Nr. 4:2011 høyremagasinet muligheter. Din guide til landsmøtet side 18 Bygde-Høyre tilbake side 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4:2011 høyremagasinet muligheter. Din guide til landsmøtet side 18 Bygde-Høyre tilbake side 20"

Transkript

1 Nr. 4:2011 høyremagasinet muligheter Din guide til landsmøtet side 18 Bygde-Høyre tilbake side 20 Det er store utfordringer i norsk skole. Det er uro i klasserommet, kunnskapsnivået er for lavt og aldri før har det vært større forskjell mellom regjeringspartiene og Høyre. Høyremagasinet / Muligheter 2-10 / 1

2 Kunnskap i skolen Høyres mål er at Norge skal ha verdens beste skole. Det viktigste er en økt satsing på lesing, skriving og regning og å løfte lærerens kompetanse og styrke skoleledelsen. Her er noen aktuelle utdrag fra Høyres prinsipprogram:. Valgfrihet er en naturlig del av å kunne bestemme over eget liv. Høyre vil ha et samfunn som gir muligheter for alle, og frihet til å velge.. Det er ikke et problem at noen er rike, men det er et problem at noen forblir fattige. Alle må derfor ha muligheten til å utvikle sine egne evner. Det oppnås best ved å gjøre mer for dem som trenger det mest, og ved å sørge for en god utdanning som gir alle mennesker en sjanse til å lykkes.. En kunnskapsbasert skole skal gi alle et godt grunnlag for læring tilpasset den enkeltes forutsetninger. Det skal legges vekt på de grunnleggende ferdighetene og utvikling i både teoretiske og praktiske fag.. Et velfungerende utdanningssystem er avgjørende for samfunnets utvikling og velstand og for den enkeltes velferd. Staten har et ansvar for å sørge for at utdanningssektoren utvikles og ivaretas på en forsvarlig måte.. Menneskenes evne til å ta ansvar og til å skape gjennom ny kunnskap og teknologi gir grunnlag for optimisme. 2 / Muligheter 2-10 / Høyremagasinet

3 m innhold: Høyremagasinet muligheter nr. 4:2011 5kronikk Det er ikke bare i Nord-Afrika det skjer revolusjoner. Den svenske regjeringen og Riksdagen har besluttet å legge svenske militære under NATO-kommando i Libya-operasjonen. Men fortsatt er spørsmålet om NATO-medlemskap noe av et politisk tabu. Vekker dette noen assosiasjoner? spør Vidar Helgesen, generalsekretær i IDEA. 6Nå kommer skoleløftet Aldri tidligere har det vært større forskjell på regjeringspartienes skolepolitikk og den Høyre vil ha når det kommer til handling. Nå vil Høyre stille høyere krav til elever og foreldre, til lærere, rektorer og skoleeiere. Og reaksjonsmidlene vil være der dersom resultatene uteblir. 14 sikter høyt 18 JUST DO IT! er oppfordringen fra Erik Unaas. Til høsten er mediagründeren og deltidsbonden ordførerkandidat for Eidsberg Høyre. 13 Impulser Se hva som rører seg i parti, lag og foreninger. leder 4 Nå stiller vi lister i alle kommunene både i Finnmark og Sogn og Fjordane. I Hordaland dekker vi flere kommuner enn Arbeiderpartiet. Listene er ingen garanti for et godt valg. Men kvaliteten på kandidatene, bredden og engasjementet er viktige forutsetninger som gjør meg optimistisk. 23 Nytt fra Stortinget Smakebiter fra Stortinget. 20 Bygde-høyre Høyre har nå flere medlemmer i Senterparti-bastionen Hedmark enn Senterpartiet! Nå er det trygt å si at Bygde-Høyre er tilbake! Les mer om kunnskap i skolen på side 6 Din guide til Høyres landsmøte Høyres landsmøte mai er en viktig begivenhet før høstens lokalvalg. Kvalitet i omsorgen og mer kunnskap i skolen er sentrale tema disse maidagene, og Høyres mange ordførerkandidater vil få litt ekstra oppmerksomhet. Du vil også kunne følge landsmøtet fra time til time. 24sistesiden Høyremagasinet / Muligheter 4-11 / 3

4 kolofon: nr. 4 : 2011 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer åtte ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Martin Engeset Sigbjørn Aanes Karsten Karlsøen Rune Aale-Hansen Gunnar Kongsrud Tips oss: E-post: SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen selv om du ikke er medlem. Åtte utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: Bo Mathisen Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET Denne trykksaken er klimanøytral, CO 2-utslippet er kompensert. Leder Høyre i 400 kommuner Vi satte i fjor som mål at Høyre skal stille liste i 400 kommuner ved dette valget. Det målet har vi nådd ren Høyre-liste i 379 kommuner, samarbeid i de andre. Når Høyre samles til vårens vakreste eventyr, landsmøtet, mai, er det med om lag 9000 listekandidater i ryggen. Vi har nær 500 kandidater over 70 år, og vi har som vanlig mange flinke ungdommer på listene. En av byggesteinene i Høyres fremgang de siste årene var at vi fikk stortingsrepresentanter fra alle fylker ved forrige valg, for første gang siden 80-tallet. Nå stiller vi lister i alle kommunene både i Finnmark og Sogn og Fjordane. I Hordaland dekker vi flere kommuner enn Arbeiderpartiet. Listene er ingen garanti for et godt valg. Men kvaliteten på kandidatene, bredden og engasjementet er viktige forutsetninger som gjør meg optimistisk. Og Høyres folkevalgte skal gjøre en betydelig forskjell. Resultatet fra nasjonale prøver viser at Høyre-ledede kommuner er fremst i arbeidet med Kunnskap i skolen, for at alle barn skal få ta ut potensialet sitt, og gjennom god innsats på skolen sikre seg en fremtid ut fra sine egne forutsetninger. Høyre-ledede kommuner satser på Kvalitet i omsorgen, og er villige til å gå nye veier for å realisere det målet, både ved å satse mer ressurser, skaffe gode medarbeidere i tjenestene og ved å la brukerne få velge tjenester ut fra egne behov. Det er ikke bare i Oppegård, Stavanger og Harstad velgerne nå etterspør Høyres oppskrifter. Holtålen, en liten kommune nord for Røros, på veien mot Trondheim, opplevde knapt nok Høyre-bølgen på 80-tallet. Arbeiderpartiet har styrt med rent flertall i over 100 år. Holtålen Høyre var sist representert i kommunestyret på 90-tallet, siden har det vært felleslister der «Høyre har slitt med å markere seg. Resultatet fra nasjonale prøver viser at Høyreledede kommuner er fremst i arbeidet med Kunnskap i skolen, for at alle barn skal få ta ut potensialet sitt. Leder Geir Jensås forteller at partilaget de siste par årene har markert seg tydeligere i lokalsamfunnet med kvalitet i det kommunale tilbudet som det viktigste budskapet. Likevel var det tvil om grunnlaget for liste ved juletider, men styret gjorde et forsøk. Tvilen har blitt ettertrykkelig fjernet, liste ble levert inn med 27 navn, det maksimalt tillatte. Medlemstallet er doblet, det har vært tilstrømning også fra andre partier, og mange engasjerte medarbeidere er klare til å velte Ap-flertallet i september. Det finnes mange slike gladhistorier. På landsmøtet nå i mai skal vi legge på plass de siste trinnene før valgkamp. Vi kommer til å møte hard motstand fra et maktbevisst Arbeiderparti som vil ty til skremsler om hva Høyre og et blått alternativ står for, det demonstrerte min partisekretærkollega Raymond Johansen på Ap-landsmøtet nylig. I Larvik har Ap rykket ut med annonse med bilde av en eldre mann: Lagt ut på anbud. Solgt til laveste pris. Som Geir Jensås slår fast: Høyre skal drive en valgkamp for kvalitet i det kommunale tilbudet. I 400 kommuner skal vi slåss for Trygge lokalsamfunn, Bedre veier og kollektivtransport, Kunnskap i skolen og Kvalitet i omsorgen. Så får Arbeiderpartiet drive med sitt. lars arne ryssdal 4 / Muligheter 4-11 / Høyremagasinet

5 kronikk illustrasjon: trude tjensvold «Allianslöshet ger maktlöshet» for Norge som for Sverige Det er ikke bare i Nord-Afrika det skjer revolusjoner. Den svenske regjeringen og Riksdagen har besluttet å legge svenske militære under NATO-kommando i Libyaoperasjonen. I motsetning til Norge, som i kraft av sitt medlemskap er integrert i NATOs kommandostruktur, har Sverige ingen med- Vidar Helgesen Generalsekretær i International bestemmelse over hvordan deres Institute for Democracy and Electoral Assistance styrker anvendes. Det er etablert en konsultasjonsordning, det er alt. Men medlemskap er tabu. Riksdagens beslutning samlet støtte fra samtlige partier med unntak av ekstremistpartiet Sverigedemokraterna. Fra Moderaterna og helt ut til Vänsterpartiet var det enighet. Hele saksgangen tok to uker. Det er ikke lite oppsiktsvekkende, på bakgrunn av den nærmest hellige status nøytraliteten har hatt i svensk politikk. Men fortsatt er spørsmålet om NATO-medlemskap noe av et politisk tabu. Vekker dette noen assosiasjoner? Bare fire dager før Sveriges innlemmelse i NATO-operasjonen i Libya ble det kjent at Norge er det nest lydigste landet i EU hvilket ikke er noen dårlig prestasjon av et ikke-medlem. Norge hadde på det tidspunkt innlemmet 99,8 prosent av de hittil 1777 EUdirektiver under EØS-avtalen. Få dager senere vedtok Stortinget å innlemme også det hittil mest omstridte: Datalagringsdirektivet. På løpende bånd blir lovbestemmelser som er vedtatt av EUs organer, gjennomført i norsk lov og oftest skjer det som en nesten teknisk formalitet. Vetorett og selvråderett. Norge og Sverige er undergitt den samme paradoksale dynamikk, nemlig at man som ikke-medlem må bevise sin lojalitet i enda større grad enn medlemsstatene. Det er trolig et flertall mot Datalagringsdirektivet i det norske storting. Et avgjørende argument for direktivet er at for mye står på spill hvis Norge legger ned veto i EØS. Når Norge ikke engang kan si nei i et prinsippspørsmål i kjerneområdet av enkeltmenneskets integritet, sier det ikke bare sitt om vetoretten: Det forteller alt vi behøver å vite om den norske selvråderetten. For Sveriges del har mange pekt på at flere NATO-land ikke bidrar i Libya, mens Sverige som ikke-medlem har et behov for å vise sin vilje og evne til å ta ansvar. Den svenske statsviteren Mike Winnerstig formulerer Sveriges situasjon slik: «Allianslöshet ger maktlöshet.» NATO-spørsmålet i Sverige og EU-saken i Norge er eksempler på at politiske konfliktspørsmål kan få en egendynamikk som er helt løsrevet fra tidens realiteter. Sverige kan gå til krigshandlinger under NATOs kommando, men medlemskap er en farlig tanke. Norge kan adoptere EUs samlede innenriks- og utenrikspolitikk nærmest som en administrativ prosedyre: Det er å ønske medbestemmelse som er det politisk kontroversielle. I en verden som stadig byr på overraskelser, kan intet utelukkes. En dag kan Sverige bli medlem av NATO. En dag kan Norge bli medlem av EU. Mitt tips er at Sverige går med i militæralliansen før Norge går med i den politiske alliansen. Høyremagasinet / Muligheter 4-11 / 5

6 KUNNSKAP I SKOLEN 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen / tekst André Strand og Berit Tenden / foto Bo Mathisen MULIGHETER tar for seg fire sentrale valgkampsaker. Dette er den siste i serien. Nå kommer skoleløftet 6 / Muligheter / Høyremagasinet

7 Aldri tidligere har det vært større forskjell på regjeringspartienes skolepolitikk og den Høyre vil ha når det kommer til handling. Nå vil Høyre stille høyere krav til elever og foreldre, til lærere, rektorer og skoleeiere. Og reaksjonsmidlene vil være der dersom resultatene uteblir. p Høyremagasinet / Muligheter 4-11 / 7

8 KUNNSKAP I SKOLEN / tekst André Strand og Berit Tenden / foto Bo Mathisen 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen Jeg ønsker å utdanne meg til idrettspsykolog. Grethe Tenden Jeg vil bli lege eller proff basketballspiller. Petter Axel Dølvik Jeg vil bli rik! He, he!. Elin Meinich Riise Kanskje SV-politiker? Tulla. Kanskje noe med biler? Markus Boug Flere av elevene ved Seiersten ungdomsskole i Drøbak har klart for seg hva de ønsker å utdanne seg til, men vil støy og uro parkere drømmene? For mye bråk, sier Grethe. Noen bråker mer enn det som er ok, sier Petter. Litt bråk, men jeg klarer å konsentrere meg, sier Elin. Jeg blir ikke forstyrret i timene, sier Markus. Vi har hørt det før: Én av fem elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok. Norske skoler oppnår stadig middels resultater i internasjonale undersøkelser. Nå forteller den internasjonale PISAundersøkelsen at norsk skole også ligger på topp i uro og forstyrrelser. Daglig går det bort 25 minutter i bråk og uro i skolen det tilsvarer ett helt år i løpet av et skoleløp. Dette matcher dårlig med Høyres målsetting om at Norge skal ha verdens beste skole. Dette matcher dårlig med et ønske om at Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å bo i, og med våre krav til et stadig bedre velferdssamfunn. Dette er bakgrunnen for at Høyre har nedsatt to utvalg som har utarbeidet rapporter om grunnskolen og om videregående opplæring. Nå foreligger konklusjoner og tiltak som skal behandles på landsmøtet. Hovedbudskapet i rapportene er klart: Høyre vil ha slutt på «skolesnillisme» og går i strupen på Regjeringens skolepolitikk. Nå kommer skoleløftet! Tigerforeldre Fedre som kom til Norge fordi de drømte om arbeid, har døtre som tar utdanning og drømmer om en karriere. Mødre som er analfabeter, har sønner som studerer medisin og deltar i samfunnsdebatten. Dette nevnte Erna Solberg i sin tale til over 500 kampanjemedarbeidere og toppkandidater tidligere i våres. Hun kjenner selvsagt veldig godt til vårens hete debatt i USA om «tigerforeldre», som startet etter at en ekstrem «tigermor», kinesisk-amerikanske Amy Chua, slapp boken «Battle Hymn of the Tiger Mother». Chua skriver om egne mål for sine to døtre nemlig fremtidig suksess. Veien frem innebærer ingen TV, ingen spill eller overnatting hos venner, men derimot timevis med jobbing. Her øver man til man kan det, om det så er på både tom mage og full blære. Bare karakteren A er akseptert, bare piano og fiolin har verdi. I mer moderat form kan vi si at tigerforeldre ikke syr puter under armene på barna sine og krever i stedet resultater når det gjelder prestasjoner på skolen og disiplin. I motsatt ende av skalaen har du «curlingforeldre», som koster rent for barna sine, slik at de får minste motstands vei. Altså mer typisk norske foreldre. Flesteparten av våre barn vil bo og arbeide i Norge. Men de vil være i konkurranse med verden. Og vi kommer ikke utenom at den konkurransen vil bli tøff. Det handler også om kulturelle forskjeller, sa Erna på konferansen. Oslo-skolen er den mest internasjonale skolen i landet, med over 120 forskjellige språk. Mange foreldre som kommer hit, har båret med seg den litt tøffere og mer ambisiøse læringskulturen fra hjemlandet og videreført den til sine barn. Her har norske foreldre noe å lære. Vi skal både satse på dem som 8 / Muligheter 4-11 / Høyremagasinet

