdereguleringsplanen og gi premisser for videre utbygging av området. Formålet med selve konsekvensutredningen er å vurdere de miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av å utvikle hele Indre havn i henhold til ny områdereguleringsplan. Det legges opp til at konsekvensene blir vurdert i forhold til vedtatt kommunedelplan og en vil se på alternativer og etappevis utbygging. Hensikten med å arbeide parallelt med konsekvenser og områdereguleringsplanen er å minimere eventuelle negative konsekvenser i den foreslåtte planen Planavgrensning Planavgrensningen mot nord er endret som følge av høringen. Eiendommene gnr. 111, bnr. 900/903/905/907 er nå tatt inn i planområdet. Dette var grunneiers ønske. Vestre avgrensning er jernbanen/strandgaten, østre avgrensning er sjøen/gandsfjorden. Søndre avgrensning er Olav V s plass/gjestehavnen. Planområdet er nå identisk med Områdeplanen av Behandling Behandlingen av planprogrammet for planer med vesentlig virkninger er beskrevet i Utkast til planprogram ble lagt ut på høring ved administrativt vedtak og deretter lagt ut på høring i 6 uker. Dette skal sikre at alle relevante forhold er kommet med i kravet til planen og konsekvensutredningen. Planprogrammet er deretter justert. Justert planprogram skal behandles av utvalg for byutvikling og endelig godkjennes av formannskapet.

10 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 3.1 Nasjonale retningslinjer Planarbeidet berører ikke nasjonale plandokumenter. Likevel ligger rikspolitiske retningslinjer til grunn for planleggingen i området bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging hensyn til barn og unge universell utforming 3.2 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplanen for langsiktig arealbruk på Jæren ble utarbeidet i 2000 og er godkjent av regjeringen våren Planen har som mål å styrke hovedsentrene i regionene. Det forutsettes at kommunene gjennom sine kommuneplaner avgrenser sentrumsområdene. Den gir ingen konkrete føringer for Indre havn. har avgrenset sentrum i sin kommuneplan. I Planprogram for rullering av Fylkesdelplan for langsiktig utvikling på Jæren (FDPJ), høringsversjon september 2007, skriver Rogaland fylkeskommune hvordan fylkesdelplanens retningslinjer kan sikre at: Utbygging av bolig- og næringsområder skjer i en rekkefølge som styrker utbygging av infrastruktur og tilbud for høyverdig kollektivbetjening av områdene og at nødvendig infrastruktur for kollektivtrafikk og tilbud er realisert når områder tas i bruk. Nye næringsetableringer (kontorarbeidsplasser/lettere næringsvirksomhet) i størst mulig grad lokaliseres til senterområder og byomformingsområder der det er mål om etablering av blandede funksjoner (boliger/arbeidsplasser). I arbeidet med revisjon av fylkesdelplanen har en arbeidet med strategier for næringsarealer. Her er Sandnes sentrum kategorisert som et område av strategisk regional betydning som næringsområde med høy urbaniseringsgrad og mange driftsfordeler. Fylkesdelplanen for universell utforming Fylkesdelplanen (FDP) for universell utforming og PBL påpeker kravet om tilgjengelighet for alle. 3.3 Kommuneplan Sandnes Sandnes sin kommuneplan omtaler følgende for sentrum: Sandnes sentrum har en strategisk god beliggenhet i en av landets mest vekstkraftige og utviklingsdyktige regioner. Betydelige deler av bykjernen er under omforming, og det er behov for en samlet plan. Planen for sentrumsområdet har til hensikt å ivareta helhetsperspektivet for utviklingen av sentrumsområdet, gi grunnlag for kommunale investeringer og driftsoppgaver i sentrum, gi rammer og føringer for private utviklingsprosjekter i sentrum, og bidra positivt til å styrke byens identitet og omdømme. Sandnes i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn. (visjon)

11 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan For en framtidsrettet sentrumsutvikling innebærer visjonen bl.a. at: Det krever mot å trekke opp et fåtall overordnete grep for sentrum, og sikre og holde fast på tverrpolitisk vilje til å følge dem over tid og gjennomføre den systematisk. Dette inkluderer bl.a. gjennomføring av et større parkprosjekt, og sikre allmenne fellesarealer (unngå privatisering) i store deler av sentrum og særlig langs sjøkanten. Det er romslig å tilrettelegge sentrum som bo- og aktivitetsområde for alle regionens innbyggere, framfor å akseptere en utvikling som kun tilgodeser noen få og ressurssterke. Det er sunt å tilrettelegge sentrum mer miljøvennlig, sikre mer grønt, gi kollektivtransporten konkurransefortrinn og bygge så tett at det samlete transportbehov dempes, og bevare viktig historisk bebyggelse. Sentrumsutviklingen må ha jevnbyrdig fokus på å tilrettelegge for økt trivsel og opplevelsen av trygghet for alle innbyggere gjennom felles målsettinger og et koordinert samarbeid på tvers mellom flere instanser. Dette er like viktig forutsetning for god livskvalitet som den fysiske tilretteleggingen av sentrum. (Jf. delrapport Dugnad for sentrum, arbeidsgruppe 7 Miljø og trivsel, oktober 2006). Det skal sikres oversiktlige og godt belyste adkomstforhold, møteplasser, utendørs oppholdsplasser og gårdsrom. Sentrum skal fungere godt som boområde og oppvekstmiljø. I kommuneplanen er følgende bestemmelser gjeldende: Miljø- og samfunnskonsekvenser Ved regulering skal konsekvensutredning vurderes i forhold til gjeldende forskrift og veileder om konsekvensutredning. Kommunens miljøplan og tilhørende sjekkliste skal inngå i vurderingene. I vurderinger av samfunnsøkonomiske og tjenesteytende konsekvenser skal kommuneplanens kapittel 3 og kommunens tjenestesjekkliste inngå. 3.4 Områdeplan Sandnes Indre havn (2004) Områdeplanen 2004 er ikke en juridisk bindende plan, men ble enstemmig vedtatt av bystyret 2005 og skulle være retningsgivende for videre planarbeid i området Innhold i områdeplan for sentrum Følgende punkter er et kort sammendrag av sentrale forhold ved området og de grepene som er tatt gjennom områdeplanen: Planområdet slik det ble avgrenset i områdeplanen 2004 er om lag 100 da.. Det strekker seg fra gjestehavnen/olav V s plass i sør, t.o.m. Fjogstadeiendommen/Strandgaten i nord, og fra jernbanelinjen/strandgaten i vest til kaifronten/sjøen i øst. Dagens funksjoner i området er havnedrift, industri, kontorformål, diverse tjenesteyting og noe handel. Området er svært sentrumsnært og har god kontakt mot sjøen., primært v/sandnes havn KF, er den klart største grunneier i planområdet. Ulike private parter eier arealer av varierende størrelse. Elvegaten/Strandgaten gjennomskjærer området fra nord til sør. Denne ferdselsåren er en av hovedveiene til/fra sentrum og har stor trafikk, om lag ÅDT. Områdeplanen legger opp til en endret arealbruk i området fra havnedrift og industri til sentrumsformål (handel, service, kontor, offentlige formål, grønt) og bolig. Området skal ha god tilgjengelighet for alle brukere og ha offentlige rom av høy kvalitet.

12 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Ett viktig trafikalt grep i områdeplanen er å endre Elvegatens/Strandgatens uheldige deling av området. Dette er gjort ved å bryte dagens veitrase v/tidligere bensinstasjon, etablere ny trase mot vest inn mot jernbanefyllingen, hvor den så videreføres mot nord langs østsiden av jernbanefyllingen. Videre foreslås det etablert forbedret kontakt med områdene på vestsiden av jernbanen ved å bygge ny undergang i jernbanefyllingen til St. Olavsgate/Langgaten. Denne nye undergangen er bygget i samband med byggingen av dobbeltsporet. Dette anlegget er forskottert av, men inngår som et prosjekt i GASS-arbeidet (Gjennomføring Av SentrumsStrategien). Et annet viktig hovedgrep i planen er å legge inn åpne soner som holdes fri for bebyggelse for å styrke den fysiske og visuelle kontakten mellom eksisterende og ny bebyggelse og annen arealbruk i vest og sjøen. Disse sonene benyttes til grønne formål og ferdsel. Sjølinjen/havnefronten prioriteres til en allment tilgjengelig promenade fra gjestehavnen og nordover. God kontakt med sjøen må sikres. Mulighet for å etablere mindre kaianlegg, brygger, flytende konstruksjoner mv. framholdes som viktig. Et romslig areal til offentlig(e) anlegg anbefales. I områdeplanen er dette vist rett nord for gjestehavnen. I områdeplanen er følgende arealoppgaver. A 14,5 da TU 200 % byggeareal antatt kvm BRA B 6,9 da TU 200 % byggeareal antatt kvm BRA C 36,9 da TU 120 % byggeareal antatt kvm BRA D 5,3 da TU 120 % byggeareal antatt kvm BRA E 11,5 da TU 120% byggeareal antatt kvm BRA Samlet er de foreslåtte byggeområdene ca 75,1 da. I tillegg kommer veiareal. Foreslått utbyggingsareal er kvm. I område A er vesentlige deler allerede bygget ut. Ser vi bort fra dette området er det et potensial på ca kvm BRA. 3.5 Kommunedelplan for Sandnes sentrum Denne planen er en del av kommuneplanen som ble vedtatt av bystyret i oktober Den er med noen justeringer og presiseringer tuftet fullt og helt på områdeplanen. I kommunedelplanen er hele området betegnet som område A. Den er gitt en tydeligere næringsprofil, der ytre del av området mellom eksisterende Elvegaten og kailinjen er forbeholdt næring. For området mellom jernbanefyllingen og Elvegaten er det åpnet for 50 % bolig og resten næring. Det er ikke regulert utnyttelsesgrad eller maks BRA, men byggehøydene er bestemt gjennom kommunedelplanen til 21,5 meter. For nordre del av planområdet er det gitt mulighet for høyhus. Kommunedelplanen for sentrum legger ikke begrensninger i utnyttelse, men begrenser byggehøyder. Legger en kommunedelplanen til grunn vil en kunne oppnå høyere utnyttelse enn etter områdeplanen. Disse byggehøydene gir rom for henholdsvis 7 etasjer der det er ren boligbygging, og 5-6 etasjer der det er ren næring (avhengig av byggehøyde på 3,3 eller3,6 meter)

13 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan I kommunedelplanen er det trukket opp klare bestemmelser for de ulike områdene. I 4.7 Områder med erverv, erverv/bolig og erverv/offentlig står følgende: Innenfor områdene tillates næringsvirksomhet begrenset til foretning, kontor, service, allmennyttige formål, offentlig virksomhet samt boliger med tilhørende anlegg. Bebyggelse må forholde seg til gater og kvartalsstrukturen. Lukkede fasader mot tilliggende gater er ikke tillatt og atkomst til hver enkelt forretning (som ligger mot gate) skal sikres direkte fra offentlig gate. Det er ikke tillatt med virksomhet som medfører vesentlige trafikk- eller miljømessige ulemper eller fare for omgivelsene. Område skal betjenes fra gater på en slik måte at det ikke er til sjenanse for omkringliggende boligbebyggelse. Alle 1. etasjer skal ha en byggehøyde som tillater næringsvirksomhet med brutto minimumsetasje på 4, 2 meter (ok 1. etasje/terreng ok etasjeskille 2. etasje). Der annet ikke er nevnt under delområder, kan det tillates en boligandel inntil 50 % av samlet bruksareal. For parkering vises det til 4.1 og 4.10 Indre havn Østre del (øst for Elvegaten) I arealene mot sjøen på Indre havn skal tilrettelegges for næringsvirksomhet, fortrinnsvis kontorer. Det er ikke tillatt med virksomheter som medfører vesentlige trafikk- eller miljømessige ulemper eller fare for omgivelsene. Områdene skal betjenes fra gater på en slik måte at det ikke er til sjenanse for omkringliggende boligbebyggelse. Det kan tillates publikumsrettet virksomhet mot kaifronten, inklusiv hotell-, restaurant og barvirksomhet. Vestre del (vest for Elvegaten) Vestre del av området skal nyttes til næring og bolig. Det kan tillates inntil 50 % boliger av samlet gulvareal. 1. Etasje skal fortrinnsvis ha publikumsrettede virksomheter. Det skal innpasses offentlig tilgjengelig parkeringshus i området. I 3 stilles krav til rekkefølge av tiltak og utbyggingsavtale. 3.6 Andre planer og utredninger Kommunedelplan for kulturminne/ miljøer i Sandnes Schancke-Olsen bygget i områdets nordre del er registrert som bevaringsverdig i kommunens kulturminnevernplan. Inne i en av disse bygningene er det et mosaikkarbeide av kunstneren Andreas Bøe. Dette omtales i Rogaland fylkeskommunes høringsuttalelse. Det uttales der at bevaring av kvartalet Strandgata 5, 7, 9 og 11 bør inngå i målene for områdereguleringsplanen.

14 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Miljøplanen for Sandnes Miljøplanen med referanse til lovverk gir rammebetingelser for planarbeidet Deltakelse i framtidens byer Sandnes deltar i prosjektet framtidens byer der en rekke tiltak knyttet til klimaligger i handlingsprogrammet. Forpliktelser til reduksjon av utslipp ligger også i ordførerens klimaforlik med 20 % reduksjon innen 2020 i forhold til 1990 nivå. Dette betyr over 30 % reduksjon i forhold til dagens nivå. Mesteparten av CO2 utslippene kommer fra transportsektoren. I masterplan for Sandnes øst ligger konkretisering av energi og klimamål som også er relevant for planlegging og utbygging i Indre havn. 3.7 Flytting og framdrift for Sandnes havn Plan for Somaneset med framdrift Ny reguleringsplan for Luravika vil behandle justering av kaiareal for ny havn på Somaneset. Denne planen forventes å bli ferdig behandlet i løpet av Tidsplan for avslutning av leieavtaler Leieavtaler som er inngått med Sandnes havn som utleier i planområdet går ut i 2012 for deler av området. Da kan havna frigjøre ca 15 da helt i sør der det er forutsatt offentlig areal. Framdrift for utvikling av området vil derfor ikke skape problemer Tidspunkt for fristilling av havnearealene i indre havn Framdrift for fraflytting av arealene i indre havn vil antagelig ikke være tidskritiske i forhold til ny byutvikling i indre havn. En antar at hele havneområdet kan fristilles for utbygging i 2016.

15 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan DAGENS SITUASJON 4.1 Beliggenhet i forhold til sentrum Sandnes Indre havn ligger innenfor sentrumsavgrensningen i kommuneplanen. Området ligger svært nær sentrums geografiske tyngdepunkt. Området har en utstrekning på over 500 meter. Kollektivknutepunktet med jernbane og bussholdeplass ligger bare 200 meter fra området. Figur 2 Sandnes Indre havn som del av sentrumsområdet i kommuneplanen. Fig 1 viser plangrense 4.2 Dagens eierforhold Rådmannen har utarbeidet en oppdatert grunneieroversikt. Her trekkes fram følgende nøkkelforhold: Samlet areal er 98,5 da., fordelt på 68 % i offentlig eie og 32 % i privat eie. Av dette er 55,2 da. registrert med som grunneier. 37,8 da. er havneområde og eies av Sandnes havn KF, resten er trafikkformål. Statens vegvesen og Jernbaneverket eier ca 12,0 da. Samlet areal i offentlig eie er 67,2 da.. Samlet privateid areal er ca 31,3 da fordelt på 12 grunneiere hvorav de to største eier omlag 50 %.

16 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Figur 3 Grunneierforhold

17 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Dagens arealbruk Dagens arealbruk/funksjoner i området er havnedrift, industri, kontorformål, diverse tjenesteyting og noe handel. Havnefunksjonene med tilknyttede virksomheter dominerer området. Det er kun to boliger i området, de nyttes ikke til boligformål. En eiendom mellom Elvegaten og jernbanesporene nyttes til bussoppstillingsplasser. 4.4 Eksisterende planer Kommunedelplan for sentrum er gjeldende plan for området. I etterkant av kommunedelplanen er det gjennomført to vesentlige tiltak av betydning for planen. Bygging av dobbelsporet på jernbanen har ført til riving av noen bygninger i nordre del av området og justeringer av eierforhold mellom kommunen og jernbaneverket. Ny tverrforbindelse under jernbanen. Med grunnlag i områdeplanen og kommuneplanen/ kommunedelplanen for sentrum ble det i 2008 bygget ny tverrforbindelse under jernbanen mellom St. Olavsgate og Jernbaneveien. Byggingen ble finansiert ved forskottering av og gjennomført av Jernbaneverket i forbindelse med byggingen av dobbelsporet. Undergangen er en av de viktigste brikkene for realisering av planens trafikale grep To andre planer får betydning for planarbeidet De planene som vil være med å avgrense planområdet er: Plan for tinghuskvartalet Nytt tinghus er etablert i området og gir føringer for videre utbygging i søndre del av planområdet. Plan for dobbeltsporet Denne planen avgrenser planområdet mot vest. I forbindelse med realiseringen av planen ble to bygg nord i planområdet revet og en fikk innarbeidet og realisert ny gjennomgang under jernbanesporene, i tråd med det områdeplanen (2004) foreslo.

18 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER Hovedutfordringen er å omforme området fra dagens havneområde til en tidsmessig og funksjonell, levende og attraktiv del av sentrum. Herunder avklaring av de områdene som settes av til offentlig formål, og hvordan en skal integrere boliger i området. En av de viktigste problemstillingene er knyttet til program og innhold i området. 5.1 Miljø og bærekraft En bærekraftig byutvikling skal være et gjennomgående og viktig tema for all utbygging i området. Det vil si at passivhus bør være norm for ny bebyggelse. En konkretisering av hva bærekraft innebærer skal vises i områdereguleringsplanen. Tilpassing til klimaendringen skal også vurderes vedr. høyere vannstand. 5.2 Byrom Områdets sentrale beliggenhet stiller store krav til utforming av byrom og bygningsformer. Herunder vil bruk og utforming av kaifronten og sjøarealene utenfor være en viktig problemstilling. Tilrettelegging for å kunne komme nærmere vannspeilet og eventuelt bruke sjøen skal vurderes. I byrommene er utforming og tilrettelegging av grønne områder for allmenn bruk vesentlig. Innhold og aktiviteter en tenker seg i fellesområdene over døgnet og året bør utredes. Konsepter som viser prinsipper for utforming og sammenheng mellom byrommene og utomhusarealene i byggeområdene skal tilføre planområdet og hele sentrumsområdet nye kvaliteter. I hele arbeidet skal viktige siktlinjer sikres og etableres. 5.3 Transport Transport utgjør en av de aller største forurensningskildene på Nord Jæren og står for mellom 60 og 70 % av alle CO2 utslipp. Det er derfor et mål også for utvikling av dette område å kunne bidra til reduksjon av bilkjøring. De veiløsningene en velger og den parkeringsdekningen og -politikken en legger opp til, samt tilretteleggingen for andre trafikkantgrupper, står sentralt. 5.4 Støy og forurensning Selve utbyggingen i området og følgene av utbyggingen i anleggsperioden fører til støy og forurensning, men også dagens virksomhet i området har slike utfordringer. Vurderinger av og forslag som minimaliserer ulempene av støy og forurensning blir viktig å få med. 5.5 Etappevis utvikling Områdeplanen skal sikre at delområder kan utvikles over tid og i stor grad som selvstendige etapper. Utvikling av et så vidt stort sentralt område vil ta tid, det vil være anleggsarbeid i området over lang tid. Å få til en hensiktsmessig bruk av og tidlig tilrettelegging av deler av de offentlige områdene uten for mye sjenanse fra byggeaktiviteten, vil kreve gjennomtenkt etappevis utvikling. Også midlertidig bruk av arealer og bygninger som gir tilhørighet og skaper forventninger til området er utfordrende.

19 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Store deler av området er og vil fortsatt være offentlige arealer. Opparbeidelse og drift av disse vil kreve store midler. Kostnader for tidlig tilrettelegging og høy kvalitet i disse områdene skal finansieres. Det er en vesentlig utfordring å finne modeller for finansieringen som balanserer det offentliges innsats i forhold til det en kan få gjennom utbyggingsavtaler. Arbeidet med slike problemstillinger må skje parallelt med områdereguleringsplanarbeidet. Kommunedelplan for sentrum har bestemmelser ( 3) som setter krav til rekkefølge av tiltak og utbyggingsavtale.

20 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan MÅLSETTINGER FOR OMRÅDEREGULERINGSPLANEN 6.1 Mål for områdereguleringsplanen som verktøy Områdereguleringsplanen skal ha som mål å sikre at konkrete detaljreguleringsplaner som følger områdereguleringsplanen inngår i en helhetlig plan for området og at slike planer kan gis rask og enkel behandling. Områdereguleringsplanen skal også gi grunnlag for å avklare de fellesløsningene området krever for å kunne bygges ut, som parkering, taikallsnine, felles uteområder etc. Områdereguleringsplanen skal gi grunnlag for utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav. 6.2 Innholdsmessige mål I kommuneplanen for Sandnes er det flere mål som legger føringer for utviklingen av Indre havn: Sandnes vil være en foretrukket forretningsadresse. Herunder blant annet: Sikre tilbud av eiendommer for kulturnæringer i sentrum Sikre sentrumskjernen inkl. Indre havn til publikumsrettet virksomhet, næring og kultur Områdets næringsmessige innhold skal bidra til å profilere området som en av de mest foretrukne forretningsadresser i regionen. Endelig profil vil bli vurdert i det kommende arbeid, foreløpig ser en for seg høyprofilerte bedrifter, nisjebedrifter innen design eller kulturbaserte næringer. En ønsker at deler av området innholdsmessig kan supplere og spille sammen med kulturhus og videregående skole i naboområdet. Området skal utvikles som et helhetlig planlagt område. Området skal tilføre byen kvaliteter byen og sentrum ikke i dag har. Området skal ha et mangfold av funksjoner, offentlige og privat virksomhet og et innhold som gir området liv døgnet rundt. Kommunens egne ambisjoner og funksjoner som skal inn i området vil bli avklart underveis. Kaifronten skal inngå i en sammenhengende havnepromenade rundt vågen. Kaifronten og allmenningene sammen med veiene i området vil samlet utgjøre nær halvparten av samlet areal i planområdet. Mål for de offentlige utearealene er knyttet til offentlig tilgjengelighet til kvalitativt spennende utendørs oppholdsarealer for opplevelse og rekreasjon med ulike arenaer for samhandling. Videre skal utearealene bidra med grønne områder til planområdet og sentrum. 6.3 Klimarelaterte mål - bærekraftig byutvikling har i sin miljøplan vedtatt å følge utviklingen av en rekke miljøindikatorer. Sandnes indre havn skal utvikles med sikte på å bidra til å nå kommunens mål. Dette gjelder særlig for:

21 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Utnytte området optimalt for å redusere behov for å ta i bruk nye utbyggingsområder. Øke andelen reiser med kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk. Redusere energibehov pr innbygger og pr kvm nybygg Bidra til reduksjon i CO2 utslipp fra stasjonære kilder (bygg) Klima er kommet noe i skyggen av finanskrisen, men vil fortsatt være en overordnet utfordring. Etter Stortinges klimaforlik, Sandnes sin deltagelse i Framtidens byer og ordførerløfte om 20 % reduksjon av CO2 utslipp innen 2020, vil også Indre havn måtte gjenspeile klimautfordringen i sine mål. Indre havn skal tilpasse seg klimamålene i Sandnes sin satsing på framtidens byer og klimaavtale om CO2 reduksjon Transport Med en vesentlig utbygging i området vil det genereres mye transport. God tilgjengelighet til kollektivtrafikk og tilrettelegging for gang og sykkeltransport samt restriksjoner på fri bilbruk vil kunne bidra til å nå målene om redusert utslipp. En bevisst bruk av parkeringspolitikken er vesentlig for å minimalisere transport til og fra og i området. Lokalisering og antall plasser skal bidra til å nå mål om bærekraftig utbygging Bygg Ved større nybygg (for eksempel over 500 kvm) skal det: Bygges lavenergibygg (passivhus etter Enovas krav) Bygges slik at fornybar energikilder kan tas i bruk. Etablere effektive styringssystemer som inneholder et energioppfølgingssystem (EOS) Systemet skal kunne samkjøres mellom byggene. Passivhus vil kreve tykkere vegger og en mister dyrebare kvm på å ha godt isolerte vegger. Reguleringsplanens bestemmelser skal sikre at dette ikke blir et problem. I vår region er imidlertid vindtetting viktigere enn større isolasjonstykkelse Minimalisere forbruk og avfall Det skal sikres at området legger til rette for minimalisering av avfallsproduksjon og optimalisering av gjenvinning Klimatilpassing Bebyggelsen skal tilpasses antatt havnivåøkning, og det skal legges spesiell vekt på at nedbørsmengden kan øke. 6.4 Utforming Det er et mål å utvikle området med et helhetlig sterkt hovedgrep som tillater og legger til rette for mangfold i både bygninger og utearealers utforming og bruk. Bygningene og uterommene skal utformes med sikte på å oppnå et egenartet område basert på stedets identitet med høy praktisk, teknisk og estetisk kvalitet.

22 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan ALTERNATIV OG UTREDNINGSTEMA Planarbeidet skal ta utgangspunkt i de føringene som er gitt i Kommunedelplan for sentrum og tidligere Områdeplan for Sandnes Indre havn. Figur 4 Kommunedelplan for sentrum 7.1 Metode En vil beskrive to alternativ, vurdere konsekvensen av disse, sammenstille konsekvensene (virkningene) og vurdere disse opp mot hverandre og i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. Dette må imidlertid sees i forhold til de vedtak som er gjort om rammer for planarbeidet. Det er i hovedsak beslutningsrelevant informasjon en ønsker å belyse i KU-en. Vurderingene vil bli foretatt i henhold til vegvesenets metode for vurderinger av konsekvenser.( Håndbok 140). En vil videre redegjøre for det som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle negative virkninger av en utbygging. Det vil bli lagt fram eventuelle forslag til nærmere undersøkelser før eller i forbindelse med detaljreguleringsplaner. Og dersom en finner det aktuelt vil en foreslå undersøkelser med sikte på å overvåke de faktiske virkningene av tiltaket.

23 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan En vil begrunne valg av planløsning som del av planbeskrivelsen. Dette blir en mer detaljert beskrivelse av det valgte alternativ. Når KU vurderes i sammenheng og underveis i planprosessen er hensikten å innarbeide kunnskapen om KU-temaene i den foreslåtte planen. Det vil si at en underveis optimaliserer planen slik at de eventuelle negative konsekvensene av foreslått plan er minimalisert. 7.2 Alternativer 0-alternativet er dagens situasjon, det vil si vedtatt plan som er kommunedelplanen for sentrum. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som er hensiktsmessig 0 alternativ. Siden det ikke er laget konsekvensutredninger knyttet til kommunedelplanen kunne vi vurdert et 0 alternativet som er dagens situasjon, opprettholde havn i området, lite ny utbygging, bussoppstillingsplasser og Elvegaten beholdt i sitt nåværende løp. Imidlertid er det fattet en rekke beslutninger både som grunnlag for kommunendelplanen, som vedtak om flytting av havneaktivitetene, og som oppfølging av kommunedelplanen som bygging av ny undergang under dobbeltsporet i tråd med kommunedelplanen. Konklusjonen er at gjeldene plan legges til grunn som 0 alternativ. Dette er også i tråd med gjeldene praksis for KU arbeid. I kommunedelplanen for sentrum er veistruktur, byggeområder, arealformål og maks byggehøyder bestemt, men ikke utnyttelse. Alternativet legger derfor opp til maksimal utnyttelse innenfor de skisserte byggeområder og høyder. Med foreløpige skisser antar vi at det kan bety ca gulvkvm BRA. i området. Alternativ 1 foreslås som kommunedelplanen, men med utnyttelse basert på områdeplanen. Dette gir en lavere utnyttelse enn 0 alternativet, men samme innholdsmessige begrensninger. Etter de retningslinjene som lå i områdeplanen vil det bety ca gulvkvm BRA pluss ca kvm inklusiv tinghuset i kvartalet mellom Elvegaten og jernbanen. Dette alternativet gir med de samme byggeområdene som i 0-alternativet ca kvm. Alternativ 2 Underveis vil en drøfte om det er aktuelt å vurdere andre alternativer. Slike kan vise seg aktuelle når en bearbeider bebyggelsesområdenes og utomhusarealenes avgrensninger og det kan gjelde utnyttelsesgraden i de ulike byggeområdene. Det kan også være aktuelt å vurdere ulike trafikale grep og parkeringsordninger. 7.3 Utredningstema Nedenfor er det gitt en stikkordsmessig beskrivelse av dagens situasjon knyttet til de forskjellige temaene og behov for utredninger. Beskrivelsen må ikke sees på som uttømmende beskrivelse av temaet som sådan, men er knyttet til den relevans det har for prosjektet og tilgjengelig kunnskap. Etter høring vil dette kapitlet bli justert i forhold til innspill fra høringen.

24 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan I vedlegg III til forskrift om konsekvensutredning 26. juni 2009 står det: Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningene gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - Forurensing (Klimautslipp, annet utslipp til luft, forurensning av jordbunn og vann) - Transportbehov, energi og energiløsninger - Kulturminner og kulturmiljø - Naturens mangfold (dyre- og planteliv) - Landskap - Sikring av jordressurser (jordvern) - Samisk natur- og kulturgrunnlag - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett - Kriminalitetsforebygging - Risiki ved havstigning - Beredskaps og ulykkesrisiko - Barn og unges oppvekstvilkår - Der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet - For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene innen næringslivet, skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. I forhold til relevant strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlag og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. De merkede temaene er de som er relevant for områdeplanarbeidet. I tillegg ønsker en å få belyst sider ved en utbygging som viser hvordan planen ivaretar overordnede målsettinger Utbyggingen av Indre havn i forhold til overordnede mål FPD har som mål å minimalisere bruk av dyrket jord og i FDP er en opptatt av styrking av hovedsentrene i regionen. Utredingsbehov - Hvordan ivaretar en utbygging i indre havn overordnete målsettinger Tilknytning til sentrum Jernbanen ligger på en fylling og avskjærer områdene i vest fra sjøen. Tre åpninger i fyllingen knytter det ca 500 meter lange planområdet sammen med byområdene i vest. Det er viktig for sammenknytningen mellom disse områdene hvordan utformingen og funksjonen tilrettelegger for sammenhengen. Mot sør tangerer området mot sentrumskjernen og vil danne en av byens viktigste fasader mot Vågen. Det tangerer også framtidig skissert kulturakse og har fasade mot gjestehavnen og kulturhuset. Bygningsmassenes utforming og bygningsvolumenes modellering mot vågen vil sammen med funksjonene i området være vesentlig for å binde planområdet til sentrum.

25 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Tilknytningen til det øvrige sentrum skal belyses. - Sammenhengen med de tilstøtende byområder skal beskrives Bygningsvolumer, bygningsstruktur og betydning for bymiljø og uterommene Kommunedelplanen baserer seg på de analysene som ligger bak områdeplanen. Rammene for hva som er byggeområder og hva som ikke skal bebygges er derfor definert. Men mer detaljert skissering av bebyggelse i byggeområdene, og eventuelle ønsker/føringer basert på skisser til utforming og bruk av utomhusarealene kan betinge justeringer av grensen. - Alternative bebyggelsesutforminger skisseres i minimum to utgaver for begge hovedalternativ. - Soldiagrammer for de ulike alternativene. - Vurdering av bebyggelsens brukbarhet i de ulike alternativer - Egen vurdering av kvaliteten i uterommene ved de ulike bebyggelsesformene Bebyggelsens innhold og offentlige funksjoner Området er planlagt primært for næringsvirksomhet for typiske kontorarbeidsplasser. En ønsker byfunksjoner med stor grad av publikumsorientert virksomhet. I første etasje er handelsvirksomhet, servicefunksjoner og serveringssteder mulige aktuelle funksjoner. Hotell er en aktuell funksjon i nordre del med mulighet for høyhus. De boligene som skal tilpasses området ligger i de vestre delene. Med utnyttelse som foreslått i områdeplanen og planinnhold som kommunedelplanen vil det bety i størrelsesorden boliger. Det er avsatt en betydelig og sentral tomt for offentlig formål. Innhold i denne er ikke avklart. Det er drøftet mulig svømmeanlegg på tomten, men uten at det foreligger vedtak. I tillegg til denne tomten kan det være aktuelt for kommunen å sikre seg arealer til helse og sosiale tjenester innen området. Nærmere om innhold vil vurderes i forbindelse med områdereguleringsplanen. - En skal i planprosessen vurdere behov for arealer til offentlige funksjoner. Her må utredningen hensynta revidert kommuneplan (arbeidet pågår) Transportbehov Framtidig vei og trafikksituasjon Som havneområde er det båttrafikk til kai, med omtrent daglige anløp. Det er betydelig biltrafikk til og fra virksomheter i området, og Standgaten/Elvegaten er en av hovedinnfartsveiene fra nord til sentrum med betydelige trafikkmengder (ca ÅDT i 2004).

26 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Omlegging av Elvegaten har som mål å bidra til at Elvegaten får et 0-punkt ved Vågen/Kulturaksen. Standard på Elvegaten med byggelinjer skal avklares. Kommunedelplanen for sentrum har også foreslått at det legges opp til offentlig parkeringskapasitet i området. Denne er også tenkt å fange opp en del av den sentrumsrettede trafikken som kommer nordfra. Sammen med trafikk generert fra et utbygget område kan trafikkmengdene bli større enn ønskelig. En vil vurdere hvor stor trafikk en ønsker på Elvegaten og hvilke virkemidler en har for å oppnå dette. Konsekvensen av eventuell begrensing i biltrafikken i Elvegaten har på andre trafikkårer skal vurderes. - Vurdering av reisebehov (arbeidsreiser, besøksreiser, servicekjøring etc) området vil skape ved ulik utnyttelse og innhold, fordeling på ulike trafikkantgrupper og reisemidler ut fra kunnskap om reisevillighet. - Vurdering av lokalisering av parkering, konsekvenser og anbefaling - Bilandelen fordeles på veinett og i forhold til parkeringskapasitet - Avklare mål for maks biltrafikk i Elvegaten og hva dette betyr for trafikk på andre veilenker og hvilke virkemidler en har for å oppnå biltrafikkmålene - Kapasitetsberegninger og dimensjonering av kryss, veier og parkeringsbehov - Behov for, interne veier som må være åpent for motorisert trafikk vurderes - Forventet anleggstrafikk ved utvikling av området Kollektivtrafikk Jernbanen tangerer området på fylling i vest. Jernbanetrafikken gir også støy til området. En forventer økning av trafikken på jernbanene knyttet til ferdigstilling av dobbeltsporet og økt frekvens. Hvordan dette vil endre støysituasjonen i området er ikke avklart. Området ligger sentralt i forhold til både jernbanestasjon og Ruten. Det bør vurderes om bussruter skal gå sentralt gjennom området eller følge omlagt Elvegate-trase. Området har i dag oppstillingsplasser for busser som ikke er i rute. Dette er en gunstig lokalisering i forhold til kollektivknutepunktet på Ruten. Enten må denne funksjonen innpasses i området eller flyttes og anvises annen lokalisering. Dette bør avklares i planprosessen. Konsekvensvalgsutredningen (KVU-en) har anbefalt at bybane legges som hovedalternativ for framtidig kollektivtrafikk. Denne vil ikke gå gjennom området, men antagelig tangere Ruten. - Avklare konsekvensen av ulike lokaliseringer av busstraseer og holdeplasslokaliseringer i området. Gang-/sykkeltrafikk Kommunedelplanen for sentrum legger opp til at nasjonal sykkelrute nr. 1 legges i Elvegaten. Det er viktig å legge til grunn at vi med dette har en hovedgang- og sykkelvei gjennom området.

27 Planprogram for områderegulering av Sandnes indre havn. Plan Avklare hvordan et samlet gang og sykkelveisystem i området skal knyttes til overordnet gang og sykkelveisystem. Universell utforming Området tilrettelegges med universell utforming. Konkrete planer vurderes i neste fase knyttet til detaljreguleringsplaner og byggesøknader Energiforbruk og energiløsninger Energibehov Ut fra samlet bygningsmasse skal det vurderes behov for energi til ulike formål. Herunder skal vurderes effekten av ulike energisparetiltak som kan redusere samlet behov. - Samlet energibehov skal kartlegges Energiløsninger Energibehovet spesielt til oppvarming/kjøling kan dekkes på ulike måter. - Det skal vurderes på overordnet nivå hvilke alternativer en har for energiforsyning, spesielt skal løsninger med fornybar energi vurderes Støy og forurensning Støy Med de funksjonene som forutsettes lokalisert i området antar en at ingen av disse vil by på spesiell støyproblematikk. Trafikkstøy både fra jernbane og fra vei vil imidlertid kunne gi behov for skjermingstiltak. Anleggsperioden vil føre til støy. - Vurdere støy ut fra forventet trafikk, og foreslå tiltak - Vurdere forventer støy fra anleggsarbeider og mulig avbøtende tiltak Forurensning og utslipp til luft og vann Det kan være forurensing i grunnen, området er et utfyllingsområde. Også vannkvaliteten i Gandsfjorden må vurderes i forhold til eventuelle nye aktiviteter i sjøen. Problemer knyttet til en eventuell forurenset masse er i stor grad knyttet til om en skal etablere virksomhet under dagens nivå. Området har i dag hovedsakelig harde overflater. Med ny plan vil det bli større områder som kan bli grønne og dermed bidra til noe forsinkelse i avrenningen fra overvann.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200906396 : E: L10 : Svein Erik Røed : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 17.02.10

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15 Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo Planprogram 23.02.15 Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere,

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (12) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Penny Næringseiendom AS Rapporttype Planprogram 2015-02-10 DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Ramboll

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200724 Saksmappe: 2008/784-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga:

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga: Reguleringsplan for Jernbanebrygga Notat Til: Styringsgruppa for Jernbanebrygga Fra: Ulf Tellefsen Dato: 07.03.07 Sak: Forslag til retningslinjer for videre arbeid 1. Bakgrunn Kommunestyret vedtok kommunedelplanen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9

PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9 PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9 Stadssalg Eiendom AS siv. Ark. Sara Ezeta INNHOLD 1. Oppdragsgiver. 1.2 Bakgrunn 1.2.1 Eiendom og eierforhold 1.2.2 Planlegger-opplysninger om kompetanse/godkjenning

Detaljer

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014 Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014 Prosjektorganisasjon: Styringsgruppe Prosjektgruppe Intern referansegruppe i Stavanger kommune Eksterne referansegrupper,

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

Oppdragsgiver. Kjerringholmen gård AS. Planfase. Forslag til planprogram 2013-06-06 KORSHAVN MARINA (NASJ. PLAN-ID: 0111130) FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Kjerringholmen gård AS. Planfase. Forslag til planprogram 2013-06-06 KORSHAVN MARINA (NASJ. PLAN-ID: 0111130) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Kjerringholmen gård AS Planfase Forslag til planprogram 2013-06-06 (NASJ. PLAN-ID: 0111130) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (14) Oppdragsnr.: 1130445A Oppdragsnavn: Detaljregulering Korshavn havn

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR Øyvind Lambes vei 3 Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59 Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 Forespørsel om forhåndsuttalelse 15.08.2013 Navn på plan/tiltak: Øyvind

Detaljer

Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS. Konsulent for planarbeidet har vært Arealtek AS.

Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS. Konsulent for planarbeidet har vært Arealtek AS. Elverum Kommune Planbeskrivelse Detaljplan Løvbergsmoen Næringspark, planid 201006 Vedlegg: 1. Plankart 1:1000 2. Bestemmelser 3. Innkommende merknader Bakgrunn Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS.

Detaljer

Tor Harald Tusvik tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no www.hamar.kommune.no/utbyggingsavtaler

Tor Harald Tusvik tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no www.hamar.kommune.no/utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler Erfaringer i Hamar kommune Kommunens rolle og erfaringer med utbyggingsavtaler i bebygde og ubebygde områder med en eller flere grunneiere Tor Harald Tusvik tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no

Detaljer

Sandnes Indre Havn KF Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116. Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 7

Sandnes Indre Havn KF Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116. Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 7 Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 7 Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116 Utgave: 2 Dato: 2011-02-07 Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1869 Arkiv: L12 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 SANDE KOMMUNE Bestemmelser til detaljreguleringsplan for: HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 I medhold av 12-12 i Plan- og bygningsloven

Detaljer