SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte. den kl i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte Eventuelle forfall meldes til tlf Epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. den kl i møterom Formannskapssalen Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/11 10/1015 OPPRUSTNING AV SKIFERVEIENE PÆSKA/LANGVANNET 11/11 11/663 TRAFIKKSIKKERHET HANDLINGSPLAN /11 10/3850 BESTANDSPLAN FOR ELG GODKJENNING SAGA HØYDEBASSENG. GRUNNARBEID, VALG AV ENTREPRENØR - LEGGES FREM PÅ MØTET. ORIENTERINGER: Status Økonomi/Regnskap Januar 2011 Regnskap 2010 Alta Hilde Søraa Leder Kristian A. Kvæl Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 10/11 OPPRUSTNING AV SKIFERVEIENE PÆSKA/LANGVANNET Saksbehandler: Tom Jøran Olsen Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 10/1015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/11 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: 1. Hovedutvalget for drift og miljø vedtar å oppruste Langvannsveien innefor bevilgede økonomiske rammer i et samarbeid med skifernæringen. 2. Hovedutvalg for drift og miljø ber administrasjon fremforhandle en avtale med skifernæringen der detaljer for hva næringen skal bidra med og er ansvarlig for skal fremkomme. Avtalen legges frem for hovedutvalg drift og miljø til endelig godkjenning ved neste hovedutvalgsmøte. Bakgrunn: Skifernæringen har ved flere anledninger vært i kontakt med Alta kommune vedrørende veistandarden og forringelse på skiferveiene i Pæska/Langvannet. Kommunestyret vedtok i møte at det i økonomiplanperioden skal avsettes 3 million kroner til opprustning av skiferveiene i Pæska/Langvannet. Denne avsetningen forutsetter et spleiselag med skifernæringa i Alta. På bakgrunn av dette har administrasjon hatt møte med representanter fra Altabrudd as som representerer Minera AS og a-l Alta skiferbrudd vedrørende kostnadsfordelingen og fordeling av arbeidet. Næringen ser for seg en fordeling der de er med på å bidra med fyllmasser og med maskinhjelp. Det ble under møtet klargjort at det skal lages en skriftlig avtale om hva næringen skal bidra med og ha ansvaret for. Dette skal på plass før arbeidet settes i gang. Saksopplysninger: Altabrudd as har i 2009 laget et kostnadsoverslag over utbedring/oppgradering av Langvannsveien. Dette kostnadsoverslaget er stipulert til like i underkant av 5 million kr. Alta kommune har ikke fått disse tallene kvalitetssikret. Langvannsveien er ca 6400m og er av ulik kvalitet. Noen plasser kan den betegnes som akseptabel mens noen plasser er det behov for opprustning. Side 2 av 10

3 Sak 10/11 Opprustningen vil bestå av tiltak slik som grøfterensk, skift av stikkrenner, styrking av bærelag og reasfaltering. Noen plasser er det også behov for å bygge opp veien noe. På bakgrunn av henvendelser fra næringen var administrasjon i september 2010 på befaring på denne veien med representanter fra skifernæringen. Det ble da bestemt fra kommunens side at det skulle gjøres noen strakstiltak for å hindre at veien ble ødelagt ved neste vårflom. Konklusjon etter befaringen var at veien hadde behov for opprustning. Vurdering/økonomiske konsekvenser: Alta kommune bruker de avsatte 3 millionene i 2011/2012 som er satt av til opprustning av Langvannsveien i økonomiplanperioden I tillegg til kommunens bidrag vil skifernæringen være med på å bidra med fyllmasser og maskinhjelp. Administrasjon anbefaler at det fremforhandles en avtale mellom partene. Avtalen lages skriftlig der omfanget av næringens bidrag fremkommer og klargjør hva hver enkelt part skal bidra med og vil være ansvarlig for. Administrasjon legger ut opprustningen av veien på anbud vår/sommer 2011 for den del av arbeidet som kommunen skal gjennomføre. Side 3 av 10

4 Sak 11/11 TRAFIKKSIKKERHET HANDLINGSPLAN 2011 Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 11/663 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/11 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: 1. Hovedutvalg for drift og miljø vedtar handlingsplanen for trafikksikkerhet 2011 slik den er fremlagt. Vedlegg: -Handlingsplan Innspill fra helse og sosialsektoren sak 10/ Andre saksdok.: Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune mål og satsingsområder vedtatt av hovedutvalg for drift og miljø i sak 5/10. Bakgrunn: Hovedutvalg for drift og miljø har vedtatt at kommunens trafikksikkerhetsplan skal bestå av to dokumenter. Mål og satsingsområder gjeldende for perioden I tillegg skal det årlig utarbeides en handlingsplan. Høring/merknader: Administrasjonen har bedt alle sektorer i kommunen om innspill til handlingsdelen. Skriftlig innspill fra helse og sosialsektoren ligger vedlagt og er innarbeidet i planen. Muntlige innspill som gjelder videreføring av tiltak er også innarbeidet. Av ressursmessige årsaker har administrasjonen ikke bedt om innspill fra kommunens innbyggere. Mottatte innspill gjennom året er likevel forsøkt tatt med i vurderingene. Økonomiske konsekvenser: Handlingsplanen har en økonomisk ramme på kr ,- og finansieres gjennom parkeringsfondet. Vurdering: Administrasjonen fremmer forslag til handlingsplan for 2011 som har stor spredning i type tiltak. Vedtatte mål -og satsingsområder legger føringer for arbeidet. Barn, ungdom og Side 4 av 10

5 Sak 11/11 kommunalt trafikksikkerhetsarbeid står sentralt i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Innenfor satsingsområdene har administrasjonen foreslått både pedagogiske og fysiske tiltak. Totalt fremmes 25 tiltak i handlingsplanen som kommunen enten viderefører fra Finnmark fylke eller har tatt initiativ til selv. Flere tiltak videreføres fra Tiltak som andre har ansvar for kommenteres ikke her. Det enkelte tiltak kommenteres slik: Tiltak 1 Sikring av barn i bil er uklart for mange. Det stilles spørsmål til lovverk og alder forovervent eller bakovervendt kollisjonsputer og ulikt utstyr. Målgruppen for tiltaket er barnehageansatte, forhandlere, transportører og andre. Tiltaket planlegges gjennomført sammen med Trygg Trafikk, helsesøstertjenesten og Ts-ansvarlig i kommunen. Man bør også vurdere å fokusere på andre grupper enn barn. Kostnad kr ,-. Tiltak 3 Ts-kampanje for 5-6 åringene i barnehage. Tiltaket skal gjøre 6-åringer mer moden i trafikken før de begynner på skolen. Dette er et tiltak barnehagene allerede driver med. Avsatte TSmidler skal stimulere til økt innsats. Kostnad kan inngå i tiltak 5 og 25. Tiltak 4 Trafikksikkerhet i IKT systemet. På tilsyn fra kommunelegen bør trafikksikkerhet være tema. Kommunelegen v/ helsekonsulenten har tilsynsansvar og støtter tiltaket. Administrasjonen vil påvirke tilsynet til å etterspørre hvordan tema trafikksikkerhet er ivaretatt. Trygg Trafikk har utarbeidet en brosjyre som beskriver omfang og lovverk. Kostnad kan inngå i tiltak 5 og 25. Tiltak 5 Aktiv TS-opplæring i hht. læreplan. Læreplan stiller krav til ferdigheter for ulike alderstrinn. Barn - og ungesektoren har utarbeides felles årsplan for barnetrinnet som er tilpasset de ulike alderstrinn. Årsplan kan lett tilpasses den enkelte virksomhet. Kostnad kr ,-. Tiltak 8 Samme som 4. Helsekonsulenten melder om at flere skoler har satt fokus på trafikksikkerhet og foresattes kjøring av egne barn til skolen. Mange uteområder er ikke tilrettelagt for dette. Opparbeidelse av uteområde kan ikke finansieres gjennom Ts-planen. Mindre tiltak som skilting og oppmerking kan gis støtte. Kostnad kan inngå i tiltak 5 og 25. Tiltak 10 Side 5 av 10

6 Sak 11/11 Prosjektet Den trygge mopedfører startet på initiativ fra Finmark fotballkrets i Høst 2010 ble prosjektet overtatt av Alta kommune ved barn-og unge sektoren. Prosjektmedarbeider er tilsatt 50 % stilling. Hovedfokus retter seg mot trafikale holdninger til ungdom på 9. og 10. klassetrinn og videregående skole. Foresatte er også en målgruppe. Prosjektet støttes av flere. Kostnad kr ,-. Tiltak 11 Oppdatere og rullere kommunal Ts-plan. Ett kriterium for å få tildelt fylkeskommunale midler er at kommunen til enhver tid har oppdatert trafikksikkerhetsplan. Hovedutvalget for drift og miljø er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og vedtar disse. Kommunen har avsatt kr ,- til kommunal handlingsplan. Beløpet beskriver ikke den totale innsatsen til trafikksikkerhet siden kommunen parallelt driver gang-og sykkelveiutbygging. Veilysbudsjett kommer også i tillegg. Ramme for TS-planen er kr ,-. Tiltak 12 Gang-og sykkelvei i Tverrelvdalen fra Tverrelvdalen skole til Borrasveien. Tiltaket ble utsatt i Kommunen har søkt om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler som vedtas i mars Avklaring om fullfinansiering fremmes hovedutvalget i egen sak. Forslag til videre prioritering av gang-og sykkelveiutbygging i kommunen forventes gjort som en del av prosjektet Sykkelbyen Alta. Totalkostnad ikke avklart. Egen sak fremmes. Tiltak 13 Sykkel i miljøuka. Dette er et tiltak i folkehelsearbeidet i kommunen og gjennomføres av FYSAK gruppen. Tiltaket fremhever fysisk aktivitet og bruk av sykkel som et miljøtiltak. Skoler, bedrifter og andre oppfordres å delta. Mange deltar. Premiering. Kostnad kr 10000,-. Tiltak 14 Barnevognrefleks. Tiltaket er gjennomført i flere år og er populært og etterspurt. Det kjøpes årlig inn elastiske refleksband som fester rundt barnevogn. Deles ut til besøkende på barnekontroll. Ca 250 i året. Gjennomføres av helsesøstrene. Kostnad kr ,-. Tiltak 15 Politirefleksen. Tiltaket er gjennomført i 2 år. Politiet har ansvar for gjennomføring. Barneskoler i kommunen oppfordres til å tegne forslag til refleksbrikke. Politiet kårer en vinnertegning som blir utgangspunkt for årets politirefleks i Alta. Offentliggjøring skjer med besøk på skolen der også media deltar. Politirefleksen skaper begeistring og engasjerer mange. Indirekte også foresatte. Flere aktører deltar i finansieringen. Varierende opplag fra år til år avhengig av finansiering. Kostnad kr 6000,-. Tiltak 16 Side 6 av 10

7 Sak 11/11 Innkjøp av refleksutstyr. Kommunen ønsker å ha fokus på refleksbruk. Vi vil synliggjøre dette med utdelig som del av den nasjonale refleksdagen i oktober. Kostnad kr ,-. Tiltak 17 Veilys. Styrking av lys på kryssningsteder. Gode veilys er et godt trafikksikkerhetstiltak. Handlingsplanen gir ikke rom for generell veilysutbygging. I forhold til styrking av veilys på steder der folk krysser veien eller i veikryss settes det av midler til utskifting av armatur. Tiltaket vil følge tekniske krav til veilys. Kostnad kr ,-. Tiltak 18 Rekkverk tilknyttet skolevei Flåten. Deler av skoleveien opp fra E6 til Elvebakken skole er usikret. Erosjon og tråkk graver ut skråningen. Det foreslås derfor å sette opp rekkverk som hindrer noen å falle utenfor veien. I veiledningen for rekkverk er skråningen så bratt at den betegnes som stup. Elvebakken skole har påpekt faremomentet som man nå vil gjøre noe med. Kostnad kr ,-. Tiltak 21 Støtteannonser og medlemskap i Trygg Trafikk. Kommunen betaler medlemskap i Trygg Trafikk med kr 2000,- i Dette foreslås videreført siden organisasjonen i tillegg til statlig støtte er avhengig av bidrag fra andre. Kommunen har god kontakt med organisasjonen som særlig har opplegg i forhold til barnehage og skole. Kommunen har også støttet Trafikkskaddes Magasin med tre støtteannonser. Vi foreslår dette videreført med kr 2000,-/år. Kostnad kr 4.000,-. Tiltak 22 Fartsgrenser. I kommunen er det flere veier som har fartsgrense 80 km/t. Fartsgrense 80 km/t er generell fartsgrense utenfor tettbebygd strøk. Administrasjonen foreslår å sette ned fartsgrensen på en del veiene til 60 km/t. Påkjørsel eller utforkjøring i 80 km/t gir ofte svært alvorlig utfall. Skilting av fartsgrenser er kostbart og medfører vedlikehold i ettertid. Siden fart er avgjørende for skadeutfallet vil administrasjonen fortsatt ha fartsgrenser og fart som en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet. Man skal merke seg at fartsgrensen på Alta sentrum er foreslås satt ned fra 50 til 30 km/t. Begrunnelsen er at sentrum er blitt mer bymessig. 30 km/t er derfor en mer riktig fartsgrense. Før fartsgrensen eventuelt settes ned vil både politiet og Statens vegvesen bli bedt om å uttale seg. Kostnad kr ,-. Tiltak 23 Side 7 av 10

8 Sak 11/11 Selvlukkede bilsperre. På enkelte strekninger som oppleves som snarveier er det utbredt å kjøre på gang-og sykkelvei. Folk tar sjansen. Kommunen har i flere år brukt Altahumpen som er en betonghump for å hindre kjøring. Ut fra hensynet til fremkommelighet for alle vil betonghumper gradvis fjernes og for noen steder erstattes med tilpasset bilsperre som kan åpnes. Områder som fremstår som åpenbare snarveier - og der det ferdes skolebarn - vil bli prioritert. Kostnad kr ,-. Tiltak 24 Fartsdempende tiltak. Kommunen har mottatt innspill om fartstiltak i område med to barneskoler. Det gjelder Øvre Alta skole og Aronnes skole. Fra før har vi innspill fra Bossekop skole som gjelder Thomasbakkveien. Statens vegvesen har gjennomført tiltak på E6 i Bossekop. Skolepatruljen er lagt ned. Erfaringene med tiltaket så langt synes å være god. Thomasbakkveien vil få tre nye fartshumper. Tiltaket er en utsettelse fra Fartsmålinger i Steinfossveien viser hastigheter som er høyere enn anbefalt i Statens vegvesens kriterier for fartsgrenser og tiltak ved barneskoler. Administrasjonen foreslår derfor å anlegge fire fartshumper på Steinfossveien i tråd med retningslinjene. For veier ved Aronnes skole har vi ikke foretatt fartsmålinger og har ikke grunnlag for en vurdering her nå. Generelt kan sies at administrasjonen er restriktiv til å foreslå fartshumper på boligveier uten at veien har gjennomkjøring. Kostnad kr ,-. Tiltak 25 TS-midler tildeles etter søknad. Administrasjonen har valgt å øke potten med tilskudd til lag og foreninger med flere fra kr ,- til ,-. Erfaringer med dette tiltaket i 2010 var meget gode. Flere barnehager og skoler fikk midler og gjorde en god innsats som ble lagt merke til langt utenfor kommunen. Kronstad barnehage fikk Finnmark fylkes trafikksikkerhetspris Administrasjonen mener frie midler øker interessen for å drive lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Tiltaket foreslås derfor videreført. Tilskudd til skoler og barnehager skulle i utgangspunktet organiseres og tas fra egne avsatte midler til barn-og ungesektoren. Barn og ungesektoren hadde i handlingsplanen for 2010 fått avsatt kr ,- kroner. Bare halvparten ble brukt. Med bakgrunn i erfaringer og manglende tilbakemelding fra barn-og ungesektoren på planlagt bruk av midler for 2011 foreslår vi å omdisponere slik at barn-og ungesektoren i sitt direkte trafikksikkerhetsarbeid får disponere kr ,-. Vi forventer at skoler og barnehager fortsatt vil være søkere på midler som nå foreslås øket til ,-. Kostnad kr ,-. Side 8 av 10

9 Sak 12/11 BESTANDSPLAN FOR ELG GODKJENNING Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K43 Arkivsaksnr.: 10/3850 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/11 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Med hjemmel i forskrift av om forvaltning av hjortevilt og bever 14 gjøres følgende vedtak: 1. Hovedutvalget for drift og miljø godkjenner Finnmarkseiendommens bestandsplan for elgstammen i Alta med inndeling i delbestander og mål for planperioden.. 2. Med bakgrunn i bestandsplanen tildeles Finnmarkseiendommen en samlet fellingskvote på 176 frie dyr for fireårsperioden Vedlegg: - Brev av fra Finnmarkseiendommen med anmodning om godkjenning av planen og tildeling av fellingskvote for planperioden. - Bestandsplan for Alta. Andre saksdok.: Forskrift av om forvaltning av hjortevilt og bever. Bakgrunn: Forskrift av om forvaltning av hjortevilt og bever legger opp til at hjorteviltet bør forvaltes etter en plan, hvor grunneier har hovedansvaret for planlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Finnmarkseiendommen som grunneier har utarbeidet bestandsplan for elgstammen i Alta med oversikt over bestandssituasjonen, bestandsinndeling, målsettinger, tiltak i planperioden planlagt jaktuttak og anmodning om tildeling av en samlet kvote på 176 frie dyr i planperioden på fire år, fra Side 9 av 10

10 Sak 12/11 Foreliggende bestandsplan er oversendt fra Finnmarkseiendommen til kommunen for godkjenning og tildeling av samlet fellingskvote for planperioden. Mål for planperioden: Hovedmål for planperioden: Elgbestanden i Alta-stammen skal forvaltes slik at beitegrunnlaget ikke overbelastes, verken på kort eller lang sikt. Ulemper for samfunn og miljø i form av trafikkulykker, elg i tettbygd strøk, skade på skog og innmark og effekter på biologisk mangfold mv. skal begrenses til et minimum. Bestanden skal produsere et overskudd som kan høstes ved jakt til gode for befolkningen og grunneieren. Den irregulære avgangen skal holdes på et akseptabelt nivå. Det skal tas hensyn til lokale forhold og legges opp til en differensiert forvaltning av den enkelte elgstamme også på tvers av kommunegrensene. Mål for delbestander Alta-stammen er delt inn i 3 delbestander; Langfjord, Altafjord øst og Alta sør/sentral. Alle delbestander skal holdes stabile i planperioden. Det forutsettes at problemer med bynær elg holdes på et akseptabelt nivå. Høring/merknader: I utarbeiding av bestandsplanen har brukerrepresentanter fra elgjegermiljøene og kommunen vært representert. Vurdering: Foreliggende bestandsplan er en videreføring tidligere bestandsplaner. Målene for bestandsplanperioden er rimelig godt innfridd. Planens mål for bestandsutviklingen vil trolig kunne oppnås gjennom den planlagte avskytningen. Målsettingen om at elgbestanden skal produsere et overskudd som kan høstes ved jakt til gode for befolkningen og grunneieren, balanseres på en akseptabel måte i forhold til andre viktige interesser. Side 10 av 10