9 Gode løfter. strever, og på talentene. For at våre elever skal kunne konkurrere på et internasjonalt arbeidsmarked, så må vi stille harde krav til innsats. Men da må også foreldrene på banen. De må følge med, følge opp og hjelpe til med lekser. Noe gikk tapt under radikaliseringsbølgen i Norge på 1970-tallet. Disiplin og høflige omgangsformer forsvant. Mangel på disiplin er en av våre største utfordringer. Flere enn 30 prosent av elevene i norsk skole sier at det er så mye uro i klassen at det går ut over læringen. Derfor vil vi nå gjeninnføre ro og orden, og respekt for hverandre. Alle skal få et bedre læringsmiljø, sier skolebyråd i Oslo Torger Ødegaard (H). Lærerne Å få foreldrene på banen er viktig. Men det må mer til for å få bukt med problemene i norsk skole. Høyre vil gjøre grep også når det gjelder lærere. For å gi barna de kunnskaper og ferdigheter som de trenger, må vi beholde de dyktigste lærerne. I dag er situasjonen den at flere tusen av de eldste, mest erfarne og høyest utdannede lærerne er på vei ut av skolen. Derfor vil Høyre la eldre og mer erfarne lærere veilede de yngre. Dette vil være av uvurderlig betydning, sier Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker. Høyre vil også øke kompetanse- og karakterkrav for lærerstudenter ytterligere. Aspaker er ikke bekymret for at skolene vil miste dyktige lærere på denne måten. Her mener jeg man må kunne ha to tanker i hodet samtidig. En god lærer er både en god fagperson og flink med mennesker. Problemet til nå er at man kanskje har lagt for mye vekt på det menneskelige og for lite vekt på fagkunnskap. Jeg sier: Se til Finland! Der har lærerne masterutdanning med tung faglig fordypning, og elevene ligger i toppsjiktet. Vi må lære av naboen i øst. I tillegg vil Høyre sertifisere lærere og passe på at denne sertifiseringen oppdateres gjennom lærernes yrkesløp. Aspaker frykter ikke at en slik ordning vil skape A- og B-lærere i skolen. Jeg tror folk forstår at de kunnskaper en lærer får under utdanningstiden, ikke vil være tilstrekkelig når en lærer står år i jobben. Så derfor er det viktig at lærerne har både en rett og en plikt til å kvalifisere seg fortløpende. I dag er dette frivillig. Det er også helt nødvendig å gi lærerne mer administrativ støtte i skolehverdagen, slik at de kan bruke tid på å lære bort og utvikle det pedagogiske tilbudet. For at lærerne skal kunne gjøre dette, må andre yrkesgrupper ønskes velkommen inn i skolen, sier Aspaker og forklarer: Vi må ha helsesøstre, miljøarbeidere og folk som kan ta seg av kopiering og rapportering. Samtidig er det viktig å understreke at staten må bidra med penger. Reformer Stortinget vedtar, må være fullfinansiert av staten. Skoleledelsen Videre krav fra Høyre rettes mot skoleledelsen og skoleeierne. Nå skal det være mulig for skoleeier å sørge for at dårlig skoleledelse og manglende resultater får konsekvenser, og man vil se på modeller for å gjøre det mulig å sanksjonere og overstyre skoler som over tid ikke klarer å forbedre seg. Det er lokalpolitikernes plikt å forvisse seg om at rektorene er gode ledere. Er de ikke det, så skal de i ytterste konsekvens gis andre oppgaver. Overstyring er ikke et ord vi liker. Men vi trenger noen nasjonale kjøreregler, sier Aspaker. På denne måten vil Høyre gi mer frihet til skoleeier og skoleledere Høyres to skoleutvalg har kommet med en rekke forslag for å bedre kunnskapen til våre elever. Tiltakene hører hjemme delvis i barne- og ungdomsskolen, og delvis i videregående skoler. Tiltakene er her forsøksvis sortert under de ulike involverte. Mange av tiltakene kan loves i lokalvalgkampen og gjennomføres i neste periode. Skoleeierne (kommunestyrer og fylkesting) tilstandsrapporter om skolene evaluere skoler og sammenligne dem offentlig kunnskapsutveksling og sunn konkurranse mellom skoler redusere rapportering og byråkratisering ha nullvisjon for frafall gi rask tilpasset tilbud der avgangselever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter deling av informasjon mellom skolenivåene spesialtilpasset opplegg ved stor risiko for frafall ingen under 26 år skal være passive trygde- og sosialhjelpsmottakere rådgivernettverk på tvers av fylker etablere karrieresentre i alle fylker fritt skolevalg også over fylkesgrenser øke lærlingtilskuddet for flere læreplasser måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger erstatte Vg3 med to år skole og utplassering videreutvikle tilbud om mastergradsstudier for yrkesfaglærere fagbrev gir mulighet til opptak i høyere utdanning i det aktuelle faget medier og kommunikasjon - et studieforberedende løp åpne for fagbrev på engelsk opplæring i entreprenørskap til alle praksisbrevet - en permanent ordning statlig stykkprisfinansiering av alle fagskoler Rektorer krav til skolelederutdanning økt frihet og ansvar mangel på resultater kan føre til tap av stilling utvikle skole-hjem-samarbeid styrke innsatsen mot mobbing mulighet til å fjerne mobbere Læreren strengere kompetansekrav til lærerstudenter krav om faglig påfyll krav om faglig fordypning i barne- og ungdomsskole coaching mellom lærere fokus på fag og ikke skjemaer attraktive veilederroller for gode lærere sertifisering elevevaluering av alle lærere Elev obligatorisk 4-årskontroll evaluere evner ved skolestart tettere oppfølgning av utvikling de første årene eventuell spesialundervisning må settes i gang tidlig målrettet tilbud i SFO-tiden strengere krav til orden og oppførsel mer gradert karakter i orden og oppførsel de som forstyrrer kan vises bort fravær på vitnemålet fra grunnskolen utfordringer tilpasset hver enkelt elev faglig sterke elever skal tilbys pensum på høyere årskurs alternative utdanningsløp f.eks. yrkesfaglignende ungdomsskoleløp kurs i studieteknikk ved start på ungdomsskolen mer faglig spesialisering, både teoretisk og praktisk, i ungdomsskolen anonym retting av prøver rett til å komme inn på ett av fem søkte programområder Foreldre bli en viktig partner for lærerne retningslinjer der foreldre deltar lite Høyremagasinet / Muligheter 4-11 / 9

10 KUNNSKAP I SKOLEN / tekst André Strand og Berit Tenden / foto Bo Mathisen 2011 for hvordan skolen organiseres, men samtidig sette klare nasjonale mål for hva elevene skal lære. I bunnen ligger en visshet om at en god skoleledelse spiller en rolle for skolens resultater. Er du redd at noen rektorer vil gå ut over sine fullmakter hvis de utvides? Nei. Det vil i så fall være en ny situasjon. Skulle det likevel skje, må trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen skoleeier ta tak i det lokalt. Venter du reaksjoner fra rektorene nå som jobbene deres står i fare? Det er ingen spøk å være skoleleder. De bærer et kolossalt viktig ansvar for elevenes læring, og de må akseptere at det stilles krav til resultater til dem som til ledere ellers i samfunnet. Ifølge Aspaker er det innlysende at rektorene rundt om på norske skoler bør ha lederutdanning. Skolen er en av de største og mest komplekse bedriftene vi har i mange lokalsamfunn. Da må man ha en klar struktur og en tydelig ledelse som gjør riktige prioriteringer. Ofte har rektor vært hentet fra lærerværelset, som en fremst blant likemenn. Det kan iblant gjøre det vanskelig å ta upopulære avgjørelser men det kreves! Rektor må være kaptein på skuta og prioritere det viktigste først. Hva bør rektor prioritere? Lærerne er skolens viktigste ressurs. Når du spør en lærer når han sist hadde besøk av rektor i en time, når han sist fikk tilbakemelding på jobben, trenger de fleste lærere tenketid. Det er alvorlig. Hvilke muligheter har lærerne da til å påvirke sine egne prestasjoner i klasserommet? Jeg mener alle skoleledere må stille seg dette spørsmålet: Hvis jeg ikke har tid til å prioritere skolens viktigste ressurs læreren, hva må jeg da gjøre mindre av? Videregående opplæring Høyre vil ha en videregående skole som gir den enkelte elev mulighet til å utnytte sine evner, for å kunne lykkes i arbeidslivet gjennom kunnskap og kompetanse: lære mer, fullføre og bestå. I virkeligheten er det dessverre et stort frafall av elever i den videregående opplæringen. Størst er frafallet blant dem som ikke får læreplass. Høyre vil innføre en nullvisjon for frafall og ansvarliggjøre kommunene slik at elever som går ut av ungdomsskolen uten nødvendige ferdigheter, skal få muligheten til å rette opp dette i løpet av kort tid, gjennom et tilpasset tilbud. I tillegg vi Høyre gi samtlige elever i den videregående skole tilbud om opplæring i entreprenørskap. Aspaker sier at behovet for denne undervisningen er viktig for å motvirke frafall. Det er kjempeviktig at elever får muligheten til å lære å bli sin egen arbeidsgiver. Småbedrifter utgjør en stor del av norsk næringsliv. Her vil elevene bli inspirert til å lære å bygge opp noe på egen hånd og skape noe selv. Dette vil gi dem mange muligheter når de etter hvert kommer ut i arbeidslivet. Vi må også jobbe forebyggende for å hindre at elever dropper ut av skolen, sier hun. Lærerne må følge med fra dag én. Vi har nasjonale prøver og kartleggingsprøver nettopp for å fange opp elever som sliter i grunnskolen. Vi har for lengst sett resultatene av denne «vent-og-se» -holdningen vi har i dag, der elever går ti år på skolen uten å ha lært å lese og skrive skikkelig. Det er jo helt katastrofalt! For når det svikter i barneskolen, er faren for frafall stor senere i opplæringen. - Undervisningstimene blir mer effektive dersom elever som avbyter og forstyrrer kan bli sendt ut av klasserommet. Det kan til en viss grad gjøres i dag, men da må vi igjen dokumentere hvorfor eleven er sendt ut og hva vi kunne gjort annerledes, sier Karin Prebe Kjølhamar. Stort lokalt handlingsrom Skolebyråd Torger Ødegaard i Oslo sier at Høyre blir motarbeidet av regjeringspartiene gang på gang i Stortinget. Likevel er det et stort handlingsrom lokalt som vi må utnytte, sier han. Og en del skoler, kommuner og fylkeskommuner er kreative: Gran skole i Oslo er et eksempel på en skole som har klart å få tilbake disiplin og respekt i skolen. I fjor vant skolen konkurransen om å være den beste skolen til å redusere bråk og uro. Høflighetsregler, respekt, hilsing og nulltoleranse for mobbing ble gjeninnført og systematisert. Oslo har innført skriftlige standardiserte tilbakemeldinger til elevene hvert halvår fra 1. trinn. Til høsten innføres også muntlige karakterer fra 7. trinn som et forsøksprosjekt på noen utvalgte skoler i hovedstaden. Vi vil gi skriftlige karakter til elevene fra 5. trinn, men da må vi endre opplæringsloven først. Det skal vi få til når vi vinner regjeringsmakten om to år, sier Ødegaard. Er du redd for reaksjonene fra bekymrede foreldre? Nei. Vi vil bare at flere elever skal lykkes og få muligheten til å virkeliggjøre sine evner og anlegg. Da er det viktig at vi gir dem klare tilbakemeldinger. Karakterer motiverer til økt innsats og gir sammen med muntlig og skriftlig tilbakemelding alle mulighet til å lære mer. På Hellerud videregående skole i Oslo starter elevene på Vg1 med seks ukers undervisning knyttet til yrkene innen programområdet. Gjennom dette introduksjonsprogrammet får elevene en første erfaring med 10 / Muligheter 4-11 / Høyremagasinet

11 Noe bråk, men jeg takler det, sier Kine. Innimellom for mye bråk kommer an på hvilken lærer vi har, avslører Andrea. Jeg blir ikke forstyrret legger ikke så mye merke til bråket, sier Kamil. Nei, det er ikke for mye bråk, slår Arthur fast. Jeg ønsker å bli dyrlege! Andrea Olsen Jeg vil bli sanger og makeup-artist. Kine Hole Jeg har lyst til å bli arkitekt. Kamil Morawski Og jeg har ikke peiling på hva jeg skal bli... Arthur Visedo Eriksen Høyremagasinet / Muligheter 4-11 / 11

12 KUNNSKAP I SKOLEN / tekst André Strand og Berit Tenden / foto Bo Mathisen 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen yrkesfeltet de tenker seg inn på. Dersom elevene oppdager at linjen de har valgt, likevel ikke er noe for dem, så gir skolen dem anledning til å bytte linje etter de første ukene etter skolestart. Dermed gir skolen dem et alternativ til å droppe ut og vente til neste skoleår før de kan ta fatt på utdanningen igjen. På Tromsdalen videregående skole i Troms tilbys elevene å ta andre året på Cambridge Regional College i England en skole som spesialiserer seg på realfag. Skolen tilbyr også elevene muligheten til å ta 3. året ved en norsk-russisk videregående skole i Murmansk. Skolen har vist seg å bli et veldig populært tilbud på begge sider av grensen. I fjor fikk yrkesfagelevene i Tromsø også muligheten til å ta opp matte og naturfag gjennom et intensivkurs på sommeren. Dette har vist seg å være en stor suksess. Ifølge fylkesråd for utdanning i Troms Kent Gudmundsen (H) har alle 40 elever som gikk opp til eksamen, fått ståkarakter eller bedre og dermed fått på plass faget for å gjennomføre videregående. Noen av elevene trengte bare å forbedre karakteren i ett eller to fag for å fortsette. Litt tilpasset undervisning er ofte alt som skal til for å knekke «matte-koden». Dette vil nå bli et permanent tilbud for elevene og etter hvert vil vi utvide tilbudet til også å gjelde flere fag på flere trinn. I år er også første år med undervisning i påskeferien. Bakgrunnen for tiltakene er at vi har slitt med veldig stort frafall. Med dette viser vi at det ikke skal så mye til for å gjøre en stor forandring. Med leksehjelp har vi som mål å halvere frafallet. Det kreves mer tid til kontorarbeid og møtevirksomhet som kontaktlærer. Dette går ut over tiden som kunne blitt brukt til å forberede undervisningstimer med litt morsomt innhold morsomme opplegg. Det blir det liten tid til slik det er lagt opp i dag med krav om skriftlig dokumentasjon på veldig mye av det vi foretar oss i klasserommet og i møter med foresatte, elever og skoleledelse og ppt, sier Karin Prebe Kjølhamar, lærer ved Seiersten ungdomsskole i Drøbak.! hvilken forelder er du? Tigerforeldre Tigerforeldre syr ikke puter under armene på ungene, men krever tvert imot at ungene skal prestere. De presser barna til å jobbe hardt på skolen og i livet ellers. De godtar ikke middelmådighet, og kun det beste er godt nok. Curlingforeldre Er foreldre som gjør alt for å koste rent foran barna sine, slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg frem i livet. Begrepet ble lansert av den danske barnepsykologen Bent Hougaard. Han mener foreldrene forveksler omsorg med service, og derfor får hjelpeløse barn. Helikopterforeldre Er foreldre som sirkler over barna sine og skal ordne alt for dem, selv om de er så store at de har begynt på universitetet. På amerikanske universiteter og colleger har det de siste årene vært et problem at foreldre ringer for å ordne opp på barnas vegne. De klager på barnas hybler, romkamerater og karakterer. Kilde: VG Nett 12 / Muligheter 4-11 / Høyremagasinet

13 i impulser Sakene med mer utfyllende stoff på er merket Landbruksmelding til Stortinget I 2009 bodde nesten én av ti på en landbrukseiendom. Landbrukets bygninger, hold av dyr og pleiing av jord gir Norge det utseende vi alle kjenner som typisk norsk. Utviklingen har vært stor, og det er ikke gitt at norsk landbruk kan fortsette å ha denne rollen i bygdene våre. Høyre har i lang tid gitt uttrykk for at situasjonen er alvorlig, og vi har ved flere anledninger fremmet forslag om å få en ny landbruksmelding til Stortinget. Disse forslagene har Stoltenberg-regjeringen stemt ned, men Regjeringen har nå lovet å legge frem en landbruksmelding, trolig i juni, som vil bli behandlet i høst. Landbruksmeldingen skal skissere politikk for minst ti år fremover, og det er ikke til å legge skjul på at utfordringene som må legges Stor dørbank-villighet frem i den kommende meldingen, er store. Riksrevisjonen fant i 2010 at det er svakheter ved måloppnåelse for flere av målene Stortinget har satt for jordbruket. Høyres stortingsgruppe vil i kjølvannet av Stortingets behandling utferdige Høyres landbruksmelding. Vårt mål er at den landbrukspolitikk Høyres stortingsgruppe skal meisle ut i forbindelse med behandlingen av landbruksmeldingen, skal være bra for norsk landbruk og stå seg godt i årene som kommer. Da er det viktig at bøndene gis mulighet til å drive lønnsomt. Stortingsgruppens næringsfraksjon tar gjerne imot innspill! I Oppegård Høyre fant de ut at de ville ringe sine medlemmer for å spørre dem personlig om å delta aktivt i valgkampen. Det ble en suksess. Vi ønsker at våre listekandidater skal rekke over så mange dører som mulig under våre dørbankaksjoner. I stedet for at kandidatene skal gå to og to, og for de skal slippe å gå alene, la vi særlig vekt på å skaffe medlemmer som kunne stille som «ledsagere» for hver enkelt kandidat. Slik kunne vi doble kapasiteten, sier ordfører Ildri Eidem Løvaas om bakgrunnen for ringerunden. Vi har nå kommet gjennom omtrent halvparten av medlemslisten vår og i tillegg til dagens kommunestyregruppe og våre kandidater til høstens valg har vi nå sikret oss ledsagere til kandidatene våre. Mange av dem har vært tidligere aktive i kommunepolitikken, og de vil vi sette sammen med helt ferske kandidater. Andre medlemmer, som i mindre grad har vært politisk engasjert, får følge de mer rutinerte kandidatene. Av dem som vi har snakket med, og som ikke ønsket å være ledsager på dørbank-aksjoner, spurte vi om de heller kunne tenke seg å være blant dem vi kan mobilisere til stands, morgenaksjoner og annet som kan dukke opp i valgkampen. Det har gitt oss omtrent «nye» medarbeidere til valgkampen, sier en overveldet ordfører. Det som er mest overraskende, er resultatet sett under ett: Av de 173 som er oppringt til nå, har 79 medlemmer sagt seg villig til å være disponible i valgkampen! Pris for det lille ekstra Tradisjonen tro ble det også på årets årsmøte i Akershus Høyre delt ut en aktivitetspris til en person eller forening som har bidratt med det lille ekstra over en lengre periode. I år gikk aktivitetsprisen til ordføreren i Bærum, Odd Reinsfelt. I begrunnelsen heter det blant annet: «Reinsfelt har i alle sine år i lokalpolitikken hatt et engasjement og aktivitetsnivå langt utover det som er forventet. Han utviser stor klokskap overfor innbyggere og medarbeidere. Reinsfelt er en inspirator for å finne de kloke og smidige løsningene både for kommunen, fylket og nasjonalt. Det er svært motiverende for andre tillitsvalgte i partiet å arbeide sammen med Reinsfelt, som alltid deler av sin kunnskap til beste for partiet og sine medarbeidere. Han er en god mentor for dem som ønsker å bidra i politikken. I tillegg blir han omtalt som en hedersmann blant de andre partiene.» Best ever? Gratulerer med første pit-stop-resultat! Dere har gjort en fantastisk innsats så langt, sier kampanjesjef Mudassar Kapur og sikter til antall H:partnere som tikker inn. Det er vervet over 247 H:partnere så langt i år. På knappe tre måneder er det vervet flere H:partnere enn i hele Får vi 100 til så slår vi året 2004 (lanseringsåret) og dermed det beste året noensinne. H:partner: Mens LO bruker millioner på de rødgrønnes valgkamp, er Høyre avhengig av deg og meg for å finansiere valgkampen. H:partnere gir økonomisk støtte gjennom en fastgiver-avtale. Private bidrag er en viktig inntektskilde for god Høyrepolitikk der du bor, valgseier og en ny borgerlig regjering. For mer informasjon, se Partileder: Erna Solberg Høyremagasinet // Muligheter / 13

14 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Tomas Moss Erik Unaas sikter høyt JUST DO IT! er mottoet til Erik Unaas. Og selv lever han opp til det. Nå, for eksempel, jakter mediagründeren og deltidsbonden på ordførerkandidaturet i Eidsberg. Unaas mener Høyres landsbrukspolitikk er mye bedre enn sitt rykte. Det første man legger merke til ved Erik Unaas, er hans allsidige interesse og store samfunnsengasjement. For Unaas er det mulighetene, ikke begrensningene som har vært det førende prinsipp. Denne holdningen har ført med seg suksessfulle år innen både næringsliv, idrett og politikk. Det er derfor ikke til å undres over at det var Høyre som ble partiet til ordførerkandidaten i landsbrukskommunen Eidsberg en kommune som kanskje er mer kjent for Mysen og Momarkedet. Det faktum at han også er bonde, representerer muligens en anomali et avvik fra bildet av en klassisk Høyre-mann. Skjønt Unaas mener Høyres landsbrukspolitikk er mye bedre enn sitt rykte. Journalist Erik Unaas er på alle måter «a selfmade man» og fattet tidlig interesse for journalistikk. Dagen etter avsluttet videregående startet Unaas i lokalavisen, før han var vernepliktig informasjonskonsulent sammen med Dagfinn Høybråten i Forsvarsdepartementet. Hans tidlige arbeidserfaring var ikke bare en fordel. Det å være sin egen herre og tjene gode penger gjorde det vanskeligere å akseptere livet som student. Derfor ble det med ex.phil. før jeg vendte tilbake til arbeidslivet som journalist. Det er nok hardere å komme inn i arbeidslivet i dag uten formell utdanning, det har heldigvis ungene mine skjønt, men tilbake på 1980-tallet var det en mulighet jeg kunne benytte meg av, sier Erik Unaas til Muligheter. Interessen og bakgrunnen fra idretten gjorde at Unaas arbeidet som sportsjournalist for Dagbladet på midten av 80-tallet, men den økende fokuseringen på det utenomsportslige gjorde at han så seg om etter andre muligheter. Det var en eskalerende tendens hvor riksmediene fokuserte stadig mer på kjendiseri fremfor faglig analyse. Min interesse var idrettsfaglig. Derfor skiftet jeg beite til forlaget Media Visjon for å dyrke interessen som idrettsjournalist, sier Unaas. Sportmedia Media Visjon ble hardt rammet av jappetida, som gjorde at forlaget måtte nedskalere. Sett i ettertid kaller Unaas hendelsen for sin store sjanse. Jeg fikk en mulighet, og jeg tok den, sier han til Muligheter. Og utdyper: Vi som jobbet i selskapet, fikk muligheten til å ta med oss noen av produktene. Jeg tok i 1988 med meg Hockeymagasinet og Idrett & Anlegg for å starte som gründer, noe jeg ikke har angret på siden. Noen grunn til å angre skulle det heller ikke være. Selskapet Erik Unaas startet i sin egen kjeller i Askim i 1987, har i dag vokst til å bli et profesjonelt konsern med 30 ansatte og en omsetning på 50 millioner. Porteføljen inkluderer 15 titler (10 trykte medier og 5 elektroniske) hvor alle de store aktørene i norsk idrett er involvert. Unaas eide selskapet frem til 2001 da A-pressen kjøpte seg inn. Internettbølgen kom for alvor med tusenårsskifte og jeg så tidlig at vi måtte investere mye i vår nettsatsing. Det innebar at vi måtte profesjonalisere driften. Jeg er veldig fornøyd med at A-pressen kom inn på eiersiden. I høst gikk vi over til en ny lederstruktur, som innebærer en todeling i form av en administrerende direktør og meg som ansvarlig redaktør. Omstillingen har gjort det lettere for meg å skrive artikler, hvilket jeg har savnet, samtidig som jeg kan jobbe med innholdsutvikling, nye produkter 14 / Muligheter 4-11 / Høyremagasinet

15 profilen Navn: Erik Unaas Sivilstatus: Gift m/to barn Utdannelse: Ex.phil. UiO og en rekke kurs innen media og ledelse Yrkeserfaring: Journalist i ulike medier, blant annet i Dagbladet. Startet i 1988 Sportmedia, hvor han fremdeles arbeider som redaktør Aktuell: Ordførerkandidat for Eidsberg Høyre 2011 Høyremagasinet / Muligheter 4-11 / 15

16 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Tomas Moss «Det er altfor mye lovverk som regulerer landbruket, og det er mer hemmende enn skapende.» Begge mine foreldre har vokst opp på gård, og jeg kaller meg bonde med stolthet. og vårt store nettverk innen norsk idrett. Unaas er, i motsetning til redaktørene i riksmediene, mindre bekymret for gratisutfordringen som Internett har medført. Vi greier å balansere dette. Våre papirprodukter klarer seg bedre enn avisene ettersom vi har opplags- og annonsevekst. Dette greier vi fordi magasiner har fått en renessanse i en tid med «information overload». Det å ha et blad som ser delikat ut, som man kan lese på sengen eller toget når det passer en selv, er et produkt jeg tror folk gjerne vil ha og som ikke går av moten med det første. Våre produkt har muligheten til å gjenspeile bredden i idretten på en helt annen måte enn riksmediene, sier Unaas. Totalt har Sportmedia et samlet opplag på og over én million lesere, sier Unaas. Idretten har brakt Unaas verden rundt. Blant annet har han vært akkreditert i syv OL, fotball-vm og havnet som styreformann for Vasaloppet og Birkebeinerrittet i Kina. Deltidsbonde Med hensyn til det allsidige engasjementet kan det være vanskelig å vite hva som er hobby, og hva som er jobb. Ikke sjelden får han spørsmål om redaktørjobben i Sportmedia er fritidsinteresse eller heltidsjobb. Svaret er jobb. Det er likevel ikke til hinder for hans arbeid som deltidsbonde. Begge mine foreldre har vokst opp på gård, og jeg kaller meg bonde med stolthet. Jeg synes det er fantastisk å bo landlig omgitt av natur midt i Indre Østfold, samtidig som jeg kun er en time fra Oslo med bil, sier en fornøyd deltidsbonde. Familien har som mange andre, leid ut driften av kornjorda, like fullt er det mange plikter som følger av det å eie gård. Husdyra skal passes på, høyet tørkes, skogen pleies og bygninger vedlikeholdes. Men hva tenker Unaas om norsk landbrukspolitikk? Norsk landbruk er avhengig av støtteordninger. Bønder blir mer mobba for disse, men også mange andre næringer, mediebransjen inkludert, er avhengig av støtteordninger. Om Høyre kommer i posisjon, må vi naturligvis se på hvordan disse er innrettet slik at vi unngår at det blir en sovepute. Unaas understreker at også bønder er gründere og næringsdrivende, og legger til: Det er altfor mye lovverk som regulerer landbruket, og det er mer hemmende enn skapende. Odelsloven har for så vidt noe for seg, men den er for omfattende og kan få uheldige konsekvenser. Det er videre for store restriksjoner på arealbruken og uttak av skog. Vi må begrense mengde fredning og vern, som kan redusere mulighet til å disponere egen eiendom. Eksempelvis er fradeling ekstremt krevende. En annen sak som er minst like krevende, er oppgaven med å forene interessene mellom bønder og rovdyr. Unaas etterlyser nyanser i debatten. Dette er en sak med enorme følelser i sving. Jeg er forbauset over at så mange ser svart-hvitt på saken. Vi må ha respekt for hverandres synspunkter og jeg er overrasket over at ikke flere i byene ser saken fra perspektivet til dem som har husdyr og barn i områder med mye rovvilt, sier en engasjert Unaas. Han mener videre det sitter for mange politikere og byråkrater i Oslo og lager regler som ikke er tilpasset virkeligheten. Ulven beveger seg over store områder, hvilket ikke gjør det mulig å fotfølge, ei heller lage egne ulvesoner. Er det selvstendig verdi å ha ulv i Norge? Jeg tror ikke Norge hadde vært et dårligere samfunn uten ulv. Men det er urealistisk å fjerne all ulv i Nord-Europa. Men vi trenger en sterkere regulering. I tillegg må vi innse at ulven ikke forholder seg til verken kommuneeller riksgrenser. Vi må også kunne handle i nødverge for å forsvare husdyr. Straffen for å felle ulovlig ulv er større enn for grove voldtekter. Da føler man seg provosert. Vi må naturligvis forsøke å finne en balanse i rovdyrpolitikken, men jeg er opptatt av at interessen til oss som bor på landet, blir sterkere ivaretatt, uttaler Unaas. Høyre-mann Erik Unaas ble aktiv i Askim Unge Høyre i 1978 under det avsluttende året på videregående. Favorittlæreren var ordførerkandidat i Askim og for å gi støtte, startet Unaas sammen med venner en Unge Høyre-forening på skolen. Unaas har særlig tatt med seg én lærdom fra oppstarten. Jeg husker vi var mange unge som gikk inn med store ambisjoner, men opplevde å bli skviset ut og strøket av listen. Jeg tålte for så vidt det, men synes det er bra at det ikke er tillatt med strykning i dag. Hva med den demokratiske retten til velgerne selv å preferere kandidater? Jeg ser motargumentene. Men jeg er opptatt av å få flere til å engasjere seg og jeg har opplevd at mange ikke vil stille på grunn av frykten for å bli strøket, og det er ikke bra for politikerrekrutteringen. Ved heller å gi tilleggsstemme oppnår vi i praksis det samme. I 1991 (frem til 2007) ble Unaas valgt inn i kommunestyret i Askim. Det var på samme tid som hjørnesteinsbedriften Viking-Dekk ble flyttet ut av landet. Unaas mener perioden ble særlig interessant nettopp på grunn av utflaggingen. Jeg fikk være med på en snuoperasjon hvor vi måtte reetablere arbeidsplasser og utvikle byen på ny. Ved valget i 1995 gjorde Høyre et kanonvalg, blant annet fordi vi gikk til valg på å skape et stort badeland, en idé vi lanserte en uke før valget, til stor ergrelse for SV og Ap. Men lovnaden om å komme i gang med prosjektet i inneværende periode forpliktet. Etter 41 behandlinger i bystyret og formannskapet med en kostnadsramme på 67,5 millioner, hvilket vi for øvrig traff på krona, kunne jeg sette spaden i jorden for Opplevelsessenteret Østfoldbadet i august 1999, uttaler Unaas, som frontet prosjektet hele veien. Ordførerkandidat Ti år etter har badeland i Askim et årlig besøkstall på , det er flere enn estimert, noe som gjør det til både en næringsmessig, kulturell og kommersiell suksess. I 16 / Muligheter 4-11 / Høyremagasinet

17 Da ungdommen i Eidsberg lurte på om jeg hadde lyst til å være med og utfordre 100 år med rødgrønn dominans, tenkte jeg meg litt om, samtidig som idrettsmannen i meg våknet, og jeg konkluderte med at dette skal vi prøve. samme periode benyttet Unaas anledningen etter at Kommunaldepartementet hadde åpnet for at kommuner selv kunne bestemme om de ville ha bystatus til å fremme et forslag i formannskapet om å gjøre Askim om til by. Et forslag som naturligvis fikk flertall, og som medførte at Askim var den første kommunen som fikk bystatus på 50 år. En hendelse som førte til positiv oppmerksomhet. Fra 2007 har Unaas vært fylkestingsmedlem i Østfold og hadde ingen planer om å stille til valg i lokalpolitikken. Men det skulle endre seg. Vi flyttet til Eidsberg og overtok konas slektsgård. Da ungdommen i Eidsberg lurte på om jeg hadde lyst til å være med og utfordre 100 år med rødgrønn dominans, tenkte jeg meg litt om, samtidig som idrettsmannen i meg våknet, og jeg konkluderte med at dette skal vi prøve, sier ordførerkandidaten. Eidsberg Høyre var tidlig ute med nominasjonsmøte. Allerede i mai 2010 ble møte avholdt. Siden den gang har lokalforeningen arbeidet etter en 15 måneders plan. Vi er i rute og jeg får mange oppmuntringer, men det er 12. september som avgjør, og frem til valget må vi jobbe systematisk og tålmodig med å fronte Høyres saker tilpasset våre forhold. Ellers gjelder det å finne de gode, lokale sakene. Vi har blant annet foreslått å revitalisere området Høytorp Fort, med landets største innenlandsfestning, og Mysenelva som går gjennom sentrum. Den kan gi stedet samme preg som tyske og franske elvebyer. Vi kan få til mye på Monaryggen, skapt under istiden for år siden og Nord-Europas største morenerygg. Vi er stadig på utkikk etter gode måter å utvikle kommunen på. Unaas er svært opptatt av å involvere hele lokalforeningen og mener at erfaringene fra idretten er viktig å ta med seg. Min oppgave er å motivere teamet til innsats. Jeg er glad for at oppgavene er fordelt på mange. På den måten skaper vi inkludering. Det politiske arbeidet er selvfølgelig i sentrum, men det sosiale er også svært viktig når vi skal arbeide sammen frem mot valget 12. september. Er du optimist? Jeg hadde ikke stilt om jeg ikke trodde jeg kom til å vinne, avslutter konkurransemennesket Erik Unaas.

18 landsmøtet /tekst Tonje Sølland / foto Tomas Moss Din guide til landsmøtet Høyres landsmøte mai er en viktig begivenhet før høstens lokalvalg. Kvalitet i omsorgen og mer kunnskap i skolen er sentrale tema disse maidagene, og Høyres mange ordførerkandidater vil få litt ekstra oppmerksomhet. Landsmøtet er hvert år den store møteplassen og det politiske verkstedet som legger grunnlaget for det politiske arbeidet i partiet fremover. I år vil landsmøtet være preget av det forestående lokalvalget og av gode meningsmålinger. Hovedtemaene på møtet er «Kvalitet i omsorgen» og «Kunnskap i skolen». Temaene vil bli utdypet i flere ulike sekvenser, med ulike innfallsvinkler. Dessuten skal ny valgkomité velges. Du kan følge landsmøtet på: Høyres hjemmeside: Facebook: Twitter: #hlm2011 Flickr: Youtube: Hvor: Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo Når: mai Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i programmet etter at Magasinet Muligheter er gått i trykken. Tema i innmeldte resolusjoner Flere muligheter for omsorgsyrkene Det er lov å være flink i Norge/en skole som utfordrer alle elever Språklig og kulturelt mangfold en ressurs for skole og samfunn Styrk barns rettigheter Likestillingsbonus for mer likestilling i familien og arbeidslivet Ja til økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet Alternativ turnus Nei til forskjellsbehandling i skattepolitikken Privat eiendomsrett og kommunal selvråderett Høyre sier ja til styrking av eiendomsretten Lokal forvaltning i samspill med eiendomsretten Eiendomsskatt for verker og bruk Gi landbruket mer frihet Redningsselskapet Få fart på samferdselsutbyggingen Kraftsamling for trafikksikkerhet Samhandlingsreform uten inndekning? Lik rett til helsehjelp for alle Høyre krever at kommunene får tilført tilstrekkelig økonomi til å ivareta det faglige innholdet i Samhandlingsreformen Styrking av brannvernkompetanse Oppland Høyre erklærer kriminelle MCklubber uønsket Mer makt til enkeltmennesket og kommunene Dårligere kvalitet med flere skjemaer Gjennomgang av fylkeskommunens eierskap i næringslivet Demokrati og menneskerettigheter må gis større plass i norsk bistandspolitikk Forsvaret må styrkes. Rygge flystasjon må opprettholdes som militær flybase 18 / Muligheter 4-11 / Høyremagasinet

19 Program Fredag 6. mai Åpning Lederens landsmøtetale Politisk debatt/beretningsdebatt Avslutning Oslo-aften i Høyres Hus Landsmøtets fokusområder Kvalitet i omsorgen Landsmøtet vil ta stilling til hva vi mener med kvalitet i omsorgen, og om teknologi kan gi oss noe nytt innen omsorgen. Omsorg berører ulike brukere med ulike behov både funksjonshemmede, eldre og mange andre grupper. Kunnskap i skolen Høyre ønsker mer kunnskap i den norske skolen. Under landsmøtet vil vi fokusere både på lærernes viktige rolle, og at de må få bedre muligheter til å gjøre en god jobb. Dessuten vil vi se nærmere på yrkesfagene og hvordan de kan få et løft.. Lørdag 7. mai Omsorg innledninger og debatt. Behandling av utvidet resolusjon Lunsj m/diverse lunsjarrangementer Internasjonal sekvens med utdeling av Lindebrække-prisen Avslutning «Bokbad» på Scandinavia Scene v/torbjørn Røe Isaksen Middag Søndag 8. mai Skole innledninger og debatt. Behandling av utvidet resolusjon Ungdomskolen Avslutningstale/avslutningsseremonier Alt slutt innen kl Hva er landsmøtet? Ifølge Høyres lover skal landsmøtet avholdes hvert år. Landsmøtets viktigste funksjon er å behandle sentralstyrets årsberetning, vedta partiets programmer og partiets lover. I tillegg blir det selvfølgelig valg av ledelse. På landsmøtet velges også leder og nestledere i tillegg til fire medlemmer av sentralstyret og ett medlem av Arbeidsutvalget. Lederen av Høyres Kvinneforum velges også på landsmøtet. De som møter på landsmøtet, er sentralstyret, stortingsgruppen, regjeringsgruppen, Høyres fylkesordførere eller gruppeledere i fylkestinget, en representant for Høyres Kvinneforum fra hvert fylke, representanter fra fylkene, representant fra Svalbard Høyre, 20 representanter fra Unge Høyre, seks representanter fra Høyres Studenterforbund, fem representanter fra Senior Høyres Landsforbund, styreleder i Høyres Studieforbund og generalsekretæren. samlinger Torsdag: Kommunalutvalget Kvinneforum frokostseminar Fredag: Bedriftskanalen EU-utvalget lunsjseminar Lørdag: Næring: «Hvordan utvikle industrien i Norge?» Unge Høyre: Frafall i skolen Internasjonalt: «Libya/Midtøsten» Arbeid: «Arbeidsgiverpolitikk i det offentlige» Modernisering: «Modernisering av offentlig sektor og IKT» Omsorg: «Omsorgsutvalget og velferdsteknologi» Justis: «Trygge lokalsamfunn» Skole: «Ungdomsskolen» Sjur Lindebrækkes pris Også i år skal «Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter» deles ut på landsmøtet. Prisen gis til enkeltpersoner eller organisasjoner som i Sjur Lindebrækkes ånd aktivt og konsekvent fremmer grunnleggende politiske og økonomiske friheter og rettigheter, og som arbeider for å styrke demokratiske institusjoner og prosesser, i samfunn der demokrati og menneskerettigheter er undertrykket eller truet. I fjor ble prisen gitt til The Maldivian Democratic Party, og den ble mottatt av deres partileder Ibrahim Hussain Zaki. Internasjonalt besøk Flere internasjonale gjester kommer til landsmøtet. Vi får besøk fra våre søsterpartier i Sverige og Storbritannia. Det kommer ambassadører og andre ambassadeansatte fra mange land, deriblant Tyskland, Frankrike, Nederland, Spania, Danmark, Finland, Irland, Tsjekkia, Slovakia, Serbia, Marokko, Israel, Sør-Korea og Serbia. I tillegg venter vi besøkende fra USA, Tunisia og Indonesia. Delta på landsmøtet Alle medlemmer i Høyre kan delta på landsmøtet selv om de ikke har stemmerett. Hvis du ikke skal til Oslo, kan du likevel følge landsmøtet på nettet. På Høyres nettsider og på partiets Facebook-side vil du kunne følge landsmøtet direkte på web-tv, og bilder blir lagt ut på Høyres bildestrøm på Flickr. Vedtak og nyheter vil bli lagt ut på Twitter med hashtag #hlm2011. Både på Facebook og Twitter kan du poste kommentarer og spørsmål. Høyremagasinet / Muligheter 4-11 / 19

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre Skaun Mulighet for alle Skaun kommunen skal være attraktiv for våre innbyggere og bedrifter, og for de som vil etablere seg her. Kommunen skal være kjent for sine gode barnehager

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock.

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock. utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning 04.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innledning Bakgrunn Diskusjonene rundt gjesteelever

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Fra 0 til 800 elever på 7 a r

Fra 0 til 800 elever på 7 a r Fra 0 til 800 elever på 7 a r Hva lurer dere på? Hvorfor drive en vanlig videregående skole som er privat - i konkurranse med en gratis offentlig skole? Hva er en privat videregående skole? Hva er det

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Skrive drøftingstekst

Skrive drøftingstekst Skrive drøftingstekst Et forsøk med modelltekst Skriveseminar Blindern 19.09.13 Tonje Krogdahl Asker vgs Utgangspunktet O Fag: norsk i samarbeid med samfunnsfag O Læringsmål: å lage struktur i tekst og

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer