Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen?"

Transkript

1 Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen? Den britiske forfatteren Geoff Ryman utga i 1998 en bok han kalte 253. Den er også publisert som webside. Romanen finner sted i London på Bakerloo Line i byens Undergroundsystem. AV PER THOMAS ANDERSEN Vi reiser fra Harrow & Waldstone til Elephant og Castle. Bakerloo Line har alltid 7 vogner. Alle vognene har 36 sitteplasser. Hvis alle sitteplassene er opptatt, har toget 252 passasjerer. I tillegg kommer togføreren. Så blir det 253. Vi følger en tilfeldig avgang den 11. januar Hver av personene om bord er beskrevet ved hjelp av et 3-delt parameter: Outward appearance, Inside information og What they are doing and thinking. Alle beskrivelsene består av 253 ord. Menneskene er sammen, på samme tog, Men de befinner seg i hver sin verden. De har så godt som ingen berøringspunkter med hverandre. Det fins bare noen få kryssreferanser i beskrivelsene. Likevel er de på vei mot på vei mot en felles skjebne. Boken er uten plot. Den lineariteten som determinerer lesningen i papir utgivelsen, gir ingen egentlig mening. Webutgivelsen er mer i tråd med prosjektet. Her kan man klikke seg inn på de ulike passasjerene i de ulike vognene i den rekkefølgen man selv ønsker. Men det fins en reminisens av et plot: Et avsnitt heter The End of the Line, og der skjer det en ulykke. I Geoff Rymans roman møter vi 253 personer med ytterst forskjellig kulturell og personlig bakgrunn og livssituasjon. Vi møter dem på et sted der familie, venner, fiender, naboskap og fellesskap ikke gir noen mening. Undergrunnsbanen er et av det samtidige samfunnets non-places. Der møtes fremmede som befinner seg tett sammen med fremmede, på samme sted, men i hver sin verden, midt i hvert sitt liv, på vei til hver sine bestemmelsessteder og hver sine prosjekter, uten fellesskap med hverandre men likevel overgitt til en felles skjebne som venter dem om noen få stasjoner. Denne særegne romanen kan tjene som en allegori for det individualiserte, globaliserte og sammensatte samfunn vi alle er på reise i. Det kunne i og for seg vært hvor som helst, på et kjøpesenter, en flyplass, en gågate eller et klasserom. Det er ikke gitt at eller hvordan mennesker på samme sted tilhører samme fellesskap. De som sitter på Bakerloo line, tilhører ulike kulturer, de har forskjellig tradisjonskompetanse, norsklæraren 2 I 11 15

2 de har i sum nesten grenseløse mengder av grunnleggende ferdigheter, de snakker forskjellige språk, og de har hver sine individuelle livssituasjoner som ingen andre på reisen aner noe om. Det er ikke engang en narrativ forbindelse mellom enkeltskjebnene. Man kan ikke lese seg fra det ene livet til det andre. De henger ikke sammen. Man kan bare klikke seg fra den ene til den andre. Men de er en del av det samme senmoderne risikosamfunnet. Med dagens globale utfordringer, er vi uvegerlig på vei mot en felles skjebne. I utgangspunktet har de fleste befolkninger utgjort en ganske uensartet flokk. Det var integrasjonen av slike uensartede flokker nasjonalstaten lykkes så godt med i sin tid. Litteraturen var et viktig instrument i den nasjonale identitetspolitikk. I dag er flokkene uensartet på nye måter. Er det noen grunn til å tenke seg at skolen og eventuelt også litteraturen skal bidra til integrasjon av flokken i Norge også i globaliseringens og postnasjonalismens tid? I så fall; hva slags integrasjon, og hvordan? Eller er det tilstrekkelig at flokken deler noen grunnleggende ferdigheter? Ettersom det er flere andre på denne konferansen som skal snakke om de grunnleggende ferdigheter, har jeg valgt å snakke om grunnleggende formål, det vil si med utgangspunkt i Formålet med opplæringa, slik de er definert i Opplæringslova. Men først en liten fortelling: Dagen etter at jeg hadde sagt ja til å holde dette foredraget, skjedde det to ting. Jeg var på et foredrag med den kjente amerikanske litteraturteoretikeren Joseph Hillis Miller, dekonstruksjonist og teoriutvikler av lesningens etikk. Han snakket om litteraturens plass i det amerikanske utdanningssystemet. Hans budskap var at litteraturen holdt på å forsvinne både fra skoleverk og universiteter. Det fantes engang en teori om at litteraturen bidro til the ethos of the american people (Matthew Arnold), altså et nasjonalbyggende prosjekt. Ingen ville si noe sånt i dag, hevdet Miller. Litteraturen forsvinner av to grunner, sa han: Den blir utkonkurrert av nye medier, og den blir sugd opp av cultural studies. Miller hadde ingen forsvarstale å komme med på litteraturens vegne. Verdien av litteratur ligger ene og alene i seg selv, man leser ikke litteratur for noe, sa Miller, men på grunn av den individuelle glede den gir. Jeg syntes jo dette var mildt sagt lite inspirerende med tanke på å skulle holde dette foredraget. Og Miller er jo ikke alene. Filosofen Martha Nussbaum snakker om the silent crisis. Den går ut på at humaniorafag generelt er på full fart ut av utdanningssystemet. Nussbaums bekymring er at uten de verdiene humaniorafag formidler, vil grunnlaget for et fungerende demokrati krakelere. Senere på dagen, etter mitt nedslående møte med Joseph Hillis Miller, skulle jeg ha den avsluttende timen med mine begynnerstudenter på ex fac i nordisk. Der var det studenter som kom rett fra videregående skole. De skulle nå inn i universitetsstudiet, og de hadde valgt å studere nordisk språk og litteratur. Så jeg spurte dem. Jeg spurte dem om hva de trodde hadde vært grunnen til at de hadde hatt litteraturundervisning på skolen. Jeg spurte dem også om hva de selv mente man kunne lære av å lese litteratur. Det oppløftende var at de hadde langt mer klokskap å komme med enn Miller. Her er en liste over de forslagene som kom opp på tavlen: Litteraturen gir kunnskapsutbytte, dvs. levende kunnskap, faktisk kunnskap, innsikt, historisk forståelse; slik levende kunnskap har større verdi enn summen av informasjon man kan studere seg til på annen måte Litteraturen gir fantasitrening, denne fantasitreningen har stor overføringsverdi til andre ferdigheter man skal mestre Litteraturen gir avansert språklig læringsutbytte, i skjønnlitteraturen møter man språket i sine mest avanserte utforminger I litteraturen møter man andre kulturer og andre sosiale grupper Litteraturen gir emosjonell trening Litteraturen gir øvelse i kritisk tenkning Gjennom litteraturen blir man glad i å lese, noe som er avgjørende for læring også i mange andre sammenhenger Litteraturen gir øvelse i å forholde seg til fakta/fiksjonsproblematikk, noe som er helt avgjørende for en moden måte å forholde seg til det moderne mediesamfunnet på Jeg syns listen var imponerende. Jeg tenkte at studentene mine på det nærmeste hadde gitt meg disposisjonen for mitt foredrag. Jeg tenkte de hadde hatt gode norsklærere. Jeg tenkte at slike norsklærere ikke trengte meg til å komme å fortelle hva man kan bruke litteraturen til i skolen. Istedenfor å utdype disse punktene ett for ett, vil jeg drøfte litteraturens forhold til skoleverkets grunnleggende formål ut fra fire fundamentale F er: fellesskap, følelser og fantasi. Og alle disse tenkte jeg å knytte til fortellingen. Opplæringslova Opplæringslova sier at dette er Formålet for opplæringa : Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt 16 norsklæraren 2 I 11

3 for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Hvis man forsøker å ordne alle disse formålene, ser det ut til at skoleverket skal utdanne for demokratiet, for kulturen og for individet: Utdanning for demokrati Utdanning for kultur Utdanning for individ Fremme demokrati Medansvar Medvirkning Deltakelse i samfunnet Likeverd Solidaritet Kritisk tenkning Likestilling Historisk forankring Kulturell forankring Nasjonal kulturarv Internasjonal kultur-tradisjon Kulturelt mangfold Grunnleggende verdier kristen tradisjon humanistisk tradisjon ulike religioner menneskerettigheter Kunnskaper Dyktighet Holdninger Skaperglede Arbeid Engasjement Utforskertrang Etisk og miljøbevisst handling Her er det ganske mye av det man kunne kalle fellesskapets høye formål. Men istedenfor å bli ironisk eller bare svett, går det an å drøfte fellesskapsforestillingen og eventuelt spør hva som mangler. Jeg vil konsentrere meg om noen få ting, nemlig det globale perspektivet, som jeg mener står svakt; det emosjonelle grunnlag for holdninger og livspraksis som også står svakt; og imaginasjonsevnen som grunnlag for samfunnsfellesskap, som jeg også mener er utelatt. På noen av disse punktene mener jeg litteraturen er helt sentral. For å nærme seg disse forholdene er det helt nødvendig å ta skrittet ut av den autonome tekst som gir estetisk glede for den særskilt litteraturinteresserte. Vi som har den gleden, trenger ingen begrunnelse for å lese litteratur. Vi er som Joseph Hillis Miller. Vi syns den gir nok i seg selv. Men dét er ingen begrunnelse for å prakke den på alle andre, som kanskje ikke er spesielt interesserte. Spørsmålet er altså om det fins gode pedagogiske eller samfunnsmessige grunner for at alle skal lese litteratur i forbindelse med sin opplæring. Et nytt forestilt fellesskap I tidligere Skolelover og Læreplaner var det ikke noen tvil om hva slags fellesskap eller samfunn elevene skulle opplæres til å bli en del av. Nasjonalstaten var både rammen om og målet for opplæringen, og man skulle bli gagnlige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn, som det het i Skoleloven fra Både skoleverket og norskfaget var formet ved hjelp av det sosiologen Ulrich Beck kaller den metodologiske nasjonalisme, nemlig at nasjonen var den helt naturlige beholderen for verdier, kunnskap og ferdigheter. Etter globaliseringen og individualiseringen har det nasjonale aspektet krympet, og nasjonsbyggingen er ikke lenger et formål, men et historisk norsklæraren 2 I 11 17

4 studieobjekt. Dette er en naturlig utvikling i vår del av verden. Men det ser ut til at både Skolelova og Læreplanene har vanskeligheter med å finne nye fellesskapsforestillinger. Fellesskapstanken er blitt diffus, langt på vei erstattet av abstrakte plussord som internasjonal kulturtradisjon. Men kanskje er skolen, norskfaget og litteraturen like viktige i dag med henblikk på å danne, utvikle og trene oss til livet i et nytt forestilt felles skap, det faktisk eksisterende globale fellesskap, eller hva jeg vil kalle det kosmopolitiske fellesskapet. Det kosmopolitiske forestilte fellesskap er et fellesskap som tildeler enhver et dobbelt borgerskap: Vi er alle borgere av polis, bystaten, og kosmos, det globale samfunn. Og verden er blitt sånn at det er tvingende nødvendig at vi tar ansvar for begge våre borgerskap, vår lille verden og den store verden. Det lokale og det globale er sammenknyttet på helt nye måter, og på lang sikt er vi tvunget til å se skjebnen for de to verdener som én felles skjebne. Dette kommer ikke av seg selv. På samme måte som nasjonalstaten oppdro oss til å bli gode borgere ved hjelp av en metodisk nasjonalisme, må vi nå kanskje utvikle en metodisk kosmopolitisme for å bli i stand til å tenke globalt og ta globalt ansvar. Vi trenger å utvide kunnskapsbeholderen men vi trenger også å utvikle en kosmopolitisk empati. Ideen om kosmopolitisme skriver seg helt tilbake fra stoikernes tid. Jeg bruker begrepet i denne sammenheng i forlengelse av Immanuel Kants filosofi om en verdensborgerlig tilstand, og slik samtidige filosofer og teoretikere som f. eks. Ulrich Beck, Martha Nussbaum og Sheila Benhabib har utviklet det. Ideen er at verden gjennom globaliseringen har utviklet seg til en reelt eksisterende kosmopolitisk tilstand. I det senmoderne risikosamfunnet er det et faktum at ingen av samfunnenes store utfordringer kan løses innenfor nasjonale rammer eller av enkeltnasjoner. 18 norsklæraren 2 I 11

5 Hva har dette med norskfaget og litteraturen å gjøre? Først og fremst at synet på nasjonalspråksfagene som kulturell beholder må utvides, konteksten må reetableres. Mer konkret er det slik at transnasjonale perspektiver viser seg i litteraturen på flere tradisjonelle måter som altså kan vektlegges i undervisningen. Litteraturen er transnasjonal ved hjelp av oversettelser og vandremotiver, gjennom reiseskildringer (i alle sjangrer) samt i og med migrantlitteraturen. Alle disse aspektene kan vektlegges sterkere enn i tradisjonell litteraturundervisning med sikte på kosmopolitisering av fagtradisjonen. Et kosmopolitisk blikk på litteraturen kan fokusere på en rekke ulike elementer. Estetisk kan det være av interesse å analysere komposisjon og narrativ form, f. eks. med sikte på å undersøke hvorvidt den er flerperspektivisk, og om det kan spores hybriditet i selve skrivemåten. Det vil også være av interesse å analysere fortellerstemmen(e), f. eks. med fokus på fortellerens identitet: Representerer den et fremmed blikk på den fremstilte kulturen, eller representerer den egen kultur, er det én eller flere fortellerstemmer, og representerer de eventuelt ulike kulturelle identiteter? Språket vil naturligvis også være et sentralt moment. For eksempel vil det være av interesse å drøfte hvorvidt språket er rent, blandet, nyskapt eller kreolisert, samt hvorvidt teksten inneholder representasjon av eventuelle språkavvik eller varieteter. Videre er sjangerspørsmål potensielt interessante. Sjangeroverskridelser, sjangerblandinger og eventuelle nyskapinger kan være relevante for diskusjoner av møter mellom den egne og mulige andre litterære tradisjoner. Det samme gjelder intertekstuelle relasjoner. For et kosmopolitisk blikk vil det være viktig å undersøke hvilke kulturelle tradisjoner det eventuelt knyttes an til: Er det en bestemt nasjonal kulturarv, er den spesifikt europeisk, amerikansk, pakistansk, islamsk (osv), er det flerkulturelle referanser, og på hvilken måte knyttes det an til kulturelle referanser (seriøst, parodierende, propaganderende, dekonstruerende el.l.). Tematisk vil det biografiske feltet være interessant. Det gjelder både for forfatterens biografi og de litterære skikkelsenes livsbane. Er de bofaste eller reisende, migrant- eller eksilskikkelser, har de en sammensatt bakgrunn, er de permanent eller temporært lokaliserte, er de markerte på noen måte (kulturelt, rasemessig, kjønnsmessig, sosialt osv.)? Og hva betyr det eventuelt i den aktuelle konteksten å være den eller de umarkerte? Andre relevante kosmopolitiske temaer er identitetskonstituering, globaliseringsproblematikk, eksil eller migrasjonsproblematikk og tilhørende individuelle reaksjonsformer og mestringsstrategier, samt reiser og møter med det kulturelt Andre. Mange av disse problemstillingene utspiller seg litterært på det stedlige, romlige eller geografiske felt. Fremstilling av sted(er) er nesten bestandig et sentralt element i romaner og fortellinger. Kun i eksperimentelle særtilfeller er litteraturen stedløs. Romanen er derfor et interessant eksperiment med hensyn til hva teoretikeren Arjun Appadurai kaller the production of locality. Alle samfunn har riter, myter og metoder for å produsere the local subject. I et historisk perspektiv er det liten tvil om at litteraturen har vært en viktig del av slike prosesser. Det lokale subjekt er et individ som har familie, venner, uvenner, naboer, et lokalsamfunn og etter modernitetens fremvekst som oftest også en nasjon å tilhøre. Appadurai gjør et grunnleggende skille mellom neigbourhood og locality. Neigbourhoods er faktisk eksisterende sosiale former, konkret situerte samfunn. Locality er en kompleks fenomenologisk kvalitet konstituert av en serie forbindelser mellom sosial nærhet, teknologier for interaktivitet og kontekstuell relativitet. Litteraturen har sine egne teknikker, men i likhet med de sosiale samfunn er the production of locality sentralt i nesten all litteratur. Litteratur foregår på konkrete steder, fiktive eller faktiske. Litteraturens steder er befolket av litterære figurer. Men litteraturens subjekter lokaliseres forskjellig på sine steder. Studiet av litteraturens steder, av the production of locality og av situeringen av det subjektet i forhold til neighbourhoods og localities vil være mulige innfallsvinkler til en kosmoploitisk orientering i litteraturstudiet. Følelser som grunnleggende ferdighet Læreplanene er orientert mot såkalte grunnleggende ferdigheter. Etter mitt skjønn er det én grunnleggende ferdighet som kommer før alle andre, og som er bestemmende for evnen til å inngå i enhver form for fellesskap, det være seg kjærlighetsforhold, familiefellesskap eller samfunnsrelasjoner. Denne grunnleggende ferdigheten er evnen til å føle andres følelser. Hvis du ikke kan leve deg inn i hvordan andre har det, kan du verken være en god partner, en velfungerende forelder eller et gagnlig samfunnsmenneske. Det er en lang vei å gå fra det Freud kalte hans majestet babyen med sin biologisk bestemte narsissisme til et balansert og empatisk sosialt individ som er i stand til å ta samfunnsansvar. Det krever trening av noen bestemte anlegg som samfunnsutviklingen generelt ikke ser ut til å prioritere. Men jeg tror personlig det går an å si det så sterkt som at uten evnen til å føle andres følelser, vil man ikke kunne ha et velfungerende, demokratisk samfunn. Uten at en norsklæraren 2 I 11 19

6 relativt stor del av befolkningen har genuin innlevelsesevne, vil det tolerante samfunn krakelere. Her kan skjønnlitteraturen og noen andre sjangrer spille en enestående rolle når det gjelder trening og utvikling av det empatiske individ. Fortellinger om andres liv og skjebne gir øvelse i å forstå andres liv, følelser, situasjon og behov. Jeg vil understreke at jeg her ikke snakker om spesielt moralske eller oppdragende eksempelfortellinger. Det dreier seg om to litt forskjellige forhold som er avgjørende for det personlige og det samfunnsmessige liv. For det første handler det om basal øvelse i å forstå og utvikle empati for andres smerte, angst, håp og glede uten å miste seg selv. Å lese om andres liv er en fremragende eksperimentsituasjon med hensyn til innlevelse og utvikling av en balanse mellom selvet og appellen fra andre. Romanen, lyrikken og dramatikken sammen med f. eks. biografien, ny-journalistikken og filmen er utmerkede treningsfelt. Fra Ibsens Hedvig, via Vesaas Tusten til Ørstaviks lille Jon og Thure Erik Lunds Thomas Myrbråthen får vi utfordringer som utvikler evnen til å forstå andres livssituasjon. Dette er den enkle formen for følelsesmessig trening som litteraturen kan gi. Men det fins også et annet aspekt ved saken. Man kunne med Martha Nussbaum kalle det narrative emosjoner. Emosjoner, sier Nussbaum, er ikke følelser som veller opp i oss i en naturlig, uformidlet utladning fra vårt naturlige selv, de er i virkeligheten ikke personlige eller naturlige i det hele tatt, de er tvert imot formet, de er sosiale konstruksjoner. Vi lærer hvordan vi skal føle, vi lærer vårt emosjonelle repertoar. Vi lærer emosjoner på samme måte som vi lærer våre oppfatninger, fra samfunnet. Men i motsetning til mange av våre oppfatninger, lærer vi ikke våre emosjoner ved hjelp av argumentative påstander om verden. Vi lærer dem fremfor alt gjennom fortellinger, hevder Nussbaum. Det dreier seg om kulturfortellinger som skaper ulike narrative emosjoner i ulike deler av verden og på forskjellige steder. Steder danner emosjonelle geografier. Den individuelle frihetsfølelse står sterkt i vår del av verden. Den kollektive æresfølelse står sterkere i muslimske deler av verden. Slike emsojonelle geografier er ikke statiske. De endrer seg, men som regel endrer de seg langsomt. I norrøn tid var kollektiv æresfølelse mye viktigere enn individuell frihetsfølelse også i vår del av verden. Litteraturen står i et tvetydig forhold til slike kulturfortellinger. På den ene siden er det ingen tvil om at litteratur er med på å danne, utvikle og internalisere grunnleggende narrative emosjoner. Fortellingen om Tristan og Isolde er både uttrykk for, og har vært med på å danne den store forestillingen om pasjonert kjærlighet i den vestlige verden. Litteraturen til Søren Kierkegaard, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson har bidratt til å etablere et nordisk sett narrative emosjoner: sterk individualisme, kolossal sannhetspatos med tilhørende hykleri. Men litteraturens fortellinger er ikke bare med på å skape narrative emosjoner. De viser på den andre siden også hvordan kulturfortellinger virker undertrykkende, hemmende og reaksjonært. De viser individet fanget i døde kulturfortellinger eller for trange emosjonelle rom. De viser liv som blir ødelagt av å skulle tilpasse seg bestemte narrative emosjoner. Litteraturen yter motstand, avslører, vekker til opprør, setter etablerte narrative emosjoner i bevegelse. I norsk sammenheng er det nok å henvise til alle fortellingene om pietismens emosjonelle formørkelse av sinnet, seksualiteten og livsevnen, fra Arne Garborg, via Hans Jæger og Jens Bjørneboe til Kjell Askildsen. Martha Nussbaums eksempel på forholdet mellom litteratur og narrative emosjoner er samuel Becketts såkalte franske trilogi om Molloy, Malone og Den unevnelige (Molloy, Malone dør og Den unevnelige), der hun viser hvordan romanene reflekterer og kjemper med narrative emosjoner der kjærlighetsfølelser systematisk er knyttet sammen med skyldfølelser. Kort sagt: Litteraturen gir oss mulighet til både å studere de narrative emosjoner vi er innleiret i, og til å reflektere over dem og utvikle kritiske holdninger til dem. Narrative emosjoner vedrørende kjønn og kjønnsroller er sannsynligvis blant de kulturfortellingene som langsomt har endret seg mest drastisk i vår del av verden de siste 40 årene. Litteraturen har spilt en avgjørende rolle. Hva med Norge i dag? Fins det en spesifikk narrativ emosjonalitet i dagens Norge? Litteraturen har gjennom tidene fungert som representasjon for etniske, klassemessige, regionale, nasjonale fellesskapsformer. I moderne tider har litteraturen dyrket det subjektet og de følelser som befinner seg ute ved fellesskapets yttergrense, outsideren, outcasten eller av vikeren. Konflikter mellom individ og fellesskap, og de følelser som knytter seg til slike konflikter, er et av den moderne litteraturens viktigste topoi. Det dreier seg om mange forskjellige former for konflikt. Men selv når dr. Stockmann i En folkefiende sier sine mest berømte ord: Sterkest er den som står alene, så står han bastant omgitt av sin familie. Og det publikum som outsiderfortellingene er skrevet for, elsker sine outsidere mer enn noen andre. Outsiderne er massivt omgitt av lesere. Fra H. C. Andersens grimme ælling, via Vesaas Tusten, til Ambjørnsens Elling: Det er subjektet ved fellesskapets grense som mer enn noe annet ser ut til å 20 norsklæraren 2 I 11

7 bekrefte oss i våre etablerte tilhørighetsforhold. Den dominerende figuren i norsk samtidslitteratur er en relativt ung mann som sliter med seg selv og sitt forhold til fellesskapet. Det fins noen eldre varianter av samme type, som Dag Solstads femtipluss-anti-helter og Kjell Askildsens olding-misantroper. Men ellers handler det stort sett om små Hermanner som har problemer på grunn av håravfall og Halvbrødre som heller ikke har det så godt, om naive superhelter som bryter sammen etter å ha tapt i krocketspill og syns at verden ikke henger riktig sammen mer, om Dopplere som tror skogen er et bedre sted. Noen liker dem litt mer rå og realistiske, som hos Jonny Halberg eller Lars Ramslie, noen vil ha dem litt tenksomme, som hos Per Petterson, og av og til er de simpelthen ugjennomtrengelig sprø, som hos Thure Erik Lund. Men på skråninga vil vi ha dem, heltene våre. Vi simpelthen elsker dem, unge menn som sliter, helst med sin psyke. Etter hvert fins det også noen kvinnelige varianter, som Beate Grimsruds Eli. Det norske selvbildet, som vi eksporterer til det internasjonale samfunn, går ut på at vi er en fredselskende nasjon med ekstra stor sympati for alle som lider rundt om i verden. Det er de norske, offisielle narrative emosjoner. Vi vil gjerne megle mellom dem som kriger, vi vil gjerne gi store penger til dem som er rammet av katastrofe. Vi har en ekstraordinær empati for verden, for de Andre, dem vi ikke kjenner, dem der ute i den vanskelige verden. Litteraturen forteller noe helt annet. Dem vi retter vår empati mot, er unge menn her hjemme som norsklæraren 2 I 11 21

8 ikke helt får det til med livet sitt. Vi har ubegrenset empati med dem. Vi kan simpelthen ikke få nok av dem. Vi vil gjerne ha dem i seks bind. Forestillinger som grunnleggende ferdighet Mitt siste punkt handler om forestillinger, dvs. om den grunnleggende ferdighet å kunne forestille seg noe annerledes enn det er for meg selv, imaginasjonsevnen. På samme måte som det trengs trening for å kunne føle andres følelser, trengs det øvelse for å bli i stand til å se verden fra en annen synsvinkel enn ens egen. Det faktum at verden ser annerledes ut fra et annet perspektiv gjør alle fellesskap og alt samliv komplisert. Foreldre-og-barn-relasjoner, kjønnsforskjeller og kulturforskjeller skaper spenninger og gjør livet spennende. Imaginasjonsevnen er grunnleggende for evnen til å leve i enhver form for fellesskap. Igjen kan vi si at litteratur og film gir fremragende treningsmuligheter. Her befinner vi oss endog på et helt elementært formelt-estetisk felt. Valg av synsvinkel og eventuelt synsvinkelskifter er et av litteraturens elementære analytiske elementer. Det dreier seg ikke bare om teknisk beskrivelse av narratologiske valg, men om blikket på verden. Hva ville skjedd med Vesaas Fuglane hvis forfatteren hadde valgt å se verden fra heges synsvinkel? Hvor avgjørende er det ikke at Ørstavik hele tiden skifter nesten umerkelig mellom lille Jons og mamma Vibekes synsvinkel i Kjærlighet? Er ikke hele tragedien knyttet til det faktum at Vibeke ikke er i stand til å se verden fra andre synsvinkler enn sin egen? Imaginasjonsevnen er viktig på mange nivåer. Det beror blant annet på imaginasjonsevnen om man er i stand til å se verden fra en historisk vinkel eller med et fremtidig blikk. Evnen til å forestille seg dystopier for ikke å snakke om utopier, som nesten ikke fins lenger -- er i dag sannsynligvis avgjørende for hvordan kommende generasjoner skal kunne takle det fremtidige risikosamfunnet. En fantasiløs eller bare engstelig, for ikke å snakke om en selvtilfreds klamring til et lokalt, samtidig privilegium, uten forestillinger om mulige fremtidsscenarier, er trolig så godt som en garanti for at det kommer til å gå galt. Fantasi og forestillingsevne er et avgjørende element i ethvert fremtidshåp. Denne evnen øver vi på, trener vi oss i, selv i de mest elementære analyser av synsvinkel. Fokalisering og perspektivering i litterære tekster. Det var dette Geoff Ryman gjorde i sitt 253-prosjekt. Han forestilte seg verden fra 253 helt forskjellige synsvinkler, og demonstrerte en overdådig imaginasjonsevne. Han levde seg inn både i de individuelle følelsene og i de ulike narrative emosjonene som de ulike personene var fanget i. Han minnet om en felles skjebne for alle uavhengig av følelsen av fellesskap. Øvelsen kan gjøres av alle overalt, når vi sitter på kafé og legger merke til de tre på nabobordet. Når vi sitter på bussen og skuler stjålent på sidemannen. På gaten, på kjøpesenteret og ikke minst i klasserommet. La elevene få prøve. Se hva som skjer. Send dem på nærmeste kafé. Eller på en busstur. La dem gjøre denne Ryman-øvelsen, som vi sikkert kjenner fra oss selv, mange av oss: Lurer på hvem hun er, hun der borte. Hun med det mørke håret. Hvorfor er hun så redd i øynene? Hva er det hun tenker på? Hvor kommer hun fra? Hva ville skje hvis hun plutselig sa noe? Hvis det viste seg at hun snakket russisk. Eller fransk eller finsk. Hvordan ville det påvirke mitt bilde av henne? Eller han der borte. Han som klør seg på albuen. Han med lua og musikkproppene i ørene. Kanskje han nettopp har fått en viktig beskjed som forandrer alt. Kanskje han stenger seg inne i musikken for å tenke over det. Nå skal alt bli annerledes. Bedre. Nå er han frisk. Det sa legen. Ingen skygge på livet lenger. Kan han tro på det? Han smiler ikke. Han tør ikke helt. Men musikken sier det som trengs. Tre lange år er forbi. I dag begynner han på nytt. Han tror han skal leve likevel. Gi elevene fem personer hver. Fem miniportretter, konstruert av fantasi, følelse, fortelling. Bare 250 ord om hver. Og la hele klassen få lage sin store felles fortelling, der man kan klikke seg inn og få historiene til de fremmede vi reiser sammen med. En utmerket øvelse og et utmerket grunnlag for å diskutere fellesskap, samfunn, forståelse og toleranse etterpå. Litteraturen duger. Til å skape grunnleggende ferdigheter i lesning og skriving. Og til å utvikle grunnleggende ferdigheter i kosmopolitisk empati og demokratisk samfunnsansvar. Foredraget ble holdt på LNUs landskonferanse i Trondheim, 26. mars PER THOMAS ANDERSEN er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han tok doktorgraden i 1992 med avhandlingen Dekadanse i nordisk litteratur Andersen har gitt ut en rekke bøker, blant annet Norsk litteratur historie (2001), Tankevaser (2003), Identitens geografi (2006) og Modernisme (2008). 22 norsklæraren 2 I 11

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Vedlegg: doc; doc

Vedlegg: doc; doc Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt

Detaljer

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen Livsgledeseminar 19. september 2017 Hvordan Fylkesmannen ser på serti4iseringsordningen Livsgledehjem som verktøy for å gi innhold til gjeldende lovverk Hvordan kommunene kan tenke Livsgledehjem som ledd

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar

Detaljer

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Honne, 31.okt.-1.nov. 2017 Program dag 1 Program dag 2 09.30 10.00 Registrering

Detaljer

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland 16.05.2017 17/00630-8 Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært

Detaljer

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017 Læreplanen av Kunnskapsløftet Fagdag for PPT 22. november 2017 Hva er ordinær opplæring? Hva er Kunnskapsløftet 2006 Nytt målregime (kompetansebegrepet) Progresjon Sikre sammenhenger og helhet (på langs

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Marte Blikstad-Balas

Marte Blikstad-Balas Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2017-2018: Sigvor Sterri

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Framtidas barnehage og skule - sett gjennom HAFS sine augo Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Visjonen? 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 ARILD HOVLAND ( 2000) SIER: I vårt arbeide eller møte

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bakgrunn for dagen Skolebasert vurdering som tema for felles nasjonalt tilsyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 22.09.2010 Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Rektor på Harestua skole Oppland PALS på b-trinnet siden 2002

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007.

UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007. 07.12.07 UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007. Uttalelse vedr forslag om endring i opplæringslovens kapittel 5, Spesialundervisning. Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv Jørn-Arild Mikkelsen Min læringslogg 1 2 3 8 4 Dette tar jeg med meg som viktige innspill 7 6 5 Lytt deg

Detaljer

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE Kunnskap og læring for livet INNHALD Bakgrunn:... 3 Innleiing:... 4 Nasjonale prioriteringar og myndigheitskrav:... 5 Samfunnsmandatet til skulen...

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Silje Katrine August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016 Halvårsplan for Trestubben Høst 2016 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN Cathrine Jane Silje R Jorunn Marthe Emilie August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1 Formålsbestemmelsen- 1-1 Foreldrene har hovedansvaret

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer