(1955) SNO. Tilråding fra Utenriksdepartementet 15. april 1955 godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "(1955) SNO. Tilråding fra Utenriksdepartementet 15. april 1955 godkjent ved kongelig resolusjon samme dag."

Transkript

1 utenriksdepartementet.., \ \, \ St. ID,eld. nr. 54. (1955) Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i Tilråding fra Utenriksdepartementet 15. april 1955 godkjent ved kongelig resolusjon samme dag. (Foredratt' av utenriksminister H a l var d L ang e.) 'l Stortingsmelding ni'. 76/1954 ble det re'degjort for Norges deltakelse i tolvte og trettende møte i Europarådets' ministerkomite. l: denne melding vil' det bli redegjort for Norges deltakelse i Ministerkomiteens fjortende- møte i Slrasbourg mai 1954 og, femtende møte i Paris 19. desc'lilber, N drge' var på fj ortende møt'e representert ved statssekretær' Jens B o y ese n med ambassaderåd Bredo Sta b eli og l.,:onsulent' Einar L ø c hen som rådgivere, og p'åifemtehde møte av utenriksminister Halvard L ang e med ambilssa-deråd Haakon Nor d som rådgiver. mm~gasjoneiies' rapport'er om forhandlingelie vedhffger' (vedlegg 1 og 2). MlnJsti;etles stedfol'trederc' hal' i løpet av ) h'ol)dt 9 mø'(er~ Ef rc'syme av de vik-. I;:', Vedlegg tigste saker som har vært behandlet, vedligger (\'edlegg 3)., Europarådets Rådgivende Forsamlings sjette ordinære sesjon ble holdt i Strasbourg i tiden mai (første del), september (arinen del) og desemher (tredje del). De' riorske medlemmer ble oppnevnt av Stortinget 12. februar Deres rai)porter til Stortinget ligger 'Ved (vedlegg 4). U lcill'j 1< sdepar lemen Le t tilrår: Avtryl<k DV tilråding fra Utenriksdepartcmentet av 15 april 1954 med vedlegg, om Norges deltakelse i Europarådets virksom- 11ct blir sendt Stortinget. Rapport fra d'en norske delegasjon til fjortende møte l Europarådets Millisterkomite.,MinisterkOlhiteen' holdt sitt fjortelide m'øtei: Sirasl:rourg 18.'--20', mai 1954, Den vimigste~ sak, på: dagsordenen Val' spptsnimet 'omr, et arbeitlsprogrant for Europarådets' fremtidige virksomhet. i:: ArbeidsprogI'am i for Europarådet. -EtWr'inithin'V' fra Europat"adets generalsekretær v'eatbl~ Miiiisferkomitceti pil sitt tolvte' møt\'!' i: St\>a'sbbHi.'g i mal Hl53 tt la' Ste'Mbfftetlerkbmih~eri l1tarbei i d6 et utkast ti}. et 'arbeidsprograin (or Europarådets fremtldigtfvirkso'irthet. Hensiktim var å finth5 1 nye' pl'aktiske arbeidsoppgaver for Europarådet oglsøke' ~,\greh'sef Rådets vir1csomhet i forhold til de øvrige internasjonale organisasjoner. På grunnlag av forslag og konimentarei' som ble innhentct fra medlemsi>egjeringene, og på grunnlag av, tidligere anbefalinger fra den Rådgivende Forsamling ut' arbeidet Stedfortrederko'miteen et utkast til arbeidsprogl'am. På sitt fj artende møte godkjente Ministerkomiteen dette utkast mcd ubetydelige endringel;, og' arbeidspro~ gi'ammet ble deretter oversendt den Rådgivende Forsanl1ing til uttalelse. Arbeidsprogrammet er hovedsakelirr en oversikt over de eventuelle «fekriiske~ a1' hcidsoppgayer EuropaWtdel skulle kunrie

2 Jl _._--~~ 2 St. meld. nr. 54. l"orgcs dcllal\clsc i Europarådets vir1,somhct i p:'\la seg pli det ~.jkonol11iskc, sosialc, kulturellc og j uridiskc område. Fra ]lorsk sidc ble elet under utarbeidcl- i scn av arbeidsprogrammet pekt på den generelle betydning av et slikt «teknisk» SaI~1- arbeid mellom regjeringene, og det hle gitt tilslutnino- til den svenske regjerings uttalelse om b at et omfattende samarbeid på disse områder kan skape en sterkere følelse av samhørighet enn det rent politiske s~marbeid. I sin uttalelse angående arbeidsprogrammet antydet den n~rske regjerir;-g s'ærlirr muli"heten av et utvidet samarbeid b b o l t mcllom Europarådets medlemsstater pa (e sosiale område. I denne forbindelse støttet Rcgjcringen den Rådgivende Forsamlir;-gs forslag om å nedsette en permanent sosw! ekspej'lkomile for å samordne Europaradets virksomhet på dette område. Dette forslag ble tatt med i arbeidsprogramm~t, ocr etterat Forsamlingen på ny hadde gitt d~t sin tilslutning, ble sosialekspertkomitecn opprettet. Komiteen som består av høyere lj eneste menn i medlem.slandenes sosialadministrasjoner, hadde SlU første møte i Strasbourg i oktober 1\")54. Utarbcidclsen av arbeidsprogrammet har for Øvd (f klarlagt h \'01' bcgrcnset muligb hetcne el' for et teknisk samarbel 'd Innenfor Emoparådct. Det har flere årsaker.. Ho\'edårsaken el' at det internasj onale samarbeid - - også det europeiske - nå el' så utbygget, at det er dannet et nettverk av in tcrnasj onale organisasj oner og konvensj oner som til sammen dekker så å si alle sektorcr av samfunnslivct. En politisk organisasjon som Europarådet mcd et så omfallende arbeidsområde kommcr på cn mt\le ph tvcrs av de Øvrige og har vanskclig for ~\ finne praktiske arhciclsoppgaycr hvor dct ikkc kolliderer med 'andre organisasj on er. Dc mer politiske spørsmål i forbindelse med Europarådets nåværende stilling er derimot bare innledningsvis omtalt i arbeidsprogrammet. Det fremholdes hel' at Ministerkomiteens oppgave må være å foreslå og samordne tiltak til fremme av større fellcsskap mellom medlemsregjeringenc, mcns Forsamlingens funksjon mel' ligger på det opinionsdaunende plan. I denne forbindclsc fremheves betydningen av Forsamlingcns debatter om politiskc og økonomiske spørsmål og verdien av at de nasjonale parlamenter i fremtiden ofrer mer tid pli diskusjoner om EuroparådsspØrsmål. Minislerkomiteen må imidlertid ha fuji rctt til å avvise forslag fra FOl'samlingen, da et utøvende organ ikke nødvendigvis behøver ta opp til behandling alle forslag som blir lagt fram av et rådgivende organ. Undcr omtalen av Europarådets forhold til andre internasjonale organisa~jo~er und erstrekcs i arbeidsprogrammet VIktIgheten av å unngå dobbeltarbeid. Europarådet bør derfor ikkc ta opp nye forslag til behandliner før det er foretatt cn undersøkelse av hv~ som allerede er utført eller planlagt på samme område av andre internasjonale 01'- ganisasj oner. Forholdet mellom Europarådet og OEEC. I mai 1953 vedtok Ministerkomiteen å søke istandbrakt bedre forbindelse og samarbeid mellom Europarådet og OEEC. Det forberedende arbeid ble utført av de to organisasjoners liaison-komiteer. OEEC's råd og Europarådets ministerkomite vedtok med få endringer det konkrete forslag om opprettelse av nærmere forbindelser, som de to komiteer la fram. De nye regler tråd te i kraft i november Den Rådgivende Forsamling har flere' ganger, senest i sin anbefaling nr. 46/1953, foreslått en integrering av Europarådet og OEEC for å oppnå en konsentrasjon og samordning av det europeiske samarbeid. Denne sak ble etter en forberedende diskusj on i Stedfortrederkomiteen tatt opp til behandling av Ministerkomiteen. - :, 1Iinisterkomiteen pekte på at de nye bestemmelser for liaison mellom de to organisasjoner skulle utelukke risikoen for noe dobbeltarbeid av betydning. Ministrene fant for øvrig at de vanskeligheter en integrering ville møte, bl. a. på grunn av det forskj elligc medlemsskap i de to organisasj oner, ville være til hinder for en sammenslutning av dem. Valg av medlemmer av Den europeiske kommisjon for menneskerettigheter. ' Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter bestemmer i artikkel 19 at det skal opprettes en europeisk kommisjon - for menneskerettigheter. Kommisjonen skal sikre overholdelsen av de forpliktelser de kontraherende parter har påtatt seg i konvensjonen. Den skal bestå av et antall medlemmer som svarer til antallet kontraherende parter, og to medlemmer må ikke være borgere av samme stat. Medlelllmene skal velges for 6 år av Ministerkomite_~n med absolutt stemmeflertall og fra en liste. satt opp av den Rådgivende Forsamlings!. presidentskap etter forslag fra de nasjonale t t delegasj oner til Forsamlingen..._.- j". -,

3 1955, Enhver konlraherende parl kan henvise lil L0ll1111isjonen ethvert pastiitt hruull pa l)('slcjlli1lclsene i konvensjonen fra en an Cll parls side, men kommisjonen cl' ild,e ljcrclli"cl lil å molla klager fra enkeltperb. f' sonl'!' elln ikke-statlige orgmllsasjoner y,r etterat G ]\Ontraherende parler har erklærl :ll de :merkjenner en slik ]wmpdanse for kommisjonen. Hittil har hare Danmarl" rrland og Sverige avgilt slike erklæringer. Etlerat konvensjonen var trådt i ],raft 3. september 1 \153, forelok Ministcrk~mitcen 18. mni 1954 vnlg av Jll('(llemlll rr til lw11lmisjonen. Ffngencle hil' vnlgt: Fru» Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 sen) Herr G. P e l' Il o t, Frankrike» C. T. H. Elis tat h i a cl e s, Hellas» W. B l a c k, Irland» H. Jon ass o n, Island» F. Maria Dom i ned o, Italia» P. F a ber, Luxemburg» L..l. C. Be a u f o l' t, Nederland» Paal Ber g, Norge Fru I. F u e s t, Saar Herr c. H. 1\1. 'Va l d o c k, S\orbrilnnnia» S. P e tre n, Sverige»» M. A kb a y, Tyrkia A. S ii ste r hei m, Forhundsrqll1- IJlik],en Tyskland. St. meld. nr. 54. l\ol'ges deltakelse i Europarådets virksomhet i G. l' c \' tse h i Il, Belgia 1. Il ans en, Danmark (senere avg{llt ved d)lden og ved suppleringsvalg erstattet av helt ~rax s ø l' e n De medlemmer av kommisjonen som rejjresenterer land som ennå ikke har ratifisert konvensjonen (dvs. Belgia, Frankrike, Italia og Nederland), deltar bare som observatører inntil ratifikasjon har funnet sted. Kommisjonen holdt silt l{qnstituerende Jl)~lte i Strasbourg i tiden juli Den valgte P. F a ber til midler-' tidig president inntil kommisjonens forretningsorden er vedtatt, og nedsatte et utvalg til utarbeidelse av et utkast til forret, ningsorden., Redegjørelse av Europarådets spesielle ombudsmann for europeiske flyktnings- og over befolkningsspørsmål. På Ministerkomiteens møte i desember 1953 ble franskmannen Pierre Sch n e i ter valgt til Europarådets spesielle omlmdsmann for europeiske flyktnings- og overbefolkningsspørsmål for et tidsrom av ett år fra 1. februar For om mulig å unngå dobbeltarbeid med de Forente Nasjoners Høykommissær for flyktningel:, ble om udsjllhnnens mandat for flyktlllngs-. spørsmalets vedkommende uttrykkelig ~eurenset til arbeid for de såkalte <inasjo ~ale flyktningen, dvs. de flyktninger som ikke er s tatsløse. På Ministerkomiteens fjortende møte ga herr Schneiter en foreløpig redegjørelse fc;>r sin virj<somhet hittil. Han var kommet til: at han best kunne fylle sin oppgave ved :l konsentrere seg om spørsmålet vedrørende dcn overskuddsbefolkning som er et problcm for en rekke europeiske land. Herr Schneiter fremla et utkast til generelle retningslinjer for sitt videre arbeid. De ble godkjent av Ministerkomiteen, som ga ham i oppdrag å utarbeide en mer de Lalj ert plan. Det ble imidlertid understreket, bl. a. av den norske delegasjon, at forutsetningen måtte være at vedtaket ikke bandt medlemsregjeringene til å godta de forslag som ombudsmannen senere måtte fremlegge på grunnlag av de godkjente retningslinj er. Nederlansk plan om hjelpeaksjon for flyktningene i Europa. På vegne av den nederlandske regjering la utenriksminister B e yen fram for Ministerkomiteen en plan om en hjelpeaksjon fra medlemsregjeringenes side til fordel for de såkalte <<internasjonale~ flyktninger i Europa, dvs. de flyktninger som de jure eller de facto er statsløse.. Den nederlandske regjering fant å burde ta denne' sak opp i Europarådet, da den mente at de europeiske land først og fremst må påta seg ansvaret for en løsning av det europeiske flyktningsproblem. Den nederlandske plan tok sikte på en. støtteaksjon fra Europarådets side for den femårsplan som de Forente Nasjoners HØY-' kommissær for flyktninger hadde lagt fram i sin rapport til F.N.'s generalforsamling. Det nederlandske forslag gikk for det første ut på at Europarådets medlemsstater skulle yte bidrag på tilsammen et beløp tilsvarende 5 millioner dollars, som skulle innbetales til Høykommissærens nødhjelpsfond og brukes til hjelp for de gjenværende ca arbeidsuføre flyktninger som på grunn av sykdom, invaliditet eller alderdom trenger varig pleie i dertil egnede institusjoner. Videre foreslo den nederlandske regjering at Europarådets medlemsregjeringer i fellesskap støttet HØY J<ommissærens plan om å reise et lånefond på 12 millioner dollars med henblikk på å få de arbeidsføre flyktninger innpas- 3 i. PI ;.,.... '

4 4 St. meld. nr. 54. Norges dellal,clse i Europarådets virksomhet i lø55 '. " sei i arbeidslivet, fortrinnsvis i de land hvor de nå oppholder seg. :Minisierkomiteen henviste den nederlandske plan til videre behandling i: Stedfortreder komiteen, hvor det bl. u. fra norsk side ble gitt uttrykk for prinsipiell støtte for den. Det lyktes imidlertid ikke å PPn{l enighet om en særlig aksjon fra Europarådets side i denne sak. Som et kompromiss ble det til slutt vedtatt cn res ol u sj on, 11 yori de a v Europarådcts medlemsstater som også er medlemmer av de Forente Nasjoner, ble oppfordret til å støtt~ Høykommissærens forslag i F.N.'s generalforsa mling. Stedfortrederne vedtok også en resolusjon som oppfordrer Europarådets medlemsstater til å yte Høykommissæren all Vedlegg ulig støtte i hans arbeid for de arbeid,sui'f5re «<hard core») flyktninger. Valg (IP ny greffier for den Rådgivende Forsamling. Den Hådgivende Forsamlings greffier, visegeneralsekretær F. C a r a c c i o l o, innleverte sin avskjedssøknad i agust J henhold til [U,tikkel 36 Ch) i Europarådets statutter skal denne stilling besettes yed valg av den Rådgivende Forsamling etler innstilling av l\1inisterkomiteen. Ministerkomiteen innstilte tre kandidater, llyorav Forsamlingen 24. mai' 1954 valgtc til ny greffier sj efen for den politisl~e av~ deling i Europarådets sekretariat, dtrektør Arnold StI' U Y c ken. Rapport fra den norske delegasjon til femtende møte i Europarådets ministermøte. Ministerkomiteen holdt sitt femtende myhe i Paris 19. desember Europarådets rolle. De politiske problemer i forbindelse med Europarådets aktuelle stilling ble reist av den fungerende formann for ~Iinisterkomitcen, den greske utenriksminister S t e p han o p o li los. I en erldæring pekte han pti al Europartldct ikl,e yar blitl den senlrale organisasjon for del elll'opeiske samarbeid som man opprinnelig hadde tcnkt seg, og at rådet for tiden hefant seg i en lite tilfredsstillende situasjon. Han fanl det nødvendig at medlemsregjeringene nå klarla Europarådets rolle og hvilken plass det skulle innta blan t de mange eksil!' sterende organisasjoner, og særlig da i forbold til den nye Vesteuropeiske Union. Den etterfølgende dehatt viste at det gj cnnomgående var enighet mellom utcnriksministrene om nødvendigheten av å ta Europar{ldets politiske problemer opp til mer inngående drøftelse. Ulenriksminister L ang e ga i debatten utlrykk for at det med rette kunne reises kritikk mot forholdene slik som de var. Det var på tide at Ministerkomiteen klart bestemte sin oppgave og tok saken opp med den Hådgivende Forsamling. Det yal" imidlertid nødvendig nt man først fikk mer delaljerle opplysninger om hvilke oppgaver den Vesleuropciske Union ville få. De land som har undertegnet avtalen om Vestunionen, hurde derfor bes om å påskynde arheidet med dens organisering og klart presisere hvilke opp.g.aver Union:eri.s~uUe ha. På sitt neste møte ~ før den Rådgivende Forsamlings sesjon i' mai måneq- -1,).unne så Ministerkomiteen ta sakep opp igjen til grundig drøftelse. ".. Ministerkomiteen vedtok å overlate til Stedfortreder komiteen å foreta en videre utredning av saken i lys av de uttalelser som var fremkommet under møtet. Stedfortrederne forutsettes å avgi rapport til lviinisterkomiteen før dens neste møte. Den Rådgivende FQl'samlings resolu.sjoner om den internasjonale situasjon. Den Rådgivende Forsamling vedtok. på sine sesjoner i september og desember 1954 følgende resolusj oner om den senere, tids utvikling av den internasjonale situasjon: 1) Hesolusjon 63(1954) om situasjonen elter at avtalen om den e\lropei!ike. forsvarsfellesskap var blitt forka.stet fra fransk side. 2) Resolusjon 66(1954) run. Pari's-avtalene. 3) Resolusjon ) om fcu'bind~sene mellom den VesteurQpeiske Umon og Europarådet... 4) Resolusjon 68(954) om Saars fr~m~ tidige status. I I

5 1955 St. meld. nr. 54..f> Disse resolusjoner var satt på dagsordenen for Ministerkomiteens femtende møte. Etter at det i debatten var gitt uttrykk for at det Vflr for tidlig å ta stilling til resolusjonene, \'edtol< Ministerkomiteen å ta dem til forel~lpig etterretning, men beholde dem p~\ dagsordenen for IWllliteens nesle møle. Dell HrldgiuenJe Forsumlings resolllsjonel' ()])l dl' llnder/rykte europeiske llasjoners {rem tid (17(196i)) og om religions(or(øir;else i Senlm[- og (Ilst-Elll'opa (59(195J,)). Disse rc;ulusjoner ble vediult av Forsamlingell under sesjonen i mai H154. De Ille lagt [ram for Minislerkomiteen, som \ed tok cn resol usj Oll der del heter a t den forener seg med Forsamlingen i troen p;\ Europas elllld, og der den ullrykl{er sin s~llnhljri ghc l med den solidnri tetsfille Ise Forsamlingens represenlanter 11:\1' \";,er[ inspirert ;1\'. St l'us bolll'g-plun en. Dell sidwllc Slr~lslJourg-plall er 0pprill Ill'lig el inili:tliv av den RådgiveIlde 1"01' s;tlnling. Planen lar sikte p[l en nærmere fikonomisk samordning av de europeiske 1:lild og den~s oycrsj9jiske hes i tleiser. Pi't sitl tolvle møte i lllai 1953 ndlok Ministerkomiteen bl. a. å oversende Forsamlingens anbefaling (nr. 26 (1952» om Strasbollrg-pbnen til OEEC til nærmere stuoium (jfr. St.meld. Ill'. 76(1954), s. 2). OEEC's kolllmentarer til planen forelå i lljai H15~. OEEC stilte seg dels negativt til F.ors<lmhngens forslag, dels ga organisasjonen uttrykk for tvil llled hensyn til n:ulighetene for å gjennomføre dem i praks]s. Den Hådgivende Forsamling vedtok 29. lllai 1954 en ny anbefaling (nr. 61 (1954», hvor den ga utlrykk for sin uenighet med OEEC's negative kollllllentarer til planen. Anbefalingen konkluderte med el forslag om en konfcranse i Europtwådets o'" OEEC " S regl av medlemsslatene og yedkommende o\'crsj )0iske territorier for å sø b ke klarlagt i hyilken utstrekning Strasbourg-planen lar seg selte ul i livet. :'Iillislerkomileen yedtok på sitt femtende møte å pålegge stedfortrederne å forlselle utredningen av saken. Det el' forutsdningcn ttt stikell skal las opp lil dryh'lelsc llled rcprcsc nlanler for Forsamlingen i li: un la].;: lkol1li leen, som cl' furbindelsesorganet mellom Ministerkoll1ileen og FOl'samlingen. Norges deltake Jse i Europarådets virksomhet i Rapporten fra Europarådets spesielle omblldsmann for europeiske f1yklnings- og ouerbe( olkningss pørsmål (~Schneitel' planem). Europarådets ombudsmann, minister Sch nei ter, la i slutten av oktober fram sin plan for avhjelp av det europeiske overbefolkningsproblem. Planen går i korthet ut på at det skal opprettes en europeisk li:ool'clinerende myndighet, som skal samordne håde flyttingen av overskuddsbefolkning mellom de europeiske land og l!lyanclringen fra Europa til de oversjøiske 1:1llcl. Planen forutsetter en internasjonal finansiering ved opprettelse av et europeisk fond som kan yte langsiktige bosetti~gslån til emigrantene. Fondet forutsettes reist \'Cd bidrag fra Europarådets medlemsregjeringer og eventuelle andre interesserte regjeringer. Det antydes i planen en grunn ]wjlital for fondet på 10 millioner dollars. l\iinis terkomi teen behandlet Schneiterplanen p{l sitt femtende møte. Komiteen tok ikke endelig stilling til ombudsmannens forslag, men innskrenket seg til å forlenge hans funksjonstid med ett år - til 31. jamlar 1 D5G - og anmodet ham om å fremlegge detaljerte forslag på grunnlag av den foreliggende rapport. Videre vedtok Ministerkomiteen å oppnevne en rådgivende kom i le f or ombud smannen bestående av høyere tjenestemenn fra medlemsstatene med spesiell erfaring i flyktnings- og overbefolkningsspørsmål. Ministrene bemyndiget Generalsekretæren til å oversende ombudsmannens rapport til den Rådgivende Forsamling til uttalelse.. U tenriksminister L ang e uttalte i de-' balten at han kunne godta forslaget til vedtak av J\Iinisterkomiteen under forutsetning av at det ikke innebar noe løfte om finansiell støtte til planen det første 'år. Norge kunne ikke påta seg ytterligere finansielle forpliktelser på dette område før den del av flyktningsproblemet var løst som FN's HØykommissær har ansvaret for. Det måtte videre være en forutsetning at ombudsmannens rådgivende komite gjo'rde hya den kunne for å unngå dobbeltarbeid i forhold til andre internasjonale organlsa~ sjoner. '. Undertegning au konvensjoner. Utenriksministrene undertegnet 19. de.. sclllbcr 1 \)54 følgende to konvensjonsutktst, som var utarbeidet av henholdsvis ucn permanente kulturekspel'tkomite og ekspertkomiteen for patentspørsmål : 1. Europeisk kuliurkonvensjon. 2. Europeisk konvensjon om internasjonal

6 , () ldassifil<asjon ;1\' patcnlcr pci oppfinnelse]',' Utenriksminister L a Il g C undertegnet pit Norges vegne. Kulturelle spørsmål. Den permanente ekspedkomile for kulturelle spørsmål hal' fortsatt siu arbeid. Happortene fra den norske delegasjon ved lwmi teens sesj oner i Strasbourg mars, lllars og ~O.-~3. oktober 1954 ligger ved (bilag 1, 2 og 3). Bilag t. Rapport fra den norske delegasjon ved Europarådets Kultul'ekspel'tkomites ekstraordinære sesjon i Strasbourg mars IV orges representas JOIl. (Se rapporten fra 8. sesjon.) Deltakere. (Se rapporten fra 8. sesjon.) St. Jlleld. Jlr. 54. }\()l'ges dc]lil«']se i EUl'opal'ildets vil'ksolllhcl i luii 1. Bakgrunn {ur møie/. Under den 7. sesj OIl desember Hl53 ble Kultureksperilllentkomiteen gjort kjent med et vedtak fra lllyllel av ulenriksminislrenes stedfortredere (Stcdforlredcrkomi [cen) noyember samllle år, som gikk ul på al el\spertlwmilccn }Jk illl1ljulll til Ct holde l'1l el,slraordin;t>l'.<;csjon mcd henblikk pi! (L ullll'ucicle cl llll,nsl til- dell del au Euro[JuJ'(idcls arbeidsprogrull! som omhandler kulturelle og vitenskapelige sukei'. Tidspunktet ble fastsatt til 17. lllars 1954, slik al møtet kunne holdes i fol'bindeise med komiteens ordinære vårsesjon. Foreliggende mal el'iulc. Hyert lands delegasj on hadde II tarbeidel (letaljerte forslag til arbeidsprogram. Disse forslag var deretter hlitt distribuert Ul r01pporty5rene for de åtte saksområder i henhold til vceltal, fra 7. sesjon. Rapport):lrenc salte på dette grunnlag opp hyer sin korte oversik tover d et essensielle i delegasj 0- nenes forslag, og disse oyersikter samt et ll1~ll10ralldum fra UNESCO utgjorde arbeldsgrunnlaget for komiteen Her skisseres de prinsipielle retningslinjer for del europeiske kultursamarbeid på multilateral basis, sett i relasjon til unilaterale initiativ og bilaterale avtaler.. Programmet ble lagt opp etler en mest mulig elastisk skala, slik at de forskjellige planer kan realiseres i en viss rekkefølge, alt etler de midler S0111 til enhver tid måtle stå til rl\dighet. Forslagene ble inndelt i fire grupper: 1. Anbefalinger til medlemslandene om tiltak som det ville være ønskelig å oppmuntre eller fremme fra de. enkelte lands side. 2. Fortsettelse av den virksomhet som allerede er satt i gang av Kulturekspertkomiteen.. 3. Nye planer som kan fremmes uten større utgifter for Europarådet.,L Nye planer som el' av interesse, lllen som for u tsetter betraktelige utgifter og nærmere undersøkelser. Anbefalingene innenfor 11\'er kategori ble igjen inndelt i følgende seks saksoll1- l'l'idel': kunst, litteratur, undervisning,. utveksling av personer, godkjennelse av eksallleller og grader fra universiteter og høyskoler, samt fremme av Europatanken'. SOIll et særskilt avsnitt kom en rekke forslag om samarbeid på vitenskapens Olllr{Hlc. Komi teen konkluderer llled nt.når tiden I,OJlll1lcr til å sette ut i livet de forskjellige pbner, Cl' del dens faste beslutning å unng~l dohhclt~\rheid ved hjelp av et intimt samarbeid med andre internasjonale oi'ga Ilisasjoner, s{t vcl statlige som ikke-statlige. Komiteen vil likeledes oppmuntre ethvert privat initiativ som tar sikte på å frenlme Europa tanken. Endelig Ønsker komiteen å holde seg it jour med regionale tiltak innenfor rammen av Briissel-pakten og Nordisk Kulturkommisjon, med henblikk på å II tvide regionale tiltak til å omfatte samtlige medlemsland. Endelig ber komiteen om at Ministerkomiteen undersøker muligheten for ell felles kulturpolitikk fra medlemslandenes side innenfor de større in ternasj ona le organisasjoner.. Som bilag til rapporten fra ekspertkomiteen fø~ger så listene over de forskjellige ]\iltegoner av forslag.'.'. I' I,! i ::.)" Resultatet av (orhandlingene. Etter å ha bearbeidet materialet vedtok komit('ell en rapport til Ministerkomiteen. :"::5 ::':~<,--." :'::

7 'I' 1955 Bilog.? Rapport fra den norske del~~~sjon ~ed Et1~oparildcts l\.uiturehspertlwhllte s 8. sesjon i Strasbourg mars Norges re jjresentas jon. Norge var representert ved dircld}5r Erling Christophersen og sekretær Helene And e r sen fra Utenriksdepartementets kontor for kulturelt samkvem med utlandet. Deltakere. Alle Europarådets medlemsstater samt Saar var representert, for fylrste gang også I sland. Fra Generalsekl'elul'ialel ll1ihte n. C r i \ o!l. St. meld. nr. 54. N01'fies rlcltal{clsc i Europarådets virksomhet i lvfyhene ble llolcll i Europarådets hygning Str:1s])olll'g : dagene 20.~~23. mars 1 \jjl1. Dagsordenens post 1. Valg ((lj formalln, viseformann, arbeidslltl!alg eie. Visct'ormannen fra 7. sesjon, S a l a t, (Forbundsrepublikken Tyskland), "ar på grunn av emhetsskifte il_ke lenger medlem ;1\' lzoll1ileen, og K it s i l, i s (Hellas) rykl,cl derfor opp som formann i hans sted. Den isbncl ske delegertc, p lo t 11 l' S S o ]1, sjwile if}6lge den alfahelisj<c rekkefølge velges til Yisefol'mann, mcll ayslo ycryet siden lid Y:lr fflrsle gang h:m ll1;ltle i komiteen. H a y s (Irland) ljle valgt, og arbeidsutyalget kom foruten formannen og viseformannen til å bestå av Valeur (Frankrike), Mig O]l lo (Ilalia) og \V i n ter (LuxemlJourg). Dessuten valgtes følgende til medlcmmer aven underkomite for program- og budsjettsaker: R l' i n i n k (Nederland), formann, B o u c har d (Frankrike), Chr is t o fl her sen (Norge) og ;'101' I' i son (Storbritannia). Dag s ord ene n s p ost 2. Vedtakelse av dagsordenen. Komiteen godkjente forslaget til saksliste, med tilføyelse av et nylt punkt, «Program og budsjett for 1955». Dag s o l' cl lo n l' n s p ost 3. Melding om Stedfortreder-komiteens beslutninger mcd hensyn til ]{ultllrckspertkomiteens rapport fra 7. scsjon. Gelleralsekretaria tets representant meddelte at Stedfortreder-komiteen i alt vesentlig hadde godkjcnl rapporten. FØlgende saker kan særlig fremheves: (a) Det korte kurs for europeiske stuelier. Det 4. kurs av denne art ville bli organisert av Generalsekretariatet i september 1854 under den Rådgivende Forsamlings høstsesj OIl. Man noterte med tilfredshet at regjeringen i Saar hadde invitert deltal;erne til et fire dagers opphold etter kursets avslutning. (b) Den europeiske rundebordskonferanse. Stedfortreder-komiteen hadde gitt sitt sumlykke til det foreslåtte møte av et mindre ulvalg av de publisister som deltok i Romakonferansen høsten Hensikten mcd dette møte skulle være å gå igjennom dokumenter og konklusjoner fra rundebordskoferanscn med henblikk på den endelige publisering av resultatene. Stedfortrederne fant det ikke nødvendig å sammenkalle alle publisistene til et større møte, men foreslo at det ovenfor nevnte utvalg ble supplert med professorj o u l i a, som hadde redigert håndboken «The Ci "i!isation of \Vestern Europe and the School>, utgi t tunder I3russelstatenes auspisier. I denne samenheng noterte komiteen seg at Hobert Sch u 111 a n Yille bli anmodet om [\ rcprescn tere Europarådet som 'obseryalflr "ecl Europa-Amerika-konferansen.j Sao Paulo. (c) Ellroparådets 7 forskningsstipendier. Det ble opplyst at O.E.E.C. ikke ville gå inn for bidrag til stipendieplanen, meri at det Europeiske Kull- og Stålfellesskap hadde bevilget to stipendier it francs ,-, med forbehold om at organisasjonen selv skulle velge ut kandidatene til disse stipendier. Enn videre hadde Stedfortreder-komiteen godkjent anbefalingen om å gi flyktninger fra europeiske land som ikke er medlemmer av Europarådet adgang til å søke stipendiene, men at maksimum' % av den samlede sum skulle kunne tildeles flyktninger. Stedfortrederne hadde besluttet at antall søknader som medlemslandcnes regj eringer kunne oversende til Generalsekretariatet skulle fordeles etter føigcnde rclningslinj er: De større medlemsland kunne sende ti søknader fra sine egne statsborgere og tre fra flyktninger, de mellomstore land henholdsvis seks og lo, og de mindre land tre og en søknad. I l!. l :!, I r l f

8 :\forges (IcJtakcIse St. meld. nr. 54. Ellroparitclels \jrksomhet i 195,t, J) a g s o l' den e Il:;' P ost,1, {j' llro ph s k k Ill/w'u u I ([ l c. H a i g h (Storbritannia) frcmla i egeljskap av formann for arheielsuhalgel eld reviderte koll\'el1sjonsulkast. lian gjorde rede for utvalgets mandat fra elet forrige 1l1~5te, som gikk ut på å gjennomgå artikkne I.l og 7 på bakgrunn av innvendingene fra dell norske delegasjon og for de endrjnger som var foretatt i oycrensstemmclse med dette mandat. EtleT en del mindre endringer god lok l<ojllitecn ulkastel, bortscll fra dcn greske og dell irske delegasjon, SOlll gj enlok si Ile reservasjoner med hensyn lil selningen «in so far as lllay be possihle:o, :som forekomliler i artiklene 2 og 4. Den norsk.e delegasjon fanl å burde akseptere det endrede forslag, men Ønsket protokollert at den hadde håpet at utkastet ville ha tatt sikte på en mer direkte avble mellom medlemsregj eringene. Selv etter de foretatte endringer i den Ønskede retning ILl ansvaret for avtalens iverksettelse hos I\'Iinislerkomitcen, til tross for at hensikten llled ],;,ollvellsjollcn opprinneli;; hadde vært il få istand en ordning som midler li Jiu kunne erstatte de manglende ljilaleralc a\~ l~ller mellom dl' enkelte medlemsland, som (len Rådgivende Forsamling og Ministerlwmileel1 hadde foreslått inng{llt. Komiteen vedtok å oyersendc l\onn~ilsjons\ltkastet til Ministerkomiteen. Dag s ord ene n s p o s l 5. Kurs i Nederland om innffjrin(f an ElIro paianken vcd linivcrsiteiene. Den nederlandske delegasjun opplysle ;>i programmet for kurset SOUl skulle avholcle~ \'ccl llni"ersitelet i UtI'echt ennå ikke forelå, men ville bli sendt' Ul Gel1eralsehrclarj ~ltct snarest mulig. Dag s ord c n c J1 S P o s l 1), EurofJarådets ]muurkort..eomileen godl~jeille rapporlell ffh Ul!' Jerkomiteen for kultul'kortene med rclningslinj el' for den tekniske gjcllll0ll1f ø ring av plancn under Europarådets auspisier pr. 1. juni Hl54. Komileen understreket bclydningen av underkomiteeils <lnhe!'aling om at samtlige Jllec1lemsregjeringer JJi,jr være representert ved dens møter. Dagsordenens post 7. HllfS om innføring au EurojJa[anken histol'ieund el'uisn ingen.. l{omit~en god tale den norske delegasjons forslag III program for kurset som ville bli holdt på Lysebu ved Oslo i tiden 8.-)6. nu gust Emnet skulle være «Likheter og forskjeller mellom de ulike ollu'åder i nnenf or den europeiske sivili'sasj Ol), med s,erlig henblikk p.å forholdene i.llliddelalderen». Under diskusjonen ble komiteen enig om at medlemslandenes regjeringer skulle sende til den norske delegasjon samtlige, ellei' fortrinnsvis et utvalg av historielærebøker som benyttes ved den høyere skole i,vcdli o1l1enclc land og som behandler den nevnte jleriode. Vidcrc ble dd vedtatt at r('symcel' ;ly de planlagte tre foredrag om islumiliisk, ljysunlinsk og nordisk sivili:;asjon skulie sendes i engelsk eller fransk versjon til Generalsekretariatet ti! overscttds~ og distribusjon før møtet. Det var forutsetningen at den fioansi~ile støtte fra Europarådet i alt vesentlig sl~une dekke li tgiftene til I1lfHets avholdelse, mell n l eventuelle overskridelser skulle de~~){es nv den norske regjering.. Dag s ord c Il ens p ost 8. E Ilro pruådefs fors kningsstipenr;liei'. I tillegg til ele allerede, vedt[!tte forslag som Cl' on~handlet under dagsordepells post 3 (c), besluttet komiteen å tmdersøk,e muligheten av å yte bidrag tllst~enter som forbercder avhandlinger Olll el1lnf'!~' av europeisk illtel'<;,sse. Saken ble uts~tt til neste møte, og Genel'alsekretar~atet fjkl\. i oppdra~ å utarbeide et l11emor~nd1.j.ln,,91n saken tør møtet.... Dag s o l' (J e 11 ens p ost D. ReproduksjoJl au kullslvel'kej'., Kunslråd L ang u i i det belgiske undcl'\'j~llingslllinislej'iulll var pa det forrige Jll~:\f.e blii.l qnmodet om li utarbeide en kon. kret plan for gjennomføring av dette for. slqg p{l basis av møtet mellom lmnstspesia. tistel' i Strasbourg og forbandlingene under komiteens 7. sesjon. Va Il cl e 11 l~ o r l' e, som forcl~ sal"en, ],onstalerte at den belgiske delega$joll ii~ke fant å kunne anbefale at utgivelsen av reproduksjoner ble overlatt til ett enkelt firma, men at det særlig av tekniske grunner villc være å foretrekke at firmaer i de for ~kjcllige medlemsland hle betrodd oppgavcn. Dette syn fikk støtte i komiteen, som imidlertid konstaterte at samtlige hmd ikke yar rede til å sette planen ut i livet. FØIgcnde delegqsjouer erkl~r~ seg villige til il fnrsy5ke en partiell ordning i samarbeid med den belgiske regjering: ForJmndsrepuhlil\l{en Tyskland, Frankrike, Hellas; 11' bnd, Itrllia, Nederland, NOI'fJe og Sa~r, l~o-,.

9 1955 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 St. meld. nr. 54. l\orgcs dcjtal(clsc i Europarådets virksomhet i !)lill'Cl1 ullalle helpel 0111 at planen senere Lunne ulvides til å omfatte alle medlems-!:\ll(]cl1c. J):lgsol'(lenens posl 10. I?eise/Jidmg til fremme (ru nrljeiderllll!cksling, J(()ll1ill~l'n vedlok enslemmig :IL en sujll pti :2 ()UO 000 franes som st~ lil rådighe~ 1'01' ulvcksling på dette omracle skulle bl! fordel t mellom den dansl,(', cl ('Il i t:j1 i ('11 sl<e og (lcn svcnske regjering. D :1 g s o r (1 c Il ens p o s L 11. HapporL fra professor Bod el seil om Cl) godkjennelse av lltcnlandske stlldieopphold og eksamener, (h) godkjennelse av ferdiguldannete ({!:({dcmikerc. Profcssor BodelscJl gjorde rede for res ull[itene av sin gjennomgåelse av elet foreliggende materiale. Han hadde særlig beskjefligd seg med spørsmmet, om ~\ilerkiennelsc av deleks:ullcner, ut fra det syn at godkjennelse av studieopphold var et langt enklere problem å løse, f. eks. ved en tilleggsprotokoll til den planlagte europeiske kulturavtale. Anerkj enneols~ av. deleksamener var fremdeles en sa InnVIklet sal( at lllan neppe burde forsøke å komme 1'1':1111 lil en generell ly5sning, men gå inn for 1111 ila lerale tiltale J\omi ll~en vedlok,,! anmode Ministerkomileen om å oversende professor Bodel SUlS r:lpport til medlemslandenes regjerin ;~n lil ull:jle]se. Enn videre fil,k Generals('kl'el:tl'i:lll'l i oppdrag i'l planlegge el mr 1k mellom representanter for Illterna.tional Associalion of Universilies og Inlernalional 1lssoei:Jlion of Uniycrsities Professors and Leelurcrs (IAUPL), med henblikk på en gj('ilnomg{le]se av professor Boc1elsens me IJlOrandum fra et f[jglig synspunkt. Sistnevnle ble anmodet om :\ '.':(,1'e til stede på IJ1~,\tCt. Ve(ln5rencle punkt (Il) fremholdt professor Bodelsen nt dette spy5rsmih kunde deles opp i lo alsldlte punkter, for det f~0rste goclkj enneise av akademiske grader som gir innehaveren adgang til å clriye fortsatte stndier ved et utenlandsk universitet, og for det annet ndgang for innehaveren av en akademisk grad til å praktisere i andre medlemsland. 1'I1ens det førstnevnte prohlem kunne gjøres til gjenstand for en multilateral konvensjon eller overenskomst, måtte det annet betraktes som den vansl<eligste av samtlige fasci' av godkjennelse på dette område. En midlertidig løsning kuilne muligens oppnås ved. hjelp a,: et forslag fra den tyske delegasjon om gjensidig utveksling av et mindre antall leger og ingeni~0rer. Komiteen tok professor Eodelsens r.e~egj Ørelse til etterretning og anmodet MmIs~ tcrkomiteen om å forelegge rapporten fol regjeringene til uttalelse. Dag s ord ene n s p ost 12.. Hilndbok om europeiske' organisasjoner. Denne håndbok, som opprinnelig gikk under navnet <$:Handbook on European Civics», ville om kort tid foreligge i et ny~t ulkast som så vidt mulig tok hensyn hl ele forskjellige endringsforslag fremsatt av flere delegasjoner. Komite.en vedto~ at så snart dette utkast var blitt endelig godkjent fra de respektive lands side, sk~ll~ håndboken trykkes. '..' I denne forbindelse diskuterte komiteen muligheten av å. anmode den' ansvarlige redaldør for brosjyren «\Vestern E'!lropean Civilisation and the Schoob,' px:ofes~o;r,.j o u l i a, om å utvide denne håndbok til, il omfatte samtlige medlemsland i Europa~: rådet. FØr det ble tatt endelig stan,dpi.lllkt til saken, fant komiteen det ønskelig å.av.' vente nærmere opplysninger om hvorda~' Brussel-paktens håndbok var blitt ~~ottat~<..j,.' '. Dag s o l' den ens p ost 13. Uhindret forsendelse av bøker. Elter forslag fra den briti'ske og den franske delegasjon ga komiteen Ge.neral-. sekretariatet i oppdrag å lage en oversikt. over kommentarene fra den britiske, franske og norske delegasjon og sende dem til i\iinisterkomiteen, sammen med anbefalin~} gene fra arbeidsutvalget. Dag s ord ene n s p ost 14. Anbefaling nr. 54 fra den Rådgivende' Forsamling om bruk av televisjon som et middel til il vinne støtte for Europatanken, samt forslag fra den franske regjering 0111 opprettelse av et europeisk televis jonsselskap. Komiteen behandlet et utkast fra den nederlandske delegasjon til svar, på den Hådgivende Forsamlings anbefaling og den franske regjerings forslag. Utkastet ble vedtatt med visse endringer, og k'onlit6en anbefalte i\linisterkomiteen å vedta en lengre resolusjon om saken. ' Resolusjonen gikk ut på at Europaråqet er interessert i å holde seg orientert.,bill' utviklingen på dette område iruiert Europa: og vil undersøke nærmere visse' pr'oblerrh~r" i samarbeid med kompetente orgatter. Med~'

10 ,10 St. meld. nr. 54. Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i lcmslandenes regjeringer anmodes om å t.a hensyn til anbefalingene fr~ d.en Råd.glvende Forsamling om orgamsenng av Internasjonale releer. Den Europ~iske Krin~kastin usuni'on bør anmodes om 1 samarbeid n;ed E~ll'oparådets Generalsekretariat å foreta <Jrundige undersøkelser av sakens leknisk2 Off økonomiske side, med henblikk på å fre~legge konkrete forslag for ~linisterkomiteen. «The Bureau for the Protection of Industrial Property and of Liiterary and Artistie \Vorks» i Bern bør anmodes ~m å seite i gang undersøkelser i samråd med den Europeiske Kringkastingsunion når det gjelder de juridiske hindringer ved ulveksling av televisjonsprogrammer og fremsette anbefalinger mcd silde på II ryd (le dissc hindringer av veicn, undcr hensyntagen til bcskyttelse av opphaysreltcn. l\fedlemslandenes regjeringer anmodcs om, i den grad det er mulig, å oppmuntre de nasj onale televisj onsselskaper til å prod u sere pro<jrammer som er egnet til å fremt> d,. me en dypere forståelse av an re europeiske folks kulturelle, økonomiske og politiske liv og til å styrke forståelsen for Europas enhet. Europarådets generalsekretaria L pålegges å etablere kontakt med de Hasj onale televisj onsselslw per med silde på tl hjelpe dem til å skaffe det nødvendige 111f1teriale til utarbeidelse av programmer eller fellesprogrammer av denne art. Eulll1l'cksperlkomitecn får i oppdrag [l nedselle et arbeidsulvalg i samarheid mcd Brusseltraklatens Organisasjon, UNESCO Off den Europeiske Kringkastingsunion for b.' i't undcrsy)ke de psykologiske, undervisningsmessige og kulturelle prohlclilcr SOIll melder seg ved utviklingen av televisjonen. Generalsekretariatet pålegges å utarbeide en rapport om de oppnådde resultater. Del ble videre opplyst at Brusseltrakta (('ns Organisasjon om kort tid ville orgam, sere et møte av televisj onseksperter. Man vedtok å treffe en avtale med denne organisasj ons sekretariat om adgang for Europarådets medlemsregjeringer til å sende delegerte til dette møte. Dag s o l' den ens p ost 15. Anmodning fm «Jenne Theatre» ved Universitetet i Brussel om moralsk og økonomisk støtte fra Europarådet i forbindelse med en internasjonal festival for universifeisteatre i Brussel juli 195'1. Komiteen besluttet å anbefale Ministerl,omileen at det ble ytet en symbolsk støtte på francs ,-, men at dette bidrag pr, ingen måte burde skape presedens for fremtiden Dag s o l' den ens p ost 16. Utgivelse av «The European Inheritancel>. Den hritiske delegasjon meddelte at Clar~ endon Press om kort tid ville utgi 4:The European Inheritance», et verk om Europas historie basert på fri: forskning. Delegasjonen uttrykte håpet om at verket måtte bli oyersatt og utgitt i andre medlemsland. Dagsordenens post 17. Program og budsjett for Komiteen godtok forslaget til program og lmdsjett for 1955, utarbeidet av d~t nedsatte arbeidsutvalg. Programmet gikk ut pti en fortsettelse av de forskjellige kurser O'f seminar som Cl' Olnhandlet ovenfor, s~mt en videreføring av de påbegynte tiltak nal' <let gjelder kulturkort, forskningsstipt:mdier, arbeider utveksling, årlige utstillinger osv. Med en post på francs ,: til konsulenthonorar og uforutsette utglfter utgjorde det samlede budsjett francs Hi Det ble ikke foreslått noen Økning i kultm'budsjettet for 1955, idet komiteen fant a t man først burde avvente godkjennelse ay den kulturelle og vitenskapelige del av Europarådets arbeidsprogram med derav følgende nye bevilgninger til programmets i\'erkseltelse. Endelig anbefalte komiteen at eventuelt, ()\'erskudd på kulturbudsjettet for 1954 ble overført til 1955 og benyttet til å Øke summen for forskningsstipendier. Dag s ord ene n s p ost 18. Eventuelt. (a) Europabevegelsens komite i strasbourg. Det forelå en skrivelse fra forlllannell) Europabevegelsens komite i Strasbourg. til Europarådets generalsekretær, hvor medlemsregj eringene innbys til å sende folkedansere eller pantomimeskuespillere til ~n europeisk festival i Strasbourg i forbindelse med feiringen av 5-års-jubileet for unqer~, tegneisen av Europarådets statutter... I.<ul-. turkomiteen fant at det var for ~ sent. å. treffe de nødvendige forberedels~r,og ant y,: det at arrangementet ble utsatt til septem-, ber i rorbindelse med den Rådgivende Forsamlings høstsesjon. I så fall kunne følgende land gi prinsipielt tilsagn om deltal<else: Belgia, Forbundsrepublikken Tysk,,: land, Frankrike, Irland, Italia, Norge og Saar. \ : > 1(:',.. I

11 1955 St. meld. nr. 54. ;\Ol'gcs clcltnkclsc i Europnr:\clcts virksomhet i (Il) Observatør ved ct regional møte den Internasjonale Al'kiteklunion A tell mai 195ft. Pti!'ol'sbg fra formannen yccltok komitecn :lt Hei n i n k (Nederland) skulle delt!! i dette myhe som dens ohsenatør, undcr forutsetning av at dette ikke ll1edf(0rll' ulgifter for EU1'OpartlC]c'l. (c) nalo lor rj. sesjon. Denne ble foreløpig faslsall lil 20.-:lO. oklolll'r ld54 og Jll(6tel i underkomiteen fol' lndtllrkol'lene til den foregående clflg. nilu!!.'i. Happort fra den norske delegasjon ved Europarådets KuJturekspertkomite's 9. sesjon i Strasbourg oktober i\'oj'ycs representllsjon. Norge val' representerl ved direktør Er-, l ing Chr i s L o P her sen og sekretær Helene A n cl e l' sen fra Ulenriksdepartementels Iwntor fol' I, ullurell samkvem med ull:li1del. DeltIIkere. Borlscll fra Island var alle Europarådets medlemsstater samt Saar representert. To obsej'\'alører fra Østerrike val' til stede linder 1ll~'Het. Fra Gencralsekrelarialel lllyll It' H. C I' i \. on. :\ly)[cjli' hle holtll i Europarådets nye byg Iling i Slr:ls])ourg i dagene ;1. oldoh!'r 1 ~):),I. J)agsordenens posl 1. ri/iq (lp j'ornwnn, pise/oi'llwnn, (li'beids /I/pI/ly I'le. H:lyes (Irland) rykket opp som forl W\ll11, og Mig o 11 e (Italia) ble ny vise!'urmann. Arbeidsutvalget fikk følgende s: e11setning: formanncn, -viseformhnnen, \V i 11 ter (Luxemhourg), Hei 11 in k (Nederland) og K it sik i s (Hellas). I he.nhold til Ministerkoll1itc'ens veeltak ble elel dessuten utpekt fire medlemmcr sum sammen med fire llledlell11ner nv den Hådgivende Forsmnlings kullnrkomite skulle diskutere Ellropar[ldets virksomhet på det kulturelle område. Til dette \'er\' ble enstemmig valgt Mig o n c (Italia), Verniers (Belgia), Christophersen (Norge) og Reinink (Nederland), mcd Ve r n i' er s som rapportør. Forsamlingcns firc rcprcsen tan ter YHI' E r l c 1', H o I I i s,.t a q u e t og M a I' g U e. Formannen beklaget at M. Va l e u r ikke lenger kunne være medlem av ekspertkomiteen, da han nylig var utnevnt lil ambassaderåd i Washington. Han.ønshei deretter komiteens nye medlemmer og de ylsterrikske observatører velkommcn. Dag s ord c n c n s p ost 2. "edlakelse av dagsordenen. Forslaget ble godkjent med visse cndringer, idet punktenc 6 og 7 skulle behandles lil slutl og punkt 14 f ctter punkt 13. ]) a g s ord ene n s p ost 3.. Melding om Stedfortrederkomiteens besllitningej' med hensyn til rapportene fra J( ultureks pertkomiteens ekstraordinære sesjon og fra komiteens 8. sesjon. Komiteen tok stedfortredernes bemerkninger til etterretning.. I Ministerkomiteens resolusjon (54H1 vedrørendc samarbeid på televisjonens område fikk kulturekspertkomiteen beipynqigelse til, i samarbeid med Brusseltraktalens Organisasj on, UNESCO og den EUN:,: peiske Kringkastingsunion, å lledsette et arbeidsutvalg som skulle undersøke de kulturcllc problemer som melder seg i forbindelse med televisjonens utvikling.':, Komiteen konstaterte at spørsmålet val' under utredning i alle de ovennevnte organisasjoner og at man burde avvente resullalet :tv dissc drøftclscr før cl fellcs utvalg Ille nedsatt. Saken ble derfor utsatt til neste sesjon, og Gcncmlsekretariatet skulle i mellomtiden utarbeide en rapport om dc. skri tl som måttc bli tall for å gjennom- Sr~)rC' resol usj onens Øvrigc anbefalinger. Dag s ord ene n s p ost 4. E 111'0 pc/rådets f ol'skningsstipendiel'. Det forelå rapport fm utvelgelseskomilt~cn for 1954 og forslag fra arbeidsutvalget OJll endringer i den nåværende fremgangs Illåle. Komiteen fan t at disse endringsforslag \anskelig lot seg gjcnnomføre i praksis og ved tok å opprettholde den nåværende ordlling. Imidlertid burde regjeringene ikke!jflre fremsenc1e en liste over de foreløpig ul valgte søkere med vedlagte SØknader, men også en fullstendig liste over.alle søkere. Generalsekretariatet ville derved f,å en bedre oversikt, samtidig som det ville hli mulig å tilskrive hver enkelt søker om resultatct. Enn videre ble det vedtatt at sekrctariatet skulle bære alle utgifter 1'01' bundct med offentliggjørelsen i de enkelte land.

12 LO~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, Når det gjaldt den' komite som har ansyaret for utvelaelsen av kandidatene, vedtok man å etablere en turnusordning, idet en av representantene fra det ene år skulle fortsette det neste år som medlem. Man ville anmode van Kle f fen s om å påta sea vervet osiså i 1955, og dessuten skulle det bud utpekes ytterligere to fremtreden e europeere, en norsk og en tysk, samt en representant for den Rådgivende Forsamlings kulturkomite. t medlem av Kulturekspertkomiteen CM o r l' i son) skulle fui1"ere som rapportør, smnmen 111ed en rep[?esentant for Generalsekretariatet og for KuJl- O" Stålfellesskapets sekretariat. Til Europm:"ådets stipendier var bevilget i alt 5 millioner francs. l\ied hensyn til de stipendier som Kull OQ' Stålfellesskapet hadde stillet til rådigh~t, kunne kandidatene adressere sine søknader enten til medlemslandenes regjerinrrer eller direkte til organisasjonen, som ~elv ønsket å treffe avgjørelsen. Regjeringcne skulle sende samtlige søknader og en liste over innstilte søkere til Europarådet, som ville forelegge dem for Kull- og Stålfellesskapet. Dagsordenens post 5. Den europeiske rundebordskonferanse. Det forelå en rapport fra arbeidsutvalget av publisister som hadde deltatt i rundebordskonferansen i Roma og en ult::llelse fra Generalsekrdaria tet om m li lighetene for 1\ arrangere en ny konferanse. Med henbliu~ pti en grundig De:lrhcic1c1sl' :l\' dd fl'rcliggende 1ll:1 lcriale hadde puljlisislcnc fo!'e:,icltt et nyll mote beslående ay en studiegruppe pfi lyve spesialisler, men enkelte :ly kllllllrekspertene ville fol'elrekl,e et mindre mpte, hvis suksess målte bli sterkt avhengig av valget av rapportør. Majoriteten stemte for det første alternativ, og de H o li g e mon t skulle anmodes om å fungere som formann, mens valget av rapportør burde overveies nærmere. Komiteen henstilte til Ministerkomiteen å bevilge francs til avholdelse av dette møte. Dag s ord ene n s p ost G. ForelØpig behandling au arbeidsprogrammets forslog til samarbeid på det kulturelle og uitenskapelige område. Kul t urekspertkomi teens arbeids utvalg hadde foretatt et utvalg av de prosjekter som med fordel kunne tas opp til behandling under inneværende sesjon. St. meld. nr. 54. Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i (a) Opprettelse au et europeisk institutt for anvendelse av isotoper inne:zfor medisin, biologi og landbruksvztenskap. Generalsekretariaiets representant opplyste at den franske regjering hadde foreslått saken behandlet på UNESCO's 8. generalkonferanse, med anmodning om at saken måtte bli tatt opp av UNESCO og Europarådet i fellesskap. Hvis generall~onferansen vedtok dette forslag, kunne det oppnevnes et sakkyndi~ utvalg tu åut,rede saken nærmere. (h) Opprettelse au Europal'ud-pl'isel' til /ltdeling ved en europeisk filmfes-, ti val.,,.. Forslaget tok sikte på å belønne. årets beste europeiske film, samt filmer, som fremstilte dagliglivet i medlemsland. Formannen fant det vanskelig å gi en presis definisjon av «årets beste europeiske film» og anbefalte at man ved drøftelsen av denne plan skulle ta sikte på europeiske dokumentarfilmer. Komiteen' konkluderte med en henstilling til Generalsekretariatet om å innhente uttalelser fra ledelsen for: filmfestivalene i Cannes, Venezia, Edinburgh og Berlin med h~nblikk på å utarbeide et forslag til reglement for, utdeling av priser for begge kategorier av,filmer. (c) Organisering av europeiske gruppereiser for studenter med jernbane eller båt. Den italienske delegasjon som opprinnelig hadde fremsatt tanken, freillholdt nt <1 et if Øl ge i talienske sakkyndige pli området skulle være mulig å organisere slike reiser for grupper av studenter. Hver av de deltakende regjeringer måtte dekke sin andel i utgiftene. Komiteen henstilte til den italienske delegasjon å fremlegge et detaljert fol'slag" og alle delegasjoner som intercsserte, scg for planen skulle sende sine kommentarer, til Genel'alsekl'ctaria tet. (d) Undel'sØkelse av metoder til å opp~, muntl'e de forskjellige' ungdomsorganisasjonel' og få ungdommen interessel't i EUl'opatanken.. Komiteen godkjente et forslag fra' arbeidsutvalget om å nedsette en underkomite for ungdomsspørsmål. Komiteen fikk: følgende sammensetning: Va n den b 01'-, re (Belgia), formann, Bouchard' (Frankrike), von K a ID ek e (Forbunds~ republikken Tyskland), M i tg o ne (ltnlia): og Petersson (Sverige). I. j" l I ~ I I ", ~;< "o.'.>. "",.,.,<''i'''''',._ ''''-''l'i.l'''''t''''.. I. ~lifl'jo.11i1'll'l''''8}!!i.;.'illi,;.""iai'lll!'"q"""... III"'.~5"1!III"1IIl1I"1I"''''''';V~ ~,,,j... ',>.T I... li'.:r",,~",;>~'i,. ~, l: I.I.,J~'.1

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI. Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.1995 European Treaty Series/159 Europarådets medlemsstater,

Detaljer

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Hjemmel: Vedtatt i styret for Universitetet i Nordland 31.10.2012 etter Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 35/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 35/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 35/95 av 19. mai 1995 om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de

Detaljer

OVERSETTELSE Source: http://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/internasjonale-konvensjoner-og-avtaler/1987-11-26/

OVERSETTELSE Source: http://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/internasjonale-konvensjoner-og-avtaler/1987-11-26/ OVERSETTELSE Source: http://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/internasjonale-konvensjoner-og-avtaler/1987-11-26/ Europeisk konvensjon om forebyggelse av tortur og umennesklig eller nedverdigende behandling

Detaljer

NOR/303R1643.00T OJ L 245/03, p. 7-9

NOR/303R1643.00T OJ L 245/03, p. 7-9 NOR/303R1643.00T OJ L 245/03, p. 7-9 Regulation (EC) No 1643/2003 of the European Parliament and of the Council of 22 July 2003 amending Regulation (EC) No 1592/2002 on common rules in the field of civil

Detaljer

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere, Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,

Detaljer

NOR/303R T OJ L 245/03, p

NOR/303R T OJ L 245/03, p NOR/303R1644.00T OJ L 245/03, p. 10-12 Regulation (EC) No 1644/2003 of the European Parliament and of the Council of 22 July 2003 amending Regulation (EC) No 1406/2002 establishing a European Maritime

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det juridiske fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet Til: Styret ved Norsk senter for menneskerettigheter Fra: Direktøren ved Norsk senter for menneskerettigheter Saksnr: 13/06 J.nr: Møtenr: 3/2006 Møtedato: 30.05.06 Notatdato: 22.05.06

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB)

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) 1 Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) Fastsatt av styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap den 16. juni.2005 med hjemmel i Lov om universiteter

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet US-sak 15-2017 Vedlegg 4 Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø)

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Stiftelsesdokument og vedtekter International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Innhold: I. Innledning II. III. Stiftelse Vedtekter Innledning: I oktober 2001 følte det nåværende

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015 VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING av 17. juni 2015 vedrørende endring av Konvensjonen om en felles transitteringsprosedyre av 20. mai 1987. FELLESKOMITEEN Under henvisning

Detaljer

DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA,

DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA, REGIONAL KONVENSJON OM FELLES PREFERANSEOPPRINNELSESREGLER FOR EUROPA OG STATENE VED MIDDELHAVET DEN EUROPEISKE UNION, ISLAND, FYRSTEDØMMET LIECHTENSTEIN, KONGERIKET NORGE, DET SVEITSISKE EDSFORBUND, heretter

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT NTNU Hovedarkivet Saksyr. 1.a y3 Universiteter og høgskoler under universitets- og høgskoleloven Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler Forsvarsdepartementet

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Fastsatt av styret den 17. januar 2000. 1. Målsetting Graden Doctor philosophiae (dr. philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Konvensjon om bevisopptak i utlandet på sivil- og handelsrettens område av 18. mars 1970 (bevisopptakskonvensjonen) KAPITTEL I - RETTSANMODNINGER

Konvensjon om bevisopptak i utlandet på sivil- og handelsrettens område av 18. mars 1970 (bevisopptakskonvensjonen) KAPITTEL I - RETTSANMODNINGER Konvensjon om bevisopptak i utlandet på sivil- og handelsrettens område av 18. mars 1970 (bevisopptakskonvensjonen) KAPITTEL I - RETTSANMODNINGER Artikkel 1 På sivil- og handelsrettens område kan en judisiell

Detaljer

Kort om CPT. Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT)

Kort om CPT. Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) Kort om CPT Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) Forebygging av mishandling av personer som er fratatt sin frihet i Europa Europarådets

Detaljer

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017.

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. 1. Instruksens formål Styret skal utøve sin virksomhet innenfor rammen av lov om stiftelser, Stiftelsestilsynets retningslinjer, (stiftelsesdokumentet)

Detaljer

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak Innstilling fra komité D: Saksorientering: Kirkerådet har fremmet forslag om mindre endringer i regleverk som er fastsatt av Kirkemøtet. Det gjelder: A. Endringer

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

Vedtekter for Oslo Vest Rotary Klubb

Vedtekter for Oslo Vest Rotary Klubb OSLO VEST ROTARY KLUBB Distrikt 2310 Vedtekter for Oslo Vest Oslo 2011 Versjon: Godkjent på medlemsmøtet 15. juni 2011 Dato Innledning Alle Oslo Vest s aktiviteter skal utføres i henhold til Rotarys lover,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004 Nr. 16/213 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004 2007/EØS/16/32 av 31. mars 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig

Detaljer

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd 1 av 6 Personalavdelingen Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Opprykk til professor - utfyllende bestemmelser Styret behandlet sak om utfyllende regler til 2-1 Framgangsmåte

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt:

Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt: Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201101657-/MW 20.06.2012 Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning Bakgrunn I følge vedtektene for de regionale helseforetakene 13 Universitetene

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER

1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER VEDTEKTER FOR SPAREBANKEN HEDMARK SPAREBANKSTIFTELSE Stiftet 29. oktober 2015 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-2 Firma og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebanken Hedmark Sparebankstiftelse. Stiftelsens

Detaljer

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012)

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Vedtatt av foretaksmøtet i Helse XX RHF, dato xx.xx.xx 1. Formål Formålet med instruksen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter. ILO konvensjon nr 138, om minstealder for adgang til sysselsetting

FNs konvensjon om barnets rettigheter. ILO konvensjon nr 138, om minstealder for adgang til sysselsetting FNs konvensjon om barnets rettigheter Sammendrag: FNs konvensjon for barnets rettigheter, populært kalt barnekonvensjonen, er den konvensjonen som er ratifisert av flest land. Det er kun Somalia og USA

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen Norge ratifiserte denne UNESCO/Europarådskonvensjonen i

Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen Norge ratifiserte denne UNESCO/Europarådskonvensjonen i Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen Norge ratifiserte denne UNESCO/Europarådskonvensjonen i april 1999 og den trer i kraft for Norge 1. juni. Konvensjonen

Detaljer

Valgreglement for Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Valgreglement for Kunst- og designhøgskolen i Bergen Valgreglement for Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler (Uhl) av 2005-04-01 nr 15, 9-4 ( 9) 10-2 (5). Kapittel 1. Regler som gjelder ved

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd Dokumentnr: 2-4-2 Dokumentansvarlig Godkjent av Dato Alf-Erlend Vaskinn Adm. direktør 01.09.03; Rev. 2 Hensikt Dokumentet gir retningslinjer for

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utd.

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utd. Fagstrategiske enheter: Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale råd Nasjonale profesjonsråd Historisk filosofisk Realfag Samfunnsvitenskapelig Jus Odontologi Dekanmøtet i medisin Helse- og sosialfagutdanning

Detaljer

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd STANDARDFORSKRIFT for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av Det norske universitetsråd 09.12.96 1 Målsetting Graden doctor philosophiae (dr.philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 47, 3. september 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

ANSAs statutter 2014-215 ANSAs 58. GENERALFORSAMLING 01.-02. AUGUST 2014

ANSAs statutter 2014-215 ANSAs 58. GENERALFORSAMLING 01.-02. AUGUST 2014 ANSAs statutter 2014-215 ANSAs 58. GENERALFORSAMLING 01.-02. AUGUST 2014 ANSAs formål er å - informere om og oppfordre til utdanning i utlandet - ivareta utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale

Detaljer

Årsmøtesak 5. Forslag til endring i statuttene

Årsmøtesak 5. Forslag til endring i statuttene Årsmøtesak 5 Forslag til endring i statuttene Ved forrige endring i statuttene i 2009 var tanken å harmonere INs statutter til ICOMOS statutter. Det har vært en innskjerping på hvor lenge et medlem kan

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 30.06.00 UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 1 Tilbudet og dets bakgrunn 1.1 Tele Danmark A/S Tilbudsplikt 16.05.00 ervervet Tele Danmark

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Årsmøtet 2009 vedtok følgende statutter for ICOMOS Norge

Årsmøtet 2009 vedtok følgende statutter for ICOMOS Norge Årsmøtet 2009 vedtok følgende statutter for ICOMOS Norge 1 ICOMOS Norge ICOMOS Norge tilsvarer The Norwegian National comittee of ICOMOS, og utgjør den norske gren av ICOMOS. ICOMOS Norge er en ideell

Detaljer

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER.

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER. BERGENS ARKITEKTFORENING Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund VEDTEKTER Mars 1991 KAP. 1 FORENINGEN Alminnelige bestemmelser 1.01 Bergens Arkitektforening, BAF, er en del av Norges Arkitekters Landsforbund,

Detaljer

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012 Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2017 KOMMISJONSBESLUTNING 2017/EØS/6/43 av 23. april 2012 om annen serie med felles sikkerhetsmål for jernbanesystemet [meddelt under nummer

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter

Europabevegelsens vedtekter Europabevegelsens vedtekter 2015-2017 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og likeverd,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003 23.6.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/1135 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF 2016/EØS/35/55 av 26. mai 2003 om offentlighetens deltaking i utarbeidingen av visse planer

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER Håndboken omhandler alle arrangementer i forbindelse med planlegging og avholdelse av nordiske Orlogsstevner. Håndboken inneholder prinsipielle retningslinjer for stevner

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

1 Statutter for NRRs avlsråd... 2. 2 Statutter for NRRs utstillingskomité... 5. 3 Statutter for NRRs Støttefond... 5. 4 Arvid Enghs minnefond...

1 Statutter for NRRs avlsråd... 2. 2 Statutter for NRRs utstillingskomité... 5. 3 Statutter for NRRs Støttefond... 5. 4 Arvid Enghs minnefond... StaFo pr. 01.01.15 Side 1/10 Statutter og fond Endringer gjeldende fra 01.01. 2015 er satt med loddrett sort strek i venstre marg. 1 Statutter for NRRs avlsråd... 2 2 Statutter for NRRs utstillingskomité...

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER

VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER - 1 - VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER Alminnelige bestemmelser

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 21. april 2016), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013 Europabevegelsens vedtekter Vedtatt 8. juni 2013 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0492.ELTR OJ L 139/14, p. 1-6 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 492/2014 of 7 March 2014 supplementing Regulation (EU) No 528/2012 of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p

NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p. 22-25 COMMISSION DECISION of 9 March 2011 on the publication and management of the reference document referred to in Article 27(4) of Directive 2008/57/EC of the European

Detaljer

VEDTEKTER HEIMDAL ROTARYKLUBB

VEDTEKTER HEIMDAL ROTARYKLUBB VEDTEKTER HEIMDAL ROTARYKLUBB Artikkel 1 - Definisjoner. 1. Styre: Styret i vedkommende klubb. 2. Styremedlem: Et medlem av klubbens styre. 3. Medlem: Et medlem, unntatt æresmedlem, av klubben. 4. RI:

Detaljer

ANSAs statutter 2015-2016

ANSAs statutter 2015-2016 ANSAs statutter 2015-2016 Vedtatt på ANSAs 59. Generalforsamling 31. juli - 1. august 2015 ANSAs formål er å - informere om og oppfordre til utdanning i utlandet - ivareta utenlandsstudentenes faglige,

Detaljer

Vedtekter. En undergruppe av OHF. Stiftet 22 april 2009 (interim) 27. April 2010 (offisielt)

Vedtekter. En undergruppe av OHF. Stiftet 22 april 2009 (interim) 27. April 2010 (offisielt) Vedtekter En undergruppe av OHF Stiftet 22 april 2009 (interim) 27. April 2010 (offisielt) 1. Formål Young Retailers(YR) har som formål å tilrettelegge for erfaringsutveksling, samhold og kompetanseutvikling

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Regjeringene i Danmark, Finland, Island og Sverige, som merker seg at den nordiske konvensjon av 15. juni 1992 om trygd bare angår trygdeytelser

Detaljer

STATUTTER FOR STOWARZYSZENIE PRZYJACIÓŁ SZKOŁY POLSKIEJ W NORWEGII - FORENING FOR VENNER AV DEN POLSKE SKOLEN I NORGE

STATUTTER FOR STOWARZYSZENIE PRZYJACIÓŁ SZKOŁY POLSKIEJ W NORWEGII - FORENING FOR VENNER AV DEN POLSKE SKOLEN I NORGE STATUTTER FOR STOWARZYSZENIE PRZYJACIÓŁ SZKOŁY POLSKIEJ W NORWEGII - FORENING FOR VENNER AV DEN POLSKE SKOLEN I NORGE KAPITTEL I Generelle bestemmelser 1 Stowarzyszenie Przyjaciół Szkoły Polskiej w Norwegii

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Fylkesrådets myndighet etter lov og delegasjon fra fylkestinget. Saksbehandling

Fylkesrådets myndighet etter lov og delegasjon fra fylkestinget. Saksbehandling Dok.id.: 1.1.1.4 Reglement for Fylkesrådet i Troms Utgave: 2.01 Skrevet av: Kjell Meløe Gjelder fra: 13.12.2016 Godkjent av: Fylkestinget Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Reglement for fylkesrådet

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002

Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002 Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2005 BESLUTNING NR. 185 2005/EØS/58/35 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 av 7. oktober 1993 (blankett E 108) og beslutning

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1 av 6 Personalavdelingen Notat 05.10.2015 Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Kunnskapsdepartementet

Detaljer

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø.

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø. Vedtekter Førre Båt Forening. FBF. I Navn og formål. 1 Foreningens navn er Førre Båt Forening. FBF er tilsluttet KNBF. 2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde

Detaljer