FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE FINAL

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE FINAL Tromsø kommune PLANNAVN: REKTOR STEENS GATE - ELVEGATA - STORGATA - VERFTSGATA PL.NR.: 1763 Side 1 av 40

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 3 2. NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 4 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9 10 UTTALELSER OG MERKNADER FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR...11 Side 2 av 40

3 1. SAMMENDRAG Planforslaget for Rektor Steensgate-Elvegata-Storgata-Verftsgata er utarbeidet i samsvar med kommuneplanens arealdel og derunder Sentrumsplanen. Planforslaget er i sin helhet basert på prinsippene for universell tilgjengelighet. Planforslaget omfatter formålene: 1. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse b. Sentrumsformål 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Veg b. Fortau c. Gatetun d. Felles adkomst/lasteområde 3. Grønnstruktur a. Friområde- felles uteområde/park Formålene er i tråd med Sentrumsplanen. Planforslaget er utarbeidet som detaljregulering i.h.h.t. ny planlov av Planområdet er et sentrumskvartal i sentrum nord. Kombinasjonen av formål skal gi et variert miljø med gode synergier mellom funksjonene. Forretning og parkering legges under bakken og skaper med dette et platå med en park som boligene kan bygges i tilknytning til slik at de får bedre utsikt, solforhold og uteområder enn den eksisterende situasjon gir med sin nordøstvendte helning og store høydeforskjeller. Utnyttingsgrad er vist som BYA og byggehøyder som kotehøyder, inkludert tilliggende småhusområder med bevaringsstatus. Fellesområdet/parken for boligene vil kunne bli et viktig møtested og en ressurs for området. Det vil gi naboer mot en åpnere og grønnere utsikt enn de har hatt i eksisterende situasjon og medføre en vesentlig bruksmessig og visuell oppgradering. Området knyttes til eksisterende infrastruktur. Tekniske planer for vann, avløp og renovasjon utarbeides i videre detaljeringsarbeid. Planen viser i plankart og bestemmelser hvordan atkomstene er løst, både kjøreveier og gangog sykkelforbindelse. Side 3 av 40

4 1. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Adresse Nordbyen Rektor Steensgate-Elvegata-Storgata- Verftsgata Gårdsnr./bruksnr. 200/1600, 200/1602, 200/283, 200/285, 200/1171, 200/1601, 200/1173, 200/1169, 200/1167, 200/2315, 200/1164, 200/1162, 200/1797, 200/1165, Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Eldre reguleringsplan L PBL fra før 1985, reg.plan 1582 fra Kommunedelplan «Sentrumsplanen» pl.nr gjeldende , Kommuneplanens arealdel 1902_0142 KPA Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Thongård Thongård Steinsvik Arkitektkontor AS Sentrumsformål, bolig og samferdselsanlegg Ca 10,3 da Bolig ca 5000m2, maks 80 boenheter Sentrumsformål ca m2, Friområde/park ca 2 300m2 Byggehøyder nei nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) ja Side 4 av 40

5 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Thongård har tilegnet seg tomter i området som de ønsker å utvikle til bolig, næring, og forretning i en sentrumsnærbydel der det er stort potensiale og behov for økt aktivitet og oppgradering av det fysiske miljøet. Intensjonen med planforslaget Formålet med planen er å utvikle sentrumsnære forretnings- og næringslokaler og boliger med tilhørende parkering. Næringsbedrifter innenfor planområdet kan etablere forretningsareal for direktesalg til kunde. Nærmere detaljer er fastlagt i bestemmelser. Prosjektet vil kunne revitalisere området både ved å tilføre etterspurt næring/forretningsvirksomhet og ved tilby bydelen boligene med det tilhørende felles uteoppholdsområdet. Det er mulig med et variert leilighetstilbud som dermed kan gi et tilskudd til eksisterende bomiljø og appellere til flere kjøpergrupper. Det romslige grønne fellesområdet med gode sol/dagslyskvaliteter mellom boligene gir både gode bokvaliteter og bidrar til den etablerte grøntstrukturen i bydelen. Prosjektet vil med dette kunne være en motor for revitalisering av bydelen. 4. PLANPROSESSEN Planarbeide for Rektor Steensgate, Elvegata, Verftsgata og Storgata ble startet i 2011 av Steinsvik Arkitektkontor AS og varsel om oppstart av planarbeid ble kunngjort i avisa itromsø og Nordlys den I forkant av dette ble det avholdt oppstartsmøte med Tromsø Kommune den Tiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning. Dokumentasjon på oppfyllelsen av plankrav er fortløpende blitt fremvist Tromsø Kommune I prosjektmøter. Det ble avholdt orienteringsmøte for alle på underretningslista Det vil også bli avholdt informasjonsmøte når planen legges ut for høring. Side 5 av 40

6 1. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, vedtatt i statsråd 1. september Retningslinjene skal sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Krav til fysisk utforming: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging RPR for samordnet areal og transportplanlegging stiller krav at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Kommuneplan/ kommunedelplan Kommuneplan 0142, , sentrumsformål. Kommunedelplan Sentrumsplanen 2008 Det aktuelle området er del av Sentrumsbebyggelse 1; "Blandet sentrumsformål i Nordbyen og i randsonen til boligområdene. Dette er områder med et fortettings- og utviklingspotensial for blandet bolig og næringsvirksomhet. I kvartaler hvor det planlegges bolig må det legges til rette for åpne gårdsrom for å sikre bokvalitet og tilstrekkelig uteareal på bakkeplan." (s.9 Sentrumsplanen.) Gjeldende reguleringsplan: Området omfattes av eldre reguleringsplan fra 1977: L Storgt-Elvegt-Rektor Steens gt.-verftsgata. Formålene som defineres av denne planen er: bolig, forretning, kontor, parkering, fellesområder og trafikkareal. I området inngår i tillegg reguleringsplan nr.1582 for Storgata vedtatt 9/24/2003. Denne planen definerer formålene forretning/kontorer og en tillat gesimshøyde tilsvarende 5 etasjer. Side 6 av 40

7 Planskisse fra Geodata, Tromsø Kommune viser eksisterende planer i området: 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Planområdet ligger i nordre del av sentrum. Området er en del av det som kalles St.Hanshaugen som igjen er en del av det som kalles Nordbyen. St.Hanshaugen bydel har vært gjenstand for delutredninger bl.a. "St.Hanshaugen - bærekraftig byutvikling" fra år Området beskrives slik i sentrumsplanen: "Dette er områder med et fortettings- og utviklingspotensial for blandet bolig og næringsvirksomhet. I kvartaler hvor det planlegges bolig må det legges til rette for åpne gårdsrom for å sikre bokvalitet og tilstrekkelig uteareal på bakkeplan." Side 7 av 40

8 Ballbane/grønt Planområde Grøntdrag Ortofoto av eksisterende situasjon med eksisterende grøntstruktur i forbindelse med eksisterende boligområde avmerket. Avgrensning Planområdets avgrensning er definert av Tromsø Kommune og følger de omkringliggende gatene; Rektor Steensgate, Elvegata, Verftsgata og Storgata. Illustrasjon: Planavgrensning Side 8 av 40

9 Tilstøtende arealers bruk/status Omkringliggende eiendommer er i all hovedsak boliger mot nord, vest og sør. Mot øst er det i større grad en kombinasjon av kontorer, forretninger og boliger. Mot nord og vest er det hovedsaklig eldre, småskala trehusbebyggelse som inngår i område for verneverdig bebyggelse i Sentrumsplanen. Mot øst og sør er tilstøtende arealer satt av til bolig og sentrumsbebyggelse i Sentrumsplanen. Sør for området gjelder reguleringsplan nr som omfatter Verftsgata og definerer den som Gatetun med tilhørende krav til opparbeidelse: Denne forpliktelsen er ikke oppfylt av tiltakshaver på denne eiendommen. Eksisterende bebyggelse Dagens situasjon er en blanding av flere sentrumsformål; næring, forretning, parkering og bolig. Mot Storgata er det næringsbygg med 4 (regulert for 5) etasjes høyde som huser både kontorer og forretninger. Mot nord er det er et lite opparbeidet parkeringsareal som benyttes av de næringsdrivende i tillegg til at de parkerer i kjeller under næringsbygg samt i intern gate på tak av eksisterende "felles" lasterampe bak bygg. Eksisterende bolighus er av eldre dato og i stor grad i en dårlig forfatning. De inngår ikke i det fredete området i Sentrumsplanen. Husene som eies av Thongård er ikke bebodde og riving ble påbegynt høsten Eksisterende næringsbygg mot Storgata er regulert i egen reg.plan nr "Storgata " som nå innlemmes i den nye planen. Denne planen hjemler en ny 5.etasje for eiendommen. Det er 4 eiere i området som skal reguleres: - Forbundshuset as, Storgata : Gnr/Bnr 200/ Oswald Gamst, Storgata 150: Gnr/Bnr 200/ Thongård, øvrige eiendommer innenfor planområdet: Gnr/Bnr 200/1797, 200/1162, 200/1164, 200/1165, 200/2315, 200/1167, 200/1169, 200/1171, 200/1173, 200/285, 200/283, 200/ Tromsø Kommune, gategrunnen Planområdet representerer et møte mellom nyere, tyngre utbygginger og eldre småskala bebyggelse og har et stort potensiale som megler i dette møtet. Topografi/landskapstrekk Planområdet er en østvendt skråning/dump som også har vært kjent som "Saraholla" på folkemunne - egentlig navnet på smuget mellom Dramsveien og Storgata, del av Verftsgata. Mellomrommene mellom husene er ikke opparbeidet og domineres av Tromsø palmer. Tomta har ingen markert eksponering fordi den ligger inne i byveven/bybebyggelsen og markerer seg ikke fra noen av himmelretningene. Side 9 av 40

10 Bilde av eks. situasjon (bilde fra Google map) Klima Klimaet er som øvrige deler av Tromsø sentrum uten markerte lokalklimatiske trekk. Det er kjølige vinder fra nordlig retning på godværsdager om sommeren. Om vinteren dominerer vind fra sør. Området vil til en viss grad være skjermet for denne gjennom den høyere bebyggelsen sørøst. Det er gode solforhold fram til ca om sommeren - etter dette forsvinner sola bak St.Hanshaugen. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Vegetasjonen på tomta domineres av spontant etablert vegetasjon som Tromsøpalme. Området grenser ikke til naturområder og innehar ikke spesiell naturverdi i form av planteeller dyreliv. Grønne interesser Det er gangstier gjennom området, men ellers få synlige spor av at det brukes. Nærmeste opparbeidede "grøntområde" er en enkelt utstyrt lekeplass med en transformator i krysset mellom Elvegata og Fogd Drejers gate. Mot sør i krysset mellom Rektor Steens gate og Verftsgata begynner et grøntdrag som går opp til Maritim høyskole. Bilde av nærmeste lekeplass (bilde fra Google map) Side 10 av 40

11 Kulturhistorisk stedsanalyse/kulturminer St.Hanshaugen bydel har vært gjenstand for delutredningen bl.a. "St.Hanshaugen - analyse av et boligområde" utarbeidet av Byantikvaren i Tromsø med støtte fra Riksantikvaren i Gatene i området fikk sine nåværende navn i Rektor Steens gate er navngitt etter Johannes Steens om var rektor ved Tromsø skole, ordfører i Tromsø fra og statsminister i 2 perioder. Mot nord ligger områder med bevaringsverdig bebyggelse i hht. Sentrumsplanen, derav 4 enkeltbygninger langs Elvegata markerte for bevaring. I rapporten "St.Hanshaugen - analyse av et boligområde" er imidlertid kvartalene mellom Rektor Steensgate, Elvegata, Storgata og Verftsgata definert som "uferdige" og egnet for fortetting. Veg og trafikkforhold Området som reguleres avgrenses av Storgata, Elvegata, Rektor Steens gate og Verftsgata. Storgata er mest trafikkert og en viktig innfartsåre til byen. Trafikkmengde i Storgata ÅDT. Elvegata og Rektor Steens gate er bygater som først og fremst gir atkomst til boliger. Verftsgata er ikke gjennomkjøringsgate og delvis bare fotgjengerforbindelse fordi den er så bratt i øvre del. Langs Elvegata er det i dag en lite opparbeidet grusflate som benyttes som parkeringsplass for forretningslokalene. Løsningen fremstår som midlertidig. Det er ikke fortau langs hverken Rektor Steens gate eller Elvegata. Parkering langs Elvegata (bilde fra Google map) Side 11 av 40

12 Støy Støykart utarbeidet av Tromsø Kommune viser at området er støysone rød ut mot Storgata, men det har lavere støymålinger enn Storgata ett kvartal nordover. De eksisterende byggene som ligger ut mot rød støysone er hovedsaklig forretningsbygg. Sentrumsplanen anviser arealbruk mot Storgata. Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Gangavstand til bysentrum. Det er busstopp i Skippergata rett sør for planområdet i Storgatebakken. Vann og avløp Infrastruktur for VA fra 2004 ligger i Elvegata: vann 160mm spillvann 200mm overvann 200mm Avfall Hovedsaklig avfall fra private husholdninger. Avfallsdunken tømmes på fast ukedag. Energi Energi og miljøkrav i.h.h.t. Tek 10. Privat og offentlig servicetilbud Kvamsstykket kommunale barnehage er nærmeste barnehage og ligger ca 300 m fra planområdet. Tromsø Maritime skole, videregående ligger ca 200m fra plan området. Nærmeste barneskoler er Prestvannet skole og Gyldenborg henholdsvis ca 900 og ca 500 meter fra planområdet. Planområdet faller inn under Gyldenborg skolekrets og denne skolen har god nok kapasitet til å ta opp eventuelt nye elever. Sentrumsområdet har generelt en underkapasitet på barnehager. Kvamsstykket barnehage er ny og ligger i nærheten. Det planlegges også andre nye barnehager i området, men det er et jevnt behov for økt kapasitet i hele sentrumsområdet. Side 12 av 40

13 Det er dårlig dekning av dagligvarehandel/butikker innen gangavstand i området i eksisterende situasjon. Planområdet ligger i bysentrum og har rimelig nærhet til alle relevante helsetilbud. Risiko og sårbarhet Området er ikke spesielt utsatt for risiko. Se ROS skjema for detaljer. Telefoni og fiberoptikk Planområdet er et sentrumsområde med fullt utbygd infrastruktur for telefoni. Fibernett er under utbygging i Troms sentrum og planområdet inngår i planene for dette. "Broadnett" bekrefter at det er stor dekning på leveranse av fiber i Tromsø sentrum. Privatrettslige bindinger Ingen kjente privatrettslige bindinger 3. UTREDNINGER I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt Side 13 av 40

14 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Planforslagets formål er en videreføring av den eldre reguleringsplan for området datert Planforslaget viser imidlertid ny plassering av boliger for å oppnå best mulige bokvaliteter både for nye boliger og eksisterende nabobebyggelse. Planforslaget foreslår lavere bebyggelse i møte med eksisterende småskalabebyggelse mot nord og høyere bebyggelse i møte med den større skalaen i eksisterende bebyggelse mot sør og øst. Planforslaget tar utgangspunkt i planområdets beskaffenhet, topografi, vegetasjon og orientering. Prosjektet vektlegger grønne kvaliteter på bakkenivå og ønsker å bidra til nabolagskarakteren i området som helhet. Det har blitt gjenomført en likeverdig vurdering av 3 alternativer i planprosessen. Det har blitt gjennomført sol/skygge studier av alle alternativene samt at det har blitt bygget fysisk modell av alle alternativene. De 3 alternativene er: 1. Reguleringsplan fra Kombinasjon av lavere lamellblokk og småhus 3. Kombinasjon av høyere punkthus og småhus Sol og skygge studier har vært viktige i planprosessen og vurderingen av alternativene. I første omgang ble dette gjort med bruk av den fysiske modellen. Vurdering av alternativer: Sammenstilling av sol/skygge studier i fysisk modell - alle alternativene Side 14 av 40

15 Under følger en nærmere redegjørelse for de 3 ulike alternativene. 1. Reguleringsplan fra 1977 Vi modellerte bebyggelsesforslaget fra den eldre reguleringsplanen og utredet muligheter/konsekvenser med dette. Plankart eldre reguleringsplan L Side 15 av 40 Siktdiagram Dette alternativ gir lav tomteutnyttelse og stenger utstikt for eksisterende bebyggelse på vestsiden av Rektor Steensgate. Røde piler viser stengt utsikt som brutte siktlinjer. Utsikt fra Elvegata vil i pinrisppet være uendret. Sol/skyggestudiene viste også at dette alternativet ikke vil gi mulighet for private uteoppholdsplasser med gode solforhold om ettermiddagen for beboere i rekken langs Rektor Steens gate. Alternativ 1 gir dermed ikke uteoppholdsplasser med gode

16 solforhold om ettermiddagen når folk flest har anledning til å bruke sine uteplasser i det daglige. Oppsummering: I frokost-tid om morgenen er solforholdene gode. Alternativ 1 gir ikke leiligheter med gode utsiktsforhold. Alternativ 1 stenger utsikt for eksisterende bebyggelse; naboer mot vest. Bebyggelsen kaster også skygge på områder utenfor sin egen tomt; inn i Rektor Steensgate om formiddagen. Dette alternativet gir etter forslagsstillers vurdering dårligst bokvalitet for ny bebyggelse og vil også bidra til å redusere bokvalitet for eksisterende bebyggelse. 2. Kombinasjon av lavere lamellblokk og småhus Dette forslaget baserer seg på å løfte terrenget for å få bedre bokvaliteter, dagslysforhold og utsikt i leiligheter samt tilby parkeringspalsser for bebeoer og næring uten å okkupere gategrunn eller fellesområder på terreng. Under dette platået foreslås da parkering, næring/forretning. Dette vil gi både nye boliger og tilskudd av aktivitete til områdert. Leilighetsbygget i dette forslaget plasseres som en lamellblokk i tilknytning til eksisterende bebyggelse langs storgata både i plassering og volumoppbygning. Siktdiagram Røde piler viser stengt utsikt som brutte siktlinjer. Utsikt fra Elvegata vil i pinrisppet være uendret. Side 16 av 40

17 Sol/skygge studier i 3D modell Alternativ 2. Sol/skyggestudiet viste oss at hele gårdsrommet ligger i skyggen av lamellblokka om morgenen i forkost-tid. Midt på dagen og om etttermiddagen er solforholdene imidlertid gode, men gårdsrommet er imidlertid lite definert mot veiene og kan være vanskelig å få eierskap til for beboere. Denne typen gårdsrom har med dette lav bruksverdi og tilfører lite til bokvalitet. Oppsummering: Om ettermiddagen er solforholdene for alternativ 2 gode, men utearealet er lite definert noe som reduserer bruksverdi. Alternativ 2 gir ikke uteoppholdsplasser med gode solforhold om morgenen i frokost-tid. Alternativ 2 gir ikke leiligheter med gode utsiktsforhold. Alternativ 2 stenger utsikt for eksisterende bebyggelse; naboer mot vest. Dette alternativet gir også dårlig bokvalitet med leiligheter uten utsikt i nybygg. Side 17 av 40

18 3. Kombinasjon av høyere punkthus, småhus og park Dette forslaget baserer seg også på å løfte terrenget for å få bedre bokvaliteter, dagslysforhold og utsikt i leiligheter samt tilby parkeringspalsser for bebeoer og næring uten å okkupere gategrunn eller fellesområder på terreng. Under dette platået foreslås da parkering, næring/forretning. I parken oppå det nye "bakkenivået" plasseres punkthus og her får også småskala bebyggelse langs Elvegata utgang. Dette vil gi både nye boliger, butikker og tilskudd av aktivitete til området. Barn og unge i området vil få et betydelig bedre tilbud enn det eksisterende situasjon tilbyr. Det foreslåtte punkthuset vil også legge godt til rette for å nyttegjøre seg solenergi og få et bærekraftig energikonsept. Fordi det vender seg mot sola på denne måten har punkthuset fått navnet "Solseilet". Illustrasjonsplan park og bebyggelse Side 18 av 40

19 Siktdiagram "Solseilet" er plassert for å optimalisere utsikt både for ekisterende naboer og nye beboere i planområdet. Planforslaget gir eksisterende bebyggelse på vestsiden av Rektor Steens gate bedre utsiktsforhold enn de har i nåværende situasjon. Naboene vil få en åpnere utsikt enn de har i dag og de vil kunne se ut på et tiltalende område med parkmessige opparbeidelse. Side 19 av 40

20 Sol/skygge studier i 3D modell Alternativ 3. "Solseilet" er også plassert for å optimalisere sol for naboer og beboere i planområdet. Om morgenen skygger den bare for garasjen i husrekka bak. Gårdsrom/felles park er godt definert og har gode solforhold - egner seg godt for opphold/frokost. Gårdsrom/felles park har skygge mot gårdsrom, men skygger bare for egne arealer. Den lave husrekka langs Elvegata har gode solforhold helt utpå kveldinga sommerstid. Midt på dagen til hverdags er også de fleste på jobb og det er ikke kjernetid for å bruke felles parken. Beboere i blokk kan ha balkonger mot sørvest. Gårdsrom fylles mer og mer med sol igjen utover ettermiddagen og får fin kveldsol når folk flest er hjemme fra jobb. Konklusjon - valg av alternativ Alternativ 3 gir best sol- og utsiktsforhold for eksisterende nabobebyggelse samtidig som at det gir gode bokvaliteter for de nye boligene. Det gir også en god utnyttelse av tomta. Alternativ 3 gir mye til nabolaget som helhet gjennom det store grøntområdet som er tydelig definert samtidig som at det åpner seg mot omgivelsene. Det store grøntområdet kan bli et viktig tilskudd til bydelen som helhet og bidra til at andre grøntarealer i området for en hevet standard. Dette forslaget har potensialet i seg til å bli en katalysator for generell byfornyelse i større deler av Nordbyen. Side 20 av 40

21 Reguleringsformål Det valgte alternativet er da alternativ 3 - "Solseilet". Sentrumsformål ivaretar det reguleringsformålet i den gjeldende reguleringsplanen L fra 1977 samtidig som at det åpner opp for en mer fleksibel bruk i hht. gjeldende kommunedelplan; "Sentrumsplanen." 1. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse b. Boligbebyggelse - blokkbebyggelse c. Sentrumsformål 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Veg b. Fortau c. Gatetun d. Kjøreveg - Felles adkomst/lasteområde 3. Grønnstruktur a. Park Tabell med sammenstilling av arealer fordelt på reguleringsformål. Maksimal tomteutnyttelse defineres ved at byggene plasseres i reguleringsplan med påført tillatte reguleringshøyde. Byggeformål M2 Samlet areal - planområde ca Bolig ca 5000 Sentrumsformål ca Felles grønt ca 2300 Samferdselsanlegg ca 5700 Oppsummering av planforslaget sett i sammenheng med gjeldende eldre reguleringsplan L Reguleringsformålene videreføres i all hovedsak: Reguleringsformål for eksisterende bebyggelse mot Storgata opprettholdes i hovedsak, men det åpnes i tillegg opp for boliger fra 2.etasje og oppover i hht. gjeldende kommundeleplan, Sentrumsplanen og tilgrensende plan L Parkering for boliger med adkomst fra Verftsgata på kote +16 og Elvegata på kote + 13 opprettholdes. Kote for adkomst fra Verftsgata justeres noe til ca i samsvar med eksisterende parkeringsplass. Det suppleres med 1 adkomst fra Elvegata på kote ca Gesismhøyde mot Storgata er regulert til i gammel plan, men er siden justert til i vedtatte reguleringsplan L Gesimshøyde mot Storgata i hjørne mot Elvegata er regulert til i gammel plan og foreslås nå endret til Tak over nedkjøringsrampe langs Verftsgata opprettholdes. Langsgående parkering langs Storgata opprettholdes Side 21 av 40

22 Bankett/annet veiareal mellom fortau og kjørefelt i Elvegata opprettholdes og foreslås benyttet som forhager. I hht. gammel plan skjer parkering for boliger på overdekket fellesareal under bakken. Rektor Steensgate er regulert som gatetun, T2 i til grensende plan L Dette videreføres i planforslaget. Varelevering skjer fra Verftsgata i hht. gammel plan. Overdekket felles avlastningsrampe med adkomst fra Elvegata beholdes som adkomst til P-kjeller. Snittdiagram som viser fordeling av foreslåtte reguleringsformål sammenlignet med formålene i eldre reguleringsplan. De gamle formålene er ikke lenger gyldige og må erstattes av de nye gjeldende formålene. Overdekket parkering, forretning og næring videreføres derfor med oppdatert benevnelse "Sentrumsformål" i hht. gjeldende PBL. Felles terrasse videreføres som grønnstruktur. Den nye planen innebærer dermed bare en oppdatering av gamle benevnelser og innfører med dette ingen innholdsmessig nye reguleringsformål. Fakta om planen - Antall boliger: maks 80 boenheter - Samlet reg. areal: ca 10300m2 - Areal grønnstruktur: ca 2300m2 - Areal boligformål: ca 800 m2 BYA - Areal lek+uteopphold: ca 2300m2 - Antall besøks-p-plasser: ca 30 Det foreslås å løfte terrengnivået og uteområdene for boligene ved å legge et næringsparkeringsnivå/sentrumsformål, inn i terrenget mot Rektor Steens gate. Oppå og i ytterkanten av dette nivået plasseres boligene med sitt felles uteområde. Mot nord foreslåes en rekke lavere bygg med en inndeling av volumer og rytme som svarer til skala i eksisterende bebyggelse nordover langs Elvegata. Hovedvolumet i planforslaget er plassert i sørenden av tomta. Dette bygget omtales heretter som "Solseilet". Denne plasseringen baserer seg på flere forhold: Nabohuset i sør vender en lite tiltalende fasade mot Verftsgata. Vi ønsker ikke at denne dominerer utearealet som foreslås etablert på høyde med Rektor Steens gate. En behersket, lys og reflekterende fasade, i gateavstand fra den avvisende mørke fasaden på nabobygget, vil i betydelig grad kunne bidra til å lysne opplevelsen på gateplan i øvre del av Verftsgata. Solseilets nedre del vil for en del ligge i skygge fra bygget på sørsida av verftsgata. Plasseringen av bygget vil formiddag og fra tidlig ettermiddag gi parkarealet gode solforhold i sommerhalvåret. Side 22 av 40

23 Øvre del av "Solseilet" vil legge godt til rette for gode energiløsninger for bygget gjennom høsting av passiv solvarme/dagslys. Når det gjelder hjørnebygget mot krysset Elvegata Storgata er volum i foreslått plan i hht eldre reguleringsplan fra 1977 bebyggelse forøvrig langs Storgata. Dette bygget må imidlertid i detaljeringsfasen utformes slik at det formidler overgangen mellom den bakenforliggende småskala bebyggelsen og skalaen i Storgata Grad av utnytting: - % BYA 100%. Byggehøyder og konkret plassering av bygg bestemmes i reguleringsplan og definerer volumet som kan bygges i planområdet. Byggehøyder: c+60 "Solseilet, c+21 park - for øvrige byggehøyder se reguleringsplankart Bygninger som rives: Se vedlagte tegning som viser bygg som rives. Det er også markert hvilke bygg som allerede er godkjent for riving og revet. Byggegrenser: Se plankart Universell tilgjengelighet til boliger og næringslokaler ivaretas med heis samt trinnfri atkomst til etasjer på nivå med omkringliggende terreng. Boliger og næringslokaler utformes med universell tilgjengelighet i samsvar med krav i TEK 10. Modellbilder "Solseilet" Side 23 av 40

24 Topografi/landskapstrekk Tomta heller mot øst og nord og det er 13 meter høydeforskjell fra sørvest til nordøst. Slik tomta ligger i dag har den derfor dårlige solforhold og kaldgrop inn mot eksisterende bebyggelse langs Storgata. Det ble derfor tidlig besluttet å etablere et nytt "bakkenivå" ved å legge uteoppholdsarealet på nivå med Rektor Steens gate ved å legge 2 etasjer med næring/ parkering inn i terrenget mot Rektor Steens gate. På denne måten kan boligene legge på en høyere kote og det er mulig å oppnå gode uterom av både privat og halvprivat karakter. Dette gir også en bedre kontakt med omkringliggende gater og eksisterende bebyggelse. Klima Det foreslås småskala bebyggelse mot nord som vil skjerme mot kjølige nordlig trekk på varme sommerdager. Kuldergropen mot eksisterende bygg langs Storgata elimineres ved at det etableres et høyere nytt "bakkenivå" som får bedre solforhold og ikke legger til rette for kaldluftsdrenasje slik det skrånende terrenget gjorde. Mot sør skjermer allerede eksisterende bebyggelse mot fremherskende vintervindretning. Uteplasser for småskalabebyggelse legges inn mot parken mot sør slik at de ligger både lunt og i god sol. Parken ligger også beskyttet mellom bebyggelsen. Beplantning i parken vil ytterligere bidra til bedre lokalklima. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser/grov uteromsplan ikke i målestokk Side 24 av 40

25 Forslag til reguleringsplan for Rektor Steens gate er i hht. krav og målsetninger for utvikling av nye boligområder i hht. retningslinjer fra Tromsø Kommune: - krav til universell utforming og tilgjengelighet - krav til lek- og oppholdsareal i.h.h.t. lekeplassforskrift for Tromsø Kommune og rikspolitiske retningslinjer. - krav til trafikksikkerhet og riskpolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. - basiskrav til primære servicetilbud (barneskole, barnehage) Sentralt for prosjektet er det store felles uteoppholdsarealet som også vil bli en ressurs for nabolaget forøvrig. Det har gode solforhold og helningsforhold som gir rom for både lekeplassutstyr, uteoppholdsplasser og aking ved at parken ligger på en stor flate som avgrenses av en bakke opp mot Rektor Steens gate. Dette parkområdet ligger på kote + 16, tilpasset Rektor Steens gate for å oppnå gode solforhold og unngå kuldegroper. Dette grøntområde er på 2300m2 vil tjene som kvartalslekeplass og nærlekeplass for boligene. Dette dekker romslig kravet i forskriften som er 1500m2 for kvartalslekeplass og 150m2 for nærlekeplass. Felles uteoppholdsarealer ligger universelt tilgjengelig fra "Solseilet" og fra bebyggelsen langs Elvegata. Det er også universell tilgjengelighet via gangvei inn til parken fra krysset mellom Rektor Steens gate og Elvegata. Private uteplasser foreslås som balkonger på sørsiden av "Solseilet" og på sørsiden av småskalabebyggelsen langs Elvegata. Den foreslåtte parken og trærne langs Elvegata vil også bidra til å binde støv og bedre den lokale luftkvaliteten. Forslagsstiller har vært i kontakt med Eiendom/Park vedrørende gatetun og forhager - utomhusplan for området forøvrig. Det var enighet om at det regulerte gatetunet langs Rektor Steens gate ivaretar og gir rom for om et fremtidig grønnere gatebilde. Dette er også vist som en intensjon i vedlagte illustrasjonsplan og må følges opp i dialog med Park i videre detaljarbeid for området. Side 25 av 40

26 Kulturhistorisk stedsanalyse/kulturminner Byantikvaren i Tromsø utarbeidet i 2006 et dokument som heter "St.Hanshaugen - analyse av et boligområde". Dette dokumentet gir en gjennomgang av bebyggelsen i området og ligger til grunn for arbeidet med planforslaget som tar stilling til de ulike typologiene det ligger imellom. Mot nord er det eksisterende småskalabebyggelse med enkelte verneverdige hus. Planforslaget viser derfor mindre volum mot nord for å møte denne skalaen. Når det gjelder hjørnebygget mot krysset Elvegata Storgata, krever dette spesiell oppmerksomhet, med en utforming som slår an en introduksjon til den bakenforliggende småskala bebyggelsen, og samtidig formidler overgangen til fasade til Storgata Dette må ivaretas gjennom byggeprosessen når detaljerte planer utarbeides. Volum i planforslaget er i hht bebyggelse forøvrig langs Storgata og eldre reguleringsplan fra Modellbilde som viser småskalabebyggelse som tar opp i seg bebyggelsesmønster i til grensende bevaringsverdig bebyggelsesområde langs Elvegata og nordover. Veg og trafikkforhold Alle boliger har universell adkomst via kommunal kjøreveg og-/ eller gangveg/ fortau. Veistrukturen i planforslaget er bygget opp i.f.t. belastningsgrad, trafikksikkerhet og krav til universell tilgjengelighet. Stigningsforhold innenfor boligområdet med krav til universell tilgjengelighet er minimum 1:20. Omkringliggende veier ligger imidlertid i eksisterende situasjon med brattere stigning enn 1:20/1:12 som standard NS krever. Stigningsforhold 1:6 i krysset mellom Elvegata og Rektor Steens gate Fra sentrum har Grønnegata (som går over til Rektor Steens gate) stigning 1:8 Storgatebakken har stigning 1:10 Nedre del av Elvegata via Skippergata gir imidlertid tilgjengelighet fra sentrum med største stigning 1:12 fram til Elvegata. Langs Elvegata foreslås fortau med romslig bredde og plass til beplantning for å gi bedre fremkommelighet for fotgjengere og et mer tiltalende gatebilde. Fortau foreslås med min. 4 m bredde inkludert kantstein. Det gir da også 3 m fri brøytebredde. Dette arealet er allerede tilgjengelig for fotgjengere, men er ikke opparbeidet som fortau. Det er plass til snødeponering i park, felles uteområde. Det er også tenkt at parken får ligge som et vinterlandskap med bare snørydding i hovedganglinjer. Side 26 av 40

27 Alle eksisterende inn- og utkjørsler til opprettholdes som de er og gjeldende bruk videreføres.. Parkeringsplasser for nye boliger og næringsarealer etableres under terreng i parkeringshus i hht. Sentrumsplanen punkt 3 Parkering ( 20-4, 2. ledd b). Dette vil gi godt helårs parkeringstilbud samtidig som at det rydder gatebildet for biler og frigir areal til beplantning og fortau for fotgjengere. Sykkelparkering for boliger foreslås i park/gårdsrom. Sykkelparkering for næring i møbleringssone på fortau langs Elvegata. Parkeringsnormen krever: I område 2 kan det for virksomheter avsettes 5 biloppstillingsplasser for bygninger opptil m² og inntil 10 biloppstillingsplasser for bygninger over m². For boliger kan det avsettes 1 biloppstillingsplass pr. bolig og 0,5 biloppstillingsplass pr. hybel Sentrumsplanen krever min. 1 overdekket sykkelparkeringsplass pr. bolig. Planforslagets parkeringsdekning er som følger: Totalt antall P-plasser i parkeringsanlegg for boliger: ca 70 stk Totalt antall P-plasser i parkeringsanlegg for næring: ca 30 stk. Dette gir en overkapasitet på parkering for virksomheter, men det er essensielt for deres kundegrunnlag at de får såpass med parkeringsplasser siden planområdet ikke ligger nær andre parkeringsanlegg, eksempelvis i fjellet. Det er da viktig å tilby nok parkering her slik at tilfeldig oppstilling av biler i gater og på fellesområder unngås. Totalt antall sykkelparkeringsplasser for boliger: ca 70 stk, overdekte Totalt antall sykkelparkeringsplasser for næring: ca 10 stk. 5% av parkeringsplassene skal være universelt utformet Støy Kommuneplanen krever dokumentasjon med en støyfaglig vurdering (egnethetsvurdering) som viser at arealer er egnet for boligbygging. Kun arealer som er egnet for boligbygging med tilhørende utearealer, kan reguleres til boligbebyggelse i reguleringsplanen. Byggene langs Storgata ligger i lys rød(vegtrafikkstøy: L den =65 db) eller gul støysone (vegtrafikkstøy: L den =55 db) i hht. støykart som oversendt fra Tromsø Kommune. Området er i gjeldende kommunedelplan, Sentrumsplanen, regulert til sentrumsformål. Dette formålet kan inneholde boliger, men i hht. Sentrumsplanen kan det bare være fra 2. etasje og oppover. Areal i rød sone er også omfattet av gjeldende reguleringsplan plan L Langs Storgata er formålene i planforslaget i sin helhet i samsvar med disse gjeldende planene, så krav om støyfaglig vurdering bør legges til rammesøknad. Da foretas en konkret vurdering basert på et høyere detaljeringsnivå. Viser også til Tromsø Kommunes støysonekart i rapport "Vegtrafikkstøy i Tromsø. Støysoner etter T-1442" s.9. der det står at støyutredning kan utføres ved Rammesøknad(punkt 8). Boliger ligger i all hovedsak i stille område utenfor både gul og rød støysone. Støynivå for de ytterste boligene i Elvegata mot Storgata må dokumenteres ved byggesøknad. Uteoppholdsplasser og gårdsrom/felles uteområde skjermes for støy av bebyggelse ut mot de omkringliggende veiene. I samsvar med reg.plan nr. L kreves det også at utførelsen av ventilasjonsåpninger, vinduer og ytterveggskonstruksjoner vies særlig oppmerksomhet for å skjerme mot trafikkstøy. Boliger i de ulike støysonene skal tilfredsstille kravene som definert definert av rapport "Vegtrafikkstøy i Tromsø. Støysoner etter T-1442". Dette skal dokumenteres ved Rammesøknadsnivå. Side 27 av 40

28 Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Planområdet er sentrumsnært med godt kollektivtilbud. Nærmeste busstopp er i Storgatebakken. Vann og avløp Det forutsettes at gjeldende kommunalteknisk nett fra 2004 har tilstrekkelig kapasitet. Planforslagets utnyttelsesgrad er i samsvar med eksisterende, gammel reguleringsplan L når det gjelder utnyttelsesgrad. Planforslaget skal dermed ikke utløse nye behov for trykk, forbruksvann, slokkevann eller bortleding av overvann. Avfall Avfallsstasjoner for boliger plasseres i utkanten av til felles grøntområde/park mot Elvegata. Dette gir også god tilkomst til henting for søppelbil. Energi Energi og miljøkrav i.h.h.t. forskrift om energikrav gjeldende TEK 10. Elektrisk energiforsyning med varmepumpe som dekker del av oppvarmingsbehovet. Den sørvendte fasaden på "Solseilet" legger i tillegg godt til rette for passiv og evt. aktivt utnyttelse solenergi (varme, elektrisitet, dagslys). Risiko og sårbarhet Området er ikke spesielt utsatt for risiko. Se vedlagt ROS skjema for detaljer. Illustrasjon: Eveimages Perspektivillustrasjon adkomst fra Elvegata mot "Saraparken" og "Solseilet" Side 28 av 40

29 Side 29 av 40

30 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak RPR for barn og unge blir godt ivaretatt av planforslaget gjennom det romslige grønne fellesområdet, men aktivitetsmuligheter fra aking til lekeplassutstyr og uteoppholdsplasser. Dette fellesområdet ligger dessuten skjermet for støy fra Storgata og fra biltrafikk forøvrig. Det gir gode, trygge rammer for utendørs aktivitet og møteplasser for både barn og voksne. RPR for samordnet areal og transportplanlegging stiller krav at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Dette ivaretas først og fremst gjennom planområdets sentrumsnære plassering. Det er dessuten lagt vekt på å skille fotgjengerområder fra varelevering og etablere gode fremkomstmuligheter for fotgjengere og et hyggelig gatebilde. Personbil trafikk skilles også fra varelevering i størst mulig grad med en egen økonomiadkomst. Bomiljøet skjermes for trafikkstøy gjennom plasseringen av uteoppholdsarealer slik at bygninger danner støyskjerm. Reguleringsformål er i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel for Tromsø, Sentrumsplanen. Denne avsetter området til sentrumsbebyggelse 1 med alle typer sentrumsfunksjoner inklusiv bolig. Boliger tillates kun på gateplan i typiske boliggater, for øvrig tillates ikke boliger i etasje. Både sammenstillingen av reguleringsformål og den romslige parken i planforslaget svarer også godt på Sentrumsplanens definisjon av Nordbyen som et område med "et fortettings- og utviklingspotensial for blandet bolig og næringsvirksomhet. I kvartaler hvor det planlegges bolig må det legges til rette for åpne gårdsrom for å sikre bokvalitet og tilstrekkelig uteareal på bakkeplan".(sentrumsplanen s.9) Eksisterende reguleringsplaner Det foreligger ingen kjente konflikter mellom planområdet REKTOR STEENS GATE - ELVEGATA - STORGATA - VERFTSGATA og tilstøtende reguleringsplaner. Det ligger imidlertid inne et krav om opparbeidelse av en del Verftsgata som T3 i plan nr Denne opparbeidelsen er ikke utført i hht. til plankravet. Reguleringsplan fra 1977 definerer lavere byggehøyder og lavere tomteutnyttelse enn planforslaget. Hensynet til byggehøyder og utnyttelsesgrad er avgjørende for at det nå fremmes et nytt reguleringsforslag på området. Bebyggelsen, som definert i den eldre reguleringsplanen, gir dårlig bokvalitet ved å ikke kunne tilby noen av boligene utsikt eller private uteplasser med ettermiddagssol. Den eldre planens bebyggelse vil også stenge utsikt for eksisterende bebyggelse på nordsiden av Rektor Steens gate og kaste slagskygge ned i gata mot eksisterende bebyggelses forhager. Utnyttelsesgraden foreslås økt for å gjøre en oppgradering av kvartalet økonomisk bærekraftig. Eksisterende bebyggelse Planforslaget forbedrer situasjon for tilstøtende bebyggelse ved å gi utsikt til et opparbeidet grøntområde og en opprustning av de nærmeste omgivelsene. Grøntområdet mellom boligene vil også kunne fungere som møtested for naboer i eksisterende bygg. Etablering av næring i nye bygg vil kunne gi kortere vei til servicetjenester. Ny bebyggelses er plassert slik at den ikke skaper nye gjenboere/innsyn for eksisterende bebyggelse. Planforslaget representerer en byfornyelse som kan bli en positiv motor for nabolaget som helhet. Side 30 av 40

31 Topografi/landskapstrekk Planforslaget forholder seg bevisst til eksisterende landskap og bebyggelse. Bebyggelsen langs Elvegata brytes opp for å møte verneverdig bebyggelse nordover med respekt. Det høyeste volumet er plassert slik at det i størst mulig grad gir god utsikt til grøntområde fra eksisterende bebyggelse i vest. Bygget stenger i minst mulig grad for utsikt fra eksisterende bebyggelse langs vestsiden av Rektor Steens gate. Det er også plassert slik at det vil gi en best mulig fjernvirkning. Sikt fra område St.Hanshaugen, Grønnegata og Tromsøbrua har etter ønske fra Tromsø Kommune blitt vektlagt i studier av fjernvirkning og volum. Det foreslåtte "Solseilet" vil etter forslagsstillers vurdering bli et spennende tilskudd til byen og spesielt Nordbyen samtidig som at det forholder seg hensynsfullt til eksisterende bebyggelse både i nær- og fjernvirkning. Det foreslås en lys fasade som også vil spille på trekk i eksisterende bygg i området eksempelvis Maritim skole. Se illustrasjoner med konkrete kommentarer tilknyttet vært enkelt ståsted. Oversikt standpunkt for volumillustrasjoner: Standpunkt 1 Maritime skole/st.hanshaugen Standpunkt 2 Dramsveien v/st.hanshaugen - "Solseilet" skjules avvegetasjon og eks. bebyggelse. Side 31 av 40

32 Grønnegata ved Politihuset Standpunkt 3 fra Politihuset opp Grønnegata Standpunkt 4 Grønnegata østre side ved Politihuset Side 32 av 40

33 Tromsøbrua Standpunkt 7 - toppen av Tromsøbrua Standpunkt 8 - på vei ned fra Tromsøbrua Standpunkt 7 - ved foten av Tromsøbrua - "Solseilet" skjult av eks. bebyggelse Side 33 av 40

34 Klima Planforslaget vil ikke ha vesentlige negative konsekvenser for solforhold på tilgrensende arealer. Fra sør vil slagskyggen fra det høyeste volumet bare treffe egen tomt. Se sol/skyggediagram. Sol/Skygge diagram (Også vedlagt i større format på A3 ark) Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Planforslaget vil ikke ha konsekvenser for offentlige friområder eller tilgang til disse, men det vil tilføre betydelige "grønne kvaliteter" lokalt til nabolaget. Grønne interesser Planforslaget legger ikke beslag på arealer avsatt til barn og unge, men tilfører nabolaget uteoppholdsmuligheter med gode solforhold i hht. krav til lek- og oppholdsareal i lekeplassforskrift for Tromsø Kommune og RPR for barn og unges interesser i planleggingen. Kulturhistorisk stedsanalyse/kulturminer Planforslaget ivaretar krav om tilpasning til eksisterende tilgrensende verneverdig bebyggelse ved å trappe ned og bryte opp volumene mot nord. Planforslaget spiller også videre på motivet med forhager som er etablert ellers i området vil kunne bidra til en oppgradering av disse. Planforslaget gir mulighet for forhager både langs småskalabebyggelse inn mot fellesområde/park og langs Elvegata. Veg og trafikkforhold Side 34 av 40

35 Planforslaget endrer ikke eksisterende veier eller kjøremønster men vil kunne generere økt trafikk til næring og boliger. Dette håndteres hovedsaklig ved å tilby parkeringsplasser i P-hus både for boliger og kunder. Eventuelle utfordringer med trafikkflyt grunnet økt trafikk i krysset Elvegata-Storgata kan løses ved skiltregulering av påbudt høyresving i utkjøring fra Elvegata. Det bør i utgangspunktet ikke være behov for lyskryss, men den endelige trafikkløsningen må komme som resultat av en samlet vurdering av kjøremønster og skilting i tilgrensende sentrumsgater ved Tromsø kommune og politiet som skiltmyndighet. Dette planforslaget setter av og sikrer tilstrekkelig areal for eventuelle nye kryssløsninger; enten det blir lyskryss eller påbudt høyresving. Støy Innenfor planområdet er det ikke planlagt tiltak som gir støybelastning utover det akseptable støynivå. Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Planforslaget har ikke konsekvenser for eksisterende kollektivtilbud. Vann og avløp Planforslagets utnyttelsesgrad er i samsvar med eksisterende, gammel reguleringsplan L Planforslaget skal dermed ikke utløse nye behov for trykk, forbruksvann, slokkevann eller bortleding av overvann. Det forutsettes derfor at eksisterende kommunalteknisk anlegg fra 2004 har kapasitet nok, og planforslaget har med dette ikke konsekvenser for kommunalteknisk infrastruktur. Energi Planforslaget utløser ikke behov for tiltak i offentlige ledningsnett. Privat og offentlige servicetilbud Det er generelt sett en underkapasitet på barnehager i sentrumsområdet og et jevnt behov for etablering av nye plasser. Dette prosjektet endrer ikke på det bildet og barn som bor her vil kunne benytte alle barnehagene i sentrumsområdet, selv om Kvamsstykket er nærmest. Det er god nok kapasitet på Gyllenborg skole til å ta imot denne foreslåtte utbyggingen. Det er hovedsaklig trygg skolevei fra planområdet til Gyllenborg skole. Skolevei til Gyllenborg vil gå via gatetunet i Rektor Steensgate til gangvei langs St-hanshaugen opp til fortau langs Dramsvegen til Skolegata som er lite trafikkert. Det er gangfelt for kryssing av Dramsvegen til side med fortau, men mangler oppmaling av gangfelt for kryssing av Grønnegata til gangvei opp langs St.Hanshaugen. Side 35 av 40

36 Trygg skolevei - grønn strek Området får bedre tilgjengelighet til butikker og parkering med etablering i planforslaget. Det blir også bedre tilgang på lekeplasser, uteoppholdsarealer. Risiko og sårbarhet ROS analyse Det må gjøres grunnundersøkelser før detaljprosjektering av nye bygg starter slik at både nye og eksisterende konstruksjoner sikres stabilt fundament. Telefoni og fiberoptikk Planforslaget har ikke konsekvenser for etablert infrastruktur for telefoni. Planforslaget medfører ikke konsekvenser mht. fiberoptikk. "Broadnett" bekrefter at det er stor dekning på leveranse av fiber i Tromsø sentrum. Konsekvenser for næringsinteresser Planforslaget opprettholder næringsarealer som regulert i 1977 og legger samtidig til rette for noe ytterligere mulighet for næring gjennom sentrumsformålet. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Det er underkapasitet på barnehager i sentrumsområdet generelt og dette prosjektet endrer ikke vesentlig på det eksisterende bildet. Utbyggings-/opparbeidingsavtale Det stilles krav om utbyggingsavtale med Tromsø kommune før utbygging kan iverksettes Side 36 av 40

37 6. UTTALELSER OG MERKNADER Oppstart regulering ble kunngjort med frist for merknader satt til Liste over mottatte merknader: Det kom inn 4 merknader innen fristen: 1. Fylkesmannen i Troms datert Oswald Gamst innehaver av gnr/bnr 299/1601 datert Tromsø Kommune, Byutviklingssjefen datert Grete Kjellermo datert Det kom in 1 merknad etter at fristen hadde gått ut: 1. Troms Fylkeskommune - Kulturetaten - mottatt Sammendrag av innkomne merknader og forslagsstillers svar: 1. Fylkesmannen i Troms datert Avdeling for areal, klima og samfunnssikkerhet koordinerte Fylkesmannens uttalelse til varselet om oppstart. Fylkesmannen stiller krav om at det ikke bygges boliger i rød sone og at leieligheter i gul sone skal ha en stille side. De stiller krav om støyfaglig vurdering som dokumenterer avbøtende tiltak for å redusere støy i samsvar med kommunens bestemmelser. Den støyfaglige vurderingen må også dokumentere at innendørs krav til støy og ventilasjon overholdes. Fylkesmannen stiller krav om at reguleringsbestemmelsene til planen må stille konkrete støykrav slik at utendørs støykrav gjøres juridisk bindende. Det må også tas inn i rekkefølgebestemmelsene. Fylkesmannen påpeker også luftforurensing i området og viktighet av å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i boenhetene. Fylkesmannen forutsetter at hensynet til barn og unge ivaretas og påpeker at området det planlegges for er spesielt utfordrende med tanke på dette. Forslagsstiller kommentar: Planlagte boliger ligger i all hovedsak utenfor støysonen fra Storgata i hht. støysonekart utarbeidet av Tromsø Kommune. Boliger på hjørnet mellom Elvegata og Storgata ligger i gul sone. For disse leilighetene skal det være en stille side og soverom skal ha vindu mot denne stille siden. Nødvendige bygningsmessige tiltak for støyskjerming sikres gjennom konkrete krav i reguleringsbestemmelsene. Før detaljering av leielighetene skal det utarbeides en støyfaglig vurdering som skal dokumentere nødvendige tiltak og sikre forskriftsmessige støyforhold både inne og ute. Denne vurderingen skal ligge til grunn for detaljeringsarbeidet for boligene. Den foreslåtte parken og trærne langs Elvegata vil bidra positivt til å bedre lokal luftkvalitet ved at vegetasjonen binder støv. Når det gjelder hensynet til barn og unge vil planforslaget med park/aktivitetsområde/lekeplass medføre en betydelig bedring av tilbudet til barn og unge i området. Dette ligger skjermet for støy, luftforurensning og har godt lokalklima med gode solforhold. Det opparbeides i hht. Tromsø kommunes krav til uteområder og lekeplasser for boliger. Side 37 av 40