Tind Spekemat presenterer sine produkt under lunsjen

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Hotel Union Øye, Norangsfjorden, Ørsta kommune Dato: Tid: 16:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller epost som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagane: Måndag 4. mai kl kl Stabburet AS, Stranda (Kyrkjegata 45, sentrum Stranda kommune) Orienteringar om status og utfordringar i kommunen ved ordførar Jan Ove Tryggestad og rådmann Kjartan Lied Orientering frå Stabburet v/plassjef Hans Jostein Langlo Lunsj Tind Spekemat presenterer sine produkt under lunsjen kl ca Norsk Sjømat AS på Svemorka (Svemorka 26, Stranda) Orientering og omvisning ved dagleg leiar Per Magne Grøndahl Omvisning ved pizzaproduksjonen på Stabburet kl kl Politisk møte i regional- og næringsutvalet møterom på Hotel Union Øye Middag på Hotel Union Øye Side1

2 Tirsdag 5. mai kl kl Ferjeavgang frå Leknes til Sæbø Rekkedal Gjestehus Velkomst på tunet, kort orientering vandring Orientering om Rekkedal Gjestehus og reiselivsnæringa Orientering frå Ørsta kommune ved ordførar Rune Hovde og rådmann Wenche Solheim kl Lunsj Rekkedal Gjestehus kl ca Bedriftsbesøk: Vik Ørsta AS (SafeRoad), Strømpeneset i Ørsta sentrum Synfaring: Høgteknologisk produksjon i Hovdebygda Side2

3 Saksnr Innhald RN 29/15 Melding om kystskogbruket 2015 RN 30/15 Fordeling av næringsretta utviklingsmidlar frå Statsbudsjettet kap. 551 post 61, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift 2015 (RDA-midlane) RN 31/15 Rauma kommune - søknad om tettstadmidlar til opparbeiding av Rådhusplassen og Byparken ved Kirketomta RN 32/15 Søknad om støtte til næringsvekst i Halsa RN 33/15 Vidareutvikling av studietilbod i "Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign for offentlig sektor" RN 34/15 Kompetanseutvikling i kvitfisknæringa RN 35/15 Nor-Fishing Deltaking frå Møre og Romsdal fylkeskommune RN 36/15 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 RN 37/15 Statusrapport maritim næring mai 2015 RN 38/15 Administrative vedtak frå 21. februar til 17. april 2015 RN 39/15 Fordeling av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr. 27. april 2015 RN 40/15 Månadsmelding frå NAV, mars og april 2015 Godkjenning av protokoll Side3

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 29/15 Regional- og næringsutvalet Miljøutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Melding om kystskogbruket 2015 Bakgrunn Skogen gror godt langs kysten. Som resultat av den store skogreisinga midt på 1900-talet vil kystfylka om nokre tiår ha nær halvparten av det produktive skogarealet i landet. Likevel har skognæringa tradisjonelt betydd mindre langs kysten enn i innlandet. For å utnytte det bokstavlege tala veksande potensialet, gjekk alle fylka langs kysten, frå Vest-Agder til Finnmark, saman og laga Melding om kystskogbruket. Fylkestinget i Møre og Romsdal slutta seg til denne i Kystskogmeldinga vart laga for å vise fram næringspotensialet i skogen langs kysten, kartlegge flaskehalsar og foreslå tiltak for å auke aktiviteten. Kystskogbruket har også hatt som oppgåve å synleggjere muligheiter og utfordringar i kystskogen overfor politiske miljø. Skogbruket i innlandet har tradisjonelt fått mest politisk merksemd, men når kystskogen no står samla er det lettare å få gjennomslag for saker som er særleg viktige for skogbruket i kystfylka Møre og Romsdal fylkeskommune har engasjert seg i arbeidet gjennom Vestlandsrådet og deltaking i politisk styringsgruppe, først ved Jan Magne Dahle, seinare ved Håvard Kongshaug. I tillegg har det vore gitt årlege løyvingar frå dei regionale utviklingsmidlane til det felles fylkeskommunale oppfølgingsprogrammet, som har gjennomført utviklingstiltak i tråd med meldinga. Resultat av Kystskogmeldinga 2008 Gjennom arbeidet med kystskogbruket er det sett i gang fleire prosjekt for å legge til rette for auka verdiskaping frå skogen. Døme på dette er: «Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket», ei samfunnsøkonomisk analyse av marknads- og verdiskapingspotensialet for bruk av tre i kystfylka. «Infrastrukturprogram i kystskogbruket» skal finne ut korleis ein optimaliserer utbygging av infrastruktur som trengst for å utnytte dei ståande skogressursane «Kompetanseutvikling i kystskogbruket» skal drive informasjon og aktivitetsskapande arbeid blant dei mange skogeigarane «Frå ti til en» prøvar ut ulike løysingar for grunneigarsamarbeid om skogsdrift. «Virkesterminaler i kystskogbruket» har som mål å byggje ut fleire tømmerkaier langs kysten. Døme: Malo-kaia i Molde blir no bygd ut med hjelp av statlege tilskot. Side4

5 «Taubanesatsing» som skal auke avvirkninga i bratt og vanskeleg terreng. «Skogsvegprosjekt» som skal bistå i planlegging av skogsvegar. Det er ein stor fordel for skognæringa langs kysten å kunne stå saman i eit slikt nettverk. Kystskogbruket skil seg frå skogbruket i innlandet, både i klima og topografi, eigedomsstruktur og infrastruktur. Det er difor nyttig at kystfylka står saman om arbeid som kan gi auka verdiskaping frå skogressursane langs kysten. Skognæringa i kystfylka skapte produksjonsverdiar for 20,7 milliardar kroner i 2011, inkludert ringverknader på om lag 4,8 milliardar kroner. Verdiskapinga har variert år for år, men kystskogindustrien har hatt ei betre utvikling enn resten av landet. Skognæringa langs kysten sysselsette i 2013 nærare personer inklusive ringverknader. Rullering av Melding om kystskogbruket Åra har gått sidan 2008, og i 2013 bestemte styringsgruppa for kystskogbruket at meldinga skulle rullerast. Fylkesutvalet slutta seg til det i vedtak 16. juni 2014, og sa også at Møre og Romsdal fylkeskommune vil vere med vidare i samarbeid om kystskogbruket. Målet med rulleringa har vore å spisse målsetjingane, gjere prioriteringar og styrke samarbeidet for skogbruket langs kysten. Rulleringa byggjer på innspel frå tre landsdelvise samlingar der det var god deltaking frå heile verdikjeda, fylkeskommunar, kommunar og fylkesmenn. Innspel frå desse møta var representative for utfordringane og muligheitene i skognæringa langs kysten. I tillegg har det vore gjennomført møte og samtalar med ulike aktørar for å få utfyllande innspel. Styringsgruppa har leia arbeidet og sekretariatet har bestått av personar frå Skognæringa Kyst og fylkesmennene. Den nye Kystskogmeldinga tek utgangspunkt i skogbruket både som næring og klimatiltak for framtida. Dei næraste åra vil store skogressursar bli hogstmodne og gi høve til auka vidareforedling og verdiskaping i kystskogregionen. Potensialet for meir grøn verdiskaping og sysselsetting bygd på skogressursane er viktig når vi no truleg står ved eit skifte i norsk økonomi. Alt vi i dag lagar av olje, kan lagast av trevirke. Kystskogmeldinga 2015: Hovudmål for verdiskaping frå kystskogbruket Verdiskapinga i Kystskogbruket skal firedoblast fram til Det er nyleg lagt fram ein nasjonal strategi for den skogbaserte verdikjeda, SKOG22. Der er konklusjonen at skog- og trenæringa i Norge vil ta ei nøkkelrolle for å realisere det grøne skiftet i Norge. Det er potensiale for å firedoble omsetninga i skog- og trenæringa fram mot Det er naturleg at Kystskogbruket set seg same langsiktige mål som SKOG22. Skog- og trenæringa i kystskogbruket har eit økonomisk omsetningspotensial på ca. 60 milliardar kroner pr. år, dersom vi legg SKOG22 sine føresetnader til grunn. Dette er ei firedobling frå nivået i 2011 på 15,9 milliardar kroner. For Vestlandet og Nord-Norge sin del er det behov for å sikre avsetning for dei betydelige skogressursane som er bygd opp, og som etter kvart vert tilgjengelege. For Trøndelag sin del handlar det om å vidareutvikle eksisterande industri, samtidig Side5

6 som det vert satsa på nyutvikling. Trøndelag, med sine skogbrukstradisjonar og kompetanse kan vere ein motor i dette arbeidet, og særleg bør skognæringa i aukande grad samarbeide med FoU-miljø. Kystskogmeldinga 2015: Hovedmål for klimatiltak i kystskogbruket Kystskogen sitt karbonlager skal aukast og trevirke skal i aukande grad erstatte mindre klimavennlege material og energikjelder. Det grøne skiftet, eller overgangen frå svart til grøn karbon, gir store muligheiter for norsk skognæring og er eit opplagt konkurransefortrinn nasjonalt og internasjonalt, viss vi satsar på produktutvikling. Trevirke er et materiale med lågt CO 2 - fotavtrykk, og bør i langt større grad erstatte mindre klimavennlige material. Trevirke til energiformål bør erstatte kol, olje og gass. Å plante skog er eit effektivt tiltak for å binde CO 2. Kysten har store areal som egner seg for klimaskogplanting, og vi har høve til å ta eit særskilt ansvar nasjonalt for det tiltaket. Kystskogmeldinga 2015: Delmål og strategiar Kystskogen sitt produksjonspotensial og skogressursar skal utnyttast. Vi skal sikre auka skogproduksjon og råstoff-forsyning på kort og lang sikt o Arbeide for ei ekstraordinær satsing på infrastruktur i kystskogbruket og gjennomføre tiltak i tråd med infrastrukturprogrammet o Bidra til aktiv og bærekraftig ressursforvaltning, auka skogplanting og kvalitetsproduksjon i skogen, for å sikre langsiktig råstoff-forsyning og karbonbinding o Få opp ei velfungerande forvaltning på kommunalt og regionalt nivå i kystskogbruket o Sikre tilstrekkelig rekruttering og kompetanse gjennom utdanning på alle nivå Auke bruk av tre og treprodukt. Markedet skal bli få tilbod om konkurransedyktige produkt av fornybare materiale med positivt CO 2 - avtrykk o Legge til rette for å stimulere til bruk av bioenergi frå skog o Næringa må tilby konkurransedyktige løysingar innan bygg og energi og drive marknadsutvikling for å fremme bruken av bærekraftige løysingar o Bruken av material med positivt CO2-fotavtrykk må få konkurransefortrinn ved at offentlig sektor brukar muligheitsrommet i planer, regelverk og innkjøpsordningar til å stille krav om bruk av bærekraftige løysingar Rammevilkår som gir konkurransekraft for heile verdikjeda o Synleggjere behova for forutsigbare rammer og konkurransevilkår for skognæringa i heile landet Meir vidareutvikling og innovasjon i verdikjedene o Vidareutvikle kommunikasjon, informasjon og marknadsarbeid som er etablert saman med bransjeorganisasjonar og andre aktørar o Greie ut skognæringa sitt behov for og tilgang til kapital og investeringar. o Legge til rette for vidareutvikling av eksisterande, og etablering av ny skogindustri Side6

7 Bidra til å utvikle ein nasjonal skogeigarpolitikk o Utvikle ein skogeigarpolitikk som stimulerer til, og sikrar skogaktivitet Etablere og avsette til klimaskogar 1 million dekar med en opptrapping til 5 millionar dekar i løpet av de komande 50 år o Bidra til å etablere eit nasjonalt finansiert "Klimaskog-program" Forventa oppfølging frå fylkeskommunane Melding om kystskogbruket er fylkeskommunane sin strategi. Det betyr at det også er fylkeskommunane sitt ansvar at mål og strategiar blir følgde opp med konkrete utviklingsaktivitetar. I samband med vedtak om rullering av Melding om Kystskogbruket bad styringsgruppa om at fylka sitt felles oppfølgingsarbeid skulle avklarast. Styringsgruppa rådde til at fylkeskommunane framleis skulle ha eit langsiktig perspektiv på oppfølgingsarbeidet av meldinga, og bad fylka om å vedta ein intensjon om vidare deltaking. Det gjorde Fylkesutvalet i sitt vedtak 16. juni 2014, der ordlyden var: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å følgje arbeidet vidare gjennom deltaking i oppfølginga av Melding om kystskogbruket. Styringsgruppa har hatt ein høyringsprosess rundt oppfølgingsarbeidet og ber fylkeskommunane slutte seg til følgjande: Oppfølgingsarbeidet av den rullerte meldinga vert organisert som eit fireårig prosjekt frå Styringsgruppa bør bestå av 6 medlemmar, to frå kvar landsdel. Dei fylkeskommunale nettverksgruppene vert ført vidare. Det vert inngått eit samarbeid med Skognæringa Kyst om prosjektleiing og sekretariat. Finansiering av oppfølgingsarbeidet vert delt mellom fylkeskommunane og vil ligge på om lag til kroner pr. år. Fylkeskommunane sin rolle som regional utviklar og planmynde Det regionale partnarskapen kan ta ei sentral rolle for å etablere klimavennlig næringsutvikling. I rolla som regional planmynde, og med heimel i plan- og bygningslova, kan fylkeskommunen stille krav som fremmar klimavenlege løysingar, til dømes meir bruk av tre som byggemateriale og energikjelde. Som stor utbyggar og innkjøpar kan fylkeskommunen etterspørje nye og betre løysingar som tvingar fram utvikling av innovative produkt, løysingar og konsept. Det kan bidra til at næringslivet i regionen utviklar nye løysingar, og styrkar si konkurransekraft. Utbygging av Romsdal vidaregåande skule i massivtre er eit godt døme på slik politikk. Oppsummering Melding om kystskogbruket tek tak i dei felles, overordna utfordringane for kystfylka og peikar på løysingar i eit samarbeid med næringa og statlege etatar. Skogen i Møre og Romsdal er i sterk vekst, og i åra framover er det store kvantum som vert hogstmodne. Det er difor viktig å auke hogsten i Møre og Romsdal slik at vi får utnytta desse ressursane før dei går tapt. Samstundes må det stimulerast til nyplanting og skjøtsel slik at ressursane vert fornya for komande generasjonar og samstundes vere eit klimaverktøy ved å binde CO2. Fylkeskommunen bør bidra til å nå desse måla ved å vere med vidare i kystskogbruket saman med dei andre kystfylka. Side7

8 Det arbeidet som er gjort hittil i Kystskogbruket viser at skogbruket i Møre og Romsdal får mykje att for ein relativt låg inngangsbillett. Det er gjennomført store utgreiingar og analyser, kompetansehevingsprogram og rådgjevingsressursane er styrka. Skogbruket i Møre og Romsdal har stor nytte av å kunne få drahjelp av dei litt større aktørane, til dømes treindustrien i trøndelagsfylka. Samarbeidet om kystskogbruket gjer det også lettare for Møre og Romsdal fylkeskommune å spele ei rolle som regional utviklar for skogbruksnæringa i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal åleine er ein liten aktør, men kysten samla kan bli ein maktfaktor. Samarbeid effektiviserer utviklingsarbeidet, og gjer kystskogbruket til ei meir synleg næring overfor sentrale styresmakter. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Melding om kystskogbruket Møre og Romsdal fylkeskommune vil følgje opp Kystskogbruksmeldinga i samarbeid med dei andre deltakande fylkeskommunane. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Samandrag av Melding om kystskogbruket 2015 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side8

9 Heile Melding om kystskogbruket 2015 kan du lese her: 0Kystskogbruket%202015%20.pdf Sammendrag Det grønne skiftet og overgangen fra sorte til grønne karboner gir store muligheter for norsk skog- og trenæring og er en opplagt mulighet og et konkurransefortrinn som må utnyttes. Skogen spiller en avgjørende rolle for mennesker over hele verden og interna-sjonale analyser fra FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) og Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) indikerer at det i framtida vil bli økt etterspørsel etter trevirke og treprodukter. Kystskognæringa skapte produksjonsverdier for 20,7 milliarder kroner i Inkludert i dette er ringvirkninger på omtrent 4,8 milliarder kroner (Rapport Skognæringens verdiskaping i Kystfylkene (Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) 2014) og notatet Produksjon og verdiskaping i skognæringa i Finnmark og Troms (TFoU 2015). Rapportene synliggjør at industrien i kystskogfylkene har hatt bedre utvikling enn i landet ellers, og kystens andel av norsk produksjon og sysselsettingen i næringa har vært økende over tid. Verdiskapingen i treindustrien utgjør om lag 70 % av kystfylkenes samlede verdiskaping av primærskogbruk, treindustri og treforedling. Kystfylkene har i dag en livskraftig treindustri, som omfatter trelast, trefiber- og sponplateindustri og ikke minst bygningsartikler som takstoler, vinduer, trapper, gulv o.a. De viktigste kundene er i bygg- og anleggsnæringen, men også møbelindustrien og annen industriell virksomhet er viktige kjøpergrupper. Kystfylkenes treindustri utgjør halvparten av all verdiskaping i norsk treindustri (Damwad 2013). Skog- og trenæringa i kystskogbruket har et økonomisk omsetningspotensial på ca. 60 milliarder kroner pr. år, dersom vi legger SKOG22s forutsetninger til grunn. Dette er en firedobling fra nivået i 2011 på 15,9 milliarder, som er verdiskapingen eksklusive ringvirkninger. Bygg står for den største andelen av næringas omsetningstall. Vi må videreutvikle eksisterende industri. Vår treindustri og våre bedrifter har lang erfaring og god spisskompetanse. Kysten har høy industriell og teknisk kompetanse på områder som olje- og offshoreindustri, byggeri, fiskeri og oppdrett og prosessindustri. Dette må vi utnytte og ta i bruk gjennom forskning og innovasjon i produktutviklingen. De økende tømmervolumene i Nord-Norge og langs Vestlandskysten vil framover gjøre det nødvendig å utvikle komplette verdikjeder tilpasset volumene. Potensialet for verdiskaping skal utnyttes i hele kystregionen. Kystskogene i Norge spiller i dag en meget viktig rolle i vårt nasjonale karbonregnskap, og fanger i dag om lag 1/3-del av de samlede norske utslipp av klimagasser fra fastlands Norge. Skogreisingsfeltene og kulturskogen etablert etter annen verdenskrig er en hovedkomponent i dette bildet. Inkluderer vi effekten ved at skogprodukter erstatter byggematerialer med større samlet CO2- utslipp, blant annet stål og betong, blir skogens relative betydning enda større. Kystarealene er i endring med omfattende gjengroing på snaumarker eller glissent tresatte marker. I en slik situasjon Side9

10 har vi en historisk sjanse til å utnytte definerte arealer som et verktøy for å øke skogarealenes CO2- binding. Når satsingen gir i tillegg et langsiktige bidrag til verdiskaping og sysselsetting. Tiden er moden for en nasjonal klimaskogsatsing. Ut fra de langsiktige produksjons- og biomasseundersøkelser som foreligger, og som reflekterer de klimaforhold vi har hatt de siste 100 år, har vi estimert at man på et klimaskogareal på 5 millioner daa vil kunne oppnå ca. 4,5 millioner tonn CO2 netto primærbinding per år. Det er da ikke tatt hensyn til forventede bedre vekstforhold (bonitet) knyttet til økt sommertemperatur og økt nedbør. Etter om lag 40 år ut i omløpet vil substitusjonseffektene fra en målrettet bruk i varige konstruksjoner ytterligere kunne bidra med 1,5 millioner tonn CO2 per år. Det regionale partnerskapet bør ta en sentral rolle for å etablere klimavennlig og bærekraftig næringsutvikling. Fylkeskommunenes mulighetsrom som gis gjennom rollen som regional planmyndighet og utøves gjennom regional planstrategi er stort, fordi arbeidet skjer i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner. Ved å etterspørre nye og bedre løsninger legges også forholdene til rette for utviklingen av innovative produkter, løsninger og konsepter. Dette øker mulighetene for at næringslivet i regionen utvikler nye løsninger og øker sin konkurransekraft. Næringen må vektlegge nyutvikling og levering av konkurransedyktige løsninger for markedet. Melding om kystskogbruket som kom i 2008 har vært utgangspunkt for utviklingen av aktørsamarbeidet langs kysten. Arbeidet har blant annet bestått i å bygge nettverk, utvikle kommunikasjonen og mobilisere til felles satsinger for å øke aktiviteten og verdiskapinga. I oppfølgingsarbeidet har det vært vektlagt å bygge opp et legitimt aktørsamarbeid som kan opptre på vegne av skognæringa i kystskogfylkene og som omfatter skognæringas ulike verdikjeder og potensial. Den gjensidige avhengigheten mellom aktørene i verdikjedene er noe av bakgrunnen for samarbeidet og aktørenes kultur for samhandling blir en viktig faktor for å lykkes med utviklinga av næringa. Skognæringa Kyst SA ble etablert som formell organisasjon høsten 2013, som en felles overbygning over de fylkesvise skognæringsforumene. Kystskogsamarbeidet arbeider på to nivå Det nasjonale - der Kystskogbruket har en samlet oppgave i å sikre at nasjonal skogpolitikk og satsing også treffer kystskogbrukets utfordringer og potensiale. Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter. Det regionale i 2010 fikk fylkeskommunene styrket sin rolle på landbruks- og matområdet. Det var ønskelig at landbruket i større grad skulle bli en integrert del av samfunns- og næringsutviklingsarbeidet regionalt. Fylkeskommunene ble bedt om å bidra til å øke utnyttelsen av det regionale handlingsrommet ved å ta i bruk nye muligheter for samspill i det regionale partnerskapet. Gjennom Melding om Kystskogbruket 2015 viderefører fylkeskommunene samspillet langs kystaksen og forsterker de regionale partnerskapene i tråd med nasjonal landbrukspolitikk. 11 Side10

11 Hovedmål 1. Verdiskapingen i Kystskogbruket skal firedobles fram til Kystskogens karbonlager skal økes og trevirke skal i økende grad erstatte mindre klimavennlige materialer og energikilder. Delmål Strategier Kystskogens produksjonspotensial og skogressurser skal utnyttes. Vi skal sikre økt skog-produksjon og råstoff-forsyning på kort og lang sikt Økt bruk av tre og treprodukter. Markedet skal tilbys konkurransedyktige produkter av fornybare materialer med positivt CO2-avtrykk Rammevilkår som gir konkurransekraft for hele verdikjeden Økt videreutvikling og innovasjon i verdikjedene Bidra til å utvikle en nasjonal skogeierpolitikk Etablere og avsette til klimaskoger 1 million dekar med en opptrapping til 5 millioner dekar i løpet av de kommende 50 år Arbeide for en ekstraordinær satsing på infrastruktur i kystskogbruket og gjennomføre tiltak i tråd med infrastrukturprogrammet Bidra til aktiv og bærekraftig ressursforvaltning, økt skogplanting og kvalitetsproduksjon i skogen for å sikre langsiktig råstofforsyning og karbonbinding Utvikle en skogeierpolitikk som stimulerer til og sikrer skogaktivitet Legge til rette for videreutvikling av eksisterende og etablering av ny skogindustri Synliggjøre behovene for forutsigbare rammer og konkurransevilkår for skognæringen i hele landet Legge til rette for å stimulere til bruk av bioenergi fra skog Bidra til å etablere et nasjonalt finansiert "Klimaskog-program" Få opp en velfungerende forvaltning på kommunalt og regionalt nivå i kystskogbruket Næringa må tilby konkurransedyktige løsninger innen bygg og energi og drive markedsutvikling for å fremme bruken av bærekraftige løsninger Bruken av materialer med positivt CO2-fotavtrykk må gis konkurransefortrinn ved at offentlig sektor bruker mulighetsrommet i planer, regelverk og innkjøpsordninger til å stille krav om bruk av bærekraftige løsninger Sikre tilstrekkelig rekruttering og kompetanse gjennom utdanning på alle nivå Videreutvikle nettverkene og samarbeidet i Kystskogbruket Videreutvikle kommunikasjon, informasjon og markedsarbeid som er etablert sammen med bransjeorganisasjoner og andre aktører Gjennomgå å utrede skognæringas behov og tilgang til kapital og investeringer. Framtidas behov må være styrende i tilpassingen av eksisterende og nye ordninger Side11

12 Skogeieren er en nøkkelperson i skogbruket. Det er skogeieren som tar beslutningen om hva som skal gjøres i egen skog. Velger skogeierne av en eller annen grunn ikke å hogge gammelskogen, vil verdikjedene i skognæringa snart bli uten råstoff. Velger skogeierne å investere lite i skogplanting og stell av skogen, vil det få stor betydning for samfunnets virkesressurser til industri- og bioenergi. Samtidig får det virkning for den nasjonale CO2-binding i skog. Skogeierne har større behov for kunnskap og veiledning enn tidligere. I meldingen fra 2008 er det pekt på et stort behov for å nå fram til skogeierne med informasjon. Kystskogbruket har vært opptatt av å finne skogpolitiske grep som virker aktivitetsfremmende. For å nå fram til, motivere og bistå skogeierne er det nødvendig å bygge opp gode fagmiljø med kompetanse og kapasitet. Veiledningen må skje gjennom private og offentlige aktører, supplert med markedsnøytrale skogpådrivere. Den offentlige skogforvaltningen på kommunenivå har en viktig funksjon. Kommunene ivaretar andre veiledningsoppgaver enn det private. De fleste skogeierne vil være avhengig av andres motiveringsarbeid. I flere fylker har en erfaringer med skogpådriverprosjekt. Skogpådrivere, også kalt skogkoordinatorer, er stillinger med en operativ innretning. De har hovedfokus på direkte skogeierkontakt for å bidra til økt aktivitet og verdiskaping i næringa. Det gjelder for eksempel eiendomsoverbyggende samarbeid, motivasjon til felles skogsvegprosjekt og langsiktige investeringer i skogkultur. Fra rovhogst og avskoging til målretta oppbygging av skogressursene langs kysten. Dette er grunnlaget for kystskogbruket. Vi har fått en unik mulighet til verdiskaping i en klimarett næringskjede! Om skogpolitikken ikke påvirker størrelsen av skogarealene, har den i dramatisk grad påvirket volum, tilvekst og kvalitet i kystskogbruksskogene. Stående volum økte f.eks. fra ca. 90 millioner m3 i 1925 til vel 300 millioner m3 i våre dager, mens tilveksten har økt fra ca. 2,8 millioner m3 til ca. 8,5 millioner m3. Denne godt og vel tredoblingen av både volum og tilvekst er langt høyere enn økningen i resten av landet. Vanlig gran som er det viktigste industritreslaget i Norge i dag, står for 40 % av volumet og hele 53 % av tilveksten i kystskogbruksfylkene. Store deler av kysten mangler dekkende skogressursoversikter som er geografisk plassert. Dette er en nasjonal utfordring. I kystfylkene er det utarbeidet skogbruksplaner for 25 % av det produktive skogarealet, mens Østlandet har skogbruksplaner for 68 % av arealet. Miljøregistreringer i kystfylkene dekker 34 % av arealet, mens dekningen er 75 % for Østlandsfylkene. Andelen av areal der skogbruksplanlegging er planlagt eller under arbeid er også lavere på kysten, men varierer nokså mye mellom landsdelene. Målet må være at dekningen langs kysten må være på samme nivå som i landet forøvrig. Skoglige utfordringer. Helt fram til 2003 var det en klar sammenheng mellom hogst og planting. I de siste årene har hogsten økt, men plantingen har ikke tilsvarende økning. Statistikken viser at plantingen falt dramatisk i 2003 da investeringsstøtten falt bort. Siden har den ikke tatt seg vesentlig opp. Dette er en betydelig utfordring for hele skognæringen og en vesentlig årsak til at vi i meldinga velger å fokusere på denne utviklingen. Bilder skaper grunn for bekymring om vi ikke klarer å snu 13 Side12

13 trenden. Derfor er det viktig å ha fokus på ressursbygging og utvikle flere tiltak som bidrar til å endre bildet. Ressursbygging og behov for økt planteaktivitet fordrer tilgang på god, riktig og tilstrekkelig frømateriale. Det er på høy tid å planlegge frø- og planteproduksjon for hele kysten. Gevinsten ved bruk av godt og foredlet frømateriale tilsvarer en produksjonsøkning på minst 20 % sammenliknet med frø sanket mer eller mindre tilfeldig i skogen. Det er et behov for en ekstraordinær satsing på infrastruktur i skogen og fra skogen til industri, skogsbilveier, utbedring av flaskehalser på det offentlige veinettet, tømmerkaier og -terminaler. Kystskogbruket har siden 2008 arbeidet intensivt for å løfte behovet for infrastruktur. Skogsbilveier sikrer tilgang til skogressursene og har stor betydning for kostnadsbildet ved hogst og framkjøring av tømmer. Tilstrekkelig skogsbilveidekking er viktig for å utnytte og øke kapasiteten i driftsapparatet. Kommunenes arbeid med hovedplaner for skogsveger viser at det er behov for en firedobling av skogsbilvegbyggingen 20 år fremover i tid. En slik utbygging krever en ekstraordinær satsing på infrastruktur. Kysten vil da først få en skogsveidekning som i landet for øvrig. For å sikre effektivitet må tømmer kjøres på fulle vogntog ut fra skogen til kaianlegg eller direkte til industri. Det gir billigere transport. Færre turer sparer klimaet og gir lavere utslipp av CO2. Vegene spares for belastning i form av at antallet turer reduseres. En undersøkelse over flaskehalser i flere av kystskogfylkene (2002) viste at mellom 80 og 90 % av de kommunale og fylkeskommunale veiene hadde flaskehalser for tømmertransporten. Dette er flaskehalser som bruer med lav tillatt aksellast, kombinasjon av kurvatur og stigningsforhold, underganger og tuneller med for lav høgde og ikke minst veier med for lav aksellast. Det er behov for en nasjonal flaskehalsanalyse. Skogbruk og skogindustri er av de mest internasjonalt konkurranseutsatte bransjer vi har. Tømmer og trelast har i flere hundre år vært handelsvare og kan med letthet eksporteres eller importeres. Det betyr at globale trender og utviklingstrekk påvirker skognæringa. På kort sikt er dagens utvikling preget av økende rasjonalisering, ny organisering og stor omstilling av industristrukturen. Endringene påvirker marginer, tømmerpriser og etablerte system. Flere analyser peker imidlertid på at endret konkurranse medfører endringer i organisering, og at de som i dag er store vil klare omstillingene bedre enn de små. Dette påvirker hele verdikjeden ved prising, transport, utviklingskapital og investeringskapital. Sagbrukene er på mange måter navet i skognæringens økonomi. Det blir sentralt for verdiskaping og sysselsetting i skognæringa at vi klarer å opprettholde og helst videreutvikle sagbruksnæringen. I kystskogbruket dreier det seg derfor både om nye etableringer i områder med grunnlag for oppbygging av treindustri og også å utvikle industri som etterspør massevirke av ulike kvalitet. I andre områder handler det i tillegg om effektivisering og videreutvikling av eksisterende industri. På lang sikt gir de globale trendene den trebaserte verdikjeden store muligheter. Kartlegging av globale trender innen demografi, økonomi, politikk, miljø og teknologi viser til sammen mange muligheter for skogprodukt med positivt karbonavtrykk. Områder som byggematerialer, biodrivstoff, Side13

14 emballasje, kjemi og tilsetningsstoffer er eksempler på mulighetsområder for de trebaserte næringskjedene. Råstoff fra skogen kan i praksis erstatte alle produkter vi får fra oljen. Gjennom innovasjon og forskning og utvikling gir dette store muligheter for framtida. Bioøkonomien eller fornybarsamfunnet er begrep skapt av de globale utfordringer knyttet til klimaendringene og nødvendig overgang fra fossile til fornybare energikilder. Celluloseindustriens laboratorier i full gang med å optimalisere transformasjon fra trecellulose til biodiesel, fiskefôr m.m. Kysten har rike tradisjoner på nyskaping, industribygging og innovasjon. Kystfolket har også tradisjon for å se det internasjonale marked som sitt hjemmemarked enten det gjaldt fisk, tømmer, plank, møbler, shipping, mekanisk industri eller båtbygging og skipsindustri. Ambisjonen har hele tiden vært å øke næringas fokus på FoU og samtidig løfte samfunnets oppmerksomhet og bidrag til FoU-satsing i kystskogbruket. Aktører fra skognæringa, forvaltning og forsknings- og utviklingsmiljøene langs kysten har deltatt underveis. Dette har resultert i relevante prosjekter, men erfaringene tilsier at det må jobbes mer systematisk og med større ressurser over tid. Prioriterte innsatsområder de neste årene er: Markedsforståelse og produktutvikling, verdikjedeforståelse og skogpolitikk, samt skogproduksjon og skogpolitikk. Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver den videre oppfølginga. Rop ut i skogen, så skal du få svar! Ordtaket gjelder kanskje ikke i dag. Skog- og trenæringen trenger dyktige folk som kan gi gode råd og svar. Enda er det noen gubber som tusler rundt, men vi trenger fler, - helst mange flere dyktige fagfolk på alle plan, om våre drømmer skal bli virkelighet! For å utnytte potensialene som ligger i de kommende skogressursene i kystskogbruket, er satsing innen kompetanse og rekruttering av stor betydning for regionen. Økende kvantum med hogstmoden skogreisningsskog og kulturskog vil i årene som kommer gi behov for økt arbeidskraft i skogbruket, og stort behov for skogbruksfaglig kompetanse. Manglende skogtradisjoner i kystskogstrøkene og strukturendringer i jord- og skogbruk fører til at skogeieren har en løsere tilknytning til og mindre kunnskap om skogen sin. Strukturelle og organisatoriske forhold skiller i stor grad kystskogbruket fra innlandsskogbruket. Selv om man opererer i det samme markedet og er underlagt den samme nasjonale skogpolitikken, er man på helt forskjellige stadium i utviklingen av næringa. Kystskogbruket er derfor helt avhengig av offentlig oppfølging i flere tiår inntil vi har bygget opp ressursene og utviklet strukturene. Ei aktiv skognæring er avhengig av en fungerende forvaltning. Det er umulig å drive ei effektiv, moderne næring, uten å ha en offentlig forvaltning. Det er både i skogeiernes og samfunnets interesse at offentlig forvaltning har høy kompetanse og fungerer godt. Skognæringa må ta opp disse utfordringene og fronte dem overfor myndighetene. Det er et stort behov for å bedre kunnskapen om den skogbaserte verdikjeden på kysten og det er behov for et samlet informasjons- og kunnskapsløft for økt aktivitet i kystskogbruket. Skogbruk er ei næring som er godt synlig der den utøves og mange er opptatt at hvordan skogbruket drives. Næringa er avhengig av forståelse, aksept og konstruktiv dialog for å kunne utvikle seg. 15 Behovet er nærmest umettelig, utfordringen er tilgjengelige ressurser til å gjennomføre oppgavene. Informasjonsbehovet er formidabelt og næringa må utvikle et målrettet samarbeid. Erfaringer fra kystskogsamarbeidet viser at kommunikasjon internt i næringa er viktig. Prosessene i forbindelse med rulleringsarbeidet gir tydelige innspill på behovet for å arbeide med informasjon og kommunikasjon, både internt og i forhold til storsamfunnet. Side14

15 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato RN 30/15 Regional- og næringsutvalet Fordeling av næringsretta utviklingsmidlar frå Statsbudsjettet kap. 551 post 61, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift 2015 (RDA-midlane) Bakgrunn Næringsretta midlar til regional utvikling, kap.551 post 61 i Statsbudsjettet skal kompensere for auka arbeidsgivaravgift (også kalla RDA-midlar). Frå 2015 er kommunane Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy og Midsund omfatta av ordninga. I brev datert 24. mars 2015 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildelt Møre og Romsdal fylkeskommune ei ramme på 61,9 millionar kroner i RDAmidlar for Midlane skal nyttast i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine retningsliner for kap. 551 post 60 og 61, og retningsliner frå Møre og Romsdal fylkeskommune om bruk av RDA-midlane, vedtekne av fylkesutvalet 28. september I følgje dei fylkeskommunale retningslinene er regional- og næringsutvalet styringsgruppe for ordninga, og fordeler midlane til dei aktuelle kommunane. Bruk av RDA-midlane i 2014 Det vart tildelt 78,2 millionar kroner i RDA-midlar for Størstedelen av dette (49 prosent) gjekk til Herøy kommune som fekk 38 millionar kroner og Haram kommune (35 prosent) med 27 millionar kroner. Haram kommune set av heile beløpet til prosjekt Nordøyvegen. Dei ti kommunane har gitt tilsegn på 89,4 millionar kroner til ulike formål. Av desse vart 36 millionar kroner delt ut til infrastrukturformål, medan 46 millionar kroner vart brukt på fysisk stadutvikling. Dei to formåla utgjer 92 prosent av totale tilsegn som var gitt i Resten, 7 millionar kroner, vart tildelt til ulike formål i kategoriane bedriftsstøtte (bagatellmessig støtte), nettverk/ bransje/klyngeutvikling, utdanningstilbod og kompetansehevingstiltak, og marknadsføring/profilering av kommunane. Ei skjematisk oversikt er vedlagt saksframlegget. Vurdering Fylkesutvalet vedtok 25. juni 2007 at ein frå 2008 skulle bruke departementet sine utrekningar som grunnlag for fordeling av den årlege ramma for RDA-midlane. Møreforsking gjer grunnlagsutrekningane på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet. Utrekningane gjev tal på den kostnadsauken omlegging av arbeidsgivaravgifta har medført for privat sektor. Fordelinga er gjort med Side15

16 utgangspunkt i kvar bedriftene som er råka av avgiftsauken er lokalisert. Møreforsking har etter dette kome fram til følgjande fordeling mellom kommunane i Møre og Romsdal i 2014: Kommune (kr.1.000) Anslag merkostnad i privat sektor 2015 Herøy Haram Aukra Midsund Gjemnes 611 Eide 244 SUM Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tildelt Møre og Romsdal fylkeskommune ei ramme på 61,9 millionar kroner i RDA-midlar for Det er 35 prosent reduksjon på anslaget frå Møreforsking. Administrasjonen tar utgangspunkt i anslag for meirkostnad i privat sektor i 2015 på kommunenivå. Deretter har vi redusert etter same fordelingsnøkkel (35 prosent) på Herøy, Haram og Aukra. Midsund får mindre reduksjon(22 prosent) mens Eide Gjemnes får behalde same beløp som anslaget frå Møreforsking. (kr.1.000) Kommune Merkostnad i privat sektor 2015 Reduksjon Fordeling RDA 2015 Herøy Haram Aukra Midsund Gjemnes Eide SUM Frå 1. januar 2010 er kommunane ansvarlege for forvaltning av den tildelte ramma med RDA-midlar, i samsvar med årlege handlingsplanar godkjende av fylkeskommunen. Fordelinga av RDA-midlar 2015 er grunnlaget for handlingsplan Dei aktuelle kommunane vil etter at fordelinga er kjend starte arbeidet med handlingsplan 2016, og Regional- og næringsutvalet vil få desse til behandling oktober Handlingsplanane for 2014 frå kommunane vil bli behandla i fylkesutvalet på møte november Side16

17 Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet fordeler næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift (RDA-midlane) 2015 slik: (kr.1.000) Kommune RDA 2015 Herøy Haram Aukra Midsund Gjemnes 611 Eide 244 SUM Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Statsbudsjettet 2015, kap.551 post 61 2 Retningsliner for næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift 3 Merkostnad i privat sektor i sone 1A og 4A etter omlegging av differsiert arbeidsgivaravgift, estimat Fylkesvis fordeling av bevilgning Bruk av RDA i 2014 Side17

18 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet 2015 Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Oppdragsbrev- Rammen er fastsatt til 61,9 mill. kroner. Tilsagn nr.: Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser til Prop. 1 S ( ) og Innst. 16 S ( ). I dette oppdragsbrevet gir departementet rammene til fylkeskommunene over kap. 551, post 61 for budsjettåret Departementet viser også til brev av 16. desember 2014 om fordeling av midlene i 2015 på kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling. Sistnevnte brev innholder blant annet presiseringer av innholdet i de dokumentene som er nevnt foran, som også gjelder for denne tildelingen. 2. Overordnede regionalpolitiske mål og strategier Regjeringen vil legge grunnlaget for å styrke vekstkraften, og sikre gode levekår i alle deler av landet. Regjeringen har startet arbeidet med å fornye regionalpolitikken gjennom å ha en bredere tilnærming. Den regionalpolitiske innsatsen skal rettes mot å utvikle samspillet og fellesskapet mellom byene og regionene omkring og bedre næringslivets generelle rammebetingelser. For å styrke vekstkraften i områder der markedsimperfeksjoner og geografiske og demografiske forutsetninger gir utfordringer for vekst og utvikling, skal virkemidlene under programkategori Distrikts- og regionalpolitikk rettes mot næringsliv og lokalsamfunn. Midlene skal være utløsende for gode prosjekter og for finansiering fra andre aktører. Den distriktspolitiske innsatsen målrettes ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak. Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Vartine Ghzarian NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no Side18

19 Departementet legger til grunn at det berørte næringslivet trekkes aktivt inn i arbeidet når det gjelder prioritering i bruken av midlene. Bruken av midlene skal skje innenfor rammen av nasjonale føringer og forskrifter for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler med retningslinjer. De nasjonale føringene gir et stort handlingsrom for regionale prioriteringer. Prioritering av midlene til regional utvikling skal derfor foregå i forpliktende partnerskap mellom fylkeskommunen, næringslivet og lokale og regionale aktører. 3. Rammen for 2015 Den totale rammen på kap. 551, post 61 er for 2015 på 360,7 mill. kroner. Beløpet omfatter midler til å dekke tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner som allerede er disponert i 2014, men som utbetales i I tillegg er det gitt en tilsagnsfullmakt på 88 mill. kroner som først kan utbetales i Den totale rammen for nye tilsagn er etter dette 348,7 mill. kroner. Det er særlig to årsaker til at bevilgningen er redusert sammenlignet med Som følge av utvidelsen av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift, er det 26 kommuner som ikke skal kompenseres i Disse kommunene har fått redusert arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. juli I tillegg reduseres kompensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift noe. Ansvaret for bredbåndsutbygging er overført til Samferdselsdepartementet, og de midlene som tidligere har gått over KMDs budsjett er avviklet. Følgende kommuner er i sone 4 a (sats 7,9 prosent) Troms: Tromsø. Nordland: Bodø. Følgende kommuner er i sone 1 a (sats 10,6 pst innenfor et fribeløp, deretter 14,1 pst) Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik Sør-Trøndelag fylke: Midtre Gauldal, Rissa, Selbu Møre og Romsdal fylke: Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund Sogn og Fjordane fylke: Flora, Førde, Sogndal. Hordaland fylke: Etne, Kvam, Modalen, Bømlo. Rogaland fylke: Vindafjord, Finnøy Vest-Agder fylke: Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal. Aust-Agder fylke: Vegårshei, Iveland Buskerud fylke: Sigdal Oppland fylke: Gausdal. Rammen til Møre og Romsdal fylkeskommune er fastsatt til 61,9 mill. kroner. Tabell 1, som er vedlagt dette brevet, viser fordelingen av midlene. Av rammen på 61,9 mill. kroner, kan 15,6 mill. kroner først utbetales i Dette går fram av vedlagte tabell 1. Side 2 Side19

20 4. Nærmere om bruken av kompensasjonsmidlene Fylkeskommunen prioriterer selv mellom ulike typer innsats i samråd med sine regionale partnere innenfor mål, rammer og retningslinjer for posten. Målet er å få til en bred næringsrettet innsats, med særlig vekt på å utvikle næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk innført differensiert arbeidsgiveravgift på nytt, eller som fikk innført ordningen med høyere sats enn før Midlene skal, som hovedregel, nyttes i disse områdene med mindre det er enighet mellom partene om at midlene skal ha et annet geografisk nedslagsområde. Det kan være fornuftig med samarbeid på tvers av regioner og kommuner for å fremme en positiv utvikling i de områdene ordningen gjelder. 5. Forskrifter og retningslinjer Bevilgningen som er stilt til rådighet, skal disponeres i samsvar med reglementet for økonomistyring i staten, Prop. 1 S ( ), forskrifter og retningslinjer for kap. 551, postene 60 og 61, statsstøtteregelverket, brevet fra departementet av 16. desember 2014 og presiseringer i dette oppdragsbrevet. Fra 1. januar 2014 trådde forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og reviderte retningslinjer for kap 551, postene 60 og 61 i kraft. Disse dokumentene er lagt ved vårt brev til fylkeskommunene av 16. desember Av forskriften framgår det at det fra og med 2014 er obligatorisk å benytte søknadsmodulen i 6. Overføring av midler Rammene til fylkeskommunene blir overført to ganger i 2015: ca. 1. mai og ca. 1. oktober. Den delen av rammen som er gitt som tilsagnsfullmakt, blir utbetalt i januar Departementet kommer til å overføre midlene til de samme kontoene som i 2014 med mindre departementet får melding om at fylkeskommunen ønsker noe annet. Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Eli Nygaard Seniorrådgiver Vedlegg Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling - Fylkesvis fordeling av bevilgningen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3 Side20

21 R E T N I N G S L I N E R NÆRINGSRETTA MIDLAR TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR AUKA ARBEIDSGJEVARAVGIFT Statsbudsjettet kap. 551, post 61. Vedtekne i Nærings- og miljøutvalet , og i Fylkesutvalet Tillegg i V Forvaltning, punkt 5, blei vedteke i Fylkesutvalet Administrativt endra , som følgje av vedtak om endra forvalting, NM og Fylkesutvalet I GRUNNLAG FOR MIDLANE Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift, skal gå til område som ikkje har fått gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift (DA). Berekninga av DA vart frå 2007 berekna ut frå kvar verksemda er lokalisert, og ikkje arbeidstakar si adresse som tidlegare. Kommunar som ikkje har fått gjeninnført DA frå 2007 og som kan ha rett på kompensasjonsmidlar er Vanylven, Sande, Herøy, Haram, Stordal, Midsund, Aukra, Eide, Gjemnes og Nesset. Kompensasjonen tilsvarar auken i arbeidsgjevaravgift utover bagatellregelen. II FORDELING AV MIDLANE 1. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) løyver midlane til dei aktuelle fylkeskommunane som folkevalde organ. Fylkesvis fordeling skjer med utgangspunkt i avgiftsauken for privat sektor i det enkelte området. Den vidare fordelinga til kommunenivå skal vere basert på grunnlagstala frå KRD sine utrekningar for den fylkesvise fordelinga. Nærings- og miljøutvalet vedtek fordeling av kompensasjonsmidlane. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune kan halde tilbake midlar eller endre forvaltinga av midlane dersom: a) Handlingsplan for midlane ikkje er tilstrekkeleg forankra i det lokale næringslivet. b) Midlar ikkje er nytta i samsvar med retningsliner og lokal handlingsplan c) Rapporteringskrav ikkje er innfridd, t.d. når rapporteringa er ufullstendig eller manglar. d) Midlar er akkumulert utan at det er gjort særskilt avtale om dette med Møre og Romsdal fylkeskommune (sjå punkt VIII FOND) III MÅL FOR MIDLANE 1. Midlane skal gå til tiltak som gir varige positive effektar for regionane og næringslivet, og ta utgangspunkt i dei langsiktige utfordringane i dei aktuelle områda. 2. Tiltaka skal i størst mogleg grad vere i samsvar med lokale planverk for nærings- og samfunnsutvikling, Fylkesplan, Handlingsprogram for verdiskaping og KRD sine sentrale mål for midlane. 3. Samarbeid på tvers av regionar og kommunar er ønskjeleg. Side21

22 IV ORGANISERING 1. Fylkesutvalet er øvste organ for midlane i Møre og Romsdal fylkeskommune, og skal godkjenne lokale handlingsplanar. 2. Nærings- og miljøutvalet er styringsgruppe, og fordeler midlane til kommunane. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga skal vere koordinator for ordninga og legge til rette for erfaringsoverføring og kunnskapsutvikling. Eit arbeidsutval, med 3 representantar frå lokale plangrupper, skal fungere som tillitsvalde, og bistå i dette arbeidet 4. Lokal plangruppe skal utarbeide årlege handlingsplanar for bruken av midlane i den enkelte kommune. Kommunar kan samarbeide om regional plangruppe og felles handlingsplan. 5. Kommunen er ansvarleg for å forvalte midlane i samsvar med regelverk og lokale handlingsplanar. 6. Innovasjon Norge handsamar alle bedriftsretta prosjektsøknadar med kostnadsramme over kr. Enkeltsaker under kr i kostnadsramme skal behandlast av kommunen i samsvar med lokale avgjerdsprosedyrar for tildeling av bagatellmessig støtte. V FORVALTING 1. For å sikre engasjement og medverknad frå næringslivet i kommunane som er omfatta av ordninga, skal representantar frå næringslivet ha ein sentral plass i utarbeidinga av planar og prioriteringar for midlane. Andre viktige samfunnsaktørar, som til dømes kommunane, FoU og høgskulemiljø, skal også sikrast brukarmedverknad gjennom deltaking i planprosessarbeidet. Desse utgjer lokal plangruppe. 2. Det skal i handlingsplanane gjerast greie for organisering og planprosess. 3. Handlingsplanane skal fremmast for godkjenning i Fylkesutvalet etter at dei har vore handsama i Nærings- og miljøutvalet. Planar som held seg innafor det sentrale regelverket skal ikkje overprøvast av Fylkesutvalet. 4. Mynde til å vedta løyvingar er lagt til kommunen. Vedtak skal vere i samsvar med satsingsområde i lokal handlingsplan. Løyving til tiltak utanfor satsingsområde må godkjennast av Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga. 5. Dei lokale plangruppene har mynde til å foreta omdisponeringar innan dei vedtekne satsingsområda i handlingsplanen. Om plangruppene ønskjer å nytte eventuelle restmidlar til nye satsingsområde/tiltak, skal dette leggjast fram ved den årlege handsaminga av handlingsplanane i Fylkesutvalet. 6. Kommunen kan ikkje gje tilsegner ut over løyvd beløp frå fylkeskommunen og eventuelle overførte rammer frå tidlegare år. Side22

23 7. Prosjekt med søknadsbeløp som utgjer over halvparten av siste års tildeling skal drøftast med Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga. VI RETNINGSLINER FOR BRUK I tråd med St.meld. nr. 21 ( ) er det utarbeida nye og i hovudsak felles retningslinjer for kap 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, og kap 551, post 61 Næringsretta midler til regional utvikling. Retningslinjene er endra for å gje fylkeskommunane ei viktigare rolle når det gjeld forvaltninga av midlane over kap 551, post 61, og for å harmonisere kva for tiltak midlane frå dei to budsjettpostane kan støtte. 1. Retningslinjene byggjer i hovudsak på prinsippet om negativ avgrensing. Det vil seie at det som ikkje er spesifisert som forbode, er tillate så lenge det ligg innan dei ønskja måla for midlane. 2. Midlane kan nyttast både til bedriftsretta tiltak og til generelle tilretteleggjande tiltak. 3. Midlane kan brukast til ei rekke tiltak innan ulike sektorar for å gjere næringslivet meir konkurransedyktig og lønsamt, til dømes innan FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skule og næringsliv, næringsretta program i regi av verkemiddelapparatet og digital infrastruktur. 4. Midlane kan brukast på samferdsel dersom prosjektet ligg inne i vedteken fylkesvegplan eller i NTP. 5. Midlane kan brukast til investeringar i fysisk tilrettelegging for næringsverksemd, stadutvikling og liknande. 6. Midlane kan ikkje nyttast til finansiering av investeringar i, eller ordinær drift av, fylkeskommunal eller kommunal tenesteproduksjon. 7. Midlane kan ikkje nyttast til investeringar i eigenkapital i verksemder, som til dømes aksjekapital. Det gjeld både bedriftsretta og tilretteleggjande tiltak. 8. RDA-midlar kan ikkje finansiere meir enn 50 % av totalkostnad for bedriftsretta tiltak. For tilretteleggande tiltak kan RDA-midlar nyttast som einaste finansieringskjelde. 9. RDA-midlane skal ikkje brukast til ordinær drift. Samme tiltak bør ikkje støttast lenger enn inntil tre år. 10. RDA-midlane kan ikkje nyttast til tiltak innan følgjande sektorar, då det gjeld særskilte reglar for berekning av DA i desse: a) Transportsektoren. b) Verftssektoren. c) Fiskeri- og landbruksverksemd i sone Ia. d) Offentleg verksemd. Sjå utdjupande informasjon på - (pr ) Side23

24 VII DIREKTE BEDRIFTSRETTA TILTAK Bedriftsretta tiltak er direkte finansiell støtte til ei eller fleire verksemder til målretta og avgrensa utviklingsprosjekt eller investeringstiltak Innovasjon Norge (IN) skal medvirke til kvalitet og framdrift i gjennomføringa av næringstiltaka, og sikre at søknadar er i samsvar med overordna distrikts- og regionalpolitiske målsettingar og lokale prioriteringar. IN skal vidare sjå til at innvilga prosjektstøtte er i samsvar med statsstøtteregelverket. Retningslinjer for saksbehandling av bedriftsretta tiltak 1. Saker med over kr i kostnadsramme skal sendast til Innovasjon Norge. Eventuelle enkeltsaker under dette beløpet må behandlast av kommunen i samsvar med lokale beslutningsprosedyrer for tildeling av bagatellmessig støtte. 2. Viss RDA-midlane skal brukast bedriftsretta må kommunen sette av midlar til Innovasjon Norge i sin handlingsplan. Bedriftsretta saker under i kostnad skal finansierast frå den potten kommunen har sett av til dette i handlingsplanen. 3. Innovasjon Norge skal gjennomføre all saksbehandling i samsvar med sine etablerte rutiner for direkte bedriftsretta støtte. 4. Innovasjon Norge skal i alle saker innhente godkjenning frå lokal plangruppe. Det bør i større grad søkast å kombinere RDA-midlar i prosjektfinansieringa med IN sine ordinære virkemiddel på tiltak som IN normalt ikkje har rammer til å prioritere. 5. RDA midlar skal utelukkande komplettere og aldri erstatte bruk av IN sine ordinære virkemiddel. 6. RDA-midlane kan finansiere inntil 50 % av total kostnadsramme for bedriftsretta tiltak 7. Bedriftsretta støtte skal ikkje vere av eit slikt omfang eller innretning at den kan oppfattast som urettmessig konkurransevridande 8. Reglane for bagatellmessig støtte seier at ei bedrift kan motta maksimalt euro over ei tre-års periode. 9. Fribeløpsordninga* er rekna som bagatellmessig støtte. 10. Støttemottakar har plikt til å opplyse om tidlegare tildelt bagatellmessig støtte. Om ei verksemd tek imot meir støtte enn bagatellregelen tillet, eller for tiltak som ikkje er innan regelverket, er det verksemda som risikerer å betale tilbake tilskotet. * Meir info på Side24

25 VIII FOND I heilt spesielle tilfelle, og etter avtale med Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga, kan midlane settast i fond. Fondet må då ha eit klart avgrensa formål og eigne vedtekter/retningsliner. IX PROSEDYRAR 1. Kommunen skal etter vedtak om løyving sende tilsegnsbrev med vilkår for tilsegna. a) Normalkrav til innhald i tilsegnsbrev er gjort greie for i tildelingsbrevet til kommunen. b) Tilsegnsbrevet skal gje ein frist for ferdigstilling og rapportering, og gjere greie for prosedyrar og dokumentasjonskrav knytt til utbetalinga. c) Tilsegnsbrevet skal gje opplysningar om klagerett, jf. kommunelova 29 og forvaltingslova 28. d) Sluttutbetaling skal alltid skje etterskotsvis mot rapport og rekneskap. Det kan gjerast delutbetalingar til påløpne utgifter med inntil 75 % av løyvd tilskot. X RAPPORTERING Kommunen skal kvart år rapportere på bruken av midlane, jf. reglar fastsett i tildelingsbrevet. Kommunen må etablere eit system som legg til rette for innsyn og kontroll med omsyn til både økonomi og målstyring. 1. Bedriftsretta tiltak: Kommunen skal i samarbeid med prosjekteigar ta ansvar for å innhente og oversende fullstendig prosjektrapport og rekneskap (revisorgodkjent for tilskot over kr ,-) til Innovasjon Norge, som skal rapportere dette vidare til Kommunal- og regionaldepartementet. 2. Tilretteleggande tiltak: Kommunen har rapporteringsansvar til KRD gjennom Rapp Side25

26 RAPPORT NR Mette Rye MERKOSTNAD I PRIVAT SEKTOR I SONE 1A OG 4A ETTER OMLEGGING AV DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT Estimat for 2015 Side26

27 Side27

28 TITTEL Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Estimat for 2015 FORFATTERE Mette Rye PROSJEKTLEDER Mette Rye RAPPORT NR SIDER 22 PROSJEKTNUMMER 2564 PROSJEKTTITTEL Beregning av kostnadsøkning i sone 1a og 4a i ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift OPPDRAGSGIVER Kommunal og moderniseringsdepartementet ANSVARLIG UTGIVER UTGIVELSESSTED Møreforsking Molde AS Molde UTGIVELSESÅR 2015 ISSN ISBN (TRYKT) ISBN (ELEKTRONISK) DISTRIBUSJON Høgskolen I Molde, Biblioteket, pb 2110, 6402 Molde tlf epost: biblioteket@himolde.no SAMMENDRAG Etter pålegg fra ESA ble ordningen med regionalt differensierte satser for arbeidsgiveravgift vesentlig innskrenket etter Fra og med 2007 har også differensiert arbeidsgiveravgift fulgt arbeidssted i stedet for arbeidstakers bostedsadresse. Innskrenkinger av ordningen medførte økte kostnader ved bruk av arbeidskraft i sonene. Fra og med ble opprinnelig ordning tilbakeført for 26 kommuner og 5 nye kommuner ble innlemmet i ordningen. Vi har beregnet merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter virksomhetsadresse av omleggingen i 2003 og 2007 for de 30 kommuner der ordningen ikke er gjeninnført. For 2015 er denne beregnet til 730 mill.kr. I tillegg kommer en evt. kostnadsøkning som følger av de nye sektorunntakene med virkning fra , der enkelte næringssektorer må svare full avgift uavhengig av lokalisering. Dette gjelder for sonene 2 5. Disse skal kompenseres gjennom andre tiltak og er ikke beregnet her. I statsbudsjettets programkategori Distrikts og regionalpolitikk, er det for 2015 satt av kroner 348,7 mill.kr. i direkte kompensasjon som skal fordeles mellom de berørte regioner der ordningen ikke fullt ut er gjeninnført. FORFATTER/MØREFORSKING MOLDE Forskriftene i åndsverksloven gjelder for materialet i denne publikasjonen. Materialet er publisert for at du skal kunne lese det på skjermen eller fremstille eksemplar til privat bruk. Uten spesielle avtaler med forfatter/møreforsking Molde er all annen eksemplarfremstilling og tilgjengelighetsgjøring bare tillatt så lenge det har hjemmel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Side28

29 Side29

30 FORORD Møreforsking Molde har estimert kostnadsøkning i 2015 i privat sektor for de kommuner der en ikke fullt ut gjeninnførte gammel ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Beregningene gjelder kommuner i sone 4a og 1a. Rapporten er utarbeidet av Mette Rye. Grunnlagsdata er framskaffet av Statistisk Sentralbyrå. Møreforsking Molde, februar 2015 Helge Bremnes forsker og gruppeleder næringsøkonomi Side30

31 Side31

32 INNHOLD Forord... 5 Innhold Innledning Geografisk avgrensning Beskrivelse av data Grunnlagsdata og kopling av registre Regler knyttet til virksomhetsadresse og arbeidsgiveravgift Fribeløpet Justering for bagatellmessig støtte i sone 1a Justering for næringer utenfor EØS avtalen Enkelte forhold som ikke er hensyntatt Justering for lønns og sysselsettingsvekst Endringen i grunnlagstallene etter arbeidssted Forskjell i grunnlagstallene fordelt etter arbeidssted og bosted Beregnet fylkesfordelt merkostnad i privat sektor Et anslag på kommunefordelt merkostnad Side32

33 1. INNLEDNING Arbeidsgiveravgift er den avgift som arbeidsgivere betaler til staten på lønnskostnader. Siden 1975 har det i Norge vært en differensiering av arbeidsgiveravgiften mellom ulike geografiske regioner. Dette er det tyngste (i kr) distriktspolitiske virkemidlet i Norge. Målet med ordningen er å bidra til bosetting i distriktene. Dette bygger blant annet på at; det er en positiv sammenheng mellom sysselsetting og bosetting i distriktene tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft avhenger av lønnsnivået redusert arbeidsgiveravgift bidrar til å stimulere både tilbudet og etterspørsel etter arbeidskraft i distriktene. Etter pålegg fra ESA ble ordningen med regionalt differensierte satser først noe tilpasset i fra år 2000, deretter vesentlig innskrenket etter Fra 2007 ble ordningen lagt om fra å følge arbeidstakers bostedsadresse til arbeidssted, samt at deler av områdene fikk gjeninnført ordningen. Differansen mellom en ordning basert på bosted kontra arbeidssted kalles restmidlene. Fra ble opprinnelig ordning tilbakeført for ytterligere 26 kommuner og 5 nye kommuner ble innlemmet i ordningen. Møreforsking Molde AS har i denne rapporten estimert merkostnader i 2015 i privat sektor fordelt både etter arbeidssted og bosted for de kommuner der en ikke fullt ut gjeninnførte gammel ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan 1, ESA fram til Ordninga er forankret i Stortinget i Prop. 118 S ( ) Endringar i Statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak). EUs nye retningslinjer for regionalstøtte ble vedtatt 19. juni Tilsvarende retningslinjer ble vedtatt av ESA 23. oktober Disse retningslinjene åpner for at Norge fremdeles kan gi driftsstøtte i form av differensiert arbeidsgiveravgift i områder med særdeles lav befolkningstetthet. Dette er definert som færre enn 8 innbyggere per km 2 på landsdelsnivå, eller i deler av disse landsdelene. Dette er en videreføring av tidligere regler. Retningslinjene inneholder bestemmelser som innskrenker hvilke typer virksomhet som kan motta regionalstøtte (sektorbegrensninger). Det er ikke adgang til å gi støtte til transportsektoren, flyplasser, energisektoren, produksjon av stål og syntetiske fiber, finans og forsikring. Det samme gjelder foretak som utfører hovedkontortjenester og visse rådgivningstjenester innenfor konsern. Den generelle delen av gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift anses som regional statsstøtte. Slik statsstøtte må være godkjent av ESA. Norske myndigheter har derfor notifisert ordningen på nytt for perioden 1. juli 2014 til 31. desember Men de nye retningslinjene gjør at den notifiserte ordningen avviker noe fra den forrige ordningen, særlig gjelder dette de nye sektorbegrensningene. Videre vil EU/EØS retningslinjene om støtte til foretak i vanskeligheter ha betydning for ordningen. På et punkt ble sektorunntakene redusert: Fra 1.juli 2014 kunne arbeidsgivere med aktiviteter knyttet til skipsbygging benytte redusert sats, mens det i ordningen frem til 1.juli var del av et sektorunntak som krevde at de betalte full sats på arbeidsgiveravgiften. 1 aid/consolidated_version_ _Decision_225_14_COL NOR_Social_Security_contributions_ pdf 8 Side33

34 Etter de nye retningslinjene stilles nye og mer omfattende krav om kontroll med at støtten tildeles i samsvar med regelverket for statsstøtte. Det er også strengere krav til offentliggjøring av opplysninger om tildelt støtte, herunder hvem som mottar støtte, hvor mye de mottar og det nasjonale regelverket som hjemler støtten. Departementet har brukt distriktsindeksen (se KRDs nettsider) som et hovedverktøy i utformingen av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift i forhandlingene med ESA. Kompensasjonen i privat sektor for 2015 er i statsbudsjettet kapittel 551 post 61 satt til 360,7 millioner. Av dette er 260,7 mill. kroner knyttet til tilsagn som gis i 2015 og 100 mill. kroner er knyttet til tilsagn som ble gitt i I tillegg kommer en tilsagnsfullmakt på 88 mill. kroner i 2015 som kommer til utbetaling i Kompensasjonsbeløpet til Nordland og Troms ble redusert i 2012 og Fra og med 2015 avvikles kompensasjon knyttet til restmidlene. I Prop. 1 S ( ) fra KMD står det: Som følge av en utvidelse av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift, er det 26 kommuner som ikke lenger skal kompenseres. Dette reduserer bevilgningsbehovet på posten. Ansvaret for bredbåndsutbygging er overført til Samferdselsdepartementet, og restmidlene som har gått til bredbåndsutbygging over Kommunal og moderniseringsdepartementet foreslås avviklet. I tillegg reduseres kompensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift noe. Reduksjonen i kompensasjonsbeløpet vil bli fordelt forholdsmessig likt mellom alle fylkeskommunene som tildeles midler fra posten. 2 GEOGRAFISK AVGRENSNING Arbeidsgiveravgiftssone Vi benytter inndeling av arbeidsgiveravgiftssone gjeldene fra 1/ Våre beregninger gjelder følgende kommuner: Sone 4a (sats 7,9 pst.): Troms: Tromsø. Nordland: Bodø. Disse kommunene hadde tidligere en sats på 5,1%. dvs. en satsøkning på 2,8 prosentpoeng på alt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag med unntak av de næringer som fikk beholde lav sats som følge av at de er utenfor EØS avtalen, dvs i hovedsak landbruk og fiske med enkelte tilknyttede næringer Sone 1a (sats 10,6 pst. innenfor et fribeløp, deretter 14,1pst.): Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik Sør-Trøndelag fylke: Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Møre og Romsdal fylke: Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund 9 Side34

35 Sogn og Fjordane fylke: Flora, Førde, Sogndal. Hordaland fylke: Etne, Kvam, Modalen, Bømlo. Rogaland fylke: Vindafjord, Finnøy. Vest-Agder fylke: Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal. Aust-Agder fylke: Vegårshei, Iveland. Buskerud fylke: Sigdal, Oppland fylke: Gausdal, Disse kommunene hadde tidligere en sats 10,6% dvs. en satsøkning på 3,5 prosentpoeng ut over bagatellstøtte/fribeløp. 3 BESKRIVELSE AV DATA 3.1 GRUNNLAGSDATA OG KOPLING AV REGISTRE For å beregne kostnadsøkning etter virksomhetsadresse har vi brukt data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Datasettet inneholder arbeidsgiveravgiftsgrunnlag etter arbeidsgiveravgiftssone, sektor, arbeidsstedskommune, bostedskommune, sektorunntatt næring, primærnæring og grense for bagatellmessig støtte. Statistisk sentralbyrå har ingen tilsvarende offisiell statistikk fordelt etter kommune, noe som kan påvirke presisjonen på et så lavt geografisk nivå. Offisiell statistikk for grunnlag for arbeidsgiveravgift presenteres på ( og kilden er skattedirektoratets skatteregnskap. Statistikken bygger på situasjonsuttrekk fra skattedirektoratets lønns og trekkoppgaveregister for 2013, som inneholder arbeidsgiveravgiftsgrunnlag fordelt etter sone og kommune. Utgangspunktet er data fra lønns og trekkoppgaveregisteret (LTO), påkoplet informasjon fra arbeidsgiver og arbeidstakeregisteret (AA register), virksomhets og foretaksregisteret (VoF). Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kommer fra LTO, og gjennom AA registeret hentes næringskode og arbeidsstedskommune. Dette for å kunne trekke ut de næringer som har beholdt lav sats siden de ikke er en del av EØS avtalen. For plassering av fribeløp i sone 1a brukes VOF. Privat sektor er avgrenset ved at alle med institusjonell sektorkode for stats og trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen er tatt ut. For sone 1a er det sum lønn og godtgjørelser per foretak som overstiger grensen for bagatellmessig støtte også kalt fribeløpet som danner grunnlag for kompensasjon. For sone 4a vil all lønn og godtgjørelse danne grunnlag for kompensasjon. Utgangspunktet i sone 1a er sum arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget etter virksomhetsadresse (arbeidsstedskommune) fratrukket et fribeløp pr. foretak registrert i de aktuelle kommunene. Arbeidsstedskommune er definert ved virksomhetsadresse. I hht enhetsregisterloven skal en virksomhet registreres der den utøves. Siden LTO ikke er fordelt etter virksomhetsadresse er arbeidssted bestemt gjennom koplinger av LTO mot AA og VoF registrene. Her brukes underorganisasjonsnummer. Det er kun lønnsforhold med match etter personnummer på AAregisteret som kan fordeles etter arbeidsstedskommune. Det er kun anledning til et fratrekk av fribeløp pr. konsern. Ved avdelinger/filialer og andre underenheter som ikke er egne juridiske personer fordeler SSB fribeløpet mellom enhetene der 10 Side35

36 den relative andel enheten utgjør av foretakets totale kostnader knyttet til lønn og godtgjørelser ligger til grunn for fordeling av fribeløpet. Datagrunnlaget er utarbeidet fra tilgjengelige datakilder, og denne informasjonen er brukt slik det er innrapportert/registrert i registrene. Det er altså ikke gjort noen videre kontroller på hvor korrekte tallene måtte være fra kommune til kommune mht. beløp eller om foretak faktisk har virksomhet i kommunen. Endringene fra året før ser ut til å være naturlige endringer som skyldes mange ulike forhold, blant annet opp og nedbemanninger, flyttinger, organisasjonsendringer, osv. LTO er av de mest gjennomkontrollerte data i norsk statistikk, med minst fire kontroller av alle oppgaver. Men i all statistikk finnes feilkilder. Den største feilkilden i denne sammenhengen der fordeling mellom kommunene står sentralt, er feil/manglende registrering av foretakenes virksomhetsadresse i AA registeret. Det kan virke som denne registreringen kan variere noe fra år til år i enkelte foretak. Dette kan skyldes at foretakene har avdelinger i ulike kommuner. Selv om hver underavdeling iht. regelverket skal registreres som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, kan dette tolkes litt forskjellig fra år til år av virksomheten. Registerfeil kan derfor slå ut i fordelingen både mht. næringskode og lokalisering. Vi må ta utgangspunkt registeret, men det kan være tilfeller der en bedrift har underavdelinger i en kommune som ikke er registrert. 3.2 REGLER KNYTTET TIL VIRKSOMHETSADRESSE OG ARBEIDSGIVERAVGIFT I stortingets skattevedtak for 2015 står det bl.a 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering (1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. 4 og 3 annet ledd. (2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. (3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. (4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten drives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende termin. 11 Side36

37 (5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato. Registreringsreglene er nedfelt i Enhetsregisterloven (lov av 3. juni 1994 nr. 15) og forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer i Enhetsregisteret. Utgangspunktet er at en virksomhet skal registreres der den utøves. I de tilfeller der et foretak driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (eller innen ulike næringer) skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området. Korrekt register er av stor betydning i forhold til beregning av merkostnad ved omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. En eventuell feil registrering vil ha større effekt ved beregning på kommunenivå enn på fylkesnivå. 3.3 FRIBELØPET JUSTERING FOR BAGATELLMESSIG STØTTE I SONE 1A Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Grunnlagstallene er derfor fratrukket bagatellmessig støtte i sone 1a. I hht. EU s konkurranseregelverk er bagatellmessig støtte definert som Euro over tre regnskapsår. I statsbudsjettet for 2015 er dette beregnet å utgjøre kr pr. år som tilsvarer en Eurokurs på kr 7,5. Det betyr at foretak i sone 1a kan beholde den opprinnelige satsen på 10,6% arbeidsgiveravgift inntil denne fordelen utgjør kr Omregnet til arbeidsgiveravgiftsgrunnlag, betyr det at de kan beholde lav sats inntil sum lønn og godtgjørelser (inkl. pensjonspremie) utgjør kr kr. Deretter skal de betale den fulle satsen på 14,1%. Godstransport på vei har en særskilt terskelverdi på Euro over tre regnskapsår (til forskjell fra den generelle terskelverdien på Euro over tre regnskapsår) dvs. kr pr. år begrunnet med at mange foretak i denne sektoren er relativt små. Fribeløpet omregnet til lønnsgrunnlag for disse næringene er dermed kr Transportbransjen kan blant annet benytte seg av reglene for ambulerende virksomhet. Godstransport på vei er næring Andre typer transportforetak følger ordinære bagatellstøtteregler jf. sektorunntak. ESA vil generelt ikke tillate at bagatellstøtte gis på toppen av en godkjent regionalstøtteordning. Bagatellstøtte kan derfor ikke brukes i tillegg til en generelt redusert sats i Bodø og Tromsø, selv om satsen er høyere enn opprinnelig ordning. Dersom en gjennom ordningen med lavere arbeidsgiveravgift benytter muligheten for bagatellstøtte fullt ut, kan en ikke motta tilskudd fra andre støtteordninger som bruker bagatellstøttereglene for å kunne gi lovlig offentlig støtte iht. EØS reglene. I snitt faller 61% av grunnlaget i sone 1a inn under bagatellstøtteregelen. Dette er derfor et godt kompenserende tiltak. Det er store variasjoner mellom kommunene jf. tabellen fra rundt 40% til nær 100%.. 12 Side37

38 Andelen av avgiftsgrunnlaget som faller inn under bagatellstøttegrensen 0522 Gausdal 79,6 % 0621 Sigdal 84,2 % 0912 Vegårshei 97,7 % 0935 Iveland 85,5 % 1026 Åseral 81,9 % 1027 Audnedal 69,3 % 1034 Hægebostad 86,1 % 1046 Sirdal 69,3 % 1141 Finnøy 87,8 % 1160 Vindafjord 60,3 % 1211 Etne 92,2 % 1219 Bømlo 41,8 % 1238 Kvam 76,7 % 1252 Modalen 96,9 % 1401 Flora 49,7 % 1420 Sogndal 81,6 % 1432 Førde 78,1 % 1515 Herøy 39,5 % 1534 Haram 40,2 % 1545 Midsund 73,2 % 1547 Aukra 53,6 % 1551 Eide 97,6 % 1557 Gjemnes 88,1 % 1624 Rissa 61,6 % 1648 Midtre Gauldal 76,7 % 1664 Selbu 86,2 % 1717 Frosta 99,7 % 1718 Leksvik 90,6 % Sum 61,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrås skattestatistikk 13 Side38

39 Dersom arbeidsgiver er en del av et konsern, skal beløpsgrensen gjelde for konsernet som helhet, jf. de minimis forordningen artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel 2 nr. 2. Tidligere var det anledning til et fratrekk pr. foretak, dvs. den juridiske enhet og at alle aksjeselskap i et konsern kunne beregne hvert sitt fribeløp. For foretaket er dette ikke et problem, men ved fordeling av kompensasjonen vil vi måtte fordele fribeløpet i tilfelle enhetene ligger i ulike kommuner. Dette har vi gjort på foretaksnivå, men fordeling på konsernnivå har vi ikke klart å ta hensyn til. Det betyr at grunnlaget reduseres med noe flere bunnfradrag enn faktisk er tilfelle. 3.4 JUSTERING FOR NÆRINGER UTENFOR EØS AVTALEN I den gjeldende ordningen har visse foretak innen landbruks, skogbruks og fiskerisektoren fremdeles rett til å bruke 2003 satsene for arbeidsgiveravgift dersom virksomheten er knyttet til produkter som ikke er omfattet av EØS avtalen. I avgiftsvedtaket står det: Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS avtalen, jf. avtalens 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette betyr at dersom man driver fiskeri eller landbruksvirksomhet iht. avgiftsvedtaket, vil foretak i sone 1a kunne beregne avgift med en sats på 10,6 pst. for samtlige lønnskostnader, altså ikke bare innenfor fribeløpet slik ordinære virksomheter i sone 1a må. I tilsvarende tilfeller i sone 4a, vil foretaket kunne beregne avgift med en generell sats på 5,1 pst. i stedet for den ordinære satsen på 7,9 pst. Disse næringene danner derfor ikke grunnlag for kompensasjon. Vi har følgelig trukket fra arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget knyttet til virksomheter innen følgende primærnæringer og relaterte næringer* Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av (produksjon av pæler) Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) Hav og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske Hav og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt og fjørfevarer Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 14 Side39

40 Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av (produksjon av kunstig honning og karamell) Produksjon av ferdigmat 10.9 Produksjon av fôrvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og fett Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. 3.5 ENKELTE FORHOLD SOM IKKE ER HENSYNTATT Vi har ikke kunnet korrigere dataene for unntak som krever skjønnsmessig fratrekk. Dette gjelder: - reglene for blandet virksomhet - reglene for produksjon av stålprodukt - registerfeil SPESIELLE REGLER VED BLANDET VIRKSOMHET Foretak som delvis driver fiskeri /landbruksvirksomhet som er utenfor EØS avtalen jf. punkt 3.4 og delvis annen virksomhet, vil kunne betale avgift med lav sats for de lønnskostnadene som er knyttet til unntaket for fiskeri/landbruksvirksomhet. Vilkåret er at de oppfyller kravet til et regnskapsmessig skille mellom de to delene av virksomheten, slik at det er mulig å kontrollere hvor stor andel av lønnskostnadene er knyttet til fiskeri /landbruksvirksomhet. Vi har ikke tilstrekkelig data til å trekke ut blandet virksomhet. Dette blir med i grunnlaget for kompensasjon dersom hovednæringen ikke er fiskeri/landbruk. Regelen for blandet virksomhet kan ha vesentlig betydning for beregning av kompensasjonen for enkelte foretak, men det må gjøres vurderinger i hvert tilfelle. At vi ikke har anledning til slike individuelle vurderinger av foretak kan gi en viss overkompensasjon. Dette er knyttet til foretak i sone 1a eller 4a som er registrert som annen virksomhet, men som har anledning til å skille ut og svare lav sats knyttet til fiskeri /landbruksvirksomhet. Det vil også kunne gi underkompensasjon i det motsatte tilfelle, der foretaket er registrert som fiskeri /landbruksvirksomhet (og vi dermed ikke beregner 15 Side40

41 kompensasjon) men der deler av virksomheten svarer høy sats (ut over eventuelt fribeløp). Effekten av regelen går begge veier og sysselsettingen knyttet til disse næringene utgjør en relativt mindre andel av total sysselsetting NYE SEKTORUNNTAK Enkelte sektorer skal svare full sats uavhengig av lokalisering, men kan beholde opprinnelig ordning innenfor grensen for bagatellmessig støtte. Dette er beskrevet i avgiftsvedtaket for Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte, og omfatter følgende sektorer: Stålsektoren Aktiviteter knyttet til produksjon av aktiviteter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte Syntetfibersektoren Aktiviteter knyttet til produksjon av aktiviteter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte Næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) Energisektoren Næringshovedområde 35 Elektrisitets, gass, damp og varmtvannsforsyning Transportsektoren 49.1 Passasjertransport med jernbane 49.2 Godstransport med jernbane Transport med rutebil og sporvei i by og forstadsområder Landtransport med passasjerer ikke nevnt annet sted Godstransport på vei 50 Sjøfart 51.1 Lufttransport med passasjerer Lufttransport med gods Lufthavner Andre tjenester tilknyttet lufttransport 16 Side41

42 Finansierings og forsikringsvirksomhet mv. 64 Finansieringsvirksomhet 65 Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 66 Tjenester tilknyttet finansierings og forsikringsvirksomhet Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern De unntatte sektorene omtales som «spesifikke næringer». De vil fortsatt kunne beregne avgift med redusert sats inntil fordelen når fribeløpet, og deretter svare full sats på 14,1%. For sone 1a er unntakene derfor ikke av betydning. Arbeidsgivere i sone II V, med sektorunntatte aktiviteter, kan også benytte redusert sats ved beregning av avgiften av lønn knyttet til de unntatte aktivitetene. Kravene til regnskapsmessig skille vil gjelde også ved bruk av fribeløpsordningen på de sektorunntatte aktivitetene hvis arbeidsgiver har blandet virksomhet. 3.6 JUSTERING FOR LØNNS OG SYSSELSETTINGSVEKST Dataene for beregning av kostnad/kompensasjon har utgangspunkt LTO tall for 2013 og disse fremskrives så til 2015 gjennom å justere for lønns og sysselsettingsvekst tilsvarende statsbudsjettets prognoser for dette. Prosentvis endring fra året før Kilde Lønnsvekst 3,3 % 3,3 % kilde: St.meld. nr. 1 ( ) Sysselsettingsvekst 0,9 % 0,8 % kilde: St.meld. nr. 1 ( ) Anslaget for lønns og prisvekst for 2014 er noe justert fra i fjor. Fjorårets prognose 2014 Endring Lønnsvekst 3,5 % 0,2 Sysselsettingsvekst 1,0 % 0,1 3.7 ENDRINGEN I GRUNNLAGSTALLENE ETTER ARBEIDSSTED Sum arbeidsgiveravgiftsgrunnlag i 2013 som danner grunnlag for kompensasjon var kroner 22,8 mrd kroner mot 22,12 mrd i Det betyr en økning i grunnlaget til tross for at 26 kommuner fikk gjeninnført ordningen og ikke lenger er med i beregningsgrunnlaget. Om en trekker ut disse 26 fra grunnlaget i 2012, var grunnlaget 20,5 mrd. Dette illustrerer utviklingen og er gjengitt i tabellen nedenfor. Dette tyder på en sterkere vekst enn forutsetningene de siste årene. 17 Side42

43 Endring 2008 til 2009 Endring 2009 til 2010 Endring 2010 til 2011 Endring 2011 til 2012 Endring 2012 til 2013 Sone 4a 1,2% 3,35% 6,4% 8,8 % 10% Sone 1a 1,2% 0,98% 11,5% 16,6 % 13%* Total 0,4% 2,58% 8,0% 11,4 % 11% *Kun grunnlag i de 30 kommunene som fortsatt har merkostnad sammenliknes fra 2012 til FORSKJELL I GRUNNLAGSTALLENE FORDELT ETTER ARBEIDSSTED OG BOSTED Den opprinnelige ordningen fra 1975 var utformet slik at fordelen fulgte arbeidstaker, dvs bostedsadresse. Det vil være forskjeller mellom grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift fordelt etter bostedsadresse for arbeidstaker og virksomhetsadresse for arbeidsgiver. Dette skyldes inn og utpendling. Det er interessant å se stor innpendling i enkelte kommuner gjør at grunnlaget er mye større om det regnes etter arbeidssted, enn dersom det beregnes etter bosted. mill.kr Arb.g.grunnlag etter Arb.g.grunnlag etter Differanse bostedsadresse arbeidsstedsadresse 0522 Gausdal Sigdal Vegårshei Iveland Åseral Audnedal Hægebostad Sirdal Finnøy Vindafjord Etne Bømlo Kvam Modalen Flora Sogndal Førde Herøy Haram Midsund Aukra Eide Gjemnes Rissa Midtre Gauldal Selbu Side43

44 mill.kr Arb.g.grunnlag etter Arb.g.grunnlag etter Differanse bostedsadresse arbeidsstedsadresse 1717 Frosta Leksvik Bodø Tromsø Ved omlegging av ordningen så omfatter ordningen et større grunnlag for de kommunene som har større innpendling enn utpendling. For kommuner med større utpendling enn innpendling ble det en innskrenking av ordningen. Bosted lik arbeidssted Virkemiddel følger bosted Lav sats for arbeidsgivere innenfor sonen Virkemiddel følger arbeidssted Fordel der arbeidssted = bosted Pendlere ut av sone kommune Pendlere inn til sone kommune Arbeidsgivere utenfor sonene svarer lav sats for arbeidstakere som bor i en sone. Ingen fordel Ingen fordel Lav sats for arbeidsgivere med virksomhet i sonen (ekstra provenyeffekt i forhold til opprinnelig ordning fra 2003) Grunnlag for beregning av merkostnad 1. Høy sats på grunnlag ut over fribeløp der bosted= arbeidssted 2. Høy sats for utpendlere 3. Tar ikke hensyn til innpendlere 1. Høy sats ut over fribeløp på grunnlag etter arbeidssted. Noen bor der og noen er innpendlere 2. Tar ikke hensyn til utpendlere Dersom en skal sammenlikne merkostnaden etter disse to innretningene, blir bagatellstøtteregelen noe utfordrende å ta hensyn til i sone 1a. Effekten for sone 4a er beregnet. I Troms er det stor innpendling og grunnlaget for arbeidsgiveravgift er større når ordningen er utformet etter arbeidssted enn etter bosted. Merkostnaden ved en økt sats for arbeidsgiveravgift er derfor lavere i Tromsø når ordningen er utformet etter arbeidssted enn etter bosted. 19 Side44

45 Fylkesvis fordeling (tall i 1000 kr) 2015 Merkostnad etter arbeidssted 2015 Merkostnad etter bosted Differanse bosted arbeidssted Aga grunnlag etter arbeidssted/gr.lag etter bosted 18 Nordland % 19 Troms % Sum BEREGNET FYLKESFORDELT MERKOSTNAD I PRIVAT SEKTOR Våre beregninger er basert på registrert arbeidsgiveravgiftsgrunnlag pr. kommune og aggregert til fylkesnivå. Det fylkesfordelte anslaget vil alltid være mer riktig enn det kommunefordelte jf. kommentarene knyttet til mulige feilregistreringer mht. virksomhetsadresse. På grunn av dette og at utviklingsmidlene skal kunne brukes strategisk regionalt, anbefaler vi at midlene fordeles fylkesvis. På bakgrunn av grunnlaget er det beregnet en merkostnad i privat sektor av omleggingen av virkemiddelet differensiert arbeidsgiveravgift. Privat sektor er alle sektorer utenom institusjonelle sektorkodene for stats og trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen. Fylkesvis fordeling (tall i 1000 kr) 2015 Merkostnad etter arbeidssted 2014 Merkostnad etter arbeidssted Endring 04 Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Sum Side45

46 5 ET ANSLAG PÅ KOMMUNEFORDELT MERKOSTNAD Anslaget fordelt på kommunenivå er mindre robust enn på fylkesnivå. Der det er kommuner i sone 1a som ikke får beregnet kompensasjon når en beregner etter arbeidssted, skyldes dette at det ikke er virksomhet registrert i kommunen som kommer over bagatellmessig støtte, eller at disse sorterer inn under i en av de næringene som ikke kompenseres fordi de har beholdt lav sats 2. 2 Arbeidsgiveravgiftsgrunnlag for "utvalgte næringer innen fiske og landbruk" er trukket ut. Grense for bagatellmessig støtte er kroner, med unntak av godstransport på vei der grensen er kroner. 21 Side46

47 1000 NOK 2015 Merkostnad 2014 Merkostnad etter etter arbeidssted arbeidssted Endring 0418 Nord Odal Gjeninnført 0420 Eidskog Gjeninnført 0423 Grue Gjeninnført 0425 Åsnes Gjeninnført 0426 Våler Gjeninnført 0429 Åmot Gjeninnført 0522 Gausdal Søndre Land Gjeninnført 0538 Nordre Land Gjeninnført 0621 Sigdal Rollag Gjeninnført 0817 Drangedal Gjeninnført 0819 Nome Gjeninnført Hjartdal Gjeninnført 0911 Gjerstad Gjeninnført 0912 Vegårshei Åmli Gjeninnført 0935 Iveland Åseral Audnedal Hægebostad Sirdal Sauda Gjeninnført 1141 Finnøy Vindafjord Etne Bømlo Tysnes Gjeninnført 1224 Kvinnherad Gjeninnført 1227 Jondal Gjeninnført 1238 Kvam Modalen Flora Sogndal Førde Vanylven Gjeninnført 1514 Sande Gjeninnført 1515 Herøy Stordal Gjeninnført 1534 Haram Nesset Gjeninnført 1545 Midsund Aukra Eide Gjemnes Ørland Gjeninnført 1622 Agdenes Gjeninnført 1624 Rissa Bjugn Gjeninnført Meldal Gjeninnført Midtre Gauldal Selbu Frosta Leksvik Bodø Tromsø Sum Side47

48 PUBLIKASJONER AV FORSKERE TILKNYTTET HØGSKOLEN I MOLDE OG MØREFORSKING MOLDE AS Publikasjoner utgitt av høgskolen og Møreforsking kan kjøpes/lånes fra Høgskolen i Molde, biblioteket, Postboks 2110, 6402 MOLDE. Tlf.: , epost: biblioteket@himolde.no Egen rapportserie Rye, Mette: Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 22 s. Skrove, Guri K.; Groven, Gøril og Bachmann, Kari: Sammen om rehabilitering i nærmiljøet. Sluttevaluering av "Livsnær livshjelp" et samhandlingsprosjekt om rehabiliteringsbrukere i Aure. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 33 s. Skrove, Guri K.; Oterhals, Geir; Groven, Gøril og Bachmann, Kari: "Sulten og tørst, men Stikk UT! Først" En brukerundersøkelse av turkassetrimmen Stikk UT! Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 40 s. Bråthen, Svein; Svendsen, Hilde Johanne og Tveter, Eivind: Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Sør Norge. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 33 s. Tveter, Eivind; Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Svendsen, Hilde Johanne og Thune Larsen, Harald: Samfunnsøkonomisk analyse av lufthavnkapasiteten i Oslofjordområdet. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 50 s. Kaurstad, Guri; Bachmann, Kari; Bremnes, Helge og Groven, Gøril: KS FoU prosjekt nr Trygg oppvekst helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 107 s. Kristoffersen, Steinar og Mennink, Marcel: Mulighetsanalyser for jaktturisme i Gjemnes. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 45 s. Pris: 50, Kaurstad, Guri; Oterhals, Geir; Hoemsnes, Helene, Ulvund, Ingeborg og Bachmann, Kari: Deltakelse i organiserte fritidstilbud. Spesiell vekt på barn og unge med innvandrerforeldre. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 92 s. Rekdal, Jens; Hamre, Tom N.; Løkketangen, Arne; Zhang, Wei og Larsen Odd I.: Inkludering av innfartsparkering i TraMod_By: TraMod_IP. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS 125 s. Pris: 150, Kristoffersen, Steinar (2014): Remontowa Launch and Recovery System (LARS) Minus 40. Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 39 s. KONFIDENSIELL Shlopak, Mikhail; Bråthen, Svein; Svendsen, Hilde Johanne og Oterhals, Oddmund: Grønn Fjord. Bind II. Beregning av klimagassutslipp i Geiranger. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 53 s. Pris: 100, Side48

49 Svendsen, Hilde Johanne; Bråthen, Svein og Oterhals, Oddmund: Grønn Fjord. Bind I. Analyse av metningspunkt for trafikk i Geiranger. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 27 s. Pris: 50, Heen, Knut Peder (2014): Kontraktsstrategier for local leverandørindustri. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 31 s. Pris: 50, Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Solvoll, Gisle og Hanssen, Thor Erik Sandberg (2014): Luftfartens betydning for utvalgte samfunnssektorer. Eksempler fra petroleum, kultur og sport. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 98 s. Pris: 100, Kristoffersen, Steinar; Shlopak, Mikhail; Oppen, Johan og Jünge, Gabriele (2014): Logistikkoptimalisering i BioMar Norge AS. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 41 s. Pris: 50, Bråthen, Svein; Zhang, Wei og Rekdal, Jens (2014): Todalsfjordforbindelsen. Anslag på trafikale og prissatte samfunnsøkonomiske konsekvenser. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 47 s. Pris: 50, Witsø, Elisabeth (2014): IA holdningsbarometer Møre og Romsdal. Ledere og ansattes erfaringer med og syn på IA arbeidet i virksomheten. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 51 s. Pris: 100, Kristoffersen, Steinar; Jünge, Gabriele Hofinger og Shlopak, Mikhail (2014): Planlegging, produksjon og prosessdata. Hva påvirker kvalitet og leveransepresisjon? Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 37 s. KONFIDENSIELL Bergem, Bjørn G., Hervik, Arild og Oterhals, Oddmund (2014): Supplier effects Ormen Lange Rapport /Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS 27 s. Pris: 50, Hervik, Arild; Bergem, Bjørn G. og Bræin, Lasse (2013) Resultatmåling av brukerstyrt forskning Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 117 s. Pris: 150, Kaurstad, Guri; Witsø, Elisabet og Bachmann, Kari (2014): Livsnær livshjelp. Rehabilitering i nærmiljøet. Rapport / Møreforsking Molde As nr Molde: Møreforsking Molde AS 35 s. Pris: 50, Bergem, Bjørn G., Hervik, Arild og Oterhals, Oddmund (2014): Leverandøreffekter Ormen Lange Rapport /Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS 25 s. Pris: 50, Oterhals, Oddmund og Guvåg, Bjørn (2014): Lean Shipbuilding II Sluttrapport. Rapport /Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS 29 s. Pris: 50, Rekdal, Jens; Larsen, Odd I; Løkketangen, Arne og Hamre, Tom N. (2013): TraMod_By Del 1: Etablering av nytt modellsystem. Revidert utgave av rapport 1203.Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS 206 s. Pris: 200, Oterhals, Oddmund; Jünge, Gabriele Hofinger og Johannessen, Gøran (2013): Biomarine næringer i region Nordvest. Utviklingstrekk, status og potensialer for nye biomarine næringer. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS 31.s. Pris: 50, Bråthen, Svein: Denstadli, Jon Martin, Eriksen, Knut. S; Thune Larsen, Harald og Tveter, Eivind (2013): Ferjefri E39 og mulige virkninger for lufthavnstruktur og hurtigbåtruter.en vurdering basert på en fullt utbygd E39. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS 87 s. Pris: 100, Bremnes, Helge; Heen, Knut Peder og Hervik, Arild (2013): Utredning av omstilling i Halden med og uten videreføring av IFEs øvrige forskningsaktiviteter etter dekommisjonering av Haldenreaktoren. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS 47 s. Pris: 50, Side49

50 Heen, Knut Peder; Bremnes, Helge og Hervik, Arild (2013): Utredning av den nærings og forskningsmessige betydningen av IFEsnukleære virksomhet relatert til Haldenreaktoren. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS 63 s. Pris: 100, Kaurstad, Guri; Bachmann, Kari og Oterhals, Geir (2013): Gir deltagelse i frisklivsentralen i Molde et friskere liv? Deltagernes opplevelse av tilbudet, endring i fysiske parametere og helseatferd etter 3 måneder. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 54 s Pris: 100, Bremnes, Helge (2013): Det regionale innovasjonssystemet i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal som innovasjons og kunnskapsregion. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 55 s. Pris: 100, Oppen, Johan; Oterhals, Oddmund og Hasle, Geir (2013): Logistikkutfordringer i RIR og NIR. Forprosjekt. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 27 s. Pris: 50, Bergem, Bjørn G.; Bremnes, Helge; Hervik, Arild og Opdal, Øivind (2013): Konsekvenser for Aukra som følge av utbyggingen av Ormen Lange. En oppsummering av analyser gjort av Møreforsking Molde. Rapport /Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 33 s. Pris: 50, Johannessen, Gøran; Oterhals, Oddmund og Svindland, Morten (2013): Sjøtransport Romsdal. Potensiale for økt sjøtransport i Romsdalsregionen. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 33 s. Pris: 50, Rekdal, Jens og Zhang, Wei (2013): Hamnsundsambandet. Trafikkberegninger og samfunnsøkonomisk kalkyle for 4 alternative traséer. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 86 s. Pris: 100, Hervik, Arild; Bergem, Bjørn G. og Bræin, Lasse (2013) Resultatmåling av brukerstyrt forskning Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 71 s. Pris: 100, ARBEIDSRAPPORTER / WORKING REPORTS Grønvik, Cecilie Utheim og Julnes, Signe Gunn (2015): Innovative læringsaktiviteter bidro til at sykepleie studenter opplevde læringsutbytte i kvantitativ metode. Arbeidsrapport/Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 26 s. Pris: 50, Larsen, Odd I. (2014): Validering av godstransportmodellen. Arbeidsrapport/Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 31 s. Pris: 50, Kaurstad, Guri; Hoemsnes, Helene; Ulvund, Ingeborg og Bachmann, Kari (2014): Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge i Kristiansund. Levekårsprosjektet i Kristiansund. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 75 s. Pris: 100, Rye, Mette (2014): Merkostnad i privat sektor i sone 1A og 4A etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Estimat for Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 22 s. Pris: 50, Kaurstad, Guri og Bachmann, Kari (2013): Kvalitet i alle ledd. En analyse av endringsbehov i utrednings og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 35 s. Pris: 50, Berge, Dag Magne (2013): Utdanningsbehov, rekruttering og globalisering. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant bedrifter i den maritime klyngen i Møre og Romsdal. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 46 s. Pris: 50, Side50

51 Rye, Mette (2013) Merkostnad i privat sektor i sone 1A og 4A etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 17 s. Pris: 50, ARBEIDSNOTATER / WORKING PAPERS Østby, May; Høium, Kari; Bromstad, Thrine Marie Nøst; Hurlen, Yngvar Bjarne; Brevik, Randi; Giskemo, Claus A.; Klintwall, Lars (2015) "Jeg ønsker å lese bedre!" : intensiv leseopplæring for en elev med ADHD.: Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2015:3. Molde, Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. 50, Bakken, Hege; Østby, May (2015) Mulig det finnes en angreknapp? : mestringstillit og IKT kompetanse hos den voksne deltids vernepleierstudent. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2015:2. Molde, Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. 50, Norlund, Ellen Karoline; Gribkovskaia, Irina; Laporte, Gilbert (2015) Supply vessel planning under cost, environment and robustness considerations. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2015:1. Molde, Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. 50, Dale, Karl Yngvar (2014) Traumatic stress, personality and psychobiological health : conceptualizations and research findings. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2014:6. Molde: Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. Pris: 50, Norlund, Ellen Karoline; Gribkovskaia, Irina (2014) Environmental performance of speed optimization strategies in offshore supply vessel planning under weather uncertainty. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2014:5. Molde : Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. Pris: 50, Dale, Karl Yngvar; Ødegård, Atle (2014) Examining the Construct of Dissociation within the Framework of G theory. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, 2014:4. Molde: Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. Pris: 50, Gjerde, Ingunn; Meese, Janny; Rønhovde, Lars; Aarseth, Turid (2014) Helhetlige pasientforløp i utvikling : del 2. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, 2014:3. Molde: Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. Pris: 50, Iversen, Hans Petter; Folland, Thore (2014) Psykisk helsearbeid i Romsdalskommunene : organisering og ledelse : kommunenettverket. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2014:2. Molde: Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. Pris: 50, Solenes, Oskar; Dolles, Harald; Gammelsæter, Hallgeir; Kåfjord, Sondre; Rekdal, Eddie; Straume, Solveig; Egilsson, Birnir (2014) Toppfotballens betydning for vertsregionen : en studie av Molde Fotballklubbs betydning for Molderegionen. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2014:1. Molde : Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. Pris: 100, Halskau sr., Øyvind og Jörnsten, Kurt (2013) Some new bounds for the travelling salesman problem. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2013:7. Molde : Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk. Pris: 50, Jæger, Bjørn; Rudra, Amit; Aitken, Ashley; Chang, Vanessa; Helgheim, Berit Irene (2014) ERP usage in global supply chains : educational resources. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2013:6. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50, Pet'o, Miroslav; Jæger, Bjørn; Helgheim, Berit Irene (2014) Information and communication aspects of logistics operations and their significance for managerial decision making. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk, nr. 2013:5. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50, Side51

52 Berge, Dag Magne (2013) Innovasjon og politikk : om innovasjon i offentlig sektor. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2013:4. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 100, Bråthen, Svein og Zhang, Wei (2013) Operativ organisering av lufttrafikktjenesten : anslag på lokal sysselsetting og produksjonsverdi. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2013:3. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50, Bråthen, Svein; Kurtzhals, Joakim H. og Zhang, Wei (2013) Masterplan for Trondheim Lufthavn Værnes 2012 : oppdaterte samfunnsøkonomiske analyser. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2013:2. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50, Kjersem, Lise; Opdal, Øivind og Aarseth, Turid (2013) Helsemessige effekter av opphold på Solgården : har et toukers opphold på Solgården målbare effekter på eldres liv og helse? Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2013:1. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50, Rapporter publisert av andre institusjoner Eidhammer, Gunnar; Fluttert, Frans A. J.; Knutzen, Maria og Bjørkly, Stål (2013) Early recognition method ERM : Pilotfase Rapport / Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels og rettspsykiatri for Helseregion Sør Øst, Oslo : Kompetansesenteret. Hanssen, Thor Erik Sandberg; Solvoll, Gisle; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind (2014) Luftfartens betydning for universitet og høgskoler. SIB rapport, 3/2014. Bodø : Handelshøgskolen i Bodø. Hovi, Inger Beate; Bråthen, Svein; Hjelle, Harald M.; Caspersen, Elise (2014) Rammebetingelser i transport og logistikk. TØI rapport, 1353/2014. Oslo: Transportøkonomisk Institutt. Knutzen, Maria; Bjørkly, Stål; Bjørnstad, Martin; Furre, Astrid; Sandvik, Leiv (2014) Innsamling og analyse av data om bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming i det psykiske helsevernet for voksne i Ullevål: Oslo universitetssykehus HF. Olaussen, Svein; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Reigstad, Erlend; Bertschler, Gunnar; Dahl, Malin; Zhang, Wei; Rekdal, Jens Ludvig (2014) Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for transportsystemet i Tønsbergregionen : rapport til Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet : versjon 1.0. : Metier AS; Møreforsking Molde AS. Olsen, Silvia Johanne; Bråthen, Svein; Aarhaug, Jørgen; Ramjerdi, Farideh; Julsrud, Tom Erik; Krogstad, Julie Runde og Bremnes, Helge (2013) Regulering, kontrakt eller nettverk? : en drøfting av nye styringsinstrumenter i jernbanesektoren. TØI rapport, 1249/2013. Oslo : Transportøkonomisk institutt. Solibakke, Per Bjarte (2014) Stochastic volatility models for the european electricity markets : Forecasting and extracting conditional moments for option pricing and implied market risk premiums. USAEE Working Paper No Social Science Research Network (SSRN). Solvoll, Gisle; Hanssen, Thor Erik Sandberg; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Zhang, Wei (2013) Trafikale og økonomiske virkninger av økt rabattsats på ferjesamband. SIB rapport, 4. Bodø : Universitetet i Nordland : Handelshøgskolen i Bodø : Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS). Sundal, Hildegunn (2014) Inklusjon og eksklusjon av foreldre i pleie av barn innlagt på sykehus. Bergen : Universitetet i Bergen. Thesen, Gunnar; Aaserød, Martin Ivar; Berge, Dag Magne; Bayer, Stian Brosvik; Leknes, Einar (2013) Ett Hav : muligheter og utfordringer for sameksistens mellom petroleums og sjømatnæringen. Stavanger : IRIS Thune Larsen, Harald; Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg (2014) Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør Norge. TØI rapport, 1331/2014. Oslo: Transportøkonomisk institutt. TFS Side52

53 2 Side53

54 Side54

55 Vedlegg 1 Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling - Fyl bevilgningen Total ramme 2015 Bevilgning 2015 Hedmark - - Oppland Buskerud Telemark - - Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms SUM fylkene Side55

56 lkesvis fordeling av Tilsagnsfullmakt (utbetales i 2016) Side56

57 Bev 2014 % i totalt ramme tilsagn /0150 Nettverk/ klyngutvik bedriftsstøtte 0300/0350 /0360Entrepren øskap / etableringsstøtte Bruken av midler(kategorie) 0400/ Utdanningstil bud og kompetanset iltak 0510/0530/0540 breiband/ Infrastruktur/trans port 0710 Fysisk stedutvik markedsføring/p rofilering Herøy % Vanylven % Aukra % Sande % Eide % Stordal % Nesset % Gjemnes % Midsund % Haram % Sum 100 % % andel % 1 % 2 % 40 % 0 % 52 % 2 % 0 % (kilde: RF13.50) Diverse Side57

58 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Arne-Dag Gjærde Saksnr Utval Møtedato RN 31/15 Regional- og næringsutvalet Rauma kommune - søknad om tettstadmidlar til opparbeiding av Rådhusplassen og Byparken ved Kirketomta Bakgrunn Rauma kommune har gjennom fleire år samarbeida om tettstadutvikling på Åndalsnes. På 90-talet fekk kommunen fleire tilskot gjennom Driftsassistansen til utbetring av VA-nettet i sentrum, for å leggje til rette for seinare opprusting av gaterommet. I perioden vart kommunen invitert inn i satsinga Miljøvenlege og attraktive tettstadar saman med fylkeskommunen og fleire departement. Fokuset her var rehabilitering av stasjonsområdet, opparbeiding av Rådhusaksen, utbygging av kvartal 1 og auka bruk av sentrum. I samarbeid med Husbanken etablerte fylkeskommunane i Midt-Norge i 2006 eit prosjekt for å løfte fram gjenreisingsbyane i regionen: Åndalsnes, Kristiansund, Molde, Steinkjer og Levanger. Fleire nettverksmøte og opne møte resulterte i auka medvit om arkitektur og materialbruk. I perioden initierte tettstadprogrammet saman med kommunen ein open arkitektkonkurranse om utvikling av sentrum og sjøfronten. 40 forslag frå inn og utland vart juryerte. 2 forslag frå København og Helsinki delte 1. premien. Kommunen sette deretter ned eit utval i regi av Nordveggen AS som skulle sørgje for å ta ideane vidare saman med mulege utbyggingsaktørar og grunneigarar. I samband med utarbeiding av ny Samfunnsplan for Rauma kommune i 2013, valte kommunen 6 hovudstrategiar for ein ny giv i kommunen sitt utviklingsarbeide, eit av desse var sentrumsutvikling. Strategiane vart følgd opp med monalege summar til gjennomføring i eit 4 års perspektiv. Samtidig vart satsinga på sentrum tydeleggjort gjennom vedtak i kommunestyret: «Åndalsnes skal utvikles som en attraktiv småby både for kommunens innbyggere og besøkende. Rauma kommune vil oppruste Åndalsnes slik at den framstår moderne og velorganisert. Rauma kommune vil tilrettelegge for utvikling av økt handel, service og boligbygging i Åndalsnes sentrum. Rauma kommune ser på realiseringa av Tindesenteret som bekreftelsen på at Åndalsnes tar posisjonen som Norges tindehovedstad. Alle offentlige funksjoner som Rauma skal ha bare en av, skal lokaliseres til Åndalsnes. Side58

59 Rauma kommune vil arbeide for at naturlige regionale eller nasjonale funksjoner kan lokaliseres til Åndalsnes. Kommunens ressursinnsats i perioden vil være 60 mill.kr. i hovedsak investeringsmidler.» Samtidig har kommunen vedtatt ny reguleringsplan for sentrum med eige kvalitetsdokument og ein eigen utbyggingsstrategi. Dette for å sikre gode rammer for det vidare arbeidet i sentrum. Kommunen skal no i 2015/16 opparbeide Rådhusplassen til ein fest- og bruksplass, og ein vil etablere park med leikeareal på den gamle kyrkjetomta. Samtidig skal kommunen ruste opp det sentrale vegnettet i sentrum (Vollangata og Strandgata). Kommunen er inneforstått med at ein ikkje vil få regionale utviklingsmidlar til gate og fortau. Det er difor dei to første prosjekta kommunen nå søkjer om tilskot til. Vurdering Kommunen har gjennomført verkstad med innbyggjarar og konsulentar for å få fram gode idear til opparbeiding av Rådhusplassen. Samstundes må plassen framom Rådhuset og tilpassast nedre del av torget som vart opparbeida i 2007/08. Plassen skal elles fungere på ein vanleg kvardag, men og på ein god måte i samband med festivalane som blir arrangert på Åndalsnes. Vi meiner løysinga som er prosjektert, gir eit godt svar på det. Plassen er elles universelt utforma med taktile leieliner i ulike delar. Lys er prosjektert både for å markere høgdeforskjellar og plassrom. Parkeringa er no tatt heilt bort frå Rådhusaksen og delvis løyst i nærliggande gaterom med tidsavgrensing. Langtidsparkering har kommunen lagt til rette for gjennom parkeringsskive og eigen stor parkeringsplass tvers over skyss-stasjonen. Dette er ei god løysing som fleire kommunar kan lære av. Opparbeiding av parken på den gamle kyrkjetomta (etter planen frå prof. Sverre Pedersen) vil vere eit godt tilskot til gode byrom på Åndalsnes. Det er og i samsvar med det eine vinnarutkastet i arkitektkonkurransen. Opparbeidinga er gjort enkel der ein bygg vidare på ein del av eksisterande vegetasjon, men etablerar ulike nye stader for aktivitet og kvile. Sjølv om trappa ikkje vil vere universelt utforma, vil dei ulike delane av parken vere tilgjengelege for rørslehemma. Storgatestein lagt ned i stiavgrensing vil kunne fungere som leieliner. For desse 2 prosjekta har kommunen sett opp slik kostnadsvurdering (jfr elles detaljert kostnadsestimat vedlagt søknaden): Tilbodspris Rådhusplassen BL Utomhus Rigg Prosjektering/byggjeleiing Uføresett 7 % Opparbeiding park SUM Side59

60 Ut frå dette søkjer ein om slik finansieringsdeling: Rauma kommune Tettstadmidlar Møre og Romsdal fylkeskommune SUM Vi vil rå til ei slik deling. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver Rauma kommune eit tilskot på inntil kr frå dei regionale utviklingsmidlane kap 551 post 60 i statsbudsjettet, til opparbeiding av Rådhusplassen og park på kyrkjetomta på Åndalsnes. Tilskotet er avgrensa til 33 prosent av totale kostnader på kr Byromma skal opparbeidast i samsvar med godkjente planar. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side60

61 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 32/15 Regional- og næringsutvalet Søknad om støtte til næringsvekst i Halsa Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har mottatt søknad frå Halsa kommune om støtte til næringsvekst i Halsa. Dei søker om 1,2 millionar kroner for ein prosjektperiode på tre år. Frå år 2000 til 2012 har talet på arbeidsplassar i kommunen vorte redusert frå 769 til 662. Folketalet går og ned og er no 1560 innbyggarar. Fordeling av kjønn i Halsa viser at det er 87 kvinner per 100 menn, lågare enn gjennomsnittet for fylket og for Kristiansundsregionen (kjelde Fylkesstatistikken 2014) Det er omlag 80 aktive bedrifter i Halsa, i tillegg til 50 gardsbruk. Prosjektmål Betydeleg arbeidsplassutvikling i Halsa og tettare samarbeid mellom næringsforeiningar og næringsaktørar i regionen. Resultat Meir stødig og meir variert næringsliv på Nordmøre og spesielt i regionen rundt Halsa. Meir framtidsretta næringsliv, til dømes meir miljøvennleg næringsliv Tettare kontakt med Trøndelag Meir næring som nyttar seg av pågåande forsking Høgare utdanna arbeidstakarar Effektar Befolkningsvekst, hindre befolkningsnedgang Betre demografisk samansetting på Nordmøre Aktivitetar Styrke kontakten mellom bedriftene ved å blåse liv i næringsforeininga Hjelpe bedriftene med utviklingsarbeid Hjelpe bedriftene inn på nye marknader og opprette kontakt med FoU-miljø Bidra aktivt til ei regional næringsforeining på Nordmøre Knytte Nordmøre og Trøndelag tettare saman, spesielt for å få gjensidig nytte mellom FoUI i Trøndelag og næringar på Nordmøre Samarbeidspartar Halsa kommune Nordmøre næringsråd KomVekst i Kristiansund (på sikt) Side61

62 Næringsforeiningar i Trondheim (på sikt) Andre næringsforeiningar i regionen NTNU/SINTEF/DIGS (kontormiljø og innovasjonsfellesskap i Trondheim) (på sikt) Budsjett Tittel Sum Kompetansetiltak og møter Kontorleie Halsa, Kristiansund, Trondheim Lønn inkl. sos. kostnader Reise Sum kostnad Finansieringsplan Tittel Sum Næringslivet i Halsa Halsa kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Søkar opplyser om at dei ser for seg ein prosjektperiode på tre år, og at dei samstundes vil arbeide for å finne andre finansieringskjelder som sikrar drift utan offentleg støtte. Halsa kommune har tidlegare fått kroner i regionale utviklingsmidlar til å gjennomføre samfunnsanalyse i 2011 og til iverksetting av tiltak knytt opp til næringsutvikling i Vurdering Søknaden vert vurdert etter Fylkesplan og Handlingsplan Verdiskaping 2015 (HPV 2015). Halsa kommune har jobba strategisk med utvikling av kommunen sidan Telemarksforsking vart engasjert til å gjennomføre ei kartlegging av utfordringar og muligheitsrom. Resultatet av kartlegginga vart nytta i ein samfunnsanalyse som var ferdig 30. januar Den peika på konkrete utfordringar knytt til arbeidsplassutvikling (kilde Halsa kommune en samfunnsanalyse, s 17). Fylkeskommunen har vorte informert om status, framdrift og resultat undervegs. Vi har inntrykk av god forankring i kommuneleiinga, høg kvalitet på prosjektgjennomføring og tett samarbeid med lokalt næringsliv og kommunen. Frå ei kartlegging av kva mulegheiter kommunen har for lokal samfunns- og næringsutvikling, ønskjer dei no å ta steget vidare. Dei tek no inn det regionale perspektivet og ser utvikling i Halsa i samanheng med utvikling av regionen gjennom samarbeid med KomVekst og andre næringsforeiningar. Vidare vil dei gjere ein innsats for eit meir innovativt næringsliv og eit samarbeid med forskingsinstitusjonar. Dei meiner og at ein kan få auka vekst gjennom meir satsing på verdiskaping i reiselivet. Med betre kyststamveg gjennom kommunen som er rik på naturressursar og areal, og med mange gardsbruk som driv matproduksjon, vil dei utvikle ressursane og auke verdiskapinga. Ved å arbeide for meir variasjon i arbeidsmarknaden, kan det virke positivt for kvinner spesielt. Side62

63 Intensjon og målsetting med satsinga er god. Kommunen har med sitt vedtak frå Formannskapet, 26. mars 2015, gått inn med til saman 1 million kroner over 3 år. Næringslivet støttar opp om prosjektet gjennom vedtak om å betale høgare medlemsavgift. Det utgjer kroner til drift av næringsforeininga årleg. Dette viser at både kommune og næringsliv stiller seg bak. Forankring i alle ledd vert vurdert som solid. I finansieringsplanen er Møre og Romsdal fylkeskommune oppført med kroner årleg over tre år. Søkar opplyser om at det kan vere muligheiter for eit samarbeid med andre kommunar/instansar som kan generere inntekter på sikt. Det er ikkje estimert noko tal for det i finansieringsplan. Budsjettet viser at utgifter først og fremst er bundne opp i løn til prosjektleiar. Elles til leie av lokale, kompetanseheving og reise. Det er ført opp kontorleie i Kristiansund og Trondheim, i tillegg til Halsa. Årleg beløp for kontorleie på kroner er etter vår vurdering estimert høgt. Postane i budsjettet er vurdert som relevante og vi ser positivt på ein plan for eit regionalt og dynamisk samarbeid med ulike nærings- og forskingsaktørar, men vi stiller oss kritisk til beløpet knytt til kontorleie, kompetansetiltak og møter. I søknaden går det fram at Halsa vil ha eit utstrakt samarbeid med NTNU, SINTEF og DIGS i Trondheim. Vi stiller oss kritisk og undrande til dette einsidige fokuset, når dei mest praksisnære innovasjons- og forskingsmiljøa for næringslivet finst i Møre og Romsdal. Høgskulen i Ålesund, Høgskolen i Molde, næringsklyngene, og FoU-miljø i fylket er nasjonalt og til dels internasjonalt leiande på fleire område. Dette bør vere viktige kunnskaps- og kommersialiseringsmiljø å knyte koplingar til for Halsa. Fylkeskommunen kan hjelpe til med å knytte kontakt med desse miljøa. Med dette prosjektet er det dei siste åra brukt mykje tilskotsmidlar i Halsa. Ein kan stille spørsmål ved å bruke så mykje pengar i ein liten kommune. Vi kan samanlikne med kommunar som har fått omstillingsmidlar. Det er gjerne kommunar som kjem i ei akutt krise, men i Halsa har pila peika nedover i mange år. Kommunen har gjort dei riktige tiltaka, starta med ein grundig analyse, tatt grep for å betre samfunnsutviklinga gjennom systematisk og målretta arbeid. Det er viktig at arbeidet blir spissa mot næringsutvikling og at det vert etablert strukturar for eit varig arbeid utan offentleg støtte. Grunngjevinga for å tildele regionale utviklingsmidlar er følgjande: i tråd med mål i Fylkesplan og Handlingsplan Verdiskaping solid forankring i næringsliv og kommune regionalt perspektiv på samfunns- og næringsutvikling knyte kontakt mot viktige nettverkspartnarar for innovativ utvikling høg kvalitet på prosjektleiing og gjennomføring i tidlegare prosjekt tett samarbeid mellom kommune, næringsliv og befolkning Halsa er ein distriktskommune med negativ utvikling demografisk og i forhold til arbeidsplassar Våre regionale utviklingsmidlar skal vere utløysande. Vi vurderer at midlane vil vere utløysande for iverksetting, men fylkeskommunen ser at det er mogleg å skaffe andre inntekter for å fullfinansiere prosjektet. Dei har beregna tre års gjennomføringstid. Etter vår vurdering kan mykje ha endra seg i løpet av to år. Avklaringar om samarbeid med andre kommunar og KomVekst kan da ha funne ei form og ei finansiell løysing. Fylkeskommunen ser det muleg å vere med i ein oppstart med støtte i inntil to år. Side63

64 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kroner frå kap 551 post 60 til Halsa kommune for iverksetting og gjennomføring av prosjektet næringsvekst i Halsa. Tilskotet er avgrensa til inntil 20 prosent av total kostnadsramme og er gitt på vilkår av fullfinansiering. Søkar må sende inn nytt budsjett og finansieringsplan for endeleg godkjenning. Prosjektet bør i størst muleg grad samarbeide med innovasjons- og forskingsmiljøa i Møre og Romsdal. Vedlegg 1 Søknad Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side64

65 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Handlingsprogramverdiskaping/reg.utviklingsmidler NæringsvekstHalsa Kort beskrivelse Halsaønskeren næringsforeningpå heltid. Forå knytte Halsanærmereregionen,inkl. Trøndelagog for å få Halsasnæringslivinn i Nordmørssatsingenfra KomVekstog byregionprogrammet.dette er det viktigstetiltaket etter LUK-prosjekteti Halsa. Prosjektbeskrivelse Næringsforeningpå heltid Frakommunensinsideer en heltidsnæringsforeningå ansesomet prosjekt.det brukesmye tidsressurserog andreressurseri kommunenfor å hjelpeforeningeni gangmed dette. Ikkeminst gjennomluk-prosjektet.halsakommunehar stilt segpositivetil å bidra meden årligsumi tre år fra oppstart(sommeren2015).i tillegger det holdt flere møter med helenæringslivetog næringsforeningen.det er overveldendepositivholdningtil dette prosjektet,og næringslivetselver med på å finansieredette gjennombetrakteligøkt medlemsavgift(for noen,70 gangerhøyereenn tidligere)og gjennomen betydelighøyeremedlemsandelblant bedriftenei Halsa. Rekrutteringsarbeideter godt i gangog responsener sværtpositiv. Dennyenæringsforeningenskalholdehusi Halsa,naturlignok.Vi serdet ogsåsomviktig at foreningenstyrkerregionkontaktenbetraktelig.derfor skaldagligledertilbringe 3-5dageri måneden i Kristiansund,samlokalisertmed NordmøreNæringsråd,KomVekstog Bølgennæringshage.Vi ønsker ogsåstyrkekontaktentil Trondheimsregionen.Denstrekkersegtil Halsaskommunegrenseog byr i tilleggpå myespennendefoui,blant annetgjennomsintef,ntnuog andreutviklingsmiljøer. Satsingenpå miljøvennligoppdrett er et eksempelpå dette. Derforservi for oss,på litt sikt, en kontorplasssammenmednæringsforening(er)i Trondheimogså.Det blir totalt tre kontorlokaliteter, hvoravhovedkontoretblir i Halsa,mesttrolig på Liabøen. Dendagligelederenskalha tett kontakt med Halsakommune,alle bedriftenei Halsa,næringsmiljøeri helefylket, medhovedvektpå Nordmøre,og holdesegsværtgodt oppdatertom utviklingersomer relevantfor Halsasnæringsliv.Dette gjelderbådegeografisk,fagligog bransjemessig. I tilleggskal næringsforeningenbidra til hyppigerekompetansehevingog inspirasjonfor næringslivettil å satsepå ny utvikling.det kanværebådeutvidelser,ny teknologi,økt produksjoneller innovasjon.en spørreundersøkelseblant næringsliveti Halsaviserat dette ogsåer tiltakenesometterlysesmest. Planener at nærinsforeningenskalværeselvgåend etter tre år. Det kanfortsatt væreat noenav finansieringenkommerfra kommunen,men da ikkelengersomstøtte, menheller kjøpav tjenester. Dette er dogen anbudsutsattsak,og det kreverderfor at næringsforeningeni Halsablir foretrukket. I tilleggsernæringsforeningenalleredestoremuligheterfor å få til noeinntekt på salgav tjenestertil Side65

66 RF bådenæringsliveti Halsaog andre.det kanblant annetværedrifting av nettsider,salgav kurs, arrangementsarbeidog drift av kontorbygg.i løpet av de nærmesteto åreneer det ogsåvarsleten størreomleggingav, og satsingpå, næringsforeningsarbeidpå Nordmøre.Hergjenstårnoenvedtak, men næringsforeningeni Halsahar sagtseglangtpå vei positivetil å bli med på KomVekstsin samkjøringav næringsforeningeri regionen,forutsatt fortsatt stedligrepresentanti Halsa.Herkan det kommenyefinansieringsløsningergjennommer fordelingav ansvarsområder,noe effektivisering av antall næringsforeningsledere, utvidet nedslagsfeltog en nordmørsknæringsforeningmedstørre potensialefor «salg»av ekspertrådgivning.det er litt vanskeligå værehelt konkretpå dette foreløpig, men vi er i utgangspunktetåpenfor at vi kankommetil å deledeler av heltidsstillingenmed andreog at dagligleder i Halsanæringsforeningkankommetil å bli ansatti en nordmørsknæringsforening (KomVekst)medflere ansvarsområder. Det er ogsåstadigmer interessefor å snakkemed Trøndelagsregionen. Detteer ikkepånoevisen del av en kommunereformsdebatt,men det er klart at produksjonsmiljøenepå Nordmørekanhentemye nytte ut av forsknings-og innovasjonsmiljøenei Trøndelag.Deeffektenesermanalleredei dag tydeligrett på andresidenav fylkesgrensa,og det er ingentingi veienfor at Nordmøreogsåskullefå mer ut av sinrelativenærhettil dissemiljøenei Trøndelag.Entrengerheller ikkeå sehelt til Trondheimfor å severdienav dette. Alleredeer det tankerom samprosjektermellomhemneog Halsa.Påsikt ogsåmer mellomnordmøreog sør-vestretrøndelag.derfor er det ogsåytret ønsker om at Nordmøresnæringsforeningerblir langt flinkeretil å orienteresegom det somskjeri Trøndelag og knytter kontakterdit. Halsa,somgrensekommune,tar dette initiativet alleredenå.vi serogsåfor ossat vi på sikt kanfå en slikrolle i en litt størrenordmørsksammenheng,og på denmåtenfå finansiertnoeav drift og eksistensslik. Altsåmenervi at den fornyedenæringsforeningeni Halsatrengertre år på å kommedit at den er i drift, har fått på plassrutiner og er i ferd med å skapekonkreteresultateri Halsa.Påsammetid skal det jobbesmed fremtidig og støtte-uavhengigfinansieringav foreningen.vi menerat det er fullt mulig,men det er liggeren del vedtakog noeupløydmark på veienfrem dit. Halsaer en liten kommunemed bare1560innbyggere.det er ca.80 aktivebedrifter i Halsa,i tillegg til ca.50 gårdsbruk(inkl. samdrift,utleid jord, småbrukm.m.).kommunener rik på naturressurerog areal.det hentesmatproduksjonfor mangehundremillionerkroner ut av kommunenhvert år. Kommunenhar ogsåkraftproduksjonog en underutnyttet reiselivssatsing.enstadigbedre kyststamveigårgjennomkommunen,og på sikt er det sannsynligat Halsafjordenblir kryssetmed bru. Mulighetenfor at Halsakanståfor en betydeligstørreverdiskapingi Møre og Romsdal,enn vi gjøri dag,er derfor stor. Utfordringener at det nå er såpasslite «momentum»blant næringslivetat satsingeneblir for få og for små.et lite næringslivhar hellerikkemusklereller overskuddtil annetenn å sørgefor «hånd-til-munn». Derfor trengsen aktiv, pågåendeog inspirerendeprivat næringsforeningi tilleggtil kommunens eksisterendenæringsrådgiverfunksjon.men ogsåher sliter et lite næringsliv;finansieringav en slik foreninger en utfordring. Selvom alle bedriftenenå har sagtsegvillig til å betaleen årligkontingent langt over det vanligefor næringsforeninger,såblir total kontingentsum«bare»500000i året, forutsatt en medlemsandelblant bedriftenepå nær100%.dette tiltaket må derfor finne oppstartsfinansieringet annetstedi tillegg.kommunener med på planensålangt det går.vi har Side66

67 RF likevelet gapmellomvedtatt finansieringog det behovetvi har. Vi søkerderfor om en støtte til næringsveksttiltaki Halsakommunepå kr per år, i tre år, fra og med juli 2015.Spesielter dennestøtten beregnetpå de regionaletiltakenei dennesatsingen. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Halsakommune Org.nr: TormodEllingsen TormodEllingsen Mottatt offentligstøttetidligere: Ja LUK-prosjekteti Halsa Spesifikasjon Glåmsmyrveien VÅGLAND Glåmsmyrveien VÅGLAND Glåmsmyrveien VÅGLAND Bakgrunn LUK-prosjekteti Halsa,del 1, gjennomførteen omfattendesamfunnsanalyse.bådegjennom intervjuer,møtedeltakelse,bedriftsbesøk,spørreundersøkelser, folkemøterog en samfunnsanalyse gjennomførtav Telemarksforsking.Konklusjonen er klareog kjente: Halsasbefolkningblir mindre, bådeisolert og relativ til fylket og landet.aldersbalansener skjev,med stadigstørreandeleldreog pensjonister. Modellenfra Telemarksforskingvisertydeligsthvor problemetligger:utviklingeni det private arbeidsmarkedet.rapportenfra LUK-prosjekteti Halsa,del 1, er innsendtfylkeskommunen. Telemarksforskingsinrapport er ogsåvedlagther. LUK-prosjekteti Halsa,del 2, ble innvilgetsommeren2014.i del 2 er det tiltak somgjelder.halsa kommune,sammenmed blant andrenæringslivet,skalgjørenoemed dennegativeutviklingen. Basertpå funnenefra LUK-prosjektet,del 1, er det naturligat vi leggerinn mestinnsatsfor å få mer «fart» på denprivatenæringsutviklingen.måleneer et mer innovativtnæringslivsomskapernye typer jobber. Jobbersomkantrekketil segnyearbeidstakere,og gjerneflere arbeidsplassersom statistisksett vil gi et størreog mer variert arbeidslivfor kvinner.i ønskenetil dennye næringssatsingenliggerogsået mer fremtidsrettet arbeidslivog næringsliv,mer kontakt med regionenog fylket, størrekontaktflatemellomnasjonaleog multinasjonalekonsernog næringslivet for øvrigi kommunen(spesieltoppdrett og kraft) og et langt tettere samarbeidmellomnæringslivet ellersi kommunen.målet med dette er flere attraktive arbeidsplasserog et mer attraktivt arbeidsliv. Det ultimate målet er færreutflyttere, størresannsynlighetfor at innflyttere blir boende(spesielt arbeidsinnvandrere,der vi serpotensialetsomstørst)og en noehøyeretilbakeflyttingsandel. Halsakommune,myebasertpå LUK-prosjektetskonklusjoner,setter i gangflere tiltak for å styrkeog bedreforholdenefor positivnæringsutvikling.det størsteenkelttiltaket,og det økonomiskmest krevende,er opprettelsenav en heltidsstillingi næringsforeningen. Prosjektmål Enbetydeligøkt arbeidsplassutviklingi Halsaog mindre skillermellomnæringsforeningerog næringsaktøreri regionenvår.seforøvrigmålbeskrivelsei prosjektbeskrivelsen. Side67

68 RF Forankring Det er stor interessefor næringsforeningpå heltid i Halsa.I et allmøtefor næringsliveti desember 2014var det enstemmiginteressefor at dette skullepå plass,selvom det ble antydet betrakteligøkt medlemskontingentfor bedriftenesomvar tilstede. Halsanæringsforeningfår blant de høyestekontingenteneblant næringsforeningeri Midt-Norge, likeveler det under10%somsålangthar sagt"nei" til å væremed,mangeav disseer enkeltpersonsforetakhelt uten drift. Sågodt somalle bedrifter med drift og omsetninghar sagtat de ønskerå væremed på dette løpet. Halsakommunesernytten av dette tiltaket. Forslagetkommerogsåfra kommunensluk-prosjekt. Politiskstyreer informert om prosjektetog har stilt segpositive.vedtakom et betydeligkommunalt bidragble gjort 26.mars2015.Vedlagt. Funnetsomliggerbaktiltaket er lett sporbarti LUK-prosjektetsanalyser,deriblantTelemarksforsking sinsamfunnsanalyseav Halsa.Vedlagt. Prosjektorganisering Prosjekteter organisertunderluk-prosjekteti Halsa,og et AUbeståendeav næringsforeningsmedlemmer, reiselivsrepresentanter,politikere og LUK-prosjektet,har jobbet med dette sidenoktober 2014.Struktur,ansettelsesprosess, forankring,og lokalerer sågodt somhelt på plassfor at en personpå heltid kanjobbemed å økevolum og aktivitet i næringsliveti Halsaog knytte dette tettere til regionsenteret. Næringsforeningslederenskalha kontordageri Kristiansund,tett på utviklings-og næringsmiljøene der. Det er ogsåplanlagtregionsamlingermellomnæringsforeningslederne. I tilleggkommerden størstesatsingen- KomVekstsitt prosjekti retning av en nordmørsknæringsforening.halsa næringsforeningslederskalværemed på å gjørehalsatil en del av dette. Det blir ogsåkontordageri Trondheim.Halsanæringsforeningønskerå bli Nordmøreskontakt til næringsforeningeri Trondheims-regionen. I tillegghar dette nytte for Halsasbedrifter. Det er et uttalt mål å få FoUIi Halsa.Peri dageksistererdette nestenikke,med unntakav innovasjonsomtrenger nyebegreperog strukturering,noe dennyenæringsforeningenogsåskalhjelpemed.vi menerdet skalværemuligmed noensompå heltid jobber tettere med å knytte de rette bedriftenei Halsatil de rette prosjekteneinnenforfouii Trondheimog etterhvert i Kristiansund. Dagliglederfår hovedkontori Halsa.Det blir jevnligemøter med Halsakommuneog treff med næringsforeningsstyretca.1 gangannenhvermåned.årligemål utarbeidesi næringsforeningen. Samarbeidspartnere Halsakommune. NordmøreNæringsråd. Påsikt formelt KomVeksti Kristiansund. Det sammegjeldernæringsforeningeni Trondheimsregionen. Mulig DIGSi Trondheim,hvisdet blir kontor der i begynnelsen NTNU/SiNTEF- forutsatt at vi får koblet forskningtil næringi Halsa Andrenæringsforeningeri regionen Side68

69 RF Aktiviteter Økenæringsutviklingeni Halsaog knytte bedriftenetettere sammenog nærmereregionen.være med på å skapeen næringsforeningfor Nordmøre.KnytteNordmøreog Trøndelagtettere sammen, spesieltfor å få gjensidignytte mellomfouii Trøndelagog næringerpå Nordmøre. Målgrupper Næringslivetpå Nordmøreog i Halsa,men ultimat mål er mer spennendearbeidsplassutviklingi nærnesteregion,somkanføre til stabilisertog bedret befolkningsutviklingi Halsa.Halsahar nytte av en godarbeidsplassutviklingi regionen,ikkebareinnadi kommunen. Resultat Mer stødigog mer variert næringslivpå Nordmøre,og spesielti regionenrundt Halsa.Mer fremtidsrettet næringsliv,for eksempelmer miljøvennlignæringsliv.tetterekontakt med Trøndelag. Mer næringsombenytter segav pågåendeforskning.høyereutdannedearbeidstakere. Effekter Befolkningsvekst.Hindrebefolkningsnedgang.Bedredemografisksammensetningpå Nordmøre. Tids- og kostnadsplan Tidsplan 1. juni 2015:Oppstart,organisering,infomøter,formaliteter, vilkår 1. oktober 2015:Kompetanseplanklar,bedriftsbesøki gang 1. januar2016:foreningenetablert sompolitiskaktør,høringsinstansog fast gjesti Trondheimog Krsund 1. mars2016:mål 1: Miljøvennligoppdrett. Forskningskjeri Halsa.Ellerannen"grønn" oppdrettsmilepæl(alge,utprøvinglandbasertanleggeller mekaniskavlusingutover Halsa). 1. juni 2016:Halsanæringsforeningvedtarat vi blir med på en nordmørsknæringsforeningnår den blir realitet 1. september2016:100%medlemskap.deførstebedriftenebestemmersegfor å flytte til samme områdesomfølgeav HNFsitt arbeid.arealplanmed nytt næringsarealvedtatt. 1. desember2016:årligkompetanse,ekskursjons-og bedriftsbesøkplaner klar og følges.halsa næringsforeninghar funnet andreinntektskilderog klargjørsegfor et "liv" uten støtte. 1. juni 2017:Næringsarealenei Halsaer fulle. HNFhar innlemmelsesplanenklar for å bli en del av KomVekst-prosjektet.HNFer aktuellsomdeldrifter av andrenærigsforeninger/-sammenslutninger på Nordmøre.Fastkontorstedsammenmed næringsutviklingsmiljøer i Trondheim.Jevnligkontakt med NTNU/SiNTEF/HiST/DIGS. 1. desember2017:hnfgårinn i Nordmørsknæringsforeningsomunderavdeling.Nettverkmed dyktigefagligeutvikleretilknyttet. Næringsliveti Halsasøkerlangt mer SkatteFUNN enn før, og driver innovasjonpå annetplanenntidligere.samarbeidmellombedrifter på Nordmøreog Trøndelagfører til vekstog ny verdiskaping.bedrifterpå Nordmørekan,sammen,væremedpå å by på større prosjekter,somf.eks.vei,og unngåat anleggsmidleneforlater fylket. HNFklarerseguten direkte støtte. Hellersalgtil det offentlige,om det offentligefortsatt skalværeen del av finansieringen. Kostnadsplan Tittel SUM Side69

70 RF Kompetansetiltakog møter KontorleieHalsa,Krsund, Trondheim Lønninkl. sos.kostnader Reise Sumkostnad Inkluderti reiserer dagligledersforflytning mellomkontorsteder. Andrenæringsforeningerhar lønningpå mellom480000og Vi menervi bør liggerlitt i retningav øvresjiktet her, meden forhandlbarlønn(noeavhengigav søkersbakgrunn)på i overkantav I summenpå er sosialekostnader,somkontorutstyr,forsikring,bedriftshelsetjeneste,pensjon,leie av regnskapskontorm.m. inkludert. Finansieringsplan Tittel SUM Inntekt fra næringsliveti Halsa Støttefra Halsakommune Støttefra Møre og Romsdalfylkeskommune Sumfinansiering Halsakommunehar ogsåbidratt betydeliggjennomarbeidsinnsatsfra LUK-prosjektleder,rådgivernæringog kultur, rådmann,ordførerm.f. sidenetter sommeren2014.i tilleggtil arrangeringav en rekkemøter og fremtidig tilgangpå lokalerog overnattingsløsninger. Geografi 1571-Halsa,1593-Nordmøre(region) Vedleggsliste Dokumentnavn Protokoll- ekstraordinærtmøte i Halsa Næringsforening.pdf Filstørrelse Dato RapportLUK1-Revisjonsvedlegg.docx Regional OgNæring-Presentasjon.pptx ProtokollFskapNFstøtte.pdf HalsaKommune-SamfunnsanalyseTM Forsk.pdf Side70

71 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 33/15 Regional- og næringsutvalet Søknad om støtte til vidareutvikling av studietilbod i "Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign for offentlig sektor" Bakgrunn Kommunane og offentleg sektor er inne i ein periode prega av reform og omstilling. Det er behov for kompetanse innan omstilling, innovasjon og nytenking for offentleg sektor. På Sunnmøre har dei fått støtte til Innovasjonsskulen. Høgskolen i Molde har utvikla eit studie for å møte behovet for å tenke nytt om tenesteutforming for offentleg sektor. Studiet er utvikla i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Design for offentlege tenester og Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal. Søkar opplyser om at dette er eit nybrottsarbeid for offentleg sektor, der nye tenkemåtar og metodikk skal lærast, takast i bruk og legge grunnlag for utvikling i eit regionalt perspektiv. Prosjektmål Studiet skal heve studentane sin kunnskap og kompetanse om brukarretta nytenking, innovasjon, tenestedesign og kvalitet i offentleg sektor. Forbetrings- og innovasjonsarbeid som metodisk er knytt opp til tenestedesign, er eit nytt og veksande fagområde. Som første tilbydar av denne typen utdanning i fylket, er det muleg å vere premissleverandør for korleis ny kunnskap om nye metodar vert prøvd ut og utvikla. Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo finst dei fremste ekspertane på feltet tenestedesign. Studiet «Behovsdrevet innovasjon og tenestedesign i offentleg sektor», sett brukaren i sentrum for utvikling av kommunale tenester. Tenestedesign er ei metodisk og kreativ tilnærming for å levere heilhetlege, tenester med hovudfokus på brukaren si oppleving. Designarar utviklar tenester på same måte som dei utviklar produkt. Dei legg vekt på det menneskelege og personlege. Form, funksjon, oppleving og effektivitet vert utvikla med fokus på brukarane og tenesteleverandørane sine behov. Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen er invitert til eit samarbeid for å heve kvaliteten på studiet. Den økonomiske støtta frå Møre og Romsdal fylkeskommune er avgjerande for å sikre kvalitet i oppbygging og gjennomføring av pilotstudiet. Høgskolen i Molde har ikkje den nødvendige kompetansen innanfor fagområde "tenestedesign". Denne kompetansen finst ved Arkitektur- og designhøgskolen. Høgskolen i Molde må dekke utgifter til bruk av eksterne forelesarar for å sikre høg kvalitet i undervisninga, workshops og coaching gjennom heile prosessen i studie. Med ein studietur får dei lære meir om korleis implementere ny kompetanse på eigen arbeidsplass. Side71

72 Studiet er kompetansegjevande med 15 studiepoeng på masternivå. Studiestad er Høgskolesenteret i Kristiansund og planlagt oppstart er hausten Det er ledig 20 studieplassar for studentar frå fylket. Etter modell frå andre europeiske land ønskjer ein å sjå på muligheita for å etablere eit innovasjonssenter for Nordmørsregionen. Etter avslutta studium ønskjer dei å fremme eit vidare samarbeid med studentane i eit nettverk knytt opp til innovasjonssenteret. Budsjett Planlegging, eigeninnsats Eigenandel for studentane knytt til pensum, reise/opphald samlingar Design og utarbeiding av studiemateriell Marknadsføring/rekruttering Leie av lokale Trykksaker Prosessveiledning i gjennomføring av kurs Innleie forelesarar, hotell og reiseutgifter samling Innleie forelesarar, hotell og reiseutgifter, samling 2, 3 og Kvalitetssikring av studiet, innhald og struktur i samarbeid med Arkitektur og designhøgskolen/design for offentlige tjenester Studietur til Amsterdam*) Evaluering/forsking Ideutvikling for etablering av ressurssenter «Learning lab» Sum Finansieringsplan Fylkeskommunen i Møre og Romsdal Høgskolen i Molde Fylkesmannen i Møre og Romsdal Eigenandel for studentane som skal delta på studietur til Amsterdam Eigenandel for studentane knytt til reise/opphald for samlingar Sum *)Beløpet skal dekke ein subsidiert studietur til Amsterdam våren 2016 for studentane. Amsterdam har eit miljø med verdas fremste tenestedesignarar. Studentane skal få innsikt og kunnskap knytt til temaet: Fasilitering av innovasjonsarbeid; kva skal til for å implementere nye idear og innovative løysingar i dagleg drift på eigne arbeidsplassar og i eige lokalmiljø? Det er realistisk å få med 20 studentar på turen. Vurdering Søknaden om økonomisk støtte vert vurdert ut frå mål og gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan, og Handlingsplan Verdiskaping 2015, jfr resultatmål 1 og 2. Innovasjonsstudiet har som mål å auke kompetansen innan innovasjon og tenestedesign i offentleg sektor. Kommunal sektor vert utfordra til å tenke nytt og omstille seg. Metodar og tenkemåtar som Lean og tenestedesign er nemnt i NOU 2015:1 Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Det er vald å bruke eit case som alle studentane skal arbeide med på samlingane. Caset er Vaksenopplæringa som objekt for nytenking av kommunale tenester. Korleis kan ein utvikle den delen av tenesta som er knytt til språkopplæring og integrering? Side72

73 Møre og Romsdal fylkeskommune er oppteken av å nytte ulike verkemidlar for å nå målet om å gjere kommunar attraktive for alle som bur der. I tillegg til generell auke i kunnskap om innovasjon i offentleg sektor, kan kommunane oppnå betre og meir effektive løysingar for utforming av kommunale tenester retta mot innbyggarar frå andre land. Møre og Romsdal fylkeskommune ser positivt på at prosjektet har mål om å etablere eit innovasjonssenter for offentleg sektor på Nordmøre. Det bør vere eit mål å bruke kurset til å auke FoU-aktiviteten i offentleg sektor. Her er VRI og Regionalt forskingsfond (RFF) viktige verktøy. VRI-Offentleg sektor er eit verktøy for å mobilisere offentleg sektor til systematisk, praksisnær innovasjon og FoUarbeid med utgangspunkt i dei brukarstyrte problemstillingane, samt styrke samspelet mellom offentlege aktørar og høgskole- og FoU-miljøa. Regionråda i Romsdal og på Nordmøre har fått presentert både Innovasjonsskulen og studiet frå Høgskolen i Molde. Dei har signalisert at studiet til høgskolen er noko mindre omfattande enn innovasjonsskulen og kan vere aktuelt for kommunane no. Studietilbod som tek sikte på kompetanseheving og innovasjon for offentleg sektor finst ved mange høgskular. Ved samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen får ein regionalt eit tilbod som vi ikkje tidlegare har hatt og som kan vere nyttig for kommunane i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune ser studietilbodet og vidare planer for eit innovasjonssenter på Nordmøre som eit viktig tiltak for kommunal utvikling. Ein innstiller på støtte til prosjektet i ein oppstartsfase. Ved seinare gjennomføringar må kurset finansierast gjennom deltakarfinansiering. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kroner frå kap 551 post 60 til utvikling av studiet «Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign i offentleg sektor» og forprosjekt for Innovasjonssenter for offentleg sektor på Nordmøre. Tilskotet er avgrensa til inntil 28 prosent av total kostnadsramme og er gitt på vilkår av fullfinansiering. Følgjande vilkår vil gjelde: Søkjarar frå kommunane i fylket skal prioriterast. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad Flyer Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side73

74 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Handlingsprogramverdiskaping/reg.utviklingsmidler Videreutdanninginnovasjonog tjenestedesign Kort beskrivelse Videreutdanningeni behovsdrevetinnovasjonog tjenestedesigner et tilbud til alle ansattei offentlig sektorsomsøkerøkt kompetanseknyttet til innovasjonog nytenkingi utviklingav offentligetjenester medbrukereni sentrum Prosjektbeskrivelse Videreutdanningenhar fokuspå ulike temaersominngåri ledelseav innovasjonsprosesser ogbruk av tjenestedesignsomtenkningog metode;bla brukerinvolvering,ulike verktøyog ledelseav endringsprosesser.endringsarbeidi praksiser sentralti studiet og studenteneskalgjennomføreen innovasjonsprosessmedbruk av ulike verktøyhosvoksenopplæringen/integreringav innvandrerei Kristiansundkommuneiløpet av studietiden.videreutdanningenutvikles,gjennomføresog kvalitetssikresi samarbeidmed utviklingssenterfor sykehjemi Møre og Romsdal(Rokildesykehjem), Arkitektur- og designhøgskoleni Osloog Designfor offentligetjenester(dot). Videreutdanningengjennomføressamlingsbasertmed studiestedvedhøgskolesenteret i Kristiansund;to samlingerhøsten2015ogto samlinger2016a`to - tre dager. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Høgskoleni Molde Org.nr: TrudeFløystadEines TrudeFløystadEines MOLDE Furuveien KRISTIANSUND N Furuveien KRISTIANSUND N Mottatt offentligstøttetidligere: Ja Prosjektethar søktstøtte og mottatt fra Høgskoleni Molde Prosjektethar søktstøtte om (Kompetanseløftet)hosFylkesmannen,men svarpå søknaden foreliggerikkeenda. Spesifikasjon Bakgrunn Forå få kommunenetil å bli godetjenesteyterer det viktig å vurdereom løsningenetreffer brukernes behov.offentligsektormøter stadignyeog mer komplekseutfordringernår tjenesterskalutviklesog forbedres.tradisjoneltville manha ønsketå utvide de økonomiskerammene,noesomfremdelesvil Side74

75 RF væreet behovi mangesammenhenger.forandreoppgaverderimot, er det ikkede økonomiske rammenesommå endresfor at innbyggerneskalfå bedretjenester.innovativeløsningerhar å gjøre med å endreinnfallsvinkelfor å løseproblemog utfordringer, uten at mannødvendigvisutvider budsjettene. Tjenestedesigner en metodiskog kreativtilnærmelsefor å leverehelhetlige,forståeligeog attraktive tjenestermed hovedfokuspå brukerensopplevelse.designerneutvikler tjenesterpå sammemåte somde utvikler produkter.devektleggerdet menneskeligeog personlige.form,funksjon,opplevelse og effektivitet utviklesmed fokuspå brukernesog tjenesteleverandørenesbehov.tjenestedesignere har en viktig rolle fordi de er spesialisterpå systematiskinnovasjonsmetodikkog brukerinvolvering. Tjenestedesignkanderfor væreen aktuelltilnærmingå benytte for nytenkningog innovasjoni offentlig sektor.videreutdanningenhar fokuspå ulike temaersominngåri ledelseav innovasjonsprosesser. Studieter metodisklagt opp til bruk av tjenestedesign,hvor brukerinvolvering er selveforutsetningen.i tillegggisdet trening i bruk av nyttige og effektiveverktøyog teknikkeri ledelseav endringsprosesser.endringsarbeidi praksiser sentralti studiet og studenteneskal gjennomføreen innovasjonsprosessmed bruk av ulike verktøyknyttet til et offentlig casei løpet av studietiden. Prosjektmål Studietskalhevestudenteneskunnskapog kompetanseom nytenkning,innovasjon,tjenestedesign og kvalitet i offentlig sektorfor å stå bedrerustet til å møte morgendagensutfordringerknyttet til innovasjoni offentlig sektor. Forbedrings-og innovasjonsarbeidi offentlig sektorsommetodisker knyttet opp til tjenestedesign,er et nytt og hurtig voksendefagområde.vi får somførstetilbyder av dennetypen utdanningi eget fylke, en mulighettil å værepremissleverandører for hvordanny kunnskapom nyemetoderomsettes og utvikles.vi ønskerderfor, etter modellfra andreeuropeiskeland,å sepå mulighetenfor å etablere et egetressursforumi egetfylke.hensiktener å etablereet fagmiljøhvor kunnskapvidereutviklesog anvendesogsåetter endt studietid. Paraleltmed planleggingog gjennomføringav dennevidereutdanningen,jobbesdet med mulighetenefor å etablereet designlaboratoriumfor offentlig sektori egetfylke, etter modellfra for eksempelstorbritannia,nederlandog andrelandsomhar kommetlengrei utviklingenenn oss.det jobbesmed muligheterfor å etablereet designlaboratorium,"learninglab", hvor nyeog"gamle" studenterfortsetter det godearbeideti samarbeidmedandreaktører ( Ålesundkommunesøkerom å få Livinglab knyttet til innovasjon,teknologiog hjemmebaserte tjenester,og med en satsingpå "LearningLab"i Nordmørsregionen,kanMøre og Romsdalfylke bli en spydspissi innovasjonsarbeidetde nesteårene. Forankring Behovetfor dennevidereutdanningener forankret med utgangspunkti flere statligeanbefalinger, somf.eksproduktivitetskommisjonensnou-rapport"produktivitet- gjenstandfor vekstog velferd" (2015).Rapportenfremheverat tjenestedesignog lean- tenkningvil væremyeav løsningenpå mangeav utfordringenevi står overfor i offentlig sektorfremover.i tillegger utdanningenforankreti Møre og RomsdalsFylkesplan( )og FylkeskommunensHandlingsplanfor verdiskaping (2015): «Eineffektiv offentlegsektorkanvereeit konkurransefortrinn for ein region.det vil vereviktig å Side75

76 RF mobiliseresektorentil systematiskinnovasjons-og FoU-arbeidi utviklingav sinetenester.(s.13)» Satsingenpå dennevidereutdanningener i tilleggforankreti ledelsenpå Høyskoleni Molde. Prosjektorganisering Planleggingav studiet: våren2016 Gjennomføringav studiesamling1 og 2: høsten2016 Gjennomføringav studiesamling3 og 4: våren2016 Studieturtil Amsterdam:våren2016 Evaluering/forskning:høsten2015og våren2016 Rapporteringhøsten2016 Prosjektetomfatter ogsåarbeidmed utviklingav en "Learninglab" for å byggeopp et kompetansesenterinneninnovasjonog tjenestedesigni offentlig sektori Nordmørsregionen.Dette arbeidetstarter opp i mai 2015 Samarbeidspartnere Fylkesmannen Fylkeskommuneni Møre og Romsdal Høgskoleni Molde Arkitektur- og designhøgskolen(aho) Designfor offentligetjenester(dot) Utviklingssenterfor sykehjemi Møre og Romsdal,Rokildesykehjem Aktiviteter Planleggingog gjennomføringav en ny videreutdanningomfatter utgifter til nettverksbyggingog rekruttering/innleieav eksterneforelesereda tjenestedesigner er en ukjent yrkesprofesjoninnen offentlig sektori vår region. Studenteneskaljobbemedet casegjennomhelestudieperioden,og Voksenopplæringni Kristiansundkommuneer valgtut. Undervisningog studentenesarbeidmed casetgjennom studietiden,har sommål å bidra til bedretjenesterfor innvandrernei inegreringsprosessen. Studietsaktiviteter gjennomføresslik: 1. samling31.august- 2. september2015 Dennesamlingenvil i hovedtrekkomfatte forelesningerog workshopsknyttet til begrepeneinnovasjonog tjenestedesignog metodikkknyttet til det å innhentedata og innsikt 2. samling9. og 10. november2015 Dennesamlingenvil fokuserepå ide - og konseptfasen 3. samling25.og 26 januar2016 Tema:prototyping,iterering,justeringog testing 4. samling mars2016 Tema:Veiledning,justeringog muntlig eksamen Målgrupper Ledereog ansattei offentlig sektorsomplanlegger- eller jobber med endringsarbeidog Side76

77 RF innovasjonsprosesser Resultat Videreutdanningenskalbidra til at ansatteog lederesomjobber med endringog forbedringav offentligetjenester,skalfå økt kompetanseom hvordandette kanløsesfremover.arbeidetmed en reell casegjennomstudietidenskalgi studentenehandlingskompetansefor å videreføreliknende innovasjonsprosesser i egenkommuneetter avsluttetstudie. Effekter Vedå byggeopp kompetansenknyttet til innovasjonog tjenestedesign,vil Nordmørsregionenkunne bli en pilot i forhold til den videresatsingenpå arbeidetmed utviklingog endringav komplekse utfordringer innentjenesteytingi offentlig sektor. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Planleggingav studiet: våren2015 Gjennomføringav studiet,samling1 og to: høsten2015 Gjennomføringav studiet,samling3 og 4: våren2016 Studieturtil Amsterdam:våren2016 Forskning:våren/høsten2016 Idefaseutviklingav kompetansesenterfor innovasjonog tjenestedesigni offentlig sektor(learning lab): våren2015- Kostnadsplan Tittel SUM Designog utarbeidingav studiemateriell Egenandelfor studentene knyttet til pensum,reise Evalueringsforskning Ideutviklingfor etablering av et kompetansesenter Innleieog reiseutgifter, samling Innleieog reiseutgifter, samling2, 3 og Kvalitetssikringav studietsinnholdog struktur i Leieav lokale;lunsj, kaffe/te markedsføringog rekruttering Planlegging Prosessveiledningi gjennomføringav studiet Studieturtil Amsterdam Side77

78 RF Trykksaker Sumkostnad * Beløpetskaldekkeen subsidiertstudieturtil Amsterdamvåren2016for studentervedvidereutdanningeni «Behovsdrevetinnovasjonog tjenestedesign».amsterdamhar et miljø med verdensfremste tjenestedesignere.vi ønskerå leggetil rette for en todagersturpå slutten av studiet for å gi studentene innsiktog kunnskapknyttet til temaet: Fasiliteringav innovasjonsarbeid;hvaskaltil for å implementerenye ideer og innovativeløsningeri dagligdrift på egnearbeidsplasserog i egetlokalmiljø?vi vurdererat det er realistiskå få med 20 studenterpå turen. UndervisninghosDesignthinkersAcademy = , Fly/reiseutgifter20 personerx 5000,- = , Studentenemå dekkeutgifter til overnatting/kostutover 5000,- = , Reise,hotellopphold/kostutgifterfor tre fagansvarlige = , Finansieringsplan Tittel SUM Egenandelfor studentene knyttet til reise og op Egenandelfor studentene somskaldelta på studiet Fylkesmanneni Møre og Romsdal Høgskoleni Molde Møre og Romsdal fylkeskommune Sumfinansiering Geografi 1500-Møreog Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn FlyerBehovsdrevetinnovasjonog tjenestedesigni offentlig sektor.pdf Filstørrelse Dato Søknadtil Fylkeskommunen.docx Side78

79 VIDEREUTDANNIN BEHOVSDREVET INNOVASJONOG TJENESTEDESIGNI OFFENTLIG SEKTOR Enpraksisnærtvidereutdanning som er utvikleti samarbeid mellom Utviklingssenterfor sykehjem i Møreog Romsdalog Høgskoleni Molde 15STUDIEPOENG Side79

80 Videreutdanningen har fokus på ulike temaer som inngår i ledelse av innovasjonsprosesser og bruk av tjenestedesign; bla brukerinvolvering, ulike verktøy, ledelse av endringsprosesser. Endringsarbeid i praksis er sentralt i studiet og studentene skal gjennomføre en innovasjonsprosess med bruk av ulike verktøy på en arbeidsplass i løpet av studietiden. Videreutdanningen tilbys i samarbeid med utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal. ORGANISERING Deltid Samling 1: 31. august 2. september 2015 Samling 2: 9. og 10. november 2015 Samling 3: 25. og 26. januar 2016 Samling 4: mars 2016 STUDIELENGDE 1 år STUDIEPOENG 15 STUDIESTED Høgskolesenteret i Kristiansund OPPSTART Høstsemesteret 2015 OPPTAKSKRAV Bachelorgrad Side80

81 MÅLGRUPPE Ledereog ansattei offentligsektorsom planlegger eller jobber med endringsarbeidog innovasjonsprosesser. LÆRINGSUTBYTTE Etteravsluttetstudieforventesdet at studenten: KUNNSKAPER anvenderforskrifterog offentligeutredningersom er styrende for god kvaliteti offentligsektor gjørerede for faktorersom hemmer og fremmernytenkingog innovasjon FERDIGHETER anvenderteori og resultaterav vitenskapeligforskningi planlegging,gjennomføringog evalueringav innovasjonsprosesser anvenderulikemetoderfor tjenestedesign GENERELL KOMPETANSE initierernytenkningog innovasjonpå egen arbeidsplass anvenderkunnskapog ferdighetersom fremmergod kvalitet innen tjenestenepå egen arbeidsplass Side81 VIDEREUTDANNING

82 ORGANISERING Studieter organisertmed re samlingerà to tredager (tosamlingerhøsten2015og to samlinger2016).i tilleggmå studentene jobbe med arbeidskravmellom samlingene. EKSAMENS-OG VURDERINGSFORM Arbeidskravenemå væregodkjentfor å fremstilleseg til muntlig avsluttendeeksamen. FAGANSVARLIG/KONTAKTPERSON TrudeFløystadEines / Tlf: SØKNAD Søknadsfristvil bli 15.april 2015 Sewww.himolde.nofor mer informasjon Side82 NO

83 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 34/15 Regional- og næringsutvalet «Kompetanseutvikling i hvitfisknæringen» søknad frå Fiskerifaglig opplæringskontor i Møre og Romsdal Bakgrunn Fiskerifaglig opplæringskontor i Møre og Romsdal (FiskOK) søker støtte til prosjekt for å auke verdiskaping i kvitfisknæringa gjennom å betre kvaliteten på fangst som vert levert frå førsteleddet hos fiskeflåten. Dette skal gjerast gjennom betre opplæring og kompetanseutvikling i bl.a. vidaregåande skule og blant eksisterande mannskap på fiskebåtane. Det overordna målet til satsinga er at det skal utviklast opplæringsmodular i råstoff på fleire nivå, med fokus på råstoffhandsaming og kvalitet om bord for fersk og fryst HG. Det skal også lagast modular innan reiskap, tilpassa dei ulike reiskapsgruppene trål, snurrvad, not, garn og line. Omfanget og innhaldet i desse kursa skal definerast nærare i dette utviklingsprosjektet, men vil i første omgang vere retta mot kvalitet, reiskap og HMS for trålflåten. Per i dag er det liten fokus på dette i den vidaregåande skulen, samtidig som det er eit stort behov hos eksisterande mannskap på fiskebåtane. Eit slikt spesifikk opplæringsprogram er ikkje tidlegare gjennomført i Noreg. Mål Skape ein pilot for eit opplæringsprogram i Møre og Romsdal som skal bidra til å auke verdiskapinga i kvitfisknæringa og gjere næringa meir attraktiv. Opplæringsprogrammet skal utvikle ei oppdatert og behovsretta opplæring innan råstoff/kvalitet og reiskap i eit tett samarbeid mellom utdanning og næring. Det skal også ha fokus på å «skape» fleire «basar og fabrikksjefar» (mellomleiar») med høg kompetanse innanfor sitt felt. Målgruppe Elevar og lærlingar i vidaregåande skule (fagbrev) Fiskarar/mannskap på fiskebåtar i fylket Mellomleiarar som Bas og Fabrikksjef (nettman, produksjonsformann) Nybegynnarar, utanfor vidaregåande skule Aktivitet Rekruttering av prosjektleiar Utvikling av opplæringsmodular Utvikling av læremateriell Etablere nettverk av instruktørar Testing av opplæringsmodul Igangsetting av pilotkurs Introduksjon til næringa Side83

84 Budsjett SUM Prosjektleiing, lønn 1,5 år inkl. sosiale kostnader Arbeidsgrupper Styringsgruppe Utvikling av opplæringsmateriell - ekstern bistand Igangkøyring av pilotkurs Kontor mv. for prosjektleder Reisekostnader Rekruttering prosjektleiar Diverse uføresett SUM *Antall interne timar som er lagt til grunn i høve styringsgruppe og arbeidsgrupper er til saman 470 timar med timesats 530 kroner. Finansieringsplan SUM Møre og Romsdal fylkeskommune FHF SuRoFi, Norges Råfisklag, andre frå næringa Fiskebåt FiskOK og rederi Eigeninnsats styrings- og arbeidsgruppe SUM Vurdering FiskOK er opplæringskontoret for marin næring i Møre og Romsdal. Opplæringskontoret er eigd av 120 bedrifter innan fangst, oppdrett, foredling og biomarin industri. Opplæringskontoret dekker heile fylket. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket. For å halde på posisjonen som sjømatfylke vert det vurdert at det må gjerast grep bl.a. innan rekruttering og kompetanse. Fiskebåtreiarane ønskjer at det vert større fokus på opplæring i fiskeflåten, og på årsmøtet i Møre og Romsdal fiskarlag i oktober i 2014 var rekruttering og kompetanse/spesialisering sett på dagsorden. FiskOK har i denne samanheng, og etter ynskje frå eigarane, gjort eit styrevedtak om å opprette ei kurs- og kompetanseavdeling under opplæringskontoret. FiskOK vil dermed verte ein samlande og koordinerande institusjon for kompetansehevande tiltak for heile den marine næringa i fylket. FiskOK vert vurdert som kompetent til å ta på seg denne rolla. Det føreligg også eit årsmøtevedtak frå mars i år om at FiskOK skal endre namn til MARINT KOMPETANSESENTER så snart organisasjonen er klar for det. Auka kompetanse på både nye og eksisterande mannskap vert vurdert som avgjerande for framtidig verdiskaping innanfor dei marine næringane. Dette fordi den framtidige verdiskapinga vert vurdert til å skje gjennom kvalitetsheving, og ikkje gjennom auka kvotar og konsesjonar. FiskOK er ein ideell organisasjon, og set i gang tiltak etter førespurnad frå eigerane. Dette prosjektet er initiert frå fleire rederi i fylket, der utgangspunktet har vore felles utfordringar i forhold til haldningar og forståing av råstoffkvalitet hos mannskapet. Prosjektet prioriterer kvitfisknæringa, der det vert fokusert på opplæringsmodular innan Side84

85 råstoffstoffhandsaming og kvalitet, reiskap og trålbasopplæring. Utviklinga av opplæringsmodulane vil føregå i tett samarbeid mellom næring, vidaregåande skule, FiskOK og leverandørar. Møre og Romsdal fylkeskommune har tidlegare løyvd kroner til eit forprosjekt «Kompetanse-/kvalitetsutvikling i fiskeflåten», som hadde som mål å klargjere, forankre og få finansieringa på plass til det omsøkte hovudprosjektet. Sidan ei av målgruppene i prosjektet er elevar og lærlingar i den vidaregåande skulen har det vore konktakt mellom FiskOK og utdanningsavdelinga hos fylkeskommunen. Utdanningsavdelinga er positiv til prosjektet, og stiller seg bak planane om at opplæringsmodulane som vert utvikla kan gå inn i fagbrevutdanninga til den vidaregåande opplæringa på Fiske og fangst. Seksjonsleiar på fag- og yrkesopplæring har vidareformidla til sakshandsamar at utdanningsavdelinga stiller seg bak eit vedtak i regional- og næringsutvalet angåande støtte til dette prosjektet. Det vert føresett at ein person frå utdanningsavdelinga får plass i styrings- og/eller arbeidsgruppa til prosjektet. Initiativet er i godt samsvar med dei tiltaka som nasjonale styresmakter har sagt dei vil prioritere for å auke verdiskapinga i fiskeria. Det har også vore dialog mellom Nærings- og fiskeridepartementet i forprosjektperioden, der tilbakemeldinga er at prosjektideen er interessant men at departementet ikkje har midlar til å støtte slike tiltak i Framtidig finansiering av kompetanseprosjektet er planlagt gjennom kursavgift og ei eventuell omfordeling av lærlingtilskotet som i dag er fordelt 60 prosent til FiskOK og 40 prosent til båtane. Opplæringsmodulane som vert utvikla kan enkelt kunne overførast til andre vidaregåande skuler og fylker. Om FiskOK og næringa i Møre og Romsdal skal ha eigarskap til opplæringsmodulane må andre finansieringsmoglegheiter utarbeidast i slike tilfelle. Prosjektet legg opp til 50 prosent offentleg finansiering (FHF og fylkeskommunen), og 50 prosent finansiering av næringa. Den største budsjettposten er løns- og sosiale kostnader til prosjektleiar (1,5 år). Det vert vurdert som kritisk for prosjektet at FiskOK får tilført ein ekstra person med prosjekterfaring i satsinga med å utvikle opplæringsprogram for fiskerinæringa/dei marine næringane i fylket. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune v/regional- og næringsavdelinga løyver Fiskerifagleg Opplæringskontor i Møre og Romsdal eit tilskot frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60, på inntil kroner til prosjektet «Kompetanseutvikling i hvitfisknæringen». Tilskotet er avgrensa til 40 prosent av totalt kostnadsoverslag på kroner. Det er ein føresetnad at prosjektet vert fullfinansiert. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side85

86 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 35/15 Regional- og næringsutvalet Nor-Fishing Deltaking frå Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune v/regional- og næringsavdelinga har lagt til rette for ein fellesstand for Møre og Romsdal på fiskerimessa Nor-Fishing ni gonger, sist i Føremålet har vore å profilere det varierte og omfattande næringslivet relatert til fiskerinæringa i Møre og Romsdal. Nor-Fishing går av stabelen kvart andre år i Trondheim Spectrum. Utstillarane representerer i hovudsak skipsverft, leverandørar av fiske- og fangstreiskap, motorar og dekksmaskineri, maritim elektronikk, utstyr for fiskeleiting, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, maskiner og utstyr for fiskeforedling, kjøleog frysemaskineri, emballasje og transport, rednings- og tryggleiksutstyr og miljøtrygging. Nyheiter frå forsking og utvikling er ein viktig del av fagmessa. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune var prosjektansvarleg for ein fellesstand for kommunar og bedrifter frå fylket på sist fiskerimesse, Nor-Fishing Standen var plassert i Hall A (A-018) og var på 182 m 2. Totalt åtte bedrifter og fire kommunar deltok, der kommunane i tillegg hadde totalt 10 deltakarar med på sine standar. Deltakinga på standen er i stor grad eit samarbeidsprosjekt mellom bedriftene, kommunane og fylkeskommunen. Fylkeskommunen er kontraktspart og leigetakar ovanfor Nor-Fishing stiftlesen, samt administrerer deltakinga og sjølve standen. Evalueringa i etterkant av fiskerimessa viste at alle som svarte var generelt godt nøgd med både standen og hallen, og samtlege svara ja på spørsmålet om deltaking på ein eventuell fellesstand for Møre og Romsdal i Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer derfor å ta initiativ til ein fellesstand på fiskerimessa i 2016, og har lagt inn opsjon på tilsvarande standareal og plassering til Nor-Fishing Side86

87 Det har vore vanleg at fellesstanden har hatt ein «sjømatbar», med servering av smaksprøver frå havet. «Sjømatbaren» vert vurdert som eit viktig trekkplaster og mingleområde for både deltakarane og gjestane på standen. I 2014 var det Klippfiskakademiet ved Mindor Klauset som hadde ansvaret for «sjømatbaren». Tilbakemeldingane frå deltakarane var at «sjømatbaren» var svært bra, og vår eigen evaluering er at Klippfiskakademiet gjorde ein veldig god jobb. I 2014 vart ansvaret for «sjømatbaren» lyst ut, og det vart lagt inn opsjon også for Nor-Fishing Råvarene til «sjømatbaren» vart kjøpt inn og utgiftene delt mellom utstillerane. Planlegging og koordinering av messedeltaking krev ganske mykje arbeid, og for å avlaste regional- og næringsavdelinga vert det vurdert som naudsynt å leige inn ein ekstern prosjektleiar som kan stå for hovudplanlegginga av fellesstanden på Nor- Fishing I 2014 vart prosjektleiaransvar lyst ut, og det vart lagt inn opsjon for Det var Fiskeriforum Vest som fekk oppdraget. Budsjett: Standleige, registrering, messekatalog Overnatting Standmateriell/teknisk leige Mat og matservering Prosjektleiing, innleigd ekstern Uføresett, diverse Totalt eks. mva Finansiering: Kommunane/bedrift Fylkeskommunen Standleige, registrering, messekatalog Overnatting 0* Standmateriell/teknisk leige Mat og matservering Prosjektleiing, innleigd ekstern Uføresett, diverse Totalt eks. mva *Bedriftene/kommunane bestiller overnatting sjølv, og kostnaden går ikkje inn i rekneskapen til fylkeskommunen. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet løyver kroner til arrangering av fellesstand på Nor-Fishing Regional- og næringsavdelinga får fullmakt til å planlegge fellesstanden etter same mal som i Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side87

88 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 36/15 Regional- og næringsutvalet Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting Vedtak fatta etter akvakulturlova Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i Akvakultursøknader under behandling Laks og aure i sjø 20 Laks og aure på land (landbasert) 6 Andre arter i sjø 6 Andre arter på land 1 Skaldyr 1 Havbeite 0 * Løyver i perioden er mest lokalitetsklareringar for laks og aure, men kan også vere nye løyver for settefisk av laks og aure + løyver generelt til marine artar og skjell. Det har ikkje vore skrive ut nye løyver for laks og aure sidan førre tildelingsrunde i Lokalitetsklarering kan t.d. vere: geografisk endring av anlegg, at det vert lagt til ein fôrflåte, utviding av MTB på eksisterande lokaliteter m.m. Lakselus status Lakselus er ein naturleg parasitt på laksefisk i saltvatn, og er funne i alle havområder på den nordlege halvkule. Lakselus er den vanlegaste parasitten på oppdrettslaks, og ei stor utfordring for oppdrettsnæringa. Omfanget har auka mykje i takt med veksten i oppdrettsnæringa. Meir oppdrettslaks betyr fleire vertar som lusa kan feste seg på, og fleire lus som spreiar seg vidare. Frå 2013 har myndigheitene fastsatt ei maksimalgrense på 0,5 voksen holus per fisk. Lakseselskapa må derfor sørgje for å sette inn tiltak i god tid før dei når denne grensa. Lakselus formeirar seg heile året, men raskare når temperaturen aukar, spesielt på seinsommaren. Lakseselskapa er pålagt å rapportere om lusemengda til Mattilsynet ein gong i veka. Side88

89 Medisinen ein har mot lakselus verkar ikkje like effektivt lenger, fordi lusa har vorte meir motstandsdyktig (reistent). Det gjer det vanskeleg å bekjempe parasitten og halde nivået lågt i oppdrettsanlegga. Tiltak som er satt i gang og som har hatt god effekt er samordna avlusingar i større områder, og bruk av heildekkande presenning i avlusingane. Det vert også jobba aktivt med alternative metodar for avlusing, der det også vert fokusert på metodar retta mot dei tidlege lusestadiane. Fordelen med dette er at den naturlege utviklinga til voksen holus vert broten, og dermed stoppar oppformeiringa av lakselusa. Lakselus status: Den 15. april la Havforskningsinstituttet fram risikorapporten for norsk fiskeoppdrett i Rapporten har fokus på matfiskoppdrett av laks, og inneheld ny kunnskap og nye data om miljøverknadane av oppdrett. Årets risikovurdering har teke i bruk ein modell som viser spreiing og mengda smittsam lakselus langs Norskekysten. Utslepp av lakselus i modellen er basert på dei vekentlege luseteljingane til oppdrettarane, antall oppdrettsfisk og temperatur. I fire utvalte studieområder er det berekna detaljert smittepress basert på hydrodynamiske spreiingsmodellar. Resultata frå modellane stemmer godt overeins med dei fysiske observasjonane, og er eit viktig steg på vegen mot eit nytt system for overvaking og rådgjeving av lakselus. Samtidig har Mattilsynet opna for at oppdrettarar med gode rutinar og erfaring i bruk av førebyggande, ikkje-medikamentelle, metodar også kan bruke desse under våravlusingsperioden for å oppretthalde låge lusenivå. Det er utarbeida ein vegleiar, og det vert stilt strenge krav til dokumentasjon, låge lakselusnivå og beredskap ved manglande effekt av metodane. Ikkje-medikamentelle metodar kan vere reinsefisk, spyling, bruk av skjørt rundt merden med meir. Lakselusestatstikk: Side89