Store satsinger 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Store satsinger 2007"

Transkript

1 Store satsinger 2007

2 Store satsinger 2007 Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: FETE TYPER A/S Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 500 Oslo, ISBN (trykksak) ISBN (pdf) ISSN (serie)

3 Innholdsfortegnelse 1 Forskning sikrer verdiskaping og samfunnsutvikling 4 2 Vekstrammer i budsjettforslaget 6 3 Forskningsrådets budsjettmessige oppfølging av Forskningsmeldingen Strukturelle prioriteringer Grunnforskning Forskningsbasert nyskaping og innovasjon Internasjonalisering Tematiske prioriteringer Energi og miljø Hav Mat Helse Velferd og samfunnsutfordringer Teknologiområder IKT Nye materialer / Nanoteknologi Bioteknologi 22 4 Nordområdene 22 5 Del II Store satsinger Fondet for forskning og nyskaping Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Olje- og energidepartementet (OED) Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) Landbruks- og matdepartementet (LMD) Miljøverndepartementet (MD) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Barne- og familiedepartementet (BFD) Finansdepartementet (FIN) Forsvarsdepartementet (FD) Justisdepartementet (JD) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Kultur- og kirkedepartementet (KKD) Moderniseringsdepartementet (MOD) Samferdselsdepartementet (SD) Utenriksdepartementet (UD) 42 Vedlegg 1. Det internasjonale polaråret 2

4 Forord Store satsinger 2007 er Forskningsrådets første innspill til departementenes arbeid med statsbudsjettet for Det gir en overordnet fordeling av vekstforslaget på prioriterte satsinger og departementer. Satsingsforslagene vil bli nærmere beskrevet i det endelige budsjettforslaget, som oversendes departementene innen 1. mars Store satsinger er inndelt i to hoveddeler. I første del tas det utgangspunkt i de strukturelle, tematiske og teknologiske prioriteringene i Forskningsmelding og Forskningsrådets prioriteringer beskrives i forhold til disse områdene. Dette gir en samlet inngang til hvordan Forskningsmeldingens prioriteringer følges opp i budsjettforslaget uavhengig av hvordan oppfølgingen tenkes finansiert fra det enkelte departement eller ved fondssatsinger. I andre del er det vist hvordan det enkelte departement forventes å finansiere budsjettforslagets satsinger. Denne inndelingen av Store satsinger innebærer at det gis to likeverdige innganger til Forskningsrådets overordnede budsjettforslag. Forskningsrådet foreslår en vekst på 1,1 mrd. kroner. Det foreslås at 340 mill. kroner av denne veksten dekkes med midler fra fondsavkastningen. Fondets store andel av vekstforslaget gjør at fondet er tydeligere integrert i forhold til helheten i budsjettforslaget. Departementsinndelingen i dette dokumentet følger departementsinndeling pr 1. desember I det endelige budsjettforslaget vil det bli benyttet den nye departementsinndelingen. Oslo

5 1 Forskning sikrer verdiskaping og samfunnsutvikling Forskning og utvikling legger kunnskapsgrunnlaget for et velfungerende samfunns- og næringsliv, og sikrer evne til fornyelse og vekst. Det stilles omfattende krav til utvikling av ny teknologi og nye tjenester for et næringsliv i en stadig mer krevende global konkurranse. Samtidig er forskningsbasert kunnskap en forutsetning for utvikling innenfor alle samfunnsområder. Utdanningssystemet hviler på fakta og metoder som er utviklet gjennom forskning. Helse-og velferdstjenestene krever en omfattende forskning, og vårt demokrati og forvaltningssystem krever en løpende kunnskapsutvikling. Fornyelse av offentlig sektor er også en viktig utfordring. Næringslivet må mobiliseres til økt forskningsinnsats Norsk næringsliv er kjennetegnet ved mange små og mellomstore bedrifter hvor det forskes lite, og relativt få store bedrifter hvor det forskes betydelig mer. Forskningsintensiteten varierer stort mellom ulike bransjer. Samlet sett forskes det mindre i norsk næringsliv sammenlignet med land det er naturlig å sammenlikne med. Samtidig kreves en stadig sterkere evne til raske omstillinger. Norge må også utnytte fortrinn, dvs områder der vi har særlige forutsetninger. I framtidens næringsliv vil forskning være en betydelig viktigere forutsetning for verdiskapning, norske bedrifter må bli mer kunnskapsintensive. Dette krever endret forståelse for forskning som forutsetning for økt verdiskapning og konkurransekraft. Bedriftenes tendens til å underinvestere i forskning i forhold til det som er lønnsomt på lang sikt, innebærer at det offentlige har en særlig viktig rolle for å bidra til økt forskning i næringslivet. I budsjettforslaget foreslås det en betydelig satsing i forhold til næringsrettet forskning og innovasjon. Først og fremst ved en prioritering av brukerstyrt forskning, systemtiltak for å knytte sammen aktørene i innovasjonssystemet og ved vekst til de tekniskindustrielle instituttene for å sikre kompetanse for næringslivets egen forskning. Budsjettforslagets tematisk og teknologske satsinger tar også sikte på økt fokus og innsats i næringslivet. Selv om det er en sterk sammenheng mellom offentlige virkemidler og næringslivets egne investeringer i forskning, så vil aldri de offentlige midlene alene kunne utløse den veksten i næringslivets egne investeringer som treprosentmålet tilsier. Til det er vekstbehovet for stort. Den offentlige satsingen må derfor også skape en endring i forhold til næringslivets vurdering av behovet for egne investeringer i forskning, sett i forhold til fremtidig næringsutvikling. Grunnforskningen og rekrutteringen til forskning må styrkes En bred satsing på grunnforskning er helt nødvendig for et moderne samfunn. Grunnforskningen sikrer et høyt kunnskapsnivå i hele fagbredden og evne til å følge den internasjonale kunnskapsutviklingen. De mest lovende fagområdene må sikres gode vilkår slik at Norge kan utvikle spissmiljøer som gir bidrag til kunnskapsfronten. Dette gir adgang til de beste nettverk og gir muligheter for kommersialisering. Det har de senere år vært en betydelig ressursvekst i UoH-sektoren, men samtidig har forskningen kommet under press fra de store undervisningsreformene. Potensialet er på langt nær tatt ut og så vel fri prosjektstøtte som særlige kvalitetstiltak, som for eksempel infrastruktur og avansert vitenskapelig utstyr, må sikres vekst. Også den anvendte og handlingsrettede forskningen må styrkes, slik at offentlig forvaltning og næringsliv får relevant og nyttig kunnskap. 4

6 Forskningssystemet leverer ny kunnskap og kompetanse til alle deler av norsk samfunnsliv. Forskningens økte betydning innebærer et behov for økt kapasitet i dette systemet. Forskningssystemet må kunne utdanne betydelig flere personer med spesialkompetanse på områder som er viktig for samfunns- og næringsliv. Forskerrekrutteringen må styrkes på alle nivåer, slik at offentlig forvaltning og næringsliv kan få dekket sitt behov for høyt kvalifisert kompetanse. I budsjettforslaget foreslås det en betydelig satsing på fri prosjektstøtte, rekruttering og grunnleggende forskning på utvalgte områder. Sammen med en økt satsing på infrastruktur og avansert vitenskapelig utstyr vil norske grunnforskningsmiljøer kunne heve kvaliteten på norsk forskning, og slik levere kunnskap og kompetanse av betydning for norsk samfunn og næringsliv. Nasjonale tematiske prioriteringer må følges opp gjennom betydelig vekst Økt forskning i næringslivet, bedre utnyttelse av nasjonale fortrinn, større internasjonal deltagelse forutsetter blant annet konsentrasjon om utvalgte tematiske og teknologiske satsinger. Forskningsmeldingen har gitt klare tematiske og teknologiske prioriteringer og Forskningsrådet har fått på plass en struktur av store programsatsinger som følger opp disse områdene. De sentrale programsatsingene i forhold til temaene er PETROMAKS, RENERGI, NORKLIMA, HAVBRUK, Hav og kysten, Norsk mat fra sjø og land, Velferdsutfordringer og Helsesatsingen, mens FUGE, NANOMAT, VERDIKT først og fremst er rettet mot teknologiprioriteringene. Disse programmene dekker både grunnleggende kunnskapsutvikling med potensial for framtidig anvendelse, og anvendt forskning for å møte eksisterende kunnskapsbehov. I budsjettforslaget foreslås det at over 1/3 av vekstrammen går til spesifikke satsinger innenfor de tematiske og teknologiske prioriteringene. Nordområdene I nordområdene møter Norge de største regionale utfordringene i årene som kommer. Utsiktene til omfattende petroleumsvirksomhet i Barentshavet og normaliseringen av forholdet til Russland vil potensielt ha store virkninger på et unikt naturmiljø, utnytting av store marine ressurser, næringsutvikling samt utviklingen av det nordnorske samfunnet og urfolkssamfunnene rundt Arktis. Klimaendringer, langtransport av forurensning, økt petroleumsvirksomhet og økt skipstrafikk fører til behov for et utvidet kunnskapsgrunnlag om miljøtilstand og -sårbarhet i nordområdene. Forskningsrådet foreslår å styrke nordområderelevant forskning over hele bredden av Rådets virksomhet. Internasjonalisering er en forutsetning for kvalitet og deltagelse i kunnskapsutviklingen Internasjonalisering er nødvendig for at norsk forskning skal få kvalitet og bredde til å følge med og dra nytte av internasjonal kunnskapsutvikling. Det er også en forutsetning for at norsk næringsliv som høykostland skal kunne konkurrere i et globalt marked. Innsatsen må særlig styrkes og fokuseres på områder hvor Norge har spesielle fortrinn, slik at vi kan bidra til internasjonal kunnskapsproduksjon og være attraktive samarbeidspartnere og trekke toppforskere, oppdrag, finansiering og kunnskapsbedrifter til Norge fra utlandet. En vesentlig forutsetning for å kunne være attraktive samarbeidspartnere er at norsk forskning har tilstrekkelig kvalitet og tematisk innretning. I budsjettforslaget foreslås det økt satsing i forhold til forskningssamarbeidet med EU og til det bilaterale samarbeidet med utvalgte samarbeidsland. Det er nødvendig med høy vekst i offentlige forskningsfinansiering nå Det er bred politisk enighet om behovet for økt satsing på forskning og innovasjon. Både det offentliges og næringslivets innsats må styrkes dersom Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Målet om tre prosent av BNP til forskning vil være krevende fordi det forutsetter en 5

7 meget sterk økning i næringslivets FoU-investeringer. Det vil imidlertid være helt kritisk at det som gjelder offentlig satsing innfris som forutsatt og at det legges til rette for den ønskede veksten i næringslivet, gjennom hensiktsmessige offentlige virkemidler. Vekstrammen for Forskningsrådets budsjettforslag er 1,1 mrd. kroner. Sett i forhold til opptrappingsperiodens forutsetning om en årlig vekst på 1,3 mrd. kroner er dette en høy ramme. Grunnlaget for dette er en oppfatning om at toprosent-målet for næringslivet må møtes med sterk vekst tidlig i opptrappingsperioden, både mot spesifikke tiltak for mer forskning i næringslivet, men også rettet mot tematiske satsinger og grunnforskning, slik at også resten av forskningssystemet kan gi drahjelp til denne ambisiøse målsettingen. Sett i denne sammenheng innebærer dette at Forskningsrådet mener at den totale offentlige veksten i 2007 må være større en 1,3 mrd. kroner. Statsbudsjettet for 2006 innebærer en økning i fondskapitalen på 14 mrd. kroner. Forskningsrådet mener at et sterkt innslag av fondsfinansiering er helt nødvendig for å sikre troverdighet og forutsigbarhet i opptrappingsperioden. Det er nødvendig med en forutsigbar basisvekst, slik at forskningssystemet ett år i forveien kan innrette seg på at det vil komme betydelig vekst. Samtidig vil dette gi et viktig signal om vilje til å følge opp tre-prosentmålet. En betydelig økning i fondsmidlene vil også gjøre det mulig å ta viktige ny initiativ for å få fram flere norske forskningsmiljøer av internasjonal toppklasse. Forskningsrådet foreslår at fondskapitalen øker med 15 mrd. kroner i Koordineringen av forskningssatsinger må styrkes Organiseringen med ett Forskningsråd gir unike muligheter til å ivareta helheten i prioriteringene av de Forskningsrådsfinansierte aktivitetene. En slik helhet sikres på den ene siden gjennom budsjettforslaget, men Forskningsrådet må også ha finansielle virkemidler som kan ivareta helheten etter at departementene har foretatt sine tildelinger. Det er ingen annen enkeltaktør på departementssiden som kan ivareta denne helheten for Forskningsrådet. I Forskningsrådet er dette tydeliggjort ved at fond og ordinære departementsmidler sees i sammenheng både i budsjettforslagsfasen og i tildelings/fordelingsfasen. For at Forskningsrådet skal kunne ivareta denne helhetlige prioriteringsoppgaven, må Forskningsrådet ha styrkingskraft via fondsmidlene. Den store økningen av kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning i 2006 gir nye muligheter for en mer strategisk anvendelse av veksten i norsk forskning for Fondsmidlene har vært viktig for å tydeliggjøre Forskningsrådets strategiske rolle. Det har på den ene siden gitt mulighet til å etablere sentrale nye ordninger som SFF, SFI og flere grunnforskningssatsinger, og på den andre siden gitt moment til programmer og ordninger som i første rekke er finansiert fra andre kilder, for eksempel Store programmer og fri prosjektstøtte (Storforsk). Fondsmidlene har slik sett gitt Forskningsrådet et strategisk handlingsrom som antagelig ikke kunne vært gjennomført kun med ordinær departementsfinansiering. For Forskningsrådet er det meget viktig å få en vekst i fondet som gjør at Forskningsrådets strategiske og koordinerende rolle kan styrkes. Forskningsrådet ønsker å videreføre den rollen dette fondet har spilt i finansieringen av Forskningsrådets satsinger, og foreslår at 340 mill. kroner av veksten i fondsavkastningen bør disponeres av Forskningsrådet i Vekstrammer i budsjettforslaget Forskningsmeldingen har som målsetting at Norge i løpet av 2010 skal bruke 3 pst. av BNP på forskning. Dette skal oppnås ved at det offentlige i løpet av perioden øker sin finansiering av FoU til 1 pst. av BNP, mens næringslivet/andre kilder er tenkt å stå for resten. Basert på et 6

8 anslag om fremtidig BNP-vekst er nødvendig vekst i offentlige midler anslått til 6,5 mrd. kroner i reell vekst i perioden Denne veksten skal dekke både vekst direkte til FoU-sektoren og til Forskningsrådet. I budsjettforslaget for 2007 foreslår Forskningsrådet en vekst på 1,1 mrd. kroner. Fokuset på grunnforskning, satsing på tematiske og teknologiske områder og de høye ambisjonene på vekst i næringslivets FoU, innebærer at en stor del av den offentlige opptrappingen bør gå gjennom Forskningsrådet. Et viktig argument for dette er at det er først og fremst den offentlige veksten via Forskningsrådet som kan utløse økt FoU i næringslivet. Forskningsrådet fremmer et vekstforslag for 2007 på totalt 1,1 mrd. kroner, hvorav 760 mill. kroner er forslag rettet mot departementene og 340 mill. kroner foreslås å komme som økt fondsavkastning kanalisert gjennom Forskningsrådet. Følgende vekstrammer forslås for det enkelte departement. Tabell 1. Budsjettforslag 2007 nullvekst og vekst. mill. kroner. Mill. kroner Nullvekst Vekst Budsjett budsjett budsjett økning Fond Undervisnings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Fiskeri- og landbrukdsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Helse og omsorgsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og familiedepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kultur- og kirkedepartementet Moderniseringsdepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet Øvrige spesielle midler Div SUM Det internasjonale polaråret (IPY) Vekstrammene i forhold til mange av departementene er vesentlig lavere i dette budsjettforslaget enn det var i budsjettforslaget for 2006, selv om forslaget totalt sett er på samme nivå som i Dette kommer av to forhold. For det første skyldes det at Forskningsrådet foreslår en vesentlig vekst i fondsmidlene til Forskningsrådet, slik at fondets andel av den totale vekstrammen blir betydelig større enn i forslaget for For det andre skyldes dette at fondet foreslås anvendt mot et bredere sett av hovedprioriteringer enn tidligere. Forskningsrådet mener at fondsmidlene må anvendes til å støtte opp om Forskningsrådets mest sentrale prioriteringer i hele bredden, slik at de kan benyttes til hovedprioriteringer som er særlig viktig å få realisert. Dette innebærer at forslaget til anvendelsen av fondsmidlene samspiller med de aller fleste departementene på en tydeligere måte enn tidligere. For departementene er det viktig å være klar over at det er summen av forslaget til departements- 7

9 midler og en viss andel av fondsmidlene som uttrykker Forskningsrådets vekstforslag i forhold til departementenes sektoransvar. I tillegg til veksten på 1,1 mrd. kroner foreslår Forskningsrådet at det gis en vekst på 100 mill. kroner i 2007 til Det internasjonale polaråret (IPY). Samlet foreslås det en ramme på 300 mill. kroner i perioden Det internasjonale polaråret er en engangssatsing over 3 år som i hovedsak er politisk motivert, selv om det medfører en betydelig satsing på forskning. Forskningsrådet mener at engangskarakteren og den politiske motiveringen gjør at dette forslaget ikke bør sees i sammenheng med de øvrige forslagene, men at dette forslaget bør gis en særskilt og isolert vurdering. Dette forslaget kommer derfor i tillegg til Forskningsrådets ordinære budsjettforslag. Forslaget er beskrevet i vedlegg 1. 3 Forskningsrådets budsjettmessige oppfølging av Forskningsmeldingen Prioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag tar utgangspunkt i Forskningsrådets strategi Forskning flytter grenser og Forskningsmeldingen. Nedenfor gis det en samlet oversikt over de budsjettmessige prioriteringer som oppfølgingen av Forskningsmeldingen vil kreve i Forskningsmeldingens strukturelle, tematiske og teknologiske prioriteringer er overlappende på flere dimensjoner. Særlig gjelder dette mellom de strukturelle prioriteringene på den ene siden og de tematiske og teknologiske prioriteringene på den andre siden, men også mellom de tematiske og teknologiske prioriteringene er det overlapp. I budsjettforslag 2007 anslår Forskningsrådet at 550 mill. kroner av vekstrammen på 1,1 mrd. kroner vil gå til oppfølgingen av nyskaping og innovasjon, 370 mill. kroner er rettet mot grunnforskning og 110 mill. kroner mot internasjonalisering (herav 45 mill. kroner mot rettede internasjonaliseringstiltak). Samtidig er det anslått at ca 600 mill. kroner går til oppfølging av de tematiske og teknologiske prioriteringene. Forskningsmeldingens strukturelle, tematiske og teknologiske prioriteringer gir noen overordnede dimensjoner for prioriteringer i Forskningsrådets budsjettforslag. Samtidig angir Forskningsmeldingen en rekke mer detaljerte prioriteringer innenfor de overordnede prioriteringene. Nedenfor følger hovedlinjene i Forskningsrådets budsjettforslag inndelt i forhold til et noe mer detaljert nivå. I denne inndelingen foreligger det ikke overlappende prioriteringer, slik at summen av enkeltforslag tilsvarer den totale vekstrammen i budsjettforslaget. Diagram 1. Vekstforslag for 2007, fordelt på hovedprioriteringer, mill. kroner. Vekstforslaget har følgende hovedprioriteringer. Langsiktig grunnleggende forskning uavhengig av tema er en satsing i forhold til faggruppene for fri prosjektstøtte, Yngre fremragende forskere (YFF), Store frie prosjekter (Storforsk) og Institusjonsforankrede strategiske prosjekter. Grunnforskningsprogrammer er særlig en prioritering av følgeforskning og e- vitenskap. Veksten til brukerstyrt forskning og innovasjon er særlig knyttet til brukerstyrte innovasjonsprogrammer, kommersialisering av FoU og virkemidler for regionale innovasjonssystem Tematiske og teknologiske prioriteringer er en satsing først og fremst mot de Store programmene, men også andre programmer tilknyttet de prioriterte områdene 8

10 Veksten i basisbevilgninger går først og fremst knyttet til de teknisk-industrielle instituttene, men også en viss vekst til de øvrige instituttgruppene. Internasjonale tiltak er en satsing i forhold til rettede tiltak i forhold til EUsamarbeidet og det øvrige bilaterale internasjonale samarbeidet. Avansert vitenskapelig utstyr og datatjenester er en satsing i forhold til avansert vitenskapelig utstyr, einfrastruktur, databaser, registre og samlinger. I nullvekstforslaget videreføres pågående satsinger, samtidig som ledige midler innenfor fondet benyttes til å utvide antallet Sentre for fremragende forskning (SFF) og etablere 10 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Dette vekstforslaget markerer en tydelig satsing i forhold til hovedutfordringene for norsk forskning. Det innebærer en stor satsing i forhold til næringsrettet forskning og innovasjon. Først og fremst ved en prioritering av brukerstyrt forskning, systemtiltak for å knytte sammen aktørene i innovasjonssystemet og ved en betydelig vekst til de teknisk-industrielle instituttene for å sikre kompetanse for næringslivet egen forskning. Også satsingen i forhold til de tematiske og teknologiske prioriteringene vil være helt vesentlig for fokus og retning for forskning i næringslivet. Langsiktig grunnleggende forskning uavhengig av tema og grunnleggende forskning på utvalgte områder, må utgjøre et viktig grunnlag for en opptrapping av norsk forskning. Budsjettforslaget innebærer en tydelig satsing på begge disse områdene. Sammen med en økt satsing på avansert vitenskapelig utstyr vil norske grunnforskningsmiljøer kunne heve kvaliteten på norsk forskning, og slik levere kunnskap og kompetanse av betydning for norsk samfunn og næringsliv. Internasjonalisering av norsk forskning er en hovedutfordring og må prioriteres sterk i årene som kommer. Nedenfor presenteres Forskningsrådets budsjettforslag i forhold til hovedprioriteringene i Forskningsmeldingen. 3.1 Strukturelle prioriteringer Grunnforskning Norge ligger langt fremme på noen forskningsområder. På utvalgte fagfelt har norske forskningsmiljøer både større vitenskapelig produksjon og gjennomslagskraft enn de andre nordiske landene, og flere forskergrupper rangeres også høyt i et større internasjonalt bilde. Men likevel er Norge innenfor mange viktige fag ikke på høyde med de land vi konkurrerer med og ønsker å sammenlikne oss med, som for eksempel de øvrige nordiske landene. Kvaliteten i norsk grunnforskning må derfor generelt forbedres. Fagevalueringene viser at mulighetene for et kvalitativt løft for den norske grunnforskningen i er til stede, og at det kan bygges videre på de internasjonalt gode grupper og forskningsmiljøer som vi allerede har. Handlinger og tiltak som er nødvendig, må tilpasses de forskjellige fagområdene, men de sentrale utfordringene er i hovedtrekk de samme uavhengig av fag. Kvaliteten og totalvolumet i forskningen, forskerekruttering og internasjonalisering er hovedutfordringene for grunnforskningen innenfor de aller fleste fag. For å oppnå den ønskede styrking av MNT-fagene (matematikk og naturvitenskap, teknologifagene og biomedisin) må det arbeides langs flere akser. Det må etableres flere stabile forskergrupper av høy internasjonal standard, samtidig som de eksisterende, gode gruppene styrkes. De gode forskergruppene må støttes ved at det sikres tilgang til adekvat infrastruktur som vitenskaplig utstyr (nyanskaffelser, oppgradering og vedlikehold) og 9

11 driftsstøtte til dette utstyret (laboratoriepersonell). Det er av avgjørende betydning at tilstrekkelig regne- og databehandlingskapasitet blir tilgjengelig. Rekruttering er på lang sikt det viktigste elementet i oppbygningen av MNT-fagene. Hovedansvaret ligger hos universitetene, men Forskningsrådet vil, i samarbeid med UoH-sektoren, ta initiativ til utviklingen av et helhetlig rekrutteringsprogram fra skole til postdoktornivå. I utgangspunktet bør de etablerte, sterke forskergruppene og etablering av forskerskoler være nøkkelementer i denne modellen. Grunnleggende forskning uavhengig av tema For å nå målet om at flere forskningsgrupper skal opp på et høyt internasjonalt nivå, kreves det aktiv bruk av virkemidler som fremmer høyere kvalitet gjennom nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. I Norge er Forskningsrådet omtrent enerådende som nasjonal konkurransearena for fri grunnforskning. Fri prosjektstøtte og Store forskerinitierte prosjekter (Storforsk) er Forskningsrådets virkemidler for å fremme fri forskerinitiert forskning innenfor alle fagområder på fagenes egne premisser. Formålet med ordningen for fremragende, yngre forskere (YFF) er å gi yngre, talentfulle forskere innenfor alle fagområdene ekstra gode rammevilkår, slik at de kan nå internasjonal toppklasse. Forskningsrådet mener at det er viktig at fagevalueringene også følges opp med egne budsjettmidler. Dette er særlig viktig i forhold til behovet for en konkret og aktiv oppfølging av evalueringene og fagplanene. Institusjonsforankrede strategiske prosjekter (ISP) er en støtteordning som på bakgrunn av miljøenes ulike behov skal ivareta forskningsmiljøenes strategiske behov og langsiktige utviklingsmuligheter. I 2007 foreslås det en styrking av virkemidlene fri prosjektstøtte, Storforsk, YFF og institusjonsforankrede strategiske prosjekter, for å gi ytterligere kraft til henholdsvis utvikling av personlig forskerkompetanse og karriere, til utvikling av ny kunnskap, og til utvikling av fagmiljøene. Det foreslås en vekst på 170 mill. kroner i 2007 til disse virkemidlene. Rekruttering Rekruttering til forskning må styrkes. Rekrutteringsutfordringen er først og fremst knyttet til det kapasitetsbehovet som vil melde seg i tilknytning til opptrappingsplanen for forskning, og forsterkes ytterligere ved at erstatningsbehovet innenfor enkelte fag om noen år vil bli stort. Rekrutteringsbehovet er særlig stort innenfor MNT-fagene og medisin. Forskningsrådet mener også at forskerskoler, som er etablert i de fleste nordiske land, vil bidra til å effektivisere forskerutdanningen, øke gjennomføringsandelen, og redusere tiden fram til doktorgrad. Postdoktorstipender/-stillinger må være tilgjengelig som en tydelig mulighet etter avlagt doktorgrad. Hovedreglen må være at postdoktorstipend gis til de beste kandidatene etter konkurranse basert på kvalitet. Kandidatene må gis gode betingelser for forskning som gjør en videre kvalifisering mot internasjonalt nivå og fast vitenskapelig stilling mulig og attraktivt. Det er behov for bedre rammevilkår og lengde på post doc stillinger, slik at forskeryrket kan gjøres mer attraktivt og tilpasses betingelser i yrkeslivet for øvrig. Forskningsrådet vil fortsatt prioritere en opptrapping av antallet postdoktorstipendiater. Forskningsrådets satsing på rekruttering vil først og fremst skje ved at rekrutteringsstillingene inngår i større prosjekter, programmer og strategiske satsinger 10

12 Følgeforskning og einfrastruktur Det er viktig å videreføre deltakelsen i de internasjonale forskningsorganisasjonene og styrke følgeforskningen knyttet til disse. For 2007 foreslås det en styrkning av følgeforskningen knyttet til romforskning og CERN for å utnytte disse installasjonene på en ennå bedre måte. Det er viktig å følge opp rom-/jordobservasjonsforskning, slik det fremkommer i det nylig avsluttede visjonsdokumentet Rom for forskning. Følgeforskningen et helt sentralt virkemiddel for å styrke den langsiktige grunnleggende forskningen innenfor naturvitenskap og teknologi, videreutvikle fagene gjennom internasjonalt samarbeid og ivareta internasjonale samarbeidsforpliktelser. I 2007 foreslås det økt satsing på et forsknings- og infrastrukturprogram (e-vitenskap) rettet mot beregnings- og dataintensive utfordringer i naturvitenskap, teknologi og medisin. Metodefagene matematikk, informatikk og statistikk utgjør, sammen med utvalgte vitenskapelige og industrielle anvendelsene, hovedinnholdet i forskningsdelen av satsingen. Infrastrukturdelen av satsingen skal sørge for tilstrekkelig og pålitelig tilgang på regnekraft og ressurser for håndtering av store datamengder til norske forskningsmiljøer og for operasjonell værvarsling. Forskningsrådet foreslår en vekst på 46 mill. kroner i 2007 til grunnforskningsprogrammene, inkl. følgeforskning, mens infrastrukturdelen av e-vitenskap dekkes over vitenskapelig utstyr. Grunnforskning i Store programmer Store programmer kobler grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon, på tvers av fagog sektorgrenser. Veksten på grunnforskning vil i hovedsak gå til de tre Store programmene innenfor Teknologiområdet, dvs Funksjonell genomforskning (FUGE), Kjernekompetanse og verdiskapning i IKT (VERDIKT) og Nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT). I tillegg vil veksten også styrke grunnforskning innenfor Stort program NORKLIMA. Samlet foreslås det en vekst til virkemiddelet Store programmer på 180 mill. kroner hvorav om lag 70 mill. kroner vil gå grunnforskning. Vitenskapelig utstyr og databaser Forskningsrådet har tidligere kartlagt behovet for å fornye avansert vitenskapelig utstyr for alle fagområder i UoH-sektoren. Det samlede utstyrsbehovet frem mot år 2010 er anslått til om lag 2,6 milliarder kroner. For Norge er det avgjørende å delta i internasjonale initiativer, som for eksempel EUs einfrastructure initiativ, for å sikre at våre forskningsmiljø, vårt næringsliv og samfunnet for øvrig kan dra nytte av denne type infrastruktur. Behovet for økte midler til vitenskapelig utstyr, databaser, registre og ulike type samlinger av vitenskapelig materiale er vel dokumentert innenfor alle fagområder. Norge har et særlig fortrinn i forhold til andre land ved at det innenfor nesten alle fagområder foreligger gode databaser, tidsserier, registre og samlinger for forskning. Forskningsrådets rolle er knyttet til større utstyrsinvesteringer hvor nasjonal koordinering er viktig. Avansert vitenskapelig utstyr og databaser forslås styrket med 90 mill. kroner Forskningsbasert nyskaping og innovasjon Tre prosent av BNP i 2010 skal brukes til investeringer i forskning to tredjedeler er forutsatt finansert gjennom næringslivets (og andres) egne FoU-investeringer. Dette innebærer at det er nødvendig både med gode rammebetingelser og FoU-virkemidler som stimulerer næringslivet til å øke sine FoU-investeringer, og i tillegg målrettet FoU-innsats mot konkrete utfordringer i norsk næringsliv. Videre må en støtte utvikling av nye, kunnskapsbaserte næringer og bedrifter. Gjennomgående må en sikre at den vitenskapelige kvaliteten er på høyde med den internasjonale utviklingen og at utdanningssystemet sikrer næringslivet kandidater av høy internasjonal kvalitet. Det er en utfordring for forsknings- og innovasjonspolitikken å utforme et sett av offentlige virkemidler som bidrar til en effektiv allokering av ressurser i hele 11

13 verdikjeden fra kunnskapsproduksjon til verdiskapende anvendelse. Forskningsrådet virkemidler for næringslivet er innrettet for å dekke hele bredden av næringslivets FoUbehov: SkatteFUNN gjør kostnader til FoU relativt sett billigere for bedriftene og skal mobilisere bedrifter i hele bredden til å øke sine FoU-investeringer. SkatteFUNN ordningen er under evaluering av SSB, men foreløpige resultater tyder på at ordningen utløser private investeringer i FoU som ellers ikke ville blitt realisert. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et tilbud til bedrifter med høye FoU-ambisjoner som har krevende prosjekter med betydelig forskningsmessig risiko, men også med stort potensial for innovasjon og verdiskaping. Tilfanget av gode næringsrettede prosjekter i næringslivet vurdert etter søknadsmengde og kvalitet på søknader indikerer at det er et betydelig potensial for økte private investeringer i forskning. Søkerne har dermed gitt uttrykk for en vilje til å investere tyngre i FoU enn tidligere. Store program og tematiske innovasjonsprogram er opprettet innenfor sektorer som er særlig viktige for norsk næringsliv og for utvikling av nye næringsområder (olje og gass, havbruk, maritim sektor, ren energi, IKT, bioteknologi, nanoteknologi, mat og annen arealbasert ressursutnytting). Disse samsvarer i stor grad med Forskningsmeldingens prioriterte tema og teknologiområder. Programmene dekker både grunnleggende kunnskapsutvikling med potensial for framtidig næringsanvendelse, men også anvendt forskning for å møte eksisterende næringslivs kunnskapsbehov. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal finansiere langsiktig forskning som foregår i nært samarbeid med de mest forskningsintensive bedriftene og de mest fremstående forskningsmiljøene i Norge. Første runde i SFI-søknadene gir inntrykk av at det er mange og sterke miljøer som har et stort potensiale i å utvikle langsiktig forskning som kan fremme innovasjon og næringslivets konkurransekraft Kommersialisering av FoU (FORNY) bidrar til at det opprettes lønnsomme bedrifter med utgangspunkt i forskningsbaserte forretningsideer med stort markedspotensial. Å bidra til økt samspill og læring mellom forskningsmiljøer, gründere, investorer, næringsliv og offentlige myndigheter er også viktig i FORNY. Forskningsrådets basisbevilgninger skal sikre strategisk utvikling i miljøene og en helhetlig og enhetlig politikk overfor FoU-instituttene som omfattes av retningslinjene for statlig finansiering. Basisbevilgninger skal bidra til utvikling av forskningsmiljøer av høy kvalitet innenfor deres respektive ansvarsområder. Virkemidler for regionale innovasjonssystem skal bidra til økt samarbeid gjennom nettverks- og kompetanseutvikling mellom norske bedrifter, kunnskapsaktører og offentlige myndigheter (regionalt og nasjonalt) med mål om økt innovasjon. De næringsrettede forskningsinstituttene er viktige aktører i det norske innovasjonssystemet, både som leverandører av forskningstjenester og gjennom kobling av akademiske kunnskapsmiljøer og næringsliv. Gjennom instituttene får næringslivet lettere tilgang til forskning og akademisk kompetanse og samtidig bidrar de til å åpne akademiske kunnskapsmiljøer mot næringslivet. De teknisk-industrielle instituttene, som i stor grad konkurrerer i et internasjonalt marked, har i dag en vesentlig lavere andel statlige basisbevilgninger enn tilsvarende FoU-institusjoner i andre europeiske land. Forskningsrådet 12

14 mener instituttenes konkurransemessige vilkår må være på linje med sine utenlandske konkurrenter for å sikre norsk næringslivs og offentlig sektors tilgang til relevant og forskningsbasert kompetanse, og foreslår en kraftig vekst i basisbevilgningene til denne instituttgruppen. Forskningsrådet foreslår også styrking av primærnæringsinstituttene som betjener bransjer med til dels lav FoU-intensitet, og som der er sentrale samarbeidspartnere for næringslivsaktørene i arbeidet med å utvikle mer kunnskapsbaserte næringer. Forskningsrådet har i flere år pekt på den bekymringsfulle rekrutteringen til naturvitenskap og teknologi på alle nivåer i utdanningssystemet. En opptrapping av forskning for innovasjon krever at vi har en FoU-sektor som innenfor disse fagområdene har tilstrekkelig kapasitet og kvalitetsmessig er på høyde med andre land. Dette er viktig for at norsk næringsliv skal få tilgang på de kandidatene og forskerne som de trenger. En styrking av brukerstyrt og tematisk forskning innebærer også en sterk fokus på doktorgradsutdanning. Forskningsrådet foreslår en vekst i 2007 til nyskaping og innovasjon på 550 mill kroner, hvorav 290 mill kroner til brukerstyrt forskning. Forslagene rettes i hovedsak mot NHD, OED, FKD, LMD og fondet. Dette er en vekst i forhold til 2006 (St.prp nr 1) på omlag 30 prosent. De viktigste satsingsforslagene er: Brukerstyrt forskning en vekst på 190 mill kroner, dels uavhengig av bransjer og teknologiområder, dels innenfor maritim sektor, matsektor og øvrig næringsutvikling i tilknytning til primærnæringene. Store programmer - en vekst på 150 mill kroner, innenfor IKT, nanoteknologi, bioteknologi, havbruk og energi, hvorav 100 mill kroner er til brukerstyrt forskning. Basisbevilgninger til teknisk-industrielle, regionale og primærnærings institutter - en vekst på 94 mill. kroner. Kommersialisering av FoU en vekst på 27 mill kroner Virkemidler for regionale innovasjonssystem en vekst på 22 mill kroner. Andre FoU-aktiviteter en vekst på 67 mill. kroner Internasjonalisering Internasjonalisering av norsk forskning er en hovedprioritering for norsk forskning. Internasjonalisering er et viktig kriterium for prioritering og tildeling av prosjektmidler fra Forskningsrådet og vil i 2007 bli videreført og styrket både gjennom rettede tiltak (omtales nedenfor) og som integrert del av vår normale prosjektportefølje. Man vil arbeide for å ta ut synergieffekter ved økt koordinering mellom nasjonale og internasjonale satsinger og søke å tiltrekke forskere og finansiering fra utlandet gjennom økt vitenskapelig kvalitet og gradvis åpning av nasjonale forskningsprogrammer for internasjonal deltagelser. Deltagelse i internasjonalt samarbeid, særlig EUs rammeprogram for forskning og EUREKA, vil være en viktig ambisjon for programmene. Ved utlysning av midler og prosjektutvelgelse vil det bli lagt vekt på om det er etablert et forpliktende samarbeid med internasjonale deltagere, og det vil legges til rette for at slikt samarbeid kan etableres. Videreføring og styrking av rettede tiltak er nødvendig som incitament for økt internasjonalisering av Forskningsrådets aktiviteter. I tråd med Forskningsmeldingen og St.prp. nr vil særlig prioritet gis til økt forskningssamarbeid med EU og til bilateralt forskningssamarbeid med de utvalgte samarbeidsland Japan og Kina, til oppfølging av Nord-Amerika-strategien, samarbeid med Norden samt land av særlig strategisk betydning som Russland, India, Singapore, og Sør-Afrika. Rettede tiltak vil omfatte 13

15 samfinaniseringordninger f. eks for institutter som får tilsagn om prosjektmidler fra EU, nettverkstiltak (konferanser, forprosjekter, institusjonsavtaler mv) og midler til samarbeidsog prosjektinitiering. Incentiver til styrket internasjonalisering av igangværende satsinger vil også bli vurdert. Forskningsrådet vil prioritere økt norsk deltagelse i fora der internasjonal forskningspolicy utformes, spesielt innenfor EU. Det forskningspolitiske arbeidet i sentrale europeiske institusjoner vil bli videreført og styrket. Forskningssamarbeidet i EU Forskningsrådet vil styrke tiltak som stimulerer og kvalifiserer forskningsmiljøene til å hente hjem økte tildelinger fra EUs rammeprogrammer. Det foreslås derfor vekst til samfinansieringsordningen for institutter som oppnår prosjektmidler fra EU. Veksten foreslås fordelt på ulike departementer. Merkostnadene ved deltagelse i større EU-prosjekter samt forslaget om betydelig økte midler til EU s 7. rammeprogram bl.a til grunnforskning gjennom det planlagte European Research Council (ERC), gjør at Forskningsrådet også vil vurdere å utvide denne ordningen til også å gjelde for andre forskningsmiljøer enn instituttene. Arbeidet for å påvirke EUs forskningspolicy og aktiviteter gjennom deltagelse i komitéer og utvalg, samt arbeidet i sentrale europeiske institusjoner vil også i 2007 være en viktig oppgave. Forskningsrådet vil tilstrebe sterkere koordinering mellom EU-forskningen og nasjonal forskningsinnsats og økt deltakelse i arbeidet for å realisere visjonen om ERA (et European Research Area). ERA-Net- arbeidet med koordinering av norske og europeiske forskningsprogrammer og gradvis åpning av nasjonale satsinger for utenlandske søkere vil bli vurdert. Kontraktfestede forpliktelser vedrørende tiltak for økt forskermobilitet (Madame- Curie-programmet), vil bli fulgt opp. Forskningssamarbeidet med EU forslås styrket med 20 mill. kroner. Bilateralt forskningssamarbeid Det bilaterale samarbeidet omfatter tiltak som stimulerings- og nettverkstiltak (konferanser, forprosjekter, institusjonsavtaler mv) og samarbeids- og prosjektinitiering. Regjeringens Strategi for forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika herunder Leiv Eiriksson mobilitetsprogram for økt forskermobilitet - vil bli fulgt opp og styrket i samarbeid med ambassaden i Washington, Ottawa og Innovasjon Norge, og integrert med Forskningsrådets normale portefølje. Oppfølging av samarbeid med Japan, utvikling av et samarbeid med Kina, inngåtte samarbeids- og intensjonsavtaler med India, Sør-Afrika og rettede strategiske satsinger mot land som Russland, Sør-Korea, Singapore vil bli prioritert, blant annet i samarbeid med Innovasjon Norge. Det nordiske forskningssamarbeidet vil videreføres og styrkes gjennom aktiv deltagelse i Nordisk Ministerråds nyetablerte organer for forsknings- og innovasjonssamarbeid, Nordisk Innovasjonssenter (NICe) og NordForsk med sikte på å realisere visjonen om NORIA Norden som ledende forsknings- og innovasjonsområde. Sentralt står nordisk oppgavefordeling og strategisk samarbeid om større satsinger, mer effektiv felles utnyttelse av avanserte laboratorier og tyngre utstyr/infrastruktur, og stimulering til økt (nettverks-) samarbeid mellom de ypperste nordiske forskningsmiljøer - med prioritet for tiltak som gir added value og bidrar til å øke miljøenes kritiske masse, kvalitet og internasjonale konkurranseevne. Bilateralt forskningssamarbeid foreslås styrket med 25 mill. kroner. 3.2 Tematiske prioriteringer Forskningsrådet har innenfor nullvekstforslaget betydelig innsats i forhold til de tematiske og teknologiske prioriteringene i Forskningsmeldingen. Det er anslått at Forskningsrådet bruker 14

16 et sted mellom 2,5 2,7 mrd. kroner på disse områdene i Dette gjelder særlig innenfor programmene, men også andre virkemidler gir betydelig bidrag innenfor enkelte av temaene. Det foreslås en vekst på totalt 413 mill. kroner til satsinger og programmer som følger opp tematiske og teknologiske prioriteringer. I budsjettforslaget har Forskningsrådet tydeliggjort sin satsing i forhold til de tematiske og teknologiske områdene ved å skille ut de aller viktigste programmer som i særlig grad bidrar til å følge om disse prioriterte områdene. De mest sentrale aktivitetene for oppfølgingen er Forskningsrådets 7 Store programmer PETROMAKS, RENERGI, NORKLIMA, HAVBRUK, FUGE, NANOMAT og VERDIKT, samt programmene Hav og kysten, Matprogrammet, og programmer innenfor Velferd og samfunnsutfordringer og Helse. Totalt utgjør vekstforslaget på disse aktivitetene 357 mill. kroner i I nullvekstforslaget vil de samme programmene ha en samlet ramme på ca 1,5 mrd. kroner. Forskningsmeldingens tematiske og teknologiske prioriteringer skal gi konsentrasjon og retning for norsk forskning. Budsjettforslaget følger opp dette ved at volummessig går 36 % av vekstrammen til oppfølging av de prioriterte områdene. Store deler av forslaget til anvendelsen av veksten i fondet er også foreslått i forhold til de tematiske områdene. Tematiske prioriteringer Energi og miljø Hav Mat Helse PETROMAKS HAV OG KYSTEN RENERGI MATNORGE NORKLIMA HELSE PROGRAMMER VERDIKT IKT Teknologiske prioriteringer Nye materialer Nanoteknologi VELFERD OG NANOMAT SAMFUNNS- HAVBRUK UTFORDRINGER FUGE Bioteknologi Fornyelse av offentlig sektor Energi og miljø Prognoser fra det internasjonale energibyrået (IEA) viser at verdens samlede energibehov vil øke med nærmere 60 % fram til Økningen i oljeprisen de to siste årene har tydelig vist at balansen mellom produksjon og etterspørsel er stram. Det innebærer store utfordringer for Norge å øke vår produksjon, men på en miljømessig skånsom måte. Dette er viktig for å sikre fortsatt høy verdiskapning, men også ut i fra vår rolle som en betydelig internasjonal produsent. Den globale økningen i energietterspørselen må på sikt dekkes opp på andre måter enn med bruk av fossil energi. En kraftig styrking av arbeidet med å finne frem alternative energiteknologier, som bl.a. fornybare energikilder, er helt nødvendig. Norge har en utfordring i å kombinere en økende global etterspørsel etter energi med målsettinger om å redusere miljøbelastningen fra energiproduksjon og -forbruk. Forskning kan bidra til at dette foregår på måter som minimerer miljøbelastningen, og som samtidig bygger opp kunnskap for utvikling 15

17 og bruk av nye og miljøvennlige energikilder. Forskningsutfordringer knyttet til Nordområdene er helt sentrale innenfor området. Petroleum Det er anslått at 70 % av de samlede utvinnbare ressursene på norsk sokkel fortsatt ikke er utnyttet. Det er knyttet store utfordringer til å øke utvinningen fra eksisterende felter, og til å finne nye petroleumsressurser. En stor del av ressursene ligger i nordområdene, hvor miljøet er sårbart. Ny kunnskap og teknologi er derfor nødvendig. Forskningsmeldingen slår fast behovet for å styrke den samlede petroleumsforskningen, og stortingsmeldingen om petroleumsvirksomhet 1 understreker myndighetenes ansvar for å bidra til dette. Det store programmet PETROMAKS program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene er Forskningsrådets mest sentrale virkemiddel. PETROMAKS har hatt en kraftig vekst de senere år, og Forskningsrådet mener fortsatt vekst er helt nødvendig. Det er også behov for å styrke de samfunnsvitenskapelige aspektene innenfor petroleumsforskningen, bla i forhold til Nordområdene og Midt-Østen. Forskningsrådet foreslår en vekst på 30 mill. kroner til stort program PETROMAKS. Energi Etterspørselen etter energi øker kraftig på verdensbasis. Hovedutfordringen er å oppnå en sikker energiforsyning på en miljømessig akseptabel måte med reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøgifter. Det Store programmet RENERGI fremtidens rene energisystem er Forskningsrådets mest sentrale virkemiddel innenfor temaet. Satsingen trekker veksler på forskning innenfor teknologiområdene IKT og Material og nanoteknologi, jfr. eget avsnitt. Forskningsrådet foreslår en vekst til RENERGI på 25 mill. kroner i Klima Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil klimautviklingen de neste10-20 årene gjøre at vi står overfor uunngåelige effekter av global oppvarming. Klimaendringer berører viktige økonomiske sektorer, natur og samfunnsliv i Norge, og kunnskap om klimaendringer og effekter er viktig. Forskningsmeldingen og stortingsmeldingen om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld nr 21, ) framhever at den klimavitenskapelige forskningen må styrkes. Spesielt gjelder dette forskning rettet mot Nordområdene, hvor mange klimasoner og økosystemer har sine yttergrenser. Også forskning i forhold til miljøvennlige gasskraftteknologier og løsninger for håndtering av CO2 utgjør en viktig del energi og miljø satsingen. Det Store programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge og programmet Climit er etablert for å dekke forskning på området. Forskningsrådet mener det er helt nødvendig med budsjettvekst for å kunne møte kunnskapsutfordringene innenfor dette feltet. Særlig temaet effekter av klimaendringer har i dag en underdekning som en konsekvens av manglende bevilgninger fra relevante sektordepartementer. Forskningsrådet foreslår en vekst til NORKLIMA og Climit på 22 mill. kroner i 2007, i tillegg til at det er lagt inn betydelig vekst til NORKLIMA i nullvekstforslaget. De teknisk-industrielle instituttene innenfor energi og petroleumsfeltet er helt sentrale samarbeidspartnere for næringslivsaktørene i utviklingen av forskning av høy kvalitet. Finansieringsgrunnlaget for instituttenes forskning må styrkes gjennom en økning i basisbevilgningene. Det foreslås også en økning på miljøinstituttene. 1 Jfr. St.meld. nr. 38 ( ) Om petroleumsvirksomhet. 16

18 Forskningsrådet foreslår en vekst på totalt 127 mill. kroner i 2007 for å møte forskningsutfordringene innenfor området energi og miljø. Vekstforslagene er i hovedsak konsentrert om satsingene på Petroleum, Energi og Klima Hav Det antas at 25 % av verdens uoppdagede petroleumsressurser finnes i Arktis. Økt utvinning av petroleum i dette området, med leting, etablering av produksjonsfasiliteter, utslipp av produksjonsvann og kjemikalier, og transport langs kysten til markedene, vil påvirke det marine miljøet, inkludert de rike fiskeressursene i nord. Med det store presset på økt utvinning fra Russland, EU og Nord-Amerika, er det nødvendig å styrke havforskningen for å dekke kunnskapsbehov både hos forvaltning og hos næringsliv som utnytter marine biologiske ressurser som fisk. Aktivitetene i området vil vitalisere bosetting og næringsstruktur, og politiske problemstillinger må identifiseres og løses. Norge har betydelige fortrinn både gjennom geografisk beliggenhet, tradisjoner og sterke fagmiljøer innenfor havforskning og klimaforskning. For å fullt ut utnytte fortrinnene er det nødvendig med en styrking av forskningen på disse temaene. Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til forvaltning, kystkultur, samfunnsplanlegging samt forskning på politiske spørsmål, avtaler og internasjonale konflikter knyttet til havområdene, er også av vesentlig betydning for den tematiske satsingen på Hav. En hovedsatsing innenfor området Hav er programmet Havet og kysten som skal styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning og gi et forskningsbasert grunnlag for forvaltning og verdiskaping knyttet til havets ressurser. I tillegg er den maritime satsingen MAROFF av stor betydning for utvikling av norsk olje- og gassnæring. Det store programmet HAVBRUK En næring i vekst, har et ansvar for å fremskaffe kunnskap for videre utvikling av havbruksnæringen bl.a. innen produksjonsbiologi, produksjonsteknologi, fôr og ernæring, helse, nye arter og bærekraft.. Dette har store betydning for bruk og forvaltning av våre kyst- og havområder. Også NORKLIMA bidrar til en bedre forståelse av fysiske og biologiske prosesser i havet og hvordan klimaendringer påvirker marine økosystemer, samt samvirket mellom hav og atmosfære. Programmet vil kunne gi viktige bidrag til en kunnskapsbasert forvaltning av havets ressurser. Samlet foreslås en vekst på rundt 95 mill. kroner i 2007 til aktiviteter knyttet til temaet Hav. Hoveddelen av forslaget er rettet mot programmene overfor. Forslagene er i hovedsak rettet mot NHD, FKD, MD, UFD og fondet for forskning og nyskaping Mat Mat inkluderer råvarer og bearbeidede produkter fra sjø og land. Matsektoren har et betydelig omfang og betyr mye for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Et sted mellom 120 og 130 tusen er sysselsatt i norsk matvareproduksjon. I tillegg kommer bl.a. logistikk, forskning, undervisning og forvaltning. Produksjonsverdien (omsetning) i nærings- og nytelsesmiddelindustrien var på 127 mrd. kroner i 2003, eller 26 % av industriens totale produksjonsverdi. I tillegg kommer verdien av primærproduksjonen som omsettes uten særlig bearbeiding. Det aller meste av den landbruksbaserte matproduksjonen går til det innenlandske markedet, mens det er motsatt for sjømat der hele 95% går til eksport. Sjømat er vår tredje viktigste eksportinntektskilde. 17

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Forord. Oslo, februar 2005. Arvid Hallén Adm. direktør Per Wøien Direktør Administrasjon. Terje Olav Moen Plan- og økonomiavdelingen

Forord. Oslo, februar 2005. Arvid Hallén Adm. direktør Per Wøien Direktør Administrasjon. Terje Olav Moen Plan- og økonomiavdelingen Forord Forskningsrådet viderefører vekstforslaget fra Store satsinger og anbefaler en vekst i bevilgningene for 2006 på 1,1 mrd kroner. Budsjettforslaget tar utgangspunkt i at OECDmålsettingen videreføres

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Budsjett 2006. Norges forskningsråd 2006

Budsjett 2006. Norges forskningsråd 2006 Budsjett 2006 1 Budsjett 2006 Norges forskningsråd 2006 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Regionalt forskningsfond for Midt-Norge Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale bildet Det regionale bildet Hva sier FoU-statistikken om Møre og Romsdal? Regionale forskningsfond

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Vedlegg 1 PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Bakgrunn: Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi, og kan vedbli å være det i de kommende tiår.

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Budsjettforslag 2004

Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Norges forskningsråd 3 Budsjettforslag 2004. Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge"

SINTEFs innspill til Et drømmeløft for et bærekraftig Norge 1 SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge" Vi takker for invitasjon til å levere et eget innspill til Drømmeløftet, som er et svært godt initiativ. Innledning Mange av de utfordringene

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

St.meld. nr. 20. Vilje til forskning. evitenskap -

St.meld. nr. 20. Vilje til forskning. evitenskap - St.meld. nr. 20 Vilje til forskning evitenskap - Infrastruktur, Teori og Anvendelser (evita) Andre grunnlagsdokumenter Evalueringen av forskning i matematiske fag i Norge som kom i 2002. Fagplanen som

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Forord. Oslo, februar 2004. Christian Hambro Adm. direktør Per Wøien Direktør Administrasjon. Terje Olav Moen Plan-, budsjett- og statistikkavd.

Forord. Oslo, februar 2004. Christian Hambro Adm. direktør Per Wøien Direktør Administrasjon. Terje Olav Moen Plan-, budsjett- og statistikkavd. Forord Norge står foran store nærings- og samfunnsmessige utfordringer i årene framover. Eksisterende næringsliv må videreutvikles i en stadig sterkere internasjonal konkurranse og ny kunnskapsbasert virksomhet

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

6WRUH VDWVLQJHU Norges forskningsråd

6WRUH VDWVLQJHU Norges forskningsråd 6WRUHVDWVLQJHU %XGVMHWWIRUVODJRJVWRUHSURJUDPPHU Norges forskningsråd Store satsinger budsjettforslag 2004 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill?

Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill? Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill? Anne K Fahlvik, Divisjonsdirektør Innovasjon PROSINkonferansen, Kristiansand, 27.mai 2011 Det forskningspolitiske systemet 16 departementer

Detaljer

Har Norge en forskningsstrategi? Hva betyr EU? Adm.direktør Arvid Hallén

Har Norge en forskningsstrategi? Hva betyr EU? Adm.direktør Arvid Hallén Har Norge en forskningsstrategi? Hva betyr EU? Adm.direktør Arvid Hallén Vi dilter ikke etter EU, men samarbeidet betyr stadig mer for norsk forskning Disposisjon Hva er norske prioriteringer? Hva er EU

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling

Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Kuf-komiteens innstilling til Forskningsmeldingen ble offentliggjort 04.06.13. Saken skal debatteres i Stortinget 10.06.13. FFA har spilt inn egne skriftlige

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer